ÅRSRAPPORT 2017 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP

Transkript

1 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2017 drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. selvhjelpnorge.no Facebook.no/selvhjelpnorge Instagram.com/selvhjelpnorge LinkedIn

2 Innhold 1 Forord Innledning Oppdrag Lokalt selvhjelpsarbeid Kunnskapsforvaltning Rus og avhengighet Undervisning på høgskoler og universiteter Forskning Ungdom og unge voksne Eldre Samarbeid med frivillig sektor Virkemidler og metoder Kompetansehevende aktiviteter Nettverk, innspill og samarbeidsavtaler Informasjons- og kommunikasjonsarbeid Utviklingsperspektiv... 19

3 1 Forord Gjennom vårt daglige arbeid gleder vi oss over å se at selvhjelp stadig får en mer naturlig plass som forståelse og arbeidsform på en rekke samfunnsarenaer i det offentlige og i frivilligheten. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en nødvendig tilvekst for å utvikle velferdssamfunnet og bidrar til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet. Det gir et nødvendig samspill mellom det offentliges ansvar og den enkeltes ansvar for egen helse. Vi trenger begge deler. Denne årsrapporten viser hvordan samarbeider med en rekke aktører innen det offentlige og i frivilligheten, nasjonalt og lokalt, for å muliggjøre selvorganisert selvhjelp. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har fått større ansvar for å utvikle og etablere lærings- og mestringstilbud for personer med helseutfordringer og deres pårørende. I dette arbeidet har kommunene stor nytte av og mulighet for å utvikle selvhjelpsarbeidet som et fundament for å styrke gode leveranser gjennom tiltak og tjenester. Vi ser stor verdi i å etablere samarbeid om lokale selvhjelpsnettverk på tvers av kommunegrenser, virksomheter, og frivillige aktører som jobber med selvhjelp med mål om gjensidig læring. Det styrker det lokale selvhjelpsarbeidet, og er en effektiv arbeidsmåte. Mange kommuner har satt selvorganisert selvhjelp på agendaen. Et eksempel på dette er Fredrikstad kommune, hvor har samarbeidet med de ansvarlige for helsetilbudet "Rask psykisk helsehjelp" over flere år, se ramme. Et annet eksempel er Stangehjelpa i Stange kommune, som har vært i dialog med gjennom flere år. Høsten 2017 ble samarbeidet konkretisert slik at selvhjelpsmuligheten blir tydeligere i Stangehjelpas møte med innbyggerne. Jeg opplever at selvorganiserte selvhjelpsgrupper er svært nyttig. Det er et sted der folk kan snakke om ulike måter å håndtere situasjoner og følelser på og dele erfaringer og opplevelser med andre som kanskje har opplevd eller følt noe lignende. Det kan være et godt alternativ i etterkant av "Rask psykisk helsehjelp", og et godt supplement til hjelpetilbudet fra kommunen. Det kan muligens også bidra til å redusere ventelistene på tilbud og tjenester i kommunen. Zeenat Rafiq, psykolog i Fredrikstad kommune Gjennom arbeidet i 2018 står vi foran en fireårsperiode med en videreføring av Nasjonal plan for selvhjelp. En videre satsing på selvorganisert selvhjelp vil styrke folkehelsearbeidet og det psykiske helsearbeidet i en bærekraftig velferdsstat. Lokale tilbud og muligheter med mål om læring og mestring av egen livssituasjon, gjennom selvhjelp og selvorganiserte selvhjelpsgrupper, er av stor betydning for helse og livskvalitet. Forskning understøtter dette. Visjon for den nasjonale satsningen for selvorganisert selvhjelp er at er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Espen Holm daglig leder Norsk selvhjelpsforum side 1

4 2 Innledning "Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av Nasjonal plan for selvhjelp, mens kompetansesenteret har ansvaret for å spre kunnskap og informasjon." Nasjonal plan for selvhjelp Visjonen for den nasjonale satsningen på selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta denne kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Kontinuerlig formidlingsarbeid for å nå visjonen er et viktig virkemiddel. Videre er det sentralt å bidra til forankring på alle nivåer, sikre samarbeid med ulike aktører, utvikle nettverk nasjonalt og lokalt, og bidra med opplæring og implementering. er en del av det nasjonale folkehelsearbeidet og jobber særskilt inn mot rus- og psykisk helsefeltet med alle voksne innbyggere som målgruppe, og med et spesielt fokus på unge og unge voksne, eldre, frivilligheten, høgskoler og forskning på området. Noen fakta fra 2017 Vi har drevet erfarings- og kunnskapsformidling på egne og andres arenaer og gjennom det nådd ca mennesker. Vi har arrangert 53 kompetansehevende tiltak i form av temamøter, seminarer og igangsetteropplæring. Vi har bidratt med innlegg, foredrag eller i workshops på 100 konferanser og seminarer. Vi har gjennomført 12 undervisningsoppdrag på høgskole og universitet i 2017 i tillegg til ulike formidlingsaktiviteter til studenter. Tilknyttet vårt oppdrag er det 11 aktive selvhjelpsnettverk i egen regi i er deltakende inn i ytterligere 11 nettverk. Det er registrert 146 kontaktpunkter på selvhjelp.no ved utgangen av 2017, en økning på 8 % fra året før. Antall sidevisninger på selvhjelp.no er pr. utgangen av 2017, en reduksjon fra året før. Facebook-sidene har hatt en økning på 16 % målt i antall følgere. Nyhetsbrevet blir sendt til ca mottakere, en økning på 8 % fra året før. Det er sendt ut 17 nyhetsbrev i side 2

5 3 - Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, drives av Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum. Det er 14 ansatte i, organisert med et hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer. Det har vært et lederskifte i organisasjonen der Espen Holm tiltrådte 1. juni 2017som daglig leder for NSF, med blant annet overordnet faglig og økonomisk ansvar for kompetansesenteret og for LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring. Bemanningen er styrket med en kommunikasjonsrådgiver i 2017, for å forsterke formidlingsarbeidet i det offentlige rom, innsalg til medier og bidrag til intern kompetanseheving. Distriktskontorene er operative lokalt og regionalt med støtte fra hovedkontoret når det gjelder strategi, utviklingsarbeid, fellesfunksjoner og praktisk støtte i enkelte oppgaver så som undervisning og forankringsarbeid. Hovedkontoret ivaretar drift og fellesfunksjoner, kommunikasjon samt forankring og samhandling i nasjonalt perspektiv. Økonomi Kompetansesenteret ble i 2017 finansiert over statsbudsjettet med kr. 17,5 millioner. 4 Oppdrag Nasjonal plan for selvhjelp gir visjon og langsiktige mål for arbeidet over en gitt periode. Tett dialog og samhandling med direktoratet er av stor betydning for utvikling av det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i Norge. Gjennom 2017 har det vært god dialog og møter for å avklare ansvar og retning for oppdraget er gitt. I tillegg til Nasjonal plan for selvhjelp spesifiserer årlige oppdragsbrev målgrupper og innsatsområder. For 2017 gjelder disse prioriterte oppgavene: Videreføre arbeidet fra 2016 med undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter ved helse- og sosialfag. Videreføre satsningen knyttet til psykisk helse blant unge og unge voksne, i tråd med nasjonale strategier og føringer. Fremme selvhjelp som et verktøy for eldre til å møte livsproblemer og psykisk helse-utfordringer. Videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor, særlig pasient- og brukerorganisasjonene. Mål for Nasjonal plan for selvhjelp Mål 1: Sikre en videre utvikling av informasjonsformidling. Mål 2: Selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt. Mål 3: Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene. Mål 4: Fremme forskning på selvorganisert selvhjelp. side 3

