Innkalling til møte faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Transkript

1 Vår saksbehandler: Åge Risdal Vår dato: Vår referanse: 2015/58 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Tid: 3. september 2015 kl 11:45 15:30 Sted: Utdanningsdirektoratet, 1 etg. Schweigaards gate 15 B, Oslo Medlem Jørgen Leegaard Halvor Langseth Thomas Norland Anne Jensen Marie Granøien Fred Arild Gyldenås Helge Haukeland Jarle Kristoffersen Petter Høglund Marit Lensjø Ola Ivar Eikebø Inge Rasmussen Adrian Sørensen Representerer BNL Fellesforbundet BNL NHO Service Fellesforbundet MEF Arbeidsmandsforbundet Fagforbundet Utdanningsforbundet SL KS Utdanningsforbundet Elevorganisasjonen Fra Utdanningsdirektoratet Åge Risdal Avdeling for fag- og yrkesopplæring FAGLIG RÅD FOR BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: post@utdanningsdirektoratet.no, internett

2 Side 2 av 20 Dagsorden: Godkjenne innkallingen til dagens møte Forslag til vedtak: Rådet godkjenner innkallingen Godkjenne referatet fra møtet 2.-3.juni 2015 Vedlegg 1 Forslag til vedtak: Rådet godkjenner referatet Orienteringssak: De fem yrkesfaglige utvalgene Direktoratet kan nå bekrefte at de fem yrkesfaglige utvalgene er komplette, og medlemslisten finner dere under fanen «Tilbudsstruktur» på Utvalgene gjennomførte sine første møter i uke 34. Vi sikter på å legge ut mer informasjon om møtene i de yrkesfaglige utvalgene på denne nettsiden. Representanter fra utvalgene vil delta på andre dag av fellesmøtet på Maarud gård 26. august, og der er lagt opp til dialog mellom utvalgsmedlemmer og representanter fra SRY og faglige råd Orienteringssak: Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Utvalget som skulle utrede fremtidens kompetansebehov og innholdet i skolen, leverte sin innstilling, NOU 2015: 8 Fremtidens skole, til kunnskapsministeren 15. juni Kunnskapsdepartementet sender med dette NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser på høring. fornyelse-av-fag-og-kompetanser/id / Sekretariatets vurdering er at NOU en ikke tar opp spesifikke problemstillinger og forslag rettet inn mot fag- og yrkesopplæringen. Sekretariatet mener at høringen faller utenfor de faglige rådenes ansvarsområde og at det kan være mer relevant at partene i arbeidslivet via sine organisasjoner avgir høringssvar. Vedlegg 2

3 Side 3 av Orienteringssak: Høyring forslag til læreplanar i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (studieførbuande utdanningsprogram) Frå 1. august 2016 blir studiespesialisering med formgjevingsfag til eit eige studieførbuande utdanningsprogram. Forslag til læreplanar for det nye tilbodet er nå på høyring. Høyringsfristen er 3. november Du kan lese høyringsdokumenta og svare på høyringa her: De faglige rådene avgjør selv om de ønsker å besvare høringen. Vedlegg Orienteringssak: Sentralt gitt eksamen i Bygg- og anleggsfagene SRY og SRY vararepresentanter har fått oversendt brev fra Utdanningsdirektoratet vedrørende innføring av sentralt gitt eksamen i Bygg- og anleggsfagene. Vedlegg Orienteringssak: Endringer i utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon fra skoleåret Kunnskapsdepartementet har besluttet at utdanningsprogram for medier og kommunikasjon gjøres om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret Vedlegg Orienteringssak: Godtgjørelse ift planlegging og etterarbeid ifm rådsmøter eller lignende. Under forrige rådsmøte stilte medlemmer spørsmål om godtgjørelse ift planlegging og etterarbeid ifm rådsmøter eller lignende. Ved innføring av Kunnskapsløftet og etablering av faglige råd (2004) ble det lagt til grunn at Utdanningsdirektoratet ikke dekket tapt arbeidsfortjeneste for deltagelse i faglige råd. SRY anbefalte derfor organisasjonene, inkludert utdanningsinstitusjonene til ikke å trekke sine medlemmer i lønn for rådsarbeid. Ovennevnte praksis er videreført frem til nå. Vedlegg 6

4 Side 4 av Workshop om unge arbeidstakere Direktoratet har fått henvendelse fra Therese Nordberg Hanvold ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. De søker etter noen fra Faglig råd som arbeider og har erfaring med unge arbeidstakeres sikkerhet, helse og arbeidsdeltagelse. I forbindelse med prosjektet Young workers and sustainable work life som er et samarbeidsprosjekt mellom alle fem nordiske land og som finaniseres av Nordisk Ministerråd skal det arrangeres en workshop hos NFA i København- Torsdag 19 November Reiseutgifter og bespisning dekkes av Nordisk Minsterråd. Vedlegg 7a, 7b og 7c Forslag til vedtak: Rådssekretær melder tilbake at xx kan delta 19. november Rådene bes drøfte følgende spørsmål ifm oppnevning av faglige råd Oppdrag til faglige råd Sekretariatet viser til vedtak fra SRY-møte til sak om oppnevning av faglige råd SRY ber de faglige rådene drøfte følgende spørsmålene til diskusjon. Spørsmål til diskusjon: - Hvor godt har de faglige rådene fungert i oppnevningsperioden ? - I hvilken grad er mandat og sammensetningen av de faglige rådene egnet til å følge opp intensjonen med trepartssamarbeidet? - Er det behov for å legge til eller trekke fra elementer i mandatet til de faglige rådene? - Er det behov for å revidere retningslinjene for trepartssamarbeidet mellom SRY, de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet? Saken fremmes i SRY sammen med rådens innspill i oktober. Frist for innspill er 10. oktober. Innspillene sendes Benedicte Helgesen Bergseng. Vedlegg 8a og 8b Forslag til vedtak: Diskusjonen og innspill i saken oppsummeres av rådsleder som ferdigstiller en oppsummering. Denne oppsummeringen sendes ut på høring i rådet med kort frsit, og oversendes senest 7. oktober til rådssekretær Gjennomgang av tilbudsstrukturen Vedlagt følger oppsummeringen fra sist rådsmøte angående saken. Jørgen fikk i oppdrag å oppsummere diskusjonen fra sist rådsmøte og har ferdigstilt dokumentet «Gjennomgang av tilbudsstrukturen i bygg- og anleggsteknikk». Vedlegg 9a Halvor videreutviklet sine betraktninger i dokumentet «NY TILBUDSSTRUKTUR FAGUTDANNINGSPROGRAMMET BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK» Vedlegg 9b

