Møteinnkalling. Kl 11:30: Møte i levekårsutvalget i kommunestyresalen på Lyngseidet for behandling av politiske saker og diverse orienteringer.

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen levekårsutvalg Møtested: Parkeringsplassen ved Sør-Lenangen skole/kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Fredag Tidspunkt: 09:00/11:30 Kl 09:00: Vi møtes på parkeringsplassen ved Sør-Lenangen skole Befaring på Sør-Lenangen skole og Sør-Lenangen barnehage. (Indre Lyngen: møt kl utenfor kommunehuset på Lyngseidet for felles kjøring). Kl 11:30: Møte i levekårsutvalget i kommunestyresalen på Lyngseidet for behandling av politiske saker og diverse orienteringer. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Irene Sørensen sign. leder Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen, her. Ordfører, her Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Rolf Magne Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Ola O. K. Giæver, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet: Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord, her. Kommunekassereren, her. Økonomisjefen, her NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 12/11 PS 13/11 Fastsetting av husleie i omsorgsboliger - Solhov bo- og aktivitetssenter Etablering av frisklivssentral i Lyngen kommune som et ledd i tidlig intervensjon, egenmestring og eller etablering av tjenester/tiltak før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse. 2011/ /1324 PS 14/11 Skolekretser Lyngen 2011/796 PS 15/11 Endring av SFO-betaling kost 2011/2203 PS 16/11 Kompetanseplan i barnehagene 2011/1254 Det kan bli lagt frem flere saker til behandling. Sendes om mulig på e-post. Side 3

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/845-2 Arkiv: H34 Saksbehandler: Synnøve Nyaas Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen kommunestyre /11 Lyngen levekårsutvalg Fastsetting av husleie i omsorgsboliger - Solhov bo- og aktivitetssenter Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret fastsetter husleien på Solhov bo- og aktivitetssenter til kr pr. m2 pr. mnd. 2. Husleiesatsen følger konsumprisindeksen. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken I kommunestyrevedtak 003/08 ble det vedtatt å bygge Solhov bo- og aktivitetssenter. Dette med bakgrunn i at mange mennesker med utviklingshemning bodde i boliger som ikke var tilpasset brukernes behov. Boligmassen var også i dårlig stand, og en så klart behovet for nye tilpassede lokaler. Solhov bo- og aktivitetssenter gir tilbud om helse- og sosialtjenester som blant annet innebærer: nødvendig assistanse til å utføre dagligdagse gjøremål, hjelp til medisinsk stell og pleie, habilitering, avlastning, aktivisering, støttekontakt og tilsyn, utarbeidelse og oppfølging av individuelle planer og saksutredning. Nå er nye Solhov bo- og aktivitetssenter tatt i bruk! Det består av15 leiligheter, 1 avlastningsbolig, aktivitetssenter, terapibasseng, sanserom og tarzanrom! 11 beboere har flyttet inn. Side 4

5 Beregning av husleie I kommunestyrevedtak 068/08 - Solhov bo- og aktivitetssenter forprosjekt står det blant annet under punkt 3, finansiering: Det er i utgangspunktet forutsatt at tilskudd og husleie skal gjøre boligdelen selvfinansierende (utenom tjenesteproduksjon). Med de forutsetninger som fremkommer fra kostnadsberegningen (beregninger etter annuitetsprinsippet, % renter pa, 49 års løpetid) vil kapitaldelen av husleiegrunnlaget utgjøre 35,5 mill kr som gir en andel i husleie på ca kr pr. mnd for hver enhet. I tillegg skal driftskostnader dekkes av husleie. (side 9 i forprosjektet) Under oppsummering og anbefalinger side 14 står det blant annet: Beregningene viser en teoretisk husleie på kr kr pr mnd. Alle aktuelle beboere er trygdet som unge uføre. Dette medfører en årsinntekt i størrelsesorden kr (ca kr pr. mnd.- skatt). Sosialhjelpsatsen, som er den satsen kommunen legger til grunn at er nødvendig for livsopphold er kr pr. mnd. Dette medfører at betalingsevne, utenom bostøtte antas å være begrenset til maksimum kr pr. mnd. Dersom maksimal bostøtte er ca kr pr. mnd. gir det en samlet betalingsevne på kr pr. mnd. Ved innflytting på Lyngstunet helse- og omsorgssenter i 2005 ble det vedtatt en husleie på kr. 98,51 pr m2 pr mnd. Det ble også vedtatt at 70% av fellesarealet ble fordelt på leielighetene, slik at det gav en økning på 12,40 m2 pr leilighet. (Levekårsutvalget 026/05 av ) Kvadratmeterprisen reguleres av konsumprisindeksen, og er i 2012 på kr pr m2. Husleien på Solhov bo- og aktivitetssenter beregnes ut fra at 10m2 av fellesarealet legges til hver leilighet, og summen fremkommer slik: Kr x 61 m2 kr Kommunale avgifter Sum kr Kommunale avgifter er utregnet etter standard utregningsmetode. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Side 5

