KREATIVEJOBBER BEST PÅ BUNN. Har fått 20 ekstra år. Målrettet i spor og utdanning

Transkript

1 KREATIVEJOBBER Høy lønn, sikre jobber og hele verden som arbeidsplass. Dette kan du få hvis du satser på matte og naturfag. Har fått 20 ekstra år Supermennesket er på gang, mener astrofysiker Eirik Newth. sidene Målrettet i spor og utdanning Foto: Scanpix Skiskytteren Halvard Hanevold fant gleder i studiearbeidet. Det er viktig å sette seg delmål og finne sine egne systemer. Det gjelder både studier og idrett, sier OL-vinner og sivilingeniør Halvard Hanevold. side 18 Asbjørn laksevokter Forskere regner med at like mange oppdrettslaks rømmer hvert år som antallet villaks som svømmer opp i elvene for å gyte. Marinbiolog Asbjørn Lilletun i Tromsø skal lage mer fluktsikre oppdrettsanlegg. Her holder han en kongekrabbe. side 14 Foto: Bjørn Kvaal BEST PÅ BUNN Sivilingeniør Amy Phung Lamnoc (26) og kollegene i Aker Kværner-avdelingen Tie-in & ROV Tooling finner løsninger på havbunnen for oljeindustrien. sidene 6 7 Foto: T. Busch-Christensen Et bilag som distribueres sammen med Aftenposten Kontaktperson: Teknas informasjonssjef Tom H. Dalbak, telefon , e-post: tom.dalbak@tekna.no INPRESS

2 Hvem er vi? Teknologer og realister spiller en avgjørende rolle for verdiskapingen i samfunnet vårt. Tekna Teknisknaturvitenskapelig forening jobber for å synliggjøre medlemmenes bidrag til samfunnsutviklingen. Tekna jobber også for å skape en økt interesse for teknologiske og naturvitenskapelige utdanninger. Tekna er profesjonsforeningen for alle med en teknisk-naturvitenskapelig utdanning på master- eller hovedfagsnivå. Foreningen har i dag over medlemmer. Cirka 75 prosent av dem er sivilingeniører. Tekna påvirker beslutningstakerne Tekna jobber aktivt overfor Stortinget og Regjeringen i saker som er viktige for medlemmene. I det siste har vi særlig jobbet med næringspolitikk, naturgass, forskning og rekruttering til realfag. Tekna bistår medlemmene Som medlem får du juridisk hjelp i spørsmål om arbeidsforholdet ditt. Tekna hjelper deg til riktig lønn gjennom begynnerlønnsanbefaling, lønnsstatistikker og vårt tillitsvalgtapparat. Tekna er en aktiv forening Tekna har 35 lokalavdelinger over hele landet, som tilbyr lokale nettverk og arrangementer. 30 faglige grupper og foreninger gir deg nettverk innen teknologi og realfag. Tekna har mer enn 6000 studentmedlemmer Hvis du planlegger en utdanning på høyere nivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag, kan du bli studentmedlem. Dette gir en nyttig kontakt med arbeidslivet og et forsprang når du skal søke jobb! Du kan lese mer om oss på Har du spørsmål, send en e-post til post@tekna.no eller ring Vi vil gjerne høre fra deg! Medlemsutvikling NIF ble til Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening er det nye navnet på Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) fra 1. januar i år. Foreningens oppgaver og formål er som før. Tekna har mer enn medlemmer og er landets største akademikerorganisasjon. NYTT NAVN SKAL GI FLERE MEDLEMMER Ett av fire medlemmer i Norske Sivilingeniørers Forening var ikke sivilingeniører. Det nye navnet Tekna skal vise at foreningen er åpen for alle med en høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Bjørn Kvaal Vi skal fortsatt være den viktigste organisasjonen for sivilingeniørene. Men så lenge vi er en organisasjon også for andre utdanninger innen teknologi og naturvitenskap, var det riktig å ha et navn som var mer inviterende. Det sier visepresident Lill Erlandsen (38) i Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening. Det nye navnet ble tatt i bruk 1. januar i år ikke nok Mange har et forhold til hva sivilingeniører jobber med. Dette var Norske Sivilingeniørers Forenings styrke, men også en svakhet. Vi er opptatt av å rekruttere nye medlemmer. I dag har Tekna over medlemmer i ryggen, men vi kan bli enda flinkere