5 Side 5 av 20 Disse to dokumentene er utgangspunkt for videre diskusjoner under dette rådsmøte. Diskusjonen ledes av Jørgen og Halvor Forslag til vedtak: Rådet tar arbeidet med saken videre Eventuelt:

6 Side 6 av 20 Vedlegg 2 Sak Faglige råd Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Utvalget som skulle utrede fremtidens kompetansebehov og innholdet i skolen, leverte sin innstilling, NOU 2015: 8 Fremtidens skole, til kunnskapsministeren 15. juni Kunnskapsdepartementet sender med dette NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser på høring Sekretariatets vurdering er at NOU en ikke tar opp spesifikke problemstillinger og forslag rettet inn mot fag- og yrkesopplæringen og det enkelte utdanningsprogrammet. Utredningen tar opp mer overordnede problemstillinger og forslag rettet inn mot hele det norske skolesystemet. På bakgrunn av utviklingstrekkene anbefaler utvalget fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: fagspesifikk kompetanse kompetanse i å lære kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta kompetanse i å utforske og skape Med bakgrunn i ovennevnte mener sekretariatet at høringen faller utenfor de faglige rådenes ansvarsområde og at det kan være mer relevant at partene i arbeidslivet via sine organisasjoner avgir høringssvar. Sekretariatet ber om at høringen behandles som en orienteringssak til de faglige rådene. Med hilsen Karl Gunnar Kristiansen Utdanningsdirektoratet Sekretariatsleder SRY og faglige råd avdeling for fag- og yrkesopplæring Telefon: Mobil:

7 Side 7 av 20 Vedlegg 3 Sak Faglige råd Høyring forslag til læreplanar i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (studieførbuande utdanningsprogram) Frå 1. august 2016 blir studiespesialisering med formgjevingsfag til eit eige studieførbuande utdanningsprogram. Forslag til læreplanar for det nye tilbodet er nå på høyring. Høyringsfristen er 3. november Du kan lese høyringsdokumenta og svare på høyringa her: De faglige rådene avgjør selv om de ønsker å besvare høringen. Utdanningsdirektoratet ber dykk som får denne e-posten, om å informere andre aktuelle instansar. Vennleg helsing Utdanningsdirektoratet Denne meldinga er send til: Fylkeskommunar Faglige råd Kommunar Grunnskolar Vidaregåande skolar Statlege skolar Departementa Universitet og høgskolar Andre høyringsinstansar Fylkesmenn via FM-nett For generelle meldingar til Utdanningsdirektoratet kan du bruke adressa post@utdanningsdirektoratet.no

8 Side 8 av 20 Vedlegg 5 Sak Til faglige råd Endringer i utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon fra skoleåret Kunnskapsdepartementet har besluttet at utdanningsprogram for medier og kommunikasjon gjøres om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret Endringen gjelder ikke yrkesfagene fotograf, mediegrafiker og mediedesigner, som fortsatt skal tilbys innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Her finner du mer informasjon: Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet ber dere som mottar denne e-posten informere andre aktuelle instanser. Denne meldingen er sendt til: Grunnskoler Faglige råd SRY Videregående skoler Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn via FM-nett For generelle meldinger til Utdanningsdirektoratet kan du bruke adressen post@utdanningsdirektoratet.no

9 Side 9 av 20 Vedlegg 6 Sak Spørsmål: Godtgjørelse ift planlegging og etterarbeid ifm rådsmøter eller lignende. Ved innføring av Kunnskapsløftet og etablering av faglige råd (2004) ble det lagt til grunn at Utdanningsdirektoratet ikke dekket tapt arbeidsfortjeneste for deltagelse i faglige råd. SRY anbefalte derfor organisasjonene, inkludert utdanningsinstitusjonene til ikke å trekke sine medlemmer i lønn for rådsarbeid. Ovennevnte praksis er videreført frem til nå. I forbindelse med oppnevning som rådsmedlem/ varamedlem for inneværende oppnevningsperiode fikk medlemmene i eget oppnevningsbrev informasjon om at deltagelse i rådsarrangementer måtte være avklart med arbeidsgiver. Videre ble det informert om at direktoratet dekker utgifter til reise og opphold, men forutsetter at organisasjonen rådsmedlemmet representerer dekker tapt arbeidsfortjeneste. Med bakgrunn i ovennevnte dekker ikke Utdanningsdirektoratet rådsmedlemmers utgifter til planlegging eller ettarbeid i forbindelse med rådsmøter. Med hilsen Karl Gunnar Kristiansen Sekretariatsleder SRY og faglige råd

10 Side 10 av 20 Vedlegg 7a Sak Workshop om unge arbeidstakere Kjære Faglig råd for bygg og annleggsteknikk Vi søker etter noen fra Faglig råd som arbeider og har erfaring med unge arbeidstakeres sikkerhet, helse og arbeidsdeltagelse. I forbindelse med prosjektet Young workers and sustainable work life som er et samarbeidsprosjekt mellom alle fem nordiske land og som finaniseres av Nordisk Ministerråd skal det arrangeres en workshop hos NFA i København- Torsdag 19 November Reiseutgifter og bespisning dekkes av Nordisk Minsterråd. Hovedfokuset er på unge arbeidstakeres helse, sikkerhet og deltagelse og diskusjonen i workshopen vil bli en del av en rapport som levers til Nordisk Ministerråd. Fra Norge vil det være en representant fra arbeidstilsynet, en representant fra arbeidsgiverorganisasjon, en fra arbeistakerorganisasjon, en forsker og en fra utdanningen/opplæring. Vi ønsker at du hjelper oss med å finne en aktuell person hos dere som kan representere utdanning/opplæring og som har interesse og erfaring i feltet og som kan bidra i diskusjonene. For mer informasjon se mer utfyllende invitasjonstekst og detaljert program (vedlagt) Håper på snarlig svar. Med vennlig hilsen Therese Nordberg Hanvold PhD & Fysioterapeut Avdeling for Arbeidspsykologi og -fysiologi (APF) PhD & Physiotherapist Department of Workpsychology and -physiology Statens arbeidsmiljøinstitutt National Institute Of Occupational Health / E-post: tno@stami.no Besøksadresse: Gydas vei 8, Majorstua, Oslo Postadresse: Pb 8149 Dep, 0033 Oslo