6 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: G10 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/11 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Etablering av frisklivssentral i Lyngen kommune som et ledd i tidlig forebygging og egenmestring og etablering av tjenester/tiltak før og etter sykehusinnleggelse. Henvisning til lovverk: Kommunehelsetjenesteloven Vedlegg 1 Søknad om tilskudd til etablering av Frisklivssentral i Lyngen kommune fra tilskuddsordningen samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra. Rådmannens innstilling Lyngen kommune skal etablere frisklivssentral og ha denne på plass og i drift i løpet av høsten Dette med forbehold om tildeling av eksterne midler som i vedlagt søknad. Alternativt etablere og bygge opp frisklivssentral i henhold til den økonomiske situasjonen som Lyngen kommune er i. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Side 6

7 Lyngen kommune har vært folkehelsekommune fra Ulike modeller for folkehelsearbeid ble prøvd ut i prosjektperioden Etter den nasjonale evalueringen i 2008 av frisklivssarbeidet (tidligere grønn resept), kom det klart frem at de kommuner som samordnet og systematiserte alt frisklivsarbeidet i en sentral eller et institutt var de som kom ut med best resultat. Frisklivssentraler har tilbud til grupper og individer som ikke nås av eksisterende tilbud om hjelp for å bli mer fysisk aktiv, å få bedret kostholdet og å slutte å røyke. Helsedirektoratet anbefaler nå etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner, eventuelt gjennom interkommunalt samarbeid. En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk m.m. Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsa. Eks. kosthold, inaktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og illegale rusmidler. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgningssystem for personer, (voksne, barn og deres familie) med behov for å endre helseatferd. Sentralen skal fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. En viktig oppgave er helsesamtale og individuell veiledning av deltakerne videre til lokale lavterskeltilbud og egenmestring. Samarbeid med frivillige, private og offentlige aktører er sentralt, og frisklivssentralen skal ha god oversikt over aktuelle lokale lavterskeltilbud. Frisklivssentralen kan når den er godt etablert fungere som en veilednings og mestringsarena både i forkant og etterkant av sykehus innleggelser, samt vil bli en viktig del av rehabiliteringstilbudet i kommunen for mennesker som står i fare for å utvikle eller har fått dette livsstilssykdommer. Det er et mål å få i stand helsefremmende prosesser og tiltak for utsatte grupper i befolkningen, for å forebygge eller utsette helsesvikt og behov for omsorgstjenester. Frisklivssentralen skal forankres i kommunale planer og budsjett. Etablering av en frisklivssentral er med på å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen og er en viktig del av det lokale folkehelsearbeidet Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplan i Lyngen. I hht. Kommuneplanen er helse et av kommunens satsingsområder med et overordnet mål at alle skal ha en God helse gjennom hele livet. God helse defineres i denne sammenhengen i vid betydning. På den ene siden tenkes det tradisjonelt på den fysiske helsen, blant annet gjennom påvirkinger av levevaner og levekår. Men det handler og om satsing på den psykiske helsen gjennom tilrettelegging for opplevelse av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. Hovedstrategier: Sette fokus på at hvert individ er unikt og viktig Øke mosjon og fysisk aktivitet Øke kunnskap og fokus på kosthold Fokusere på skadevirkninger ved bruk av tobakk og rusmidler Sørge for at kommunen til enhver tid har oppdatert samfunnssikkerhets- og beredskapsplan Side 7

8 Økonomiske konsekvenser Etablering av frisklivssentral skal i utgangspunktet ikke medføre store merkostnader for kommunen. Etableringen kan være trinnvis og det må da satses på eksterne midler ved siden av de kommunale ressursene. Kommunens utfordring vil være omgjøring og omstrukturering av dagens ressurser, samt kjøp av fysioterapi tjeneste fra dagens fysioterapeuter. Det søkes om eksterne ressurser for dette. Kommunalt vedtak om å etablere frisklivssentral er viktig for fremtidige søknader om ressurser både til helsedirektorat, fylkeskommune og andre aktuelle instanser. Budsjett: Det vises til søknaden som er vedlagt: Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Tvert imot forventes det positive samfunnsmessige konsekvenser av tiltaket, ved at grupper av befolkningen får bedre helse, både fysisk, psykisk og sosialt. Miljøkonsekvenser Forventet effekt ved etablering av frisklivssentral: Redusert eller utsatt utvikling av livsstilssykdommer og færre inaktive barn, ungdom og voksne. Redusert sykefravær flere klarer å stå i fullt arbeid til pensjonsalder, færre uførepensjonerte, færre overvektige barn og voksne. Redusert press på helsetjenestene ved at flere eldre og funksjonshemmede er selvhjulpne og klarer seg selv uten hjelp lengre. De sosiale helseforskjellene i befolkningen blir på sikt mindre Utsatte grupper får bedre helse, og vil mestre livet på en bedre måte. Vurdering av alternativer og konsekvenser. Kommunen har ansvar for at befolkningen har likeverdige tjenester og tilbud. Forskning viser at tjenestene som ytes ikke treffer alle grupper i befolkningen slik det er ment. Utgiftene til helsetjenester bare øker slik de er lagt opp i dag. Helsedepartementene ønsker derfor en sterkere satsing på forebyggende tiltak. Det vises til den nasjonale satsingen som det legges opp til i Samhandlingsreformen og de nye helselovene: lov om folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenesteloven som skal være redskapet for å gjennomføre dette. Samhandlingsreformen viser retning på en nødvendig langsiktig omstilling i helse- og omsorgsstjenestene. En omstilling som er nødvendig for å kunne sikre bærekraftige tjenester av god kvalitet. Sterkere forebyggende tiltak er et av flere tiltak som må settes i gang for å nå målene i samhandlingsreformen. Frisklivssentral (FLS) skal være et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkoholbruk, seksualvaner og illegale rusmidler. Side 8