og inkluderende i våre vervetiltak. Et navn som ikke ekskluderer, er et viktig skritt, sier Erlandsen. Også endringen fra sivilingeniør til mastergrad har dyttet fram navnebyttet. NTNU i Trondheim, som utdanner to av tre sivilingeniører i Norge, har lagt seg på en navnelinje der de nyutdannede skal ha tittelen master/sivilingeniør. Tekna vil nå jobbe for å sertifisere sivilingeniørtittelen, slik at den skal bestå. Vi skal kjempe på mange arenaer Lill Erlandsen, visepresident i Tekna Tekna-medlemsskap gjør deg litt rikere, mener visepresident og trebarnsmor Lill Erlandsen i Tekna. Har 25 år Lill Erlandsen vil at Tekna fortsatt skal synliggjøre samfunnsansvaret til foreningens medlemmer. Vi skal kjempe på mange arenaer for å bidra til at Norge skal ha verdiskaping etter oljen. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Norge om 25 år vil trenge ny verdiskaping i størrelsesordenen 200 milliarder kroner per år dersom velferdsnivået vårt skal opprettholdes når oljen forsvinner, sier hun. Fortsatt er det noen medlemsberettigede som ikke er Tekna-medlemmer. Føler seg trygge De føler seg trygge i jobben, og for mange unge er ikke en fagforening det som opptar dem mest. At vi likevel har økt antall medlemmer år etter år, er nok fordi vi gir trygghet blant annet når arbeidsmarkedet strammes inn. Samtidig har Tekna kurs for medlemmene som gir rike muligheter for nettverksbygging og faglig oppdatering som ellers er vanskelig å skaffe seg, mener Erlandsen. Til daglig er trebarnsmoren leder av utviklingsavdelingen i kjøttprodusenten Gildes dataselskap i Stavanger. Et bilag fra Informasjonssjef Tom H. Dalbak svarer på spørsmål om innholdet , tom.dalbak@tekna.no 2 Tekna Intelligent kommunikasjon siden Norske Riksaviser NUF, etablert av Conny Unéus 1984, har den 30/ skiftet navn til InPress Norge, men vi er fortsatt det samme foretaket som produserer leseverdige bilag i rikspressen. Produksjon Prosjektleder: Anders Kronberg. Tekstansvarlig: Bjørn Kvaal. Grafisk form: Lorens Palmgren Repro: InPress. Trykk: Schibsted. For informasjon om annonsebilag, kontakt Anders Kronberg,

3 ABB satser på forskning og utvikling. ABB-gruppens forskningssenter i Norge har ansvar for utvikling av automasjon og industriell kommunikasjon i ABB. Augmented reality (bildet) er ett av flere, spennende utviklingsprosjekter som pågår. Fokus på kraft og automasjon ABB satser på kraft og automasjon. Dette er områder med betydelige tradisjoner og kompetanse i Norge, og områder der ABB både har lang erfaring og attraktiv teknologi. ABBs virksomhet er konsentrert om kraft og automasjon og ikke minst teknologiutvikling innen disse to områdene. ABBs kraftvirksomhet bygger på nesten 100 års erfaring og kunnskaper som ledende leverandør til norsk og internasjonal kraftbransje. ABB arbeider for en mer bærekraftig utnyttelse av våre energiressurser og legger derfor vekt på å utvikle kostnadseffektive, pålitelige og miljøvennlige løsninger og teknologier for kraftbransjen. ABBs automasjonsvirksomhet er verdensledende når det gjelder komplette elektro- og automasjonssystemer til industriell produksjon, særlig til bil-, olje- og gass, skips-, papir- og metallindustrien. Utvikling av ny teknologi, produkter og integrerte totalløsninger forbedrer industriens kostnads- og ressurseffektivitet, produksjonskvalitet og produktivitet. Totalleverandør til kraftbransjen Visste du at ABB har levert svært mye av utstyret som i dag brukes i norske kraftverk og i kraftdistribusjonsnett? ABB tar på seg totalansvar, fra konseptstudier og engineering til installasjon og idriftsettelse av produkter og løsninger for produksjon, overføring, fordeling og automatisering. Fordelingstransformatorer blir produsert ved ABBs fabrikk i Steinkjer, mens fabrikken i Skien produserer ringkabelog kompaktanlegg. Fabrikken i Skien har også det globale ansvaret innen ABBgruppen for disse