6 4.1 Lokalt selvhjelpsarbeid Selvorganisert selvhjelp som egen helseforståelse, som arbeidsform og i selvhjelpsgrupper er en tilvekst i det nasjonale folkehelsearbeidet. Selvhjelpsarbeid er et virkemiddel innenfor helsefremmende, forbyggende, og rehabiliterende innsats. Kommuner og offentlige tjenester har et ansvar for å bidra til å tilrettelegge for etablering av selvhjelpsarbeid. Drift av selvorganiserte selvhjelpsgrupper er, slik det er omtalt i Nasjonal Plan for selvhjelp, et lokalt ansvar. Selvorganisert selvhjelpsarbeid kan skje på mange arenaer, og være forankret innen frivilligheten, næringslivet eller i samspill med offentlige tjenester. som kompetansesenter er gjennom sin desentrale struktur tilgjengelig som utviklingspartner for lokalsamfunn over hele landet. har en pådriverrolle, og kan blant annet bidra med ulike former for kompetanseheving og nettverksarbeid. Distriktskontorene har også i 2017 bidratt til lokalt utviklingsarbeid slik at selvhjelpsarbeid er etablert i handlingsplaner og praksis. Siste år har samarbeid med Frisklivssentraler, Lærings- og mestringssentre, ulike lavterskeltilbud i kommunene og frivilligheten utviklet seg nasjonalt. Gjennom 2017 er det registrert at stadig flere kommuner jobber med forankring og implementering av lokalt selvhjelpsarbeid i planer og tiltak. s hovedkontor bidrar med erfaringsdeling gjennom produksjon av artikler og brosjyrer som beskriver gode eksempler på organisering av lokalt arbeid og folks erfaringer med bruk av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Erfaringsdeling er etterspurt fra enkeltmennesker og fra aktører for lokal tilrettelegging. I 2017 har vi prioritert å samle og beskrive gode eksempler fra praksis på organisering og erfaringer med selvhjelpsarbeidet. Responsen viser at dette er viktige bidrag til lokale aktører som tilretteleggere og for distriktskontorene i sin rolle som pådrivere Erfaring med lokale kontaktpunkter og LINK-er Eksempel på artikler Stangehjelpa: Du kan selv gjøre en forskjell Fredrikstad: Anbefaler selvhjelp etter "Rask psykisk helsehjelp" Horten satser på selvorganisert selvhjelp Selvorganisert selvhjelp på biblioteket Nyttig med selvhjelpsnettverk Fant hverdagsmotet gjennom selvhjelpsgruppe Nøtterøy bibliotek Kontaktpunkter for selvorganiserte selvhjelp og LINK-er er viktige arenaer for oppstart av selvorganiserte selvhjelpsgrupper, og som et fundament godt likepersonsarbeid i pasient- og brukerorganisasjonene. På selvhjelp.no ligger en oversikt over kontaktpunkter i Norge. Denne listen inneholder pr. januar 2018, 146 kontaktpunkter. Hele 75 av disse er Frivilligsentraler. Vi jobber i flere kommuner med å bidra til lokal samhandling på tvers av sektorene. Dette for å etablere flere aktive kontaktpunkt "tettere" på tjenestene innen det offentlige, særlig innen friskliv, og lærings- og mestringstjenester. er definert som en ressurs som kan benyttes der det er ønsket og forankret lokalt (jf. nasjonal Plan). Distriktskontorene inviterer jevnlig til nettverksmøter og samlinger for informasjons- og erfaringsdeling. Noen av samarbeidspartene er aktivt deltakende og bidragsytere for selvhjelpsarbeid i eget lokalsamfunn, også på tvers av kommunegrensene. Gjennom 2017 har distriktskontorene invitert til oppfølging av de etablerte kontaktpunktene og lokale selvhjelpsmiljøer. Mange kontaktpunkter synes å avstå fra muligheten grunnet ressurs- side 4

7 mangel og arbeidspress, og de er i varierende grad aktive og reelle som kontaktpunkt, samt deltakere i selvhjelpsnettverk. Noen oppgir allikevel at de ønsker å fortsette som kontaktpunkt, men er i praksis fraværende. Det er også gledelig å erfare at nye relasjoner og nye samarbeidspartnere i kommuner, fagmiljøer og frivilligheten kommer til og blir aktive samarbeidsaktører og nye kontaktpunkt lokalt. Kommunene Horten, Fredrikstad, Stange og Bergen er eksempler på dette. Samlet gir dette et bilde av bevegelse, vekst, mangfold og utvikling. Det viser også at det er et kontinuerlig arbeid å utvikle aktive og gode kontaktpunkt for selvorganisert selvhjelp. I Oslo og i Trondheim finnes to LINK-er sentre for selvhjelp og mestring. Dette er selvhjelpshus dedikert spesifikt til selvorganisert selvhjelpsarbeid. LINK Oslo er finansiert av Oslo kommune og drevet av Norsk selvhjelpsforum. Link Oslo har gjennom 2017 hatt stor aktivitet og bidratt til oppstart av 9 nye selvorganiserte selvhjelpsgrupper, og de drifter også et eget selvhjelpsnettverk. Totalt er det 23 grupper som er tilknyttet LINK Oslo og som bruker lokalene til sine møter. samarbeider tett med LINK-ene om både kompetansehevingstiltak, formidlingsarbeid og nettverk. Det beskrives fra LINK-ene en utvikling med at flere menn ønsker å delta i selvhjelpsgruppe nå enn tidligere år. Blant de yngste voksne er andelen kvinner og menn nå nærmere 50/50. LINK Oslo og er bidragsytere i arbeidet til Bydelsmødrene i Oslo. har bidratt i arbeidet med opplæringsprogrammet for etablering og oppstart av Bydelsmødre, er med i en sentral ressursgruppe og deltar på nettverkssamlinger. LINK Oslo og s distriktskontor samarbeider også om et nettverk for minoritetskvinner. I Trondheim er det Trondheim Røde Kors som står for drift av LINK Trondheim, finansiert av Trondheim kommune. Også i Oslo er samarbeid mellom LINK og Oslo Røde Kors formalisert i en partnerskapsavtale, med som bidragsyter med selvhjelpskompetanse. Oslo og Trondheim er gode eksempler for andre kommuner. Oslo kommune vedtok i 2017 en Folkehelseplan for Oslo ( ) som fremhever samhandling og støtte til og LINK Oslos arbeid som del av satsingen på psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet. 4.2 Kunnskapsforvaltning Som kompetansesenter har et ansvar for å samle inn og systematisere erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Oppdraget på dette området er formulert i Nasjonal plan for selvhjelp: "Innhente, systematisere, utvikle og videreformidle kunnskap både erfaringsbasert og forskningsbasert". Bydelsmødrene Bydelsmødrene er en frivillig organisasjon dannet av kvinner med minoritetsbakgrunn. De bistår andre minoritetskvinner i å styrke seg selv, sine barn og sine familier. For å bli bydelsmor gjennomgår kvinnene en grunnutdanning. Bydelsmødrene bidrar til å bygge bro mellom kvinner med minoritetsbakgrunn og lokale tjenester og muligheter, og påvirker til aktiv deltakelse og medvirkning. Bydelsmødrene som modell er implementert i flere av Oslos bydeler og bidrar med undervisning, nettverksbyggende kompetanse og veiledning. Målet er å spre informasjon om selvorganisert selvhjelp og øke befolkningens kunnskap. Vi har i arbeidet med kunnskapsforvaltning i 2017 særlig lagt vekt på erfaringsdeling fra praksisfeltet. I det daglige jobbes det kontinuerlig med å innhente og dokumentere erfaringer som grunnlag for videre systematisering. Vi har som tidligere beskrevet styrket kompetansen på kommunikasjonsområdet med å ansette en kommunikasjonsrådgiver. Dette har gjort det mulig i større grad å innhente, beskrive og formidle gode eksempler fra folk som benytter selvhjelp, fra side 5