9 Målet med frisklivssentralen er mestring ved hjelp av enkle tiltak for å forebygge eller utsette sykdom, slik at behov for helsetjenester reduseres eller utsettes god helse for alle. Frisklivssentralen vil når det er godt etablert kunne fungere som en veilednings og mestringsarena både i forkant og etterkant av sykehus innleggelser, samt vil bli en viktig del av rehabiliteringstilbudet i kommunen. Det er viktig å få i stand helsefremmende prosesser og tiltak for de grupper i befolkningen som i dag mangler dette, for å forebygge eller utsette helsesvikt og behov for omsorgstjenester. Frisklivssentralen vil være det laveste trinnet på rehabiliteringstrappa for å forsikre seg om at det går rette vegen før brukeren klarer seg på egenhånd. Frisklivssentralen skal forankres i kommunale planer og budsjett. Etablering av en frisklivssentral er med på å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen og er en viktig del av det lokale folkehelsearbeidet. Etablering av frisklivssentral i kommunen vil bli fremmet som et viktig tiltak i begge de nye kommunedelplanene som er under utarbeidelse: kommunedelplan for helse- og omsorg og kommunedelplan for folkehelse, friluftsliv og idrett. Det anbefales at det fattes et positivt vedtak på etablering av frisklivssentral som følgende: Lyngen kommune skal etablere frisklivssentral og ha denne på plass og i drift i løpet av høsten Dette med forbehold om tildeling av eksterne midler som i vedlagt søknad. Alternativt etablere og bygge opp frisklivssentral i henhold til den økonomiske situasjonen som Lyngen kommune er i. Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/796-6 Arkiv: B12 Saksbehandler: Line van Gemert Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/11 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Skolekretser Lyngen Henvisning til lovverk: Opplæringsloven Vedlegg 1 Kartgrenser inntaksområder 2 Vurdering av skolekretser Rådmannens innstilling 1. Opprettholde dagens kartgrenser som inntaksområder for elevene 2. Starte vurdering og eventuelt etablering av forskrift om skolebytteregler 3. Nedleggelese av skoledrift Fastdal skole Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen kommunestyre vedtok i møte av at det skulle nedsettes en plankomité for vurdering av skolekretser- og åpne skolekretser. Skolene, arbeidstakerorganisasjoner og levekårsutvalget ble forespurt om å komme med innspill på hvem som burde være representert i komiteen. Det kom inn forslag på at det burde velges representanter fra FAU, SU/SMU fra skolene, en representant fra levekårsutvalget og en fra administrasjonen i Lyngen kommune. Plankomiteen har til sammen avholdt tre møter, der komiteen har vurdert og sett nærmere på fordeler og ulemper ved ulike typer organisering av skolekretser. Den endelige vurderingen ble gjennomført og avsluttet i komiteens siste møte av Vurderingen ble etter møtet sendt komiteens medlemmer for å få eventuelle andre kommentarer før signering av dokumentet, men det innkom ingen nye innspill eller merknader. Etter fristens utløp ble plankomiteens vurdering av skolekretser sendt til skolene og skolenes lovfestede organer for Side 16

