INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

Transkript

1 Kontrollutvalget Sekretariatet KONTROLLUTVALGET I VESTRE TOTEN KOMMUNE Asgeir Sveen, leder (H) Odd-Harry Haugen, nestleder (Frp) Kjersti Diesen Løken (Sp) Stein Knutsen (Ap) - forfall Reidun Gravdahl (Ap) Jørund Grimstveit (Sv), første vara Kopi til orientering: Ordfører og rådmann Innlandet Revisjon IKS Gjøvik, 25. oktober J.nr./referanse: 16-17/VT/ks INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Det innkalles herved til møte i kontrollutvalget: Dato: Tirsdag 31. oktober 2017 Tid: Kl ca Sted: Møterom «Smia», rådhuset Vedlagt følger saksliste og saksdokumenter. Forfall og innkalling av vara: Stein Knutsen (Ap) har meldt forfall. Jørund Grimstveit (Sv), første vara for Ap/Sv er innkalt. Deltakelse fra andre i møtet: Rådmannen/administrasjonen deltar fra kl i f.m. følgende saker: SAK NR. 40/2017 BARNEVERNSTJENESTEN - OPPFØLGING SAK NR. 41/2017 KOMMUNENS ARBEID MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET SAK NR. 42/2017 OPPFØLGING AV UTVALGTE POLITISKE VEDTAK SAK NR. 43/2017 KOMMUNEBAROMETERET 2017 RÅDMANNENS VURDERING Eventuelt forfall bes meddelt snarest til undertegnede på telefon/sms til , eller e-post kjetil@kontrollutvalget.no Med hilsen For leder i kontrollutvalget Kjetil Solbrækken utvalgssekretær Adresse: Kontrollutvalgstjenester Kjetil Solbrækken Studievegen 7, 2815 Gjøvik Tel , e-post: kjetil@kontrollutvalget.no

2 KONTROLLUTVALGET I VESTRE TOTEN KOMMUNE SAKSLISTE FOR MØTE I RÅDHUSET Tirsdag 31. oktober 2017 kl (Sted: Formannskapssalen, rådhuset) SAK NR. 39/2017 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE SAK NR. 40/2017 SAK NR. 41/2017 SAK NR. 42/2017 SAK NR. 43/2017 BARNEVERNSTJENESTEN - OPPFØLGING KOMMUNENS ARBEID MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET OPPFØLGING AV UTVALGTE POLITISKE VEDTAK KOMMUNEBAROMETERET 2017 RÅDMANNENS VURDERING SAK NR. 44/2017 FINANSRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2017 SAK NR. 45/2017 SAK NR. 46/2017 TERTIALRAPPORT 2/2017 FRA INNLANDET REVISJON IKS FYLKESMANNENS KOMMUNEBILDE 2017 VESTRE TOTEN KOMMUNE Gjøvik, 24. oktober For utvalgsleder Kjetil Solbrækken sekretær Kopi til orientering: - Vestre Toten kommune v/ordfører, rådmann, ass. rådmann og vararepresentanter til kontrollutvalget - Innlandet Revisjon IKS

3 SAK NR. 39/2017 Vestre Toten kommune GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: Vedlagt: 1. Møteprotokoll fra møte Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Møteprotokollen fra forrige møte legges herved frem til formell godkjenning. 1

4 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I VESTRE TOTEN KOMMUNE Fredag 22. september 2017 holdt kontrollutvalget møte i Vestre Toten rådhus kl Som medlemmer møtte: Asgeir Sveen (H), leder Odd Harry Haugen, nestleder (Frp) Stein Knutsen (Ap) Reidun Gravdahl (Ap) Kjersti Diesen Løken (Sp) Ellers møtte: Fra Innlandet Revisjon IKS: Daglig leder Bjørg Hagen (sakene 32 og 33) og oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafsen (sak 31). Sekretariatet: Kjetil Solbrækken (hele møtet) og Ole Kristian Rogndokken (sakene 35-38). Møteprotokollen er sendt til: Kommunestyret, ordfører, kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer, rådmannen, Innlandet Revisjon IKS og Oppland Arbeiderblad. Utvalgsmøtet ble satt kl med leder Asgeir Sveen som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Til behandling: SAK NR. 30/2017 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAK NR. 31/2017 REGNSKAPSREVISJON: STRATEGI FOR REVISJON AV KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2017 Fra behandlingen: Oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafsen presenterte revisjonsstrategien og svarte på spørsmål. Strategi for både Vestre Toten kommune sitt regnskap og for Totenbadet Vestre Toten KF ble presentert. Vedtak, enstemmig: 1. Revisors presentasjon av hovedtrekkene i overordnet revisjonsstrategi for revisjon av regnskap 2017 for Vestre Toten kommune og for Totenbadet tas til orientering. 2. Kontrollutvalget er blitt orientert om at det foreligger flere 1

5 uavklarte saker/forhold i tilknytning til Vestre Toten kommunes regnskap. Kontrollutvalget forventer at saker tatt opp i revisors årsavslutningsbrev for 2016 og andre uavklarte saker/spørsmål blir avklart i god til før avslutningen av årsregnskapet for Oppdragsansvarlig revisors vurdering av egen uavhengighet tas til orientering. SAK NR. 32/2017 INNLANDET REVISJON IKS: SAMMENLIGNING AV REVISJONSKOSTNADER (BENCHMARKING) OG UTVIKLING AV SELSKAPET Fra behandlingen: Innlandet Revisjon IKS ved daglig leder Bjørg Hagen orienterte. Vedtak, enstemmig: 1. Sammenligning av kommunens revisjonskostnad for 2016 med andre kommuner tas til orientering. 2. Kontrollutvalget har merket seg at kommunens kostnader til revisjon av kommuneregnskapet (regnskapsrevisjon) ligger noe høyere enn andre kommuner på samme størrelse. Kontrollutvalget er kjent med at bakgrunnen for dette er ulike forhold som har medført høyere revisjonsinnsats i Vestre Toten kommune. 3. Daglig leders orientering om utviklingen av selskapet tas til orientering. SAK NR. 33/2017 OPPDRAGSAVTALE MED INNLANDET REVISJON IKS FOR 2018 Fra behandlingen: Innlandet Revisjon IKS ved daglig leder Bjørg Hagen og utvalgssekretær orienterte. Vedtak, enstemmig: Oppdragsavtale for 2018 godkjennes under forutsetning av at kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets budsjett for SAK NR. 34/2017 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2018 Vedtak, enstemmig: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kontrollutvalgets budsjett for 2018 (ansvar 12000, tjeneste 1101/1102) fastsettes med en økonomisk ramme på kr , med utgangspunkt i følgende fordeling: 2

6 Kto Kontonavn Beløp Fast godtgjørelse til folkevalgte Møtegodtgjørelse Tapt arbeidsfortjeneste Arbeidsgiveravgift Aviser, tidsskrifter, faglitteratur Bevertning møter Kurs / opplæring Kjøregodtgjørelse og diett Kjøp av tjenester fra andre/sekretærtjenester (eks. mva) Kjøp av tjenester fra Innlandet Revisjon IKS Moms (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Totalt (kontrollutvalg og revisjon) SAK NR. 35/2017 HORISONT MILJØPARK IKS (TIDL. GLT-AVFALL IKS): INNGÅELSE OG OPPFØLGING AV AVTALE MED RENO NORDEN AS Fra behandlingen: Den siste tidens hendelser med konkurs i RenoNorden AS ble drøftet som en del av saken. Hendelsen endrer forutsetningene for det fremlagte forslaget om å igangsette en kontroll av Horisont Miljøpark IKS sin oppfølging av avtalen overfor RenoNorden AS. Vedtak, enstemmig: 1. Informasjon om gjennomført anbudsprosess og inngått kontrakt mellom Horisont Miljøpark IKS (tidligere GLT-Avfall IKS) og RenoNorden AS om innsamling og transport av husholdningsavfall i regionen, tas til orientering. 2. Kontrollutvalgets gjennomgang av anbudsprosessen og inngått avtale indikerer ikke at det foreligger noen form for prisdumping fra RenoNorden AS sin side, og at Horisont Miljøpark AS gjennom dette burde være spesielt aktsom i kontraktsinngåelsen mht. arbeidslivskriminalitet/sosial dumping. 3. Kontrollutvalgets har gjennomgått avtalen som er inngått mellom GLT-Avfall IKS (nå: Horisont Miljøpark IKS) og RenoNorden AS, undertegnet den 9. desember Kontrollutvalget stiller spørsmål om det burde vært tatt inn tydelige kontraktbestemmelser rettet mot arbeidslivskriminalitet i det overliggende avtaledokumentet, i tillegg til at dette ligger som en del av kravspesifikasjonen. 3

7 4. Kontrollutvalget vil følge opp selskapets arbeid med å forhindre sosial dumping ved en eventuell ny konkurranseutsetting av innsamling og transport av husholdningsavfall i regionen. SAK NR. 36/2017 KOMMUNEBAROMETERET 2017 Fra behandlingen: Sekretariatet ved Ole Kristian Rogndokken presenterte Kommunebarometeret 2017 for Vestre Toten kommune. Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget har merket seg at Kommunebarometeret 2017 rangerer kommunen som nr. 356 (av 428 kommuner) justert for inntektsnivå. 2. Med bakgrunn i kommunens svake plassering i Kommunebarometeret 2017 inviteres rådmannen til å orientere om sine vurderinger av resultatene og hvilke prioriteringer som bør vurderes i lys av resultatene. 3. Resultatene for barnevernet følges opp særskilt i forbindelse med den planlagte orienteringen fra barnevernet på neste møte. Kontrollutvalget ber om ledelsens vurderinger av kommunens rangering innenfor barnevernet (rangert på 383 plass). SAK NR. 37/2017 Vedtak, enstemmig: BUDSJETT- OG AKTIVITETSOPPFØLGING 1. HALVÅR 2017 VESTRE TOTEN KOMMUNE Kontrollutvalget tar rådmannens budsjett- og aktivitetsrapport etter første halvår 2017 til orientering. SAK NR. 38/2017 REFERATSAKER Følgende saker ble referert: 1. Saksliste kommunestyrets møte Oppfordring om å sette ytringsfriheten på dagsorden (brev av fra kontrollutvalget til ordfører og rådmann) 3. Sykefraværet hvorfor er det så vanskelig å få ned? (artikkel fra Kommunens Sentralforbund) 4. Gjøvik Krisesenter IKS og vedtak i kontrollutvalget i Gjøvik kommune den Store forskjeller i kommunenes byggesaksgebyrer (artikkel NTB) 6. Diverse avisartikler 7. Neste møte: Tidspunkt/saksliste 4

8 Vedtak, enstemmig: 1. Referatsakene tas til orientering. 2. Endring i møteplanen for 2017: Møte onsdag kl flyttes til tirsdag kl Raufoss, 22. september Asgeir Sveen Leder RETT UTSKRIFT: Raufoss, 22. september Kjetil Solbrækken utvalgssekretær NESTE MØTE Dato: TIRSDAG 31. OKTOBER 2017 Tidspunkt: Kl Aktuelle saker: Barnevernstjenesten - oppfølging (KU-sak 25/16 pkt. 4) Arbeidslivskriminalitet hva gjør kommunen? (KU-sak 23/17) Oppfølging av utvalgte politiske vedtak (KU-sak 22/17) Kommunebarometeret 2017 (KU-sak 36/17) Revidert veileder om ytringsfrihet og varsling Møte : Datalagring av arkiver og backup-rutiner (KU-sak 26-17) Forberedelse til ny personopplysningslov (KU-sak 18/17, høsten 2017) Oppfølging av forundersøkelse informasjonssikkerhet (KU-sak 05/17) 5

9 Saker til oppfølging senere møter: Horisont Miljøpark IKS kontraktbestemmelser vedr. sosial dumping (KU-sak 35/17) 2018: Årsrapport LEAN 2017 (KU-sak 28/17) 2018: Vurdering av kontroll med eierskapspolitikken fellesprosjekt (KU-sak 27/17) Presentasjon av Fylkesmannens tilsyn med kommunens beredskapsarbeid (avtalt i møte den 20/9-16). NAV: Operasjonalisering av målsettingene i integreringsplanen og rapportering av måloppnåelse og resultater (KU-sak 50/16). Forundersøkelser (KU-sak 49/16): Andre halvår: 1) Skole/mobbing med fokus på ungdomsskolen. 2) Oppfølging av kommunale planer. Risikovurderinger på tjenestenivå (KU-sak 11/16) Bestillinger til sekretariatet: Eksterne tilsynsrapporter - kartlegging/orientering (KU-sak 06/17). Oppfølging av politiske vedtak årlig sak (KU-sak 22/17) Tema fra Kontrollutvalgskonferansen 2017 (KU-sak 07/17) - Korrupsjon (risikovurderinger, arbeidet med etikk og korrupsjonsforbygging) - Varsling Bestillinger (Innlandet Revisjon IKS): (ingen) Møteplan for 2017: Fredag kl flyttet til mandag Onsdag kl flyttet til fredag Onsdag kl flyttet til mandag Tirsdag kl Onsdag kl flyttet til fredag kl Onsdag kl flyttet til tirsdag kl Onsdag kl