11 Side 11 av 20 Vedlegg 8a Sak Oppdrag til faglige råd Sekretariatet viser til vedtak fra SRY-møte til sak om oppnevning av faglige råd SRY ber de faglige rådene drøfte følgende spørsmålene til diskusjon. Spørsmål til diskusjon: - Hvor godt har de faglige rådene fungert i oppnevningsperioden ? - I hvilken grad er mandat og sammensetningen av de faglige rådene egnet til å følge opp intensjonen med trepartssamarbeidet? - Er det behov for å legge til eller trekke fra elementer i mandatet til de faglige rådene? - Er det behov for å revidere retningslinjene for trepartssamarbeidet mellom SRY, de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet? Saken fremmes i SRY sammen med rådens innspill i oktober. Frist for innspill er 10. oktober. Innspillene sendes Benedicte Helgesen Bergseng. Vedlegg 1: Covernotat (vedlagt) Vedlegg 2: Mandat for de faglige rådene Vedlegg 3: Retningslinjene for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet Med hilsen Karl Gunnar Kristiansen Utdanningsdirektoratet Sekretariatsleder SRY og faglige råd

12 Side 12 av 20 Vedlegg 9a Sak Gjennomgang av tilbudsstrukturen i bygg- og anleggsteknikk FRBA Holmenkollen 2. og 3. juni Halvor ledet gjennomgang av dokument HVORDAN GI UNGDOMMEN EN VEI INN I ARBEIDSMARKEDET? Innledning: KD har informert om at statsråden ikke innføre nasjonal gjennomgående dokumentasjon slik rådet har bedt om. Rådet venter i dag, sammen med TIP- og Elektrorådet på ny nytt møte i KD hvor de har sagt at de vil drøfte med oss andre løsninger for dokumentasjon enn vårt forslag. Gjennomgang av dokumentet Forutsetninger og utgangspunkt. Forutsetningene ble drøftet og rådet sluttet seg til disse i vedtak i saken. Halvor gikk deretter gjennom skjemaet (tegningen), på veggen, hvor det var satt opp et utkast til hvordan fagene fungerer i arbeidsmarkedet, og innenfor hvilke arbeidsområder. I vår gjennomgang av strukturen, denne høsten og våren, må vi som råd tørre å se fremover mor 2020 og lenger, og fremme de forslag vi mener vil styrke fagutdanningen, rekrutteringen og ikke minst attraktiviteten til utdanning i arbeidsmarkedet fordi den blir etterspurt og brukt. Byggfagene Store gjennomgående fag som betongfaget, tømrerfaget, rørleggerfaget, som har arbeider på de fleste områder (skjemaet) kan i prinsippet stå "alene" med felles Vg1, forutsetning ovenfor, og deretter eget Vg2 og Vg3. For betongfaget må arronderingen mellom industri og bygg/anlegg, klargjøres. Er det nok for faget at man bare har arbeidet med kummer og rør i fabrikk i læretiden, eller må deler av faget også tas på en bygge- eller anleggsplass? Kan man lage moduler i læreplanen som er obligatoriske på for eksempel 6 mnd? Her kan man se til maskinkjørerfaget som sier at man skal ha opplæringen på flere maskiner. Her kan da læreplanene deles inn etter arbeiderområder alle må gjennom og arbeidsområder (temaer) man kan velge ut fra. Her må da dokumentasjonen fungerer slik at det blir dokumentert hvilken opplæring som er gjennomført og samme for eksamen, teoretisk og praktisk. Hvis disse prinsippene kan gjelde for anleggsfagene og betongfaget kan det også gjelde for de andre fagene.

13 Side 13 av 20 Hvis vi velger å foreslå at de store byggfagene får egne Vg2 må vi løse de mindre fagenes utfordringer ved at de ikke får tilbud i alle deler av landet, og at klassene blir for små. Her må vi komme tilbake til muligheten for regionale/nasjonale læringssentre med spesifikt ansvar for ett eller flere mindre lærefag (noe tilsvarende dagens Vg2 for anleggsfag). Anleggsfagene For anleggsfagene har MEF, EBA og Arbeidsmand en gjennomgang av fagene og mulighet og behov for endringer/arronderinger av fagene. Det vises her til flere søknader om nye lærefag. Anleggsfaget i et 25-års perspektiv, kunne starte i maskinen, som utfører en rekke oppgaver. Derfor er maskiner del av flere anleggsfag. Tar vi bort anleggsmaskinførerfaget mister vi 70 % av rekrutteringen, men i prinsippet kunne faget vært fjernet fordi alle skal beherske maskiner innenfor de andre anleggsfagene. Generelt Retningslinjene for prøvenemndene ble borte med Kunnskapsløftet. Viktig for rådet at teoretisk eksamen blir innført slik at vi får en helthetlig eksamen med alle elementer. Opplæring må gis på gode læringsarenaer, det vil si fylle vesentlige og de viktigste delene av læreplan. Det vil si at vi som råd eventuelt må velge at hva alle må gjennom og man bør gjennom. Gjennomgående dokumentasjon må brukes her, eller annen dokumentasjonsordning som tilfredsstiller det samme som vårt forslag om gjennomgåeden dokumentasjon. Stillasfaget; i dag tar de fleste fagbrev innenfor oljerelaterte arbeider. Mye innenfor faget er det ikke behov for innenfor bygg og anlegg. Stillasfaget er et faget under utvikling, mer omfattende bruk av stillaser. Stillas er voksenfag, med unntak av bygg. Lærlingene er i oljeindustrien. Kranfører; i dag TIP, få med fagbrev i bygg (logistikk, er mange områder i bygg). Logistikk, tilkomst og intern transport på bygge- og anleggsplass. Steinfag, Halvor sjekker om faget, en bedrift i Larvik, en lærling annet hvert år. Det skjærer ut blokker av fjellet, bearbeides i Kina. Mulig 0+4. Blikkenslager- og ventilasjonsfaget; industridelen er ikke med i faget, særlig da ventilasjonsrørene. Isolatørfaget; isolasjon, brannsikring er utenfor. Faget er store i industrien. Industrimaler; særlig anlegg, sandblåsing og male stålkonstruksjoner, men ellers mye industri. Er i dag på industrioverenskomsten. Er på Vestlandet. Til TIP.

