Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Følgende ettersendes: Høringsutkast i PS 47/2012 Høringsdokument - Planstrategi for Tana kommune Saksutredning i PS 48/2012 Høring - Nasjonal transportplan (NTP) Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 41/2012 PS 42/2012 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 43/2012 Godkjenning av protokoll fra PS 44/2012 PS 45/2012 Jordlovsbehandling - søknad om deling av eiendom gbnr 40/46 i Polmak. 40/46 - Johan Anders Erke: Søknad om fradeling av parsell på 2,2 daa til landbruk. 2011/ /685 PS 46/2012 Rullering av veiplanen 2012/570 PS 47/2012 Høringsdokument - Planstrategi for Tana kommune PS 48/2012 Høring - Nasjonal transportplan (NTP) PS 49/2012 PS 50/2012 PS 51/2012 PS 52/2012 Forskrift om gebyrer etter plan- og bygningsloven og gebyrregulativ for 2012 for plan- og byggesaker Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra Tana kommunes høringsuttalelse til FeFos retningslinjer for behandlingen av kontraktløse bygg i utmark Ny behandling av søkad om oppføring av gamme ved Njárgajávri 2010/ / / / /2295 PS 53/2012 Opptak av startlån - Husbanken 2012/230 PS 54/2012 Lang og tro tjeneste 2012/551 PS 55/2012 Referatsaker/Orienteringer - FSK 2012/6 RS 8/2012 Båtsfjord kommunes planstrategi /347 RS 9/2012 Kommunal planstrategi Lebesby kommune 2012/637 RS 10/2012 RS 11/2012 Forventninger til samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene i 2012 Kontrollrapport 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen 2012/ /714 Side 3

4 PS 41/2012 Godkjenning av innkalling PS 42/2012 Godkjenning av saksliste PS 43/2012 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 40/46 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 44/ Jordlovsbehandling - søknad om deling av eiendom gbnr 40/46 i Polmak, utsatt fra forrige møte. Vedlegg 1 Jordlovsbehandling - søknad om deling av eiendom gbnr 40/46 i Polmak. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i jordlovens 9 innvilger Tana kommune omdisponering av dyrket og dyrkbar mark på inntil 2,2 daa til annet næringsformål. Med hjemmel i jordlovens 12 Tana kommune søknad om fradeling av parsell på inntil 2,2 daa som omsøkt. Vilkår: Parsellen skal sammenføyes med eiendom gbnr 40/90, og brukes til næringsformål som omsøkt. Begrunnelse Det foreligger samfunnsinteresser av større vekt da tiltaket vil styrke næringsutvikling og bosetting i området. Saksopplysninger I formannskapsmøte ble det fattet følgende vedtak. Vedtak Side 5

6 Saken utsettes inntil det er avklart om alternative arealer. Administrasjonen har ikke kunne finne alternativer. Vedtaket har vært forelagt for søker og det er bedt om synspunkter på hvilke alternativer søker ser for seg. Søker hevder at det ikke finnes alternativer, fordi det er rundt den eksisterende plasthallen bedriften har behov for mer plass. Vurdering Rådmannen fremmer saken på nytt med samme forslag til vedtak som ved første gangs behandling. Side 6

7 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 40/46 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 7/ Jordlovsbehandling - søknad om deling av eiendom gbnr 40/46 i Polmak. Vedlegg 1 Søknad om deling av grunneiendom fra 40/46 til 40/90 Polmak Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i jordlovens 9 innvilger Tana kommune omdisponering av dyrket og dyrkbar mark på inntil 2,2 daa til annet næringsformål. Med hjemmel i jordlovens 12 Tana kommune søknad om fradeling av parsell på inntil 2,2 daa som omsøkt. Vilkår: Parsellen skal sammenføyes med eiendom gbnr 40/90, og brukes til næringsformål som omsøkt. Saksopplysninger Det er søkt om en fradeling av en parsell på om lag 2, 2 daa som tilleggsareal til eiendom gbnr 40/90 i Polmak. Parsellen skal brukes til næringsformål. Opplysninger om omsøkt parsell på landbrukseiendom gnr 40 bnr 46. Sted : Polmak Gnr./Bnr. : 40/46 Eiendomstype : Landbruk Parsellens areal : m 2 Eiendom Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Andel Eiendomsnavn Tana Sandmo Side 7

8 Parter: Eier: Anders Olsen Erke, Polmak, 9845 Tana Kjøper: Erik Pettersen, Polmak, 9845 Tana Bebyggelse Gr.flate Byggeår Ant. Etasjer Teknisk stand På eiendom gnr/bnr Våningshus /46 Driftsbygninger 40/46 Arealoppgave (dekar) Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og H Middels Lav areal i alt Faktiske opplysninger: Parsellen ønskes som tilleggsareal til forretning og verksted for camping- og bobilforetak. Eiendom Dette er en landbrukseiendom med 97 daa dyrkede arealer, total areal er 126 daa. Det er ikke husdyrhold på eiendommen, og arealene drives ved utleie til aktiv gårdbruker. Det har inntil nylig ikke vært produksjon på arealene som grenser til eiendom gbnr 40/90. Nå er arealene delvis oppdyrket. Det ble gitt tilskudd til oppdyrking over SMIL-ordningen i 2009 fra kommunen (sak. 2009/1375). Han har i brev til kommunen opplyst at det er lite tilgjengelige landbruksarealer i Polmak. Det er ikke fremlagt leiekontrakt for arealet. Figur 1. Kart fra søknad om fradeling. Side 8

9 Figur 2. Flyfoto over 40/46, bilde tatt før oppdyrking (kilde: Skog- og landskap, Gårdskart). I tidligere lignende saker så har det innvilgets mindre fradelinger av fra landbrukseiendommer til andre næringsformål. Polmak er en bygd som har opplevd fraflytting og nedlegging av næringer, deriblant gårdsbruk. Side 9

10 Figur 3. Kart over område som er oppdyrket - fra søknad om SMIL-tilskudd (sak. 2009/1375). Vurdering Saken er vurdert etter Jordlovens 9 og 12. Vurdering etter jordlovens 9 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Etter jordlovens 9 første ledd så kan ikke jord brukes til annet enn jordbruksformål. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Samtykke til omdisponering kan bare gis hvis en samlet vurdering viser til at jordbruksinteressene bør vika. Det skal i vurderingen tas hensyn til planstatus, drifts- og miljø, kulturlandskap og samfunnsgevinsten tiltaket medfør. Parsellen ønskes brukt som tilleggsareal til en salgs- og serviceforretning. Det skal brukes som oppstillingsareal for camping- og bobiler. Side 10

11 Deler av arealet på omsøkt parsell er nylig oppdyrket med tilskudd fra SMIL-ordningen oppdyrking av tidligere dyrket areal. Før det så lå arealet brakk. Tiltenkt formål vil medføre omdisponering av dyrka- og tidligere dyrket areal til annet formål. Det er ikke gitt opplysninger om det skal legges fast dekke. Ved en asfaltering så må arealet anses for å ikke kunne tilbakeføres til landbruksformål. Det har vært en nedadgående trend i landbruksproduksjonen i Polmak, og det er nå to aktive gårdsbruk igjen. Det er flere tidligere dyrkede arealer som ligger brakk. Tilgangen til dyrkede og dyrkbare arealer i området oppleves ikke som kritisk. Vurdering etter jordlovens Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. I henhold til jordlova 12 kan en eiendom ikke deles uten samtykke av departementet. Denne myndighet er delegert til kommunen. Samtykke til deling kan bare gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlova 12 andre ledd første setning. Ett av disse vilkårene må være oppfylt for at deling skal kunne tillates. Selv om ett av vilkårene er oppfylt, har man ikke krav på tillatelse til fradeling, jf. ordet «kan» i 12 andre ledd første setning. Ved avgjørelsen skal det etter jordlova 12 andre ledd andre setning tas hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet, jf. 12 andre ledd siste setning. Rundskriv M-4/2003 utdyper hva som skal vektlegges ved dette skjønnet. Samfunnsinteresser av større vekt Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. I henhold til rundskriv M-4/2003 så er formålet med delingsforbudet er ikke ment å skulle hindre alle fradelinger. Forbudet er ikke til hinder for å tillate fradelinger som er forsvarlig ut fra for eksempel hensynet til arbeid, bosetting eller driftsmessig gode løsninger. Side 11