17 uttalelser og innspill med en frist for tilbakemelding på om lag tre uker. Alle innspill er gjennomgått og tatt med i videre behandling av saken. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommunestyresak 58/10 Økonomiske konsekvenser Dersom dagens kartgrenser fastholdes som inntaksområder for elevene, vil dette ikke gi særlige endringer i årsbudsjett/økonomiplan for Lyngen kommune utover dagens tjeneste, da kostnader til skoleskyss ikke påvirkes i særlig grad. En eventuell opprettelse av forskrift om skolebytteregler, vil ikke medføre økte kostnader for Lyngen kommune dersom økonomi settes som et vilkår for å få innvilget skolebytte. Likevel kan et økt fokus på reglene om skolebytte medføre at flere foresatte ønsker å søke om skolebytte for sitt barn. Dette vil kunne gi noe økt saksbehandling på grunn av flere søknader om inntak ved andre skoler enn elevens nærskole, noe som kan føre til en økning av administrative oppgaver og skape et større behov for skolefaglige ressurser. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Innføring av forskrift om skolebytteregler påvirker ikke det fysiske miljøet, men kan skape endringer i skoleskyss behov. Vurdering av alternativer og konsekvenser Opplæringsloven ivaretar den enkelte elev sin rettighet om å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som eleven sokner til. I den grad det er motstrid mellom kommunale forskrifter om plassering av elever i grunnskolen og retten til å gå på nærskolen etter Oppll. 8-1, går retten til å gå på nærskolen foran. Det har ikke vært mulig å fremskaffe dokumentasjon på at Lyngen kommune har etablert egen forskrift om skolekretser og en må dermed påstå at de eksisterende kartgrensene ikke kan ha status som formelle skolekretser, da de ikke er etablert ved egen forskrift. Lyngen kommune følger og ivaretar likevel loven om nærskoleprinsippet, da dagens kartgrenser og de eksisterende inntaksområder for grunnskolene ivaretar prinsippet om elevens rett til å gå på nærskolen. Plankomiteen for vurdering av skolekretser- og åpne skolekretser, vurderer at opprettelse av et fritt skolevalg eller åpne skolekretser vil gi merkostnader til skoleskyss for Lyngen kommune, da en med en slik ordning har begrenset mulighet til å avslå søknader om skolebytte. Det vises også her til komiteens egen vurdering og eksempelet om merkostnader dersom opprettelse av ny skoleskyssrute (vedlegg 2). Komiteen foreslår derfor at Lyngen kommune opprettholder dagens kartgrenser som i særlig grad ivaretar elevens rettighet til inntak ved sin nærskole. I tillegg er det ønskelig at Lyngen kommunestyre vurderer å fatte et endelig vedtak om nedleggelse av skoledriften ved Fastdal skole. Driften ved skolen ble midlertidig stanset og elevene ble da overført til Eidebakken skole. Plankomiteen vurderer også at det kan opprettes en forskrift om skolebytteregler i forhold til dagens skolestruktur. Lyngen kommune mottar innimellom søknader om skolebytte fra foresatte/elever og en forskrift om skolebytteregler vil kunne gi større forutsigbarhet og lik Side 17

18 saksbehandling av foresatte og deres barn som søker om inntak ved en annen skole, enn elevens nærskole. Opprettelse av forskrift om skolebytteregler kan også føre til at foresatte kan oppfatte reglene som forskjellsbehandling, da søknader om et skolebytte som medfører økte kostnader for skolen og kommunen, ikke nødvendigvis vil bli innvilget. Særlig vil dette gjelde alle elever som ikke kan benytte seg av de eksisterende skyssrutene som i dag er opprettet for de ulike strekningene. For eksempel vil dette særlig kunne angå elever fra Jægervatn som søker inntak til Eidebakken skole eller elever fra Lyngseidet som søker inntak til Lyngsdalen oppvekstsenter, da det pr. i dag ikke eksisterer skoleskyss for disse aktuelle strekningene. Fylkeskommunen skal sørge for at alle elever som får gratis skoleskyss på bakgrunn av distanse mellom hjem og skole får enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Fylkeskommunens ansvar begrenser seg til elever som bor mer enn 2 eller 4 kilometer fra skolen. Vedtak om skyss av andre årsaker enn til elevens nærskole utenom disse grensene, er kommunens ansvar. Dette innebærer at det vil være Lyngen kommune og den enkelte skole som vil være ansvarlig for å dekke økte skysskostnader ved eventuelle skolebytter, dersom det ikke settes et vilkår om økonomi før innvilgelse om et skolebytte. Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: A22 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/11 Lyngen formannskap /11 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Endring av SFO-betaling kost Henvisning til lovverk: Opplæringsloven Rådmannens innstilling 1. Kostbetalingen i SFO beregnes pr. bestilte måltid pr. dag med utgangspunkt i 20 skoledager pr. måned og betaling i 10 måneder. For kjøp av dagplasser betales pr. måltid etter gjeldende vedtatte pris. Ordningen gjelder fra skoleåret 2011/ Kostbetaling i SFO endres fra skoleåret 2011/2012. Prisen fastsettes til kr 5 pr. måltid. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Foreldrebetalingen for skolefritidsordningen (SFO) i Lyngen kommune har vært uendret i mange år. Det er bl.a. kommet følgende innspill fra rektormøte , sak 75/10: Vedtekter for SFO i Lyngen kommune Se eget notat. Det er ulike satser på SFO i kommunen pga. at åpningstidene er forskjellige. Innspill vedr. kost: Bør satsen for måltidet reguleres for å unngå at noen med 25 % bruk, kan spise like mye som elever med 100 % benyttelse, og likevel kun betale 25 % kostsats. Det er behov for en revisjon av vedtektene, spesielt med tanke på følgende punkter: åpningstid, opptakskriterier, bemanning, innhenting av tilbud fra private aktører. Dette ble fulgt opp i rådmannens saksframlegg til årsbudsjett/økonomiplan hvor det det ble fremmet følgende følgende forslag til vedtak og vedtatt av kommunestyret i k-sak 59/10: SFO-betalingen utredes i løpet av våren 2011, med sikte på at endringer gjøres gjeldende fra høsten Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak K-sak 59/10 Årsbudsjett/økonomiplan Side 25

