Reguleringsplan for Stjørdal sentrum

Transkript

1 Stjørdal kommune Høringsutkast: Vedtatt dato: Dato for siste mindre endring: Reguleringsplan for Stjørdal sentrum Planbeskrivelse områderegulering alternativ E PlanID Saksnummer ephorte 2012/5415 Innledning I behandling av høringsforslaget i komite plan sak 27/18, , ble det vedtatt å legge ut et alternativ planforslag i tillegg til rådmannens alternativer. Denne planbeskrivelsen er et tillegg til komplett planbeskrivelse, og beskriver forskjellene på rådmannens forslag til hovedalternativ, heretter omtalt som alternativ D, og komite plans reviderte hovedalternativ, heretter omtalt som alternativ E. I tillegg til disse to hovedalternativene er det lagt fram alternative løsninger for tre deler av planen. Alternativ A omhandler forlenget gågate i Kjøpmannsgata mellom Stokmovegen og Krogstads veg. Alternativ B omhandler østre av- og påkjørsel til E14 dersom denne beholdes i Yrkesvegen som i dag. Alternativ C omhandler muligheten for å flytte bevaringsverdig bygg på BS20 til et annet område i sentrum. Det er ikke gjort endringer i de tre delalternativene som følge av vedtaket i komite plan. Vedtaket i komite plan inneholder et forslag til reviderte bestemmelser. I etterkant av vedtaket har rådmannen gått gjennom forslaget og justert språk og plassering av bestemmelser slik at dokumentet er juridisk korrekt. Sak om tolkning og endringer i vedtaket ble behandlet i sak 55/18, Det er også gjort avklaringer etter dette. Bestemmelsene slik de framkommer i saksprotokollen er derfor ikke identiske med bestemmelsene til alt. E slik de er lagt ut på høring. Side 1 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

2 Innhold Innledning... 1 Behandling i komite plan... 4 Konsekvensvurdering alternativ E... 6 Trafikk og støy... 6 Avvikssone støy og avbøtende tiltak... 6 Kollektivtransport... 6 Gater og plassrom, myke trafikanter... 6 Uteoppholdsareal og bokvalitet... 7 Fordeling arealformål... 7 Byggehøyder... 8 Parkering... 8 Teknisk infrastruktur... 8 Kulturminner... 8 Endringer i plankartet... 9 Byggegrenser... 9 Kulturminner... 9 Veinett Endringer i bestemmelsene: Krav om detaljregulering Utforming og estetikk Minste byggehøyde Uteoppholdsareal Personbil Sykkel Leilighetsstørrelser Støy Lysforhold Brann Forholdet til Trondheim lufthavn Værnes Anleggstrafikk, støv og støy Nyere tids kulturminner Avfallsløsninger Teknisk infrastruktur B B Side 2 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

3 3.1.3 B B BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS BS Side 3 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

4 BS BOP Fellesbestemmelse for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Offentlige byrom SPH SPH (under bakken) Sone med krav til felles planlegging Særlig hensyn til kulturmiljø Rekkefølgekrav til gategrunn Rekkefølgekrav til BS33, BS34, BS35 og SPH Rekkefølgekrav til BS Rekkefølgekrav til veier Behandling i komite plan Rådmannens forslag til høringsutkast (alt. D) ble lagt fram for komite plan Høringsforslaget ble behandlet politisk flere ganger før vedtak om utleggelse ble fattet Som omtalt over ble det vedtatt å legge ut et revidert alternativ på høring i tillegg til rådmannens forslag. Revidert forslag (alt. E) ble fremmet av H, Krf, Frp og Sp. Forslag om å legge et tilleggsalternativ på høring ble enstemmig vedtatt, men Ap hadde følgende merknader til det reviderte forslaget. Med foreslått plan menes rådmannens forslag, alt. D. Byggehøyder, byggeforhold og solforhold: (AP støtter foreslått plan når det gjelder foreslåtte byggehøyder, leilighetsstørrelser (2.7), gesimser, BYA, uteoppholdsareal og krav til lys- (2.9) og solforhold. Vi støtter planforslaget at alle boenheter skal ha fasade mot sør og/eller vest, og at leilighetene som hovedregel skal være gjennomgående.) Vi foreslår at det ikke settes minimumshøyder. Bygninger som vender mot Stokmovegen, Stokkanvegen, Kjøpmannsgata, Innherredsveien, Sandgata og Søndregate skal ha avsatt plass til næring minst i 1.etasje. (Borgerliges pt 4 pluss ordet «minst».) I BS28, Kjøpmannsgata 2, både mot Innherredsveien og mot Kjøpmannsgata, skal det være publikumsretta virksomhet minst i 1.etasje, og ellers tillatt boliger over. Bygget bevares ikke. I utgangspunktet ønsker ikke AP høyhus, men er åpen for påbygging på Rådhuset. Formingsveileder. (AP støtter planforslaget under avsnittet vurdering på side 10: Rådmannen vil parallelt med behandling av områdereguleringsplanen igangsette revisjon av formingsveilederen.) AP støtter de borgerliges forslag 29: Frem til ny formingsveileder foreligger er komiteen åpen for forslag på farger og materiell bruk. Men vil ta bort ordet «alle». Side 4 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