10 SAK NR. 40/2017 Vestre Toten kommune BARNEVERNSTJENESTEN OPPFØLGING Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Utdrag fra kommunebarometeret 2017 (resultater for Barnevern) Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn /oppsummering: Barneverntjenesten er et prioritert område å følge opp for kontrollutvalget, jf. tidligere vedtak og prioritering i kontrollutvalgets Plan for forvaltningsrevisjon Med bakgrunn i planen fikk kontrollutvalget i sitt møte den en orientering om status for barnevernet i Vestre Toten kommune (sak 22/2016). Orienteringen ble gitt av rådmann Bjørn Fauchald, helsesjef Bjørnar Eidsvik og barnevernleder Dag Østby. Denne saken er en oppfølging av følgende vedtak fra møtet den : Kontrollutvalget ønsker å følge opp den videre utviklingen innen barnevernet og vil be om en ny presentasjon i løpet av 1. halvår Det er i den forbindelse ønskelig med økt fokus på brukerperspektivet, herunder orientering om status for planlagte brukerundersøkelser. Saken er også en oppfølging av kontrollutvalgets gjennomgang av Kommunebarometeret 2016 i sitt møte den (sak 36/2017) der følgende ble vedtatt: 1

11 Resultatene for barnevernet følges opp særskilt i forbindelse med den planlagte orienteringen fra barnevernet på neste møte. Kontrollutvalget ber om ledelsens vurderinger av kommunens rangering innenfor barnevernet (rangert på 383 plass). Vedlagt saken følger utdrag fra Kommunebarometeret Med bakgrunn i vedtakene er administrasjonen invitert til å orientere. Kontrollutvalgets vedtak i møte den (sak 22/17): For ordens skyld gjengis hele vedtaket i denne saken: SAK NR. 22/2016 BARNEVERNET I VESTRE TOTEN KOMMUNE ORIENTERING OM STATUS VEDTAK: 1. Kontrollutvalget tar rådmannens/administrasjonens informasjon om status i barneverntjenesten til orientering, og har særlig merket seg følgende: Nedgang i antall akuttplasseringer og reduksjon av antall saker i Fylkesnemnda/rettsaker. Nedgang i kjøp av tjenester fra eksterne (private tiltak, taksi, tolk, advokater, leger og psykologer). Mindre omfang av fristoverskridelser. Positive effekter etter LEAN-arbeidet (meldingsavklaringsmøter og startmøter). Avvikssystem på plass. 2. Kontrollutvalget har inntrykk av at barneverntjenesten jobber systematisk og offensivt for å forbedre tjenesten og å finne en god balanse mellom det å oppfylle lovkrav, ha faglig forsvarlige tiltak og ivareta økonomisk forvarlighet. 3. Kontrollutvalget tar til orientering at målet for rådmannen er å lukke alle avvik innen , jf. kommunes plan for avvikslukking etter systemrevisjon fra Fylkesmannen høsten Kontrollutvalget ønsker å følge opp den videre utviklingen innen barnevernet og vil be om en ny presentasjon i løpet av 1. halvår Det er i den forbindelse ønskelig med økt fokus på brukerperspektivet, herunder orientering om status for planlagte brukerundersøkelser. 5. Rådmannens orientering om rutinesvikt i forbindelse med utbetaling av fosterhjemsgodtgjørelse tas til orientering. Etter avtale med rådmannen vil denne saken bli fulgt opp på neste møte med fokus på forbedring av rutiner. 6. Kontrollutvalget ønsker mer kunnskap om barnevernstjenesten i Vestre Toten kommune, sammenlignet med øvrige kommuner i Gjøvikregionen. Kontrollutvalget inviterer kontrollutvalgene i de øvrige kommunene i Gjøvikregionen til å delta i et kartleggingsprosjekt i 2017 der formålet er å sammenligne barnevernstjenestene med bakgrunn i tilgjengelig statistikk. 2

12 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnevern 383.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per mindreårige (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 5,9 6,5 7,3 49 4,6 4,2 4,5 4, ,5 3,0 2, ,5 1,6 1,9 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) ,0 1,0 1,1 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år (5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) ,0 1, ,0 1,0 1, ,0 1, ,2 4,6 4, ,2 1,9 1, ,2 2,8 2, ,0 1,0 1,0 Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Vestre Toten er noe høyere enn i normalkommunen. Bemanningen ble litt bedre i fjor, ifølge statistikken. Relativt mange saker tar mer enn 3 måneder å behandle. Hvorfor er det slik? Kommune- Norge har blitt bedre totalt sett, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken ganske svak. Andelen barn med tiltak og utarbeidet plan er lav målt mot de beste kommunene. Bare halvparten av barna som er omplassert, har en omsorgsplan. Det er en dårlig statistikk. Vestre Toten framstår som svak på dette punktet. Målt over de siste fire årene er statistikken for omsorgsplan dårlig. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 65 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. Kommunen har oppgitt at den ikke spurt brukerne på minst fire år. Hvis det stemmer, betyr ikke brukernes respons noe? Nasjonale utviklingstrekk: Også det siste året har statistikken i barnevernet blitt klart bedre i mange kommuner. Ingen sektor har så stor andel av nøkkeltallene nasjonalt sett blitt bedre. Kommuner som ikke får bedre statistikk, vil derfor falle på tabellen ga rekordstatistikk på flere områder: Aldri før har så stor andel saker blitt behandlet innen 3 måneder. 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. En større andel barn enn noen gang med tiltak i barnevernet har også en utarbeidet plan (81 prosent). Bemanningen har heller aldri vært bedre målt mot antall mindreårige. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, var 60 prosent av tiltakene ved nyttår i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 9 av 24

13 SAK NR. 41/2017 Vestre Toten kommune KOMMUNENS ARBEID MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner» (Veileder fra Samarbeid mot svart økonomi / SMSØ, januar 2017) 2. Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet? (Fafo-rapport 2017:8) 3. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser (Dokument 3:14, ) - sammendrag 4. Regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet (2017 ) (Regjeringen, ) Vedlegg 1 Nei Nei Nei FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn /oppsummering: Med bakgrunn i Kontrollutvalgskonferansen 2017 ble temaet arbeidslivskriminalitet drøftet i kontrollutvalgets møte den Kontrollutvalget fattet slikt vedtak i saken: Kontrollutvalget inviterer rådmannen til å orientere om: 1

14 a) Oppfølgingen av kommunestyrets vedtak om innføring av Telemarksmodellen (k.sak 77/16). b) Hva gjør kommunen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, herunder hvordan kommunen forholder seg til de 10 anbefalte strategiene fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ): 1. Ta et klart standpunkt: Vi skal ikke ha svart økonomi eller arbeidslivskriminalitet i våre anskaffelser 2. Rett innsatsen der risikoen er størst 3. Gå konkret til verks 4. Begrens antall ledd i kontraktskjeden 5. Sett krav til fagkunnskap 6. Vit hvem som arbeider for oss 7. Vit hvem vi betaler til 8. Krev innsyn i relevante skatteopplysninger 9. Gjennomfør kontroller 10. Bruk de gode verktøyene som finnes Med bakgrunn i vedtaket er rådmannen invitert til saken. Vedlagt saken følger veiledningshefte fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) som utdyper de 10 foreslåtte strategiene. Saken legges frem uten forslag til vedtak. Telemarksmodellen: Kommunestyret fattet slikt vedtak i sitt møte den (k.sak 77/16): De 15 nedfelte punktene i «Telemarksmodellen» skal legges til grunn for innkjøpspolitikken i Vestre Toten kommune. Vedlagt følger rådmannens saksfremlegg i k.sak 77/16. De 15 punktene det henvises til i vedtaket er følgende: 1. Arbeidet skal utføres av tilbyder og dennes ansatte i tjenesteforhold, eller av på forhånd avtalte underentreprenører og deres ansatte. Tilbyder skal til enhver tid kunne framlegge dokumentasjon på ansettelsesforholdet. 2. Eventuell bruk av innleid arbeidskraft skal være avtalt med byggherren. Innleie skal gjøres i samsvar med arbeidsmiljøloven, og det skal dokumenteres at innleid arbeidskraft har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Innleide skal være fast ansatt med lønn mellom oppdrag i utleiebedriften 3. Norsk er hovedspråk på byggeplassen, både skriftlig og muntlig. Personer som har ledende funksjoner på byggeplassen, skal beherske norsk. 4. Alle arbeidstakere på byggeplassen skal ha kunnskap om og forstå sikkerhetsopplæring, sikkerhetsinstrukser, bruksanvisninger, varselskilt m.m. Dersom det er arbeidstakere på byggeplassen som ikke forstår norsk, er det tilbyders ansvar at disse får sikkerhetsinstruksjoner på et språk de forstår. 2

15 5. Tilbyder og underentreprenører som skal engasjeres i prosjektet, skal være godkjente og aktive lærlingbedrifter. Lærling(er) skal delta i arbeidet med utførelse av den aktuelle kontrakten. Evt. unntak skal særskilt begrunnes. 6. Avtale om under entreprise med enkeltpersonforetak skal avtales med byggherren. 7. Byggherren tillater ikke mer enn to ledd i kontraktskjeden. Byggherren kan godkjenne tre ledd når det foreligger en god begrunnelse. Det skal aldri være mer enn tre ledd i kontraktskjeden. Hovedentreprenøren regnes som første ledd. Bemanningsforetak etter Arbeidsmiljøloven 14.2 regnes som ett ledd i kontraktskjeden. 8. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom tilbyder selv eller noen av hans kontraktsmedhjelpere anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra fylkeskommunen. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. 9. Ansatte skal ikke ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn vilkårene som er fastsatt i tariffavtale for tilsvarende arbeider innenfor den aktuelle bransje. Dette gjelder også innleid arbeidskraft. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelse, og tilbyder ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten. Evt. andre sanksjonsmuligheter kan avtales i kontrakt. 10. Tilbyder skal på oppfordring legge fram dokumentasjon om lønns og arbeidsvilkårene til de ansatte. Alle avtaler tilbyder inngår, og som innebærer utføring av arbeid under gjeldende kontrakt, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon. 11. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i bank. Byggherren skal i tillegg til de vanlige dokumentasjonskravene kunne følge pengestrømmen ut til de ansatte. 12. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte (også evt. innleide) er faglærte innfor sitt fagområde. Med faglærte forstås fagbrev eller tilsvarende formell utdanning. 13. Alle firma i kontraktskjeden skal gi byggherren fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger (SKAV-skjema) fra Skatteetaten, både før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. 14. Det skal være elektronisk adgangskontroll på byggeplassen. 15. Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser (pkt. 1-14) inntas i kontrakter med underentreprenører. Nærmere om arbeidslivskriminalitet: Fra Statens side er det etablert klare strategier mot arbeidslivskriminalitet. Kommunens Sentralforbund har vært opptatt av å få oversikt over hvordan kommunesektoren bekjemper arbeidslivskriminalitet, hvilke utfordringer sektoren møter på, og hvilken kompetanse som må til for å få bukt med denne type kriminalitet. Rapport utarbeidet av Fafo tidligere i år viser at kommunesektoren tar problemene med arbeidslivskriminalitet på alvor. Temaet er på dagsorden, og tiltak som viser seg å ha ønsket effekt er satt i gang. 3

16 Arbeidslivskriminalitet omfatter ofte et bredt spekter av aktiviteter og brudd på ulike regelverk, og er derfor vanskelig å avgrense og definere. I strategien defineres arbeidslivskriminalitet som «handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen» (Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no). Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Kommunesektoren er en stor oppdragsgiver for leverandører av varer og tjenester, og det er gjerne snakk om store summer når kontrakter inngås. Det kan dreie seg om for eksempel tjenester innen bygg- og anlegg, renhold eller eldreomsorg. 4

17 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VI VIL GJØRE DET ENKLERE FOR KOMMUNER Å BEKJEMPE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

18 Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter? Hva bør de gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Svaret finnes i Samarbeid mot svart økonomis 10 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg, renhold, bilvask mv. Dokumentet er laget slik at det kan danne grunnlag for vedtak i kommunestyrene. I de strategiske grepene peker vi på de gode verktøyene som allerede finnes og gir veiledning på når, hvor og hvordan disse skal brukes. 2

19 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Man må: -Ta aktive grep for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet - Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i slike kontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Dette må tas på alvor: Vurder hvilke anskaffelser som har høy risiko for å bli utsatt for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Still høye krav til leverandører og underleverandører i disse anskaffelsene, slik at useriøse og kriminelle aktørene ikke får tilgang til kontraktene. Følg opp disse anskaffelsene spesielt, ved å bruke de gode verktøyene som finnes og ved å gjennomføre nødvendig kontroll gjennom hele kontraktsperioden. Difi, BNL, Fellesforbundet og KS har utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter, (Seriøsitetsbestemmelser for bygg- og anleggskontrakter). Dette er ett av flere gode verktøy som åpenbart vil ha god effekt dersom de brukes aktivt, se side 10. SMSØ har sett behovet for å samle 10 gode råd for en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Rådene tar utgangspunkt i beste praksis. Dette er ikke en fasit, men et grunnlag eller en mal den enkelte kommune og fylkeskommune kan ta utgangspunkt i for et slikt vedtak. Vedtaket bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet lokalt. 3

