Våre eiere/ medlemmer ønskes det beste for slåtten og sommeren!

Transkript

1 Tunrappen Nr 2/2010 Juni ********************************************** Innhold: Medlemskontingent 2010 Årsmøtereferat Medlemsregister siste jammer! Litt om aktiviteter, 1 halvår 2010 Markdager sommerarrangementer Jordprøver høsten 2010 og gjødselplaner 2011 Gras 2010 Arrangement Funksjonstest av åkersprøyte Gode ensileringsmiddelråd Slåttetidspunkt Ugrasbekjempelse o Grasgjenlegg o Etablert eng o Potet Ferieavvikling Våre eiere/ medlemmer ønskes det beste for slåtten og sommeren! Kontor Trofors Mo i Rana Brønnøy Adresse Industriveien 1b 8680 TROFORS Postboks MO I RANA Gårdsøyvn BRØNNØYSUND Tlf Faks Ansatte Kolbjørn Eriksen Mob kolbjorn.eriksen@lr.no Atle Horn Mob atle.horn@lr.no Asle Karstensen Mob hemnes.rana@lr.no Knut Alsaker Mob knut.alsaker@lr.no Hjemmeside: E-post: vefsna@lr.no

2 Medlemskontingent 2010 Kontingentsatser følger av årsmøtevedtak i Helgeland Landbruksrådgivning (HLR), Satsene er arealavhengige ihht tre arealklasser, basert på tilskuddsøknad til SLF 2009: < 100 daa 1500 kr daa 1800 kr > 300 daa 2400 kr Alle kommuner unntatt Vega har inngått medfinansieringsavtale - kommunal støtte - for perioden I samsvar med årsmøtevedtak blir derfor manglende kommunal støtte, kr 1300,- / medlem, utlignet som tilleggskontingent for medlemmer/ eiere bosatt på Vega. I hht vedtektene skulle medlemskontingent vært innkrevd rett i etterkant av årsmøtet. Utsatt innkreving skyldes avventing av avklaringer på Vega samt omfattende ajourhold av medlemssystemet for HLR. For praktisk innkreving av årets kontingenter gjelder følgende; 1. Medlemmer uten banktrekk => Faktura er vedlagt. Betalingsfrist Medlemmer med banktrekk => Bankene er gitt i oppdrag å foreta trekk i samsvar med fullmakter og vedtak. Antas at trekket blir utført ca juni. Kvittering på trukket beløp blir oversendt medlemmene enten som separat oversendelse, eller som vedlegg til Tunrappen 3/2010 (Oktober?). Skulle det være særskilte spørsmål i anledning årets medlemstrekk ta kontakt med Kolbjørn Eriksen omgående. Årsmøtereferat For fullstendig årsmøtereferat, se Noen hovedmomenter nevnes; Årsmeldinger godkjent Regnskaper godkjent Arbeidsplan 2010 godkjent Budsjett 2010 godkjent Godtgjørelse til tillitsvalgte ble økt ift forslag Tillitsvalgte er etter årsmøtet: o Styreleder Pål Ove Wika (1 år) vara Jo Sjaavik o Styremedlem/ nestl. Leif Egil Amundsen (1 år) Merethe Hjerpbakk o Styremedlem Norunn Arnes (2 år) Svanhild Aleksandersen o Styremedlem/ ans Knut Alsaker (1 år) Asle Karstensen o Revisor Lyder Sund (1 år) o Revisor Johan Granmo (1 år) o Valgkomiteleder Eiliv Remmen (1 år) Bjørn Arne Gryteselv o Valgkomitemedl Jan Kolsvik (2 år) Espen Hald o Valgkomitemedl Odd Hansen (3 år) Geir Snefjellå Strategiplan HLR godkjent Vedtektsendring årsmøterepresentasjon o Besluttet å legge til rette for etablering av utsendingsårsmøte fra 2012 Tilleggskontingent o Besluttet at det etableres tilleggskontingent, som belastes enkeltmedlemmer, i de kommuner der kommunene ikke gir støtte til HLR Medlemsregister siste jammer! Et ajourført og velorganisert medlemsregister er viktig for å kunne utføre vår tjenesteproduksjon på best mulig måte. Viktig er dette også for å sikre organisatoriske behov og ryddighet. Om lag 60 av våre medlemmer har fortsatt ikke svart på vår forespørsel fra i vinter / vår. Vi ønsker svært gjerne å komme i kontakt med dere. For alle dere (60) ligger derfor ved et rødt påminningsark.