5 Bevaring. AP støtter planen i bevaring i BS27 og BS37, dvs. Kjøpmannsgata 46 og i Kirkevegen, men vi tar ut av bevaring den såkalte fiskebua i BS26, Kjøpmannsgata 49. AP støtter de borgerliges forslag at hus i B27 nord for Kirkeveien, som er «vanskelige å restaurere skal kunne bygges opp i nye materialer, men i gammel stil.» AP støtter planens foreslåtte bygg for bevaring i Urbant byrom, bortsett fra Stokkanv.1 i BS25. Bygget i BS33, Kjøpmannsgata 34 bevares ikke. Kjøpmannsgata 17b- Løvsethstua bevares, men kan flyttes innen BS20, eventuelt til Urbant byrom-bs23, 24 eller 25. Det tidl. sparebankbygget i BS30, Kjøpmannsgata 22 bevares ikke. AP støtter bevaring av hele Spendegården, og går mot at den skal flyttes. Hvis flytting vedtas, går vi ikke inn for bevaring. (Vi støtter planforslaget i bevaring av Kjøpmannsgata 5 og husene i Wergelandsvegen.) AP støtter de borgerliges forslag 26: Trær i krysset Innherredsveien / Kjøpmannsgata 1 som er foreslått bevart, fjernes fra bevaringslisten. Trafikk, parkering, gater: (AP støtter generelt planforslagets forslag til løsninger for trafikk, parkering og gateorganisering, og vi støtter planforslagets normer for parkering pr boenhet, kontor, hotell og forretning og tjenesteyting ( Personbil), men ) AP støtter de borgerliges endringsforslag om å øke fra 10% til tilrettelegging med uttak for elbiler. 50% (25%) Vi støtter de borgerliges forslag 5 og pt 6: Gata som går fra Stokkanvegen vestover til torget mellom Husfliden og Torgkvartalet er gitt navnet "Torggata" i planarbeidet for å unngå misforståelser. Torggata skal fungere som gågate med vareleveranser innenfor et begrensa tidsrom. AP mener at de borgerliges forslag 31-33, gatevarme må utredes videre og kostnadsberegnes, og det må avklares hvem som skal betale kostnadene. Til de borgerliges forslag 36. Parkeringskjellere kan kobles sammen..: AP mener dette må avklares i en detaljplan. Det åpnes for midlertidighet når det gjelder parkeringskjellerløsninger. Til de borgerliges forslag 41. Det settes av plass i området BS 29 til parkeringshus som skal betjene blant annet rådhuset og nærliggende næringsarealer. Om mulig etableres en avkjøring direkte fra E14.: Vi støtter planforslaget langs E14. Hele E14-sida er det sagt at det kan etableres parkeringshus, og om det er rett å utpeke nåværende brannstasjonsområde (BS29), støttes ikke. Kanskje like rett i krysset Innherredsvegen/E14, der Vianor er i dag, for å komme nærmest mulig Stasjonsområdet, for bilister som kommer fra omlandet og vil ta kollektivtilbud videre. Det er også avsatt for parkeringshus i SPH13, vest for krysset Stokmov. / E14. AP støtter de borgerliges forslag 39: Det må etableres egen gate for bare varetransport for kvartalet BS 33,34 og 35 etter et samarbeid mellom partene. AP støtter de borgerliges forslag 38: Det skal ikke være varetransport i Kjøpmannsgata mellom Stokkmovegen og Stokkanvegen. AP støtter de borgerliges forslag 42: Det skal utarbeides en egen plan for myke trafikanter. Side 5 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

6 Konsekvensvurdering alternativ E Det er ikke utarbeidet en egen konsekvensutredning av alt. E. Kommunen har gjort en vurdering av hvordan konsekvensene vil være ulike i de to alternativene. For tema som vurderes tilnærmet uendret er det ikke foretatt en ny vurdering. Trafikk og støy Støyanalysene viser at de fleste gater med gjennomgangstrafikk vil ha fasader over grenseverdiene for rød støysone. Det er ikke gjort endringer i trafikkforholdene som vil endre dette i særlig grad. I alt. E er Kinogata er foreslått stengt mellom Torgvegen og Søndre gate. Dette vil gi et større kvartal der det vil være enklere å skjerme indre gårdsrom fra støy enn i alt. D. BS28 og BS29 er foreslått delt i to av nye veier. Dette kan gi økt gjennomgangstrafikk, og dermed mer støy, i disse områdene. Det er foreslått å gjøre Stokmovegen enveiskjørt nordover over torget. Dette vil lede mer av trafikken gjennom Søndre gate og Ole Vigs gate, og sørover mot E14 langs Innherredsvegen og Stokkanvegen. Resultatet av dette vil være mer trafikk og mer støy i nordre del av sentrum, der boligformål er gitt prioritet. I plankartet er det regulert areal til to kjørefelt mellom nedkjøringsrampene på torget, slik at det vil være mulig å reversere et vedtak om enveiskjøring selv om rampene etableres. Kryssene Wergelandsvegen/Kjøpmannsgata og Yrkesvegen/Ole Vigs gate er i alt. E foreslått endret fra T-kryss til X-kryss. Statistisk sett er det større risiko for ulykker i X-kryss enn i T-kryss. Det er ikke gjort egne utredninger for de to aktuelle kryssene. Avvikssone støy og avbøtende tiltak I alt. E er det er foreslått å øke maksgrense for støy i avvikssonen fra 68 til 70 db lden. Dette vil gjøre det mulig å bygge boliger og annen støyfølsom bebyggelse i hele planområdet, også langs E14. Videre er det ikke spesifisert hvilke avbøtende tiltak som må være på plass. Dette vil stille større krav til at avbøtende tiltak må avklares i detaljregulering, og vil dermed kunne føre til større variasjon i avbøtende tiltak i planområdet. Kollektivtransport I alt. E er det sentrale busstoppet i sentrum flyttet fra torget til Kjøpmannsgata. Dette vil kreve en omlegging av alle bussruter som kjører over torget. Dersom Stokmovegen i tillegg blir enveiskjørt over torget vil det ikke være mulig å kjøre bussruter fra Ole Vigs gate sørover langs Stokmovegen. Endringen vil føre til mindre fleksibilitet i planlegging av kollektivtilbudet gjennom sentrum. Gater og plassrom, myke trafikanter Det er foreslått flere endringer i vei- og gatenettet som vil påvirke hvordan byen brukes. Kinogata er foreslått stengt mellom Torgvegen og Søndre gate. Dette vil redusere antall gangakser øst/vest med mindre det sikres en gangakse gjennom området i detaljreguleringsplanen. Det er foreslått opp- og nedkjøringsramper til parkeringskjeller der dagens busslommer på torget er, parallelt med Stokmovegen. Dette vil kunne ha konsekvenser for bruken av, og opplevelsen av torget. Rampene vil kunne oppfattes som en barriere for krysning av Stokmovegen. De kommer tett på fotgjengerovergangen i krysset Kjøpmannsgata/Stokmovegen, hvilket gjør trafikksituasjonen uoversiktlig for myke trafikanter. Videre vil det ikke lenger være mulig å utvide torget ved å sperre Stokmovegen ved større arrangement, da det ikke lenger vil være et sammenhengende plassgulv her. Side 6 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