20 1. TA ET KLART STANDPUNKT: VI SKAL IKKE HA SVART ØKONOMI ELLER ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I VÅRE ANSKAFFELSER Vi skal rette en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Gjennom innsatsen skal vi så langt det er mulig hindre at de useriøse og kriminelle aktørene får tilgang til kontraktene. Dette gjør vi ved å stille ekstra høye krav til leverandører og underleverandører der risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er størst. Vi skal ha egne rutiner for oppfølging og sanksjonering av kontraktsbrudd i disse anskaffelsene. Vi rapporterer alle tilfeller av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet til kontrollmyndighetene og/eller politiet. 2. RETT INNSATSEN INN DER RISIKOEN ER STØRST Risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er etter Skatteetatens erfaring høy i enkelte typer anskaffelser, slik som f.eks: Bygg og anlegg, rehabilitering mv Renhold Bilvask og bilpleie Selv om dette er typiske eksempler, må vi gjennomføre en konkret risikovurdering hos oss. Når risikoen er høy, stiller vi spesielle krav i kontraktene og vi har egne rutiner for oppfølging og sanksjonering: Vi retter en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. 3. GÅ KONKRET TIL VERKS - DETTE SER VI ETTER: For å sikre oss mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi må vi ha leverandører og underleverandører der: Lønns- og arbeidsforhold er i orden Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden Tilstrekkelig fagkunnskap er på plass Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til Vi stiller relevante kvalifikasjonskrav for å sikre oss at leverandøren har evne til å gjennomføre kontrakten ut fra disse punktene. Dette inkluderer også lovpålagte godkjenninger, slik som f.eks godkjenning i Renholdsregisteret. Billigst er ikke alltid best. Dersom et tilbud er unormalt lavt bør dette avvises. Dette krever at vi gjør en konkret vurdering av tilbudene. For å oppnå det beste forholdet mellom pris og kvalitet må det legges til rette for å vurdere kriterier som sosiale hensyn, kvalitet, innovasjon, miljø, livsløpskostnader, pris m.m. ved tildeling av kontrakter. 4

21 4. BEGRENS ANTALL LEDD I KONTRAKTSKJEDEN Ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden gjør vi oppfølgingen lettere og mer effektiv. Samtidig blir det vanskeligere å skjule arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter sier at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg uten byggherrens skriftlige samtykke. Tilsvarende eller strengere begrensninger bør gjøres også i andre anskaffelser der vi vurderer risikoen som høy. 5. SETT KRAV TIL FAGKUNNSKAP Ved å sette krav til faglærte og lærlinger sikrer vi kvalitet og seriøsitet både på kort og lang sikt. Bestemmelser for bruk av lærlinger generelt er under utarbeidelse av regjeringen. Eksempelvis er det i Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter satt et prosentkrav for arbeidede timer utført av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring, (minimum 40%). Videre er det satt et prosentkrav til arbeidede timer utført av lærlinger, (minimum 7%). Begge kravene kan også oppfylles av personer som er oppmeldt etter Praksiskandidatordningen, jf opplæringslova 3-5. Prosentsatsene vil være under revisjon. I enkelte regioner eller prosjekter kan det være aktuelt å stille strengere krav. Det kan også etter de lokale forhold være aktuelt å stille ytterligere krav til enkelte fag. Endringer anbefales drøftet med partene i arbeidslivet og bransjene lokalt. I andre anskaffelser, der vi vurderer risikoen som høy, bør det stilles tilsvarende eller strengere krav til faglærte og lærlinger. 6. VIT HVEM SOM ARBEIDER FOR OSS Vi kontraktsfester at alle underentreprenører i hele kontraktskjeden skal være kjent for oss før arbeidet tar til. Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte. Vi kontraktsfester at alle arbeidstakere skal bære gyldig HMS-kort der regelverket krever det. 7. VIT HVEM VI BETALER TIL Vi kontraktsfester at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og til ansatte. Difi's standard kontraktskrav gir eksempler på dokumentasjon som kan kreves fremlagt for å kontrollere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Vi skal kunne kontrollere at lønn og annen godtgjørelse faktisk har gått til den personen som har utført arbeidet. 8. KREV INNSYN I RELEVANTE SKATTEOPPLYSNINGER Vi kontraktsfester at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjør vi via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning. Gjennom Registerinfo får vi bl.a tilgang til opplysninger om registrering for merverdiavgift, at merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert de siste 6 månedene, og om skatter og avgifter er betalt. 5

22 9. GJENNOMFØR KONTROLLER Vi gjennomfører kontroller der risikoen er høy. Det betyr å legge inn tilstrekkelige ressurser på dokumentasjonsgjennomgang og stedlig kontroll for å sikre at kontraktens krav blir oppfylt. Kontroller skal gjennomføres i hele kontraktsperioden. Difis anbefalte standard kontraktskrav for lønns- og arbeidsvilkår gir oss adgang til å foreta anmeldte eller uanmeldte stedlige kontroller hos leverandør/underleverandør, og ved lokasjon der tjenesten utføres. En slik kontroll kan inkludere tilgang til lønns- og personalsystemer. Vi gjennomfører kontroll av HMS-kort og annen kontroll på arbeidsplassene. 10. BRUK DE GODE VERKTØYENE SOM FINNES Difi har samlet gode verktøy for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette finnes på nettstedet KONTRAKTSKRAV Vi benytter Difi's standard kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår som utgangspunkt for våre kontraktskrav i hele kontraktskjeden Vi skal kontraktsfeste sanksjoner i hele kontraktskjeden for brudd på kontraktskravene, herunder også sen innsending av dokumentasjon, samt dersom leverandøren ikke leverer egenrapporteringsskjema innen fastsatt frist. Tiltak og sanksjoner skal iverksettes ut fra bruddets alvorlighetsgrad og omfang. Mulige sanksjoner er retting, dagbøter, tilbakeholdelse av kontraktssum, stans og heving. Vi benytter bransjespesifikke seriøsitetskrav der disse finnes. For å sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utviklet et sett egne seriøsitetskrav. Dokumentet brukes i sin helhet som et vedlegg til kontrakten. Bestemmelsene stiller bl.a krav til faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, HMS-kort, pliktig medlemskap i StartBank eller tilsvarende leverandørregister og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. OPPFØLGING Vi benytter Difi's veileder om beste praksis som utgangspunkt for arbeidet vårt med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Veilederen om beste praksis deler inn tiltakene i hva vi må, bør og kan gjøre. "Bør" og "kan"-tiltakene er ment for områder med høy risiko, slik som f.eks bygg, anlegg og rehabilitering mv, renhold, bilvask og bilpleie og andre anskaffelser etter en risikovurdering. Vi skal derfor bruke tiltakene i veilederen fullt ut (må, bør og kan) så langt det passer. I tillegg til vår egen oppfølging har både byggenæringen og bilbransjen utviklet sine egne veiledere for valg av seriøse underentreprenører. Hovedleverandøren skal bruke malene og sjekklistene som en del av sitt kvalitetsystem. 6

23 SØK RÅD HOS PARTENE I ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Disse gode rådene er utarbeidet som et utgangspunkt som kan passe i hele landet. Samtidig er det slik at det kan være store forskjeller fra sted til sted og fra fag til fag. Samarbeid mot svart økonomi anbefaler at et vedtak om en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet diskuteres med partene i arbeids- og næringslivet. 7

24 SERIØSITETSBESTEMMELSENE FOR BYGG- OG ANLEGGSKONTRAKTER SERIØSITETSKRAV 1. HMS-KORT Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2. PLIKTIG MEDLEMSKAP I STARTBANK ELLER TILSVARENDE LEVERANDØRREGISTER Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. 3. KRAV OM FAGLÆRTE HÅNDVERKERE Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØSland. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 4. LÆRLINGER Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører. 8

25 Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 5. RAPPORTERINGSPLIKT TIL SENTRALSKATTEKONTORET FOR UTENLANDSSAKER Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven 5-6. Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6. INTERNKONTROLL. SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende: Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på. Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk. Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig. 9

26 Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 7. KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønnsog arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10

27 8. BRUK AV UNDERLEVERANDØRER, HERUNDER INNLEID ARBEIDSKRAFT Leverandøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr eks. mva skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten. Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger dersom forholdet ikke rettes innen en rimelig frist, gitt ved skriftlig varsel. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 9. KRAV OM BETALING TIL BANK Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10. MISLIGHOLD AV KONTRAKTSFORPLIKTELSER - KONSEKVENSER FOR SENERE KONKURRANSER Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11. REVISJON Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11

28 HVORFOR TRENGER VI POLITISKE VEDTAK? Vi har klippet følgende fra DIFI's veileder for Anskaffelsesstrategi: SAMMENHENG MELLOM ANSKAFFELSESSTRATEGI OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå vises i figuren. Den politiske ledelse tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk visjon og policy - virksomheten skal ha. En slik policy vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøpsinitiativ. Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar policy vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolicy. Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling. Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelsesarbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori. Hele veilederen finner du her: 12

29 OM SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arbeider holdnings- og handlingsendrende mot svart økonomi. SPLEISELAGET - UNGDOM Ungdom trenger kunnskap om sammenhengen mellom verdiskaping, skatt og velferd, samt starthjelp om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Vi treffer ungdommer årlig med undervisningsopplegget Spleiselaget i videregående skole. Vi tilbyr dataspillet Spleiselaget Byen for ungdomskole, spilt ganger i Vi tilbyr også regnskapsopplæring til alle ungdomsbedrifter i regi av Ungt entreprenørskap. HANDLE HVITT FORBRUKERE Handle hvitt er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje! Vi skal gjøre det enkelt for forbrukere å handle hvitt. I perioden arbeidet vi bl.a med firmasjekken og en enkel måte å gjøre arbeid i hjemmet hvitt på, via nettstedet og aktiviteter i hele landet. Vi planlegger å komme med en ny utgave av Handle hvitt-kampanjen i NÆRINGSLIV MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Partene i arbeids- og næringsliv er viktige medspillere for kontrolletatene. Kontrolletatene får innspill om hvordan de kriminelle opererer, utviklingstendenser og konkrete tips om kriminelle miljøer og enkeltsaker. Vi har under arbeid en tipsrutine der partene i arbeidslivet løpende kan tipse kontrolletatene om arbeidslivskriminalitet. INNKJØP BESTE PRAKSIS SMSØ tar mål av seg til å påvirke innkjøpere i privat og offentlig sektor til å ta i bruk retningslinjer, rutiner og verktøy som holder kriminelle ute fra kontraktskjedene i bransjer som bygg og renhold. DEBATT SMSØ har gjennom mange år fulgt utviklingen av svart økonomi gjennom befolkningsundersøkelser. I tillegg til kunnskap om temaet, bidrar undersøkelsene til å sette agenda for samfunnsdebatten. Befolkningsundersøkelser utføres også for å avdekke hvilke tiltak befolkningen mener vil være nyttig i den videre kampen mot svart økonomi. Vi arrangerer debatter f.eks på Arendalsuka og andre konferanser nasjonalt og lokalt. Lokalt deltar SMSØ i samfunnsdebatten gjennom kronikker, leserinnlegg mv. 13

30 SAK NR. 42/2017 Vestre Toten kommune OPPFØLGING AV UTVALGTE POLITISKE VEDTAK Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Oppfølgingssaker Vestre Toten kommune Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Rådmannens informasjon om oppfølging av de utvalgte vedtakene tas til orientering. 2. Kontrollutvalget etablerer fast praksis med en årlig gjennomgang av politiske vedtak for nærmere vurdering mht. kontroll av administrasjonens oppfølging. SAKSOPPLYSNINGER: Kontrollutvalget har ønsket å styrke sitt arbeid med kommunelovens 77 nr. 4 der det bl.a. fremgår at en av kontrollutvalgets oppgaver er «å påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak..». Kontrollutvalgets sekretariat fikk i oppgave å gå gjennom vedtak i kommunestyret i perioden og gjøre et utplukk av vedtak til videre diskusjon mht. oppfølging. 1

31 Saken ble fulgt opp i kontrollutvalgets møte den der det ble det fremlagt en liste over en rekke vedtak. Kontrollutvalget plukket ut noen av disse til videre oppfølging overfor rådmannen og fattet slikt vedtak i saken (KU-sak 29/17): Rådmannen inviteres til å gi en kort orientering om status for følgende saker/kommunestyrevedtak: Saksnr. Saker /14 Plan for samhandling med frivilligheten i Vestre Toten 72/14 Interkommunalt samarbeid i Gjøvikregionen status og videre arbeid 77/14 Bosetting av flyktninger år /15 Samarbeid om psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer forankring av felles planverk kommuner, sykehus og politi 117/15 Budsjett 2016 og økonomiplan for perioden /16 Bosetting av flyktninger år /16 Regionalt næringsutviklingsprogram for Gjøvikregionen 80/16 Internasjonalt råd i Vestre Toten 97/16 Strategiplan og handlingsplan mot vold i nære relasjoner år 120/16 Vannforsyning Raufoss Næringspark ANS Vedlagt saken følger en oversikt over vedtakene i de ulike sakene som er satt opp til oppfølging. Rådmannen er invitert til å orientere. 2