produktene. Reparasjon og service av transformatorer og brytere er eksempler på høy verdiskapning med god lønnsomhet for ABBs kunder. Automasjon og utstyr for kontrollsystemer er essensielle i dagens industri, enten det er innen energiforsyning, olje og gass, marine, papir og metall eller roboter. ABB har fagkunnskaper, systemer og lang erfaring på alle disse områdene. I tillegg til komplette systemer, produserer og leverer ABB en hel rekke automasjonsprodukter, alt fra små kontakter til store frekvensomformere. Din bil kan være lakkert av en ABB-robot ABBs robotfabrikk på Bryne har gjennom målrettet produktutvikling blitt ledende i verden på lakkeringsroboter til en rekke industrier. Kjente merkevarer fra både møbel-, elektronikk-, sanitær- og bilindustrien er overflatebehandlet av våre roboter. Det er derfor en stor mulighet for at akkurat din bil eller laptop er lakkert av en ABB-robot produsert i Norge. Et annet system fra ABB som har vakt oppsikt er Azipod, et elektrisk fremdriftssystem for skip, der dieselelektriske systemer genererer elektrisk kraft, som igjen driver en propell. Propellen svinger fritt rundt sin egen akse. Dette gir stor fleksibilitet for styring av alt fra mindre offshorefartøyer til isbrytere, oljerigger og cruiseskip. Kort sagt: Styring enten det er av skip på havet, energiforsyning til deg og meg, prosessanlegg på land eller en plattform som produserer olje er det automasjonsoppgaver ABB løser. Ledende forskningssenter ABBs forskningssenter i Norge har ansvar for utvikling av automasjon og industriell kommunikasjon i ABB og er et av ABB-gruppens syv spesialiserte laboratorier. Senteret har høstet internasjonale priser og stor oppmerksomhet for sitt utviklingsarbeid. Forsknings- og utviklingsarbeidet i ABB skjer i tett samarbeid med forretningsområdene. Med sin ekspertise bringer forskerne frem ny teknologi som svar på problemstillinger som må løses. Verden går videre via teknologi, der ABB er ledende innenfor kraft og automasjon. ABB AS er en del av den verdensomspennende ABB-gruppen med hovedkontor i Sveits. Gruppens utvikler og selger teknologiske løsninger innen kraft og automasjon. ABB-gruppen har rundt ansatte og en omsetning på rundt 18,5 milliarder USD. I Norge har ABB AS 2000 ansatte og en omsetning på 5 milliarder kroner, hvorav ca 35 prosent er eksport. ABB AS Tlf Tekna 3

4 Medlemmer Verdiskaping Maren Aschehoug Esmark, 29 år. Utdanning: Master of Science, Environmental Mangagement fra University of Stirling, Skottland. Stilling: Havmiljørådgiver hos WWF- Norge i Oslo. Jeg jobber til vanlig med fiskeri og oppdrett. Målet er å påvirke norsk og internasjonal fiskeriforvaltning for å sikre levedyktige fiskebestander. Innenfor fiskeoppdrett arbeider vi for å oppnå høye miljøkrav og miljømerking av sjømat. Hva gjør jobben spennende: Svært mange fiskebestander utsettes for overfiske. Det er en stor utfordring å forsøke å påvirke både norsk og europeisk fiskeriforvaltning. LNG-teknologien, altså nedfrysing av gass for transport, ble utviklet på 1980-tallet. Det tok drøyt 20 år fra problemene ble løst gjennom forskning til idéen ble et nyttig redskap, sier Tekna-president Gunnar Berg. Guttorm E Bruskeland, 31 år. Utdanning: Biolog, hovedfag i fysiologi, Universitetet i Oslo, Stilling: Fysiolog ved Søvnklinikken Omnia. Jeg analyserer søvnundersøkelser av personer med søvnforstyrrelser, hovedsakelig snorkere med pustestans under søvn. Hva gjør jobben spennende: Alle har et forhold til snorking og søvn. Jeg jobber i et fagfelt som de fleste vet lite om, men som de mener noe om og som de synes er interessant. Heidi Villmones Hundåla, 29 år. Utdanning: Sivilingeniør i Informatikk på Universitetet i Tromsø, ferdig juni Stilling: Overingeniør i Utviklingsavdelingen i NRK. Jeg har jobbet med publiseringssystem for Internett som prosjektleder og programmerer og har utviklet et system for valgresultatene fra høstens valg på web. Akkurat nå jobber jeg med et spanskkurs på nett. Hva gjør jobben spennende: Utviklingsavdelingen driver med mye av «det nyeste», digital-tv og MMS, og stadig vekk er det spennende prosjekter på gang. Det er mye som skjer i en stor organisasjon som NRK, så mulighetene virker uendelige. 