7 I alt. D er SGG14 mellom BS23 og BS24 vist ekstra bred for å skape en bedre sammenheng mellom Torgkvartalet og gågata. I alt. E er den foreslått begrenset til dagens bredde. I en utvidet SGG14 ville det vært mulig å plassere gatemøblement eller uteservering, slik at man får et lite plassrom midt i gågata. Med samme bredde som i dag vil SGG14 være en ren gangakse. I alt. D er det vist en gangveg SGG19 mellom gågata og undergang under E14. Undergangen er foreslått flyttet i forhold til dagens undergang for ikke å komme i konflikt med ny rundkjøring. SGG19 er foreslått fjernet i alt. E. Dersom det ikke sikres en direkte tilkomst til undergangen vil trolig bruken av undergangen reduseres, og det er sannsynlig at flere vil velge å krysse E14 i plan i rundkjøringen Stokmovegen/E14. Dette vil være uheldig for trafikksikkerheten, og gi et dårligere tilbud til myke trafikanter. I alt. D er det foreslått å bygge om rundkjøring i Yrkesvegen til to T-kryss, i samsvar med gjeldende plan. Dette skal gi mer oversiktlige forhold for både bilister og myke trafikanter. I tillegg gir det plass til et lite plassrom. I alt. E er det foreslått å beholde dagens løsning. Dette vil ikke utbedre trafikksituasjonen, og vil ikke gi bedre forhold for myke trafikanter. Uteoppholdsareal og bokvalitet I alt. E er mange av de tallfestede kravene til kvalitet tatt ut av planen. Dette gjelder blant annet orientering og størrelse på leiligheter, størrelseskrav til minste uteoppholdsareal og solinnslipp på felles og privat uteoppholdsareal. Boforhold, støy, luftforurensing, tilgang på uteoppholdsareal og dagslys er alle kvaliteter som kan påvirke folks helse. Dette bør derfor sikres i plan der det ikke finnes entydige nasjonale føringer. Forhold som ikke er avklart i områdereguleringen må avklares i påfølgende detaljreguleringer. I alt. D er det vist indre byggegrenser i alle kvartal med krav om uteoppholdsareal på bakkeplan. Dette for å sikre større sammenhengende gårdsrom på tvers av byggeområdene, bl.a. med tanke på solinnslipp. I alt. E er det ikke satt indre byggegrenser. Dette reduserer muligheten til å se gårdsrommene i sammenheng der det ikke er stilt krav om felles planlegging for flere byggeområder. Dette kan føre til mer oppstykkede gårdsrom, hvilket vil gjøre det vanskeligere å sikre gode solforhold. Fordelen med avklaringer gjennom detaljregulering er at det gir utbygger større fleksibilitet. Ulempen er at det gir større usikkerhet. Alle forhold som er avklart i overordnet plan kan legges til grunn når utbygger starter sine planprosesser, før kommunen blir involvert. Dersom forhold ikke er avklart må man gjøre flere egne utredninger og vurderinger. Dette gjør detaljreguleringene mer krevende og mer kostbare. Avklaringer i overordnet plan gir også bedre forutsigbarhet for naboer og andre berørte. En annen konsekvens av at flere kvaliteter først avklares i detaljreguleringen er at det kan bli stor variasjon i kvalitet i sentrum, og kommunen mangler en definisjon av hva som er «godt nok». Dette kan føre til flere boliger med lav kvalitet. Fordeling arealformål I alt. D tillates ikke bolig langs E14. Det er også begrensing på bolig i de nederste etasjene langs sentrumsgater med mye støy, og der tillatt høyde på nabobebyggelsen gjør det vanskelig å sikre gode solforhold for alle. De arealene som er vurdert uegnet for bolig er primært tiltenkt forretning, kontor og tjenesteyting. I tillegg tillates det P-hus på alle areal ut mot E14, med unntak av områder med hensynssone bevaring. Side 7 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

8 I alt. E er forbud mot boliger begrenset til gateplan langs handelsgatene, samt 2. etasje i noen særlig utsatte områder. Det tillates bolig mot E14. Denne endringen har to konsekvenser. Det tillates boliger på flere områder som i alt. D er vurdert uegnet til formålet. Det vil være utfordrende å sikre tilstrekkelig bokvalitet i disse områdene. Når andelen bolig går opp, vil andelen areal forbeholdt forretning, kontor og tjenesteyting reduseres tilsvarende. Dette kan påvirke tilgangen på arbeidsplasser og tjenestetilbud i sentrum, noe som igjen kan påvirke kundegrunnlaget for handelsnæringen. Byggehøyder Alt. E inneholder både høyere og lavere byggehøyder enn alt. D. Økte byggehøyder vil gi mer skygge på omkringliggende gater, plasser og bebyggelse. Krav om hvor langt tilbake øverste etasje skal være tilbaketrukket er mange steder endret fra 5m til 3m. Dette vil kunne gi mer skygge på omkringliggende bebyggelse, særlig ved lav sol. Hvordan byggehøyder er endret framkommer av beskrivelsen for hvert enkelt område. Parkering Alt. E har en lavere parkeringsnorm enn alt. D. Dette vil trolig føre til at det etableres færre parkeringsplasser. Ettersom alt. E ikke har et maksimumskrav for parkering kan det fortsatt etableres like mange plasser som i alt. D, men det vil i større grad være opp til utbyggerne på det enkelte prosjekt. I alt. D vil de fleste prosjektene måtte benytte frikjøpsordningen for å oppfylle parkeringsnormen. I alt. E vil de fleste prosjekter kunne bygges uten frikjøp. Dette vil gjøre prosjektene billigere for utbygger, men vil også bety at kommunen får inn mindre penger til å etablere offentlige parkeringsplasser. Konsekvensene redusert tilgang på parkeringsplasser vil ha på handel, tjenesteyting og arbeidsplasser i sentrum er ikke utredet. Det bør utredes hvordan parkeringsdekningen vil påvirke forholdet mellom sentrum og mer perifere områder for handel og kontor før endelig parkeringsnorm fastsettes. Teknisk infrastruktur I alt. E er det regulert mer utbyggingsformål parkering under bakken enn i alt. D. Alt. D har tatt hensyn til eksisterende ledningsnett for bl.a. vann, kloakk, overvann og fjernvarme, og har ikke åpnet for parkeringsanlegg som vil kreve flytting av dette. I alt. E er det foreslått to sammenkoblinger av P- anlegg som vil kreve omlegging av teknisk infrastruktur; parkeringsrampene på torget som skal betjene BS20, BS21 og eksisterende P-kjeller under BS12, og felles P-kjeller for BS33-BS35. Det er ikke kostnadsberegnet hva en omlegging av teknisk infrastruktur i disse områdene vil koste, eller hvor stor omlegging det er snakk om. F.eks. ligger det i dag brannvannkummer langs E14 som betjener gågata. Dersom tilgangen til disse sperres kan det være behov for å etablere brannvannkummer et annet sted. Dersom det skal etableres nye ledningsnett i gågata må snøsmelteanlegget i gata graves opp. Kulturminner I alt. E er det færre bygninger som foreslås regulert til bevaring enn i gjeldende plan. Dette gjelder særlig i vestre del av Kjøpmannsgata og i Wergelandsvegen. Dersom alle bygningene som tillates revet eller flyttet blir fjernet, vil viktige kulturmiljø i byen forringes. Side 8 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

