Vefsna Forsøksring. Postadresse Vefsna Forsøksring 8680 TROFORS. e-post:

Transkript

1 Vefsna Forsøksring Ring nytt Nr 3/2008 Juni ******************************************************** Innhold: Medlemskontingent kvittering Ferieavvikling Status Kontorutvidelse Status Fusjonsdrøftinger Kulturlandskapsdager Navnebytte Fra Forsøksring til Landbruksrådgiving Unge / kommende gårdbrukere - litt info Bestilling av stauder, prydbusker, klatreplanter, trær, bær- og busker Gratis levering av landbrukslast betinger riktig sortering Info Brannforebygging i landbruket Funksjonstesting av åkersprøyte Ensileringsmidler Konsentrert maursyre på veg ut Aktuelle ensileringsmidler og bruksområder Ally 50 ST Rimelig og effektivt mot høymole Sprøytejournal Jordleiepriser 2008 Økende priser på kunstgjødsel God agronomi = god økonomi VIPS Varsling innen planteskadegjørere Kurs Datakurs for nybegynnere Potetstudietur til Sverige og Finland Forsøksfelt 2008 Kalk på Sør-Helgeland Melk i framtiden Høstetid for eng Dekkvekst Grovfôrkampen, en annerledes kamp Lys ringråte påvist på Sør-Helgeland Hovedkontor, Trofors Avdelingskontor Brønnøy Postadresse Vefsna Forsøksring 8680 TROFORS Vefsna Forsøksring Gårdsøyvn BRØNNØYSUND Telefon Mob. Atle: Mob. Knut: Faks Mob. Kolbjørn: Styret E-postadresser ansatte Pål Ove Wika: Grane Kolbjørn: vefsna@lfr.no Jo Sjåvik: Hattfjelldal Atle: atle.horn@lfr.no Eiliv Remmen: Vefsn Knut: knut.alsaker@lfr.no Hjemmeside: e-post: vefsna@lfr.no

2 Hei medlemmer i Vefsnaringen og mulige medlemmer i Sør- Helgelandsområdet! Her følger vårt medlemsblad, Ringnytt nr 3/2008. Som det framgår er dette nokså omfattende med informasjoner om administrative forhold, medlemstilbud samt en del faglig stoff. Vi håper at dette kommer til nytte. I skrivende stund er 1. slåtten ferdig på noen gårder i ytre strøk mens mange er i startfasen, og etter hvert kommer man i gang i de høytliggende områder, og mellom disse ytterligheter ligger et tidsspenn på nærmere en måned. Så langt har vekstforholdene vært gunstige, og det antas at det jevnt over vil kunne bli en god 1. slått - og bra er det! Vefsna Forsøksring har nå driftet kontoret på Sør-Helgeland i over ett år med forsøksringleder Knut Alsaker som fagperson. Medlemstallet er økende, og vi nærmer oss 170 medlemmer her. Vi vet at en del gårdbrukere har sittet på gjerde og avventet mulig medlemskap. Vi er meget tilfreds med de tilbakemeldinger som en har mottatt av medlemmene og kommunene i dette området det inspirerer til skjerpet innsats. Vi mener derfor at tiden for å sitte på gjerdet ift mulig medlemskap i forsøksringen bør være over, og velger nå å sende dette medlemsskrivet til alle ikke-medlemmer i Sør-Helgelandsområdet. I et følgebrev til denne gruppen informeres særskilt om vårt tilbud i dette området. Ringen er bemannet også i ferietiden bare ta kontakt når det måtte være behov. Så ønskes våre eiere og medlemmer en riktig god sommer! Medlemskontingent Kvitteringer For de medlemmer som har trekk av kontingent ved automatisk banktrekk vedlegges kvittering. Ta rede på kvitteringa, og plasser den i gårdens regnskap/ bilagsmappe. Ferieavvikling Årets feieavvikling vil i hovedsak foregå i juli og august. Vi tar sikte på at det alltid vil være minst en ringleder på jobb, slik at dere alltid har noen å henvende dere til. Telefonnummer til begge kontorene, og mobiltelefonnummer til de ansatte finner dere på forsiden av dette medlemsskrivet. Ferieavviklingen vil foregå i følgende uker: Kolbjørn Eriksen: Uke 30, Knut Alsaker: Uke Atle Horn: Uke 27-29

3 Status - Kontorutvidelse En viser til ringens årsmøte samt ringnytt nr 2/2008. Tine takket mot slutten av mars 2008 nei til forsøksringens tilbud om samlokalisering i forsøksringens kontorbygg på Trofors. En mulig samlokalisering skulle skje ved utvidelse av forsøksringbygget, særskilt tilrettelagt Tine`s behov. Det er ingen ting å legge skjul på at så vel ansatte som i særdeleshet styret i forsøksringen var skuffet over dette utfallet, all den tid at vi hadde et svært godt tilbud der både kommune og forsøksring strakk seg meget langt for å få på plass ei løsning. I betydelig grad betjenes de samme kunder, vi har dels de samme eiere og det lå til rette for å kunne ta ut klare rasjonaliserings/ samlokaliseringsgevinster ved en slik løsning. Ei felleslokalisert løsning ville over tid utvilsomt ha styrket begge organisasjoner og eiere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Ansvaret for dette utfall og de prioriteringer som er gjort hefter både på regional ledelse og lokale tillitsvalgte innen Tine. Saken ansees nå som avsluttet fra vår side. Status Fusjonsdrøftinger En viser til ringnytt nr 2/2008. Det ble da opplyst at det skulle avvikles møter mellom styrene i Hemnes og Rana Forsøksring (HRF) og Vefsna Forsøksring (VF). Møte ble holdt mellom vårt styre og et forhandlingsutvalg fra Hemnes og Rana Forsøksring. Dessverre endte møtet ikke opp i en omforent prosessplan med milepæler for arbeidet Det betyr at denne prosessen så langt ikke har fått ønsket framdrift, sett med våre øyne. Med bakgrunn i dette har styret i Vefsna Forsøksring oversendt en henvendelse til styret i HRF der man har bedt om et nytt felles styremøte innen utgangen av juni. Skulle dette, mot formodning, ikke føre fram så signaliserer styret i VF at man i tilfelle vil avslutte videre drøftinger med HRF. I sakens anledning opplyses at LFR, sentralleddet i forsøksringorganisasjonen, har tatt innitiativ til felles styremøter for styrene i VF og HRF, samt et felles styreledermøte mellom ringene på Helgeland i august. Hva som vil bli utfallet av disse møter / drøftinger er vanskelig å mene noe om. Tiden vil vise. Skulle dette ikke føre fram og et fornuftig tidsløp for drøftinger og avklaringer uteblir så vil i alle fall prosessen med vedtektsharmonisering - der alle medlemmer i kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal og Vefsn - får fullt eierskap og like rettigheter og plikter, måtte framskyndes. I tilfelle så antydes det her et mulig ekstraordinært årsmøte utpå høstparten Kulturlandskapsdager Vefsna Forsøksring, Sør-Helgeland inviterer alle interesserte til kulturlandskapsdager med ulike tema rettet mot stell av kulturlandskapet. I regionen holdes arrangementene på følgende steder: Sømna: Onsdag 9.juli kl hos Einmoen Samdrift, Eldar Reinfjord, Sømna Vevelstad: Torsdag 10.juli kl hos Bernt Andreassen, Vevelstad Bindal: Fredag 11.juli kl hos Åbjøra Kjøtt og Melk, Åbygda. Tema: De regionale miljømidlene. En gjennomgang med spesiell fokus på tiltak som hindrer gjengroing. Stell av kulturlandskapet gjennom aktiv beitebruk. Bruk av beiting for å hindre gjengroing. Høymole og hundekjeks er blitt naturlige elementer i kulturlandskapet. Hvordan håndtere disse og andre uønska plantearter. Alle vel møtt. Enkel bevertning. Arrangementene støttes av Fylkesmannens Landbruksavdeling.