12 Den omsøkte fradeling av parsell er ønsket for å opprettholde og videreutvikle en eksisterende salgsog servicebedrift som dekker behov i øst-finnmark. Tiltaket vil styrke bosetting og næringsutvikling i området. Det kan i denne sammenheng ses på som samfunnsinteresser av større vekt og at landbruksinteressene skal vike. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Eiendom gbnr 40/46 er en landbrukseiendom. Arealgrunnlaget er totalt på 126 daa, hvorav 97 daa er dyrket mark. Det er en bolig og noen eldre driftsbygninger på eiendommen. Det er ikke en selvstendig produksjon på eiendommen, og arealene leies ut til aktivt gårdsbruk i nærområdet. Arealgrunnlaget er stort nok for å drive en selvstendig landbruksproduksjon. Den omsøkte parsellen på 2,2 daa omfatter i mindre grad det nylig oppdyrkede arealet på eiendommen. Fradelingen vil ikke påvirke avkastingen fra eiendommen gbnr 40/46 i større grad. Saken skal vurderes videre etter de fastsatte skjønnsmessige kriterier. Drifts- og miljømessige hensyn. Fradelingen vil kunne medføre driftsulemper i form av forstyrrelser med støy, støv og lukt. Arealet er tatt i bruk til intensiv drift fra å ikke ha vært i bruk over en lenger periode. Avhengig av bruk av parsellen så Godkjente planer. I gjeldende arealplan er omsøkt område LNF og hjemler ikke for tiltak som omsøkt. Søknaden må behandles etter plan- og bygningsloven som en søknad om dispensasjon fra arealplan. Kommuneplanens arealdel tillater i utgangspunktet tiltak i LNF område når tiltaket er knyttet til stedbunden næring. Hensynet til kulturlandskapet. Parsellen som ønskes fradelt ligger i et område med bolig- og landbruksbygninger og en bolig av normal karakter vil ikke forandre kulturlandskapet nevneverdig. Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal brukas på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Arealressursene skal disponeres med utgangspunkt i fremtidige generasjoners behov. Konklusjon Med hjemmel i jordlovens 9 innvilger Tana kommune omdisponering av dyrket og dyrkbar mark på inntil 2,2 daa til annet næringsformål. Med hjemmel i jordlovens 12 Tana kommune innvilges søknad om fradeling av parsell på inntil 2,2 daa som omsøkt. Det settes vilkår om at parsellen skal sammenføyes med eiendom gbnr 40/90, og brukes til næringsformål som omsøkt. Jørn Aslaksen Rådmann Svein Ottar Helander Avdelingsleder Side 12

13 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 40/46 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 45/ /46 - Johan Anders Erke: Søknad om fradeling av parsell på 2,2 daa til landbruk. Vedlegg 1. Søknad om deling av grunneiendom fra 40/46 til 40/90 Polmak 2. Kart 3. 40/46 og 40/90 Søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet 4. Uttalelse vedrørende dispensasjonssøknad deling tilleggsareal gnr 40/46 og 40/90 Polmak Tana kommune 5. Uttalelse vedrørende søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet, gnr 40/46 og 40/90 6. Uttalelse Søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet Anders Olsen Erke 7. Høringsuttalelse søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet 8. Angående søknad om deling av grunneiendom 40/46 og 40/90 Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon til fradeling av parsell på 2,2 daa fra gbnr 40/46 som tilleggsareal til gbnr 40/90. Begrunnelse: Den omsøkte deling er viktig av hensyn til utvidelse av eksisterende bedrift i et område med få arbeidsplasser og ensidig næringsliv. Saksopplysninger Søknaden gjelder dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-1 til oppretting av ny grunneiendom på om lag 2200 m² som deles fra gnr 40 bnr 46 i Polmak. Omsøkte areal vil være tilleggsareal til gnr 40 bnr 90 som ligger nordøst for søkers eiendom og skal benyttes til handelsvirksomhet/næringsformål. Tilleggsarealet på 2200 m² vil legges til på vest- og sørsiden av eiendom 40/90. Gnr 40 bnr 90 brukes i dag til handelsvirksomhet/næringsformål. Side 13

14 Omsøkte område er i kommuneplanens arealdel angitt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) hvor det ikke tillates bygging eller fradeling dersom det ikke skjer i tilknytning til stedbunden næring. For øvrig har planbeskrivelsen til arealdelen følgende omtale, jf. punkt , s. 18: Det har vært praksis i Tana kommune at en tillater småskala næringsvirksomhet på gårds- og boligeiendommer. Dette er en praksis kommunen mener bør videreføres.. Søknaden har vært på høring til følgende høringsinstanser: Finnmark fylkeskommune v/areal- og kulturvernavd. Fylkesmannen i Finnmark Reindriftsforvaltningen for Øst-Finnmark Sametinget v/miljø- og kulturvernavd. Fylkesmannen i Finnmark bemerker at det omsøkte arealet ligger i et LNF-område og at søknaden derfor skal behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens kap. 19. Fylkesmannen minner om at det omsøkte tiltaket innebærer fradeling av landbrukseiendom, og at søknaden derfor må behandles etter jordlovne. Høringsinstansene hadde ellers ingen merknader til søknaden. Kommunen mottok den 2. august 2011 brev fra Stig Arve Eriksen som gjør kommunen oppmerksom på at det finnes dyrket jorde på eiendom 40/46 og ønsker at dette skal tas med i vurderingen. Han skriver også at det ikke er kommet noen nabovarsel om delingen. Eriksen er hjemmelshaver av gbnr 40/127 sør for eiendommen 40/46. Vurdering Eiendommen 40/46 er i dag allerede i bruk til handels- og servicevirksomhet. Kommunen har en praksis som tillater og ønsker småskala næringsvirksomhet på gårds- og boligeiendommer. I det aktuelle tilfellet dreier det seg om en parsell som også er i aktiv bruk til landbruksformål. I landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) tillates ikke bygging eller fradeling dersom det ikke skjer i tilknytning til stedbunden næring. Plan- og bygningslovens 19-2, 4. ledd lyder som følgende: Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 14

15 Søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel og eventuell tillatelse er avhengig av dispensasjon fra plan- og bygningsloven Søknaden er behandlet etter jordloven. Det omsøkte areal omfatter ikke det nylig oppdyrkede arealet på eiendommen. Deling er i dette tilfellet tillatt med henvisning til at formålet med delingen oppfyller samfunnsinteresser av større vekt. Samfunnsinteressene er knyttet til opprettholdelse og videreutvikling av eksisterende salgs- og servicebedrift som betjener hele Øst-Finnmark. Kommunen har vurdert brevet fra Stig Arve Eriksen og kommet frem til at det omsøkte området ligger så langt unna Eriksens eiendom at han ikke er direkte berørt i denne saken. Eriksens brev blir derfor ikke lagt særskilt vekt på etter plan- og bygningslovsbehandlingen. Eriksen kunne vært nabovarslet i den forbindelse av at han leier deler i sørkanten av eiendom 40/46. Kommunen anser at Eriksen gjennom sitt brev til kommunen blir hørt i saken. Side 15