9 Endringer i plankartet Det er utarbeidet nye plankart for alt. E både på og under bakken. Hovedtrekkene i endringene er beskrevet under. Byggegrenser I alt. D er det vist indre byggegrenser for alle kvartal med krav om felles uteoppholdsareal på bakkeplan. Der det tillates felles uteoppholdsareal på tak av forretningsbase er det kun vist ytre byggegrenser. I alt. E er det kun vist ytre byggegrenser. Kulturminner Figuren under viser alle bygninger som er foreslått vernet i alt. D. Fargekodene viser status i alt. E. Rosa/lilla viser bygninger er foreslått vernet også i alt. E. Bygninger vist i lyst blått tillates flyttet, men ikke revet. Bygninger vist med blått omriss tillates revet. Hensynssone bevaring kulturmiljø er tatt ut av kartet i alt. E for de områdene der det ikke er krav til bevaring på stedet. Side 9 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

10 Veinett Det er gjort følgende endringer i veinettet i alt. E i forhold til alt. D.: - Wergelandsvegen er forlenget sørover gjennom Spendegården, BS28, og ned til SKV1. - SKV1 er forlenget østover gjennom BS29. - Det er foreslått ny avkjøring fra E14 mellom BS29 og BS32. Dette er samme avkjøringsløsning som er vist i alt. A. - Kinogata mellom Torgvegen og Søndre gate er foreslått regulert til utbyggingsområde. - Det er foreslått nye busslommer i Kjøpmannsgata, sør for BS20. - Dagens busslommer på torget er tatt ut. I stedet er det regulert opp- og nedkjøringsrampe til parkeringskjeller i området. - SGG14 er redusert til bredde mellom eksisterende bygg. - SGG18 og SGG19 er tatt ut av plankartet, og BS33-35 er vist som ett sammenhengende område. - Ny forlengelse av Stokkanvegen mellom Kjøpmannsgata og E14 er vist med to felt i stedet for fire. Sperring av Yrkesvegen for gjennomkjøring er flyttet fra Ole Vigs gate til SGG4/SGG5. - Kryss Kjøpmannsgata, Kirkevegen, Husbyvegen, Yrkesvegen er vist med rundkjøring som i dag. I alt. D er det vist to T-kryss. - Formålsgrense mellom BS36 og BS37 er endret, slik at Kjøpmannsgata 46 er inkludert i BS36. Hensynssone bevaring kulturmiljø H570_8 er endret tilsvarende, slik at den følger formålsgrensa til BS37. Side 10 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

11 Endringer i bestemmelsene: 2.1 Krav om detaljregulering I alt. D er BS17 regulert med hensynssone bevaring, og er derfor unntatt krav om detaljregulering. I alt. E tillates nybygg på BS17, og det stilles derfor krav til detaljregulering. 2.4 Utforming og estetikk Alt. D inneholder føringer for utforming av inngangsparti, farge og materialvalg, samt henvisning til formingsveileder for Stjørdal sentrum. Det vises også til åpninger i bebyggelsen vist i plankartet. I alt. E er det stilt krav om at nærmere bestemmelser om utforming, farger og fasademateriale skal fastsettes i detaljreguleringsplan. Åpninger i bebyggelsen er ikke vist i plankartet, og må fastsettes i detaljreguleringsplanen Minste byggehøyde Alt. D inneholder ikke krav til minste byggehøyde. Alt. E inneholder krav til minste byggehøyde. 2.5 Uteoppholdsareal Alt. D inneholder flere krav til størrelse og kvalitet på uteoppholdsareal enn alt. E. Dette gjelder - Krav til minste uteoppholdsareal som andel av BRA - Krav til at uteoppholdsareal løses på egen grunn - Krav om uteoppholdsareal på terrengnivå - Krav om at uteoppholdsareal på åpne tak uten tilstrekkelig vindskjerming ikke medregnes i minste uteoppholdsareal. - Krav om at deler av uteoppholdsarealet skal være solbelyst deler av året Personbil Alt. D inneholder minimums- og maksimumskrav til parkeringsdekning. Minstekravet er gjennomgående høyere enn for alt. E. Det er stilt krav til hvordan parkeringsplasser for boliger benyttes. Alt.E har et lavere krav til parkeringsdekning enn alt. D, og inneholder ikke maksimumskrav. Det er ikke gitt føringer for disponering av parkeringsplasser til bolig. Bestemmelser knyttet til enkeltområder er endret. Dette er omtalt under de enkelte områdene Sykkel I alt. D er det stilt krav til at minst 50 % av plassene for ansatte og beboere, og minst 30 % av plassene for kunder og gjester, skal plasseres under tak. I alt. E er det ikke stilt krav til sykkelparkering under tak. 2.7 Leilighetsstørrelser Alt. D inneholder føringer for fordelingen av leilighetstyper i boligprosjekt. Alt. E inneholder ingen slike krav. Side 11 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

