Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/ Kommunestyret 16/

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tore Kleffelgård Referanse TOKL/2016/256-59/M42 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/ Kommunestyret 16/ Endring av forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr. Vedlegg 1. Saksframlegg endring av forskrift for slamtømming, saksnummer 16/12 i bygningsrådet Forslag til forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker i Oppdal kommune 3. Uttalelse fra Aud Marie Bøe Uttalelse fra Halvor Rolfsjord Uttalelse fra Mari Elin Øksendal Uttalelse fra NIR Uttalelse fra Tore Dyrnes Uttalelse fra Oppdal hytteforum Uttalelse fra Ytre Kvamman hytteforening Uttalelse fra Arnt Olufsen Uttalelse fra Hornlia hytteeierforening Saksopplysninger Bygningsrådet vedtok i møte , sak 16/12, å sende forslag til endring i forskrift for slamtømming for Oppdal kommune på høring og å legge forslaget ut til offentlig ettersyn. Forslag til endring av forskrift er sendt ut til berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn Høringsfristen ble satt til Det er mottatt 9 merknader som refereres kort.for fullstendige høringsuttalelser viser vi til vedleggene: Aud Marie Bøe mener det er gledelig at kommunen ser på sin praksis i forhold til 2015, og mener det er forståelig at kommunen må legge opp til ruter for å gjøre arbeidet mest mulig effektivt og økonomisk. Det er positivt at det nå er mulig å søke om tømming hvert 4. år for gråvannstank, men ber kommunen likevel ikke bli for rigid på antall år. Det kan være mange grunner til at hytter ikke blir brukt i kortere eller lengre perioder, og er ikke hyttene i bruk er det ingen vits i tømming, og en bør da slippe gebyr. Kunden er ansvarlig å varsle om hytta blir tatt i bruk igjen. Halvor Rolfsjord mener flere av fritidseiendommene i Gjevilvassdalen har spesielle adkomstutfordringer. Dette gjelder særlig fradelte hyttetomter på inngjerdet setervang uten vei. Disse

2 tankene må tømmes med traktor sent på året etter at setervangene er tørket opp og egnet for kjøring. Han ber om at det tas inn særskilte tømmerutiner og tømmetidspunkt for disse eiendommene, slik at de samlet sett kan bli tømt om høsten med traktor. Mari Elin Øksendal mener endringene som er foreslått tar hensyn til de som bruker hytta lite, og at det ikke er tatt hensyn til de som bruker hytta mye og trenger oftere tømming enn normalen. Hun mener det også er på høy tid at Oppdal kommune bygger ut offentlig kloakknett bedre slik at hytter kan knytte seg til slike tjenester. NIR er positive til de foreslåtte endringene og støtter forslaget til ny forskrift. Dette fører til mer fleksibilitet og bedre service for den enkelte abonnent. Tore Dyrnes har hytte i Storlidalen og veien er ikke vinterbrøytet. Rutekjøring i Storlidalen kommer for tidlig og rutekjøring måtte derfor utsettes i Han mener det er best å ta eiendommer med helårsvei først, og ber om at tømmeplanen endres slik at tanken på deres eiendom blir tømt først på høsten. Oppdal Hytteforum ser veldig positivt på at slamforskriftene er lagt ut på høring og noe endret etter første driftsår. Det er en del som må tømme to ganger pr år. Oppdal hytteforum etterlyser en løsning der det er mulig for flere i et hytteområde å få tømt utenom ruteplanen til vanlig pris, forutsatt at de søker i god tid og de er så mange at de fyller en hel bil. De etterlyser også tømmeplan som sier om når det blir tømming hos den enkelte. Oppdal hytteforum ønsker også innsyn i de årlige regnskapene for slamtømmingen. Ytre Kvamman hytteforening mener slamtømmeordningen ikke er tilfredsstillende. Den er ikke fleksibel nok, den er dyr, er tungvint og problematisk for mange. Mange har behov for mer enn en tømming og ekstratømming og nødtømming er dyrt. Ekstratømming burde ikke koste mer enn ordinær tømming, og det forutsettes at en ukes varsel fra hytteeier burde være tilstrekkelig for ekstratømming. Det bør også klargjøres hvor skillet mellom ekstratømming og nødtømming går. Hytteforeningen påpekte manglende fleksibilitet for et år tilbake, deriblant at tømming skal skje etter en fastsatt dato. Å hente halve tanker i tråd med fastsatte tømmeruter er urasjonelt og dyrt. Hytteforeningen ber om at forskriften endres med a) Større vekt på fleksibilitet b) At tømming kan skje ved behov c) Slamtømmingen prissettes på en slik måte at det er uvesentlig om du tømmer tanken en, to eller tre ganger d) Forskriften for de som har godkjent minirenseanlegg bør mykes opp ift tømming. Arnt Olufsen mener at det hadde vært mest optimalt om tømming av minirenseanlegg skal skje etter behov, ikke etter et gitt årsintervall. Hornlia hytteeierforening foreslår å øke tømmefrekvensen for tette tanker til hvert 4. år for å tilpasse ordningen bedre til de som bruker hytta lite.