4 Tekna ÅR 2025 MÅ SKAPES NÅ Oljen som surkler rundt beina våre, får Teknapresident Gunnar Berg til å sukke: Vi har blitt sedate. Få bryr seg om at velstanden vi skal leve av om 20 år, må skapes nå. Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Scanpix & Bjørn Kvaal Olje, gass, treindustri og fisk. Selv om vi er et lite land langt mot nord, har vi mer enn vi kan bruke opp i Norge. Eksporten har gjort nordmenn rike. Så rike at Berg mener vi ikke gidder å tenke nyskaping. Trengte 20 år LNG-teknologien, altså nedfrysing av gass for transport, ble utviklet av Einar Brendeng og hans folk på 1980-tallet. Det tok drøyt 20 år fra problemene ble løst gjennom forskning til idéen ble et nyttig redskap. Slike perspektiv må vi ha rundt all verdiskaping i Norge hvis vi skal opprettholde vår velstand i fremtiden. Det tar vanligvis år fra en idé klekkes ut til vi kan begynne å høste av den, sier Berg. Et tilsvarende perspektiv mener han mangler i skoleverket. Politikerne satser ikke nok på realfag i skoleverket. Dermed er faren stor for at vi mister en generasjon idéklekkere og verdiskapere. Et virkemiddel er at realfag må levendegjøres. Slike grep får man ikke til over natten, sier Berg. Topp for campingvogner De som kan glede seg over politikernes manglende satsing på forskning og utvikling i Norge, er etter Bergs mening vinelskere og campingvogntilhengerne. Forskning og utvikling verdsettes av politikere i alle festtaler. Bondevik vil at Norge skal bli verdensmester i nyskaping. Men når budsjett skal fastsettes, går forlik mellom stortingspartiene på bekostning av langsiktig tenkning og velferd til fordel for avgiftsreduskjon på alkohol og campingvogner. Nyttig for noen her og nå, men ikke særlig bra hvis vi skal ha råd til å kjøpe rødvin og campingvogn om 25 år, sier Berg. Vår rikdom er ikke skapt én gang for alle Gunnar Berg, president i Tekna Han viser frem grafer og tabeller som sier noe om fremtidsutviklingen: Pilen som viser oljeinntekter, går nedover, og pilen som viser våre ønsker om pleie, omsorg og velstand, går oppover. Politikerne må bli tydelige på hvordan dette spriket skal tettes igjen, sier Berg. Han konstaterer at 1,2 millioner mennesker så finalen av realityserien Farmen. Ungdom likte serien fordi det var konkurranse, mens byfolk syntes det var spennende å se hvordan man skulle overleve på en gård med enkle hjelpemidler, tror Berg. Må skapes For et par generasjoner siden ville slike problemstillinger vært utenkelige. Akkurat som den gamle tegnseriehelten ingeniør Knut Berg for noen tiår siden gikk ut på dato, fordi ingeniøren ikke lenger var en helt hos de unge. På mange måter har vi gjennom vår rikdom fjernet oss fra flere av livets realiteter. Men dette må alle ta inn over seg, sier Berg. Vår rikdom er ikke skapt én gang for alle. Vil ha flere poeng Jeg ønsker også at vi får tilbake ordningen der realfag fra videregående skole ble vektet høyere. Det vil si at elevene får ekstra poeng for realfag. I dag satser mange høgskoler på for eksempel sykepleierutdanning fordi de får betalt for hvor mange studenter de sluser igjennom systemet. Og så lenge høyere forskningsbasert teknologiutdannelse tar lengre tid og er dyrere per student enn sykepleierutdanning, så ser vi hvem det er som taper, sier Berg. Han presiserer at han ikke hevder dette kun av hensyn til Tekna-medlemmenes posisjon i fremtiden. Teknas formålsparagraf sier blant annet at våre medlemmer skal utvikle bærekraftig teknologi til nytte for samfunnet. Vurder derfor våre argumenter og krav ut fra hva vi kan utrette, krever Gunnar Berg.