16 +40/129 ; L 0 -C; " Situasjonskart m31a 10e3s t2o0k1k /46 Side 16

17 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: «REF» 2011/685 Ingemund Skålnes, tlf.: /46 og 40/90 - Søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet Høring Søker: Anders Olsen Erke, Polmak, 9845 Tana Søknaden gjelder Anders Olsen Erke har søkt om oppretting av ny grunneiendom som deles fra gnr 40 bnr 46, et areal som vil være tillegg til gnr 40 bnr 90. Saksopplysning Området er i kommuneplanens arealdel angitt som landbruks-, natur- og friluftsområde hvor det ikke tillates bygging eller fradeling dersom det ikke skjer i tilknyting til stedbunden næring. Søknaden er i strid med arealdelen og eventuell tillatelse er avhengig av dispensasjon fra plan- og bygningsloven Gnr 40 bnr 46 er regulert for landbruk. Gnr 40 bnr 90 brukes i dag til handelsvirksomhet/næringsformål. Området nyregulering gjelder har et areal på om lag 2200m² vil legges til på vest- og sørsiden av eiendommen, i henhold til vedlagt søknad. Vurdering Eiendommen gnr 49 bnr 90 er i dag allerede brukt til handelsvirksomhet og Utviklingsavdelingen Tana kommune ser ingen grunner til å motarbeide næringsutvikling der det ikke er i konflikt med andre parter. Tana kommune ber om høringsuttalelse innen fire uker. Med hilsen Utviklingsavdelingen Ingemund Skålnes Byggesaksbehandler Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no Side 17

18 FYLKESKOMMUNE FINNMÅRKKU FYLKKAGIELDA lipfinnmark Areal- og kulturvernavdelinga Areåla- ja kultursuodjalanossodat Deanu gielda / Tana kommune Rådhusveien TANA-DEATNU Vår dato: Arkivkode: _;C5 Gradering: Ugradert Vår ref: 11/ Deres ref: 2011/685/IS Saksbehandler: Jan Ingolf Kleppe Telefon: jan.ingolf.kleppe@ffk.no MOTTATT 2 2 JUL 2011 Uttalelse vedr dispensasjonssøknad deling tilleggsareal gnr 40/46 og 40/90 Polmak - Tana kommune Vi viser til Deres brev av og tidligere korrespondanse i saken. Areal- og kulturvernavdelingen kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innafor de aktuelle områdene og har derfor ingen merknader til tiltaket. Vi minner imidlertid om aktsomhetsplikten. Skulle det under arbeidet likevel komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses omgående og melding sendes areal- og kulturvernavdelingen, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven), 8. Denne meldeplikt må formidles videre til de som skal utføre tiltaket. Denne uttalelsen er gitt på vegne av Finnmark fylkeskommune. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at det skal hentes inn en egen uttalelse fra Sametinget, avdeling for rettigheter, næring og miljø, Finnmark. Med hilsen 2[ 6..( Stein ge omaas areal- og kulturvernsjef Jan Ing arkeol I Kopi: Sametinget, Avdeling for rettigheter, næring og miljø, Avjovårgeaidnu 50, 9730 Karasjok. Anders Olsen Erke, Polmak, 9845 Tana Postadresse Sentraladministrasjonen Fylkeshuset 9815 Vadsø postmottak@ffk.no Besøksadresse Telefon Org nr Sentraladministrasjonen Telefaks Bankkonto Henry Karlsens plass Vadsø Side 18

19 SAMEDIGGI SAMETINGET Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien TANA MOTTATT 11 AUG 2011 Avjovårgeaidnu Karå'Sjohka/Karasjok Telefovdna Telefaksa samediggi@samedigg.no v.ww.samediggi.no NO ikemeannudeaddji/saksbehandler DIN.OUJ./DERES REF. MIN 0.11.I./VÅ REF. Thor-Andreas Basso, /685 11/ thor-andreas.basso@samediggi.no Almmut go vaiddat oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse BEAIVI/DATO Uttalelse vedrørende søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet, gnr 40/46 og 40/90 i Buolbmåt/Polmak, Deanu gielda/tana kommune Sametinget viser til deres brev av og vedlagt søknad fra Anders Olsen Erke. Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Vi har ingen merknader til søknaden. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kulturminneloven 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturrninnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kulturminneloven 3 og 6. Vi gjør oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelinga. Dearvvuodaigut /M sen \ \ ' --3 ( - \\ Thor-Andreas Basso råddeaddi/rådgiver ndreas Stångberg Kopiija / kopi til: Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelinga Side 19

20 Nuorta-Finnmårkku boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Tana kommune Rådhusveien TANA MOTTI 7.5 NUG 2411 Din öuj./deres ref: Min öuj./vår ref: Dåhton/Dato: 2011/2182 / 16177/2011/ BA0/ Tana kommune - Søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet - Anders Olsen Erke Viser til deres brev av Saksdokumenter: 1. Tana kommune søknad om tilleggsareal til næringsvirksomhet, datert Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark videresendt søknaden til rbd 9, datert Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark utsettelse av høringsfrist, datert Tana kommune svar på fristutsettelse og ettersending av søknad, datert Saksfremlegg: Tana kommune har mottatt søknad om oppretting av ny gnmneiendom som skal deles fra gnr 40 bnr 46, og som vil bli et tilleggsareal til gnr 40 bnr 90. Tilleggsareal vil bli brukt til handelsvirksomhet. Omsøkte tilleggsareal er på om lag 2200m2. Området som det søkes for er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF-område. Det må derfor søkes om dispensasjon etter Plan- og bygningslovens Tiltaksområde ligger innenfor reinbeitedistrikt 9, orga.. Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark videresendte søknaden til reinbeitedistrikt 9, Corga:s' for uttalelse, men har ikke mottatt merknader fra reinbeitedistriktet. Vurdering: Reindriftsagronomen har sendt saken for høringsuttalelse til berørte distrikt. Da det ikke foreligger uttalelse til søknaden, oppfatter Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark det som om at reinbeitedistriktet ikke har merknader til saken. Reindriftsagronomen vurderer det dit hen at det omsøkte tiltaket ikke vil være til hinder eller skade for reindriften i området da dette skjer i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Adreassa - Adresse Telefovdna - Telefon Poastaboksa / Postboks Karå johka / Karasjok Telefåksa - Telefaks Side 20

21 2 Reindriftsagronomens uttalelse: Reindriftsagronomen i Øst-Finnmark har ingen merknader til søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet gnr 40 bnr 46 i Tana kommune. Begrunnelse: Omsøkte tiltak er ikke til ulempe eller skade for reindriften i området da tiltaket skjer i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Saken er behandlet etter fullmakt gitt av Områdestyret for reindrift i Øst-Finnmark til reindriftsagronomen i sak 02/08. Dearvvuodaiguin / Med hilsen 1 a o ( Reindriftsagronom eksiv_asl Berit A. Oskal Forstekonsulent Kopi til: Reinbeitedistikt 9 orga v/ leder Johan Alexander Anti Doaresluohkkå 9826 SIRMA Områdestyret i Øst-Finnmark Postboks Karasjok ÅQemeannudeaddji telefovdnanr./saksbehandlers telefon: Side 21

22 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Deanu gieldaftana kommune Rådhusv Tana MOTTATT 29 AUG 2011 Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/2509 Ark Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Harriet Reiestad Høringsuttalelse - søknad om tilleggsareal til handelsvirksomhet /40/46, 90 - Tana kommune Fylkesmannen viser til brev av 29. juni Det søkes om tilleggsareal til handelsvirksomhet i Polmak. Omsøkte areal ligger i et LNFområde, jf. kommuneplanens arealdel. Søknaden skal derfor behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens kapittel 19. Fylkesmannen minner om at det omsøkte tiltaket innebærer fradeling av landbrukseiendom. Tiltaket krever derfor tillatelse til fradeling etter jordlova 12. Dersom slikt samtykke til fradeling ikke er gitt, kan fradeling ikke lovlig gis. Vi minner også om at kommunen i henhold til 28-1 i plan- og bygningsloven, har en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til farlige forhold. Utover dette har vi ingen merknader til søknaden. Med hilsen Ørjan W. Jenssen Harriet Reiestad seksjonsleder rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Postadresse: Telefon: Tele faks: E-post: Internett: Statens hus postmottak@fmfi.no VADSØ Side 22