32 Utvalgte oppfølgingssaker Vestre Toten kommune 2014 Saksnr. Saker Vedtak Oppf. 16/14 Plan for samhandling med frivilligheten i Vestre Toten Vedtak: Strategiplan for samhandling med frivilligheten vedtas. Det søkes Styret for legater og fond om midler til en 60 % prosjektleder/frivilligkoordinatorstilling i ett år. 72/14 Interkommunalt samarbeid i Gjøvikregionen status og videre arbeid Vedtak: 1. Gjøvik og Vestre Toten. kommuner etablerer felles skatte- og innfordringskontor fra med lokalisering på Gjøvik: Forprosjektet oppdateres, herunder å avklare hva som skal overføres til ett felles skatt/innfordringskontor, og hva som skal bli igjen i den enkelte kommune. Søndre Land og Østre Toten kommune tar stilling til eventuell deltakelse innen oktober. Kostnadsfordelingsmodell for dette samarbeidsområdet blir avklart gjennom et oppdatert forprosjekt. Samarbeidsavtale legges frem for kommunestyrene innen Kommunestyret ber rådmannen om at det før etablering blir klargjort om det fremmes forslag om statliggjøring av skatteinnfordringen og konsekvensene for vedtaket i pkt Det igangsettes ikke et forprosjekt for en felles enhet for lønn/regnskap for alle fem kommunene. 3. Grunnlaget for utforming av en felles generell kostnadsfordelingsmodell for administrative fellesfunksjoner er ikke til stede. Kostnadsfordelingen må derfor avklares i hvert enkelt tilfelle. 4. Det gjennomføres en forstudie rundt en mulig etablering av et felles tilsynskontor for byggesaker. 5. Felles forsterket enhet (FSE) etableres med lokalisering i Vestre Toten kommune. 1

33 77/14 Bosetting av flyktninger år /15 Samarbeid om psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer forankring av felles planverk kommuner, sykehus og politi 117/15 Budsjett 2016 og økonomiplan for perioden Vedtak: 1. Vestre Toten kommune opprettholder sitt vedtak om bosetting av inntil 15 flyktninger i I 2015 bosettes inntil 20 flyktninger. 3. Evt. familiegjenforeninger kommer i tillegg. 4. Kommunestyret ber om at rådmannen fremlegger en utredning som klargjør hvilke forutsetninger som må på plass for å kunne ta imot et større antall flyktninger i fremtiden. Vedtak: Kommunestyret tar framlagte plandokumenter til orientering og slutter seg til at de tas i bruk for psykososiale tiltak og oppfølging ved kriser og katastrofer i Gjøvikregionen Fra rådmannens saksutredning Gjennomføring av planverket vil kreve at det prioriteres tid og ressurser for tilrettelegging for de rutiner og tiltak som det legges opp til. Videre at medlemmene i kriseteamene og det personell som kommunen stiller med ved oppretting av EPS gis opplæring i henhold til kompetanseplanen, samt at forutsatte nettverkssamlinger blir etablert og gjennomført. Vedtak: 8. Verbalforslag: A. Kommunestyret vedtar at ordføreren og rådmannen straks sørger for at det settes i gang arbeid for å lage en realistisk plan for hvordan Samhandlingsreformen skal møtes i psykiatritjenesten og andre tjenesteområder i V. Toten. (Samhandlingsreformen og diverse Stortingsmeldinger nevner Forebygging og samarbeid med Frivillige som viktig i alle kommunens planer og tjenesteområder). Venstre ber om at det blir en planprosess som er åpen og gir mulighet for innspill fra befolkningen og fra samarbeidspartnere (f.eks DPS, nabokommuner ). B. Kommunestyret vil legge om bilparken til Elektriske biler der det er hensiktsmessig. Mulig orienteringssak 2

34 2016 7/16 Bosetting av flyktninger år Vedtak: 1. Vestre Toten kommune bosetter 50 flyktninger i I 2017 tas det sikte på å bosette 60 flyktninger. 3. Det vedtas ikke å bosette enslige mindreårige flyktninger i Det arbeides videre med å utrede muligheten for å bosette enslige mindreårige i 2017 og det vil før sommerferien 2016 fremmet sak om dette. 4. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 5. Det rapporteres status på situasjon på tiltak og økonomi til formannskapet. 9/16 Regionalt næringsutviklingsprogram for Gjøvikregionen 80/16 Internasjonalt råd i Vestre Toten Vedtak: 6. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide de økonomiske konsekvensene for Vestre Toten Kommune av vedtaket for neste 5 års periode til junimøtet. Vedtak: 1. Vestre Toten kommune slutter seg til organisasjonsmodellen som legger opp til et integrert og utvidet bredt samarbeid mellom næringsapparatet i kommunene, OFK og den regionale næringsutviklingsenheten (RUiG). 2. Kommunen slutter seg til den beskrevne organiseringen og rammebetingelsene og forplikter seg til å delta aktivt og økonomisk i utviklingen av det regionale, bedriftsrettede næringsutviklingsprogrammet gjennomført som et forsøksprosjekt med gradvis oppstart i 2016 og full etablering fra Prosjektet gjennomføres som et prosjekt over en periode på tre år fra 2017, og med evaluering etter 2 år. Målet er å bidra til vekst i det etablerte næringsliv og etablering av nye bedrifter i regionen. 4. Vestre Toten kommune ber om at regionsjefen inviterer OFK til deltakelse i prosjektet, samt bidra til etablering av interimsstyre og stiller til rådighet nødvendig administrativ ressurs. 1. Kommunestyret vedtar at det arbeides videre med mål om å etablere et internasjonalt råd / forum i Vestre Toten kommune som et rådgivende organ i forhold til kommunens virksomhet. 2. Det oppnevnes et arbeidsutvalg som arbeider videre med å vurdere alternativer for etableringsform med forslag til funksjon, formål/oppgaver, mv. 3

35 97/16 Strategiplan og handlingsplan mot vold i nære relasjoner år 120/16 Vannforsyning Raufoss Næringspark ANS 3. Følgende arbeidsutvalg oppnevnes: A Eines nje ToBergum Jahr Oxana Lindbäck Rådmannen oppnevner representant(er) fra administrasjonen Vedtak: 1. Interkommunal strategi- og handlingsplan mot Vold i nære relasjoner år for kommunene Nordre Land, Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten vedtas som retningsgivende for Vestre Toten kommunes videre arbeid. 2. Strategi- og handlingsplan mot vold i nære relasjoner år legges til grunn og samordnes med øvrig planverk inn mot årlig strategiarbeid med handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett. 3. Strategi- og handlingsplan mot vold i nære relasjoner inngår aktuelle enheters ROS analyse og beredskapsplaner. 4. Oppfølging av planen er forpliktende for alle på tvers av kommuner, enheter og avdelinger. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar utkast til ny avtale (vedlegg 8) som Vestre Toten kommunes endelige forutsetning i saken med følgende endring i pkt 3, første avsnitt: «RNP betaler ordinære årsavgifter for vann basert på målt forbruk iht kommunens forskrifter og de til enhver tid gjeldende betalingssatser i henhold til kommunens årlige gebyrvedtak med en lineær opptrapping over tre år fra 1. januar 2017 slik at ordinære gebyrer betales fullt ut fra 1. januar 2019» 2. Tilbudet om opptrapping over tre år er å anse som et tilbud knyttet til en frivillig avtale og at kommunen ved en eventuell rettssak opprettholder sin prinsipielle og rettslige holdning til at tidspunkt for når industriparken skal betale fullt gebyr er 1. januar Rådmannen delegeres fullmakt til å ferdigstille avtalen jfr. forutsetningene i punkt 1 og utarbeide vedlegg til denne. Avtalen undertegnes av ordføreren. 4. Dersom avtalen ikke er undertegnet av Raufoss Næringspark ANS innen 15.mars 2017, blir saken å løse gjennom domstolene ved at stevning tas ut for å få satt gjeldende avtale til side

36 SAK NR. 43/2017 Vestre Toten kommune KOMMUNEBAROMETERET 2017 RÅDMANNENS VURDERING Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Kommunebarometeret 2017 Vestre Toten kommune (rapport utarbeidet av Kommunal Rapport) 2. Vestre Toten sliter på Kommunebarometeret (artikkel i Oppland Arbeiderblad ) Vedlegg 1 Vedlegg 2 FORSLAG TIL VEDTAK: Rådmannens vurdering av kommunens plassering og hvilke prioriteringer som bør vurderes i lys av det svake resultatet (356. plass), tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Saken er en oppfølging av vedtak i kontrollutvalgets møte den der Kommunebarometeret 2017 ble gjennomgått: 1. Kontrollutvalget har merket seg at Kommunebarometeret 2017 rangerer kommunen som nr. 356 (av 428 kommuner) justert for inntektsnivå. 2. Med bakgrunn i kommunens svake plassering i Kommunebarometeret 2017 inviteres rådmannen til å orientere om sine vurderinger av resultatene og hvilke prioriteringer som bør vurderes i lys av resultatene. I tråd med vedtaket er rådmannen er invitert til å orientere. 1

37 Vestre Toten kommune 2017 oppsummering: Vestre Toten havner på en 356. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korrigert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Kommunen havner ganske langt nede på totaltabellen. Ser vi bare på nøkkeltallene og ignorerer økonomiske forutsetninger, er kommunen på en 405. plass. Nøkkeltallene er samlet sett svake målt mot resten av landet. Vestre Toten er bare inne på Topp 100-lista innen sosialtjeneste. Kommunen har sine svakeste plasseringer innen pleie og omsorg (406. plass), barnevern (383. plass) og økonomi (347. plass). Kommunal Rapport gjør noen endringer i metoden hvert år. Nye og bedre nøkkeltall kommer til, mens andre fjernes. Dette påvirker kommunen. Innen vann, avløp og renovasjon har endringer i hvilke nøkkeltall som brukes, påvirket negativt. Det er i tillegg viktig å huske at mange ting ikke blir målt. En god plassering et enkelt år kan skyldes tilfeldigheter - på samme måte som en dårlig plassering. Likevel: I hovedsak vil kommuner som ligger langt nede på en tabell, som regel ha en del å lære av kommunene som er i toppen av den samme tabellen. Nærmere om Kommunebarometeret 2017: (kilde: Kommunal Rapport) Målingen er større enn noen gang og betydelig omarbeidet innen pleie og omsorg og vann, avløp og renovasjon. Hva er Kommunebarometeret? Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 141 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere særlig lokalpolitikere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, endelige tall for I tillegg har vi hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. I hovedsak gir Kommunebarometeret 2017 informasjon om driften i 2016, men noen data publiseres så sent på året at det er 2015-tallene som brukes i årets barometer. Praksisen har vært den samme siden vi startet målingen for åtte år siden. Hvorfor gjør Kommunal Rapport dette? Vi ønsker at alle lokalpolitikere skal kunne få et oversiktlig og uhildet bilde av hvordan kommunen driver. Det er utrolig vanskelig å finne fram i talljungelen, derfor rangerer vi og gir karakterer for å gjøre bildet lettere å lese. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an. Men det blir selvsagt ikke perfekt. Hva forteller slike rangeringer? En rangering er nettopp det ikke en kvalitetskontroll. Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er som regel store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor. 2

38 I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasseringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten. Hva er de største endringene i årets barometer? Hva som måles i kommunesektoren forandres over tid, og vi prøver hvert år å hente ut de mest interessante dataene. I år har vi gjort store endringer innen pleie og omsorg (tidligere kalt eldreomsorg) og vann, avløp og renovasjon (VAR). Innen pleie og omsorg har vi fått bistand fra flere utenfor redaksjonen for å plukke ut flere relevante indikatorer for det totale tilbudet. Blant annet har vi fra i år fått med indikatorer som gjelder tilbudet til funksjonshemmete. Innen VAR-sektoren har vi fått konkrete innspill fra bransjen selv via organisasjonen Norsk Vann, som vi har lyttet til og i all hovedsak fulgt. I noen tilfeller splitter vi også nå nøkkeltall som tidligere var slått sammen. For eksempel er nå tid med lege og fysioterapeut på sykehjem to ulike nøkkeltall, fordi dette gir mer presis informasjon om hvilken av de to tjenestene kommunene er gode eller dårlige på. Sektoren miljø og ressurser har i år også fått inn nøkkeltall knyttet til samferdsel, nemlig vedlikehold av kommunale veier. Det blir vanskelig for kommunen å forbedre seg, når indikatorene byttes ut Vi ønsker ikke å endre for mye, men noen ganger er det nødvendig. I andre tilfeller kommer det nye nøkkeltall som egner seg bedre enn de vi tidligere har brukt. I tillegg er det viktig at kommunen måler egen utvikling ut fra hva kommunestyret definerer som viktigst, og ikke bare tilpasser seg det måleverktøyet man bruker. Teller alt likt? Nei. Grunnskole og pleie og omsorg er viktigere tjenester enn saksbehandling og kultur, for eksempel. Derfor har de to viktigste sektorene en vekt hver på 20 prosent, mens økonomi, barnevern og barnehage er vektet 10 prosent hver. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Kommunal Rapport står for vektingen, som skiller mellom de viktigste og ikke fullt så viktige nøkkeltallene. Vektingen har en viss betydning for hvordan en del kommuner kommer ut, men den er også ment som en hjelp leserne for å forstå hva redaksjonen regner som viktigst og mest interessant. Av endringene fra i fjor kan vi trekke fram at frafall på videregående skole er vektet ned ettersom det tross alt også er fylkeskommunens ansvar. Hvor er de største svakhetene? Noen kommuner kan rapportere feil, og andre kommuner mangler data. De lavt vektete sektorene har til dels nøkkeltall hvor det mangler mange data. Ellers er den største svakheten at interessante faktorer ikke blir målt i det hele tatt. Vi kan bare ta med data som publiseres hvert år, og som er fordelt på alle kommuner. 3