8 fagfolk som formidlere og tilretteleggere og fra kommuner som ser verdien av selvhjelp i et folkehelseperspektiv. Det er distriktskontorene som for en stor del gjør det operative arbeidet når det kommer til lokal samhandling og samarbeid. De er sentrale i innhenting av gode eksempler fra praksis, som kan ha overføringsverdi til enkeltindivid, organisasjoner, fagmiljø og tilretteleggere. Det kan være erfaringer både fra enkeltpersoner som deler opplevelsen og utbyttet av deltakelse i en selvhjelpsgruppe, og fra fagfolk med et organisatorisk perspektiv som gir eksempler på måter og modeller å organisere arbeidet på. Arbeidet i 2017 har resultert i mange nye artikler og aktiviteter. I arbeidet med å hente frem erfaringer fra lokalt arbeid er interne erfaringsnotater og lokale rapporter gode verktøy. Distriktskontorenes tette kontakt med samarbeidspartnere er av vesentlig betydning for å høste de gode eksemplene gjennom dialog og intervjuer med aktive utøvere lokalt. Gjennom 2017 har blant annet brukerorganisasjoner og brukerkontor ved sykehusene ytret ønske om ytterligere kompetanseheving og deltakelse i nettverk. Gjennom lokale nettverk initierer og koordinerer vil vi i 2018 videreutvikle strukturer som tydeliggjør en praksis for innhenting og systematisering av erfaringer. 4.3 Rus og avhengighet Nasjonal plan for selvhjelp, kapittel 4.1, refererer til "ivaretakelse av tiltak om en nasjonal plan for selvhjelp for rusavhengige og deres pårørende foreslått i Meld. St. 30". Dette arbeidet er beskrevet under. vektlegger helsefremmende innsats og befolkningsrettet arbeid som ikke er spesifikt avgrenset til særskilte målgrupper. I 2017 har vi arbeidet bredt mot aktører på rus- og avhengighetsfeltet. Rusproblematikk er ofte bare en del av et komplekst helsebilde som fører til omfattende livsbelastning. Gjennom samarbeidsaktører har innhentet erfaringer som beskriver betydningen av å ha strategier for selvstyrking og personlige nettverk, som bidrar til å forhindre tilbakefall. Selvhjelpsgrupper beskrives av folk med erfaring fra området som en selvstyrkingsmulighet. Erfaringsdelinger er blant annet innhentet fra rusmestringsenheten i Indre Østfold fengsel. s arbeid på rusfeltet består både av aktiviteter som retter seg direkte mot rusfeltet og aktiviteter som er indirekte. Med indirekte aktivitet mener vi aktivitet vi har utført på tverrfaglige- og tverrsektorielle samhandlingsarenaer. Samarbeid på tvers er viktig virkemiddel i oppfølging og behandling. I 2017 har vi hatt en økning på 80 % av de direkte aktivitetene sammenliknet med Eksempler på dette er formidling til brukere og ansatte i behandlingsinstitusjoner, og samarbeid med frivillige organisasjoner på rusfeltet. har gjennom 2017 jobbet med å innhente forskningsdata og eksempler fra praksis til bruk i sin formidling for å imøtekomme etterspørsel fra hjelpetjenester og andre samarbeidsaktører. Det er gjennom året samarbeidet med NAPHA om formidling av gode eksempler, og vi viderefører samarbeidet i I 2017 har hatt fokus på pårørende, og særlig innenfor rusfeltet. Selvhjelpsforståelsen er et godt fundament for å håndtere en vanskelig livssituasjon. Den nye pårørendeveilederen understreker ansattes plikter overfor denne gruppen, og den framholder at de skal legge til rette for at pårørende kan møte andre i samme situasjon. Flere distriktskontorer rapporterer at kommuner med Recovery-orientert tilnærming bidrar til en praksis hvor brukernes egne ressurser vektlegges. Kommuner og miljøer med Recovery-orientert praksis oppleves å ha god forståelse for hva selvhjelp er, noe som understøtter vårt arbeid. side 6

9 Antallet aktører på rusfeltet som bruker selvhjelp som metode øker. 12-trinnsmiljøene dominerer, men flere andre aktører har etablert seg de siste årene og nye kommer til. Mangfoldet gjør at det er lettere for flere å finne noe som passer for dem, og det er flere miljøer som får erfaringskunnskap fra ulike måter å bruke selvhjelp på. Flere av våre distriktskontorer deltar i prosjekter på rusfeltet så som Bergen kommune, spesialisthelsetjenesten Bergensklinikkene og KoRus-Øst. Sistnevnte omfatter et samarbeid om kompetanseheving for pårørendearbeid i kommunene, et kurs for ansatte i Oppland og Hedmark: "Familiestøtteprogram". har samarbeidet med en rekke organisasjoner både sentralt og i ulike kommuner, se ramme. har deltatt i tre nettverk rettet inn mot rusfeltet med særskilt fokus på selvhjelpsgrupper som mulighet i ettervern. har tidligere laget brosjyren Oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse. Dette er en av de mest etterspurte brosjyrene våre. Intern kompetanseheving Gjennom 2017 har hatt en mer systematisk tilnærming til arbeid tilknyttet avhengighetsproblematikk enn tidligere. Det er gjennom 2017 vært prioritert ressurser på hovedkontoret for å sikre koordinering og tettere samhandling med distriktskontorene. Vi har vektlagt kompetansehevende tiltak internt for å styrke arbeidet på rusfeltet. Det er brukt ressurser fra hovedkontoret for å øke kunnskap for feltets organisering, utfordringer, betingelser og resultater fra forskning. 4.4 Undervisning på høgskoler og universiteter Mål 3 i Nasjonal plan for selvhjelp sier: "Sikre kunnskap om selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene." Oppdragstekst: "Videreføre arbeidet fra 2016 med undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i helse- og sosialfag." I den nasjonale planen heter det at selvhjelp og selvhjelpsgrupper er et tilskudd i utvikling av velferdssamfunnet og bidrar til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet. Fremtidens komplekse problemer må møtes med en ny tilnærming. Dagens studenter er fremtidens profesjonsutøvere og bidrar med kunnskap de kan bruke i sitt virke og som støtte til ny praksis. Formidling av kunnskap til studenter bidrar til at de kan bruke selvhjelpskunnskap både i eget liv og i profesjonsutøvelsen. har hatt 12 undervisningsoppdrag ved universiteter og høgskoler i Innholdet i undervisningen er selvhjelpsforståelsen og kunnskap om selvorganiserte selvhjelpsgrupper i tillegg til organisering av lokalt selvhjelpsarbeid. Studentene får teori, eksempler og refleksjonsrom som gjør undervisningen praksisnær og relatert til deres situasjon og kommende yrkesutøvelse. Fra evalueringer av undervisningen trekker studentene frem verdien av den erfaringsbaserte kunnskapen og understreker det positive ved at teori og praksis knyttes sammen. Studentene sier Noen av våre samarbeidsaktører på rusfeltet Rusettervernet i Sogn og Fjordane, A-larm, RIO, Veiledningssenteret for pårørende til rusavhengige, Landsforbundet mot stoffmisbruk, Familieklubbene, Landsforbundet for pårørende innen psykisk helse, ROM-Agder, NA, AA, Base 16, LAR-grupper, ProLAR, Spillavhengighet Norge, Nettverk etter soning, KS, Erfaringskompetanse og Power. Eksempel på artikler Lever bedre med seg selv Studietida bare gøy? Selvorganisert selvhjelp slik kan du håndtere problemer i studietida Lærer fremtidens helse- og sosialarbeidere om selvorganisert selvhjelp side 7

10 de blir styrket i egen tro på at de kan bli gode hjelpere fordi de også klarer å fokusere mer på brukerens behov. Studentmiljøene er viktige areaer for å nå unge voksne generelt. I tillegg til å undervise på høgskoler og universiteter gjør også andre aktiviteter på disse arenaene blant annet i samarbeid med studentorganisasjoner, studentenes helsetjeneste og med studiesteder. Et eksempel på dette er "Tverrprofesjonell samarbeidslæring", (TPS) ved Høgskolen Innlandet. Utfordringer Vi har tidligere beskrevet utfordringene med å komme i posisjon for å få avtaler om undervisningsoppdrag. Dette er fremdeles en aktuell problemstilling. Det er flere årsaker til dette, blant annet omorganiseringer innen høyere utdanning både når det gjelder struktur og innhold samt selvhjelpens manglende forankring i utdanningenes rammeverk. Selvhjelp i rammeplaner for høyere utdanning En av måtene å forankre kunnskapen på, er at selvhjelp blir inkludert i de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene. Det er svært positivt at Kunnskapsdepartementet i 2017 iverksatte en prosess med gjennomgang av nasjonale retningslinjer for mange profesjonsutdanninger. er aktive inn i Kunnskapsdepartementets pågående prosess, hvor vi i 2017 engasjerte oss i gjennomgang og innspill til åtte helse- og sosialfagutdanninger (RETHOS). Så langt i prosessen har deltatt på informasjonsmøter og levert høringsinnspill med forslag til hvordan selvhjelp kan implementeres i rammeverk for de ulike profesjonsutdanningene. Vi ser på dette arbeidet som svært viktig og helt sentralt for å sikre selvhjelpens plass i fremtidig praksis og som kompetanse for kommende hjelpere i tjenesteapparatet. Vi skal delta i prosessen videre gjennom fase 2 i 2018, med gjennomgang og innspill til de 11 andre helse- og sosialfagutdanningene. 4.5 Forskning har som oppdrag å innhente, systematisere, utvikle og videreformidle kunnskap både erfarings- og forskningsbasert. Gjennom funn og kunnskap fra to kilder, erfaringsbasert og forskningsbasert, er det i 2017 jobbet for å styrke selvhjelparbeidets betydning for individets styrkingsarbeid til bedre helse, og slik vise selvhjelpens plass i nasjonalt folkehelsearbeid. Den erfaringsbaserte kunnskapen skal ha en tydelig og vektlagt plass i all formidling, med forskning som bidrar til refleksjoner og videreutvikling av praksis. En metodisk tilnærming til kompetansesenterets arbeid har gjennom 2017 bidratt til at informasjons- og markedsarbeidet har dreid mot en mer kunnskapsbasert praksis. Dette arbeidet videreutvikles i Gjennom året er oversikt over forskning og publikasjoner supplert og formidlet via selvhjelp.no og til studenter og interesserte gjennom opplæring, undervisning, seminarer og konferanser. Stadig flere studenter tar kontakt med oss og ønsker kontakt vedrørende sitt arbeid med masteroppgaver eller innenfor videreutdanninger med valg av selvhjelp som hovedtema. Forskningen viser til at det er stor variasjon og et mangfold av måter å organisere selvhjelpsarbeidet på. Vi har gjennom året hatt samarbeid med universitetsmiljøer som har utført kvalitative studier i samhandling med selvorganiserte selvhjelpsgrupper, se ramme. anser side 8