4 Navnebytte Fra Forsøksring til Landbruksrådgiving Fra skiftet sentralleddet i Landbrukets Forsøksringer (LFR) navn til Norsk Landbruksrådgivning. Fra pressemeldinga sakses følgende: Landbrukets Forsøksringer har i årsmøte vedtatt å skifte navn til Norsk Landbruksrådgivning. Grunnen til endringen er at det nye navnet er mer beskrivende for virksomheten. Organisasjonen driver rådgivning på mange fagområder. Ikke alle er basert på forsøk. Landbrukets Forsøksringer har i de siste årene tatt inn i seg nye rådgivningsområder og navnet Norsk Landbruksrådgivning er et navn som beskriver disse områdene bedre og gjør det enklere å ta inn ytterligere nye fagområder i rådgivningen. Årsmøtevedtaket gjelder sentralorganisasjonen, men det henstilles til de lokale forsøksringene om å endre navn i forhold til dette, slik at hele organisasjonen kan opptre enhetlig. Styret i Vefsna Forsøksring har drøftet denne saken om mulig navnebytte, men velger å avvente prosessen i påvente av fusjonsdrøftingene på Helgeland. Unge / kommende gårdbrukere - litt info Det er mange utfordringer og mye som skal læres og mestres når gårdsbruk skal skifte eier og drives videre. I prosjektet "Nye Muligheter Susendal" ble temaet satt på dagsorden ved to kveldsmøter vårvinteren Det ble holdt 10 ulike innlegg som på ulike måter satte tema under debatt. Sju av disse er utlagt på forsøksringenes hjemmeside, se under medlemsstoff. Her er det nyttig stoff som burde være av interesse for unge/ kommende gårdbrukere i hele landsdelen. Bestilling av stauder, prydbusker, klatreplanter, trær, bær- og busker For en del år tilbake var Bø planteskole og Sømna planter viktige leverandører av busker, trær og stauder mv. til hagebruket, herunder til gårdshagene. Disse planteskoler er for lengst historie. Det samme er Mosjøen handelsgartneri, som la inn årene for kort tid siden. Det betyr at den lokale tilgangen på planter av ulike kvaliteter er blitt svekket. For den hage- og gårdstuninteresserte vil vi allikevel slå et slag for fem mulige leverandører som kan være aktuelle: => Gartneriet Grythatten Hjemmeside: Tlf Ligger ved Rv km sør for Sandnessjøen ved Stokka flyplass Gartneriet har et rikholdig utvalg av planter og hageutstyr. => Stamplantestasjonen for Nord-Norge Tlf Ligger i Borkenes/ Rå i Troms Er spesialisert på produksjon av jordbær og bringebær. For jordbær er det levering av pluggplanter fra årets stiklingsproduksjon ca 1. august for sortene Korona, Polka, Jonsok, Zefyr, og Frida. Frida er en ny sort med god smak, stor avling, store flotte faste bær. Den er noen dager seinere enn Korona. Følgende er opplyst om priser pr plante, eks. mva, frakt og emballasje: > ,00 Kr 3,50 Kr 3,10 Kr 2,45 Kr 2,15 Kr

5 For bringebær produseres det kun på bestilling av sortene Glen Ample, Borgund og Vete. Følgende er opplyst om priser. Bringebærplanter leveres i brett med 24 planter i 8 cm potter. Høyde ved levering cm. Kan leveres i tidsrommet 10.juni 20. juli. Pris pr plante, eks mva, emballasje og frakt, er: < > kr 15 kr 9 kr 8 kr => Lundmo Planteskole Hjemmeside: - innholdsrik Tlf : og Ligger i Utskarpen i Rana, 38 km fra Mo i Rana langs Rv 17. Rikholdig utvalg på særlig studer, prydbusker, trær og klatreplanter. Eget utsalg ikke salg ved direkteforsendelse. => Alstahaug Planteskole Hjemmeside: Tlf Ligger ved Rv 17 mellom Tjøtta og Petter Dassmuseet. Hovedleverandør av tradisjonelle skogplanter. I tillegg betydelig tilbud og utvalg på miljø- og leplanter. Utsalgsprisen antas å være nokså fordelaktig. Fra sortslisten er nevnt følgende: Ajangran, Balsamedelgran, Bergfuru, Blågran, Buskfuru, Coloradoedelgran, Douglas, Dvergsembra, Engelmannsgran, Fjelledelgran, Fraseredelgran, Furu, Gran, Gresk edelgran, Gullfuru, Hemlokk, Kjeglegran, Kjegletuja, Coloradoedelgran, Koreaedelgran, Krypbuskfuru, Lerk, Nikkoedelgran, Nobeledelgran, Nordmannsedelgran, Purpuredelgran, Sakalinedelgran, Sembrafuru, Serbergran, Sibirsk edelgran, Sitka, Tyrkerdedelgran, Tårefuru, Urfuru, Vokstuja, Alaskahyll, Alaskavier, Alm, Alpeasal, Amerikansk hagtorn, Asal, Ask, Bjørk, Blankmispel, Blodbøk, Brekkavier, Grønnvier, Gråor, Hassel, Hegg, Heggmispel, Hengebjørk, Hestekastanje, Junisøtmispel, Kjempepoppel, Kristtorn, Krossved, Kvitrogn, Nordlandsasal, Platanlønn, Rhododendron, Rips, Rogn, Rognasal, Rognspirea, Rynkerose, Rødbjørk, Selje, Sibirsk Rose, Sibirlønn, Sitkaor, Solbær, Spisslønn, Svartor, Svartsurbær, Søyleosp, Tatarleddved, Tindved og Ullvier. Alt i alt et imponerende utvalg av spennende busker og trær. => Draglands planteskole Hjemmeside: - meget innholdsrik Tlf Ligger på Lundenes i Troms Planteskolen har spesialisert seg på produksjon av tilpasset nord-norsk plantemateriale av betydelig omfang. Betydelig spisskompetanse innehas av driverne av planteskolen. Selger planter i hele landsdelen ved forsendelse. På hjemmesiden er det etablert digitale bestillingsrutiner handlekurv på nett.