26 Økonomiske konsekvenser Foreldrebetalingen har betydning for kommunens utgifter til SFO. I utgangspunktet er det anledning til å ta betalt etter selvkost for denne tjenesten. Hvis foreldrebetalingen økes til å dekke selvkost vil dette bety en redusert kommunal kostnad på mellom kr i året basert på regnskapet for 2009 og Også betalingen for kost har gitt underdekning med i overkant av kr pr. år i 2009 og Ved å justere betalingsmåten for kost i SFO vil dette kunne drives til selvkost. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen har sett på muligheten for å justere både foreldrebetaling til opphold og kost, men har vurdert dette til å være for omfattende nå. Vedtekter og betaling for opphold bør justeres samtidig, mens betaling for kost anses for å være mulig å endre uten at vedtektene sees på. Det anbefales derfor at det arbeides videre med oppholdsbetalingen og justering av vedtektene for SFO og at dette legges fram i forbindelse med forslag til årsbudsjett/økonomiplan Ut i fra de innspill som er kommet ved vurdering av alternativer for endring av kostbetalingen, så tyder mye på at det er riktigst mulig å endre denne til å omfatte betaling pr. måltid som faktisk bestilles. Alternativt er å sette opp prisen mye for alle for å fange opp de negative konsekvenser som beskrives bl.a. i referatet fra rektormøtet Det har vært vurdert ulike beregningsmåter og regneeksempler for å finne en riktig pris. Men det synes som en pris pr. måltid på ca. 5 kr vil kunne være et riktig nivå. Prisen pr. måltid kan synes lav, men sett i forhold til dagens pris vil dette medføre økte inntekter fra kostbetalingen. Det kan selvfølgelig være momenter som en ikke fanger opp i en slik beregning, men det tilrås at denne prisen legges til grunn fra nytt skoleår 2011/2012. Rådmannens forslag til endring av kostbetalingen i SFO består derfor i følgende: Det betales for faktisk antall måltider pr. mnd utregnet etter gjennomsnittlig 5 dager pr. uke i 4 uker pr. måned. Dvs. 20 dager pr. mnd. Fordelt på foreldrebetaling i 10 mnd vil det bli 10 dager mer enn antall dager i skoleåret, men må sies å kunne være akseptabelt likevel. Det vil uansett bli litt avvik på prisen pr. måltid, så dette må ansees å være lite å regne på. Det er ikke foretatt beregning for kostnader til å administrere dette, slitasje på inventar, husleie, avskrivninger, osv. Det er mange parametre som uansett ikke dekkes, men som det er anledning til å ta med i en selvkostberegning. Dette betyr følgene prisberegning: Elev som spiser 1 måltid pr. dag: kr 5/måltid x 20 dager = 100 kr/måned. Elev som spiser to måltider pr. dag, blir da 200 kr. Dagens kostpris varier i forhold til oppholdstid i de ulike skolene fra i underkant av 100 til ca. 200 kr pr. mnd for full plass. Elever som kjøper ekstra dager betaler samme pris pr. måltid i hht. faktisk bestilling. Rådmannen fastsetter nærmere rutiner i forhold til bestilling og fakturering av SFO i samarbeid med skolene. Side 26

27 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: A10 Saksbehandler: Inger-Helene Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/11 Lyngen levekårsutvalg Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg Kompetanseplan i barnehagene Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Kompetanse i barnehagene - Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune Rådmannens innstilling Kompetanseplanen for barnehagen strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Lyngen kommune godkjennes. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kostnader til gjennomføring av planen, kr pr år, søkes innarbeidet i økonomiplanen. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren var utgangspunkt for utarbeidelse av den første kompetanseplanen i 2007/2008. Planen ble godkjent av levekårsutvalget i februar Side 27