12 2.8 Støy I alt. D er øvre grense for utendørs støy ved støyfølsom bebyggelse satt til 68 db Lden. Det er satt krav til nattstøy, stille side, utforming av leiligheter og skjerming av uteoppholdsareal. I alt. E er øvre grense for utendørs støy ved støyfølsom bebyggelse satt til 70 db Lden. Det henvises til gjeldende teknisk standard og veileder for avbøtende tiltak. 2.9 Lysforhold I alt. D er det stilt krav til fasade mot sør og/eller vest. I alt. E er det stilt krav om lysforhold i henhold til gjeldende teknisk standard og veileder Brann I alt. D er det stilt krav til at alle boenheter skal kunne nås med brannlift. I alt. E er det stilt krav om tilgang til alle boenheter i tråd med gjeldende teknisk standard og veileder Forholdet til Trondheim lufthavn Værnes I alt. E er det spesifisert at det er de til enhver tid gjeldende regler fra Avinor som er avgjørende for maks tillatt byggehøyde Anleggstrafikk, støv og støy I alt. D tillates ikke støyende anleggsvirksomhet på lørdag. Det henvises til T-1442 og T I alt. E tillates støyende anleggsvirksomhet på lørdager mellom kl og Det henvises til gjeldende teknisk standard og veileder Nyere tids kulturminner Alt. D inneholder generelle føringer for håndtering av nyere tids kulturminner. Alt. E inneholder ingen generelle føringer for håndtering av nyere tids kulturminner Avfallsløsninger Alt. E inneholder mer detaljerte føringer for plassering og utforming av avfallsløsninger enn alt. D Teknisk infrastruktur I alt. D er det stilt krav om at fordrøyning av overvann skal skje på egen tomt. I alt. E er det stilt krav om at fordrøyning av overvann skal skje innenfor område for bebyggelse og anlegg B1 I alt. D er Spinnerigata 4 og 6 vist til bevaring med tilhørende bestemmelser. For ny bebyggelse tillates gesimshøyde inntil 10 m og BYA inntil 55 %. I alt. E foreligger ikke krav til vern. Det tillates gesimshøyde inntil 12 m og BYA inntil 70 % B2 I alt. D er Wergelandsvegen 6, 8 og 10 vist til bevaring med tilhørende bestemmelser. For ny bebyggelse tillates gesimshøyde inntil 10 m og BYA inntil 55 %. I alt. E foreligger ikke krav til vern. Det tillates gesimshøyde inntil 12 m og BYA inntil 70 %. Side 12 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

13 3.1.3 B3 I alt. D er Wergelandsvegen 4 vist til bevaring med tilhørende bestemmelser. For ny bebyggelse tillates gesimshøyde inntil 10 m og BYA inntil 55 %. I alt. E foreligger ikke krav til vern. Det tillates gesimshøyde inntil 12 m og BYA inntil 70 % B4 I alt. D tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates BYA inntil 90 % BS1 I alt. D tillates gesimshøyde inntil 10 m mot gate, og inntil 13 m tilbaketrukket. Det tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates gesimshøyde inntil 11 m mot gate, og inntil 15 m tilbaketrukket. Det tillates BYA inntil 75 % BS2 I alt. D er det stilt krav til publikumsrettet virksomhet på gateplan langs Søndre gate. Det tillates gesimshøyde inntil 10 m mot gate, og inntil 13 m tilbaketrukket. Det tillates BYA inntil 65 %. I alt. E er det stilt krav til publikumsrettet virksomhet på gateplan langs Søndre gate og Ole Vigs gate. Det tillates gesimshøyde inntil 11 m mot gate, og inntil 15 m tilbaketrukket. Det tillates BYA inntil 75 % BS3 I alt. D tillates gesimshøyde inntil 10 m mot gate, og inntil 13 m minimum 5 m tilbaketrukket. I alt. E tillates gesimshøyde inntil 13 m mot gate, og inntil 16 m minimum 3 m tilbaketrukket BS4 I alt. D tillates ikke publikumsrettet virksomhet mot Ole Vigs gate. I alt. E er det ingen begrensninger på arealformål langs denne gata. I alt. D skal øvre etasjer i bygg mot Ole Vigs gate trekkes tilbake minimum 5 m. For bygg mot Ole Vigs gate og Søndre gate tillates tilbaketrukket gesimshøyde inntil 15 m. Det tillates BYA inntil 65 %. I alt. E skal øvre etasje i bygg mot Ole Vigs gate trekkes tilbake minimum 3 m. For bygg mot Ole Vigs gate og Søndre gate tillates tilbaketrukket gesimshøyde inntil 16 m. Det tillates BYA inntil 100 % BS5 I alt. D tillates ikke publikumsrettet virksomhet mot Ole Vigs gate. I alt. E er det ingen begrensninger på arealformål langs denne gata. I alt. D skal øvre etasjer trekkes tilbake minimum 5 m. For bygg mot Torgvegen tillates tilbaketrukket gesimshøyde inntil 15 m. Det tillates BYA inntil 65 %. I alt. E skal øvre etasjer trekkes tilbake minimum 3 m. For bygg mot Torgvegen tillates tilbaketrukket gesimshøyde inntil 16 m. Det tillates BYA inntil 95 %. Side 13 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