14 Side 14 av 20 Renholdsfaget og byggdrifter; særløp eller 0+4. FDV er en stort område. Kuben har tenkt å lage opplegg for byggdrifter, både lærlinger og praksiskandidater. Vg2 FDV? Feierfaget skal bygge på Vg1, deretter særløp. Presentasjon fra MEF om søknaden om opprettelse av Vg3 Boreriggoperatørfaget: Faget skal gi kompetanse i bruk av Bore-/fundamenteringsrigger og høytrykks-kompressorer. Anleggsfagene: EBA, MEF og NAF må ta en ny runde for å se om vi kan smale inn/samle fagene ytterligere. Kan Asfaltfaget legges inn i et endret Vei- og anleggsfag Notert av Jørgen (Siste versjon )

15 Side 15 av 20 Vedlegg 9b Sak NY TILBUDSSTRUKTUR FAGUTDANNINGSPROGRAMMET BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Noen betraktninger etter møtet i FRBA 2. og 3. juni 2015 som forberedelse til møtet 3. september UNGDOMMENS VEI INN I ARBEIDSMARKEDET Fagutdanninga skal ivareta mange ønsker fra samfunnet, bedriftene og de utdanningssøkende. Ønskene vil av og til være motstridende, eller ikke la seg håndtere innenfor samme utdanningsløp / tilbudsstruktur. Med vedtaket om Tilbudsstrukturen forutsetninger og utgangspunkt (se vedlegg 1) valgte rådet å avgrense, eller kanskje rettere sagt prioritere, diskusjonen til utfordringene med å gi ungdommene en god og attraktiv vei inn i arbeidsmarkedene utdanningsprogrammet utdanner til. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1. Tilbudsstrukturen må derfor bygge på kompetansen fra grunnskolen. Elevene som går ut av ungdomsskolen har jevnt over svært lite erfaring fra praktisk arbeid. Grunnskolen er akademisert (fravær av håndverks- / produksjonsferdigheter) og praktisk arbeid er ellers generelt lite til stede i dagens urbane oppvekstmiljø. Hovedmodellen for utdanningstilbudene fram til fag- / svennebrev er 2 år i skole (Vg1/Vg2) og 2 år som lærling (Vg3). Skoleopplæringa må vektlegge grunnleggende bransjekunnskaper (materialkunnskap, bransjelære) og ferdigheter (HMS, verktøybruk, arbeidets utførelse og organisering) for at eleven skal være forberedt og motivert til å fungere på arbeidsplassen som lærling. Elever på ungdomsskolen har generelt begrenset innsikt i arbeidslivet og ulike yrker. I rekrutteringsøyemed vil bygg- og anleggsnæringa være tjent med å fremstå som et samlet tilbud, men som har mange valgmuligheter både i utdanningsløpet og senere i arbeidslivet (karrieremuligheter). Derfor ønsker ikke rådet å endre dagens inngang med ett Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Tidligere har rådet understreket at Vg1 ikke skal være et år med vekt på yrkesveiledning eller "smakebits-pedagogikk", og uttrykt bekymring for det yrkesfaglige tilbudet til særlig de elevene som allerede har bestemt seg for fag. Motsetningen er reell. Vg1 vil være et krevende år for skolene og lærerne på grunn av ulike forutsetninger og interesser blant elevene. Læreplanen vil nødvendigvis være generelle med stor muligheter for lokal tilpasning ut fra elevenes interesser og arbeidsmarkedets behov. Det er en generell utfordring at skolene bare har lærere med fagbakgrunn fra de største fagene. Bedrifter som rekrutterer til mindre fag må derfor ofte være mer aktive inn i skolene for å få søkere i forhold til sine behov. Forslaget om et valgfritt Vg0 Yrkesfag mellom ungdomsskolen og Vg1 er motivert av å gi de mest usikre elevene en mulighet til utprøving av ulike yrkesfag uten å måtte velge utdanningsprogram. Frykten er at tilbudet blir oppfattet som kun for de faglig svakeste og sosialt mest umodne. Rådet vedtok å arbeide videre med forslaget. Tida som lærling (Vg3) er og vil være den viktigste tida for læring av selve yrkesutøvelsen. Yrkesrelevansen er sikret ved at opplæringa skjer som en del av ordinær produksjon i bedriftene. Bekymringa er at det blir for mye produksjon og for lite kunnskap. Den yrkesteoretiske forståelsen, forklaringa på hvorfor arbeidet utføres slik det gjør og konsekvensene av avvik, kan fort prioriteres bort i en hektisk hverdag.

16 Side 16 av 20 Kravet om en yrkesteoretisk eksamen før fagprøva er for å kvalitetssikre at bedriftene faktisk gir slik opplæring. Ønsket om vekslingsløp mellom skole (Vg2) og bedrift (Vg3) og om en forskriftsfestet periode med opplæring i skole / kompetansesenter for særløpslærlinger, er motivert av den samme utfordringa. Fagutdanninga må framstå som robust i arbeidsmarkedet, dvs. gi relevans i et livsløpsperspektiv med forventet teknologisk og strukturell utvikling og konjunktursvingninger. Dette er et argument for brede fag. Utfordringa er å innarbeide ny teknologi og produksjonsprosesser i etablerte fag. Eiere av fagene vil gjerne beholde sin (gamle) fagidentitet og særegenheter, mens de som arbeider med nye løsninger gjerne vil være spesielle og nytenkende. HVA TILBUDSSTRUKTUREN IKKE LØSER Etter- og videreutdanning Utdanningsprogrammet fram til fagbrev er 4 / 4½ år hvor av minst halvparten av opplæringa skjer som lærling i bedrift. Med en bred inngang (ett Vg1) basert på kompetansen fra ungdomskolen i kombinasjon med ønsket om brede fag, blir resultatet nødvendigvis at fagbrevkompetansen ikke vil være uttømmende i fagets bredde og dybde. Det må vi akseptere. Den nyutdannede fagarbeideren vil i tillegg til generelle kunnskaper og ferdigheter i faget, ha særskilte ferdigheter / erfaringer ut fra arbeidsområdet i læretida. Etter- og videreutdanningstilbud må utvikles for å gi den enkelte nødvendig mobilitet innenfor faget / bransjen, og for å fange opp behov etter som arbeidsmarkedet endrer seg. Fagbrev vil ikke dekke (alle) krav til dokumentasjon av (spesial)kompetanse Det er grunn til å forvente økende krav om dokumentasjon av formell kompetanse fra myndighetene og/eller fra oppdragsgiver / bestiller, jamfør det pågående arbeidet med Ny Sentral Godkjenning. Fagbrev fra brede fag vil dokumentere en generell kompetanse for faget/bransjen, men kan ikke alene dekke krav til dokumentasjon på kompetanse innenfor spesialiserte arbeidsoppgaver. Dokumentert arbeidserfaring (realkompetanse og tilleggs-/spesialistopplæring med kortere eller lengre kurs / utdanninger må komme i tillegg slik vi kjenner det fra andre yrker/profesjoner. Dersom en ønsker offentlig godkjente utdanninger, vil det være naturlig å se mot NOKUT som godkjenningsorgan for læreplan/kompetansemål og (nye) fagskolen som tilbyder. Videregående skole kan også være aktuell for enkelte utdanningstilbud. Alternativet er at næringslivet sjøl organiserer opplæringstilbudene ut fra bransjestandarder utviklet i partsamarbeid. Våtromsnormen 1 og Varme arbeider 2 er eksempler på slik bransjestandardisert opplæring. Partene og myndighetene må utrede hvem som bør godkjenne / kvalitetssikre nødvendig tilleggsopplæring og hvem skal tilby den. Dette er i tråd med prioriterte satsningsområder i Bygg21- strategien 3, Mer systematisk etter- og videreutdanning. 1 se 2 se 3 se pkt. 5.3, side 19.

