Høringssvar på Inkluderende fellesskap for barn og unge

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler /00772 Guro Hovde Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning 2018/ og forskning Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Høringssvar på Inkluderende fellesskap for barn og unge 1. Oppsummering av Utdanningsforbundets hovedsynspunkter Utdanningsforbundet viser til rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole. Utdanningsforbundet mener det er bra at opplæringstilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, blir grundig behandlet og analysert. Det er en betydelig utfordring at mange barn og unge ikke får nødvendig hjelp, at innsats settes inn for sent og at det er for store forskjeller mellom kommunene i tilbudet som gis. Utdanningsforbundet mener det er svært viktig å styrke utdanningstilbudet for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Ekspertgruppen har gjort en viktig jobb med å peke på utfordringene i dagens system. Som fagorganisasjon med mer enn medlemmer fordelt på alle ledd og institusjoner i utdanningen, ser vi det som en viktig oppgave å bidra med vår kompetanse og erfaring i dette arbeidet. En del av dette arbeidet må foregå gjennom statlig styring og insentiver, omorganisering og regelverksendringer, mens andre endringer må skje i det enkelte klasserom og avdeling. Den enkelte lærer og spesialpedagog har et ansvar for å gjøre sin del av jobben for at barn og unge skal få den oppfølgingen de har krav på. Utdanningsforbundet vil fortsette å fremme lærerens profesjonsetikk som et grunnlag for at hvert enkelt menneske skal bli ivaretatt på best mulig måte gjennom utdanningsløpet. Utdanningsforbundet mener det er beklagelig at voksne under opplæring med behov for særskilt tilrettelegging, ikke er omfattet av ekspertgruppens mandat. Vi mener det er vesentlig at det settes inn tiltak også for voksenopplæring i arbeidet med å følge opp rapporten. Utdanningsforbundet savner også behandling av barnehagens og skolens rolle med hensyn til barn og unges psykiske helse. Vi reagerer på at ekspertgruppen viser til SPEED-prosjektets funn vedrørende elever som mottar spesialundervisning og deres psykiske helse, uten at dette behandles videre eller vises til i de foreslåtte tiltakene. Ekspertgruppen trekker også frem inkluderingsutfordringer med hensyn til flerspråklige barn og unge i sitt kunnskapsgrunnlag. Denne gruppen barn og unge er likevel lite synlig i tiltakene som er foreslått. Psykisk helse og arbeid med minoritetsspråklige er fagområder som i større grad bør bli ivaretatt i barnehage, skole og i støttetjenestene. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Pb Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no tel Org.nr OSLO 0182 OSLO fax Bankkonto

2 2 Utdanningsforbundet mener situasjonsbeskrivelsen ekspertgruppen presenterer er gjenkjennbar, og uttrykker et tydelig behov for handling. Det er likevel visse svakheter ved deres analyse, som vi ser kan skape mangler i grunnlaget tiltakene er fremmet ut ifra. Utdanningsforbundet opplever at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i liten grad anerkjennes, og at forutsetningene for å drive god praksis ikke belyses i tilstrekkelig grad. For det første mener Utdanningsforbundet det er viktig å være tydelige på at en økende andel elever med behov for spesialundervisning oppover i skoleløpet, kan være relatert til andre faktorer enn systemsvikt og mangel på tidlig innsats. Tidlig innsats vernes om og satses på tidlig i skoleløpet. Det er likevel naturlig at behovet for tilrettelegging vil øke med årene for en stor del av elevene fordi de faglige kravene øker. Et økt behov for spesialundervisning oppover i utdanningsløpet, kan være en indikasjon på at flere elever ikke klarer å nå læringsmålene på de øverste trinnene, og at tilpasningene som blir gjort ikke er tilstrekkelige. Utdanningsforbundet mener derfor det er behov for å se på den vedvarende innsatsen, ved siden av å styrke den tidlige innsatsen. For det andre merker Utdanningsforbundet seg at ekspertgruppen konkluderer med at de faglige og kognitive forventningene til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, er lave. Utdanningsforbundet mener dette henger sammen med prioriteringer på myndighetsnivå og kompetansen hos de voksne. Barn og unge som gjennomfører aktivitet uten fokus på læring og utvikling, blir ikke satset på. Disse barn og unge blir møtt av ufaglærte og assistenter som ikke har kompetanse til å tilby noe annet. Ekspertgruppen sier at læringsutbyttet ikke står i samsvar med ressursinnsatsen. Utdanningsforbundet mener man ikke kan forvente seg et tilfredsstillende utbytte når ressursene blir brukt på ufaglærte fremfor lærere. For det tredje mener Utdanningsforbundet at overforbruk av ukvalifisert arbeidskraft kan henge sammen med en utydelig definisjon av hva spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er, samt en opplæringslov som åpner for en slik bruk. Utdanningsdirektoratet definerer spesialundervisning som at «eleven jobber etter andre læringsmål enn andre elever, at en lærer eller assistent følger opp eleven i klassen eller at eleven får særskilt tilpasset utstyr.» Denne definisjonen åpner for at en assistent kan drive spesialundervisning. Og selv om intensjonen er at assistenten skal følge opp i klassen, viser tallene ekspertgruppen presenterer noe annet. Samtidig åpner lovteksten for at ukvalifiserte kan gjennomføre undervisning. Opplæringsloven sier at «personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa.» Dette innebærer at arbeidet med å hjelpe til i opplæringen utføres under ansvar av undervisningspersonale. Videre sier opplæringsloven 5-5 at krav om relevant kompetanse i undervisningsfag kan fravikes i spesialundervisningen, noe også ekspertgruppen påpeker. Det er ingen krav om spesialpedagogisk kompetanse i arbeidet med spesialundervisning. Utdanningsforbundet mener spesialpedagogikk som fagområde dermed blir underminert, noe ekspertgruppen viser får store konsekvenser for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Vi mener vi har en viktig jobb å gjøre med å heve statusen til det spesialpedagogiske området, men vi synes ikke nødvendigvis ekspertgruppen bidrar til dette gjennom sin rapport. I rapporten blir det foreslått en rekke endringer i det spesialpedagogiske tilbudet for barn i barnehagen og elevene i skolen. Utdanningsforbundet mener at mange av disse forslagene er gode og vil styrke tilbudet for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Men det