23 Til Tana kommune V/Utviklingsavdelingen Polmak Fra Stig Arve Eriksen Polmak 9845 Tana 02 AUG 2011 Angående søknad om deling av grunneiendom 40/46 og 40/90 Jeg vil med dette gjøre dere oppmerksom på at det er drift på eiendommen 40/46 med nylig opparbeidet/planert og dyrket jordet som kommunen har vært med på å gi tilskudd for nydyrking. Det er mangel på dyrket jord i Polmak og det som er mulig å dyrke er i bruk. Vil at dette tas med i søknaden om deling av grunneiendommen. Det er heller ikke kommet noen nabovarsel på dette. Med vennlig hilsen Stig Arve Eriksen Side 23

24 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Q14 Arkivsaksnr: 2012/570-2 Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/ Kommunestyret Rullering av veiplanen Rådmannens forslag til vedtak Fremlagte forslag til veiplan inkludert handlingsplan vedtas. Saksopplysninger Den første veiplanen for Tana kommune var en plan for jordbruksveiene i kommunen, men ved senere rullering er også øvrige veier innarbeidet i handlingsplanene uten at veiene er mer omtalt. Gjeldende veiplan gjelder for perioden Prioriteringslisten for tiltak har vært oppe til politisk behandling hvert år, og planlagte tiltak har blitt gjennomført. Som en del av veiplanen er drifts- og vedlikeholdsinstruksen. Denne setter standarden for drift og vedlikehold av de kommunale veiene. Vurdering Selv om veiplanen gjelder for perioden t.o.m finner rådmannen det nødvendig å rullere mer enn selve handlingsplanen allerede nå. Gjeldende veiplan mangler omtale av veilys og skilt, og det er behov for å revidere drifts- og vedlikeholdsinstruksen. Det er også nyttig å synliggjøre det totale bildet når det gjelder kommunale veier. For å gjøre oversikten bedre har foreliggende forslag til veiplan er oversikt over kommunale veier og jordbruksveier i tabellform. I tabellene framgår det hvilket dekke veiene har, om de har veilys og om veien har kommunalt sommer og vintervedlikehold. Tidligere beskrivelse av jordbruksveiene ligger som vedlegg til planen. Foreliggende forslag til veiplan har også et eget kapittel om veilys. Departementet har fastsatt nytt regelverk for avregning av energiforbruket for gatelysene. KS har fremmet innsigelser mot regelverket, men foreløpig er regelverket ikke endret. Det vil i fremtiden ikke være tillatt å Side 24

25 stipulere forbruket ut fra et gitt antall driftstimer. De nye bestemmelsene sier at forbruket skal måles. Det vil si at hver gatelyskrets må ha egen måler med de kostnader det medfører. Som følge av dette må det også bygges et eget gatelysnett der armaturene i dag er koblet direkte til det ordinære nettet. Når denne ombyggingen likevel må gjennomføres vil det gi oss en mulighet til etablere smarte styringssystem for tenning, slukking eller demping av lys, og dermed energisparing. Alle kostnader bortsett fra levering av målerne må gatelyseieren betale. Kostnadene må innarbeides i kommende veiplaner og økonomiplaner. Vintervedlikehold av veiene er konkurranseutsatt. Veiene er delt inn i 10 brøyteroder og samtlige kontrakter utløper etter inneværende brøytesesong. Ved ny konkurranseutsetting ønsker rådmannen å ha kontrakter ved varighet på tre år, med opsjon på forlengelse med inntil to år. Det er derfor viktig at politikerne vedtar drifts- og vedlikeholdsinstruksen før konkurransen iverksettes, spesielt det som angår vintervedlikehold. Skilting av veier er et nytt tiltak som tvinger seg fram etter at flere veier har fått navn. Navnsetting av veier gjør det lettere for blant annet utrykningsetatene å finne fram. Veiene bør derfor merkes snarest mulig. Tidligere har det også kommet ønske om mer informasjonsskilting i Tana bru, blant annet skilting av veien til Sameskolen og Flerbrukshallen. Denne saken har vært stilt i bero etter at Statens Vegvesen i møte med Tana kommune ytret ønske om at det utarbeides en plan før det søkes om oppsetting av skilt. Utarbeidelse av overordnet skiltplan, og skilting er tatt inn som tiltak i handlingsplanen. Rådmannen anbefaler at foreliggende veiplan med handlingsplan vedtas som kommunens veiplan. Side 25

26 DEANU GIELDA TANA KOMMUNE VEIPLAN FOR PERIODEN Ephorte 2012/570 Side 1 Side 26

27 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Denne planen er videreføring av Vegplan for jordbruksveger som ble vedtatt av kommunestyret den Med bakgrunn i årsmelding for landbruket i Tana og årsplan for 2003 som ble behandlet i kommunestyret den 22.mai 2003, ble det fattet vedtak om nytt tiltak i årsplan for 2003 hva angår kommunale jordbruksveger, vedtaket innebærer følgende: - kartlegge veistandard - utarbeide forslag til prioriteringsliste - utarbeide forslag til fremdriftsplan for standardheving av dagens veier til fast dekke - utarbeide finansiering Tana kommune har som mange andre kommuner ingen helhetlig plan for kommunale veger. Planen er retningsgivende for ressursbruk og bevilgninger til veiformål i kommunen. 2 Om planen 2.1 Oppbygging av planen Veiplanen er todelt, en strategiplan og en handlingsplan. Kommunestyret vedtar handlingsplanen hvert år. 2.2 Plandokumentet omhandler Plandokumentet har en oversikt over alle kommunale veier med, vedlikeholdsinstruks og en handlingsplan. Som velegg er alle jordbruksveier nærmere beskrevet. 2.3 Organisering Opprinnelig veiplan ble utarbeidet av bygg- og anleggsavdelingen i samråd med landbrukskontoret. Rulleringen er gjennomført av BA og øvrige kommunale veier er innarbeidet. Ephorte 2012/570 Side 2 Side 27

28 3 Definisjoner Kommunal vei Hovedvei med primært betydelig allmenn- og offentlig trafikk. Veien har kommunalt sommer- og vintervedlikehold. Jordbruksvei Jordbruksvei er en vei som benyttes hovedsakelig til transport innen jordbruksnæringen. Veien har kommunalt sommervedlikehold etter behov. 4 Gjennomføring 4.1 Kommunestyrets ansvar Kommunestyret gir i veiplanens handlingsplan føringer for prioritering av vedlikeholdet av kommunale veier. 4.2 Rådmannens ansvar Rådmannen har i henhold til budsjettvedtak hvert år ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltakene i veiplanen. Drifts- og vedlikeholdsinstruksen angir ønsket vedlikeholdsstandard. Oppnåelse av denne avhenger av de årlige bevilgningene til drift av de kommunale veiene. Ephorte 2012/570 Side 3 Side 28