17 Side 17 av 20 Fagutdanningstilbud for voksne (de med arbeidserfaring) Bygg- og anleggsnæringa rekrutterer mange voksne med ulik utdanningsbakgrunn og/eller arbeidserfaring fra andre bransjer. Mobiliteten over grensene er stor. De med relevant fagutdanning fra andre land, vil i de fleste tilfeller også ha behov for opplæringstilbud i særegne norske krav, byggeskikk og organisering av arbeidet. Særlig i enkelte fag er det et stort innslag uten fagbrev i arbeid. Bygg21-strategien har Øke andelen medarbeidere med fagutdanning som et prioritert satsningsområde. De som ikke har brukt opp ungdomsretten, har etter søknad rett på offentlig utdanningstilbud etter Opplæringslova 4A-3 Rett til vidaregåande opplæring for vaksne. For alle andre gjelder ingen rett, men de har muligheter til å oppnå fagbrev to veier, som voksenlærling eller som praksiskandidat. Voksenlærling er den som har inngått og fått godkjent lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den fastsette opplæringsordning etter opplæringslova 3-3. Generelt blir vel alle som har fått læreplass uten å ha opplæringsrett etter loven og/eller ikke har gått tilhørende Vg1/Vg2, omtalt som voksenlærling. Praksiskandidat er en rett de med allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida, har til å avlegge fagprøve etter opplæringslova 3-5 Fag- og sveineprøve utan læreforhold og skole. Innen bygg- og anleggsteknikk er det mange voksenlærlinger og avlagte fagprøver fra praksiskandidater, men med store variasjoner fra fag til fag. I tariffoppgjøret 2014 ble partene enige om en felles henvendelse til Kunnskapsdepartementet om Sterkere tiltak for å styrke opplæring i norsk språk og sikre flere mulighet til fagutdanning hvor et av ønskene var klarere føringer for fylkeskommunens ansvar til å gi opplæringstilbud til voksne uten rett til videregående opplæring. I sitt svar skriver statsrådet at Dette er innspill vi vil vurdere nærmere i den perioden vi nå er inne i. Kunnskapsdepartementet har gitt Vox i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse for å vurdere omfanget av behovet for norskopplæring. Der står saken. Det er stort behov for å få på plass gode og tilpassede utdanningstilbud for de som kan avlegge fagprøve som praksiskandidat, inklusive språkopplæring for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere. OM DE ENKELTE FAGENE OG FORSLAG TIL ENDRINGER Rådet brukte en visualisert oversikt av arbeidsmarkedet som innfallsvinkel til diskusjonene om tilbudsstrukturen for dagens Vg2 og Vg3. Vg2 Anleggsteknikk kvalifiserer i dag til 5 lærefag; anleggsmaskinførerfaget, fjell- og bergverksfaget, vei- og anleggsfaget, banemontørfaget og asfaltfaget. Det foreligger det søknad om 3 nye fag; anleggsrørleggerfaget, veirekkverksfaget, boreriggoperatør, samt at Veivesenet har uttrykt ønske om en egen fagutdanning for veidrift og vedlikehold. I tillegg ønsker BNL anleggsgartnerfaget overført hit fra utdanningsprogrammet Naturbruk. Fageierne (EBA, MEF, NAF) leverte til rådsmøtet et felles notat om fremtidig struktur for anleggsfagene. Organisasjonene vil arbeide videre med forslagene i notatet på bakgrunn av det som kom fram i diskusjonene på rådsmøtet. Vg2 Byggteknikk kvalifiserer i dag til 4 lærefag; betongfaget, murerfaget, tømrerfaget og stillasfaget.

18 Side 18 av 20 I diskusjonen på rådsmøtet framkom ønske om at betongfaget, murerfaget og tømrerfaget fikk egne Vg2, eller rettere sagt en læreplan for Vg2 og Vg3 for å tilpasse seg vekslingsløp. Det foreligger søknad fra BNL om et nytt byggmontasjefag. Vg2 KEM kvalifiserer i dag til 3 lærefag; rørleggerfaget, tak- og membrantekkerfaget og ventilasjonsog blikkenslagerfaget. NRL ønsker eget Vg2 for rørleggerfaget (Vg2 Rørteknikk). Vg2 Overflateteknikk kvalifiserer til 3 lærefag; malerfaget, industrimalerfaget og renholdsoperatørfaget Vg2 Treteknikk kvalifiserer til 3 lærefag; trevare- og bygginnredningsfaget, trelastfaget og limtreproduksjonsfaget. BNL ønsker å slå sammen dagens tre snekkerfag, dvs. trevare- og bygginnredningsfaget, møbelsnekkerfaget (TIP) og snekkerfaget (DH). Særløpsfag som hører inn under utdanningsprogrammet er steinfaget, byggdrifterfaget, isolatørfaget, glassfaget og feierfaget.