3 For framtiden vil en be om at hver enkelt medlem gir beskjed til Helgeland Landbruksrådgivning i tilfelle endringer ift mailadresser, telefonnr, produksjoner, banktrekk, arealer mv. Litt om aktiviteter, 1 halvår 2010 En sammenføyning av organisasjoner vil alltid kunne innebære særskilte utfordringer ift kulturer, marked og personell mv. Etter nærmere et halvt års drift i ny organisasjon, Helgeland Landbruksrådgivning, så er hovedkonklusjonen at en har lykkes. Styret og de ansatte er tilfreds. Og fra eierne/ medlemmene har vi et klart inntrykk av det samme selv om inntrykkene her er litt mer sporadiske. Når ting har gått så greit så henger dette nokså sikkert sammen med at det ble gjort et skikkelig arbeid i forkant av fusjonen samt at det er ansatte med erfaring som samhandler i ny organisasjon. Det arbeides videre i forhold til ideen om en organisasjon et system. Det betyr at det fortsatt arbeides med å strukturere både faglige tilbud/ tjenester samt sikre organisatoriske/ administrative systemer, slik at vi er effektivt organisert, faglig oppdatert og aktivitetsorientert ift medlemmers behov/ ønsker. Faglige aktiviteter utført/ medvirket til, bl.a: Grovforskolen, fungerer og er et nyttig nettsted. Utarbeidet ca 420 gjødselplaner/ fordyrkingsplaner Avviklet 9 bygdekompasskurs (etablererkurs) a 21 timer Avviklet 3 næringsutviklingsseminarer Avviklet ett landbrukspolitisk møte Holdt 4 faginnlegg ved beitekurs Tine/ Nortura Avviklet 2 ølbryggekurs Avviklet 3 autorisasjonskurs plantevern Gjennomført 7 GFR gratis førsteråd for økologisk produksjon Våronnavisa produsert og utgitt Etablert 2 forsøksfelt/ demonstrasjonsfelt I tillegg til god løpende handtering av henvendelser fra eiere/ medlemmer Organisasjon/ utvikling, viktige momenter: Arbeidet videre ift avklaring veiledning i økologisk landbruk på Helgeland Arbeidet videre ift avklaring rådgivningstilbud innen bygningsplanlegging, innendørsmekanisering samt mekanisering/ økonomi vedrørende jordbrukets feltmaskiner Ajourhold av medlemsregister Vår medarbeider Knut Alsaker er valgt som sekretær for Norsk Landbruksrådgivning Nord, fellesorganisasjon for landbruksrådgivningsenhetene i Nord-Norge Alt i alt har første halvår gått greit. Få negative forhold er notert. Det klart mest negative er den manglende medfinansiering fra Vega kommune. Her har både prosesser, mangelfull informasjon og utfall blitt opplevd negativt. I korthet var det jo slik at administrasjonen i kommunen innstilte positivt ift medfinansiering. Et enstemmig formannskap ( ) innstilte positivt. Ved kommunestyrets behandling ( ) vedtok et flertall, uten begrunnelse, bestående av Ap å ikke gi sin tilslutning til den opprinnelige enstemmige innstilling. I etterkant av årsmøtet i HLR ble Vega kommune tilskrevet ( ). En tar til orientering at det besluttende organ, kommunestyret, ikke har fått seg forelagt vår henvendelse der en klargjorde sammenhenger og konsekvenser mv., og der en anmodet om å vurdere vår søknad på nytt. En legger heller ikke skjul på at en hadde forventet at Vega, som har en meget høy andel sysselsatte innenfor primærnæring, 27,4 %, - og hvor jordbruket relativt sett er meget viktig, ville støttet en rådgivningsvirksomhet som nettopp innretter seg mot denne gruppen og hvor attpåtil tilbakemeldingene på utført arbeid (Knut Alsaker) har vært meget gode.