14 3.2.6 BS6 I alt. D tillates ikke publikumsrettet virksomhet mot Ole Vigs gate. I alt. E er det ingen begrensninger på arealformål langs denne gata. I alt. D tillates gesimshøyde inntil 12 m mot Ole Vigs gate og Stokmovegen, og inntil 15 m mot Torgvegen og gårdsrom. Det tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates gesimshøyde inntil 13 m mot Ole Vigs gate og Stokmovegen, og inntil 16 m mot Torgvegen og gårdsrom. Det tillates BYA inntil 100 % BS7 I alt. D tillates ikke bolig i 1-3. etasje mot Stokmovegen. Det tillates gesimshøyde inntil 13 m mot gate. Det tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates ikke bolig i 1-2. etasje mot Stokmovegen. Det tillates gesimshøyde inntil 16 m mot gate. Det tillates BYA inntil 95 % BS8 I alt. D tillates ikke publikumsrettet virksomhet mot Ole Vigs gate. Det er ingen begrensning på arealbruk i Yrkesvegen. Det tillates gesimshøyde inntil 15 m mot gate. Øvre etasje skal være tilbaketrukket minimum 5 m. Det tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates ikke publikumsrettet virksomhet mot Yrkesvegen. Det er ingen begrensning på arealbruk i Ole Vigs gate. Det tillates gesimshøyde inntil 16 m mot gate. Øvre etasje skal være tilbaketrukket minimum 3 m. Det tillates BYA inntil 95 % BS9 I alt. D tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates BYA inntil 85 % BS10 I alt. D tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates BYA inntil 90 % BS11 I alt. D tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates BYA inntil 100 % BS13 I alt. D tillates ikke bolig i 1-3. etasje. Det tillates gesimshøyde inntil 15 m. I alt. E tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Det tillates gesimshøyde inntil 16 m BS14 I alt. D tillates ikke bolig i 1-3. etasje. Mot gate tillates gesimshøyde inntil 13 m. Øvre etasjer skal være tilbaketrukket minimum 5 m. Det stilles krav til at uteoppholdsareal på tak over bakkeplan skal være åpent mot sør og vest. I alt. E tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Mot gate tillates gesimshøyde inntil 16 m. Øvre etasjer skal være tilbaketrukket minimum 3 m. Det stilles ikke krav til utforming av uteoppholdsareal på tak over bakkeplan. Side 14 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

15 BS15 I alt. D tillates ikke bolig i 1-3. etasje. Mot gate tillates gesimshøyde inntil 13 m. Minimum 5 m tilbaketrukket tillates gesimshøyde inntil 20 m. I alt. E tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Mot gate tillates gesimshøyde inntil 16 m. Minimum 3 m tilbaketrukket tillates gesimshøyde inntil 23 m BS16 I alt. D stilles det krav om publikumsrettet virksomhet for nybygg mot Innherredsvegen og Kjøpmannsgata. For ny bebyggelse tillates gesimshøyde inntil 10 m mot gate. Mot gårdsrom og minimum 5 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata og Wergelandsvegen tillates gesimshøyde inntil 13 m. Det tillates BYA inntil 65 %. I alt. E stilles det krav om publikumsrettet virksomhet for nybygg mot Innherredsvegen, Wergelandsvegen og Kjøpmannsgata. For ny bebyggelse tillates gesimshøyde inntil 15 m. Det tillates BYA inntil 70 % BS17 I alt. D er hele området vist til hensynssone bevaring med tilhørende bestemmelser. I alt. E er det ikke stilt krav til bevaring, og bestemmelsene er tilpasset utbygging med høy utnyttelse BS18 I alt. D tillates ikke i bolig i 1. og 2. etasje. Det tillates BYA inntil 80 %. I alt. E tillates ikke bolig i 1. etasje. Det tillates BYA inntil 95 % BS20 Det er utarbeidet et eget alternativ C for flytting av Løvsetstua. For øvrige bestemmelser er dette alternativet i samsvar med alt. D. I alt. D tillates ikke Løvsetstua flyttet. Det tillates ikke bolig i 1-2. etasje mot Kjøpmannsgata, og 1-3. etasje mot Stokmovegen. Boliger og bebyggelse over gesimshøyde 13 m skal være minimum 5 m tilbaketrukket fra Stokmovegen. Mot Kjøpmannsgata skal det bygges lameller. Det tillates BYA inntil 80 % opptil 9 m over bakken, og BYA inntil 45 % over dette. I alt. E er området utvidet til å inkludere Kinogata mellom BS 11 og BS20. Løvsetstua tillates flyttet internt på området. Det tillates ikke bolig i 1. etasje mot Kjøpmannsgata, og 1-2. etasje mot Stokmovegen. Boliger og bebyggelse over gesimshøyde 13 m skal være minimum 3 m tilbaketrukket fra Stokmovegen. Mot Kjøpmannsgata tillates det gesimshøyde inntil 23 m langs hele gata. Det tillates BYA inntil 95 %. Det er tatt inn føringer for plassering av nedkjøringsrampe til området BS21 I alt. D tillates ikke bolig på området. Det skal være publikumsrettet virksomhet i 1. etasje, og øverste etasje skal være tilgjengelig for allmennheten. Det tillates gesimshøyde inntil 43 m. I alt. E tillates bolig på området. Det skal være publikumsrettet virksomhet i 1-2. etasje. Det tillates gesimshøyde inntil 23 m. Det er tatt inn føringer for plassering av nedkjøringsrampe til området BS22 I alt. D er det stilt krav til en P-plass per boenhet, samt 1-2 HC-plasser. I alt. E er det ikke stilt krav til parkering. Side 15 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