19 Side 19 av 20 Vedlegg1: Vedtak Faglig råd for Bygg- og Anleggsteknikk 2. og 3. juni Tilbudsstrukturen forutsetninger og utgangspunkt Forutsetninger 1) Tilbudsstrukturen er utdanningstilbudene (skole + læretid) samt beskrevet sluttkompetanse/fagbenevning. Tilbudsstrukturen bygger på kompetansen fra ungdomskolen a) Mange elever starter fagutdanninga med svært lite erfaring fra praktisk arbeid fordi grunnskolen er akademisert (fravær av håndverksferdigheter), samt at praktisk arbeid generelt er lite til stede i urbane oppvekstmiljø i) Ungdommer som føler seg usikker/lite motivert til å begynne på en konkret fagutdanning og/eller har behov for å forbedre karakterer, bør få tilbud om et Vg0 Yrkesfag b) Tilbudsstrukturen vil ikke være tilpasset de med arbeidserfaring og/eller annen utdanningsbakgrunn som ønsker å ta det aktuelle fagbrevet. For voksne og de som kommer fra annen utdanning, f.eks. studieforberedende utdanningsprogram, må det utvikles egne utdanningstilbud for å oppnå tilsvarende kompetanse. 2) Fagbrev er det kompetansenivået som det er mulig å oppnå i en ungdomsutdanning på fire / fire og et halvt år etter ungdomskolen og hvor minst halvparten av utdanningstida er som lærling i praktisk utøvelse av faget i bedrift. a) Utdanninga skal i tillegg til å gi ferdigheter i utførelse av et bredt spekter av arbeidsoppgaver i faget, legge vekt på forståelse av faget, teknologiske forutsetninger og forholdet til andre fag/profesjoner inklusive HMS, planlegging for rasjonell drift og logistikk. Kunnskaper og holdninger for livslang læring og utvikling av faget og egen kompetanse skal vektlegges. b) Kompetansen vil ikke være uttømmende i faget. Det vil ofte mangle læreplasser som kan tilby "hele fagets bredde" fordi produksjonen er spesialisert og bedriftsstrukturen oppsplittet. Vitnemål og gjennomgående dokumentasjon må beskrive bredde og dybde i yrkeskompetansen ved avsluttet utdanning. i) Det er økende krav fra oppdragsgiver om formell dokumentasjon av kvalifikasjoner/(spiss)kompetanse. Fagbrevet alene kan ikke dekke dette behovet, men må suppleres med kursbevis og dokumentasjon av erfaring. ii) Det må utvikles tilbud om formell videreutdanning for de med fagbrev både i bredden (flere "moduler" i eget fag) og til arbeidsledelse, -planlegging etc. (fagskole/yrkeshøyskole)

20 Side 20 av 20 Utgangspunkt 1) Tilbudsstrukturen handler om hvilken inngang til arbeidsmarkedet vi tilbyr ungdommen. a) Det er naturlig å ta utgangspunkt i en beskrivelse av arbeidsmarked / bedriftsstruktur slik det er i dag og forventingene/ønskene for framtida slik de er beskrevet i Bygg21 og av andre næringsaktører b) For smal/spesialisert ungdomsutdanning er feil i forhold til den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet og målet om stor evne til livslang læring for å fremme omstilling og innovasjon 2) Dagens Vg1 Bygg- og anleggsteknikk videreføres. Det er ikke til hinder for endringer som å tilføre utdanningsprogrammet nye fag og/eller flytte fag til andre utdanningsprogram. Hvordan læreplanen skal utformes og hvordan undervisningen skal organiseres, er imidlertid en annen diskusjon. a) diskusjonen om tilbudsstrukturen blir derfor i hovedsak forslag om endringer av dagens Vg2 og Vg3 inklusive fagenes omfang og innhold

21 Vår saksbehandler: Åge Risdal Vår dato: Vår referanse: 2015/58 Deres dato: Deres referanse: Referat fra rådsmøte med faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Tid: 2. juni kl 11:30 17:00 og 3. juni 09:00 14:00 Sted: Scandic Holmenkollen Park i Oslo Medlem Jørgen Leegaard Halvor Langseth Thomas Norland Marie Granøien Fred Arild Gyldenås Helge Haukeland Jarle Kristoffersen Petter Høglund Marit Lensjø Ola Ivar Eikebø Inge Rasmussen Adrian Sørensen Representerer BNL Fellesforbundet BNL Fellesforbundet MEF Arbeidsmandsforbundet Fagforbundet Utdanningsforbundet SL KS Utdanningsforbundet Elevorganisasjonen Fra Utdanningsdirektoratet Åge Risdal Avdeling for fag- og yrkesopplæring (Fravær: 2.6, kl 11:30 15:00, Møte i Udir.) Fraværende Anne Jensen NHO Service FAGLIG RÅD FOR BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: post@utdanningsdirektoratet.no, internett

22 Side 2 av 6 Dagsorden: Godkjenne innkallingen til dagens møte Vi ønsker Adrian Sørensen velkommen til rådet. Den nye representanten fra Elevorganisasjonen ble presentert og ønsket velkommen. Vedtak: Rådet godkjenner innkallingen Godkjenne referatet fra møtet 7. april 2015 Vedtak: Justere dato i sak (7.4 til 10.2) og tekst i sak (anleggsrørleggerfaget og ikkje rørleggerfaget) Rådet godkjenner referatet fra møtet 7. april Orienteringssak: Tilskudd til læremidler 2015 Saken ble kort gjennomgått og det er gjeldende utviklingsredegjørelse fra 2014 som gjelder. Videre avventer man videre tilbakemeldinger til etter arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen er ferdigstilt Orienteringssak: Rapport om utprøving av vekslingsmodell i bygg- og anleggsfag Thomas, Jørgen og rådssekretær informerte. Det ble informert om at utprøvingen i bygg- og anleggsfagene startet høsten 2014, og det er derfor ikke høstet mye erfaring med vekslingen. Det rapporteres om at det er lagt et godt grunnlag for arbeidet videre. Oppland, Sogn og Fjordane, Oslo og Hordaland har utprøvinger innen tømrer-, betong-, rørlegger-, ventilasjon og blikk- og malerfaget. Ser vi generelt på utprøvingen i alle utdanningsprogram, så følger vekslingsmodellen en type modell. Vg1 går stort sett som normalt med ekstra fokus på PTF, så følger 2 år med tydelig veksling, før det siste året gjennomføres stort sett som vanlig lærlingeår Orienteringssak: Informasjon til faglig råd og SRY om samlinger knyttet til arbeid med tilbudsstrukturen Thomas og Jørgen orienterte. Kort referat fra Startkonferansen 26. mai på KUBEN Yrkesarena.