4 Markdager sommerarrangementer Helgeland Landbruksrådgivning skal gjennomføre flere arrangementer fremover. Invitasjon til disse arrangementene vil bli kunngjort for dere via SMS og/eller annonser i avisene. Vi har god erfaring med at invitasjon via SMS fungerer godt. Dette er en rask og effektiv måte å invitere til fagarrangement. Arrangementer som skal gjennomføres er: Fagdager i beite med fokus på gjerding Beiting er en viktig del av husdyrholdet. For å kunne drive effektiv beiting er gjerding viktig. Vi vil gjennomføre flere slike fagdager på utvalgte steder i hele vårt område. Demonstrasjon av ugrasharv til bruk i korn og eng Dette er et arrangement vi vil gjennomføre i lag med Felleskjøpet Agri. Det vil bli demonstrasjon av Einböck radrenser som kan brukes i mange ulike kulturer. Markvandringer Gjennom vekstsesongen vil det bli holdt markvandringer i korn, potet og grovfôr hvor det tas opp aktuelle problemstillinger. Varigheten på disse markvandringene blir på 1-2 timer og skal være et faglig og sosialt møtepunkt. Invitasjon til disse markvandringene vil bli sendt på SMS 1-2 dager før arrangementet og invitasjonen går til de som driver den aktuelle produksjon i det aktuelle området. Følg med på mobilen og møt opp på arrangementene vi inviterer til. Det kan alltid være noe nytt å lære av både naboen og oss. Jordprøver høsten 2010 og gjødselplaner 2011 Helgeland Landbruksrådgivning har en praksis med jordprøveuttak hvert 5 år. Vi skal ta denne praksisen opp til vurdering. Vi ser at det er små variasjoner fra gang til gang og vurderer å ha lengre avstand mellom uttak av jordprøver. Forskriften sier at jordprøver skal tas ut hvert 4-8 år. Jordprøver hvert 6-8 år kan derfor bli aktuelt. Vi vil ta stilling til dette innen kort tid. De som står for tur for jordprøver høsten 2010 vil bli kontaktet, antakelig fra starten av september. Videre vil vi jobbe for å få hele området inndelt i områder slik at alle i samme område får tatt ut jordprøver samme året. Denne praksisen er for lengst innført i gamle Vefsna-ringen. På Sør-Helgeland og i Hemnes og Rana vil dette bli innført, men det vil ta litt tid før vi kommer på tur med en slik ordning. Vi har en praksis med bestilling av gjødselplaner innen ca 25. november. Det er for lite tilbakemeldinger/ rekvisisjoner innen denne fristen. Vi må purre på dere, og arbeidet med utarbeidelse av gjødslingsplaner kommer ofte litt seint i gang og varer lenger utover våren en det som er ønskelig. Purring er misbruk av tid, så her må medlemmene bli flinkere. For de som bestiller gjødsel tidlig om høsten oppfordrer vi dere til å ta kontakt med oss for å diskutere valg av gjødseltyper. Dette sikrer en faglig og økonomisk riktig gjødselplan. Med våre gjødselplanprogrammer vi i dag har tilgang til vil vi raskt kunne gi dere en oversikt slik at de rette gjødseltyper kan bestilles. Gras 2010 Arrangement Felleskjøpet inviterer til årets store feltdemonstrasjon av traktorer og redskaper for grashøsting og stell av eng og beiter. Det vil bli vist et omfattende produktprogram med siste nytt fra ledende leverandører som John Deere, Einböck og Kverneland.