6 Fra SHMIL har vi fått oversendt følgende: Gratis levering av landbrukslast betinger riktig sortering I landbruket genereres det i dag store mengder plast, både i form av emballasje og som hjelpemiddel for å konservere forproduksjon. Siden plasten er laget av olje er det viktig ut fra et miljøsynspunkt at plasten går til gjenvinning etter bruk. For hver kilo plast som gjenvinnes, spares to kilo olje. For å stimulere til gjenvinning av landbruksplasten er det innført et miljøgebyr på plasten. Dette bidrar til at plasten kan leveres gratis til gjenvinning på alle SHMILs gjenbruksstasjoner dersom den er riktig sortert. Slik sorterer du landbruksplast: => Plastfolie Dette er vanlig rundballeplast, solfangerfolie og plastfolie som brukes til dekke av silo og lignende. Plasten skal være ristet ren for grasrester og jord. Alt av nett og tau må være fjernet. Plasten leveres løs og ikke pakket i PP-sekk. => PP-sekk Dette er store vevde sekker til gjødsel, kraftfor og lignende. Sekkene skal ikke inneholde rester av gjødsel eller andre produkter. Det er ikke nødvendig å fjerne eventuelle innersekker. Bruk èn av sekkene til å pakke de andre i. => Silokanner Det er ikke lenger panteordning på kanner som inneholder ensileringsvæske. Også disse kannene kan leveres på SHMILs gjenbruksstasjoner. Prisen på kannene er foreløpig under vurdering. Kannene må være tomme. Kanner som er over 100 liter eller er merket med: "ekstremt brannfarlig", oksiderende", "meget giftig", "giftig" og "eksplosiv, er restavfall og skal sorteres ut og leveres for seg. => Energiplast Dette er nett og tau sortert ut fra rundballer. Som energiplast kan også stroppebånd og isopor leveres. Pakk energiplasten i egen sekk (gjerne PP-sekk) og knytt denne igjen slik at tauene ikke faller ut ved tømming. Dersom du kommer til gjenbruksstasjonen med usortert plast må du enten betale restavfallspris (kr. 2,20 pr kg) eller du må sortere plasten på gjenbruksstasjonen. Hjelp oss å gjenvinne landbruksplasten sørg for god sortering hjemme på gården før du leverer. Info Brannforebygging i landbruket Landbrukets brannvernkomite er et samarbeid mellom sentrale aktører innen landbruksnæringen, brann- og bygningsmyndigheter og forsikringsbransjen. Komiteen arbeider for å forebygge og begrense omfanget av branner i landbruket. I Nordland ble det for perioden utbetalt brannskadeerstatning i landbruket (skader over kr) for om lag 42 millioner, fordelt på 43 saker. For den interesserte, med ønske om kunnskap om regelverk og anbefalinger mv., viser en til nettstedet: Her foreligger bl.a anbefalinger vedrørende: Brannfarlige varme arbeider Heiser/elevatorer, transportband, -kjeder og skruer. Selvantennelse i høy og halm Beredskap rundt alarmanlegg Brannskiller og seksjonering av landbruksbygg Sikring av driftsbygninger i landbruket

7 Funksjonstesting av åkersprøyte Denne tjenesten har over flere år ikke blitt topprioritert i vårt arbeide, fordi en rekke andre oppgaver har krevd innsats. Nå gis denne tjenesten ny oppmerksomhet fra vår side. Funksjonstesting av åkersprøyter vil utført fortløpende utover sesongen. Testen tar 2-2,5 time. Vi tar kontakt fortløpende pr telefon for å avtale tid og sted for testing, slik at dette kan samordnes og optimaliseres best mulig. Fra egne ventelister samt fra lister som tidligere Sør-Helgeland Forsøksring hadde liggende (kursiv i tabellen) så er følgende registrert som rekvirenter av funksjonstest: NAVN KOMMUNE NAVN KOMMUNE Johan Granmo (05) Hattfjelldal Per Fredrik Bang Vega Mathias Sjåvik Hattfjelldal Are Mørk Vega Håkon Sæterstad Hattfjelldal Jon Albert Johansen Floa Vega John Kvandal (05) Grane Asbjørn Eidem Vega Jon Laksforsmo (05) Grane Jan Kolsvik Sømna Tor Stabbforsmo Grane Alf Dahle Sømna Tore Riisem Grane Sigmund Byberg Sømna Erik Paulsen Grane Roy Helge Dahle Sømna Stig Vikdal (05) Vefsn Rune Einvold Sømna Otto A Myrnes (05) Vefsn Rune Vang Sømna Jan Bjørkås (05) Vefsn Børge Abrahamsen Sømna Eilif Remmen (05) Vefsn Terje Grude Sømna Geir Gyth (05) Vefsn Egil Arne Moen Sømna Johan/ Sverre Kulstad (05) Vefsn Bjarne Furuhaug Sømna Karl P Trondmo Vefsn Terje Mjølhus Sømna Hallvard Karlsen Vefsn Karl Hestås Sømna Tore Kjønnås Vefsn Eldar Reinfjord Sømna Vefsn Landbruksskole Vefsn Hans Ivar Kvalvik Sømna Knut Drevland Vefsn Gunnar Mardal Sømna Åse Mosheim Pedersen Vefsn Jørn Mardal Sømna Trygve Vågan Brønnøy Kjell Sørgård Sømna Tom Kenneth Bjørnvik Brønnøy Hallvard Ellingsen Sømna Harald Fagervik Brønnøy Karl Anton Sund Sømna Ottar Flostrand Brønnøy Nils Ivar Sund Sømna Per Arne Eriksen Brønnøy Thomas Baustad Sømna Johnny Warholm Brønnøy Øystein Wærstad Sømna Tøger Dag Tøgersen Brønnøy Brynjar I. Henningsen Sømna Gjøran Larssen Brønnøy Hu-sand Samdrift **) Sømna John Skogmo Brønnøy Odd Sund Sømna Inge Kristoffersen Brønnøy Edvin Olsen Sømna Ove Mortensen Vega Audun Wærstad Sømna Gullsvåg Maskinring*) Vega Knut Arne Busch Bindal Rigbjørn Hansen Vega (Ylvingen) Bernt Andreassen Vevelstad Robert Lie Johansen Vega Igerøy Samdrift Vega Morten Hestvik Vega Rune Valberg Vega Helge Larsen Vega *) Ved Andre Lorentsen **) Ved Arne M Husand