23 Side 3 av Orienteringssak: Informasjon til faglig råd og SRY om samlinger og konferanser i I tillegg til forrige orienteringssak «Informasjon til faglig råd og SRY om samlinger knyttet til arbeid med tilbudsstrukturen», informerte rådssekretær om samlingen på Maarud Gård august og landskonferansen ARENA FOR KVALITET i BERGEN november. Inge Rasmussen og Marie Granøien deltar på samling 2, Maarud gard august. Rådssekretær melder disse inn til direktoratet Orienteringssak: Arena for Kvalitet i fagopplæringen Vi ønsker innspill fra deg! Til Faglige råd og SRY: Arena for kvalitet november i Bergen: Samarbeid skole og arbeidsliv Rådssekretær orienterte kort om konferansen og viste til at direktoratet ønsket innspill på tema og eventuelle foredragsholdere. Rådet deltar med Inge Rasmussen, Petter Høglund og Ola Ivar Eikebø. Sekretæren melder disse inn. Disse tre utarbeider eventuelle innspill til forslag om tema, innlegg e.l., og sender dette til sekretæren så snart som mulig Orienteringssak: Faglige råds innflytelse på VG3-læreplaner. Det ble gjennomført møte i saken 19. mai. Referat i vedlegg. Jørgen orienterer. Det ble diskutert at det kan ta tid før BA kan komme med læreplanendringer. Rådet ønsker ikke å ta beslutninger før vi har gjennomført tilbudsstrukturarbeidet. Det betyr at man ikke kan ta stilling til saken før sommeren Orienteringssak: Til Faglig råd for Bygg- og anleggsteknikk v/sekretær og AU, På vegne av MEF, NAF og EBA oversendes vedlagte notat. Notatet er de ovennevnte organisasjoners forslag til fremtidig struktur innen anleggsfagene. Saken ble presentert av Thomas og går inn i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen.

24 Side 4 av Høring - Endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser Til SRY og faglige råd Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om endring i lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter som ledd i gjennomføring av tre nye anskaffelsesdirektiver. Halvor deler ut og orienterte om forslag til vedtak. BA har særlig behov for en slik ordning for å imøtekomme utfordringene med for få læreplasser. Det må diskuteres hvor store kontraktene skal være før lærlingeklausul slår inn. For eksempel ble det nevnt at kontrakter for «Nybygg» kan ha en terskel på millioner, og at 5% av kontraktens produserte timer, skal produseres av lærlinger. Kontrakter for «ROT» kan ha en terskel på ,-, og samme forhold ift lærlingens produksjon i prosjektet. Forslag fra Halvor, vedlegg 1 Vedtak: Rådet slutter seg til at leder og nestleder videreutvikler forslaget som ble diskutert under rådsmøte, og sender nytt forslag ut til medlemmene med kort høringsfrist før neste rådsmøte 3. september Oppdrag til faglige råd- spørring om fellesfagene Sekretariatet viser til felles møtet mellom ledere og nestledere i SRY og de faglige rådene torsdag 26. mars der arbeidet med endring i læreplanene for fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram ble presentert. Rådsleder gikk gjennom saken og tilbakemeldingen. Jørgen og Petter ferdigstiller endelig tilbakemelding og alle slutter seg til dette. Forslag til vedtak: Rådet gir høringsinnspill iht forslagstekst. Rådssekretær formidler tilbakemeldingen Gjennomgang av tilbudsstrukturen Vedlagt er notatet Tilbudsstrukturen forutsetninger og utgangspunkt. Halvor presenterer notatet og medlemmer av rådet presenterer sine innspill til teksten i notatet. Det ble avsatt ca 4 timer til denne saken 2. juni. I tillegg til rådets medlemmer og deres kommentarer og innspill, ble det satt av tid for representanter fra forslagsstiller av nytt Vg3 Boreriggoperatørfag presenterte forslaget under denne saken. I grove trekk var det enighet om at Vg1 består slik det er i dag. Fag som tømrer, betong, rør og noen flere bør få egne Vg2. De store robuste fagene bør ha et helhetlig løp. Så må særløp mv. diskuteres. Viktige å se nærmere på fagenes inndeling ift arbeidsoppgaver og prosesser, slik som inndelingen nybygg, drift og vedlikehold. Kundebehandling er sentralt. Videre vises det til Jørgens oppsummering og Halvors notat. Forslag til vedtak: Rådet tar arbeidet med saken videre som utgangspunkt for videre arbeid med gjennomgang av tilbudsstrukturen.

25 Side 5 av 6 Jørgen ferdigstiller en oppsummering, Halvor bidrar spesielt og de andre kommenterer etter behov. Målet er å lage en tekst som kan legges frem på rådsmøte 3. september og vedta dokumentet Oppdrag til faglige råd - Forslag til retningslinjer for dokumentasjon av praksis for praksiskandidater Direktoratet ber de faglige rådene kommentere utkastet i følgende punkter: - om deltidsarbeid skal omregnes til heltid, eller deltidsarbeid skal likestilles med heltid, og i hvilket omfang. - om det skal kunne gis dobbel godskriving. - om praksis som selvstendig næringsdrivende skal kunne godkjennes, og hvilke dokumentasjonskrav som eventuelt skal stilles. - om det bør utarbeides et felles nasjonalt formular for dokumentasjon av praksis. - synspunkter på behovet for omtale av praksiskrav til enkeltfag i retningslinjene. andre tilbakemeldinger Forslag til vedtak: Rådet setter ned en gruppe som gir tilbakemelding innen fristen. Jørgen og Halvor lager tekst som sendes til alle Eventuelt Nytt utvidet rådsmøte arbeidsmøte oktober 2015 Det kom forslag om å utvide et rådsmøte til høsten med en dag ifm. arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen. Vedtak: Rådsmøte 27. oktober blir utvidet i forbindelse med arbeidet gjennomgang av tilbudsstrukturen. Møtet starter 26. oktober kl. 12:00 og avsluttes 27. oktober kl. 12:00.

26 Side 6 av 6 Vedlegg 1 Sak Forslag levert av Halvor til rådsmøte juni Forslag vedtak sak 33/15 Endring av lov og forskrift om offentlige anskaffelser lærlingeklausul Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) er enig i behovet for å styrke kravet til å ha lærlinger i offentlige anbud og er derfor positiv til at det synliggjøres i anskaffelsesloven (ny 6 a.). den foreslåtte presiseringen av at leverandøren ikke bare skal være tilknyttet en lærlingeordning, men at en eller flere lærlinger må delta i arbeidet med utførelsen av den aktuelle kontrakten er helt avgjørende for at lærlingeklausulen skal fungere i bygg- og anleggsnæringen. FRBA ønsker også en presisering av om at kravet er gjennomgående der leverandøren benytter underleverandører på deler av kontraktsarbeidet. I foreslåtte lovtekst skal Kravet gjelde i bransjer og geografiske områder hvor departementet i forskrift har definert at det er et særlig behov. FRBA vil poengtere at udekket behov ikke bare må defineres ut fra antallet søker til læreplass. Bransjenes og bedriftenes behov på sikt må telle mest. Det at de offentlige oppdragsgiverne stiller krav om lærlinger ut fra et forventet behov i arbeidsmarkedet i framtid, vil være en viktig motivator for ungdom til overhodet å søke seg til utdanningsprogrammet. I dag mangler mange bedrifter i bygg og anlegg både søkere til lærlingeplass og egne fagarbeidere til å forestå fagopplæringen. Som en overgangsordning bør ny forskrift om offentlige anskaffelser inneholde en mulighet til å supplere kravet om lærling(er) i kontrakten, med annen systematisk fagopplæringstiltak. Arbeidstakere uten formelt fagbrev som har arbeidet mer enn 5 år i faget, kan ikke få lærlingekontrakt, men kan få annen opplæring for å kunne avlegge fagprøven som praksiskandidat etter opplæringslova 3-5. Departementet skriver i høringsnotatet at de tar sikte på å avgrense kravet til lærlinger til de større kontraktene etter dansk modell. FRBA er skeptisk til dette. Det er ingen grunn til å unnta bedrifter for kravet om lærlinger selv om oppdraget er begrenset i størrelse og tid. Unntaket bør avgrenses til kravet om lærling på prosjektet/ i det aktuelle kontraktsarbeidet.