5 Usikker på yrkesvalg? Olje- og gassindustrien trenger dere! Hva er drømmejobben for deg? En arbeidsplass som byr på store faglige utfordringer, dyktige kollegaer, god lønn og mulighet for spennende utenlandsopphold? Da er oljeindustrien noe for deg! Jobb for framtida Det finnes fremdeles enorme mengder olje og gass og oljeindustrien trenger sivilingeniører. I Statoil vil en utdanning som sivilingeniør gi deg varierte og krevende oppgaver innen mange ulike fagområder både nasjonalt og internasjonalt. Ikke nok med alle disse forlokkende utsiktene Statoil er også en trygg arbeidsplass. Etter vel 30 års virksomhet har vi foreløpig bare produsert 1/3 av det vi forventer på norsk sokkel, sier Sjur Talstad, direktør for teknologienheten leting og utvinning i Statoil. Hans enhet har som oppgave å finne og få mest mulig olje og gass ut av reservoarene. Det er området for leting og utvinning i Statoil som har rekruttert mest arbeidskraft de siste årene over 200 nye personer i løpet av de siste tre årene. Det er i dag 900 medarbeidere som jobber med leting og utvinning og det er fremdeles behov for flere. Noen av de «gamle» pionerene går mot pensjonsalder og det er viktig å få inn nye, poengterer Talstad. Han understreker at det i tillegg til egne fagområder er behov for mange typer av kompetanse i Statoil. Der nordmenn er best! Yrkesmulighetene i olje- og gassindustrien dekker en rekke fagområder. Sjur Talstad, direktør i teknologienheten i Statoil. Alt fra brønnboring og utbyggingsløsninger til prosessering, salg og markedsføring og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forteller han. Det er plass til økonomer, ingeniører og geologer for å nevne noe. Og for en gangs skyld kan vi nordmenn med rette slå oss på brystet og være litt stolte: Norsk ekspertise på dette feltet nyter høy internasjonal anerkjennelse. Vår kompetanse innen olje- og gassindustrien er helt i tet i verdensmålestokk, forteller vår kilde i Statoil oss. Selv har Sjur Talstad jobbet 17 år i Statoil 6 av disse i London, Aserbajdsjan og Venezuela. Statoil tilrettelegger fint for å ta med seg familien verden rundt. Oljeindustrien er global og gir gode muligheter for å få internasjonal erfaring. 1 milliard årlig på forskning og utvikling Petroleumsindustrien står for den viktigste verdiskapningen i landet vårt rundt 20 prosent av brutto nasjonalprodukt. 25 prosent av Statens inntekter kommer fra olje og gass. Selv investerer Statoil hele 1 milliard årlig på forskning og utvikling. Vi utnytter det siste innen IKT-løsninger med for eksempel tredimensjonale visualiseringsrom. Unge mennesker behøver ikke å være redde for å stivne i faget hos oss, her er det kort vei fra idé til anvendelse. Vi er også glade for å kunne si at vi er ledende på miljøsiden innen vår sektor, sier Talstad. Velg riktig retning nå og gå din framtid lyst i møte! Etter 30 års virksomhet, mener Statoil at de bare har hentet ut en tredjedel av oljen og gassen utenfor norskekysten. Det betyr fortsatt mange og spennende jobbmuligheter. Tekna 5

6 Jobbmuligheter KOBLER RØR PÅ HAVETS BUNN Fra den myke sandbunnen på 1500 meters dyp utenfor Afrikas vestkyst skal olje og gass føres til land eller til en plattform gjennom kilometervis med rørledninger. Tekst: Bjørn Kvaal Foto: T. Busch-Christensen Rørledningene kobles sammen nede på havets bunn med spesialverktøy. Dette fjernstyres fra skip og flytende plattformer ved hjelp av hydraulikk og elektronikk. Verktøyene og rørkoblingene er utviklet i Aker Kværner-avdelingen Tie-in & ROV Tooling, hvor konstruktør og sivilingeniør Amy Phung Lamnoc (26) jobber. Utfordrer gutta Hun er født i Vietnam, har kinesiske foreldre og kom til Norge som seksåring. Som den ene av to jenter valgte hun fysikk det siste året på Rælingen videregående skole. På maskinteknikk på NTNU var hun blant de ti prosentene med jenter. Jeg har aldri vært redd for å utfordre Bar på havets bunn Oljeledningene som kobles sammen på havbunnen utenfor Afrika, er opptil 30 centimeter i innvendig rørdiameter. Trykket på 1500 meters dyp er 150 bar utenfor rørene og bar i rørene. mannsdominerte arenaer, sier Lamnoc. Hun startet sin tekniske utdannelse med ønske om å få et kreativt yrke der hun kunne skape noe. Gutta har forsprang Matematikk og fysikk har alltid interessert meg, og jeg ble nok påvirket av broren min som tok sin utdannelse på NTNU noen år før meg. De fleste gutter er mer opptatt av motor og teknikk enn jenter er, og har sånn sett et lite forsprang. Men verken faglig eller sosialt var det noe problem, forteller Lamnoc. Hun har også hatt ett av studieårene i Frankrike, noe som blir sett på som nyttig hos Kværner med avdelinger og kunder over hele verden. Etter å ha skrevet diplomoppgaven sin hos selskapet i 2002, fikk hun tilbud om fast jobb. Da hadde hun fått jobbtrening, og en mulighet til å prøve ut hvordan hun 150 bar tilsvarer vekten av en 150 meter høy vannsøyle i samme omkrets som tommelfingerneglen, som du balanserer på neglen. fungerte sammen med de andre i bedriften. Vårt arbeid preges av kreative løsninger. Derfor er vi ute etter medarbeidere som har forskjellig tilnærming til oppgavene, og som også fungerer godt sammen sosialt, sier avdelingsleder Odd Egil Haug, utdannet fra marinteknikk ved NTH i I dag har Lamnoc bidratt til å øke kvinneandelen fra én til to blant de 25 ansatte i avdelingen. Årslønnen hennes er kroner pluss bonus. Jeg møter nye utfordringer hver dag og lærer noe nytt hele tiden, sier Lamnoc som gjerne anbefaler studiet og yrkesvalget til andre jenter. Dyr forsinkelse Oljeselskapene borer etter olje og gass på stadig dypere vann, opptil 3000 meters dyp utenfor Brasil. Utfordringene er mange med både høyere trykk og høyere temperatur nede i oljebrønnene. De tekniske løsningene her er Tie-in & ROV Toolings spesialområde. Utviklingen hos våre kunder og bruken av nye materialer gjør at hver kontrakt må utformes med individuell tilpasning, forteller Lamnoc. Arbeidet må skje innenfor de økonomiske rammene satt av oljeselskapene. Hvis noe går galt og arbeidet forsinkes, koster hvert ekstra døgn bare i leie av skip og mannskap opptil 1,5 millioner kroner. Å finne gode løsninger for oljeselskapene er derfor viktig og utfordrende, sier Lamnoc. Rørkoblinger og tiltrekkingsverktøy produseres hos Kværner Oilfield Products eget verksted på Tranby utenfor Oslo. Sivilingeniør Amy Phung Lamnoc samarbeider med konstruktører, styrkeberegnere og metallurger. Målet er å utvikle tette rørkoblinger på havets dyp som skal sørge for trygg og sikker transport av olje og gass i opptil 25 år. 6 Tekna

7 Trygve Dahl, direktør i samfunnspolitisk seksjon i Tekna. MÅ VÆRE TRYGT Å FEILE Studiene krever målrettet og strukturert arbeid. Det er mye som skal læres og forstås både på egen hånd og i samarbeid med andre kommende realister og teknologer. Til gjengjeld blir lønnen god og arbeidsmulighetene mange og spennende, mener Trygve Dahl, direktør i samfunnspolitisk seksjon i Tekna. Våre medlemmer har mye teoretisk kunnskap og behersker de grunnleggende fagene. Dette gjør dem fleksible og anvendbare i arbeidsmarkedet. Det fører til svært lav arbeidsledighet blant våre yrkesaktive medlemmer, selv i