39 Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Vestre Toten 52 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 356 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt svakere enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 1 av 24

40 Kommunal Rapport Plasseringer i Kommunebarometeret Dette er plasseringene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Serien er ikke sammenliknbar over tid, fordi innholdet i barometeret også har endret seg over tid Nøkkeltallene alene Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger Rangering inntektsnivå Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Utvikling over tid (sammenliknbar serie) Nøkkeltallene alene Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Plasseringene i denne tabellen er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2017-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 2 av 24

41 Kommunal Rapport Vestre Toten havner på en 356. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korrigert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Nøkkeltallene er samlet sett svake målt mot resten av landet. Vestre Toten er bare inne på Topp 100-lista innen sosialtjeneste. Kommunen har sine svakeste plasseringer innen pleie og omsorg (406. plass), barnevern (383. plass) og økonomi (347. plass). Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Vestre Toten på en 405. plass. Nøkkeltallene er litt svakere enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Grunnskolen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Vestre Toten har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Det er godt dokumentert at arbeidet for å motvirke frafall i videregående, må starte i grunnskolen. Frafallet for kullet som startet i 2011 (talt opp i i fjor) var omtrent som for foregående kull. Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. Pleie og omsorg: Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Vestre Toten er 12 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er omtrent som for ett år siden. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 53 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Snittet i Kommune-Norge er på 77 prosent. De beste ligger på 96 prosent. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Vestre Kommunebarometeret i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Litt forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Første rangering ble publisert i barometeret inkluderer 141 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått Toten er det 58 prosent som er i denne kategorien. Snittet er 75 prosent. Skal andelen enda høyere opp, slik at ytterligere noen får tilbud i hjemmet i stedet? Barnevern: Relativt mange saker tar mer enn 3 måneder å behandle. Hvorfor er det slik? Kommune-Norge har blitt bedre totalt sett, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken ganske svak. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 65 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. Barnehage: Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Bemanningen i barnehagene i Vestre Toten er klart lavere enn i de beste kommunene. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er timer per årsverk. 32 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. 73 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Sosialtjeneste: Stønadstiden for unge mottakere i Vestre Toten er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. For de over 25 år er stønadstiden litt kortere enn i normalkommunen. En høy andel av dem som mottar sosialhjelp, søker ikke jobb (35 prosent). Er det en situasjon kommunen kan bidra til å forbedre? Kultur: Biblioteket har litt lavere besøk enn normalen, ifølge statistikken. Av de voksne i kommunen er det 17 prosent som er registrert som aktive lånere på biblioteket. Kan kommunen som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Dette er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har gjøre noe for å få andelen høyere? Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Vestre Toten er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Økonomi: Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften gått i pluss. Kommunen har litt penger på 'bok' i form av disposisjonsfond, men det bør definitivt bli vesentlig større for å kunne være en buffer i regnskapet. Har kommunestyret et vedtatt mål for hvor stort disposisjonsfondet bør være?netto renteeksponert gjeld er omtrent på nivå med de løpende driftsinntektene, langt over landsgjennomsnittet (37 prosent). Kostnadsnivå: Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Vestre Toten ligger omtrent på normalnivået for Kommune- Norge. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene ganske lavt målt mot resten av landet. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. En enkel tese er at om hovedvekten av nøkkeltallene forbedres, leverer kommunen også samlet sett bedre enn før. Vil du lese mer om kildene til nøkkeltallene som er brukt og hvorfor Kommunal Rapport lager denne rangeringen? Gå til denne artikkelen: kommunal-rapport.no/ kommunebarometeret/2017/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 3 av 24

42 Kommunal Rapport Hvor stor andel av nøkkeltallene har blitt bedre? 100 Forbedret Forverret Ingen endring Forbedret Forverret Ingen endring Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året. Nøkkeltall som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i "ingen endring". I en typisk kommune vil det være en litt høyere grønn enn rød søyle de fire siste årene, ettersom gjennomsnittet i Kommune- Norge er den største andelen av Forbedringen målt mot resten av landet nøkkeltallene som endrer seg, blir bedre. 75 Landet Kommunen Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå - nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mest vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 4 av 24

43 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 278.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 %) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år (10 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år (10 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, trinn (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, trinn (2,5 %) 38,7 38,9 39, ,6 1,9 2,0 2,2 39,2 38,2 39, ,2 2,7 1,4 2, ,7 3,0 2,5 47,9 48,4 48, ,0 2,8 3,1 3,5 48,1 47,9 47, ,0 2,2 2,0 1,7 49,8 50,6 51, ,0 2,5 2,6 2,2 3,3 3,4 3, ,4 2,6 3,5 3, ,2 3, ,4 3, ,8 6,0 5, ,7 5,4 5,7 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) ,2 5,3 5,1 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) ,9 4,4 4,5 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) 4,5 4,7 4,5 79 5,2 5,4 5,2 5,2 7,7 7,7 7,6 46 9,4 5,7 5,6 5,4 8,1 8,2 8, ,4 5,7 5,6 5, ,6 3,3 2, ,7 3,1 3, ,0 1,4 1,8 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 5 av 24

44 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 278.plass som har blitt bedre 50 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, slår isolert sett litt positivt ut. Avgangskarakterene på 10. trinn i Vestre Toten har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. siden. På trinn får 7,6 prosent av elevene spesialundervisning. Det er ganske lavt målt mot mange andre kommuner. små, så små endringer fra år til år vil gi ganske store utslag. Andelen elever som faller fra på videregående er oppdatert, og viser at andelen som fullfører og består innen fem år øker marginalt (73 prosent). Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Det er godt dokumentert at arbeidet for å motvirke frafall i videregående, må starte i grunnskolen. Frafallet for kullet som startet i 2011 (talt opp i i fjor) var omtrent som for foregående kull. Det er godt samsvar mellom prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet og avgangskarakterene. Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. Et betydelig mindretall av lærerne i barneskolen som underviser i norsk, engelsk og matte, oppfyller ikke de nye kompetansekravene, ifølge statistikken. På ungdomsskolen oppfyller 62 prosent av lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning i fagene. Snittet for hele landet er 60 prosent. Ifølge Elevundersøkelsen sier 85 prosent av elevene på 10. trinn at de trives godt. Det er da et relativt stort mindretall som ikke trives. I snitt sier 85 prosent at de trives godt. Andelen elever i småskolen som får spesialundervisning er lav målt mot de fleste andre kommuner. Det teller positivt i barometeret. Andelen er omtrent som for ett år På ungdomsskolen får 8,9 prosent av elevene spesialundervisning. Snittet for landet er 10,4 prosent. I småskolen er andelen som får leksehjelp langt høyere enn landsgjennomsnittet på 16 prosent. Vestre Toten er blant de beste her. På trinn er andelen som får leksehjelp i Vestre Toten litt høyere enn snittet i Skole- Norge, som er på 30 prosent. På ungdomsskolen er omfanget av leksehjelp omtrent som ellers i landet Nasjonale utviklingstrekk: Avgangskarakterene har økt betydelig i mange kommuner de siste årene. En delforklaring er at valgfag nå er med i beregningsgrunnlaget, og det gir høyere karakterer på 10. trinn. Et kontrollspørsmål i hver kommune er om det er sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet, resultatene på 10. trinn og andelen av elever fra kommunen som fullfører videregående med bestått innen fem år. I Kommunebarometeret har vi i år tatt med flere nøkkeltall som viser lærernes kompetansenivå, inkludert andelen som tilfredsstiller de nye kravene i norsk, matte og engelsk. I ungdomsskolen mangler 40 prosent av lærerne fordypning. Vi har også inkludert den ferske statistikken over skolenes bidrag til elevenes resultater. Her er forskjellene relativt Fra og med i år viser vi hvordan spesialundervisningen er i bruk fordelt på småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen. På alle nivåer har andelen elever med spesialundervisning falt litt det siste året. Det regner vi som positivt i barometeret. Leksehjelpen spres i større grad enn før utover hele skoleløpet. Men det er bare 6 prosent av elevene på ungdomstrinnet som får leksehjelp, mot 30 prosent på 5. til 7. trinn. Bare 16 prosent på trinn har nå leksehjelp - årskullene som ordningen opprinnelig ble innført for. Etterspørsel finnes det ikke tall for. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 6 av 24

45 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 406.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 %) ,9 3,8 3,6 SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov (10 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (10 %) KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg (5 %) ,6 1,0 1, ,7 1,7 1, ,0 6,0 6,0 BEMANNING: Tid med lege på sykehjem (5 %) 0,75 0,72 0, ,55 5,2 4,5 4,2 BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem (5 %) 0,47 0,46 0, ,43 3,6 3,4 4,1 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon (5 %) REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per innbyggere over 67 år (5 %) PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie (5 %) HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager (5 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per innb. over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per innb over 80 år (2,5 %) HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon (2,5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per innbyggere (5 %) ,0 1,0 1, ,8 1,6 1, ,3 2,4 2,3 6,7 6,0 6,2 99 4,8 3,8 3,4 3, ,5 5,1 5, ,9 4,6 4, ,3 4,4 4, , ,7 1,5 1, ,5 3,2 3, ,0 1,0 1, ,7 2,2 1, ,9 3,9 3,3 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 7 av 24

46 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 406.plass som har blitt bedre 60 Vestre Toten havner helt i bunnsjiktet på årets tabell i sektoren. I Vestre Toten har 74 prosent av de ansatte fagutdanning. Snittet for landet er 74 prosent. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent. Andelen er omtrent uendret det siste året. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Vestre Toten er det 58 prosent som er i denne kategorien. Snittet er 75 prosent. Skal andelen enda høyere opp, slik at ytterligere noen får tilbud i hjemmet i stedet? Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Vestre Toten er 12 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er omtrent som for ett år siden. Vestre Toten er blant kommunene med høyest andel korttidsplasser, 57 prosent. Det teller positivt i barometeret. Snittet er 18 prosent. Tiden med lege per beboer på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Målt per beboer er tiden med fysioterapeut på sykehjem i Vestre Toten litt større enn i normalkommunen. Kommunen ligger på 0,59 timer, mens de beste er oppe på 0,9 timer. Veldig få av rommene på sykehjem er regnet som moderne enerom. I Kommune-Norge er snittet på 82 prosent. Alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Her kan resten av Kommune-Norge lære noe av Vestre Toten ser det ut til. Ifølge Helsedirektoratet kom alle utskrivningsklare pasienter fra Vestre Toten tilbake til hjemkommunen samme dag som de ble utskrevet fra sykehuset. Mange kommuner har god statistikk her. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer noe bedre enn i normalkommunen. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 53 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Snittet i Kommune-Norge er på 77 prosent. De beste ligger på 96 prosent. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Vestre Toten er det 36 prosent som har fått oppfylt sitt behov. Snittet i Kommune- Norge er 59 prosent. De beste ligger på 85 prosent. Hva kan kommunen gjøre for å nærme seg de beste? Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er betydelig omarbeidet i denne utgaven av Kommunebarometeret, med flere nøkkeltall som skal gi et bilde av tilbudet i hele omsorgstrappa. Målet er å bli mindre orientert mot sykehjem og gi et bredere bilde av tjenestene. Ulempen er at en del kommuner vil oppleve kraftig endring i plassering i år, som følge av endret metode.av de som bor på sykehjem, har tre av fire et omfattende pleiebehov. Andelen har økt ørlite de siste årene, hvilket kan indikere at innsatsen dreies mot hjemmebasert omsorg. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Tilbudet per beboer har økt med 77 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med drøyt 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste fem årene. Helsedirektoratet har publisert nye kvalitetsindikatorer, og vi har tatt i bruk flere av disse. Som med alle nye statistikker kan tallene være usikre, og i mange småkommuner holdes statistikken dessverre hemmelig. Kommunene oppgir at de har dagtilbud tilsvarende 8 prosent av hjemmeboende over 80 år. Nesten alle vedtak om hjemmetjenester iverksettes innen 15 dager. Antallet som får levert mat hjem til seg er stabilt, 12 prosent målt mot hvor mange gamle over 80 som bor hjemme. I fjor var det flere døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter. Vær oppmerksom på at statistikken ikke er ensbetydende med at kommunen betalte for døgnene, poenget er om den utskrivningsklare pasienten måtte ligge på sykehus eller ei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 8 av 24

47 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnevern 383.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per mindreårige (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 5,9 6,5 7,3 49 4,6 4,2 4,5 4, ,5 3,0 2, ,5 1,6 1,9 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) ,0 1,0 1,1 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år (5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) ,0 1, ,0 1,0 1, ,0 1, ,2 4,6 4, ,2 1,9 1, ,2 2,8 2, ,0 1,0 1,0 Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Vestre Toten er noe høyere enn i normalkommunen. Bemanningen ble litt bedre i fjor, ifølge statistikken. Relativt mange saker tar mer enn 3 måneder å behandle. Hvorfor er det slik? Kommune- Norge har blitt bedre totalt sett, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken ganske svak. Andelen barn med tiltak og utarbeidet plan er lav målt mot de beste kommunene. Bare halvparten av barna som er omplassert, har en omsorgsplan. Det er en dårlig statistikk. Vestre Toten framstår som svak på dette punktet. Målt over de siste fire årene er statistikken for omsorgsplan dårlig. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 65 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. Kommunen har oppgitt at den ikke spurt brukerne på minst fire år. Hvis det stemmer, betyr ikke brukernes respons noe? Nasjonale utviklingstrekk: Også det siste året har statistikken i barnevernet blitt klart bedre i mange kommuner. Ingen sektor har så stor andel av nøkkeltallene nasjonalt sett blitt bedre. Kommuner som ikke får bedre statistikk, vil derfor falle på tabellen ga rekordstatistikk på flere områder: Aldri før har så stor andel saker blitt behandlet innen 3 måneder. 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. En større andel barn enn noen gang med tiltak i barnevernet har også en utarbeidet plan (81 prosent). Bemanningen har heller aldri vært bedre målt mot antall mindreårige. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, var 60 prosent av tiltakene ved nyttår i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 9 av 24