27 Utarbeidet av: Bjørn Wilhelm Bjelke Dato: Saksnummer: Telefon: / /3480 e-post: bjorn.wilhelm.bjelke@utdanningsdirektoratet.no Samarbeidsrådet for yrkesopplæring Faglig råd for bygg- og anleggsfag Innføring av sentralt gitt skriftlig eksamen for lærlinger som har bestått Vg1 og Vg2 i skole i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk Faglig råd for bygg- og anleggsfagene har foreslått at lærlinger med Vg1 og Vg2 i skole innenfor byggog anleggsfag skal opp til sentralt gitt skriftlig eksamen før de kan gå opp til fag-/svenneprøven. Praksiskandidater, lærlinger i særløpsfag, og lærlinger uten Vg1 og Vg2 i skole, har allerede en slik eksamen i lærefag under utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsfag. Også noen andre lærefag under andre utdanningsprogrammer har en slik eksamensordning i dag. Begrunnelsen er ønske om økt kvalitet på vurderingen av lærlinger som vil ha fag-/svennebrev. Forslaget har vært på høring med frist 1. mars Høringsinstansene syn på dette er delte, men Utdanningsdirektoratets samlede vurdering er at den foreslåtte eksamen bør innføres, i tråd med faglig råds anbefaling. Utdanningsdirektoratet anbefaler Kunnskapsdepartementet å endre forskrift til opplæringsloven slik at Utdanningsdirektoratet kan fastsette innføring av sentralt gitt eksamen for lærlinger med Vg1 og Vg2 i skole, i lærefag i under utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Utdanningsdirektoratet tilrår også at Kunnskapsdepartementet øker rammeoverføringene til hver fylkeskommunene for å dekke ekstra kostnader i forbindelse med eksamen. Vennlig hilsen Kirsti Aandstad Hettasch Avdelingsdirektør Bjørn Wilhelm Bjelke rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent

28 Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

29 WORKSHOP ON YOUNG WORKERS Dear N.N We are pleased to welcome you to this workshop on young workers health, safety and participation held at NFA/NRCWE in Copenhagen, Thursday November 19 th 2015, 10:0016:30. The workshop is organized by the Nordic project Young workers and sustainable work life, with special emphasis on Nordic conditions. The event is an initiative initiative of the Nordic Council of Ministers and is a co-operation between NFA, Stami, FIOH, IRIS, University of Gothenburg and University of Iceland. The purpose of the workshop is to present the scientific literature on the risk factors for accidents, work related health and low job participation among young workers and give a status on the young workers working environment and their knowledge on occupational health and safety. The workshop is also aimed to facilitate discussions on experiences across countries so that we may learn from each other in our aim to secure young Nordic workers a sustainable working life. You are one of five selected participants from your country as the following participants are invited for each Nordic country: - Authorities (one representative from national authorities concerning occupational health and safety) - Employer organization (one representative from employer organization) - Work organization (one representative from work organization - Educators (one representative of ministries of education - Researcher (one representative working with methods or research concerning young workers health, safety or participation) Travel expenses, workshop fee, lunch and coffee will be covered by the Nordic Council of Ministers. Background Young workers have a greater risk of occupational injuries and are exposed to more harmful work environmental factors compared to older workers. Nordic statistics also shows that an increasing number of young adults receive benefits and are unemployed. A good working environment at the start of the working life is necessary to secure a sustainable career where new employees will be capable, motivated and allowed to work until retirement.

30 Finding ways to improve the young workers work environment to prevent occupational injuries and work-related disorders and facilitate the transition from school to work has a high priority in the Nordic countries. The Workshop will particularly highlight research and experiences from the five Nordic countries related to young workers health, safety and participation. Challenges are similar between the countries but the strategies, interventions and practice vary. Highlights from the discussion will be a part of the report to the Nordic Council of Ministers. You are warmly welcome to join the workshop. For further information see the detailed program attached. Any questions contact Therese N Hanvold, tno@stami.no Best regards, Therese Nordberg Hanvold PhD & Physiotherapist Department of Workpsychology and -physiology Statens arbeidsmiljøinstitutt National Institute Of Occupational Health / E-post: tno@stami.no The Nordic project group: Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Oslo, Norway, v/therese Hanvold, Bo Veiersted and Morten Wærsted National Research Centre for the Work Environment, Copenhagen, Denmark v/pete Kines Finnish Institute of Occupational Health, Finland v/jukka Vuori & Mikko Nykänen University of Gothenburg, Department of Occupational and Environmental Medicine, Sweden v/sara Thomèe International Research Institute of Stavanger (IRIS), Norway v/kari Anne Holte University of Iceland, Educational Research Institute, Reykjavík, Iceland v/steingerður Ólafsdóttir For more information on the project

31 WORKSHOP ON YOUNG WORKERS Title: Health, safety and participation among young Nordic workers - strategies for a sustainable work life Date and time: Thursday November 19 th :00-16:30 Venue: National Research Center for the Working Environment ( NFA/ NRCWE) Auditorium Lersø Parkallé 105, 2100 Copenhagen Ø, Denmark Purpose: The purpose of the workshop is to present the current knowledge and status of young workers work environment regarding health, safety and participation. The workshop also ai ms to facilitate discussions on experiences across countries so that we may learn from each other in our aim to secure young Nordic workers a sustainable working life. P articipants : Educators, authorities, researchers, representatives from employer organ izations and work organizations