trange tider, sier Dahl. Han er opptatt av at det skal være trygt å feile når barn og ungdom lærer realfag. Selv brukte han sin og barnebarnets felles håndballinteresse til å lære 14-åringen pi, den greske, matematiske betegnelsen for forholdet mellom sirkelens diameter og omkrets. Han ville se VM-kampene på TV i desember hos meg, og det syntes jeg var veldig hyggelig. Men avtalen var at vi skulle ha fem minutter om sirkelen før og etter hver kamp. I løpet av VM lærte han seg formlene og ble en kløpper, forteller Dahl stolt. Poenget hans er at både foreldre og lærere må veilede barna til å finne glede i forståelse av tall. Og det må starte når barna er små. Gjennomsnittslønn for Teknamedlemmer i privat sektor Gjennomsnittslønn Antall år etter eksamen Sivilingeniør eller LUN lektor på NLH? På Norges Landbrukshøgskole, NLH, kan du forvente det uventede. For eksempel en 5-årig teknologimaster med fokus på verdens vann, sanitær- og energiproblemer. Eller en lektorutdannelse i naturfag, biologi, fysikk, eller andre realfag. For tre år siden fikk Klosterenga Borettslag i Oslo (bildet) et framtidsrettet økologisk renseanlegg hvor avløpsvannet renses i borettslagets hageanlegg. Volvo har laget et helt senter med de samme løsningene. Nå vil miljøvernminister Børge Brende at NLH skal utrede slike bærekraftige løsninger for FN, til bruk også i fattige land. Dette er håndfaste bevis på hvor framtidsrettet en sivilingeniørutdannelse i kretsløpsteknologi er, sier professor Petter Jenssen ved NLH. Lektorutdannelse En ny mulighet ved NLH er 5- årig Lektorutdanning i Naturvitenskapelige fag LUN. Norsk skole har et stort behov for realfagslærere med lektorkompetanse, sier programansvarlig for lektorutdanningen Hans Erik Lefdal. NLH tilbyr et femårig masterstudium for studenter som vil bli lektor i naturvitenskapelige fag (naturfag, biologi, fysikk, kjemi, matematikk og informatikk). Det vil si at i løpet av 5 år blir du sertifisert som lærer med mastergrad i et realfag! Mange norske elever går trøtt av realfag fordi de oppleves for abstrakte, selv om elevenes hverdag er full av både teknologiske hjelpemidler og naturopplevelser. En lektor fra NLH skal bli god til å hjelpe sine elever ut fra et anvendt fokus på realfagene, slik at fagene blir mer livsnære, interessante og konkrete, sier Lefdal. Det er 20 studieplasser på dette masterstudiet, avslutter Lefdal, som regner med god søkning. Noe for deg? Sjekk Tekna 7

8 TENKER FREMTID Tekna har blitt en framtidsrettet organisasjon, mener leder Christl Kvam i Akademikerne. Akademikerne er paraplyorganisasjon for 15 fagforeninger. Felles for de totalt medlemmene i disse foreningene er at de har utdanning på hovedfagsnivå fra universitet eller vitenskapelig høgskole. Hvert tredje medlem tilhører Tekna. Andre medlemmer er for eksempel prester, jurister, psykologer, leger eller veterinærer. Tekna er tydelige på blant annet nødvendigheten av innovasjon og nyskaping til beste for Norge. De ser medlemmenes rolle og kunnskap i en større sammenheng, sier Kvam. Næringspolitikk Jeg skulle ønske flere av medlemsorganisasjonene i Akademikerne ble inspirert av Tekna til å tenke næringspolitikk, sier Christl Kvam, leder av Akademikerne. MEDLEM VIL PÅ OLJEPLATTFORM Jan Helge Gausvik (19) er fristet av intense arbeidsperioder og deretter mye fri. Derfor vil han på oljeplattform i Nordsjøen, hvor også faren jobber som sykepleier. For å kvalifisere meg til en slik jobb, valgte jeg geofag og petroleumsteknologi, sier den ferske NTNUstudenten fra Åsgård nord for Bergen. Da han leide leilighet med en studiekamerat i