5 Arrangement på Vefsn Landbruksskole Marka i Vefsn - tirsdag 22 juni kl De som deltar blir med i trekningen av en reise til John Deeres fabrikk i Tyskland. Enkel servering. Funksjonstest av åkersprøyte Vi minner om at det er obligatorisk med testing av åkersprøyta hvert 5 år. I vår rådgivningsenhet utføres dette av Asle innenfor Hemnes og Rana kommuner, mens Kolbjørn handterer dette i de øvrige kommuner. I Ranaområdet er man nå à jour med testing ift meldt behov. I øvrige områder står følgende på venteliste og vil bli fulgt opp i løpet av sommeren; Brønnøy Vega Sømna Bindal H-dal Grane Vefsn John Skogmo, Bjørn Hermod Jørgensen Robert Lie Johansen, Per Fredrik Bang, Are Mørk, Morten Hestvik, Rune Valberg, Helge Larsen, Jon Albert Johansen Floa, Igerøy Samdrift Odd Olsen, Andre Lorentsen, Ove Mortensen, Asbjørn Eidem, Andre Lorentsen, Rigbjørn Hansen (Ylvingen). Jan Kolsvik, Karl Anton Sund, Odd Sund, Stig Arne Bjørnseth Knut Arne Busch, Magne Skotnes Johan Granmo Tore Riisem, Lyder Sund, Einar Båfjelldal Tore Kjønnås, Vefsn Landbruksskole, Knut Drevland, Karl P. Trondmo, Hallvard Karlsen, Jann Haukland. Står du ikke på listen, men ønsker test av sprøyta gi beskjed til HLR, kjapt! Testen koster kr 1500 for medlemmer, og kr 1900 for ikke-medlemmer. Gode ensileringsmiddelråd Det nærmer seg tida for slått og innkjøp av ensileringsmidler. Det er mange ulike midler på markedet. Hvilket middel du skal velge vil avhenge av mange forhold. Uansett hvilke middel du velger bør du passe på å gjøre de rette tingene når du skal legge silo og rundballer. En minner om ensileringens ABC. 1 Tette siloer/vannlås/god plastfilm 2 Findelt gras 3 Tilstrekkelig med syre. Dette gir mindre gjæringsprodukt og mere sukker, som gir bedre smakelighet og høyere foropptak, mer energi til vom-mikrobene og bedre AAT-forsyning 4 Tempo i nedlegginga 5 Tråkking - jevn fordeling 6 Tett dekking 7 Tilstrekkelig press/nok fôr i rundballen Husk også på at bruk av ensileringsmiddel ikke gir bedre kvalitet enn det graset du har i utgangspunktet. Men det hjelper til og sikrer at den kvaliteten som graset har ved slåttetidspunktet bevares best mulig. Rundballer er blitt en veldig vanlig måte å ensilere gras på. Kvaliteten på dette fôret varierer veldig og man ser ofte rundballer som ligger flate som en pannekake. For å sikre at rundballene holder formen må det inneholde nok tørrstoff. Aktuelle midler i markedet er satt opp i listen under. Dette er ikke en komplett liste, men en oversikt over de mest vanlige midlene. Husk at grovfôret representerer store verdier. Man bør derfor ikke gamble med dette ved å bruke ensileringsmidler som ikke er godt nok utprøvd. Type Mengde Bruksområde ENSIL liter/tonn Opptil 30% tørrstoff ENSIL PLUSS 4-6 liter/tonn Ved 25-45% tørrstoff GrasAAT N-pluss 3-5 liter/tonn Til fortørket gras i silo og rundballer

6 GrasAAT N-Lacto 3-5 liter/tonn Direkte høstet gras i silo Kofasil LP 2-3,5 liter/tonn Rundballer og silo opp til 35% tørrstoff Kofasil Ultra 3,5-4,5 liter/tonn Godt fortørket gras i rundballer Sil-All 4x4 2-4 liter/tonn Rundballer og silo ved optimale forhold Maursyre 3-5 liter/tonn Direkte høstet gras i silo Feedtech Silage F22 4 liter/tonn Ved 23-40% TS Når det gjelder bruk av ensileringsmidler til økologisk drift gjøres det oppmerksom på at ordningen med positivlisting av konvensjonelle driftsmidler er lagt ned. Enkelte konvensjonelle driftsmidler kan brukes dersom det skjer i henhold til økologiforskriften. For ensilering av fôr kan ensileringsmidler som inneholder maursyre, eddiksyre, melkesyre og propionsyre brukes når værforholdene krever det. Bakteriepreparater som er tillatt i henhold til forskrift om fôrvare kan også benyttes. Videre kan myse og melasse brukes. Slåttetidspunkt Når skal jeg starte slåtten? Det er et viktig spørsmål, og det kan finnes