48 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnehage 283.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB: Kommunale barnehager KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel øvrige ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (20 %) ETTERSPØRSEL: Andel barn født før 1.9 (uansett bokommune), som hadde søkt om og ikke fått plass ved rapporteringstidspunktet (10 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager (10 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år (10 %) (alle barnehager) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (5 %) ,6 2,0 2, ,0 6,0 6, ,1 3,4 2, ,0 6, ,1 1,4 2,2 85,9 86,0 73, ,0 4,6 4,6 3, ,9 3,9 4,1 4,8 4,9 5, ,9 1,0 1,0 1,1 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. Bemanningen i barnehagene i Vestre Toten er klart lavere enn i de beste kommunene. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er timer per årsverk. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var bemanningen omtrent uendret i Vestre Toten i fjor. Alle styrere og ledere har godkjent utdanning, i likhet med i mange andre kommuner. 32 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. En liten andel av dem som jobber i barnehagene i Vestre Toten er menn. Hva skal til for å nærme seg de beste kommunene? 73 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken ganske god målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge Nasjonale utviklingstrekk: I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Andelen er nå på 76 prosent for landet totalt (samlet går knapt 91 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage). Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommunen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. Det blir fortsatt flere menn som jobber i barnehage, men andelen øker bare helt marginalt år for år. Snittet er nå på nesten 9 prosent. Statistikken skiller ikke på kommunale og private barnehager hva gjelder kjønn. I Kommune-Norge samlet har 95 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdanning, andelen har vært ganske stabil de siste årene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning ligger på 36 prosent. Andelen har økt marginalt de siste årene. Bemanningen var omtrent uendret i kommunale barnehager i fjor. I snitt var det oppholdstimer per årsverk. De siste fem årene har bemanningen totalt sett blitt 5 prosent bedre. En del barn står i statistikkene oppført med rett til barnehageplass, uten å ha fått det. Her er det ikke sikkert at tallet reflekterer det reelle barnehageopptaket. En del av barna kan også være bosatt i andre kommuner, og vil i så fall ikke ha rett til plass i den kommunen det er søkt om plass. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 10 av 24

49 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Helse 227.plass som har blitt bedre 65 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (10 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (10 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall årsverk med videreutdanning innen psykisk helse, per innbyggere (10 %) 10,0 10,0 11, ,6 1,8 1,7 2, ,1 3,1 3, ,4 1,6 1,9 JORDMOR: Antall årsverk per fødte (10 %) ,2 1,3 1,3 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (10 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet (10 %) VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger (10 %) MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per innbyggere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (5 %) ,7 4,5 4, ,7 5,4 5, ,6 5,5 6, ,4 5,5 5, ,8 4,4 4, ,0 1,0 1, ,3 2,6 2,9 Legedekningen i Vestre Toten er litt lavere enn i mediankommunen. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Målt mot folketallet er det ikke mange kommuner som har færre ansatte enn Vestre Toten som er registrert med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Er feltet nedprioritert, eller er det vanskelig å rekruttere fagfolk? Vestre Toten har 64 jordmødre per fødte barn. Dekningen er lav målt mot resten av Kommune-Norge. Drøyt fire av fem elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Alle nyfødte hadde ifølge statistikken hjemmebesøk innen to uker etter fødselen i fjor. Landsgjennomsnittet er på 88 prosent. En del av 9-åringene i kommunen er ikke vaksinert mot meslinger, ifølge statistikken. Kan kommunen bidra til at andelen vaksinerte øker? Nasjonale utviklingstrekk: Legedekningen fortsetter å øke, slik den har gjort de siste ti årene. Snittet er 10,6 leger per innbyggere, men småkommunene har langt høyere legedekning enn dette. Hvis kommunen ikke står oppført med jordmor eller helsesøster, har vi gitt kommunen blank verdi ettersom mange kommuner har forklart at tjenesten leies inn fra andre. I tallene fra Statistisk sentralbyrå er det jordmor og helsesøster registrert ansatt i kommunen som er talt opp. Dekningen av helsesøster har blitt bedre de siste årene, blant annet på grunn av regjeringens forventninger til hvordan kommunene bruker rammetilskuddet. Fra 2013 til i fjor økte dekningen med over 20 prosent, målt mot antallet småbarn i Norge. 88 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker. Statistikken har blitt vesentlig bedre på få år. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. 97 prosent av alle barn i Norge har nå en helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Noen nøkkeltall er byttet ut i sektoren, fordi de i liten grad gikk direkte på kommunens egen innsats og egne resultater. Vi har derimot tatt inn statistikk for vaksinering av 2- og 9-åringer. 95 prosent av barna er med i vaksinasjonsprogrammet i begge årsklasser. I en del kommuner er det til dels et betydelig mindretall som ikke blir vaksinert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 11 av 24

50 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Sosial 92.plass som har blitt bedre 60 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 %) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) AKTIVITET: Andel av sosialhjelpsmottakere som ikke søker jobb (10 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (5 %) 3,9 4,0 4, ,9 3,1 3,0 3,2 4,1 4,2 3, ,2 3,4 3,4 4, ,5 3,4 4, ,5 3,8 4, ,6 4,3 4, ,7 2,6 3, ,9 4,5 4, ,7 1,9 1, ,4 4,6 4, ,3 2,4 3, ,5 3,2 3,0 Endringer i metoden i Kommunebarometeret slår marginalt positivt ut. Vestre Toten er blant de 100 beste på årets tabell. Stønadstiden for unge mottakere i Vestre Toten er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. For de over 25 år er stønadstiden litt kortere enn i normalkommunen. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. 24 prosent av dem som går på sosialstønad mottar den i minst 6 måneder. Andelen er litt lavere enn i normalkommunen, mens landsgjennomsnittet er på 36 prosent. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt under normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. Et mulig verktøy i sosialtjenesten er at brukerne har en individuell plan. I Vestre Toten er dette lite brukt. En høy andel av dem som mottar sosialhjelp, søker ikke jobb (35 prosent). Er det en situasjon kommunen kan bidra til å forbedre? Nasjonale utviklingstrekk: Barometeret legger vekt på kort stønadstid. Sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser. Noen forhold kan kommunen ikke påvirke direkte. Om arbeidsløsheten plustselig blir høy, kan andelen som går lenge på sosialhjelp øke. 36 prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Nasjonalt har 49 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt jevnt de fem siste årene. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. De siste fire årene har antallet som har fått kvalifiseringsstønad tilsvart om lag 20 prosent av de som går lenge på stønad, som jo er en hovedmålgruppe for programmet. Vi har fra i år inkludert et nøkkeltall som viser hvor stor andel av de som får sosialhjelp, som ikke søker jobb. Dette er et usikkert regnestykke. Vi har sett bort fra antallet som har trygd som hovedinntekt. Tallet må behandles med varsomhet, men hensikten er å prøve å gi et bilde av om gruppa kan regnes som "passiv" eller "aktiv". Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 12 av 24

51 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kultur 318.plass som har blitt bedre 40 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger (15 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,7 2,7 2,1 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (15 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (5 %) ,1 3,2 2, ,9 1,6 1,8 BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per besøk (5 %) ,4 5,5 5,3 BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (5 %) BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) 4,2 3,8 2, ,0 2,6 2,4 1, ,8 3,6 3,7 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (2,5 %) 3,5 3,8 3, ,6 2,5 2,8 2,4 KINO: Kinobesøk per innbygger (2,5 %) 2,5 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (10 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (15 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år (5 %) FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige (10 %) ,6 1,8 1, ,9 1,6 1, ,1 2,4 3,3 2,4 3,2 2, ,9 1,8 2,1 2, ,8 2,5 2,8 Endringer i metoden i Kommunebarometeret slår marginalt positivt ut. Kommunen har litt høye utgifter til biblioteket per besøk, 80 kroner. Snittet i Kommune-Norge er 60 kroner per besøk. Biblioteket framstår likevel som godt brukt målt mot hvor mye penger det har til rådighet. Utlånet fra biblioteket er lavt, viser oppdaterte tall for I fjor falt utlånet kraftig. Var det en tilfeldighet eller et varsel om hvordan folk opplever kvaliteten på tjenesten? Av de voksne i kommunen er det 17 prosent som er registrert som aktive lånere på biblioteket. Kan kommunen gjøre noe for å få andelen høyere? Biblioteket har litt lavere besøk enn normalen, ifølge statistikken. Besøket per innbygger gikk faktisk betydelig ned I fjor, gitt at tallene er riktige. Hvorfor ble det slik? Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Vestre Toten er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er ganske lav målt mot de fleste andre kommuner. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Vestre Toten får elevene middels antall timer med undervisning Nasjonale utviklingstrekk: Det er viktig å huske at kommunene ikke blir kompensert i rammetilskuddet for lønns- og prisvekst innen kultur (og flere andre sektorer). I en del kommuner vil dermed pengebruken til kultur naturlig falle over tid. Utgiftene til idrett øker fortsatt, selv når vi justerer for lønns- og prisvekst. Det er særlig driften av idrettsanlegg som kommunene prioriterer betydelig høyere enn før. Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune-Norge samlet på litt under kroner per innbygger. Målt i faste 2016-kroner er det omtrent som året før, men utgiftene faller klart over tid.besøket i biblioteket økte litt per innbygger i fjor, viser nye tall. Dermed brytes en ganske langvarig trend, og besøket er nå tilbake på 2009-nivå. Vi har inkludert tall fra Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking, som viser hvor stor andel av den voksne befolkningen som faktisk er aktive lånere på biblioteket. Snittet for hele landet er 16 prosent. I de beste kommunene er tre av ti voksne aktive lånere. Utlånet av fysiske medier er imidlertid i fritt fall. Fra 2011 har utlånet falt med hele 40 prosent åer innbygger. Først i fjor har det kommet nasjonale tall for utlån av e-bøker, som foreløpig er helt marginalt. Dette kan bli et nøkkeltall i Kommunebarometeret etter hvert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 13 av 24

52 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Økonomi 347.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,6 3,0 4,9 88 3,7 2,2 3,2 4,5 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år (5 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) -1,7-0,4 1, ,1 1,9 2,3 2,9 0,4 3,3 5,5 57 3,6 3,3 4,4 5,1-2,9-1,3 3, ,0 1,2 1,3 1,8-0,1 1,6 4,7 52 2,1 3,2 3,9 5, ,5 1,0 1,0 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (5 %) -16,3 28,8 12, ,3 6,0 1,0 2,7 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,7 2,7 1, ,5 1,0 1,0 1, ,9 3,5 3, ,9 1,7 1,6 8,9 7,1 6, ,1 2,6 2,7 2,8 Korrigert netto driftsresultat var bedre enn i normalkommunen i fjor, noe som tilsier en sunn økonomisk drift for tiden. Snittet for hele landet ligger på 3,7 prosent. Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften gått i pluss. Kommunen har litt penger på 'bok' i form av disposisjonsfond, men det bør definitivt bli vesentlig større for å kunne være en buffer i regnskapet. Har kommunestyret et vedtatt mål for hvor stort disposisjonsfondet bør være? Netto renteeksponert gjeld er omtrent på nivå med de løpende driftsinntektene, langt over landsgjennomsnittet (37 prosent). Det siste året har gjeldsgraden økt voldsomt. Er det en planlagt gjeldsvekst, eller har det bare blitt slik? Vestre Toten bruker 1,4 prosent av inntektene på å betjene gjelda, før avdrag. Gjennomsnittet i Kommune-Norge er på 0,5 prosent. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Vestre Toten de fire siste årene. Oppsamlet premieavvik er en del større enn disposisjonsfondet. Fondene vil i praksis gå med til å dekke framtidig premieavvik, med mindre kommunen klarer å drive med stor nok driftsmargin til å dekke utgiftsføringen av det som faktisk er gamle pensjonsregninger Nasjonale utviklingstrekk: Kommunal Rapport bruker "korrigert netto driftsresultat" for å vurdere driftsøkonomien. Korrigeringen er knyttet til premieavvik på pensjon og netto avsetninger til bundne fond. Begge påvirker netto driftsresultat. Korrigeringen har i år liten betydning i de fleste kommuner, men i hovedsak er korrigert netto driftsresultat litt dårligere enn netto driftsresultat. I 2016 var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune-Norge 3,7 prosent av brutto driftsinntekter. To år på rad har marginene vært langt over det Teknisk beregningsutvalg anbefaler for å ha en sunn økonomi (1,75 %). De åtte foregående årene var resultatet dårlig. Bedre driftsresultat nasjonalt betyr også at lista er hevet for å få gode karakterer. Siden Kommunebarometeret er en rangering, kan bedre tall enn for ett år siden i noen tilfeller likevel føre til en dårligere plassering. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kommunens egen utvikling, og ikke bare se på tabellplasseringen. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 10 prosent av brutto driftsinntekter, det høyeste som er målt.disposisjonsfondet må vurderes opp mot premieavviket i balansen, som i nesten alle kommuner må føres som en driftsutgift i årene framover. I fjor falt oppsamlet premieavvik litt og utgjør i snitt for Kommune-Norge drøyt 6 prosent av brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld har erstattet nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er på 37 prosent av brutto driftsinntekter. Nasjonalt økte gjeldsgraden klart i fjor, og passerte det tidligere toppåret Vi måler gjeld mot inntekter, ettersom det gir et bedre bilde på kommunens sårbarhet enn gjeld per innbygger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 14 av 24