29 5 Oversikt over veier 5.1 Kommunale veier Tanabru: Kom. vedlikehold Veinavn Dekke Veilys Sommer Vinter Kommentar Ringveien Asfalt ja ja ja Skaidiveien Asfalt ja ja ja Fosseveien Asfalt ja ja ja Lismaveien Asfalt ja ja ja Maskevarreveien Asfalt ja ja ja Lyngveien Asfalt ja ja ja Meieriveien Asfalt ja ja ja Bakkeveien Asfalt ja ja ja Luossageaidnu Asfalt ja ja ja Diddigeaidnu Asfalt ja ja ja Kathrine Johnsen geaidnu Asfalt nei ja ja (Fv98 Ringveien) Røbergveien Asfalt ja ja ja Silbageaidnu Asfalt ja ja ja (Fv98 Hotellet) Deatnodearbmi Asfalt ja ja ja (Mot renseanlegget Deatnomielli Asfalt ja ja ja Per Fokstad geaidnu Asfalt nei ja ja (Vei til Sameskolen) Jeagilguolbba Grus nei ja ja (Fra Ringveien til PU boliger) Veier Seidajokgoulba Asfalt ja ja ja (i det nye boligfeltet) Vei til biblioteket Grus nei ja ja Industriveien Asfalt ja ja ja Moseveien Asfalt ja ja ja Løvveien Asfalt ja ja ja Rådhusveien Asfalt ja ja ja Seida/Luftjok Kom. vedlikehold Veinavn Dekke Veilys Sommer Vinter Kommentar Persenveien Asfalt ja ja ja Lahmveien Asfalt ja ja ja Seidaveien Asfalt ja ja ja Tyttebærsletta Asfalt ja ja ja Idrettsveien Grus ja ja ja Luftjokdalen Asfalt ja ja ja Grusdekke fra kryss til caravanklubben Søndre Luftjok Asfalt ja ja ja Rypestien Asfalt ja ja ja Internatplassen Grus ja ja ja Seida skole Ephorte 2012/570 Side 4 Side 29

30 Skiippagurra Kom. vedlikehold Veinavn Dekke Veilys Sommer Vinter Merknad Skippagurraveien Asfalt ja ja ja Sirma/Båteng/Holmesund Kom. vedlikehold Veinavn Dekke Veilys Sommer Vinter Merknad Doaresluohkká (Sirma) Asfalt ja ja ja Behov for autovern Báktegeaidnu (Båteng) Asfalt ja ja ja Suveguolbbba (boligfelt) Grus nei nei ja Strekning Luftjok -Austertana Kom. vedlikehold Veinavn Dekke Veilys Sommer Vinter Merknad Kvartsittveien Asfalt ja ja ja Vei til skole/barnehage Asfalt ja ja ja Høyholmveien Grus nei ja nei Gruses ved bevilgning Strekningen Tanabru Kaldbakknes Kom. vedlikehold Veinavn Dekke Veilys Sommer Vinter Merknad Moski Asfalt ja ja ja Boligfelt Rustefjelmba Tanahus Asfalt ja ja ja Masjokdalen Asfalt ja ja ja Nordnesveien Grus nei ja ja Garteriveien Grus nei ja ja Nedkjøringer til isvei Grus nei nei ja Brøytes med tilskudd fra SVV Rustefjelmba - Harrelv Kaldbakknesveien Grus ja nei nei Gruses ved bevilgning Gavesluftveien Grus ja nei nei Gruses ved bevilgning Til linkstasjonen Maskevarri Grus nei ja ja Ephorte 2012/570 Side 5 Side 30

31 Alleknjarg/Polmak Kom. vedlikehold Veinavn Dekke Veilys Sommer Sommer Merknad Fielbmageaidnu Asfalt ja ja ja Gáddegeaidnu Grus nei ja ja Nedkjøringer til isveg Grus nei nei ja Brøytes med tilskudd fra SVV Rustefjelbma Vestertana Veinavn Dekke Veilys Kom. vedlikehold Sommer Vinter Leibosdalen Grus nei nei ja Torhop kai Grus ja ja ja Gargogeahcci Grus ja ja ja Vei til kai Sjursjok Grus ja ja ja Merknad 5.2 Gang- og sykkelveier Veinavn Dekke Veilys Kom. vedlikehold Sommer Vinter Seida Asfalt ja ja ja Merknad 5.3 Jordbruksveier Vei Kommunalt vedlikehold Merknad Sommer Vinter Fra Fv 98 - Golggotjohka ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra Fv 98 Golgotjeakkit (gartneriveien) fra ja nei Gruses etter behov/bevilgning øverste husstand Fra Fv 98 vestre Seida (sør for ja nei Gruses etter behov/bevilgning Mohkeveaijelva) Fra Søndre Luftjok Gorzi ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra Luftjok Søndre Luftjok ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra Fv 895 opp Polmakdalen ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra E6 vester Skippagurra (Hedeguohppi) ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra E6 Hillagurra moen ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra Doaresluohkká Bjellemyra (Sirma) ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra Fv 890 Austertana (gammel veien) ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra Fv 98 Mohkeveaildalen (linkstasjonen) ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra Fv 890 Hana bru ja nei Gruses etter behov/bevilgning Fra X Rv890 - Basavzi ja nei Gruses etter behov/bevilgning Ephorte 2012/570 Side 6 Side 31

32 6 Veilys 6.1 Antall veilys Kommunen har etter den siste oversikten fra Varanger kraft Nett AS ansvaret for drift og vedlikehold av 1042 veilys. Tallet bygger på telling for mange år siden og må oppdateres. Flere av lysene er enkeltpunkt som har liten trafikksikkerhetsmessig betydning, men mer et trivselselement i bygdene. 6.2 Avregning I dagen veilysavtale med Varanger Kraft nett (VKN) stipuleres forbruket ut fra en årlig brenntid, altså uten installerte målere. Kommunen betaler kun ett fastledd for samtlige veilys. NVE har bestemt at det i fremtiden ikke blir tillatt å avregne energiforbruk på veilys uten at det er målt. Endringen innebærer at det må installeres en måler for hver veilyskrets og kommunene må betale et fastledd per måler. Veilysnettet må også separeres fra øvrig nett. Kostnader til ombygging av nettet for å tilfredsstille dette kravet tilligger gatelyseieren. For Tana vil dette innbære at kommunen må dekke kostnadene med montering av målerskap og installasjon for hvert tilknytningspunkt og ombygging for å separere nettet. Hvorvidt det faktiske forbruket er høyere eller lavere enn det stipulerte gjenstår det å se. Investeringskostnaden er av VKN stipulert til kr 1,6 mill, og alt skal være på plass innen Energiforbruk Det er et mål å redusere energiforbruket til gatelysene. Lysarmatur er til dels gamle, og med høyt forbruk. Nye armatur leveres med lavere strømstyrke og likevel bedre lysstyrke. Ved å skifte disse ut vil forbruket reduseres. LED teknologien er på vei inn når det gjelder gatelysarmatur, og prisen for disse er synkende. Investeringskostnaden er ennå veldig høy og i følge vår nettleverandør er teknologien ennå ikke tilpasset våre klimatiske forhold. Ved nyinvesteringer bør LED vurderes. 6.4 Drift av gatelys Kommunen har ikke driftskontrakt med noen elektroentreprenør. Lysene kontrolleres visuelt hver høst og pærer skiftes hvis de ikke lyser. Ut over denne kontrollen har kommunen ikke oversikt over armaturene tilstand. Det er anbefalt å skifte pærer systematisk, på den måten vil også armaturer og koblinger bli kontrollert. 7 Skilt Flere av veien i kommunen mangler veinavnskilt. Slike skilt vil gjøre det lettere for ukjente å finne fram til riktig adresse. Det er også behov for å sette opp anvisningsskilt til for eksempel flerbrukshallen, helsesenteret og sameskolen. Statens vegvesen ønsker at det utarbeides en overordnet plan før det søkes om skiltoppsetting. Ephorte 2012/570 Side 7 Side 32

33 8 Drift- og vedlikeholdsinstruks 8.1 Definisjoner Drift - Drift er en betegnelse på alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendig for at en vei eller et veielement skal fungere som planlagt. - Driftsoppgaver har umiddelbar effekt for brukeren men resultatet av oppgaveløsningen har liten eller ingen restverdi. Vedlikehold - Vedlikehold er alle typer tiltak som er nødvendig for å opprettholde vegens fysiske og tekniske egenskaper på et fastsatt kvalitetsnivå. - Vedlikehold kan være reparasjon av skader planlagte periodiske tiltak. - Vedlikeholdsoppgaver gir langsiktige virkninger og påvirker levetiden til vegen. 8.2 Generell beskrivelse. Hovedprosessen omfatter drift, vedlikehold og ettersyn/kontroll av følgende områder: 1. Drenering 2. Veidekker 3. Installasjoner og spesielle arbeider. 4. Bruer og stikkrenner. 5. Vinterarbeider. 6. Vegbelysning. 7. Trafikkskilt. 8. Grøntarealer. Ephorte 2012/570 Side 8 Side 33