mange svar. Det er mange ulike faktorer som kan ha betydning for valg av slåttetidspunkt. Generell fôrsituasjon på gården og hvilken fôrkvalitet dyra trenger om vinteren er to viktige faktorer. I år har vi hatt en kald vinter og sein vår. I hovedsak kom vekstsesongen i gang flere uker seinere enn normalt. Vekstsesongen startet ca 12. mai på kyststrøkene. Med den seinere vekststarten vil det som regel bety seinere slåttetidspunkt, hvis vi ikke får ekstremt høye temperaturer fremover, noe det ikke ser ut for at det blir. Høsting etter kalender nytter. En vekststart 12. mai er betydelig seinere enn tidligere år, men i middel for år betyr det nok 14 dager seinere vekststart, og dertil seinere slåttetidspunkt. Det har vært en hard vinter for plantene i år med mye eng som er tynn. Hvordan dette vil gi seg utslag i avlingene er for tidlig å si så langt, men det kalde været vi har hatt skal legge forholdene til rette for god busking. Likevel er det usikkert om en god busking kan rette opp den tynne enga nå til 1 slått. 1 slåtten i år må man nok forvente blir under normalavling. Har du måttet snudd mye areal i år og forventer litt lite grovfôr kan det være nødvendig å sikre en størst mulig fôrenhetsavling. Størst fôrenhetsavling har du ca 1 uke etter skyting. Ved valg av slåttetidspunkt til 1 slåtten må man også huske på at 2 slåtten således blir tilsvarende forsinket. Med 2 slått normalt i midten av august skal det ikke være noe problem om 2 slåtten blir tilsvarende forsinket. De siste årene har vi sett at det har kommet et værskille rundt 20. august med mer nedbør og vanskeligere høsteforhold. Normalt skal det bli mer nedbør utover høsten, slik at utsatt 2 slått vil kunne gi vanskeligere høsteforhold. For å kunne bestemme riktig slåttetid er det nødvendig å vite hvor i utviklingen graset er i rundt tida for slått. Det opereres med ulike utrykk som begynnende skyting, blomstring m.m. Definisjonene av begynnende skyting er når 10 aks pr m 2 er vokst helt ut av bladslira. Definisjon av blomstring er når de første støvknappene kommer til syne på akset. Hvilken slåttetid man skal velge vil, som tidligere nevnt, avhenge av hvor mye grovfôr man forventer å få. For de som har mer enn nok grovfôr er det lurt å velge tidlig slått. På den måten får du et grovfôr med god fôrenhetskonsentrasjon som vil kunne redusere behovet for kraftfôr. For de som har for lite grovfôr er det lurt å slå ca 1 uke etter begynnende skyting. Da

7 har du produsert den største fôrenhetsavlinga på det arealet du har og behovet for innkjøpt fôr er lavest. Ugrasbekjempelse Generelt Det er nå tid for å tenke på ugrasregulering i eng og etter hvert i gjenlegg. Når vi skal drive ugrasregulering er det viktig å sette inn tiltaket mot ugraset til rett tid. Det er spesielt viktig når man skal bekjempe flerårig ugras. Flerårige ugras må bekjempes når de har store rosetter. Da produserer plantene et overskudd som transporteres ned til røttene. Denne transporten er det vi benytter for å få plantevernmidlene ned i rota. Gjenlegg Det er i gjenlegget man legger grunnlaget for en god eng som skal produsere gode avlinger i mange år. Ugrasreguleringen bør derfor starte allerede dette året. Mange av de flerårige ugrasplantene som vi får problemer med i engårene etablerer seg i gjenleggsåret. En god ugraskamp vil hindre disse å etablere seg. Dosene vi trenger å bruke i gjenleggsåret er mindre og således mer gunstig for miljøet. Lykkes man med en god ugrasregulering i gjeneggsåret har man lagt et godt grunnlag for ei ugrasfri eng de nærmeste årene. Når man skal velge middel og dose må man ta utgangspunkt i ugrasbestandet og sprøyteforholdene. Nedenfor en kort oversikt over aktuelle midler som kan benyttes (pr daa): Gjenlegg med kløver o 100 ml MCPA, o 350 ml Basagran M75 o 0,1 tablett Express + 50 ml MCPA o 