16 BS23 I alt. D er det stilt krav til at ny bebyggelse utformes med saltak. Det tillates gesimshøyde inntil 8 m og mønehøyde inntil 9 m. Det er stilt krav til en P-plass per boenhet, samt 1-2 HC-plasser. Det tillates BYA inntil 70 %. I alt. E er det ikke stilt krav til utforming av nye bygg. Det tillates gesimshøyde inntil 9 m mot gate, og 12 m tilbaketrukket minimum 3 m. For saltak tillates mønehøyde inntil 13 m. Det er ikke stilt krav til parkering. Det tillates BYA inntil 100 % BS24 I alt. D er det stilt krav til at ny bebyggelse utformes med saltak. Det tillates gesimshøyde inntil 8 m og mønehøyde inntil 9 m. Det er stilt krav til en P-plass per boenhet, samt 1-2 HC-plasser. Det tillates BYA inntil 70 %. I alt. E er det ikke stilt krav til utforming av nye bygg. Det tillates gesimshøyde inntil 9 m mot gate, og 12 m tilbaketrukket minimum 3 m. For saltak tillates mønehøyde inntil 13 m. Det er ikke stilt krav til parkering. Det tillates BYA inntil 100 % BS25 I alt. D er det stilt krav til at ny bebyggelse utformes med saltak. Det tillates gesimshøyde inntil 8 m og mønehøyde inntil 9 m. Det er stilt krav til en P-plass per boenhet, samt 1-2 HC-plasser. Det tillates BYA inntil 70 %. I alt. E er det ikke stilt krav til utforming av nye bygg. Det tillates gesimshøyde inntil 9 m mot gate, og 12 m tilbaketrukket minimum 3 m. For saltak tillates mønehøyde inntil 13 m. Det er ikke stilt krav til parkering. Det tillates BYA inntil 100 % BS26 I alt. D er det krav om publikumsrettet virksomhet mot Stokkanvegen og Kjøpmannsgata. Det tillates ikke bolig i 1-4. etasje. Det tillates gesimshøyde inntil 17 m mot gate. Tilbaketrukket minimum 5 m fra gate og bevaringsverdige bygg tillates gesimshøyde inntil 21 m. Et bygg innenfor området er vist til bevaring med tilhørende bestemmelser. Det tillates BYA inntil 80 %. I alt. E er det krav om publikumsrettet virksomhet mot Stokkanvegen, Kjøpmannsgata og Yrkesvegen. Det tillates ikke bolig i 1. etasje. Det tillates gesimshøyde inntil 16 m mot gate. Tilbaketrukket minimum 3 m fra gate tillates gesimshøyde inntil 21,5 m. Det er ikke vist bygg til bevaring med tilhørende bestemmelser innenfor området. Det tillates BYA inntil 90 % BS27 I alt. D tillates BYA inntil 65 %. I alt. E tillates BYA inntil 75 %. Side 16 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

17 BS28 I alt. E er området delt i to i en forlengelse av Wergelandsvegen. I høringen er de to områdene gitt betegnelsen BS28a og BS28b, med felles bestemmelser. Dersom dette alternativet blir valgt må områdene omnummereres, med egne bestemmelser for hvert område. I alt. D er det krav om publikumsrettet virksomhet for nye bygg mot Kjøpmannsgata. Det tillates ikke bolig i 1-2. etasje i bygg øst for H570_1. Det tillates heller ikke bolig med fasade mot E14 og/eller Innherredsvegen. Det er vist hensynssone for bevaring for Kjøpmannsgata 2 og 4, og for to trær langs Innherredsvegen. Bestemmelser om utforming og utnyttelsesgrad er tilpasset vernesonen. I alt. E er det krav om publikumsrettet virksomhet på gateplan mot Kjøpmannsgata, Innherredsvegen og E14. Det tillates ikke bolig i 1. etasje. Våningshuset på Spendegården, Kjøpmannsgata 4, tillates flyttet, men ikke revet. Øvrig bebyggelse tillates revet. Det er ikke vist hensynssone for bevaring av bygg eller trær. Bestemmelser om utforming og utnyttelsesgrad legger til rette for nybygg med høy utnyttelse i hele området BS29 I alt. E er området delt i to i en forlengelse av Wergelandsvegen. I høringen er de to områdene gitt betegnelsen BS29a og BS29b, med felles bestemmelser. Dersom dette alternativet blir valgt må områdene omnummereres, med egne bestemmelser for hvert område. I alt. D tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Det tillates ikke bolig med fasade mot E14. I alt. E tillates ikke bolig i 1. etasje. Det tillates bolig med fasade mot E BS30 I alt. D tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Deler av området er avsatt til hensynssone bevaring med tilhørende bestemmelser. For ny bebyggelse tillates gesimshøyde inntil 17 m mot Kjøpmannsgata. Mot Hotellgata og minimum 10 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 25 m. Det tillates BYA inntil 90 %. I alt. E tillates ikke bolig i 1. etasje. Det er ikke avsatt område til hensynssone bevaring med tilhørende bestemmelser. Det tillates gesimshøyde inntil 20 m mot Kjøpmannsgata. Mot Hotellgata og minimum 7 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 23 m. Det tillates BYA inntil 95 % BS32 I alt. D tillates ikke bolig i området. Det tillates gesimshøyde inntil 25,5 m. I alt. E tillates ikke bolig i 1. etasje. Det tillates gesimshøyde inntil 22 m. Side 17 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

18 BS33 I alt. D tillates ikke bolig med fasade mot E14 og/eller Stokmovegen. Tilbaketrukket bolig på tak over bakkeplan kan tillates dersom det dokumenteres tilfredsstillende støyforhold. Et bygg i området er vist til bevaring med tilhørende bestemmelser. Det er regulert gangveg mellom BS33 og BS34. Mot Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 13 m. Mot SGG18 og minimum 30 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 21,5 m. Mot Stokmovegen, E14 og minimum 21 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata og 16 m tilbaketrukket fra SGG18 tillates gesimshøyde inntil 25,5 m. I alt. E tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Det er ikke vist bygg til bevaring. Det er ikke regulert gangveg mellom BS33 og BS34. Mot Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 16 m. Mot BS34, Stokmovegen, E14 og minimum 15 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 23 m BS34 I alt. D tillates ikke bolig med fasade mot E14. Tilbaketrukket bolig på tak over bakkeplan kan tillates dersom det dokumenteres tilfredsstillende støyforhold. Det er regulert gangveg mellom BS33 og BS34, og mellom BS34 og BS35. Mot Kjøpmannsgata og E14 tillates gesimshøyde inntil 9 m. Bebyggelse over denne høyden skal utformes som lameller. På inntil 65 % av fasade mot Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 13 m. Mot SGG18, SGG19, minimum 5 m tilbaketrukket fra de deler av Kjøpmannsgata der det tillates gesimshøyde inntil 13 m og minimum 18 m tilbaketrukket fra byggegrense mot E14 tillates gesimshøyde inntil 18,5 m. Uteoppholdsareal på tak over bakkeplan skal være gjennomgående fra sør til nord. I alt. E tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Det er ikke regulert gangveg mellom BS33 og BS34, eller mellom BS34 og BS35. Mot Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 16 m. Mot BS33, BS35, E14 og minimum 15 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 23 m BS35 I alt. D tillates ikke bolig med fasade mot E14 og/eller Stokkanvegen. Tilbaketrukket bolig på tak over bakkeplan kan tillates dersom det dokumenteres tilfredsstillende støyforhold. Det er regulert gangveg mellom BS34 og BS35. Mot Kjøpmannsgata og E14 tillates gesimshøyde inntil 9 m. Bebyggelse over denne høyden skal utformes som lameller. På inntil 50 % av fasade mot Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 13 m. Mot SGG19, Stokkanvegen, minimum 5 m tilbaketrukket fra de deler av Kjøpmannsgata der det tillates gesimshøyde inntil 13 m og minimum 18 m tilbaketrukket fra byggegrense mot E14 tillates gesimshøyde inntil 18,5 m. For boligformål skal fasade mot Stokkanvegen være tilbaketrukket minimum 10 m. Uteoppholdsareal på tak over bakkeplan skal være gjennomgående fra sør til nord. I alt. E tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Det er ikke regulert gangveg mellom BS34 og BS35. Mot Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 16 m. Mot BS34, Stokkanvegen, E14 og minimum 15 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 23 m. Side 18 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