11 disse studiearbeidene som et godt supplement til øvrig forskning da de er praksisnære med eksempler for lokalt utviklingsarbeid. Praksis gjennom 2017 viser at forskning i et lærings- og mestringsperspektiv, og i et lokalsamfunnsperspektiv, kan komplementere den erfaringsbaserte kunnskapen som er samlet inn både nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år. I 2017 har benyttet gode eksempler fra forskningsarbeid lokalt som bidrag til samarbeid, forankring og utvikling av selvhjelpsarbeid med flere kommuner og aktører. Gjennom året har vi hatt dialog med forsker Nora Gotaas ved NIBR, og vi ser frem til publisering av hennes doktorgradsarbeid om selvhjelp som ventes våren Det har gjennom flere år vært samarbeid mellom og Gotaas tilknyttet arbeidet, og grunnlagsmaterialet er basert på deltakelse i selvorganiserte selvhjelpsgrupper ved LINK Oslo og grupper fra Vestfold. Eksempler Fareha, Yonus' Masteroppgave fra Høgskolen på Lillehammer som omhandler: på hvilken måte selvhjelp/selvhjelpsgrupper kan bidra til empowerment for personer med psykiske lidelser? Samarbeid med student ved Nord Universitet, Fjeldstad, Irene Beate (2017) "Vi deler erfaringer når det skjer", en kvalitativ studie om helsefremmende fellesskap i selvorganiserte selvhjelpsgrupper, en Masteroppgave i psykisk helsearbeid. 4.6 Ungdom og unge voksne Oppdragstekst: " Videreføre satsningen knyttet til psykisk helse blant unge og unge voksne, i tråd med nasjonale strategier og føringer." Målsetting i alt arbeid til målgruppen ungdom og unge voksne er av helsefremmende og forebyggende karakter. har gjennom formidlingsarbeidet fremmet kunnskap om selvhjelp og strategier for selvhjelp som kan bidra til livsmestring. Med selvhjelpsforståelse og verktøy på veien vil hver og en, i større grad, kunne ta i bruk ressursene som ligger i vår erfaringsbaserte kunnskap. Vi har engasjert oss og bidratt inn på arenaer og i fora hvor ungdoms psykiske helse har vært tema. I 2016 ble det laget en egen brosjyre rettet mot unge/unge voksne. Denne ble evaluert i 2017, se kap Ungdom er også nådd gjennom formidling til elever i videregående skoler, til studenter, medlemmer i organisasjoner, brukere og innsatte i behandlingsinstitusjoner og rusmestringsenheter i fengsler, gjennom formidling på nett og i sosiale medier (Facebook og Instagram) og i informasjonsmateriell. Indirekte arbeid rettet mot målgruppen er utført ut fra et familieperspektiv gjennom aktiviteter rettet mot ansatte innen "ung-tjenester" og til pårørende til barn og ungdom som lever med livsbelastninger. har vært en kompetanseleverandør på samlinger og kurs som er arrangert i samarbeid med ulike organisasjoner, Helseforetak, Kompetansesentre, Lærings- og mestringssentre, kommuner og NK LMH, se ramme. I 2016 lagde vi en temaside på selvhjelp.no for ungdom som har vært svært godt besøkt i 2017, mye grunnet annonsering i sosiale medier med denne som landingsside. Kompetanseleveranser Aktivitetsgruppe for unge flyktninger i Bergen, "Helt sjef" - et lærings- og mestringstilbud for unge med langvarige helseutfordringer "Starthjelp" som retter seg mot foreldre som nylig har fått barn (0-6 år) med nedsatt funksjonsevne eller langvarig sykdom "Oslos Nøkkelungdom" - et tiltak for ungdommer med flyktning- eller asylbakgrunn "Familiestøtteprogram" for fagutøvere innen familiearbeid. Oslos Nøkkelungdom side 9

12 4.6.1 Prosjekt, ung på vei selvhjelp gjør en forskjell et pilotprosjekt i Vestfold Målgruppen unge var beskrevet første gang i oppdragsbrevet for I løpet av 2016 ble det besluttet å starte et pilotprosjekt. Målet var å nå ut til ungdom i Vestfold med kunnskap om selvorganisert selvhjelp og selvhjelpsgrupper via direkte undervisning på videregående skoler og samtaler med rådgivere, rektorer, helsesøstre/helsestasjon for ungdom m.m. Vi valgte å legge pilotprosjektet til Vestfold da det allerede var i gang mange prosjekter rettet mot unge og unge voksne i dette fylket, som på forskjellig vis var relatert til psykisk helse. Det ble ansatt en prosjektleder i 50 % stilling i en periode på syv måneder. I prosjektets oppstartsfase var hovedfokus å informere og bygge nettverk til ledelse og ansatte og å gjøre avtaler om ulike aktiviteter rettet mot elevene. Alle videregående skoler i fylket ble kontaktet. Det er jobbet med ledelse, elevtjeneste, helsesøstre og utvalgte lærere. Det er gitt tilbud om samarbeidsmøter, klasseundervisning, foredrag og stand i tillegg til elevprosjekter. Resultater og læring Det er formidlet kunnskap til videregående skoler, primært elevtjenesten og helsesøster. Det er også i noen grad lagt til rette for aktiviteter ved VGS høsten 2017, primært elevprosjekter og stands. Det har vært en gjennomgående tilbakemelding fra videregående skoler at det allerede er igangsatt mange aktiviteter innen psykisk helse og at de dermed må ha tid til å forankre og se effekten av disse før de igangsetter nye tiltak. Andre har ønsket at vårt tilbud godkjennes og koordineres gjennom utdanningsdirektøren i fylket først. I tillegg er det etterspurt konkrete erfaringer fra ungdom. Etter prosjektperioden ble det besluttet at prosjektet skulle videreføres i en annen form. I løpet av prosjektperioden ble det etablert nettverk for og med ungdom i Vestfold. Nettverket skal møtes to ganger i året. Fem lokale aktører i Tønsberg-regionen er med i en arbeidsgruppe for å få dette arbeidet i gang. Det er også innhentet erfaringer fra ungdom. Temakveld hos UngInfo, Røde Kors, Mental Helse Ungdom er eksempler på slike tiltak. Det skal også vurderes om det skal knyttes nettverk til aktører som har innflytelse på undervisning og innhold i den videregående opplæringen så som utdanningsdirektør, folkehelsesjef, ungdomsråd etc. 4.7 Eldre Oppdragstekst: Fremme selvhjelp som et verktøy for eldre til å møte livs- og psykiske helseutfordringer. Vi har definert målgruppen eldre, også kalt "godt voksen" til 65 år og oppover. Selvhjelp er aktuelt for alle, innholdet er det samme enten du er ung eller gammel. Eldre har noen aldersspesifikke problemer, men livet rammer oss alle med sorg, tap, vanskelige overganger og endringer i livssituasjon uavhengig av alder. Vi møter denne målgruppen i mange sammenhenger. Vi har gode erfaringer med at mange eldre bidrar som viktig ressurs som frivillige, blant annet som igangsettere av selvhjelpsgrupper og i formidlingsarbeid lokalt. Mange er tilknyttet Frivilligsentraler og Frisklivssentraler i dette arbeidet. Vi når også en del eldre som sliter i rollen som pårørende, og som opplever selvhjelpsgrupper som en god arena for å styrke seg selv til å stå i rollen. I begynnelsen av 2017 ble det sendt et brev til alle pensjonistforeningene via et samarbeid med Pensjonistforbundet og vi har invitert oss inn til seniorråd, pensjonistforeninger og seniorforeninger lokalt. Ett av distriktskontorene har opprettet et seniorråd som brukes aktivt som drøftingspartner og i utadrettede aktiviteter. side 10