3 3 fremmes også en rekke forslag til tiltak vi mener vil kunne svekke barn og unges muligheter i barnehagen og skolen. Oppsummert er våre hovedsynspunkter på rapporten: Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppens forståelse av inkludering som et veiledende prinsipp for det pedagogiske arbeidet. Utdanningsforbundet synes det er viktig og riktig at ekspertgruppen ser inkludering i et mer globalt perspektiv, og at det dermed ikke utelukkende innebærer et spørsmål om barnet eller elevens fysiske plassering eller sosiale interaksjon, eller lærerens evne til å tilpasse undervisningen eller aktiviteten. Utdanningsforbundet deler ekspertgruppens vurderinger når det gjelder behovet for at hjelp og støtte skal iverksettes tidlig, være tilpasset den enkelte og foregå innenfor et inkluderende fellesskap. Vi vil påpeke at disse målene også kan nås innenfor dagens system, men at dette krever endring i praksisen lokalt. Differensiert undervisning og individuelle tilpasninger innenfor det ordinære tilbudet krever at det er tilstrekkelig med ressurser og kompetanse. Utdanningsforbundet mener derfor høy lærertetthet er det beste og viktigste grepet for å lykkes med å gi et tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn og elever. Utdanningsforbundet deler ekspertgruppens vurderinger og forslag knyttet til at alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal ha rett til lærere med godkjent pedagogisk utdanning. Pedagogisk arbeid og undervisning for denne gruppen av barn og unge skal planlegges, gjennomføres og vurderes av lærere med relevant og høy pedagogisk og/eller spesialpedagogisk kompetanse. Utdanningsforbundet mener det i et helhetlig pedagogisk støttesystem er avgjørende at de ulike tjenestene utfyller hverandre og til sammen sørger for en likeverdig tilgang på hjelp og støtte. Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppen i ønsket om å etablere et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler, men mener det er behov for å gjøre flere avklaringer med hensyn til ressurser, rolle og kompetanse. Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppen i ønsket om å utvikle en lokal veiledningstjeneste, men mener det er hensiktsmessig å gjøre dette med utgangspunkt i dagens PP-tjeneste, der bemanningsnorm og kompetansekrav inngår. PP-tjenesten som en faglig og økonomisk uavhengig instans må styrkes slik at de ansatte får rom til systemrettet arbeid. Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppens vurderinger og forslag knyttet til kompetanseheving. Utvikling av kompetanse i barnehage og skole er viktig for å sikre en inkluderende og tilpasset praksis, men også for å styrke lærerne i en veiledningssituasjon. Kompetanse er imidlertid et vidt og utydelige begrep, og Utdanningsforbundet etterlyser klare kompetansekrav knyttet til de ulike nivåene i et helhetlig system. Det gjelder lærere, spesialpedagoger og andre fagpersoner i støttesystemet, ledere, eiere og myndighet, og det fordrer vurderinger av innholdet i lærerutdanningene og i etter- og videreutdanningstilbudene. Utdanningsforbundet støtter ikke ekspertgruppens forslag om å fjerne den individuelle retten barn og unge i dag har til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Utdanningsforbundet mener at lovbestemmelsen om rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning må videreføres for å ivareta barn og elevers rettssikkerhet. Reglene i opplæringsloven om tildeling, planlegging og oppfølging av spesialundervisning er avgjørende for å sikre at den enkeltes behov bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Vi mener at det ikke er en motsetning mellom tiltakene ekspertgruppen foreslår for å bedre det pedagogiske tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og det å beholde den individuelle retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Mange av forslagene er det allerede rom for å gjennomføre innenfor dagens regelverk, men det krever endring i praksis hos lokal skolemyndighet. Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget om å gjennomføre obligatoriske kartleggingsprøver av barns leseferdigheter og sosiale ferdigheter rett etter skolestart. Vi mener det er mer hensiktsmessig og mindre ressurskrevende at det er lærere og spesialpedagoger som kjenner eleven, som avgjør hvilke områder som bør kartlegges når. Dette vil bidra til at hver enkelt elev blir møtt på sine

4 4 utfordringer, og at innsatsen blir mer presis. Et godt samarbeid mellom skole og barnehage gjennom gode overgangsrutiner, vil også spille en viktig rolle for å kunne møte elevenes behov så tidlig som mulig. Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget om nasjonal innsamling av data på individnivå. Vi er skeptiske til om elevene er tjent med at en så omfattende skriftlig informasjon følger dem gjennom hele grunnutdanningen. Registreringen vil kunne øke det administrative arbeidet og føre til ytterligere byråkratisering av lærernes arbeid. En slik registrering har også en uklar juridisk status. Utdanningsforbundet støtter ikke det skisserte forslaget om avvikling av Statped. Vi mener det fortsatt vil være behov for statlig spisskompetanse innen fagområdene syn, hørsel, sammensatte lærevansker, språk/tale, kombinerte sansetap og døvblindhet og ervervet hjerneskade. Også oppgavene til Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) bør videreføres på statlig nivå. 2. Utdanningsforbundets synspunkter på områder for tiltak Ekspertgruppen foreslår et helhetlig system som innebærer en grunnleggende inkluderende tilnærming. Hovedprinsippene i systemet er at: Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal få hjelp og støtte der de er. Hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, være tilpasset den enkelte og foregå innenfor et inkluderende fellesskap. Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse. Den pedagogiske veiledningstjenesten skal organiseres slik at den er nærmest mulig barnehager og skoler. Ekspertgruppen ser for seg en tredeling av innsatstyper (tilpasset opplæring/pedagogisk arbeid, et pedagogisk støttesystem og varige og omfattende tiltak), og systemet skal bygges omkring det inkluderende prinsippet om minst restriktive plassering. Dette innebærer at alle barn og unge skal så langt det er mulig ha tilhørighet i fellesskapet, og den hjelp og støtte de trenger skal som hovedprinsipp gis i den enkelte klasse, skole og barnehage. Ekspertgruppen mener at god læring krever at lærere og andre ansatte i skole og barnehage har høy og relevant kompetanse. Det innebærer tilstrekkelig veiledning av de som daglig møter barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Utdanningsforbundet mener målet bør være å jobbe forebyggende og avdekke behov tidlig, og mener mange av de foreslåtte tiltakene vil kunne bidra til å nå det målet. Flere av disse tiltakene blir allerede praktisert i noen barnehager, skoler og kommuner. Det er derfor ønskelig å gjøre endringer innenfor dagens ordning, og heller forbedre det som allerede fungerer, fremfor å endre et helt system uten at det er foretatt nødvendige konsekvensutredninger. Utdanningsforbundet ønsker å styrke det spesialpedagogiske fagmiljøet i barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner, samt statlig. Det er mange ulike behov knyttet til både bemanning og kompetanse, noe som krever et stort handlingsrom for ulike løsninger og veier til målet. Dette utløser samtidig en usikkerhet med hensyn til hvordan et slikt system skal organiseres og kvalitetssikres, og hvordan ressursene skal fordeles. Det er usikkert om en slik omlegging som er foreslått, er realistisk med den bemanningen vi har barnehager, skoler og støttesystem i dag. En eventuell realisering av innholdet i rapporten skaper også flere bekymringer. For det første er Utdanningsforbundet bekymret for at den enkelte lærer får et større ansvar og en større arbeidsmengde enn det som er tilfellet i dag. For det andre er vi bekymret for at barn og elever blir skadelidende fordi de ikke får den pedagogiske oppfølgingen og undervisningen de

5 5 har behov for. For det tredje frykter vi at mange barn ikke vil bli grundig nok utredet fordi det ikke er tilstrekkelig kompetanse på den enkelte barnehage og skole. 2.1 Inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppens intensjon om at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging må sikres opplevelsen av å være inkludert i et fellesskap, samtidig som de får hjelp og støtte som de har behov for. Vi mener barnets beste må være et styrende prinsipp for dette arbeidet, og at lærerens faglige skjønnsutøvelse er vesentlig i arbeidet med inkludering. Hva som er inkludering og en god inkluderende praksis, har også en subjektiv dimensjon. Det er derfor vesentlig at barn og foresattes stemmer blir hørt i disse sakene. Utdanningsforbundet mener det er store muligheter for å endre dagens praksis innenfor eksisterende ordning. For å få til en endring trengs tydelige og realistiske forventninger til lærerrollen, og en felles forståelse for innholdet i, og omfanget av, «tilpasset opplæring». Kravet om tilpasset opplæring er svært ressurskrevende og en stor oppgave for den enkelte lærer. Differensiert undervisning og individuelle tilpasninger innenfor det ordinære tilbudet krever derfor at det er tilstrekkelig med ressurser, slik at kvalifiserte lærere til enhver tid har evne og mulighet til å følge opp barn og elever. Utdanningsforbundet mener styrking av den ordinære praksisen krever et sterkere profesjonsfellesskap av kvalifiserte lærere og spesialpedagoger. Vi støtter derfor utvalgets forslag om at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, skal ha rett til lærere med pedagogisk godkjent utdannelse. Utdanningsforbundet er bekymret over at utviklingen har gått i retning av at assistenter stadig oftere brukes til å gjennomføre spesialpedagogiske tiltak på grunnlag av enkeltvedtak. Utdanningsdirektoratet åpner for dette i sin definisjon av spesialundervisning, og dagens lovtekst åpner for bruk av ufaglærte. Det utgjør en mindre kostnad å bruke assistenter, dermed strekker budsjettet lenger og man får flere personer inn. Dette dekker et tydelig behov i barnehager og skoler, men det fører ikke til bedre opplæring eller en styrket pedagogisk praksis. Utdanningsforbundet er enig med ekspertgruppen i at det er viktig å sette inn tiltak raskt når man opplever at et barn eller en elev strever. Det er samtidig også viktig å anerkjenne at barn lærer og utvikler seg i ulikt tempo. Det å fastsette i forkant hva som er forventet progresjon for hver enkelt elev, er derfor særlig utfordrende. Ekspertgruppen ønsker obligatorisk kartlegging for å sikre tidlig innsats, med et klart og entydig fokus på det faglige, sosiale og personlige læringsutbyttet til barn og unge, samt en kontinuerlig oppfølging av resultater. Utdanningsforbundet støtter ikke ekspertgruppens forslag om obligatorisk kartlegging. Vi mener det er mer hensiktsmessig og mindre ressurskrevende at det er lærere og spesialpedagoger som kjenner eleven, som skal avgjøre hvilke områder som bør kartlegges når. Dette vil bidra til at hver enkelt elev blir møtt på sine utfordringer, og at innsatsen blir mer presis. Utdanningsforbundet mener at et forslag om tidlig kartlegging av elevers leseferdigheter etter skolestart er uheldig, da lese- og skriveopplæring ikke ligger til barnehagens mandat. Dette kan også bidra til å endre barnehagens praksis, fra en hverdag hvor lek, sosialt samspill og kollektive utviklings- og læringsprosesser står i fokus, til en hverdag hvor individuell måloppnåelse blir styrende. Det er vi kritiske til. Vi mener det også er lite hensiktsmessig å kartlegge elevenes sosiale ferdigheter ved skolestart, da dette er en periode hvor barnet nylig er blitt introdusert for et nytt miljø som det skal bruke flere år på å sosialisere seg inn i.