8 En ber om at det gis beskjed til forsøksringen, Tlf , dersom det er noen som står på listen som ikke lengre ønsker testing utført. Videre åpnes det for påmelding for funksjonstesting fra andre. Gi i tilfelle beskjed snarest. Under Mattilsynets beskrivelse av funksjonstestordninga sies følgende: Funksjonstest av åkersprøyter er obligatorisk. Sprøyteutstyret skal funksjonstestes hvert 5. år, og må oppfylle gjeldende krav for å bli godkjent. Etter godkjenning blir sprøyta påført et registreringsmerke som viser at den oppfyller gjeldende krav (Mattilsynet og KSL). Det er viktig at brukeren kan dokumentere at utstyret er i god stand. Funksjonstest av sprøyteutstyr er viktig og skal gi opplæring i innstilling og bruk av eget sprøyteutstyr. Det er derfor krav om at bruker skal være tilstede under testen. Under funksjonstesten får du; Opplæring i innstilling og bruk av egen sprøyte Opplæring i egenkontroll utføres minst én gang pr. sesong Klarhet i feil og mangler ved sprøyta Hjelp til oppretting av feil og mangler Ei sprøyte i god stand og som blir riktig brukt gir bedre biologisk virkning Bedre sprøytekvalitet betyr spart preparatkostnad Dokumentasjon som viser at sprøyteutstyret oppfyller gjeldende krav Tilskudd til testing er nå falt bort og testinga må betales av brukerne i sin helhet. Følgende priser gjelder pr test: Medlemmer Ikke-medlemmer 1500 kr 1900 kr Prisen omfatter, foruten selve testen, også kostnader til transport. Dersom det er utskifting av deler så kommer disse kostnader i tillegg og vil bli fakturert direkte fra leverandør. For de som allerede stod på venteliste i slutten av angitt med 05 i parentes - i Vefsn, Grane og Hattfjelldal innrømmes en særskilt rabatt på 300 kr i og med at disse var påmeldt før testetilskuddet falt bort. Ensileringsmidler Konsentrert maursyre på veg ut Konsentrert maursyre har siden 50-tallet vært et mye brukt ensileringsmiddel til direktehøstet og moderat fortørket gras. Etter hvert har det kommet en del midler på markedet som er mindre farlige å bruke i tillegg til at de er mindre korrosive på metall. Felleskjøpet tar nå 25 l kanner av Ensil Maursyre ut av sitt sortiment og restbeholdningen sluttselges. Midlene Ensil 1 Na og GrasAAt N-Lacto har begge syrevirkning og samme bruksområde som maursyren. Aktuelle ensileringsmidler og bruksområder I tabellen under er det listet opp noen aktuelle ensileringsmidler med bruksområder. En fullstendig liste med priser pr. tonn gras, forhandlernett, funksjon og virkestoff er å finne på nettsiden til Bedre Gardsdrift ( Oversikten er litt bortgjemt, men ved å bruke søkefeltet øverst til høyre på nettsiden er den grei å få tak på. Søk etter ensilering.

9 Direktehøstet gras <20 % TS Silo og Rundball Moderat fortørket gras % TS Silo og Rundball Fortørket gras >30 % TS Silo og Rundball Middel Dosering Middel Dosering Middel Dosering Ensil 1 Na 4,0 l/tonn Ensil 1 Na 3,0 l/tonn GrasAAT N-Plus 4,0 l/tonn GrasAAT N-Lacto 4,0 l/tonn GrasAAT N-Lacto 3,0 l/tonn Kofasil Ultra* 4,0 l/tonn Kofasil Ultra* 4,0 l/tonn * Kun rundball Ally 50 ST Rimelig og effektivt mot høymole Høsten 2006 fikk Ally 50 ST en såkalt Off-label godkjenning i grasmark (slått og beite) for 5 år. Det vil si at medlemmer i forsøksringen kan sprøyte med Ally i grasmark mot at det undertegnes ei egenerklæring som du får fra forsøksringen. I tillegg må du betale kr 200,- Kommune Navn Kommune Navn Vega Svanhild Alexandersen Sømna Stein Åge R. Karlsen Vevelstad Bernt Andreasen Sømna Kjell Sørgård Vefsn Eilif Remmen Sømna Helge Johansen. Grane Stein Erik Eriksen Bindal Rita Iren Ulfsnes Hattfjelldal Sveinung Bjørkås (gjelder for hele godkjenningsperioden) som skal dekke utgifter som forsøksringen har hatt med godkjenningen. Ally 50 ST er formulert i tablettform, hvor 1 tablett rekker til dekar. Felleskjøpet forhandler kun 10-pakninger, slik at en må kjøpe inn preparat til dekar. Ally 50 ST er lite skånsomt mot kløver. I fjor ble middelet forsøkt av flere av våre medlemmer. Tilbakemeldingene viste at det hadde god effekt, selv om det tok litt tid før det syntes. Dette samsvarer godt med erfaringer fra andre deler av landet. I listen er det ført opp de medlemmene som fikk tillatelse til å bruke Ally 50 ST i fjor. Dersom du vurderer å bruke dette middelet, kan du kanskje dele noen erfaringer fra en av dem. => Hvorfor bruke Ally 50 ST i gras? Middelet er svært rimelig i bruk (7-11 kr/daa). Lav dose av et lite helseskadelig produkt. Spesialmiddel mot høymole, men virker også godt mot løvetann og tilfredsstillende mot hundekjeks. NB! Produsenten tilrår ikke bruk av klebemiddel, men effekten mot problemugras som hundekjeks øker ved tilsetting av klebemiddel, og blandinga blir litt tøffere mot graset. => Sprøytetid Sprøyting før 1. eller 2. slått gir forbigående vekststopp og avfarging (lysning) av graset, mest for engsvingel. Sprøyting etter siste slått gir minst avlingsreduksjon. Sørg bare for at gjenveksten før sprøyting er god med størst mulig rosetter og før vesentlig stengelstrekning. Slik høstsprøyting er særlig aktuell i gode fôrår, hvor gjenveksten kan være et problem (når det ikke beites).