fjor høst, trengte de innboforsikring. På grunn av tilbudet fra Tekna om studentmedlemskap for kr 250 i året, som inkluderte sommerjobbkatalog og gratis innboforsikring, meldte han seg inn. Jan Helge Gausvik ble medlem nummer i Tekna. Jeg ønsker meg mange gode lokalsamfunn der unge velger å etablere seg. Mulighetene innen verdiskaping i fornybare naturressurser som fiske og havbruk er enorme. Dette må utvikles nå hvis vi skal beholde velferdsstaten når oljen tar slutt, sier justisminister Odd Einar Dørum. LÆREREN MIN GJORDE REALFAG GØY Odd Einar Dørum visste at han ikke skulle velge yrker som krevde realfag. Derfor valgte han realfag. Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Morten Brakestad Motivasjonen var å få kunnskap om fagene andre mennesker jobber med. I respekt for disse menneskene og for å forstå bedre hva de var opptatt av, ville jeg ha bedre viten, sier justisministeren. For Odd Einar Dørum skled ligninger og kjemiske formler inn med spørreleker. Læreren vår på Trondheim katedralskole gjorde uventede og morsomme ting i timene. Han skapte begeistring. De vanskelige fagene ble lystbetonte, sier Dørum. Humanistiske fag var hans retning. Han tok Sosialskolen i Trondheim og ble høgskolelektor i sosialt arbeid. Senere jobbet han i Kirkens Bymisjon og var høgskolelektor ved Diakonhjemmet. Til havs med ideer Informasjonsteknologi, havbruk, marin bioteknologi og medisin. Dette er blant områdene Dørum tror blir bærebjelkene i norsk økonomi, når oljen er brukt opp og landet må få nye inntekter hvis vi skal opprettholde velferdsstaten. Mange av de nye bedriftene som skal fylle verdiskapingsgapet, må være kunnskapsbaserte. De vil trenge mennesker med utdanning og kompetanse, solide forskningsmiljøer og en teknologisk utvikling i Norge som er helt i verdenstoppen, sier Dørum. Dette forutsetter at det skapes ideer, legges til rette for prøving og feiling og at grunnforskning og anvendt forskning får gode kår, mener han. Mennesker må møtes Norge trenger kompetanse. Den sørger ikke minst sivilingeniørene for. Samtidig er det viktig at deres kompetanse utvikles på en rekke områder, ikke bare først og fremst på informasjonsteknologi som har vært i vinden en del år, sier Dørum. Som tidligere samferdselsminister er han opptatt av kommunikasjon mellom mennesker. At de kan møtes, ikke bare prate sammen ved hjelp av duppeditter. Gode ideer og utvikling og salg av produkter skjer når mennesker møtes. Vi er avhengige av å få solgt våre produkter til utlandet. Da trengs det mennesker som også er sosialt og kulturelt intelligente, sier Dørum. Faren hans var støperiingeniør i Trondheim, mens Odd Einar Dørums sønn for tiden studerer datateknologi ved NTNU i Trondheim. Målet er å bli sivilingeniør. Læring på scenen Jeg kjenner studentmiljøet godt, og den ballasten mange kommende sivilingeniører og andre yrkesgrupper får gjennom kultur- og samfunnslivet i Studentersamfundet i Trondheim, er gull verdt. Slik er det også ved andre høgskoler og universiteter. Tiden du bruker i diskusjoner og på teaterscene, gir deg ikke målbare karakterer, men er helt uvurderlig i allmenndannelsen, mener Dørum. Som Venstre-politiker er han opptatt av gründerne og deres små og mellomstore bedrifter. Jeg vokste opp i Norge under direktørene og de store industriprosjekters tid. I fremtiden må det bli like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Etablererne skal hjelpes frem. Deres nysgjerrighet må dyrkes allerede i grunnskolen. Lærerne må brenne for faget. Dermed smitter entusiasmen over på elevene. Slik kan realfag bli mer populært. 8 Tekna