6 6 2.2 Pedagogisk støttesystem i barnehager og skoler Utdanningsforbundet støtter i utgangspunktet forslaget om å etablere et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler. Vi mener imidlertid det er noen forhold som må på plass, for at et slikt støttesystem skal fungere etter hensikten. For det første vil et pedagogisk støttesystem kreve en ressurstilførsel. Utdanningsforbundet merker seg at det pedagogiske støttesystemet som foreslått av ekspertgruppen, ikke bygger på en forutsetning om ekstra ressurser, men at det heller forutsettes at skolene og barnehagene bruker de eksisterende ressursene tid, personale og materialer på en annen måte. Ekspertgruppens mandat åpner likevel opp for å kunne komme med forslag som krever økning i ressursrammen. Dette er verken gjort eller lagt til rette for gjennom for eksempel økonomiske utredninger og analyser. I en videre utredning av tiltaket, vil det være nødvendig å se nærmere på hvilke ressurser som kreves for at tiltaket skal fungere etter intensjonen. For det andre trengs en utredning av hvilken fagkompetanse som kreves i de ulike institusjonene. Ekspertgruppen stiller krav om at den pedagogiske støttetjenesten både skal inneha pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse, i tillegg til annen fagkompetanse der det vurderes som nødvendig. Det blir ikke trukket frem andre konkrete kompetansekrav, samtidig som listen over tiltak og strategier gir inntrykk av den faglige bredden man kan tenke seg at støttetjenesten skal ha. Utdanningsforbundet mener det blir viktig å drøfte hvilken kompetanse som trengs i barnehagen og skolen, før tiltaket settes i verk. For det tredje trengs det en rolleavklaring som definerer hvilken rolle støttesystemet skal ha, og hvilken rolle veiledningstjenesten skal ha, slik at de best mulig utfyller hverandre. Før iverksettelse av tiltaket, vil det være nødvendig å avklare hvilke yrkesgrupper som kan ha ulike roller og ansvar i det pedagogiske støttesystemet og i veiledningstjenesten. Det blir videre nødvendig vurdere mandatet for de to tjenestene, samt hva som er den mest hensiktsmessige lokasjonen av tjenestene. For det fjerde mener vi graden av krav til dokumentasjon som tillegges støttesystemet må avklares. Utdanningsforbundet mener det er riktig å begrense dette kravet til et minimum. Etter vår oppfatning, kan et omfattende krav til dokumentasjon bidra til at de som jobber i støttesystemet, får mindre tid til direkte arbeid med barna. Når det gjelder dokumentasjon, er det viktig å se nærmere på ansvarsfordelingen mellom støttesystemet og veiledningstjenesten. For det femte trengs en tydelig ansvarsfordeling, mellom barnehage- og skolemyndighet på den ene siden og ledelsen i den enkelte barnehagen og skolen på den andre, når det gjelder drift av et pedagogisk støttesystem. Utdanningsforbundet mener at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at slike systemer eksisterer, mens ledelsen i den enkelte barnehage og skole har ansvar for at det eksisterer et pedagogisk støttesystem i den enkelte institusjon. Utdanningsforbundet tolker ekspertgruppen dithen at den direkte og umiddelbare støtten er barnehagens og skolens ansvar, mens det er myndigheten sitt ansvar å sørge for ressursene. Det er vanskelig å tyde om det er ressursene som skal styre behovene, eller behovene som skal styre ressursene. Denne avklaringen er avgjørende for å sørge for at den enkelte barnehage og skole har muligheten til å bygge opp et pedagogisk støttesystem som fungerer etter hensikten. 2.3 Varige og omfattende individuelle tiltak Ekspertgruppen mener enkelte barn og unge i barnehage og skole har individuelle forutsetninger for læring som innebærer at de har behov for varig og omfattende individuell tilrettelegging. Barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak skal sikres dette. Dette vil innebære pedagogiske tiltak der det er klare avvik fra rammeplan og læreplan over lang tid.

7 7 Tiltakene skal være spesifikke og målrettede med en individuell tilrettelegging som ikke kan skje innenfor rammen av vanlig undervisning og pedagogisk praksis i barnehage og skole. Utdanningsforbundet opplever at noe av problemet i dag, er at det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til hvem som oppfyller retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Noen har tydelige behov, deriblant målgruppen for varige og omfattende tiltak som presentert av ekspertgruppen. Utdanningsforbundet er skeptiske til at varige og omfattende tiltak kobles til en prosentandel av barn og unge. Prosentandelen som presenteres i rapporten, 1-3 % av et årskull, oppleves som for lav. En slik avgrensning kan føre til at færre enn de som trenger, får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, og at det dermed ikke frigjøres midler til tiltak for andre som trenger hjelp og støtte. Utdanningsforbundet mener barn og elever som har behov for et omfattende spesialpedagogisk tilbud, bør ha en sakkyndig vurdering, et enkeltvedtak og en individuell opplæringsplan. Vi mener et omfattende spesialpedagogisk tilbud er et tilbud barnehagen og skolen ikke klarer å dekke gjennom hjelp og støtte fra den pedagogiske støttetjenesten alene. Hvilke barn og unge som vil ha behov for omfattende tiltak, avhenger derfor av bemanningen, kompetansen og mulighetene til den pedagogiske støttetjenesten i den enkelte enhet. Utdanningsforbundet opplever at det i noen tilfeller kan være utfordrende å skille mellom hva som er tiltak innenfor helse, omsorg og opplæring. Hva som skal ligge til grunn for det pedagogiske tilbudet og den individuelle opplæringsplanen, bør derfor dokumenteres i en sakkyndig vurdering og gjennom et enkeltvedtak. 2.4 Samarbeid og kompetanseheving i barnehager og skoler Ekspertgruppen vil ha systemer som gjør at lærere og andre ansatte kan lære av hverandre og få veiledning og støtte når de har behov for det. Desentraliserte kompetansemidler skal brukes for å utvikle spesialpedagogisk kompetanse. Midlene skal knyttes direkte til spesialpedagogisk kompetanseheving av lærere, og med det utvikles kompetansen i barnehager og skoler med fokus på å realisere en tilpasset og inkluderende pedagogisk praksis. Utdanningsforbundet mener vi trenger økt kompetanse i barnehage og skole. Vi trenger flere spesialpedagoger og ansatte med grunnleggende spesialpedagogisk kompetanse. Dette vil kreve en betydelig kompetanseheving. Utdanningsforbundet mener også det er viktig at flere på samme skole og i samme barnehage får muligheten til å øke sin spesialpedagogiske kompetanse. Dette vil føre til økt kvalitet på den spesialpedagogiske hjelpen, samt øke utbyttet av den veiledningen som tilbys fra fagmiljøer med spisskompetanse. Ekspertgruppen bruker kompetansebegrepet om både formell og uformell kompetanse. Utdanningsforbundet vil påpeke at det er et viktig skille her. Kompetanse man får gjennom utdanning kan ikke sidestilles med kompetanse man får gjennom veiledning og kursing. Disse vil føre til ulik grad av kompetanse. Det er derfor behov for å definere kompetansebegrepet. Kompetanseheving innenfor spesialpedagogikk kan ikke automatisk føre til at man blir spesialpedagog. Vi mener tittelen må formes først, og deretter utformes kompetansekrav. Kompetanseheving må også gjelde lederne. De ulike utdanningene og profesjonene som skal inngå i den helhetlige tjenesten vet kanskje lite om hverandre og hva de andre gjør. Det er derfor viktig med innsikt i og kunnskap om hverandres fagfelt og kompetanse for å skape et godt og hensiktsmessig samarbeid om en felles utfordring. Det er ikke minst viktig med innsikt og kunnskap hos ledere i barnehage og skole samt barnehage- og skolemyndigheter, for å kunne bygge opp riktig og hensiktsmessig kompetanse i systemet.