3 Vurdering Bakgrunn, vurdering av miljømessige, administrative og økonomiske konsekvenser er gjort i sak 16/12 i bygningsrådet. Tømmefrekvens for de ulike anleggstypene fastsettes i større grad etter behov med de foreslåtte endringene. Det er likevel nødvendig å operere med faste intervaller for det enkelte anlegg, og ikke etter behov for den enkelte hytte (bestillingstømming). Større fleksibilitet ved å åpne opp for bestilling ved behov er vurdert i evalueringen og en slik ordning vil ikke kunne gjennomføres, da vi er avhengig av at de fleste tanker tømmes på rute. Prissettingen på rutetømming tar også hensyn til at alle tanker ikke er helt fulle da det ligger et gjennomsnitt på 3m 3 pr tank til grunn for gebyret. Ekstra og nødtømming er da dyrere da tankene da er fulle, samt at innsamlingen ikke kan gjøres like rasjonelt. Tømmerne har også vaktordning slik at kostnadene ved å bestille tømming er høyere. Gebyret for ekstra og nødtømming gjenspeiler da de faktiske kostnadene knyttet til denne typen tømming og vi kan derfor ikke gi avslag i pris eller kvantumsrabatt på disse tømmingene slik noen av innspillene på høringene foreslår. Forskjellen mellom ekstra og nødtømming er klart definert i forskriften, hvor nødtømming må utføres innen 24 timer, mens ekstratømming kan planlegges noe mer og utføres innen 7 dager etter bestilling. Dersom hytta ikke er i bruk kan man søke unntak fra tømmeordningen. Det er kommet innspill på at tømmefrekvens på tett tank bør kunne økes til hvert 4. år. Ved tett tank etablert i et sårbart område er kontroll/ tilsynsdelen av ordningen vektlagt som viktig. Ytterligere økning utover 2 år er derfor ikke å anbefale. Innspillene som går på at rutene går for tidlig på året og spesielle adkomstutfordringer er vurdert i sak 16/12. Hovedkonklusjonen om at tømmerutene fungerer godt står fast, og det vil bli gjort lokale tilpasninger fra år til år etter egne vurderinger. Det samme gjelder eiendommer uten god nok veistandard hvor det må tas spesielle hensyn. Dette har ingen direkte betydning for forskriften. Det er ikke kommet noen innspill i høringen som ikke er vurdert i evalueringen tidligere og som gir grunnlag for ytterligere endringer i forskriften enn det som er foreslått. Rådmannens tilråding Saksdokumenter forelå som nevnt i saksinnledningen. Bygningsrådet rår kommunestyret til å gjøre slikt vedtak: Kommunestyret vedtar følgende endring i «Forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag.» Hjemmel for vedtaket er forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 26 og 34. Vedtaket gjelder endringer i forskrift sendt på høring :

4 Ny 9. tømmehyppighet skal lyde: 9. Tømmehyppighet a) Slamavskiller tilknyttet eiendommer med fast bosetting tømmes hvert år. Dersom slamavskiller tilfredsstiller gjeldende dimensjoneringskriterier, kan det etter skriftlig søknad innvilges tømming hvert 2. år. b) Slamavskiller eller gråvannstank tilknyttet eiendommer uten fast bosetting tømmes hvert andre år. Slamavskillere eller gråvannstanker som er dimensjonert etter boligstandard tømmes hvert fjerde år. Anlegg som ikke er dimensjonert etter boligstandard kan etter skriftlig søknad endre tømmefrekvensen til hvert 4. år dersom det kan dokumenteres at slamlagringskapasiteten er stor nok. c) Tette tanker tømmes minimum hvert år. For fritidseiendommer med beskjeden bruk kan det etter skriftlig søknad innvilges tømming hvert 2. år på rutetømming. d) Minirenseanlegg tømmes minimum hvert år. For fritidsboliger kan kommunen etter søknad fastsette tømmehyppigheten til hvert andre år, eller til leverandørens spesifikasjon der det kan dokumenteres at slamlagringskapasiteten er tilstrekkelig. e) For kommunale slamavskillere og større fellesanlegg fastsetter forurensningsmyndigheten egne tømmerutiner. f) I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Kommunen sørger for tømming etter fastlagte tømmeplan. Abonnenter kan selv be kommunen om at tømmehyppigheten blir årlig, og at dette innarbeides i kommunens tømmeplan og utføres som ordinær tømming. Må tømmehyppigheten økes ytterligere må abonnenten selv bestille ekstra eller nødtømming. Saksprotokoll i Bygningsråd Behandling Innstilling Rådmannens tilråding tiltres enstemmig. Innstillingen blir som følger: Kommunestyret vedtar følgende endring i «Forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag.» Hjemmel for vedtaket er forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 26 og 34.