34 8.3 Vedlikeholdsstandard Drenering (grøfter, kummer og rør) Åpne grøfter - rensk, driftsoppgaver Prosessen omfatter manuell og maskinell rensk av kanter og overvannsgrøfter, etterfølgende rengjøring samt eventuell opprydding og fjerning av masser. Arbeidet utføres periodisk. Utløsende standard: - Overvannsgrøfter skal renskes når dybden er mindre enn 30 cm, eller når de ikke oppfyller sin hensikt. Torvkanter som hindrer vannavrenning fra veien skal fjernes. Stikkrenner og bekkeinntak. Prosessen gjelder arbeider med inspeksjon, rensk og spyling av stikkrenner. Videre arbeider forbundet med inn- utløp, samt reparasjoner og utskiftinger av stikkrenner ut- og innløps konstruksjoner. Ved utskifting av stikkrenner bør rør diameter vurderes. Erosjonsskader bør repareres før ny vintersesong setter inn. Utløsende standard: - Vannet skal til enhver tid være sikret fritt inn- og utløp. - Stikkrenner skal skiftes ut/repareres ved sammenbrudd, ved fare for sammenbrudd, når rør har glidd fra hverandre eller når setninger har resultert i at vann blir stående i renna. - Inspeksjon av stikkrenner og bekkelukking utføres alltid etter en flomsituasjon Veidekker Grusdekker Prosessen omfatter lapping, høvling, støvbinding og oppgrusing i forbindelse med drift og vedlikehold av grusdekker. Utløsende standard for jevnhet: - Når grusdekket blir tynnere enn 5 cm i hjulspor eller skuldre, skal det påføres knust grus. - På veger med fartsgrense 50 km/t og høyere skal det lappes eller høvles innen 2 uker når hastigheten må senkes med mer enn 20 km/t i forhold til normal forsvarlig hastighet. Hvis klimatiske forhold gjør at høvling ikke kan utføres innen tidsfristen, skal til taket utføres så snart forholdene tillater det. - Grusdekket skal ha tverrfall på rettstrekninger og overhøyde i kurver som sikrer god vannavrenning. Utløsende standard for støvforhold: - Støvdemping settes i verk når en ikke ser bakenforliggende kjøretøy ved normal kjørehastighet eller ved oppstøving ved vær og vind. - Tiltaket bør uansett gjennomføres før klager innkommer. - På lite trafikkerte veger uten randbebyggelse og utenfor tettbebygde strøk kan kravet til Side 34

35 støvdemping reduseres noe. Faste dekker Det blir ikke satt standard krav for hver enkel prosess under faste dekker. De forskjellige arbeidsprosessene er delt inn i følgende grupper: Drift av faste dekker Prosessen omfatter reparasjon som følge av slitasje eller skade på faste vegdekker, så som lapping, forsegling eller lokale opprettinger. Utløsende standard: - Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøyer, skal merkes omgående og repareres snarest og senest innen 1 uke. - Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres senest i løpet av 4 uker. Utløsende standard for sprekker: - Sprekker som er over 10 mm brede, må fuges Installasjoner og spesielle arbeider Reparasjon og vedlikehold av rekkverk. Utløsende standard: - Skadet rekkverk som kan representere trafikkfare, skal merkes omgående merkes og repareres innen 3 uker dersom de klimatiske forholdene tillater det. - Knekt stolper skal skiftes ut og løse stolper skal festes senest innen 3 uke. Om vinteren må utbedring skje så snart det er praktisk mulig. - Rekkverket skal utbedres når en utbøyning eller setning eller påkjørsel er trafikkfarlig. - Høyden bør justeres når gjenværende høyde mellom kjørebanekanten og topp av skinne er mindre enn 50 cm. - Avvik ut over standardens krav for utbøyning og høyde skal utbedres innen 6 måneder og helst før 10. oktober Bruer og stikkrenner/kulvert Utbedring av vegbruer Ved omfattende reparasjonsarbeider, for eks på bærende elementer, kan det bli aktuelt å stenge brua over lengre/kortere tid. Utløsende standard: - Utløsende standard for spor og jevnhet i kjørebane er den samme som for faste dekker. - Fugebeslag må ikke ligge høyere enn teoretisk topp vegdekke (f.eks målt på rygg mellom hjulspor). - Rekkverk skal ikke ha større utbøyning enn 10 cm. Skader på rekkverk som kan være farlige for fotgjengere og bilister, skal merkes umiddelbart og utbedres innen 1 uke. - Ved mindre skade som medfører at brua må stenges, skal reparasjon være igangsatt i løpet av 1 dag og hvis det er praktisk mulig, skal trafikken settes på i løpet av 1 uke. Ephorte 2012/570 Side 10 Side 35

36 8.3.5 Vinterarbeider Brøyting - Rådmannen styrer oppstartstidspunktet for første gangs brøyting hver vinter - Brøyting iverksettes når snødybden er 10 cm tørr snø, eller 5 cm våt snø. - Veiene skal være gjennombrøytet innen kl 07:00 på hverdager, og ferdig brøytet innen kl 08:00. - På lørdager og helligdager skal veiene være gjennombrøytet innen kl 08:00, og ferdig brøytet innen kl 09:00. - Ved stort snøfall/sterk vind prioriteres hovedveier og veier til ambulanse, brannvesen først. - Gang- og sykkelveier/fortau brøytes parallelt med tilstøtende veier. - Det skal ikke lagres snø i siktsoner i kryss og avkjørsler. - Skilt skal rengjøres innen 1 døgn etter avsluttet brøyting/snøvær. Strøing - Strøing iverksettes så snart som mulig når det har blitt glatt, eller preventiv strøing når mildvær er meldt. Høvling av is - Høvling utføres i mildværsperioder. - Før snøen går i oppløsning om våren skal issålen høvles ned. Tining, merking og annet driftsarbeid Prosessen omfatter alle arbeider med tining og oppstaking av stikkrenner, sluk og andre anlegg. Videre inngår merking før vinteren av stikkrenner og sluk, samt oppsetting og nedtaking av brøytestikk. Arbeidsprosessen kan deles i brøytestikk, tining og merking av stikkrenner og sluk. Brøytestikk - Settes opp for å angi ytterkant av vegbanen for brøytemannskapet, og for å fungere som optisk ledning under vanskelige kjøreforhold. Arbeidene bør være utført innen 10. oktober. Arbeidet kan utføres av den enkelte brøytentreprenør. Tining av stikkrenner og sluk, vannavledning - Oppgraving av innløp til veirør skal igangsettes i god tid før forventet vårløsning. Fra stikkrenner ledes vann ut til sidene i grøfter. Merking av stikkrenner og sluk. - Arbeidene skal utføres før vintersesongen setter inn, og senest innen 10.oktober. Nedtaking utføres så snart stikker lar seg løsne, etter/under vårløsningen Veibelysning Veibelysningen er etablert av trafikksikkerhetsmessige årsaker og som generell trivselsfremmende tiltak. Ephorte 2012/570 Side 11 Side 36