8 8 Utdanningsforbundet mener etter- og videreutdanning må nå alle profesjonsutøvere i hele utdanningssystemet, og dekke bredden av fag og kunnskapsområder. Tilbudene må være relevante for praksisfeltet, og vektlegge både den enkeltes og fellesskapets læring og utvikling. Lokale myndigheter har et særlig ansvar for å kartlegge kompetansebehov, legge til rette for etter- og videreutdanning og for at lærere kan ta i bruk og dele ny kunnskap. Etterutdanning skal være en rett og plikt for alle, og ivareta nødvendig faglig oppdatering. Utdanningsforbundet gir i hovedsak støtte til forslaget om at desentraliserte kompetansemidler skal brukes til å utvikle spesialpedagogisk kompetanse. Desentraliserte kompetansemidler skal dekke mange etterutdanningsbehov, og vil ikke være tilstrekkelig for å dekke behovet for kompetanseheving innen spesialpedagogikk. Derfor bør det legges føringer for bruken av de desentraliserte kompetansemidlene, slik at nettopp spesialpedagogikk kan prioriteres, og barn og unge i større grad skal få et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Utdanningsforbundet mener at videreutdanning er et viktig virkemiddel for kompetanseutvikling. Nasjonale myndigheter har ansvar for at gode systemer for videreutdanning dekker profesjonens behov for kompetanseutvikling og faglig fordypning. Utdanningsforbundet konstaterer at regjeringens satsning på videreutdanning gjennom strategien Kompetanse for kvalitet prioriterer matematikk, norsk og engelsk, for å sikre at lærere som mangler fordypning i disse fagene i henhold til kravene for undervisning i fag kan få nødvendig videreutdanning. Utdanningsforbundet mener det må en kursendring til her, slik at også fagområdene pedagogikk og spesialpedagogikk blir gitt prioritet i videreutdanningssatsningen. Dette bør gjøres ved at det bevilges midler gjennom Kompetanse for kvalitet. 2.5 En lokal pedagogisk veiledningstjeneste Ekspertgruppen mener lærere og andre ansatte som i hverdagen møter barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, må få nødvendig hjelp og støtte. Det skal etableres en pedagogisk veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner som skal sikre at barnehager og skoler har tilgang til ekstra veiledning og støtte i arbeidet med å gi barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging et kvalitativt godt pedagogisk tilbud. Veiledningstjenesten skal i samarbeid med lærere i barnehager og skoler, gjennomføre utredninger av barn og unge. Tjenesten skal arbeide tett og direkte inn i skoler og barnehager, og bidra til at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging møter lærere med høy kompetanse. Tjenesten skal primært finnes i den enkelte barnehage og skole, og det er den enkelte kommune/fylkeskommune som bestemmer organiseringen av denne veiledningstjenesten. Utdanningsforbundet savner en større klarhet i hvor de ulike profesjonene som er tenkt inn i støttesystemet hører hjemme. Vi mener det vil være viktig å klargjøre hvilken kompetanse som skal bidra med hva. Ekspertgruppen plasserer den sosialpedagogiske tjenesten, skolehelsetjenesten og barnevernspedagoger både i den pedagogiske støttetjenesten og den lokale veiledningstjenesten. Samtidig peker den på en utydelig ansvarsfordeling i dagens system, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til og bruke på en mest mulig effektiv måte. Utdanningsforbundet mener det er viktig å unngå dette i et nytt system, ved å ha klare skiller mellom de ulike leddene i den helhetlige tjenesten. Dette skillet vil kanskje gjøres vanskeligere ved å legge oppgaver som undervisning og utredning til begge tjenester, men ikke minst ved å plassere begge tjenestene ut på alle enheter (barnehager og skoler). Utdanningsforbundet anerkjenner at ekspertgruppen ønsker hjelp og støtte i umiddelbar nærhet til barn og unge, men vi mener nærhet må defineres som en kjennskap til og tilgjengelighet

9 9 fremfor en umiddelbar, geografisk nærhet. Vi mener større grad av tilgjengelighet vil bedre oppfylle intensjonen enn en ren geografisk nærhet. Ekspertgruppen mener lærerne skal bidra i utredningsarbeidet sammen med den lokale veiledningstjenesten, men det kommer ikke frem på hvilken måte, gjennom hvilken tid eller med hvilken kompetanse dette samarbeidet er tenkt. Utdanningsforbundet mener et utredningsarbeid snarere bør involvere den pedagogiske støttetjenesten. Vi mener det bør utformes en tiltakskjede som plasserer de ulike systemene i forhold til hverandre, og tydeliggjør kompetanse- og ansvarsfordeling gjennom ansvarsområder og -oppgaver. Ekspertgruppen mener at den lokale veiledningstjenesten skal gjennomføre utredninger og analyse når barn og elever har behov for tilpasninger utover det barnehagen eller skolen selv har kompetanse til å håndtere innenfor det ordinære tilbudet. Utdanningsforbundet ser at dette nærmest er en omskriving av dagens lovtekst, hvor det er et tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet som er avgjørende for om barnet eller eleven skal vurderes med hensyn til spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Målgruppen for det individrettede arbeidet later dermed til å være den samme som innenfor dagens system. Utredningsstøtte blir derfor nødvendig som grunnlag for justering av metode og tilrettelegging for å møte enkelte barn og elevers behov. Ekspertgruppen understreker at et slikt utredningsarbeid ikke skal dokumenteres i en sakkyndig vurdering, og at en slik prioritering vinner tid som kan brukes på direkte arbeid med barn og elever. Utdanningsforbundet mener at utredning og analyse av en sakkyndig instans bør dokumenteres for å best mulig kunne brukes som et verktøy i arbeidet med særskilt tilrettelegging. Vi ønsker derfor å beholde den sakkyndige vurderingen. Det må likevel utarbeides ordninger der det er mindre byråkrati ved oppmelding og gjennomføring, slik at man kan raskere kan få hjelp og støtte. Utdanningsforbundet ser viktigheten av å bevare de sterke spesialpedagogiske miljøene. Rådgiverne i dagens PP-tjeneste har ulike kompetanser som utfyller hverandre de er et kompetansefellesskap med behov for å møtes og utveksle erfaringer, reflektere og utvikle seg. Det er helheten i kompetansen en PP-tjeneste besitter som er hensiktsmessig. Utdanningsforbundet ønsker derfor å opprettholde veiledningstjenesten som en samlet styrke, hvor kommunens barnehager og skoler har tilgang på ulike kompetanser på ett sted. Et støttesystem for videregående opplæring bør ligge hos fylkeskommunen. Det er store variasjoner i videregående skolers størrelse og kapasitet, og elevenes rettighet og likeverdighet sikres gjennom fylkeskommune fremfor enhet. Ved å dele tjenesten opp og lokalisere den i ulike barnehager og skoler som ekspertgruppen foreslår, frykter Utdanningsforbundet vi vil sitte igjen med fagpersoner fremfor et fagmiljø en forvitring av et fagmiljø det er brukt tid på å bygge opp. Dette er også en av innvendingene mot å flytte stillinger og oppgaver fra Statped til lavere forvaltningsnivå. Utdanningsforbundet er bekymret for at en fragmentert tjeneste med spredt kompetanse, vil gi større forskjeller i hvilken veiledning og hjelp skoler og barnehager får. Utdanningsforbundet deler ekspertgruppens ønske om en veiledningstjeneste som i større grad enn i dag er til stede i barnehager og skoler. Målrettet hjelp krever en bred informasjonshenting, og systemarbeid må ses i sammenheng med barna og elevene med særskilte behov. Veiledning er ikke løsrevet fra utredning, derfor må den lokale veiledningstjenesten både ha veiledningskompetanse og utredningskompetanse.

10 10 Utdanningsforbundet mener derfor veiledningstjenesten må igjennom en kompetanseheving, slik at de er rustet til å ivareta det brede mandatet de får. Ekspertgruppen mener en lokal veiledningstjeneste skal bidra til kompetanseheving blant lærerne. Utfordringer knyttet til et diffust kompetansebegrep er drøftet tidligere, hvor viktigheten av å skille mellom formell og uformell kompetanse fremheves. Vi mener en uformell kompetanse opparbeidet gjennom veiledning ikke er nok til å bygge opp kompetente barnehager og skoler. Den uformelle kompetansen må bygge på en formell kompetanse lærerne må ha et grunnlag for å forstå og kunne gjøre seg nytte av den veiledningen som gis. Utdanningsforbundet mener en styrking av det kommunale handlingsrommet ikke kan erstatte behovet for statlig styring. Statlig styring er en nødvendig rettsikkerhetsgaranti for brukerne. Utdanningsforbundet opplever ikke at kommunen/fylkeskommunen i dagens system har sørget for en bemanning og kompetanse i PP-tjenesten som dekker behovet slik at de skal få gjort arbeidet de er pålagt. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig med en nærmere utredning av hvordan vi kan bruke ressursene mest hensiktsmessig, med størst mulig nærhet og størst mulig satsning på kompetanse og fagmiljø. Dette arbeidet krever en realistisk tilnærming med hensyn til nettopp bemanningsressurser, samt en klargjøring av hvilken kompetanse og hvilken arbeidsfordeling som er tenkt i de ulike leddene i det helhetlige støttesystemet. 2.6 Statlig/fylkeskommunal tjeneste Ekspertgruppen mener det fortsatt vil være behov for noen tjenester som kommunene ikke vil være i stand til å dekke. Tjenestene Statped tilbyr skal overføres til fylkeskommunene og Utdanningsdirektoratet (utvikling av læremidler). Noen landsdekkende tjenester, for eksempel til døvblinde, skal drives videre og legges inn under en av de nye fylkeskommunene. Stillinger fra Statped skal overføres til den lokale pedagogiske veiledningstjenesten. Forsknings- og utviklingsarbeidet i Statped blir foreslått redusert og vurderes lagt inn under universitets- og høyskolesektoren. Utdanningsforbundet mener det fremdeles er nødvendig med statlige tjenester som omfatter de fagområdene Statped jobber med i dag. Disse tjenestene er rettet mot barn og unge med utfordringer som er komplekse og sammensatte