13 Det ble laget en brosjyre rettet mot eldre i Brosjyren er brukt av distriktskontorene på arenaer der det har vært relevant, og den kan bestilles på selvhjelp.no. Tilbakemeldinger kan tyde på at brosjyren bør justeres noe, eventuelt vurderes innarbeidet i andre brosjyrer. Brosjyren skal evalueres i Det er annonsert i tidsskriftene Pensjonisten og Vi over 60 og på Facebook rettet spesifikt mot målgruppen i tillegg til den generelle markedsføringen som også inkluderer eldre/seniorer. En del henvendelser har kommet fra eldre på vegne av seg selv eller en nærstående, antakelig som resultat av denne annonseringen. Det er skrevet flere artikler rettet mot målgruppen. Temasiden rettet mot eldre, som ble opprettet i 2016, er godt besøkt, mye grunnet annonsering på Facebook rettet mot målgruppen og med temasiden som landingsside. I 2018 vil vi øke vår oppmerksomhet mot både eldre som pårørende og i samhandling med relevante aktører. 4.8 Samarbeid med frivillig sektor Oppdragstekst: "Videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor, særlig pasient og brukerorganisasjonene." har dette året samarbeidet med sentrale aktører i frivillig sektor, se rammen, og for øvrig et mangfold av interesse- og brukerorganisasjoner. Mange av organisasjonene har en stor medlemsmasse og er viktige aktører å samhandle med for å nå ut til særskilte målgrupper, definert som aktuelle i Nasjonal Plan for selvhjelp ( ): "de med særskilt informasjonsbehov om selvorganisert selvhjelp som verktøy for å oppnå økt mestring". En rekke pasient- og brukerorganisasjoner jobber målrettet med ulike former for selvhjelpsarbeid så som likepersonsarbeid og tilrettelegging av selvhjelpsgrupper, og det etterspørres kompetanseheving fra flere av disse aktørene. Eksempel på artikler Intervju: Det hjalp å snakke om problemene Godt voksen? Selvhjelp gir bedre helse Hjelper meg selv sammen med andre Å leve bedre med problemene Sentrale samarbeidspartnere Frivillighet Norge, Røde Kors, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund, RIO, Mental Helse, Kirkens Bymisjon, Spiseforstyrrelsesforeningen, Kreftforeningen, ADHD Norge Mange organisasjoner tilbyr sine medlemmer mulighet for å delta i grupper, kurs og nettverk, tilrettelagt i likepersonsarbeid eller som selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Dette gir mennesker mulighet til helsefremmende opplevelser, hvor selvstyrking og egenkraftmobilisering oppstår i gjensidige læringsprosesser. Med dette som utgangspunkt samarbeider vi for å styrke organisasjonene i deres rolle som tilretteleggere, og for å innhente viktige erfaringer i selvhjelpsarbeidet. En rekke medlemmer og tillitsvalgte fra ulike pasient- og brukerorganisasjoner har deltatt på igangsetteropplæring i regi av våre distriktskontorer, slik at de kan bidra ved oppstart av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og som fasilitatorer i egen organisasjon. Disse medlemmene er en viktig ressurs i sitt nærmiljø, rekruttert gjennom nevnte organisasjoner, eller fra lokale arenaer som for eksempel Frivilligsentraler eller foreningslivet. Distriktskontorene har deltatt på lokale arrangementer og formidlet erfaringer og kunnskap om selvhjelp via foredrag og veiledning på medlemskvelder, kurs og seminarer. Hovedkontoret har jobbet overordnet på nasjonalt nivå som tilrettelegger av samarbeid på tvers, med koordinering, som fagutvikler og som påvirkningsaktør inn til myndigheter og beslutningstakere. side 11

14 og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har sammen med ADHD Norge, i løpet av 2017, hatt flere møter med et mål om å etablere et større nettverk og er gjennomført et felles seminar. FFO er Norges største paraplyorganisasjon med 82 medlemsorganisasjoner. Det nasjonale samarbeidet med FFO videreføres i 2018, og vil omhandle kompetansetiltak, prosjektarbeid, og samhandling om aktivitet innenfor påvirkningsarbeid. har gjennom året også samarbeidet med FFO nasjonalt og NK LMH om felles innsats for implementering av Mestringstreff i kommunene basert på Håndbok for mestringstreff diagnoseuavhengige mestringskurs, utgitt i Medlemmer av ulike pasient- og brukerorganisasjoner tilknyttet FFO er aktuelle deltakere på slike kurs, sammen med ansatte i de offentlige tjenestene. Samarbeidet videreføres i Pårørende Pårørende som frivillig ressurs utgjør over pårørende i Norge. De tar vare på foreldre, barn, søsken og andre. Samlet utøver de pårørende omsorgsarbeid med mer enn årsverk. Denne ressursen er av stor betydning for samfunnet, men kan for den enkelte også være svært belastende. Vi ser det som viktig å nå ut til pårørende med kunnskap og muligheter om selvhjelp som eget styrkingsarbeid. En måte å nå målgruppen på er via ulike pårørendeforeninger. Vi har i 2017 samarbeidet med organisasjoner som for eksempel LPP, pårørendesentre og NKS veiledningssenter til pårørende for å nå ut med informasjon. Flere selvorganiserte selvhjelpsgrupper for pårørende er startet opp som resultat av samarbeidet. I 2017 ble det ugitt en nasjonal Pårørendeveileder som vektlegger betydningen av å møte andre i liknende situasjon. Vi ser det som viktig at kunnskap om selvhjelp inkluderes i alle former for kurs og opplæring av pårørende, og vil bidra til å fremme dette nasjonalt de neste årene. Pårørendealliansen har iverksatt en nasjonal kartlegging for å få mer kunnskap om pårørendes livssituasjon og har som mål å utvikle en strategi for bedre ivaretakelse av pårørende fremover. er i dialog med Pårørendealliansen og planlegger innspill til arbeidet med strategien. Vi er også aktive i prosessen med utarbeidelse av statlig Frivillighetsmelding som skal foreligge i løpet av Vi skal delta på Kulturdepartementets dialogmøter i 2018, samt på KS' og Frivillighet Norges innspillsmøte i april. 5 Virkemidler og metoder 5.1 Kompetansehevende aktiviteter Seminar høsten Representanter fra ADHD Norge, og FFO Formidling er essensen i mye av det vi jobber med enten det handler om innlegg, workshops, egen og andres seminarer, opplæring, undervisning eller informasjonsvirksomhet på nett, papir, SoMe eller annonsering. Til grunn for formidlingsarbeidet ligger kunnskapen om selvhjelpsforståelsen, om innhold og nytten av å delta i en selvhjelpgruppe, om organisering av lokalt selvhjelpsarbeid, om forankring og løpende erfaringer og læring i felten og om forskning på området. Noe av kunnskapen er relativt fast og konstant, noe er utviklingsarbeid og noe er erfaringer fra deltakere i grupper, lokale aktører og fra praktisk arbeid. Forskning støtter erfaringskunnskapen og er nyttig i formidlingsarbeidet, kanskje spesielt ut mot profesjonene. Gjennom året gjennomførte 53 kompetansehevende tiltak med særlig vekt på å formidle til selvhjelpsforståelse og kunnskap om oppstart av lokalt selvhjelpsarbeid. Eksempler på dette er igangsetteropplæring, frokostseminarer, informasjonsmøter i tillegg til undervisning. side 12