53 Kommunal Rapport Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 15 av 24

54 Kommunal Rapport Korrigert netto driftsresultat (regnskapsår) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4, Kommunen -2,3-3,4-2,0-2,6 0,1-2,6 3,0 4,9 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 3,7 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. Grafen viser utviklingen i korrigert netto driftsresultat for kommunen som konsern. Anbefalt nivå er Teknisk beregningsutvalgs generelle anbefaling for kommunesektoren (1,75 %). I realiteten har netto driftsresultat vært høyere enn den virkelige driftsmarginen skulle tilsi de siste årene. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat for to faktorer: netto premieavvik (f170/f171) og netto avsetninger til bundne fond. Tidligere justerte vi også for momskompensasjon for investeringer, som til og med 2013 også havnet i driftsregnskapet. I mange kommuner spiller korreksjonen liten rolle, men generelt vil korrigert netto resultat være lavere enn det som er oppgitt som netto driftsresultat. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 16 av 24

55 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kostnadsnivå 164.plass som har blitt bedre 10 5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (30 %) ,9 3,8 3,5 PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (35 %) ,1 5,3 5,2 BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (15 %) ,4 4,7 4,8 BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,8 2,1 2,7 SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,5 4,9 4,8 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,6 4,8 4,8 ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,6 3,7 3,6 Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Vestre Toten ligger omtrent på normalnivået for Kommune-Norge. Kostnadene var omtrent uendret i fjor, justert for lønns- og prisveksten. Det er forskjell på landsgjennomsnitt og normalen (kostnaden midt mellom de dyreste og billigste). I Vestre Toten ligger kostnaden 2579 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet. Det er altså etter at vi har korrigert for ulikheter kommunene imellom. Målt mot kommunegruppa ligger Vestre Toten 23 prosent høyere enn gjennomsnittet. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene ganske lavt målt mot resten av landet. Justert for lønnsog prisveksten var kostnadene i pleie og omsorg omtrent uendret i fjor, ifølge statistikkene. Målt per innbygger er den korrigerte kostnaden omtrent som snittet. Målt mot kommunegruppa ligger Vestre Toten omtrent på gjennomsnittet i kostnad. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. Korrigert kostnad til barnehage per innbygger er 430 kroner over snittet. Målt mot kommunegruppa ligger Vestre Toten 8 prosent høyere enn snittet. Kostnadene innen barnevernet ligger nærmere de dyreste enn de billigste kommunene. Ser vi på endringen det siste året, justert for lønns- og prisvekst, har kostnadene i barnevernet vært omtrent uendret det siste året. Barnevernet koster 1399 kroner mer enn landsgjennomsnittet, målt per innbygger. Vestre Toten driver 77 prosent dyrere enn snittet av kommunegruppa Nasjonale utviklingstrekk: Kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor, korrigert for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet for Dermed fanger vi opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv - gitt at inntektssystemet perfekt korrigerer for forskjellene. Den historiske kostnaden er justert for kommunal lønns- og prisvekst, slik at alle tall presenteres i faste 2016-kroner. Dermed er det lett å se om tjenesten blir dyrere eller rimeligere fra år til år. Målet for en kommune er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. En høyt prioritert tjeneste bør ha en høyere kostnad enn en som er lavt prioritert, målt mot resten av landet. I Skole-Norge gikk kostnaden marginalt ned i fjor. Dette er en trend vi har sett de siste seks årene. Kostnaden per 2016 (som ligger til grunn for 2017-barometeret) er over 8 prosent lavere per innbygger, enn i Pleie og omsorg er den største sektoren. Vi har nå fjernet de seks kommunene som er med i forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Etter et ganske kraftig fall i kostnadene i 2015 nasjonalt sett, har de økt marginalt i fjor, målt per innbygger. Sett over tid er kostnadene i pleie og omsorg veldig stabile, målt i faste 2016-priser. Netto utgifter til barnehage er omtrent på samme nivå som i 2015, justert for lønns- og prisvekst. Utgiftene per innbygger ligger en del lavere enn i toppåret 2014 (som er gjengitt i barometeret).kostnadene i barnevernet fortsetter å vokse mer enn folkeveksten og endringene i demografien skulle tilsi. Utgiftene per innbygger har økt med nesten 15 prosent utover lønns- og prisvekst fra 2010 til 2015, en høy vekst. Kommune-Norge bruker omtrent det samme som for ett år siden til administrasjon, målt per innbygger. Sett over tid har kostnaden gått betydelig ned - 15 prosent over fem år. De billigste har en administrasjon som koster bare kroner per innbygger i året. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 17 av 24

56 Kommunal Rapport Har kommunen potensial for å kutte kostnadene? Tabellen under viser hva som er kommunens korrigerte kostnad per innbygger, målt mot gjennomsnittet i landet, i eget fylke, egen kommunegruppe, den 100. rimeligste kommunen i landet, de 10 % rimeligste i henholdsvis fylket og kommunegruppa. Husk at vi har justert kommunens netto utgifter for utgiftsbehovet, slik det framkommer i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Forskjeller knyttet til ulik befolking og geografi er altså tatt hensyn til. Tallene bør derfor i stor grad være sammenliknbare mellom ulike kommuner, men selvsagt spesielt mellom kommuner som likner på hverandre. NB: De 10 største kommunene har vi samlet i gruppe 14, ellers følger gruppeinndelingen SSB. Netto utgifter er korrigert for kostnadsnøklene i statsbudsjettet for 2017, for å være mest mulig oppdaterte. Komm. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Topp gruppe Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Tallene er oppgitt i kroner per innbygger Tabellen under viser hvor stor prosentvis forskjell det er fra kommunens eget kostnadsnivå og opp eller ned til de ulike målestokkene. Minus: Kommunen er billigere enn målestokken. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Teoretisk skal forskjellene mellom kommunene være utjevnet ved at vi korrigerer for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet. Topp gruppe 45, , , , , ,09107 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 18 av 24

57 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Miljø og ressurser 254.plass som har blitt bedre 60 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (15 %) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg) (15 %) ,9 4,2 4,7 5,0 5,2 5, ,7 5,2 5,1 5,2 RESSURSER: Søppel per innbygger (kilo) (15 %) ,0 4,9 3,9 RESSURSER: Vannforbruk per tilknyttet innbygger (m3) (15 %) REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (10 %) LANDBRUK: Jordbruksareal omdisponert siste fire år, per dekar (10 %) ,5 1,4 1,5 0,9 1,1 0, ,1 5,1 5,1 5,3 67 KLIMA: Plan med fokus på klima (5 %) ,0 MILJØ: Biler per innbyggere (5 %) ,6 1,6 1,4 SAMFERDSEL: Netto driftsutgifter til kommunale veier, per meter vei (5 %) VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) ,0 1,9 2, ,0 1,0 1,0 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. Energikostnadene for bygg i Vestre Toten er litt under normalen i Kommune-Norge. Snittet er 108 kr per kvadratmeter. Kommunen ser ut til å bygge relativt effektivt det er ganske få kvadratmeter bygg målt mot innbyggertallet. Legg merke til at gjennomsnittet er betydelig påvirket av de største kommunene. En plassering midt på tabellen betyr ikke byggstørrelse som landsgjennomsnittet. Innbyggerne produserer søppel på linje med det som er vanlig ellers i landet. Andelen av dyrket og dyrka jord som er omdisponert de siste årene, kan indikere presset på arealer i kommunen. I Vestre Toten er svært lite jordbruksareal omdisponert de siste årene, ifølge statistikken. Det er få nøkkeltall knyttet til samferdsel, men kommunen bruker tilsynelatende ganske lite på å vedlikeholde kommunale veier. Netto utgifter, målt per meter, er lave. Kommunen bruker lite penger på vedlikehold. Høy pengebruk er positivt; det skal i utgangspunktet forlenge byggets levetid. Øker etterslepet av vedlikehold i Vestre Toten som følge av dette nivået? Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er en samlepott av ulike indikatorer som på forskjellig vis handler om ulik forvaltning av ressurser og miljø. Størrelse på egne bygg, kostnadene ved å varme dem opp og ved å vedlikeholde dem er sentrale nøkkeltall. Det er over tid mye mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge relativt lite og vedlikeholde godt. Korrigert for lønns- og prisvekst økte energikostnadene drøyt 4 prosent i fjor. De er likevel vesentlig lavere per kvadratmeter enn for fire-fem år siden. Snittet er nå på 108 kroner per kvadratmeter. De sentrale byggene (rådhus, skoler, sykehjem osv.) er regnet med. I snitt er arealet nasjonalt på 4,7 kvadratmeter per innbygger. Dette er typisk en indikator hvor store kommuner kommer bedre ut enn små. Kostnadene til vedlikehold økte litt i fjor, til 106 kroner per kvadratmeter i snitt. Korrigert for lønns- og prisvekst har vedlikeholdsutgiftene ligget ganske stabilt de siste seks årene. Det er veldig store forskjeller mellom kommunene hva gjelder både hvor mye søppel innbyggerne produserer fra husholdningene, og hvor mye vann som brukes privat. I utgangspunktet må det være positivt for ressursforvaltningen om søppelmengden blir mindre og vannforbruket er begrenset. Et nytt nøkkeltall er andelen av dyrkbar jord som blir omdisponert. En høy andel er negativ, ettersom det reduserer tilgjengelig areal for jordbruk. Ifølge statistikken omdisponeres det mindre areal nå enn for få år siden. Statistikkens kvalitet er vi usikre på. Informasjonen om kommunenes klimainnsats er svært mangelfull. Det finnes bare én kommunestatistikk knyttet til klima, etter det vi har klart å oppdrive, og den er med i mangel av noe bedre. Vi bruker antall biler per innbyggere som en indikator på miljøvennligheten i befolkningen - selv om geografi åpenbart spiller en rolle. Kommunen spiller ingen sentral rolle på dette punktet. Likevel kan tettstedutvikling åpenbart ha en effekt på folks bilbehov - særlig i større byer. For å få inn informasjon om det kommunale veinettet har vi fra i år også tatt i bruk nøkkeltallet vedlikehold av kommunale veier. I utgangspunktet antar vi at etterslepet øker, noe som er godt dokumentert tidligere. Høy pengebruk her vil derfor gi god uttelling i barometeret. I snitt bruker kommunene 119 kroner på drift og vedlikehold per meter vei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 19 av 24

58 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Saksbehandling 218.plass som har blitt bedre 45 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ,9 5,0 6,0 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers frist (15 %) ,7 4,0 4,0 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers frist (15 %) ,5 3,2 3,8 EIERSEKSJONERING: Saksbehandlingstid (10 %) ,1 4,8 5,7 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) ,7 4,9 3,7 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) ,4 1,8 1,9 TILSYN: Andel av vedtatte byggesaker med faktisk tilsyn (10 %) ,7 1,0 1,0 GEBYR: Saksbehandlingsgebyr for enebolig (10 %) ,1 3,1 3,4 Kommunen er blant de beste i landet hva gjelder å overholde byggesaksfristene. Det er bra, har andre noe å lære? Prosessen for søknader med 3 ukers behandlingsfrist er middels. Byggesaker med 12 ukers frist behandles i normalt tempo målt mot andre kommuner. Bare i noen få tilfeller fører kommunen faktisk tilsyn med byggesakene, ifølge statistikken. Saksbehandlingsgebyret for enebolig er litt over det som normalt har vært gjennomsnittet i Kommune-Norge. I Vestre Toten er det på kroner, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå Nasjonale utviklingstrekk: Fortsatt er det veldig få gode indikatorer for saksbehandling. Det er synd at ikke Kommune-Norge måler dette på mer oversiktlig og tilgjengelig vis. I tillegg er det mange kommuner som ikke leverer data på dette området, noe som selvsagt øker usikkerheten. Av byggesakene Kommune-Norge behandlet i fjor, brøt kommunene fristene i 7 prosent av sakene, ifølge tallene. Andelen er på nivå med tidligere år. Fristbruddene er ikke delt opp i de ulike sakstypene. Byggesaker med 3 ukers frist har omtrent samme saksbehandlingstid som tidligere år. Kommunene bruker i snitt nesten hele tiden de har til rådighet. Saksbehandlingstiden for reguleringssaker har gått vesentlig ned det siste året, ifølge oppdaterte tall fra SSB. For første gang er behandlingstiden under 6 måneder. De raskeste kommunene er nede i 1,5 måneders behandlingstid. Et nytt nøkkeltall vi tar i bruk er antall faktiske tilsyn målt mot antall byggesaker. Her er det svært store variasjoner mellom kommunene, og mange som ikke rapporterer. Et mål med å introdusere nøkkeltallet er å få større oppmerksomhet om det, slik at også kvaliteten på rapporteringen blir bedre - slik vi har sett på andre områder. Vi har fra i år også tatt med saksbehandlingsgebyr for enebolig. Dette er en kostnad som varierer fra under kroner hos de rimeligste kommunene, til over kroner i de dyreste kommunene. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 20 av 24