og relativt sjeldent forekommende. Vi vil minne om at Statped er en del av et større statlig støtteapparat, hvor særlig støtteapparatet i pedagogisk sektor og helsesektoren er gjensidig avhengige av hverandre. Utdanningsforbundet mener fylkeskommunal organisering uten faglig fellesskap på landsbasis, kan svekke kompetansen i og kvaliteten på tjenestetilbudet, og skape forskjeller etter hvor man bor i landet. Utdanningsforbundet frykter at de elleve nye fylkeskommunene, med ulik politisk styring og forskjellige politiske prioriteringer, ikke vil ha tilstrekkelig fokus på det nasjonale helhetsgrepet i opplæringssektoren. Nasjonale mål for distribusjon av likeverdige tjenester blir dermed vanskelig å oppnå. Vi støtter derfor ikke ekspertgruppens forslag om å overføre disse tjenestene til de nye fylkeskommunene. Utdanningsforbundet vil også påpeke at det er flere tilfeller av barn, unge og voksne som har de funksjonsnedsettelsene som Statped arbeider med, på landsbasis enn det er regionalt. Ved å plassere fagkompetanse ut på fylkeskommunalt nivå, kan man stå i fare for å begrense kontakten fagpersonene har med disse gruppene. Vi mener en statlig tjeneste i større grad sikrer spisskompetanse og tilgang til kvalitativt gode tjenester uansett bosted. Utdanningsforbundet mener det er uklart hvordan en fylkeskommunal spesialisert tjeneste vil komme nærmere praksisfeltet etter regionsammenslåingen, og savner en konsekvensanalyse

11 11 av dette. Fylkeskommunen har per i dag kun ansvar for videregående opplæring, og det er naturlig at et støttesystem for videregående opplæring blir lagt til nettopp fylkeskommunen. Utdanningsforbundet mener tjenester bør legges til et nivå som allerede har ansvar for området. For barnehage og grunnskole er dette enten kommunalt eller statlig, og fordelingen av ansvar må gjøres etter hva som er hensiktsmessig med hensyn til ressursbruk og økonomisk levedyktighet. Avstanden fra den spesialpedagogiske tjenesten til den enkelte skole og barnehage vil bli betydelig også i fremtiden. En overføring av fagfolk fra Statped til en kommunal veiledningstjeneste vil ikke automatisk føre til at alle barn og unge får raskere hjelp eller føre til et bedre støttesystem. Ekspertgruppen trekker i sitt kunnskapsgrunnlag frem utfordringer i overgangene mellom grunnskole og videregående skole. Utdanningsforbundet mener slike utfordringer ofte oppstår fordi skoleslagene drives av ulike forvaltningsnivå. Det vitner om at det ikke er en særlig tett kommunikasjon eller opplagte arenaer for samarbeid mellom disse nivåene. Når dette ikke fungerer, som har vært aktuelt i mange år, synes det merkelig å argumentere for å legge tjenester til fylkeskommunalt nivå fordi det er en større nærhet til kommunene og brukerne. Utdanningsforbundet mener det er opplagt at det må gjøres en jobb med å skape arenaer og rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling dersom barn og unges interesser skal ivaretas i byråkratiet. Avstanden virker derfor å være stor uansett hvilket nivå tjenestene legges til alt har med rutiner, ressurser og interesser å gjøre. 2.7 Samiske spesialpedagogiske tjenester Ekspertgruppen mener oppgavene til Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) skal overføres til den nye fylkeskommunen Troms og Finnmark, og bli en del at de spesialpedagogiske tjenestene fylkeskommunen får ansvar for. Utvikling av samiske spesialpedagogiske læremidler og kartleggingsverktøy skal legges til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsforbundet mener at ansvaret for et landsdekkende tilbud må plasseres et sted som oppfattes reelt landsdekkende, ikke regionalt. Vi har i dag, som de siste 20 årene, en landsdekkende samisk spesialpedagogisk tjeneste som fungerer og som det er brukt tilsvarende tid å bygge opp. Utdanningsforbundet mener det er lite hensiktsmessig å legge SEAD til en fylkeskommune når størst andel av brukerne hører til i barnehage og grunnskole, og den ikke har ansvar for oppfølging av barn i barnehage og elever i grunnskole. Utdanningsforbundet er bekymret for at en overføring av ansvaret til Troms og Finnmark, vil kunne føre til en svekkelse for det lulesamiske og det sørsamiske området. Vi mener det er viktig at de samiske spesialpedagogiske tjenestene samles på ett sted, slik at vi får en spisskompetanse på dette området. Det er uansett ikke tilstrekkelig med ressurser per i dag til å gi et tilfredsstillende tilbud, samt ivareta alle tre samiske språk da det mangler både kompetanse, kunnskap og verktøy. Utdanningsforbundet mener det er mest hensiktsmessig at Statped fortsetter å forvalte oppgavene til Samisk spesialpedagogisk tjeneste på et statlig nivå. Utdanningsforbundet mener det heller vil være naturlig å bygge videre på eksisterende kompetanse enn å bygge ned for å bygge opp. Det er samtidig stort behov for mer forskning rundt utvikling av samiske læremidler og kartleggingsverktøy, og det er derfor viktig at dette blir prioritert.