28 Barnehagestyrene har nå revidert plandokumentet og kompetanseplanen følger som vedlegg. St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen gir nasjonale føringer og mål for styrkingen av kvaliteten i barnehagen. Kvalitet er avhengig av de menneskelige ressursene. For å nå målene om kvalitetsutvikling av barnehagene i Lyngen, er det viktig med styrking på de prioriterte satsingsområdene, jfr virksomhetsplanen. For perioden er disse fagene og områdene prioritert: - pedagogisk ledelse - språkstimulering/språkutvikling - IKT i barnehagen - Uteliv og fysisk aktivitet - Spesialpedagogikk Levekårsutvalget vedtok Virksomhetsplanen for barnehagene i Lyngen kommune møte , sak 10/11. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kompetanseplanen er sendt arbeidstakerorganisasjonene og evt uttalelser leggs frem på møtet. Økonomiske konsekvenser Barnehagestyrerne anbefaler at avsettes min kr til videreutdanning/kompetanseløft hvert år i planperioden. Videre anbefales det også å satse på interkommunalt samarbeid i Nord-Troms. Det må budsjetteres kr pr år til slike tiltak. Fylkesmannen gir tilskudd til slike kompetanseutviklingstilskudd. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Barnehagesektoren er og har vært et satsingsområde. Målet om full barnehagedekning er nådd og fokus er nå rettet mot kvalitet. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi barnehagetilbud med høy kvalitet. Disse forholdene ble også påpekt i økonomiplanen , men det er ikke avsatt midler til kompetanse i gjeldene økonomiplan. Rådmannen anbefaler at kompetanseplanen godkjennes og at kostnader til gjennomføring av planen søkes innarbeides i økonomiplanen. Side 28

29 Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune Side 29

30 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune... 5 Mål for utvikling av barnehagene i Lyngen kommune... 5 Statlig strategi for videreutdanning... 5 Et varig system for videreutdanning... 6 Videreutdanning og avansementstillinger i barnehagen... 6 Økonomi... 7 Prioriterte områder for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning... 7 Kostnad ved kompetanseutvikling nøkkeltall... 8 Målgruppe... 8 Finansiering, regnskap, prioriteringer og prosess... 8 Finansiering... 8 Prioriteringer... 9 Tilrettelegging for gjennomføring... 9 Prosess... 9 Regnskap... 9 Side 30 2

31 Forord Barnehagen er en del av utdanningssystemet og danner grunnlaget for livslang læring. Barnehagen skal være en lærende organisasjon og være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kompetanseutvikling er et virkemiddel som skal bidra til at kommunen og barnehagen når sine mål, og gir et tilbud av god kvalitet. St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, ble godkjent i Statsråd Meldingen gir nasjonale føringer og mål for styrking av kvaliteten i barnehagen. For å kunne gjennomføre intensjoner og vedtak gjort i Statsråd i forbindelse med behandlingen av meldingen, kreves at kommunen utarbeider en plan for kompetanseutvikling. Barnehageeier har ansvaret for nødvendig kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for personalet. Som lærende organisasjon må barnehagen utvikle, fornye, forvalte og ta i bruk sine kunnskapsressurser på en slik måte at barna får et godt barnehagetilbud. Alle ansatte i barnehagen har mye kontakt med og ansvar for barna. Ulikt kompetansenivå blant ansatte i barnehagene vil kreve ulike kompetansetiltak. Strategisk plan for kompetanseutvikling bygger på: St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen St.meld. nr 16 ( ) og ingen sto igjen Kunnskapsløftet (K06) Rammeplan for barnehagene Ot. prp.nr. 72: Lov om barnehager Side 31 3

32 Innledning Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren sier om kompetanseheving: Det er primært barnehageeiers ansvar å sørge for nødvendig opplæring på arbeidsplassen, samt sørge for kontinuerlig kompetanseutvikling for de ansatte i barnehagene. Det er nødvendig å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. St.meld.nr.41 ( ) Kvalitet i barnehagen slår fast at kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene. Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er barnehagens viktigste innsatsfaktor. Barnehageeier har ansvar for at barnhagen til enhver tid har de personaleressurser som kreves for å kunne drive barnehagen i tråd med nasjonale føringer. Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for å skape gode barnehager og for å utvikle barnehagen i tråd med samfunnets krav, Lov om barnehager, Rammeplan og foreldrenes forventninger. Barnehageeier har ansvar for nødvendig kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for personalet. For å nå målene i Rammeplan for barnehagene og nasjonale mål for kvalitet i barnehagen slik de framkommer i stortingsmeldingen, kreves videre satsing på etter- og videreutdanning på flere områder for pedagogisk personale og andre ansatte i barnehagene i Lyngen kommune. For å nå målene med kvalitetsutvikling i barnehagene i Lyngen kommune, vil blant annet styrking av våre prioriterte satsingsområder være vesentlig. Kommunen må kartlegge kompetansebehov ut fra statlige føringer og lokale behov og utforme kompetanseplan. Prioriteringer foretas av styrerkollegiet sammen med tillitsvalgte. Side 32 4