19 BS36 I alt. D er Kjøpmannsgata 46 en del av BS37 med tilhørende hensynssone bevaring. I alt. E er Kjøpmannsgata 46 en del av BS36, uten hensynssone bevaring. I alt. D tillates ikke bolig med fasade mot E14 og/eller Stokkanvegen. Det tillates gesimshøyde inntil 16 m mot Kjøpmannsgata, Stokkanvegen og E14. I alt. E er det stilt krav om publikumsrettet virksomhet på gateplan mot Kjøpmannsgata. Det tillates ikke bolig i 1-2. etasje. Det tillates gesimshøyde inntil 16 m mot Kjøpmannsgata. Mot Stokkanvegen, E14 og minimum 15 m tilbaketrukket fra Kjøpmannsgata tillates gesimshøyde inntil 23 m BS37 I alt. D er Kjøpmannsgata 46 en del av BS37 med tilhørende hensynssone bevaring. I alt. E er Kjøpmannsgata 46 en del av BS36, uten hensynssone bevaring. I alt. D er det stilt krav om at ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende vernede bygg og utformes med saltak. Det er også stilt krav til at bakgårdsrommene opprettholdes. Det skal etableres støyskjerm mot E14 før det kan tillates nye boliger i området. Det tillates BYA inntil 55 %. I alt. E er det ikke krav om utforming av nye bygg, støyskjerm eller opprettholdelse av bakgårdsrom. Det tillates BYA inntil 75 % BS38 I alt. D tillates BYA inntil 55 %. I alt. E tillates BYA inntil 75 % BOP1 I alt. D tillates gesimshøyde inntil 33 m. I alt. E tillates gesimshøyde inntil 45 m. Det skal tas stilling til om det skal kreves at øverste etasje skal være åpent for publikum i detaljreguleringsplan Fellesbestemmelse for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur I alt. D tillates ikke utkragede bygningsdeler fra tilliggende utbyggingsområder understøttet med søyler e.l. I alt. E er ikke utkragede bygningsdeler omtalt Offentlige byrom I alt. D henvises det til formingsveileder for Stjørdal sentrum. Permanente inngjerdinger og plattinger tillates ikke. I alt. E er det ikke gitt føringer for valg av materialer og produkter, permanente inngjerdinger og plattinger SPH13 I alt. D skal området benyttes til parkeringshus. I alt. E skal området benyttes til parkeringshus, med mulighet for publikumsrettet virksomhet på gateplan. Det skal utredes mulighet for sammenkobling med parkeringskjeller i BS33, BS34 og BS35 i forbindelse med detaljregulering. Side 19 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251

20 4.1 SPH (under bakken) I alt. D er det ingen føringer for minste utnyttelse av området. I alt. E er det krav om at område under åpne fellesareal skal benyttes til parkeringskjeller der dette er mulig. 5.1 Sone med krav til felles planlegging Alt. D inneholder ikke krav til hva den felles detaljreguleringen skal inneholde. Alt. E inneholder følgende føringer: Innenfor H810_2 skal det reguleres felles veg for adkomst og varelevering for BS33, BS34 og BS35. Varelevering skal tilrettelegges slik at det ikke er behov for å benytte Kjøpmannsgata til varelevering. 5.2 Særlig hensyn til kulturmiljø I alt. D henvises det til generelle krav beskrevet under fellesbestemmelser. I alt. E er det ikke beskrevet generelle krav i fellesbestemmelsene. I alt. D er det føringer for to bevaringsverdige trær i Innherredsvegen. I alt. E er ikke disse trærne vist til bevaring. 6.5 Rekkefølgekrav til gategrunn Alt. D inneholder ikke krav til snøsmelteanlegg. Alt. E inneholder følgende krav til snøsmelteanlegg: Torg, fortau, gangveger og andre areal for gående skal etableres med snøsmelteanlegg tilknyttet Stjørdal fjernvarme Rekkefølgekrav til BS33, BS34, BS35 og SPH13 I alt. D skal det etableres midtdeler på Stokmovegen mellom E14 og Kjøpmannsgata før ny bebyggelse på SPH13 BS33, BS34 og BS35 kan tas i bruk. I alt. E er det ikke rekkefølgekrav knyttet til midtdeler Rekkefølgekrav til BS35 I alt. D tillates ikke Bøndenes hus, Kjøpmannsgata 38, revet før bygging av nytt kryss Stokkanvegen / E14 settes i gang. I alt. E er det ikke rekkefølgekrav knyttet til Kjøpmannsgata Rekkefølgekrav til veier I alt. D skal ny kryssløsning Kjøpmannsgata / Yrkesvegen / Husbyvegen senest være på plass når kryss Yrkesvegen / E14 stenges. I alt. E er det ikke vist ny kryssløsning Kjøpmannsgata / Yrkesvegen / Husbyvegen. Side 20 av 20 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum, alt. E PlanID 1-251