5 Vedtaket gjelder endringer i forskrift sendt på høring : Ny 9. tømmehyppighet skal lyde: 9. Tømmehyppighet g) Slamavskiller tilknyttet eiendommer med fast bosetting tømmes hvert år. Dersom slamavskiller tilfredsstiller gjeldende dimensjoneringskriterier, kan det etter skriftlig søknad innvilges tømming hvert 2. år. h) Slamavskiller eller gråvannstank tilknyttet eiendommer uten fast bosetting tømmes hvert andre år. Slamavskillere eller gråvannstanker som er dimensjonert etter boligstandard tømmes hvert fjerde år. Anlegg som ikke er dimensjonert etter boligstandard kan etter skriftlig søknad endre tømmefrekvensen til hvert 4. år dersom det kan dokumenteres at slamlagringskapasiteten er stor nok. i) Tette tanker tømmes minimum hvert år. For fritidseiendommer med beskjeden bruk kan det etter skriftlig søknad innvilges tømming hvert 2. år på rutetømming. j) Minirenseanlegg tømmes minimum hvert år. For fritidsboliger kan kommunen etter søknad fastsette tømmehyppigheten til hvert andre år, eller til leverandørens spesifikasjon der det kan dokumenteres at slamlagringskapasiteten er tilstrekkelig. k) For kommunale slamavskillere og større fellesanlegg fastsetter forurensningsmyndigheten egne tømmerutiner. l) I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Kommunen sørger for tømming etter fastlagte tømmeplan. Abonnenter kan selv be kommunen om at tømmehyppigheten blir årlig, og at dette innarbeides i kommunens tømmeplan og utføres som ordinær tømming. Må tømmehyppigheten økes ytterligere må abonnenten selv bestille ekstra eller nødtømming. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling Vedtak Bygningsrådets innstilling ble enst. vedtatt. (24 st.) Vedtaket blir som følger: Kommunestyret vedtar følgende endring i «Forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag.» Hjemmel for vedtaket er forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 26 og 34.

6 Vedtaket gjelder endringer i forskrift sendt på høring : Ny 9. tømmehyppighet skal lyde: 9. Tømmehyppighet a) Slamavskiller tilknyttet eiendommer med fast bosetting tømmes hvert år. Dersom slamavskiller tilfredsstiller gjeldende dimensjoneringskriterier, kan det etter skriftlig søknad innvilges tømming hvert 2. år. b) Slamavskiller eller gråvannstank tilknyttet eiendommer uten fast bosetting tømmes hvert andre år. Slamavskillere eller gråvannstanker som er dimensjonert etter boligstandard tømmes hvert fjerde år. Anlegg som ikke er dimensjonert etter boligstandard kan etter skriftlig søknad endre tømmefrekvensen til hvert 4. år dersom det kan dokumenteres at slamlagringskapasiteten er stor nok. c) Tette tanker tømmes minimum hvert år. For fritidseiendommer med beskjeden bruk kan det etter skriftlig søknad innvilges tømming hvert 2. år på rutetømming. d) Minirenseanlegg tømmes minimum hvert år. For fritidsboliger kan kommunen etter søknad fastsette tømmehyppigheten til hvert andre år, eller til leverandørens spesifikasjon der det kan dokumenteres at slamlagringskapasiteten er tilstrekkelig. e) For kommunale slamavskillere og større fellesanlegg fastsetter forurensningsmyndigheten egne tømmerutiner. f) I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Kommunen sørger for tømming etter fastlagte tømmeplan. Abonnenter kan selv be kommunen om at tømmehyppigheten blir årlig, og at dette innarbeides i kommunens tømmeplan og utføres som ordinær tømming. Må tømmehyppigheten økes ytterligere må abonnenten selv bestille ekstra eller nødtømming.