37 Reparasjon av lyspunkt Hver høst etter at Varanger Kraft har slått på strømmen til lysene skal det sjekkes om lyspunkt fungerer. Mørke lyspunkt skal utbedres. Ved senere melding om punkt som ikke lyser settes de opp på en arbeidsliste og utbedres innen utgangen av påfølgende måned. Utløsende standard - Enkeltpunkt bør utbedres i løpet av påfølgende måned. - Hele lysserier skal utbedres innen 1 uke, eller så snart det er praktisk mulig av hensyn til tilgjengelig utstyr og entreprenør Trafikkskilt. Prosessen omfatter levering, montering, inspeksjon og vedlikehold av skilt og kantstolper Reparasjon og renhold av skilter og kantstolper Om våren etter teleløsning skal skiltene systematisk kontrolleres. Utløsende standard: - Skilt skal normalt kunne leses på 50 m avstand. - Skilt som er synlig skjeve, skal utbedres i løpet av to måneder. Skilt som er borte eller ikke kan leses, skal utbedres senest i løpet av en uke, eller så snart skilt kan leveres. Skilt som har stor trafikksikkerhetsmessig betydning skal utbedre umiddelbart. - Øvrige skilt som ikke tilfredsstiller kravene til lesbarhet, skal skiftes innen l. september. - Skadede kantstolper skal utbedres etter brøytesesongen Grøntarealer Prosessen omfatter klipping og rydding av grønt arealer, herunder reparasjon og gjødsling, samt i stand setting etter skader herunder ras og flom. Arbeidsprosessen kan deles i plener og opparbeide grønt arealer, kantslått og krattrydding, vegskråninger og skjæringer. Plener og opparbeidede grønt arealer. Små maskiner kan få problemer med høyt gress, ved å klippe oftere kan man eliminere behovet for oppsamling og bortkjøring av gresset. Utløsende standard for plener: - Gresshøyde i sentrumsområde, trafikkøyer og rasteplasser skal ikke overstige 10 cm. Kantslått og krattrydding: Behovet er størst der grener fra store trær henger inn i siktesoner, og der det er tett bunnvegetasjon i sikte områder ved vegkryss o.1. Ephorte 2012/570 Side 12 Side 37

38 Utløsende standard: - Vegetasjon på gressarealer mellom bilvei og gang- og sykkelbaner skal ikke være høyere enn 50 cm. - I foreskrevne frisiktsoner i innkurver og kryss skal gress- og kratthøyde ikke være høyere enn 50 cm over kjørebanen. - Vegetasjonen skal ikke redusere sikt i kryss eller sikt til skilt. - Der vegetasjonen forventes å bli over 50 cm, skal det klippes en gang pr år Rasteplasser/toalett I sommermånedene skal rasteplasser ettersees og toalett rengjøres systematisk. Toalett holdes avstengt om vinteren. 9 Finansiering 9.1 Investering For at et tiltak på eksisterende veier skal kunne bli betegnet investering må det medføre standardheving, for eksempel fra grusdekke til asfalt eller økning av bæreevnen. Bygging av nye veier er alltid investering. Tiltakene kan utføres som entrepriser eller i egenregi, eller som kombinasjon av disse. 9.2 Drift Løpende driftsoppgaver som brøyting, grusing, lapping av asfalt, grøfting, fornying av stikkrenner, drift av gatelys etc. må budsjetteres i driftsbudsjettet. Oppfyllelse av drifts- og vedlikeholdsinstruksen avhenger av størrelsen på de årlige bevilgningene til veiformål. Ephorte 2012/570 Side 13 Side 38

39 10. Handlingsplan De fleste av tiltakene er ikke prosjektert og derfor er summene ikke eksakte. Tiltakene iverksettes i henhold til planen i forhold til bevilget beløp til veiformål Investeringer Pri Vei/tiltak Sum Kommentar 1 Maskevarreveien - fortau Trafikksikkerhetstiltak som har fått tildelt kr i trafikksikkerhetsmidler. Egenandelen er kr Egen kalkyle. 2 Bibliotekveien eventuell omlegging og asfaltering Overslag ut fra asfaltpriser i Jeagilguolbba - asfalt Nye PU boliger tas i bruk høsten Veien bør asfalteres for å redusere støvplagen. Overslag ut fra asfaltpriser i Doaresluohkká rekkverk Rekkverk i svingen i bakken. Sirma bygdelag har bedt om at dette tiltaket gjennomføres. Prisoverslag. 5 Utarbeide skiltplan Tanabru Overordnet plan for infoskilting Tanabru 6 Merking kommunale veier Skilt, stolper, fundament for merking av kommunale veier som har fått navn i Internatplassen - asfaltering Adkomst til skolen/rundkjøring for buss. Overslag i forhold til asfaltpriser i Masjokdalen bæreevne Punktutbedringer og overvannsgrøfter 9 Luftjokdalen asfalt Asfaltering videre fra kryss v/caravanklubb, 1 km med bredde 3,5 meter. 10 Nordnesveien asfalt Grøfting, bærelag og asfalt Overslag ut fra asfaltpriser i Gáddegeaidnu - asfalt Overslag ut fra asfaltpriser i Gatelys etablering av målepunkt og ombygging av nett Tiltaket må gjennomføres innen Foreløpig kostnadsoverslag fra VKN. Ephorte 2012/570 Side 14 Side 39

40 13 Gatelys utskifting til energibesparende armaturer Ikke kalkulert. 14 Ny vei i industriområdet Gjennomføres etter at reguleringsplanen er vedtatt. Kalkuleres når veitrase er vedtatt Driftstiltak Pri Vei/tiltak Sum Kommentar 1 Grusing av jordbruksveier Reasfaltering Gjennomføres samtidig som øvrig asfaltarbeid. Ephorte 2012/570 Side 15 Side 40

41 Vedlegg Nærmere beskrivelse av jordbruksveier Vei fra X Fv 98 til Golggotjohka Veiformål: Opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Vei lengde totalt: 1,8 km Vei lengde jordbruksformål: 1,6 km Veidekke: Grus Veibredde: 3 m Stikkrenner: Ingen Bru: l stk med armert betongplate støpt på DIP bjelker Grøfter: Delvis, mye vegetasjonsvekst mot veiskulder Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Antatt vedlikeholdt av grunneierne. Jordbrukseiendommer: Ja, store jordeiendommer som høstes tilknyttet flere gårdsbruk Merknader: Eksisterende rekkverk er av planker og bør snarest skiftes til rekkverk av stål. Det er et relativt høyt fall ned i elva, så utforkjøring på brua kan føre til en alvorlig ulykke. Vei fra X Fv98 til Golggotjeakkit (gartneriveien) fra øverste husstand Veiformål: Opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Vei lengde totalt: 2,1 km Vei lengde jordbruksformål: 0,9 km Veidekke: Grus, ok standard, lite hullet Veibredde: 3 3,5 m Stikkrenner: Ingen Grøfter: Delvis, mye vegetasjonsvekst Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Antatt vedlikeholdt av grunneierne. Jordbrukseiendommer: Ja, jordeiendommer som høstes tilknyttet flere gårdbruk Merknader: Ikke behov for standardhevning Vei fra X Fv98 - vestre Seida (sør for Mohkeveaijelva) Veiformål: Opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbrukstrafikk Veilengde totalt: ca 0,9 km Veilengde jordbruksformål: ca 0,35 km Veidekke: Grus i hjulspor, for øvrig er veg dekke befengt med vegetasjon Veibredde: Ca 2,5 m Stikkrenner: Generell Ephorte 2012/570 Side 16 Side 41