15 Kompetansesenteret har i 2017 utviklet et opplæringsprogram som en grunnopplæring i selvhjelpsforståelse og tilretteleggelse for selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Dette utviklingsarbeidet er en videreutvikling og et supplement til eksisterende tilbud om igangsetteropplæring som har i sin portefølje. Arbeidet med nytt program er basert på tilbakemeldinger fra samarbeidsparter ute i lokalmiljøene og erfaringer beskrevet fra distriktskontorene. vil med dette "bygge ut" sine aktiviteter med et alternativt opplæringsprogram med utvidet innhold, og gi et supplement til igangsetteropplæringene. Målgruppen for opplæringsprogrammet er aktører innen det offentlige og frivilligheten. Utvidelsen av innholdet i programmet er særlig tilknyttet ansvar med å være tilrettelegger, i en rolle som selvhjelpsfasilitator. Rollen kan beskrives som å være en engasjert og motivert ressurs (som ansatt eller frivillig) som ivaretar selvhjelpsarbeidet på sin arbeidsplass eller organisasjon og kan formidle selvhjelpsforståelse ut i sine omgivelser. Vedkommende vil også være en som aktivt deltar inn i tverrsektoriell samhandling med andre fasilitatorer, for eksempel i nettverksarbeid. I opplæringsprogrammet er det vektlagt å skape en arena for refleksjon, bevisstgjøring og trening. Programmet er planlagt med utvidet innhold om selvhjelp som helseforståelse og presentasjon av verktøy for selvhjelp, med rom for "trening/praksis" mellom hver samling. Programmet er tenkt gjennomført innen en ramme på 4 måneder. Programmet skal iverksettes som en pilot i 2018, i et samarbeid med blant annet Oslo Røde Kors. 5.2 Nettverk, innspill og samarbeidsavtaler Nettverk har som oppgave å bidra til utvikling, koordinering og deltakelse i nettverk. Nasjonalt er det også i 2017 bedrevet et kontinuerlig nettverksarbeid mot miljøer og aktører som er relevante for vårt oppdrag. Nettverksarbeid vil å være av stor betydning som strategisk virkemiddel til utvikling, samhandling og lokalt eierskap av selvhjelpsarbeidet. Det er tidligere utviklet en veileder som grunnlag for distriktskontorenes arbeid og som verktøy for å støtte distriktskontorene med kartlegging av lokale ressurser, samarbeid med lokale aktører og tilnærming for nettverksutvikling. Veilederen, sammen med kommunale folkehelseprofiler, gir et utgangspunkt for dialog om tilstand og muligheter i selvhjelpsarbeidet med de lokale aktørene. Totalt koordinerer 11 selvhjelpsnettverk og er ellers deltaker i 11 andre nettverk. Faste, forutsigbare selvhjelpsnettverk med tydelig mål for deltakelse og med klare forventninger, ansvar og roller er etterspurt av samarbeidsaktører Deltagere i selvhjelpsnettverk i Hordaland og fra flere av distriktskontorene. Slike selvhjelpsnettverk vil gi grunnlag for systematisk arbeid med videreutvikling og kvalitetssikring av praksis, og være en viktig arena for innhenting av erfaringskunnskap. Videre arbeid Eksempel på artikler Nyttig med selvhjelpsnettverk Samarbeider for at kunnskap skal vokse Nettverket for selvhjelpsarbeid i Trondheim når 1+1 blir mer enn 2! Gjennom 2017 har ulike organisatoriske modeller for nettverksarbeid vært gjennomgått. Deltakelse i nettverk i regi av andre aktører, samt egne selvhjelpsnettverk har vært tema for drøfting internt. Vi står ved oppstart av 2018 beredt til å utvikle en felles modell for selvhjelpsnettverksarbeidet til. Gjennom 2017 er det gjennom erfaringer etablert bevissthet om nytten og verdien av nettverk, og felles metodikk er nå etterspurt. Metodeutvikling, rutiner for side 13

16 erfaringsinnsamling samt praksis for systematisering og videreformidling skal ivaretas i det videre arbeidet. Internasjonalt nettverk deltar i et europeisk nettverk for selvhjelp som annet hvert år møtes til en felles konferanse: European Expert Meeting. I 2017 ble det 14. møtet i rekken holdt i Nottingham, England, arrangert av Self Help UK der deltok med to representanter. Totalt deltok over 30 representanter fra 11 deltakerland. Konferansens tittel i 2017 var: Self help for all deversity, inclusion and access De 11 deltakerlandene jobber svært ulikt med selvhjelparbeid. Landene har forskjellige utfordringer basert på organisering av arbeidet, landenes historie, kultur og sosiale/økonomiske situasjon. I samlingene kommer det frem at de andre deltakerlandene mest snakker om selvhjelp i grupper, ikke så mye om selvhjelp som helseforståelse og i lys av et folkehelseperspektiv. Mange av landene utøver sosialt arbeid med selvhjelpsforståelsen som fundament, uten at det er tydelig uttalt. I Tyskland er selvhjelpsarbeidet finansiert over trygdekassen. Utover det er det kun Norge som har et godt fundament i vedtatt nasjonal plan for selvhjelp, og med den et definert oppdrag til med finansiering over statsbudsjettet. De øvrige landene beskriver vedvarende store utfordringer med forankring og finansiering. Deltakerlandene ser på Norge som et foregangsland og viser interesse for hvordan det er jobbet strategisk, langsiktig og i et helhetlig helseperspektiv med utarbeidelse og forankring av en nasjonal plan for selvhjelp. Deltakelse i et internasjonalt nettverk bidrar til inspirasjon, læring med påfyll for å videreutvikle selvhjelpsarbeidet nasjonalt og internasjonalt. Det å møte representanter for selvhjelpsarbeid i andre land er fruktbart. Erfarings- og kunnskaps utveksling med andre land, bidrar til utvikling av vårt eget arbeid, og til å se vårt nasjonale arbeid i en videre kontekst Innspill til høringer, retningslinjer og veiledere Som nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp har vi en rolle med å bidra til at nasjonale styringsdokumenter, rammeverk og retningslinjer innenfor ulike fagområder og profesjoner inkluderer selvorganisert selvhjelp som verktøy og arbeidsform. Det er i 2017 gitt: innspill til Helsedirektoratet tilknyttet arbeidet med å utvikle ulike pakkeforløp på rusfeltet. innspill til Helsedirektoratets arbeid med Veiviserne til lokale folkehelsetiltak. høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet i deres arbeid med å utarbeide nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene tilknyttet fase 1 av arbeidet, med innspill til rammeplaner for 8 helse- og sosialfagutdanninger. innspill til Helsedirektoratet i utvikling av Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Samarbeidsavtaler Det er gjennom året inngått flere samarbeidsavtaler/partnerskapsavtaler. Det er vektlagt at avtaler kan bidra til forventningsavklaring om roller og ansvarsområder for å sikre løp for god samhandling. Det er inngått avtaler sentralt og ute i flere distrikt, både mellom distriktskontor og samarbeidsaktører, og mellom Link Oslo og Oslo Røde Kors som gode eksempler i det videre arbeidet. Bruken av avtaler som virkemiddel for gjensidig samhandling videreføres i side 14