10 Alternative høymolepreparater Etablert eng med kløver Preparat Mengde/daa Sprøytetid Merknader Ca. pris Kr/daa Harmony 50 SX 3 3,75 g Etter 1. slått, på Tilsett 10 ml DPklebemiddel/ Gratil 5-8 g rosettstadie. l vann Etablert eng uten kløver Optica Mekoprop 400 ml På rosettstadie 46 Starane ml før eller etter Banvel 200 ml slått Behandlingsfrist: dager Ally 50 ST Se tekst over 7-11 Sprøytejournal Blir det sprøytet på gården din, plikter du å ha en sprøytejournal. Det gjelder enten om du sprøyter selv, eller har noen andre til å sprøyte for deg. Kravet til sprøytejournal inngår både i miljøplan og KSL. Sprøytejournalen skal minimum inneholde følgende opplysninger: Skiftenummer eller navn Vekst / kultur Skadegjører (type ugras, sopp eller skadedyr) Preparat / plantevernmiddel som er brukt Dosering Tidspunkt for sprøyting Hvem som har utført sprøytingen Dato for høsting eller beiteslipp på sprøyta areal Bakerst i dette medlemsskrivet finner du en sprøytejournal som er forenklet så mye som mulig. Dersom du ønsker å fylle den ut på din datamaskin tar du kontakt, så oversender vi skjemaet pr. e-post. Jordleiepriser 2008 Statens landbruksforvaltning (SLF) undersøker årlig prisen på utleiejord til landbruksproduksjon. Årets undersøkelse viser ingen vesentlig økning fra i fjor, slik noen land opplever i takt med økende råvarepriser. Jord til potet- og grønnsakproduksjon i sentrale landbruksområder er mest ettertraktet. Prisen på beitemark og jord til grasproduksjon er synkende. Prisen på god jord til potet- og grønnsaksproduksjon er stigende. Samtidig er prisgapet mellom den dårligste og beste jorda økende, dvs at god jord betales bedre, mens dårlig jord oppnår dårligere pris. I oversikten under har vi tatt med 2008 jordleieprisene for Nord-Norge. Leieprisene er inndelt i vekstgrupper, og i god og dårlig jord. Dårlig jord er definert som jord som er dårlig grøftet eller i for øvrig dårlig hevd. Brattlendt, dårlig arrondert eller liten hensiktsmessig arealinndeling må også anses som dårlig jord.

11 Jordleiepriser Nord-Norge ( kr/daa) God jord Dårlig jord Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel Grasdyrking Korndyrking Grønnsaksdyrking Potetdyrking Beite Kulturbeite Utmarksbeite Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel Økende priser på kunstgjødsel God agronomi = god økonomi Prisene på kunstgjødsel stiger og kommer antageligvis til å holde seg høy i årene fremover. Bakgrunnen for denne prisveksten skyldes i hovedsak økt behov for mat i verden, satsing på bioenergi og en endring i etterspørselen etter produkter som er mer ressurskrevende å produsere. De økende gjødselprisene medfører at det blir enda mer aktuelt å legge til rette for at plantene kan nyttiggjøre seg næringsstoffene som tilføres, og at vi kanskje kan redusere gjødselbruken noe. => Redusert gjødselstyrke på dårlig eng Ei ugrasfull eng på dårlig drenert og ukalket jord, vil ikke kunne gi en toppavling. Reduser gjerne gjødselmengden på slike skifter. Gjennom gjødselplanleggingen forsøker vi å ta hensyn til dette, men det kan være forhold som vi ikke kjenner til. Gi derfor beskjed om hvilke skifter som er dårlige ved bestilling av gjødselplan. => Kalk et rimelig jordforbedringsmiddel En ugunstig kalktilstand medfører sterk binding av næringsstoffer, slik at plantene ikke klarer å ta dem opp. På mineraljord trives de fleste jordbruksvekster best ved ph 6,0 6,5, der de fleste næringsstoffer har sin beste plantetilgjengelighet, mens det på myrjord ofte er tilstrekke- med ph 5,2 lig 5,8. Kalk er et av de rimeligste jordforbedringsmidlene vi har. Prisen på grovdolomitt ligger rundt 320 kr/tonn. Dersom det trengs 900 kg/daa grovdolomitt for å kalke opp fra ph 5,0 til ph 6,0, vil kalkkostnaden bli 288 kr/daa. Etter en slik kalking vil det være realistisk å forvente en avlingsøkning på 100 FEm/daa pr år i minst 5 år fremover. => Optimal bruk av husdyrgjødsel Husdyrgjødsla er allsidig. Den er svært fosfor- og kaliumrik, og inneholder dessuten små mengder av alle aktuelle mikronæringsstoffer. Fosfor og kalium i husdyrgjødsla er like lett tilgjengelig og utnyttbar for plantene som fosfor og kalium i kunstgjødsel. Gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsel avhenger av værforhold, spredetidspunkt, spredemåte og vanninnblanding. Stor vanninnblanding og overskyet vær med litt regn i lufta ved spredning gir best virkning. En fornuftig bruk av husdyrgjødsla kan gi store innsparinger av kunstgjødsel. Ved spredning av husdyrgjødsel på eng kan en gå ned på kunstgjødselmengdene, og kanskje gå over til et