33 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune - trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Mål for utvikling av barnehagene i Lyngen kommune Alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Våre satsingsområder i perioden vil være: Språkstimulering/språkutvikling Uteliv og fysisk aktivitet IKT i barnehagen Spes. ped. Pedagogisk ledelse Statlig strategi for videreutdanning Begrunnelsen for ny satsing på etter-/videreutdanning er at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos de ansatte bidrar til et godt pedagogisk barnehagetilbud. For å sikre at alle barn får et godt, systematisk pedagogisk tilbud i barnehagen, er man avhengig av et kompetent personale. Videre skal det bidra til å øke barnehageansattes yrkesstatus og styrke tilliten til barnehagens kvalitet. Førskolelærere med høy faglig og pedagogiske kompetanse er en viktig forutsetning for barns læring. Rammeplanen påpeker at barnehagen som pedagogisk institusjon må være i endring og utvikling. Barnehagen må være en lærende organisasjon som skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Dette stiller krav til stadig utvikling av personalets kompetanse. Det er derfor en utfordring at 58,9 prosent av de ansatte i barnehagen ikke har pedagogisk utdanning eller barne- og ungdomsarbeiderutdanning (tall fra SSB fra 2009). Styrking av førskolelærernes faglige kompetanse forutsetter videreutdanning, og Universitetet i Tromsø varsler at de vil utvikle og iverksette et system for videreutdanning for det pedagogiske personalet. Videreutdanningen skal i første rekke målrettes mot fagområder og emner det i barnehagen er særlig behov for. Dette systemet vil bidra til bedre muligheter for videreutdanning for det pedagogiske personalet og gi høyere kvalitet i opplæringen og stimulerer til å beholde kompetansen i barnehagene. Høyere faglig kompetanse vil gi profesjonelle førskolelærere bedre omdømme og høyere status i samfunnet. Et godt samspill mellom utdanningstilbydere, barnehageeier, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er en forutsetning for å få til et godt og varig system. Side 33 5

34 Et varig system for videreutdanning Utvikling av ansattes kompetanse gjennom videreutdanning krever forutsigbarhet og langsiktighet. Et varig system må utformes slik at de ulike aktørene og deltakerne har tillit til det og opplever at det fungerer i en langsiktig planlegging både ut fra den enkelte ansattes behov, ut fra barnehagens behov, barnehageeiers og nasjonale myndigheters behov. Å bygge opp kompetanse i en barnehage tar tid. Eier og barnehagene må derfor ha langsiktige og systematiske planer. Ansattes kompetansebygging må ses på som en del av barnehagens kompetanse. Langsiktigheten kreves også for at nødvendig kompetanseutviklingstiltak skal kunne inngå som en del av barnehagens ordinære drift. Universitet og høgskoler må ha en forutsigbarhet for å bygge opp tilbud og ha stabil kapasitet til å dekke behovene for målrettede tilbud for videreutdanning. Systemet er avhengig av at det planlegges, prioriteres, budsjetteres og tilrettelegges lokalt, regionalt og nasjonalt for gjennomføring på en måte som gir videreutdanning av høg kvalitet for det pedagogiske personalet og det øvrige personalet. På sikt må det være et mål at alle ansatte får et tilbud om videreutdanning som følge av nasjonale, regionale eller lokale tiltak. Videreutdanning og avansementstillinger i barnehagen Høyskolegruppen: Det anbefalers at videreutdanning i et omfang på inntil 60 studiepoeng (stp) i det enkelte fag eller område gir avansementstilling i barnehagen. Satsingen vil omfatte både de som har fordypning i faget fra tidligere, de som har noe fordypning og de som eventuelt vil la videreutdanningen inngå i mastergrad. Videreutdanningen skal være knyttet til de prioriterte fagene og emnene, samtidig som det også skal gis rom for prioriteringer ut fra lokale behov. Tilbudene om videreutdanning skal være på høgskole- og universitetsnivå og gi studiepoeng. Det gir tilbudene den nødvendige faglige kvaliteten som sikrer at utdanningen er forskningsbasert. Barne- og ungdomsarbeidere: Vi vil stimulere til at fagarbeidere gis mulighet til videreutdanning innenfor aktuelle fagområder. Assistenter: Det finnes to veier til fagbrev. Den ene er gjennom yrkesfaglig utdanning. Den andre veien er ved fagprøve på grunnlag av allsidig praksis i faget. Barnehageeier må legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. For perioden er disse fagene og områdene prioritert: - Pedagogisk ledelse - Språkstimulering/språkutvikling - IKT i barnehagen - Uteliv og fysisk aktivitet - Spesialpedagogikk Side 34 6

35 Kommunen skal: forankre systemet for videreutdanning sikre sammenhengen mellom den statlige satsingen og egne satsinger kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet i den enkelte barnehagene i samarbeid med de ansatte delta i satsingen på videreutdanning gjennom å dekke en del av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler mv. og legge til rette for deltakelse foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i samarbeid med partene avansementstillinger må vurderes i forbindelse med lønnspolitisk plan. Økonomi Finansiering av videreutdanning Universitet tilbyr videreutdanning innenfor en rekke fagområder. Noen har ingen studieavgift, andre videreutdanninger har redusert studieavgift. Kommunen må stimulere til at de som tar videreutdanninger får permisjon med lønn. Barnehagen må få tilført tilstrekkelig med lønnsmidler til å ta inn vikar i de ansattes fravær. Det må påberegnes en bindingstid i forhold til videreutdanningens lengde. Prioriterte områder for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning (ikke prioritert rekkefølge) Fag/områder Pedagogisk personale Andre ansatte Planlagt gjennomført i barnehagene i perioden Pedagogisk ledelse x Alle IKT i barnehagen x x Alle Språk x x Alle Uteliv x x Alle Spesialpedagogikk x x Alle De yngste barna x x Alle 7 Side 35