2 g Gratil WG + MCPA. Gjenlegg uten kløver o ml Ariane S o 0,1 tablett Express + 0,35ml Spitfire. Etablert eng I etablert eng er det en del problemugras vi har i rikelige mengder. Høymole, løvetann og hundekjeks er det mye å se av rundt i engene. Ved valg av middel til bruk i etablert eng velges også middel og dose etter ugrastyper og sprøyteforhold, men for de fleste vil dette bety at de bør ha god effekt på høymole. Aktuelle midler (pr daa): Eng med kløver o 3,5 g Harmony 50 SX + klebemiddel o 8 g Gratil + klebemiddel. Eng uten kløver o 180 ml Starane XL o 400 ml Optica Mekoprop o 180 ml Spitfire. Videre kan det brukes ulike blandinger for å bedre effekten på enkelte ugrasarter. Ta kontakt med din lokale rådgiver for mer informasjon eller diskusjon om aktuelle midler. Plantevernmidlet Ally 50 ST/ WSB har off labell godkjenning for å brukes på eng. Dette midlet har god effekt på høymole. Det er meget rimelig. Ønsker du å benytte deg av dette midlet må du underskrive en ansvarserklæring samt få tildelt etikett. Ta kontakt med din rådgiver hvis du ønsker å bruke dette midlet. Potet Det er ikke store endringer i ugrasmidlene fra i fjor. Fenix, Sencor og Titus er fremdeles de mest aktuelle preparatene mot frøugras. Titus har også en viss virkning mot rotugras som

8 kveke, men har begrensninger på etterkultur. Ved store mengder kveke eller gras anbefales Agil eller Focus Ultra. Nedenfor følger en oversikt over de mest aktuelle kombinasjoner mot ugras i potet. Finale er tatt ut av handelen, og er derfor ikke tatt med i oversikten. Dersom dere har den på lager er det siste tillatte bruksår i år. Fenix og Finale må kun brukes før potetene spirer. Ugrasmidler til potet. Preparat Mengde/daa 1 Sprøytetid Merknad Kr/daa Mot frøugras i vanlig potet FØR potetene spirer Fenix + Sencor ml g Spirende eller spirt ugras før potetene spirer God effekt selv ved tørre forhold. NB! Må ikke brukes på oppspirt potet ,- Mot frøugras i vanlig potet ETTER potetene har spirt Sencor 20 g På spirende ugras Kun ved optimale forhold 17,- før 1. varige blad Titus 2-3 g Ugras frøblad til 2 Husk klebemiddel 35-42,- + Sencor + 20 g varige blad Må ofte følge opp med 2-3 g Titus Select ml Tunrapp inntil 3 Spesialmiddel mot Tunrapp ,- + Renol ml blad Virker også mot Kveke Mot rotugras Titus 2 3 g Kveke 3-4 blad Mot begrensede kvekemengder 41,- + Titus + 2 g dager senere Husk klebemiddel Agil ml Kveka 4-5 blad Anbefales framfor Titus der det 50-60,- Focus Ultra er betydelig kveke. Agil kan gi ,- klorose Fotnoter: 1 Lave doser forutsetter smått ugras og eller optimale virkningsforhold. Ved dårlige jord-fuktighet, ugunstig temperaturforhold, store ugrasplanter og dårlig vekst må dosen økes. Fenix er ikke like avhengig av god jordfuktighet på samme måte som Sencor. 2 Titus er et lavdosemiddel som kan brukes med maks 5 gram pr sesong. Året etter kan det i følge regelverket kun dyrkes korn eller potet. Dette skyldes fare for skade på følsomme kulturer. Titus kan gi noe gulning av riset som kan forveksles med virussymptomer. Virkningen mot kveke er best ved to gangers sprøyting. Ferieavvikling De ansatte i Helgeland Landbruksrådgivning vil avvikle sommerferien etter følgende plan: Asle Karstensen 19. juli august. Knut Alsaker 19. juli - 6. august. Atle Horn 26. juli august. Kolbjørn Eriksen 9. august august. Dette betyr at det gjennom hele sommeren minimum vil være en ansatt i tjeneste. I utgangspunktet vil en be om at henvendelser rettes mot dem/ de som er i arbeid. Om det skulle være særlig viktig for det enkelte medlem så er det også greit om man ønsker å ta direkte kontakt (pr telefon) med den rådgiver man kjenner og som i særlig grad kjenner bruket selv om aktuell rådgiver har ferie. En ber dog om forståelse for at man ikke har samme tilgjengelighet pr telefon når ferietiden er over oss.