12 rimeligere kunstgjødselslag. Ved spredning i gjenlegg bør en unngå å overdrive bruken av husdyrgjødselmengdene. Ved spredning av 2 m 3 /daa blaut storfegjødsel tilfører en ca 2,5 kg plantetilgjengelig nitrogen til enga. Dette tilsvarer 14 kg Fullgjødsel eller 11 kg Fullgjødsel pr daa. Når husdyrgjødsla i tillegg har et stort innhold av fosfor og kalium, kan det tenkes at det mulig å gå over til et rimeligere kunstgjødselslag med lavere innhold av disse næringsstoffene. => Gjødsle etter jordprøver Det er ofte lite ønskelig med flere typer fullgjødselslag på gården, og en bestiller gjerne gjødsel som passer til de fleste skiftene. Ofte viser jordprøvene at det kan brukes et rimeligere gjødselslag på enkelte skifter. Fosfor- og kaliumrike fullgjødselslag (Fullgjødsel og Fullgjødsel ) koster normalt mer pr kg vare og pr kg nitrogen enn de mer fosfor- og kaliumsvake gjødselslagene (Fullgjødsel og Fullgjødsel ). På skifter der jordprøvene viser at det ikke er stort behov for disse næringsstoffene, er det heller ingen grunn til å gjødsle sterkt med dem. En for sterk oppgjødsling med kalium kan i tillegg medføre graskrampe hos beitedyrene. VIPS Varsling innen planteskadegjørere VIPS er en varslingstjeneste på internett om fare for angrep og skader av sykdommer, skadedyr og ugras i viktige jord- og hagebruksvekster. Systemet er bygd opp med en rekke lokale klimastasjoner som automatisk rapporterer til VIPS - systemet. På Helgeland er det utplassert klimastasjoner på Fellingfors i Grane kommune og på Tjøtta. Varsler og detaljert klimadata ligger fritt tilgjengelig på nettstedet Kurs Datakurs for nybegynnere Forsøksringen har tidligere holdt 7 forskjellige datakurs for nybegynnere. Tilbakemeldingene fra kursene har vært svært positive. Dersom det er behov vil vi gjennomføre nye kurs til høsten. Denne opplæringa er prioritert og anbefalt av faglaga i landbruket. Ønsker du å delta på datakurs høsten 2008, ta kontakt pr e-post eller telefon. Vi vil da planlegge kurs i de kommunene hvor det er tilstrekkelig med interesserte. For at vi skal kunne kjøre kurset, må vi ha 6 eller flere deltakere. Kursansvarlig er Atle Horn. NB! Bindende påmelding vil komme senere. I denne omgang ønsker vi kun å undersøke om det er interesse for nye kurs. Potetstudietur til Sverige og Finland Potetprosjektet i Nordland arrangerte 4-7 juni potetstudietur til Sverige og Finland. Reisebrev fra turen vil bli lagt ut på nettstedet til Forsøksringene i Nord-Norge. ( Forsøksfelt 2008 Det er i år anlagt 2 forsøksfelt, et sortsfelt i økologisk potet og et grasfelt med utprøving av timoteisorter med to høstesystem, vanlig og intensiv. => Potet Potetfeltet er et sortsfelt med ulike potetsorter i økologisk drift. Potetsortene i feltet er Troll, Oleva, Peik, Folva, Asterix, Save, Mozart og nummersorten NCT Faktorer som skal måles i feltet er totalavling og salgbar avling. Dette for å se om det er forskjeller mellom

13 de ulike sortene i evnen til å kunne hente næring i et økologisk dritsopplegg. Motstand mot sykdommer og da i særdeleshet tørråte er også viktig å sjekke ut. Resultater av feltet vil bli presentert i løpet av vinteren Feltvert er Steve Saltermark i Brønnøy. => Gras Grasfelt med utprøving av timoteisorter ved to ulike høstesystemer, vanlig og intensiv er anlagt i år. Det vil ikke bli foretatt avlingsregistreringer på dette feltet i år. Det begynner man med til neste år. Sortene som er med er Grindstad, Noreng, Ragnar, Lider, Lynne. Sorten Grindstad er en sørnorsk sort som har vært brukt i mange år. Den brukes av mange også her i området. Noreng er en Nordnorsk sort ganske lik Vega. Lynne er en ny norsk sort godkjent i Sorten kan plasseres mellom Grindstad og Noreng i hardførhet. Lidar er en sort som ble godkjent i Den har vist gode resultater i verdiprøving. Ragnar er en ny sort som ikke har vært med i norsk verdiprøving. Den er ganske lik Grindstad, men har vist høyere kvalitet. En spennende sort. Alle disse sortene vil bli prøvd med to ulike driftsintensiteter, intensiv og normal. Ved intensiv drift går man etter høy fôrkvalitet med slått like før begynnende skyting. Ved normal drift går man for en moderat fôrkvalitet med slått ca en uke etter begynnende skyting. I feltet vil det bl.a. bli målt avlingsnivå, fôrkvalitet, overvintringsevne og vekststart. Forsøksfeltet vil gå over 3 år. Feltvert er Sigmund Byberg i Sømna. Kalk på Sør-Helgeland Type Pris pr Pris spredning tonn pr tonn Grovdolomitt 320,- 80,- Grovkalk 320,- 80,- Pris tilkjøring Pris avhengig av avstand fra lager Jordprøveresultatene viser at det er mye sur jord på Sør-Helgeland. Den eneste måten å bedre dette på er å kalke jorda. Kalkingen bør rette seg etter jordprøveresultatene slik at ph i jorda blir riktig. Både for lav og for høy ph er uønsket. Riktig ph er viktig for å få best mulig effekt av den gjødslinga som brukes. Med økende gjødselpriser blir dette enda viktige. Mange kan redusere kostnadene til gjødsel og bruke dette på kalk i stedet. Tidspunkt på året for kalking er ikke det avgjørende, men at du kalker. Kalk på overflaten av eng hvis du har sur jord. Ikke vent til du skal ha gjenlegg. På Sør-Helgeland er det i hovedsak Felleskjøpet som dekker området, men det er også noen enkeltgårdbrukere som tar inn kalk og sprer i sine områder. Kalktypene som FK Agri benytter er grovdolomitt og grovkalk. Grovkalken er bl.a. kalk i fra Brønnøy Kalk i Velfjord. Prisen på kalken er vist i tabellen. I Bindal driver Bernt Skarstad med levering og spredning av kalk. Det er skjellsand han leverer. Melk i framtiden TINE har utarbeidet rapporten Melk i Framtida. Den vurderer utviklingen av melkeproduksjonen i Nord-Norge i årene fremover. Den gir et senario om færre melkeprodusenter og mindre melk. Fordelen med et senario er at det ikke trenger å slå til. Vi kan hindre det i å slå til hvis vi bestemmer oss for det og foretar de riktige valgene. En viktig faktor fremover er at landbruket i landsdelen må produsere en større andel av fôret selv. Dette vil gjelde både i kvalitet og mengde. Skal landsdelen få til dette må det rettes et sterkere fokus på plante og jordkulturen. Grovfôrproduksjonen som utføres i dag må økes både i mengde og kvalitet. Kanskje vil det være nye fôrslag som vi kan dyrke som erstatning for dyrt innkjøpt kraftfôr.