12 Nødvendig regelverksendringer Utdanningsforbundet viser til ekspertgruppens forslag om at retten til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, skal erstattes med nye bestemmelser. Blant flere endringer, mener ekspertgruppen at det ikke er hensiktsmessig og nødvendig med en individuell rettighet til noen bestemte grupper av barn og unge i barnehage og skole. Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget om å fjerne individuell rett til spesialundervisning i opplæringsloven og spesialpedagogisk hjelp i barnehageloven. Vi mener at det ikke trenger å være en motsetning mellom de mange tiltakene ekspertgruppen foreslår for å bedre det pedagogiske tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og det å beholde den individuelle retten. Mange av forslagene til ekspertgruppen er det allerede rom for å gjennomføre innenfor dagens regelverk, men det krever endring i praksis hos lokal skolemyndighet. Ekspertgruppens forslag til et nytt pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler, innebærer at det ikke skal være behov for en sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for å motta hjelp fra dette pedagogiske støttesystemet. På denne måten skal det frigjøres ressurser fra administrativt arbeid til direkte hjelp for barn og unge. I rapporten er det underforstått at den individbaserte rettighetsorienteringen innebærer at det brukes for mye tid og ressurser på sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak. Utdanningsforbundet vil understreke den sentrale betydningen som sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak har for barn og elever. De særlige saksbehandlingsreglene knyttet til tildeling, planlegging og gjennomføring av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, skal sikre forsvarlig innhold og kvalitet i undervisningen. Eventuelt bortfall av disse særlige saksbehandlingsreglene, vil etter vår vurdering føre til mangelfull oppfølging av barnet og eleven. Dette innebærer en risiko for at retten til et likeverdig opplæringstilbud for elever med særskilte behov ikke oppfylles, i tillegg til at grunnlaget for å klage svekkes. Vi er enige i ekspertgruppens påstand om at det finnes svakheter ved dagens system, men vi mener utfordringene ikke løses ved å svekke barnas og elevenes rettssikkerhet. Utdanningsforbundet mener ekspertgruppen i større grad burde drøftet hvilke konsekvenser opplæringslovens og barnehagelovens uklare angivelse av plikter, har for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Manglende tydelighet i lovfastsatte plikter får konsekvenser for myndighetsutøvelsen på både kommunalt og statlig nivå. Utvalget som i 1995 avga innstilling om ny lovgivning om opplæring, pekte på at problemer på spesialundervisningsområdet ikke skyldes mangler ved lovverket. Like ofte dreier problemene seg om manglende kunnskap og informasjon om hvilke regler som gjelder, og nærmere bestemt hva de innebærer. Utvalget mente dette kunne skyldes at lovens utforming gjorde reglene vanskelig tilgjengelig. De viste også til mangler i arbeidet med å informere beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner. Utvalget pekte videre på at det syntes å herske stor usikkerhet om hvilken rolle sakkyndige vurderinger hadde, at rutinene for sakkyndige vurderinger ikke var ensartede, og at forvaltningslovens regler ikke alltid ble fulgt. Slike forhold kunne etter utvalgets oppfatning innebære en fare for at innholdet og omfanget av den spesialundervisningen som skulle gis, kunne variere, og at det etableres ulik praksis rundt om i kommunene med hensyn til hvem som får spesialundervisning, og omfanget av spesialundervisning i hvert enkelt tilfelle (NOU 1995:18). Utdanningsforbundet mener dette er vurderinger som er svært relevante også i dag, og som må legges til grunn i vurderingen av det framtidige tilbudet for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.

13 Andre nødvendige tiltak Ekspertgruppen mener lærerutdanningene må sikre at fremtidige lærere har nødvendig kompetanse for å kunne møte den heterogene gruppen barn og unge som finnes i barnehager og skoler. Ekspertgruppen mener andelen studiepoeng til pedagogikk og spesialpedagogikk må økes. Samtidig må variasjonen mellom og i lærerutdanningsinstitusjonene om hva som vektlegges i pedagogikk og elevkunnskap minskes. Utdanningsforbundet har i arbeidet med grunnskolelærerutdanningene vært kritiske til regjeringens ensidige fokus på norsk, matematikk og engelsk. Vi har konsekvent pekt på betydningen av brede faglige prioriteringer for å sikre en lærerutdanning som reflekterer skolens mangfoldige elevgruppe og omfattende oppdrag. Dersom pedagogikkfaget hadde fått en større plass i de nye grunnskolelærerutdanningene, hadde det blitt større rom for å gi studentene mer kunnskap om hvordan de kan gi tilpasset opplæring til heterogene elevgrupper. Det er derfor viktig at en lærerutdanning inneholder nok pedagogikk, og at en betydelig del av utdanningen omhandler spesialpedagogikk, slik at lærere i fremtiden har spesialpedagogikk i sin fagkrets. Slik kan den enkelte lærer foreta den forløpende vurderingen av elevene og barna, og i størst mulig grad være i stand til å se den enkelte elev eller barns utfordringer og behov. Utdanningsforbundet mener det i hovedsak trengs mer spesialpedagogisk kompetanse/opplæring i alle ledd, slik at det kan bli større samsvar mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, individuelle opplæringsplan og utøvelsen av den spesialpedagogiske hjelpen eller spesialundervisningen. Ekspertgruppen mener det må etableres en registrering av utdanningsdata på individnivå fra barnehage og ut videregående opplæring i Statistisk sentralbyrå (SSB). Ekspertgruppen mener individdataene vil bidra til at overgangene i utdanningssystemet kan bli mindre utfordrende for det enkelte barn. De mener en slik registrering vil gi kunnskap om hvordan barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging klarer seg gjennom systemet. Dataene kan også bidra til at det utvikles kunnskap om når det er nødvendig å sette inn tiltak på ulike stadier i utdanningssystemet. Utdanningsforbundet er skeptiske til om elevene er tjent med en så omfattende skriftlig informasjon som skal følge dem gjennom hele grunnutdanningen. Prestasjonsdata på individnivå kan kanskje tjene visse forskningsformål og potensielt styringsformål, men vi frykter at registrerte data kan komme til å bli brukt til andre formål enn tiltenkt. Registrering av utdanningsdata vil samtidig øke det administrative arbeidet og føre til ytterligere byråkratisering av lærernes arbeid. I tillegg har en slik registrering en uklar juridisk status. Utdanningsforbundet minner om at forslaget om utdanningsdata på individnivå tidligere er avslått med bakgrunn i blant annet personopplysningsloven. Utdanningsforbundet mener det heller er viktig å utvikle bedre rutiner for overgangene mellom barnehage og skole og de ulike skoleslagene, for å sikre at organiseringen gir nødvendig hjelp og støtte tidlig etter overgang. Overgangsrutinene må fungere på bakgrunn av samtykke fra foresatte. Med vennlig hilsen Milena Adam Seksjonsleder Guro Hovde Seniorrådgiver

14 14