42 Grøfter: Skilting: Vedlikehold: Jordbrukseiendommer: Merknader: Antatt vedlikeholdt av grunneiere Ja, flere eiendommer som høstes Ikke behov for standardhevning Vei til Gorzi fra søndre Luftjok Veiformål: Jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbrukstrafikk Veilengde totalt: Ca 1 km Veilengde jordbruksformål: Ca 1 km Veidekke: Grus/sand Vei bredde: 2,5 3 m Stikkrenner: Ingen Bru: 1 stk over Luftjok Grøfter: Delvis Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Vedlikeholdes av grunneierne. Jordbrukseiendommer: Ja, eiendommer som høstes tilknyttet flere bruk. Merknader: Ikke behov for standard hevning. Vei fra Luftjok til søndre Luftjok Veiformål: Jordbruksvei. Trafikkgrunnlag: Jordbrukstrafikk Veilengde totalt: 1,1 km Veilengde jordbruksformål: 1,1 km Veidekke: Grus Veibredde: Ca 3 m Stikkrenner: Antall 2 stk. Grøfter: Ja, stedvis uten grøftekanter. Fartsgrense: Generell. Øvrig skilting: Ingen. Vedlikehold: Vedlikeholdes av grunneierne Jordbrukseiendommer: Ja, eiendommer som høstes. Merknader: Ikke behov for standard hevning. Vei fra X Fv895 opp Polmakdalen Veiformå1: Antatt opparbeidet som bygde vei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Veilengde totalt: 5,4 km Veilengde jordbruksformål: 2,8 km (skogsvei) Veidekke: Grus med stedvis sand, veien fremtrer stedvis hullet Veibredde: 3,5-4 m Stikkrenner: Antall 5 stk. Grøfter: Ja, noe vegetasjonsvekst, stedvis mangler grøfter mot langsgående Ephorte 2012/570 Side 17 Side 42

43 Fartsgrense: Øvrig skilting: Vedlikehold: Jordbrukseiendommer: Merknader: bakkekant 50 km/t Skilt 146 sauer Kommunalt, kun sommer Ja, store eiendommer som høstes av ulike bruk Minimalt slitelag av grus, bør stedvis forsterkes med grusmasser. Behov for grøfting av enkelte strekninger. Vei fra X E6 til vestre Skiippagurra (Hedeguohppi) Veiformål: Opprinnelig opparbeidet som bygdevei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk, adkomst område for Skiippagurrafestivalen Veilengde totalt: ca. 1 km Veilengde jordbruksformål: ca 1 km Veidekke: Grus Veibredde: 3,5-4 m Stikkrenner: Antall 2 stk. Grøfter: Ja Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Kommunalt sommervedlikehold Jordbrukseiendommer: Ja, eiendommer som høstes, veien er også transportvei for innhøsting av eiendommer vest for E6. Merknader: Vei fra X E6 til Hillagurra moen (Brunvoll) Veiformål: Antatt opprinnelig opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenntrafikk Veilengde totalt. 1,7 km Veilengde jordbruksformål: 1,7 km Veidekke: Grus, stedvis sand Veibredde: varierende 3-3,5 m Stikkrenner. Antall 1 stk. Grøfter: Ja, stedvis uten grøftekanter, vegetasjonsvekst. Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: 202 vikeplikt, 320 akseltrykkgrense, 146 dyr (sau) Vedlikehold: Antatt vedlikeholdt av grunneierne langs veien Jordeiendommer: Ja, eiendommer som høstes av ulike bruk. Merknader: Ikke behov for standard hevning. Vei fra boligfelt Sirma til Bjellemyra Veiformål: Antatt bygd som bygdevei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig transport Veilengde totalt: 1,8 km Veilengde jordbruksformål: 1,8 km Veibredde: 3 m Ephorte 2012/570 Side 18 Side 43

44 Vegdekke: Stikkrenner: Grøfter: Fartsgrense: Øvrig skilting: Vedlikehold: Jordeiendommer: Merknader: Sand blandet grus, ujevn vegbane Antall 3 stk Ja 30 km/t Ingen Opprustet i 2010 av kommunen Ja, eiendommer som høstes av ulike bruk. Ikke behov for standard hevning. Vei fra X Fv890 til Austertana (gammelveien) Veiformål: Antatt bygd som bygdevei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig transport Veilengde totalt: km Veilengde jordbruksformål: km Veibredde: 3-4 m Vegdekke: Sand blandet grus, ujevn vegbane Stikkrenner: Grøfter: Ja, stedvis vegetasjonsvekst Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Ingen vedlikehold Jordeiendommer: Ja? Merknader: Ikke behov for standard hevning. Vei fra Rv 890 til Hana bru Nordre Luftjok Veiformål: Antatt bygd som bygde- og jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig trafikk Veilengde totalt: 8,6 km Veidekke: Grus, noe hullet hardt slitelag Veibredde: ca 4 m Stikkrenner: 22 stk. Kulvert: 1 stk, mangler rekkverk Bru: 1 stk dimensjonert trebru på DIP bjelker av stål Grøfter: Ja, enkelte områder med vegetasjons vekst Fartsgrense: 60 km/t Øvrig skilting: 202 vikeplikt, nr. 102 farlig sving Vedlikehold: Kommunal sommer/vinter. Jordbrukseiendommer: Ja, eiendommer som høstes tilknyttet flere store gårdsbruk Merknader: Kulvert mangler rekkverk og må i stand settes. Setninger i vegbanen over noen stikkrenner. 5 stk. stikkrenner halvfull av grus- og jordmasser. En renne deformert bør utskiftes. Veien har en del allmenn- og offentlig trafikk slik at fast dekke bør vurderes på sikt. Bru over Hana må istandsettes med lengre og kraftigere rekkverk. Ephorte 2012/570 Side 19 Side 44

45 Fra X Rv890 - Basavzi Veiformål: Antatt bygd som kommunal anleggsvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Veilengde totalt: 0,6 km Veilengde jordbruksformål: ca 0,4 km Veidekke: Grus Veibredde: Ca 2,5 3 m Stikkrenner: Ingen Grøfter: Delvis, gjengrodde grøfter med vegetasjonsvekst, gress/småbjørk Skilting: Ingen Vedlikehold: Kommunalt, sommertid Jordbrukseiendommer: Ja, en eiendom som høstes Merknader: Ikke behov for standardhevning Ephorte 2012/570 Side 20 Side 45

46 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 47/ Kommunestyret Høringsdokument - Planstrategi for Tana kommune Rådmannens forslag til vedtak I medhold av plan- og bygningslovens 10-1 sendes utkast til planstrategi for Tana kommune ut til høring med høringsfrist 1. mai Saksopplysninger Nytt i plan- og bygningsloven av 2008 er krav om kommunal planstrategi. Planstrategi er et politisk verktøy for å prioritere planoppgaver i kommunen i perioden for å imøtekomme kommunens behov. Et viktig formål med planstrategien er å styrke den politiske styringen over hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Det skal også gi bedre og mer systematisk vurdering av hvilke behov kommunen har for planer for å møte utfordringer, eget behov, planlegging i nabokommuner og fylket. Gjennom vedtaket av planstrategi skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen eller -delplaner helt eller deler skal revideres. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter konstituering av kommunestyret. Utarbeidelse av planstrategi gir også en arena for interkommunal og regional samhandling mht. å løse planoppgaver. Den kommunale planstrategien er ikke en kommunal plan. Følgelig skal strategien ikke ta stilling til mål og strategier, men drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som grunnlag for å vurdere planbehov. Planstrategien er kun retningsgivende og det kan ikke fremmes innsigelse mot denne. Side 46

47 Lovbestemmelsen i plan- og bygningsloven (pbl): Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Kommunen har en samrådningsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og statlige organer. Dette skal også bidra til å avklare behov for å avklare planbehov utover kommunegrensene. Loven sier at det bør legges opp til bred medvirkning og diskusjon før planstrategien vedtas i kommunestyret. Forslag til vedtak skal gjøres offentlig i minst 30 dager før vedtak. Kommunen vurderer selv behov for medvirkning utover lovens bestemmelser. Kommunal planstrategi og kommuneplanlegging Gjennom vedtaket av planstrategi skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. I tillegg skal det også tas stilling til behov for andre planer i kommunen. Dette vises i følgende figur: Denne løsningen innebærer at dersom kommuneplanen skal helt eller delvis revideres, så må det etter vedtak av planstrategi utarbeides og vedtas et planprogram for kommuneplanarbeidet. Slik Side 47