14 Forsøksringene er invitert av TINE til å bidra i dette arbeidet. Forsøksringen vil med sin kompetanse innen fagområdet være en viktig brikke i dette arbeidet som nå starter. Høstetid for eng => Når er rett høstetid? Rett høstetid må sees i forhold til hva fôret skal brukes til. Skal fôret brukes til melkekyr og geiter med høg avdrått må graset slås tidlig for å få en god fôrenhetskonsentrasjon. Skal fôret brukes til ammekyr eller ungdyr vil seinere slått kunne gi et fullgodt fôr. Sau har behov for godt grovfôr rundt parring og etter lamminga før beiteslipp. Ellers gjennom vinteren er kravet til grovfôrkvaliteten mindre. Tidlig høsting vil si høsting ved begynnende skyting. De som har melkekyr og geiter i høg produksjon bør satse på høsting i tidsrommet begynnende skyting og 1 uke etter begynnende skyting. Definisjonen av begynnende skyting er når 10 aks pr m 2 av den dominerende arten er kommet helt ut av slirehinna. De som har ammekuproduksjon kan satse på seinere høsting. Ved høsting 1-2 uker etter begynnende skyting har man størst fôrenhetsavling og høsting i dette tidsrommet er aktuelt. Seinere høsting vil gi høyere tørrstoffavling, men lavere fôrenhetsavling. Så lenge man får nok fôrenheter til besetningen vil seinere høsting kunne være aktuelt da det gir mer vomfyll og muligens roligere dyr. Viktig at de får nok energi for å dekke behovet de har. Sauebruk bør satse på en kombinasjon av disse to høstetidene. Har man høy kløverandel i enga, over 25%, kan høstetiden utsettes en del. Høsttiden utsettes mer med økende kløverinnhold. Utsatt høsting med inntil 7 dager kan være aktuelt. For de som har lite eller mangel på grovfôr bør høstinga foregå 1-2 uker etter begynnende skyting for å få størst fôrenhetsavling. Dekkvekst Bruk av dekkvekst ved gjenlegg er vanlig hos mange. Bruk av dekkvekst er med på å gi større avling i gjenleggsåret samt gi raskere spiring og dekking for å hindre spiring og utvikling av ugrasplanter. Som dekkvekst i gjenlegg kan man bruke korn til modning eller korn til grønnfôr. Hvilken metode du velger avhenger av hvilken praksis som brukes på gården. Ved bruk av korn til modning er du avhengig å ha tilgang til skurtresker. Brukes kornet til grønnfôr kan det høstes med grashøsteutstyr. Viktig å huske => Raigras er ikke egnet som dekkvekst. Dekkveksten vil fort kunne bli for tett og vil kunne kvele grasplantene du har sådd. Når man bruker dekkvekst er det viktig å huske på at det er grasplantene man ønsker å etablere. Man må legge forholdene til rett for disse plantene. Dekkveksten må derfor høstes tidlig så grasplantene får tid til å utvikle seg før veksten stopper opp om høsten. Selv om du bruker dekkvekst i gjenlegget vil dette som regel ikke være nok til å hindre ugraset i å etablere seg. Sprøyt gjenlegget likevel. Husk at det er nå du legger grunnlaget for et godt gjenlegg som skal gi gode avlinger de neste årene. Aktuelle midler til bruk i gjenlegget avhenger av om du har kløver i lag med eller ikke. Aktuelle midler med kløver er 150 g Lentagran + 50 ml MCPA, 100 ml MCPA, 350 ml Basagran M75 eller 0,1 tabl Express + 50 ml MCPA. Har du ikke kløver i gjelegget er aktuelle midler ml Ariane S, 0,1 tabl Express eller 0,1 tabl

15 Express + 35 ml Starane. Alt oppgitt som mengde pr dekar. Middelvalg vil avhenge av ugrasfloraen. Grovfôrkampen, en annerledes kamp Det kan konkurreres innen de fleste felt. Nå er også produksjon av grovfôr blitt gjenstand for en konkurranse. En viss konkurranse om størst avling, mest ugrasfrie eng etc har det vel alltid vært rundt om kring på de ulike bygdene. Nå er kampen løftet inn i en større sammenheng. Fagbladet Norsk Landbruk har i år en grovfôrkamp mellom 10 gårdbrukere spredt rundt i Norge. Disse ti er valgt ut på bakgrunn av forslag til kandidater som er kommet inn. Det skal konkurreres i grovfôrproduksjon og deltakere vil bli målt på ulike områder innen grovfôrproduksjonen. På Sør-Helgeland fra Vega er det en deltaker i denne kampen, Svanhild Alexandersen. Vi ønsker lykke til i kampen om venter spent på resultatet. Regionale miljøtilskudd Ordningen med regionale miljøtilskudd ble innført i Det er en ordning som gir landbruket vårt flere millioner kroner ekstra i inntekt. I 2007 ble det utbetalt mer en 4,5 mil kroner gjennom denne ordningen til våre 8 kommuner. Likevel er det ikke alle som søker på denne ordningen. Nedenfor følger en kort gjennomgang av de ulike tiltakene som omfattes av de regionale miljøtilskuddene. Alle som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket kan søke regionale miljøtilskudd. Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli, samme som for produksjonssøknaden. Totalt omfatter ordningen 12 ulike tiltak. Noen av tiltakene vil være aktuelle for de fleste å søke på, mens noen tiltak kun er aktuell for et fåtall. For de ulike tiltakene er det ulike vilkår som må være oppfylt. => Miljøtilskudd til dyr på beite Har du ammekyr, hester, voksne geiter og sau, melkekyr og øvrige storfe på beite i minst 8 uker kan du være berettiget tilskudd. Det gis tilskudd på dyr. Vilkår som stilles er: * Det skal ikke tilleggsfôres med grovfôr i løpet av disse 8 ukene. Melkende dyr kan tilleggsfôres inne i fjøset. * Dyra skal ikke beite på arealer som høstet ved slått. * Du må føre en beitejournal som dokumenterer beitebruken. => Miljøtilskudd til vedlikehold av permanente gjerder Gjerdehold er en viktig og avgjørende faktor når man skal ha dyr på beite. Det gis tilskudd pr meter. Aktuelle gjerdetyper er nettinggjerde, permanent elektrisk gjerde, steingjerde og skigard. Vilkår: * Gjerdet skal være permanent, ettersees og vedlikeholdes. * Grensegjerde som ikke er del av sammenhengende gjerde er ikke tilskuddsberettiget. * Gjerdet skal ha grinder eller klyv der det er vanlig med ferdsel * Gjerderester skal fjernes. * Gjerdet skal være så sterkt og tett at beitedyr ikke kommer gjennom * Gjerdet skal være tegnet inn på kart.