59 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Vann, avløp og renovasjon 271.plass som har blitt bedre 30 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,3 3,4 3,3 VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet E-coli (7,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet IE (7,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet farge (2,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet ph (2,5 %) LEVERANSE: Brudd i vannleveransen, snitt timer per år per innb. (5 %) ,8 3,8 4, ,9 3,9 4, ,0 4,0 4, ,5 4,1 4,1 0,0 0,0 0,0 79 0,6 6,0 6,0 6,0 VANNLEKKASJE: Andel av vannet som lekker bort (5 %) 31 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (5 %) RENSEKRAV: Andel tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav (20 %) ANLEGG: Antall stopp i kloakken per 100 km spillvannsnett (5 %) OVERSVØMMELSER: Antall oversvømte kjellere hvor kommunen har erkjent ansvar, per innbyggere (5 %) RENOVASJON: Andel husholdningsavfall levert til gjenvinning og biologisk behandling (20 %) 0, ,7 2,3 0,2 0,6 0,8 77 0,6 1,6 2,6 3, ,0 1,3 1,3 1,6 3,8 2, ,3 5,6 5,2 5,6 0,8 0,0 1, ,1 6,0 4, ,5 5,4 5,2 Gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing i Vestre Toten er midt på treet. Lave gebyrer er positivt i barometeret men det skal helst ikke bety at vedlikeholdet på anleggene lider. Det mangler informasjon om hvor store lekkasjer det er fra kommunens ledningsnett. Fornyingen av vannledningsnettet har de tre siste årene vært ganske liten. Utskifting av spillvannsnettet har vært ganske lavt prioritet de tre siste årene, ifølge statistikken. En ganske stor andel av avfallet går til materialgjenvinning og biologisk behandling Nasjonale utviklingstrekk: Nøkkeltallene i sektoren er fornyet etter konkrete forslag fra Norsk Vann. Blant annet fanger vi nå opp vannkvalitet på en annen måte enn før, og har skiftet ut noen av nøkkeltallene knyttet til avløp. Gebyrene skal i utgangspunktet være så lave som praktisk mulig. Samtidig er det viktig å se helheten. Det sentrale er om det er sammenheng mellom gebyrene og den anslåtte kvaliteten. Vann, avløp, renovasjon og feiing er inkludert. Summene er justert for den generelle lønns- og prisveksten i kommunesektoren, og vises dermed i faste 2016-kroner. Vi har fire nøkkeltall for vannkvalitet, hvor kvaliteten målt med hensyn til ecoli og intestinale enterokokker har klart størst betydning. Om det er brudd på vannleveransen er en ny indikator. Her er det lite som skiller de fleste kommunene, men enkelte kommer ganske dårlig ut. Lekkasje fra vannledningsnettet er et problem i mange kommuner, hvor en stor del av vannet rett og slett forsvinner. Det er dårlig utnyttelse av ressursene, og her er det ingen bedring å spore over tid. Utskiftingen av ledningsnettet går også i et fortsatt veldig lavt tempo, ifølge statistikkene. Et nytt nøkkeltall er antallet stopp i kloakken, målt per 100 kilometer ledningsnett. Her er tallene relativt små, men det er likevel ganske store forskjeller mellom kommunene som rapporterer. Et nytt nøkkeltall er antallet stopp i kloakken, målt per 100 kilometer ledningsnett. Her er tallene relativt små, men det er likevel ganske store forskjeller mellom kommunene som rapporterer. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 21 av 24

60 Kommunal Rapport ANALYSE Høyere kvalitet tross skandaler Kommune-Norge utviklet seg klart i positiv retning i fjor. Særlig innen barnevernet blir nøkkeltallene I STOR GRAD bedre. Det har ikke vært noe godt siste år for barnevernet i kommunene. Den nyeste skandalen er fra barnevernet i Land. Men data i Kommunebarometeret indikerer at kvaliteten tross alt sannsynligvis øker i tjenesten samlet sett: 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. Bemanningen ble betydelig større i fjor, og har aldri vært høyere. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Flere barn i barnevernet har en tiltaks- eller omsorgsplan enn noen gang. Mye oftere bedre enn dårligere Slik Kommunal Rapport måler utviklingen i Kommune-Norge, var det innen nettopp barnevernet at det var størst andel av forbedringer. Hele 63 prosent av tallene i barnevernsbarometeret ble bedre i fjor. Ingen andre sektorer har så god statistikk. Nærmest er økonomi, etter et år hvor Kommune-Norge har hatt de beste resultatene på ti år. Også innen grunnskole og helse var det en klar overvekt av nøkkeltall som ble bedre målt mot året før, enn verre. Totalt sett forbedret Kommune-Norge seg i 53 prosent av barometeret, mens utviklingen var negativ i 37 prosent av nøkkeltallene. Det er en profil omtrent som for ett år siden, da kommunene også kunne vise til klart bedre nøkkeltall enn tidligere. Der kommunene sliter mest med å forbedre seg, er kostnadsnivået. Flertallet av kommunene fikk høyere kostnader i fjor, etter at vi har korrigert både for det antatte utgiftsbehovet og lønns- og prisvekst. Sosialtjenesten, barnevern og helse var sektorene hvor kostnadene økte klart mest på nasjonalt nivå. Innen vann, avløp og renovasjon har andelen nøkkeltall som har blitt dårligere det siste året, også vært klart større enn andelen som ble bedre. Slik har det vært hvert år siden Kommunal Rapport begynte målingen Kommunebarometeret i Lange trender I pleie og omsorg er bildet fortsatt veldig variert mellom kommunene. Men noen trender er tydelige. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Omfanget har økt med 74 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste årene. Mange får ikke barnehage I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Bemanningen var omtrent uendret, mens andelen menn økte helt marginalt også i fjor. Som Kommunal Rapport fortalte sist uke, står imidlertid hele barn med rett på plass, uten et tilbud. I grunnskolen fortsetter avgangs-karakterene å øke, noe som delvis er forklart ved at valgfag de siste årene har blitt en del av datagrunnlaget. Et nytt nøkkeltall i barometeret i år er andelen lærere under 40 år en andel som øker. Derimot ligger andelen lærere med godkjent utdanning litt lavere nå enn for et par år siden. Data fra elevundersøkelsen viser at det er klart høyere andel elever som sier de trives godt på skolen nå, enn for fire-fem år siden. Storkommuner blir bedre Det er ingen kommuner som har forbedret så stor andel av nøkkeltallene i fjor som Oslo. En viktig forklaring på at Kommune-Norge samlet leverer bedre statistikk, er nettopp at store kommuner har klart bedre nøkkeltall enn før. Bergen, Trondheim, Bærum, Sandnes, Stavanger og Skien er også blant de 15 kommunene hvor størst andel nøkkeltall har blitt bedre det siste året. Økonomiske forutsetninger har en betydning for kommunenes resultater. Kommuner med god inntekt kommer generelt bedre ut enn de som har lav inntekt i utgangspunktet. Dermed ser det også ut til at små kommuner presterer bedre enn store. I Kommunebarometeret korrigerer vi litt for disse forskjellene i økonomisk utgangspunkt. Når vi har gjort det, er det de store kommunene som kommer litt bedre ut enn de små. Forskjellene basert på størrelse er likevel små. Småkommuner er i topp og bunn av tabellen, og der finner vi også store kommuner. Finnmark henger etter De geografiske forskjellene er litt mindre enn tidligere kommunene i Troms og Nordland har i snitt bedre plasseringer i år enn i fjor. Derimot henger kommunene i Finnmark fortsatt etter. Før vi tar hensyn til økonomiske forutsetninger ligger disse i snitt på 342. plass. En sentral forklaring på at Finnmarkkommunene henger etter, er at nøkkeltallene innen grunnskole gir veldig svake plasseringer. Kommunene drifter også dyrt, selv etter at vi har korrigert for kostnadsindeksene i inntektssystemet. I teorien skal det korrigere for alle ulike ulemper kommunene selv ikke kan påvirke. Som vanlig er det kommunene i Vest-Agder som har de beste plasseringene basert på nøkkeltallene alene, godt foran kommunene i Sogn og Fjordane og Oppland. Særlig innen pleie og omsorg, barnevern og økonomi løftes kommunene på Sørlandet på tabellene i barometeret. Analysen sto på trykk i Kommunal Rapport nr 12/2017, 30. mars Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 22 av 24

61 Kommunal Rapport De ti beste i fylket KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Dovre Lesja Lom Skjåk Etnedal Ringebu Vang Øystre Slidre Østre Toten Øyer De ti beste i kommunegruppa KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Søgne Ås Vestby Fet Holmestrand Løten Sula Skaun Råde Orkdal De kommunen likner mest på KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Østre Toten Stange Bamble Vågan Holmestrand Løten Råde Orkdal Farsund Jevnaker Rygge Namsos Hurum Vefsn Alstahaug Gran Ørland Modum Sør-Odal Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 23 av 24

62 Kommunal Rapport Kommunen målt mot egne naboer KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Østre Toten Gjøvik Gran Hurdal Søndre Land Vestre Toten Viktigste endringer i barometeret To sektorer er spesielt endret det siste året. Eldreomsorg er omdøpt tilbake til pleie og omsorg, hvor vi ved hjelp av kommuner, fagfolk og konsulenter har skiftet ut nøkkeltall tilsvarende 40 prosent av sektoren. Hensikten har vært å gi et bedre bilde av hele tilbudet i sektoren, og premiere mangfold. Innen vann, avløp og renovasjon har vi fått konkrete forslag til forbedringer fra Norsk Vann, som vi i all hovedsak har tatt i bruk. Hensikten har her vært å få en bedre indikator som også har støtte i bransjen. Fra foreløpig til endelig versjon er det gjort noen få rettinger av feil i datagrunnlaget, som i relativt få tilfeller har effekt for enkeltkommuner. Slik beregner vi karakterene for hvert nøkkeltall De 5 % beste verdiene innen ett nøkkeltall får karakteren 6 - som er toppkarakteren. Ved å sette grensen på ca den 20. beste kommunen unngår vi problemet ved at det ofte er enkelte kommuner som ligger særlig langt unna "normalen". På samme måte er grensen for bunnkarakteren 1 satt ved de 5 % laveste verdiene for nøkkeltallet. Når vi har laget denne skalaen, betyr det også at en kommune som får karakteren 3,5 har et nøkkeltall som ligger midt mellom grensen for topp- og bunnkarakter (3,5 ligger midt mellom 1 og 6). Det er disse kommunene vi ofte betegner som «normalkommunen». Hvis en kommune mangler et nøkkeltall, har vi gitt den karakteren 3,5 for å kunne beregne en totalskår. Spørsmål om Kommunebarometeret, eller vil virksomheten bli abonnent? Send epost til barometer@kommunal-rapport.no. Hva betyr det å være en normalkommune? I analysen bruker vi ofte begrepet normalkommune. Da viser vi ikke til kommunen som ligger på landsgjennomsnittet - men den kommunen som har et resultat som er midt mellom de aller beste og de aller dårligste kommunene. En normalkommune vil ha karakteren 3,5 (se boksen over). Landsgjennomsnittet er i veldig stor grad påvirket av innbyggertallet og resultatene i de store kommunene. Men vi ser i noen tilfeller at det er veldig stor forskjell mellom landsgjennomsnittet og hvor de fleste kommunene befinner seg på skalaen. Da kan det bli stor forskjell mellom hva normalkommunen leverer, og landsgjennomsnittet. Det viktige er å identifisere hva som er de beste resultatene i Kommune-Norge, uavhengig av kommunestørrelse. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 24 av 24

63 VEDLEGG Vestre Toten sliter på Kommunebarometeret Rådmann Bjørn Fauchald i Vestre Toten ser at kommunen kommer svakt ut i Kommunebarometeret, samtidig som den brukes som eksempelkommune ut fra andre typer analyser. Foto: OA-arkiv Av Stina Håkensbakken Roland Publisert: Oppland Arbeiderblad, 29. juni 2017 Vestre Toten kommune kommer ikke godt ut av det siste Kommunebarometeret, men gjør det så bra i andre analyser at de blir brukt som eksempelkommune. Det er tallknuserne i Kommunal Rapport som de åtte siste årene har rangert de norske kommunene basert på 141 nøkkeltall fra 12 ulike sektorer. Hensikten er å gjøre det litt lettere for lokalpolitikere å ta seg gjennom talljungelen fra kostra-målinger, indekser, departementer og andre relevante kilder for sin kommune. Rangeringen av kommunene i Vestoppland har vist seg å kunne variere vesentlig fra år til år. Dette året er det Vestre Toten som kommer desidert dårligst ut av de lokale kommunene. Ut fra de nøkkeltallene som er brukt i regnemodellen, er Vestre Toten rangert som nummer 405. I totalplasseringen er imidlertid hensyn til økonomiske rammebetingelser regnet inn i modellen, og da havner kommunen på 356. plass. 1