17 5.3 Informasjons- og kommunikasjonsarbeid Et av s virkemidler er informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Dette kapitlet tar for seg markedsaktiviteter og bruk av ulike kanaler og virkemidler i arbeidet med å nå ut med informasjon og kunnskap. Overordnet for markedsføring 2017 lå et strategisk grep med å ansette en kommunikasjonsrådgiver fra 1. juni. Denne vridningen innebærer et redusert budsjett til markedsføring og en tyngre satsing på innholdsproduksjon Kommunikasjonsstrategi I 2017 startet arbeidet med å lage en kommunikasjonsstrategi for virksomheten, som skal være ferdig våren Kommunikasjon er et av verktøyene for å nå virksomhetens mål og målgrupper og skal bidra til at vi jobber samlet og har et felles fokus og forståelse av hvordan vi kommuniserer som kompetansesenter. Vi har kartlagt nåværende kommunikasjon, styrker og utfordringer. Vi har brukt både interne og eksterne kilder, blant annet intervju med eksterne samarbeidspartnere som lokale kontaktpunkter, eldreråd i Vestfold, ungdomsråd og web-leverandører, og vi har brukt informasjon fra markedsundersøkelsen I forbindelse med strategiarbeidet har vi utarbeidet interne retningslinjer for ekstern kommunikasjon Innholdsproduksjon og medieomtale har i 2017 opprettet et kommunikasjonsteam, som sammen med resten av virksomheten har bidratt til å øke kommunikasjonen i det offentlige rom med artikler på egne nettsider, sosiale medier og i nyhetsbrev, samt oppnådd omtale i redaksjonelle medier og hos samarbeidspartnere. Vi har i 2017 tatt i bruk verktøyet Mbrain for medieovervåkning. Dette gir oss en oversikt over hvilke medier selvhjelp blir omtalt i og mulighet til å fange opp aktuelle saker i samfunnsdebatten. Artikler I 2017 har skrevet 24 artikler som er publisert på selvhjelp.no og som er delt videre i nyhetsbrev og sosiale medier. 18 av artiklene er skrevet etter ansettelse av kommunikasjonsrådgiver. Høsten 2017 har vi skrevet flere artikler som forteller om selvorganisert selvhjelp både som forståelse, arbeidsmåte og som mulighet i en selvorganisert selvhjelpsgruppe, og hvilken verdi og nytte dette gir for oss alle. Vi har laget intervjuer med enkeltmennesker og brukt eksempler fra godt lokalt arbeid med å muliggjøre selvorganisert selvhjelp i ulike kommuner. Vi har valgt å spre artiklene bredt for å øke sannsynligheten for at flere både ser, leser og kanskje gjør en handling i etterkant. Artiklene er publisert på selvhjelp.no, i nyhetsbrev og på våre profiler på Facebook. Noen av artiklene er også delt på Instagram. Summen av godt og relevant innhold og bred deling bidrar til at flere stadig får høre om selvorganisert selvhjelp. På denne måten bygger vi opp under arbeidet for å nå visjonen. Media Egenproduserte artikler har også gitt redaksjonell omtale i flere medier og på nettsidene til samarbeidspartnere som for eksempel hos noen kommuner og hos NAPHA. Denne typen omtale utløser mange henvendelser til distriktskontorene og bidrar til økt aktivitet. I 2017 var Selvhjelp Norge og selvorganisert selvhjelp omtalt i 102 artikler samt i en podkast om selvhjelp på P2 (Kraft). 79 av disse var i perioden juni til desember med vekt på artikler med fokus på selvorganisert selvhjelp, verdien for den enkelte, samarbeid mellom lokale aktører og personlige erfaringer. Vi erfarer at vi får gjennomslag i media og lettere "innsalg" når vi har forberedt egne artikler som er lettlest med fokus på relevans og nytte, og med lokalt eller personlig fokus. side 15

18 5.3.3 Markedsaktiviteter og annonsering Riksdekkende markedsaktiviteter er et annet virkemiddel for å bidra til å oppnå visjonen i Nasjonal plan for selvhjelp. Markedsarbeidet i 2017 har hatt fokus på de prioriterte målgruppene, samt allmenheten. Årets aktiviteter er listet opp i rammen. De har i stor grad foregått i de første to og de siste i to månedene av året Aktivitetene er både ubetalte og betalte merkevarebyggende, og selvhjelpsrelaterte kampanjer i trykte og digitale medier, regionalt og nasjonalt: utsendelse av nyhetsbrev, publisering av fagartikler, intervjuartikler eller selvhjelpshistorier, annonser i trykte medier, bannerannonser og annonser i sosiale medier. Resultater Det er alltid en markant økning av trafikk på selvhjelp.no hver gang det gjøres markedsaktiviteter. Dette er derfor en viktig del av vårt arbeid da vi på denne måten treffer personer som ikke ellers naturlig kommer i kontakt med oss eller vårt arbeid. Men resultater av informasjonsarbeidet kan ikke måles kun i nettrafikk. Noe skjer i direkte kontakt med distriktskontorene og deres daglige arbeid, noe skjer i enkeltmenneskenes kontakt med dem som setter i gang grupper og noe skjer som en bevegelse og modning både hos enkeltmennesker og i forskjellige miljøer og aktører over tid. Tilstedeværelse og gjentakelse er stikkord i så måte. P4 i januar var en del av annonseavtalen for 2016 og ble således ikke belastet budsjettet for Vi ser at radiospotter, nyhetsbrev og Facebook er de aktivitetene som gir tydeligste resultater i form av trafikk på nettet. Radioannonsering er effektfullt, men kostbart, og har derfor ikke vært prioritert i selvhjelp.no Nettstedet er rettet mot alle målgrupper i selvhjelpsarbeidet og er vår største kanal ut til disse. Kombinert med deling og promotering i digitale medier er denne kunnskapsbanken fundamentet i kunnskapsformidlingen. Statistikken for nettstedet viser samlet sett en reduksjon i antall sidevisninger i 2017 på 30 % sammenliknet med året før. Markedsføringsbudsjettet for 2017 var langt lavere enn for Redusert innsats på markedsføringssiden reduserer trafikk på selvhjelp.no. Når midler er omdisponert blant annet til en fast stilling, er det med et mål å heve kvaliteten i kommunikasjonen med fokus på innhold. Trafikken på selvhjelp.no i november og desember utgjør 22 % av trafikken på nettsidene gjennom hele Det er Markedsaktiviteter 2017 Annonsering Facebook målgruppe eldre januar. Radiospots på P4 - januar Digital kampanje Instagram rettet mot ungdom august/september. Annonse i innstikk til Dagbladet (MediaPlanet) i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse oktober. Storby-annonsering i 5 av landets største aviser - desember. Digital kampanje vg.no desember. Trykk og digitalannonsering i fagtidsskrifter rettet mot helsepersonell og fagfolk: Tidsskriftet den norske Legeforening, Psykologitidsskriftet, Sykepleien og Røde Kors Magasinet desember. Trykk og digitalannonsering i tidsskrifter rettet mot eldre: Pensjonisten, Vi over 60 desember. Annonsering på Facebook alle målgrupper. Gjenbruk av videofilmer - desember. Annonsering Instagram alle målgrupper. Videofilmer - desember. Markedsaktiviteter fra distriktskontorene Markedsaktiviteter styres og plasseres hovedsakelig fra hovedkontoret, men enkelte aktiviteter er lokale, både betalte og ubetalte. Her er eksempler på noen: Kinoreklame - Sotra kino juni-desember Intervju i NRK Rogaland Annonser i lokalpresse, programblad for bibliotek, tavler i lokalaviser, studentaviser Postkortaksjon i Indre Laksevåg i samarbeid med Laksevåg frivilligsentral husstander Lokal Facebook-annonsering side 16

19 også den perioden der det er brukt flest midler på markedsføring. Ca. 38% av trafikken inn på selvhjelp.no er et direkte resultat av kampanjer. Grafen nedenfor viser antall brukere som har vært inne på selvhjelp.no fra 1. oktober og ut året. Alle toppene i grafen er direkte relatert til tidspunkter da det er gjort markedsaktiviteter eller sendt ut nyhetsbrev. Mest besøkt Sidene som er mest besøkt er startsiden selvhjelp.no, temaside for eldre, landingsside "Selvorganisert selvhjelp en mulighet for alle", temaside for ungdom og sidene om våre distriktskontorer. Dette kan i stor grad henføres til annonsering i starten av 2017 rettet mot eldre og unge, og markedsføring i november/desember. Oppgradering av selvhelp.no Nettstedet har vært driftet på samme tekniske løsning siden Denne løsningen er for utadgående og vi vil starte arbeid med nye nettsider tidlig i Dette vil gi mer moderne nettsider, ny funksjonalitet og forbedret opplevelse for brukeren. Alt innhold vil bli gjennomgått og revidert Nyhetsbrev Det er sendt ut 17 nyhetsbrev i Det er tre flere enn i fjor. Nyhetsbrevene er en god kanal for spredning av kunnskap og informasjon, og gir tydelig resultat i form av økt trafikk på selvhjelp.no, se kap Nyhetsbrevet blir sendt til ca mottakere. Dette er en økning på 8 % i forhold til 2016, som særlig har kommet høsten 2017, antakelig som resultat av økt antall artikler delt og promotert i flere kanaler og medier. Mottakerne av nyhetsbrevet er ansatte i kommuner, NAV, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere og andre interesserte, herunder en rekke privatpersoner. Innholdet i nyhetsbrevene er basert på artikler publisert på selvhjelp.no og inneholder en blanding av kommende arrangementer, faglig innhold, gode lokale praksiseksempler, personlige historier og annet aktuelt stoff Sosiale medier Vi ser at godt og relevant innhold og klart språk i artiklene gir effekt også i sosiale medier. får flere følgere, flere som liker og deler sakene, og vi har en økning i antall kommentarer. Alt faglig innhold som spres i sosiale medier "bor på" selvhjelp.no, som er hjerte og sjel for digital kunnskapsspredning ut til folk. Facebook Facebook er i dag den ledende digitale nyhetskanalen som gir gode muligheter for å nå forskjellige målgrupper. Kanalen er utnyttet mer målrettet enn tidligere med større aktivitet og aktiv annonsering. har benyttet Facebook siden 2010 og har til sammen rundt følgere, en økning på drøye 16 % fra året før. Dette er en kanal vi fremover vil bruke aktivt, både sentralt og for distriktskontorene. Instagram I 2017 tok vi første gang i bruk Instagram som kanal for å spre informasjon, først og fremst med intensjonen å nå unge mennesker. Vi har promotert noen av artiklene nevnt under kap side 17