16 => Miljøtilskudd til skjøtsel av kanter langs veier i jordbrukslandskapet Ofte blir det stående igjen gras mellom slåttemark og vei. Dette vokser ofte til med ugras og vil gi et landskapsbilde preget av å være ustelt. Tar man det ekstra arbeidet det er med å fjerne dette kan man være berettiget ekstra tilskudd. Vilkår: * Tilskuddet knyttes opp til årlig skjøtsel av kantarealer på innmark langs vei. * Kantene må grense mot fulldyrka eller overflatedyrka jord som høstes ved slått. * Hele bredden av kanten skal skjøttes. * Hvis kantene beites må beitetrykket være tilstrekkelig slik at arealene fremstår som velstelte. * Kantarealene skal være avmerket på kart. => Miljøtilskudd til ekstra miljøinnsats Målsettingen er å stimulere til ryddige landbrukseiendommer, riktig handtering av landbruksavfall og god utnyttelse av husdyrgjødsla. Dette er en ordning som kan by på utfordringer for enkelte, og det er spesielt kravet til riktig disponering av husdyrgjødsla som er utfordringen for mange. Vilkår som stilles er: I løpet av året må foretaket ha hatt minst en levering av landbruksavfall til godkjent mottak. * Det skal ikke være synlige gårdsfyllinger med urene masser på foretaket. * Foretak med husdyrgjødsel skal ha gjødselplan. All husdyrgjødsel skal disponeres i vekstsesongen før siste slått. Spres det husdyrgjødsel etter siste slått skal denne moldes ned. * Foretaket skal ha avfallsplan som skal følges og fylles ut. * Foretaket skal ha miljøplan trinn 2. => Miljøtilskudd til utsatt jordarbeiding av kornåker som er utsatt for vinderosjon Denne ordningen er aktuell for de som driver med korn og som har arealer som er utsatt for vinderosjon. For å være berettiget tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: * Arealet må ikke jordarbeides om høsten og tidligst 15. februar året etter. * Halmen skal ikke brennes. * Arealet skal være i stubbåker. * Foretaket skal ha miljøplan trinn 2. * Arealet skal være avmerket på kart. => Miljøtilskudd til skjøtsel av kulturlandskap med lokal verdi Denne ordningen omfatter arealer som er definert av kommunen. Har du et slikt område på din eiendom skal du ha fått beskjed av kommunen din slik at du kan søke regionale miljøtilskudd ut fra denne ordningen. => Miljøtilskudd til vegetasjonsskjøtsel av automatisk freda kulturminner På Helgeland er det mange freda kulturminner. En del av disse er vanskelig å se på grunn av vegetasjon etc. Stell for å gjøre dem mer tilgjengelig godtgjøres gjennom miljøtilskudd.godtgjørelsen er pr lokalitet. Følgende vilkår stilles: * Kulturminnet skal være registrert på økonomisk kartverk eller i offentlige registre. Det skal skjøttes og sikres mot ødeleggelse og skade. * Kulturminnet skal være på innmark. * Kulturminnet skal være synlig på overflaten. * Skjøtselen skal være beskrevet i miljøplan trinn 2 og avmerket på kart miljøplankartet i trinn * Skjøtselen skal utføres i samsvar med retningslinjer i fra Riksantikvaren. Det skal bla ikke brukes kjemiske plantevernmidler, mineral eller husdyrgjødsel med mindre det inngår som ledd i plan for skjøtsel. * Ved slått må avling/ plantematerialer fjernes

17 Utover disse ordningene som er nevnt over er det også regionale miljøtilskudd til skjøtsel av særlig verdifulle kulturlandskap, til drift av fangdammer og skjøtsel av nye leplantefelt. Dette er ordninger som kun vil være aktuelle for noen enkelte. Har du arealer som er definert som særlig verdifulle, fangdammer eller leplantefelt ta kontakt med Forsøksringen eller ditt landbrukskontor for å finne ut om du oppfyller vilkårene for miljøtilskudd. Lys ringråte påvist på Sør-Helgeland Potetsykdommen lys ringråte er påvist hos potetprodusenter på Sør-Helgeland. Det er ikke første gangen dette påvises i området. Opp gjennom årene har det vært flere tilfeller hvor dette er påvist. De som får dette påvist blir underlagt restriksjoner av Mattilsynet og blir pålagt tiltak som skal gjennomføres for å bli friskmeldt. Når en slik potetsykdom er påvist i området er det på sin plass å gjøre potetprodusenter oppmerksom på hvilke tiltak som bør settes i verk for å unngå smitte. Som ofte før er det de forebyggende tiltakene det er nødvendig å fokusere på. Tenker man forebyggende tiltak vil faren for smitte bli lav. Derfor Bruk sertifiserte settepoteter. Rengjør og desinfiser jevnlig utstyret som brukes i potetproduksjonen. Dette gjelder både maskiner, kasser og lager. Vær bevist ved maskinsamarbeid. Bli enig om at potetutstyret skal vaskes før det forlater gården. Ikke la det bli naboen som smitter dine poteter.

18 Sprøytejournal for Sprøyta er funksjonstesta i (år) - skal testes hvert 5. år - Bruker har autorisasjonsbevis for handtering og bruk av plantevernmidler. Dato Tidspunkt (morgen, kveld el. klokkeslett) Skifte/område Det er sprøyta mot... Preparat som er brukt Dosering Værforhold (vind, sol/skyer, nedbør etter sprøyting m.m.) Vannmengde Utviklingsstadium (Zadoks skala e.l., evt. spiring, skyting osv.) Behandlingsfrist Utført av