20 på Facebook og Instagram, og ser at også det gir effekt. Ved utgangen av 2017 hadde vår Instagramprofil 85 følgere. Vi fortsetter aktivitet i denne kanalen for å få bedre kunnskap og flere erfaringer. LinkedIn I forbindelse med arbeid med kommunikasjonsstrategien vil vi i 2018 prøve ut hvordan vi kan bruke LinkedIn i vårt arbeid Materiellproduksjon og -distribusjon Det er ikke laget nytt materiell i 2017, men brosjyrene rettet mot unge/unge voksne ble evaluert og deretter oppdatert, se nedenfor. I 2018 skal alt materiell evalueres samlet. s trykte materiell har flere bruksområder: Generell spredning blant organisasjoner og privatpersoner. Til utdeling på konferanser, seminarer og lignende. Til undervisning ved for eksempel i gangsetteropplæring eller på høgskoler. Alt materiell kan bestilles via selvhjelp.no, og er gratis. Det ble sendt ut i overkant av brosjyrer i 2017 som resultat av bestilling via nettsidene. Det er en reduksjon på 8 % fra året før. 36 % av bestillingene er sendt til avdelinger ved Helseforetak og andre kommunale institusjoner og 22 % er sendt privatpersoner. Foruten disse mottok NAV, frivilligsentraler, frivillige organisasjoner, skoler og høyskoler 42 % av forsendelsene. Det er delt ut omtrent like mye materiell via distriktskontorene på arrangementer de har arrangert eller deltatt på Evaluering av UNG-brosjyren I 2016 ble det utarbeidet en brosjyre rettet mot unge og unge voksne. Brosjyren er tilgjengelig fra våre nettsider, både digitalt og på papir. I 2017 ble brosjyren og distribusjonsmetoden evaluert. Ett av målene for evalueringen var å se på brosjyrens verdi for målgruppa, med eventuelle behov for endring. Det ble utført 2 fokusgruppeintervjuer med til sammen 12 ungdommer i alderen år, og en elektronisk spørreskjemaundersøkelse til 600 helsestasjoner og videregående skoler (som mottok brosjyrene foregående høst). Resultater av evalueringen Fokusgruppeintervjuene ga mange nyttige tilbakemeldinger på form, innhold og design. Blant annet at verktøyet var nyttig, forståelig og anvendelig, men at forsiden kunne virke litt "skremmende". Utsendelse av elektronisk spørreundersøkelse til VGS og helsestasjoner ga en respons på 24 % (148 stk.). 58 % av de som har svart, har mottatt brosjyrene. 82 % av de som har svart sier at de har lagt brosjyren tilgjengelig (=118 steder). Av de som ikke har fått brosjyrene, eller ikke vet, ønsker 66 % å få dem tilsendt. På spørsmålet "Hva er din umiddelbare opplevelse av brosjyren?" svarte hhv 70, 56 og 80 prosent positivt til A. Design/form og farger, B. Forside og C. Verktøyet presentert. 33 % oppfatter at elevene er positive/interessert i brosjyren, 18 % uinteressert eller skeptisk, 57 % vet ikke. Det er flere tilbakemeldinger på at brosjyren er tatt i bruk som samtaleverktøy. På bakgrunn av resultatene fra evalueringen er brosjyren justert noe både på innhold og design, i tillegg til innspill til intern prosess for evaluering av øvrig materiell. side 18

21 6 Utviklingsperspektiv Samfunnsutviklingen fører med seg kompleksitet som berører oss både på individ, gruppe og systemnivå. Vi må møte utfordringene med nytenkning som gjenspeiler styrkingsbasert praksis. I vår tilnærming, for å håndtere fremtiden, må vi som samfunn tilrettelegge innovativ bruk av ubenyttede ressurser. Selvhjelpsforståelsen, kunnskap om egen helse og kunnskap om selvhjelpsgrupper som mulighet er en slik ubenyttet ressurs. Det er ingen terskel for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe, som er et verksted for bearbeidelse av erfaringer og trening for å håndtere livet. Selvhjelpsarbeid er en tilvekst i det nasjonale styrkingsbaserte arbeidet, tilgjengelig både for enkeltmennesket og for de offentlige tjenestene. Selvhjelp er et viktig virkemiddel for velferdsstaten innen helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende innsats. Selvorganisert selvhjelp som helseforståelse fremmer god helse, mestring og opplevelse av mening og tilhørighet for enkeltmennesket. Styrking, utvikling og kompetanseheving på flere områder Kompetansesenteret ser det som viktig å videreutvikle egen kompetanse slik at den tilpasses krav til fremtidige leveranser og vi forbedrer egne arbeidsprosesser, mål og aktiviteter. Hos kontaktpunkter, videreformidlere og våre samarbeidspartnere, ser vi at lokal forankring med fokus på å implementere selvhjelpsforståelsen, i tillegg til informasjon og kunnskap, blir et viktig arbeidsområde de kommende år. vil bruke 2018 til å videreutvikle kompetansehevende leveranser, til en grunnleggende og mer omfattende opplæring i selvhjelpsforståelsen, der deltakere gjennomfører opplæring for å sette seg i stand til å gå inn i rollen som selvhjelpsfasilitatorer i sitt eget lokalmiljø eller organisasjon. Over tid bygges en robust endringskultur hvor selvorganisert selvhjelp har sin naturlige plass, både som helseforståelse og arbeidsform. Ansatte i kommuner og hjelpere i tjenesteapparatet, ideelle virksomheter og frivillig sektor er aktuelle deltakere i opplæringsprogrammet. vil neste år forsterke arbeidet med egne nettverk for selvhjelp, både eksisterende og nye, for å bidra til at selvhjelpsforståelsen og muligheten for selvhjelpsgrupper får en større plass i lokalmiljøene hos kontaktpunkter, samarbeidspartnere og videreformidlere. Vi har gjennom undervisningen på høgskoler og universiteter fått gode tilbakemeldinger fra studenter og fagansvarlige. Vi får mye anerkjennelse for vår pedagogiske tilnærming i undervisningen med vektlegging av dialog og refleksjon om praksis. Det blir viktig å fremme selvorganisert selvhjelp som eget tema inn i nasjonale rammer for undervisning. Dette for å sikre selvhjelp prioritet i undervisningen ved utdanningsinstitusjonene og bidra til å forsterke betydningen av erfaringsbasert kunnskap i grensesnittet mellom evidens- og forskningsbasert kunnskap. Strategisk vil kompetansesenteret videreføre det påbegynte arbeidet gjennom deltakelse i Kunnskapsdepartementets forankringsarbeid av nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS. side 19

22 Nasjonal forankring og felles innsats Med bakgrunn i de strategiske satsningsområdene for å fremme befolkningens, og derigjennom enkeltmenneskets, helse og livskvalitet, ønsker både å jobbe tverrsektorielt samt spisse våre innsatsfaktorer og ressursbruk i møtet med samarbeidspartnere i kommuner, ideelle og frivillige organisasjoner sentralt og lokalt. Dette for å bidra til at selvorganisert selvhjelp som helseforståelse er med som grunnleggende tenkning gjennom de nasjonale og kommunale planog styringsdokumenter. Samfunnets utvikling krever nye måter å lede, styre og utvikle velferd på. I en voksende befolkning med store utfordringer også på helsefeltet, er selvorganisert selvhjelp en ressurs for psykisk helsearbeid fremover. ønsker å bidra som en utviklingspartner i det helsefremmende, tverrsektorielle samhandlingsarbeidet. Sammen med Helsedirektoratet er kompetansesenteret en sentral aktør i medvirkning til måloppnåelse innenfor nasjonalt folkehelse- og psykisk helsearbeid. side 20