36 Kostnad ved kompetanseutvikling nøkkeltall - Med grunnlag i lønn for pedagogisk personale inkl. feriepenger og pensjon utgjør denne om lag kr pr. år. - Kostnad pr. time er kr Lønnskostnad til vikar for pedagogisk personale ved fravær for deltakelse på kurs, for eksempel 1 arbeidsdag á 7,5 timer beregnes til kr. - Kursavgift - Reise, kost og administrasjonsutgifter, samt i noen tilfeller også materiellkostnader. - Gjennomsnittkostnad pr. dag pr. ansatt som deltar på eksterne kompetanseutviklingstiltak vil være på om lag 3000 kr avhengig av vikarbruk og andre kostnader ved reise, materiell og opphold. Årlig må minimum fem ansatte i barnehagene i Lyngen kommune få mulighet til videreutdanning/ kompetanseløft. Dette stipuleres til ca. kr ,- per år. Målgruppe Planen omfatter kompetanseutvikling av pedagogisk personale og andre ansatte i barnehagene i kommunen. Med utgangspunkt i årsverk for Lyngen kommunes ansatte i barnehagene inneværende år, legges det til grunn at det vil være om lag 46 personer i del- og helstillinger som skal ha kompetanseutvikling etter denne planen i barnehageårene 2011/2014 i Lyngen kommune. Mange av personene i målgruppa har flere ansvars- og arbeidsområder samtidig. Det betyr at en og samme person vil ha behov for kompetanseutvikling i forhold til dette. Det betyr i praksis at en og samme person i mange tilfeller må delta på flere forskjellige tiltak for å oppdatere seg faglig på sine ulike ansvars- og arbeidsområder. Interkommunalt samarbeid i Nord-Troms kommunene Det interkommunale samarbeidet med de 5 andre kommunene i Nord-Troms forventes å gi faglige og økonomiske fordeler. Samarbeidet øker mulighetene for tiltak som er faglig bedre og billigere for hver enkelt kommune enn om kommunen skulle gjennomføre dem enkeltvis bare ved hjelp av egne ressurser. Lyngen kommune må årlig sette av kr ,- til interkommunale prosjekt. Finansiering, regnskap, prioriteringer og prosess Finansiering Tilskudd til kompetanseutvikling for barnehagesektoren må kommunene søke på fra Fylkesmannen. For 2010 fikk Lyngen kommune etter søknad tildelt i underkant av kr som inngår i et felles 3-årig prosjekt med kommunene i Nord-Troms regionen. Det må rapporteres for bruk av statlig tilskudd og kommunal egenandel. Kommunen må avsette midler til vikarutgifter og egenandel for å gjennomføre prosjekt og andre kurs/videreutdanninger, som kommunen som eier må avsette penger til. Det vil være av Side 36 8

37 betydning å analysere behovet for kompetanse framover for å avsette egne midler til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Midler til kompetansebehov kr pr år samt midler til interkommunalt samarbeid (kompetanse) kr ,- pr år må søkes innarbeides i kommunens økonomiplan. Prioriteringer Kunnskapsdepartementet legger sterke føringer på prioritering av tiltak i kompetanseutvikling, bl.a. ved å styre den statlige støtten mot utvalgte fagområder. Etterutdanningsmidler bør i hovedsak styres av barnehagenes satsingsområder, jfr. Virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen kommune. Disse føringene utgjør rammer for lokale prioriteringer. De lokale prioriteringene i denne planen er satt opp ut fra de lokale innmeldte behov, og gjenspeiles i den skjematiske oversikten over tiltak. Det vises til oppsettet ovenfor. Det ligger inne en forpliktelse å legge vekt på kompetanseutvikling innenfor områder som er nevnt. I noen grad vil også de statlige tilsyn ved Fylkesmannen peke på områder der det er behov for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Behovet for kommunale midler til kompetanseutvikling synes å ha økt dersom man skal ivareta faktiske behov ved barnehagene. Det må settes av egne midler på Barnehagene felles på kommunebudsjettet til dette formålet. Tilrettelegging for gjennomføring Det kan gis permisjon med eller uten lønn ved de ulike studiepermisjoner og kursene som blant annet er avhengig av de økonomiske rammene som er tilgjengelige. Permisjoner til etter- og videreutdanning vil innebære rettigheter og plikter for arbeidsgiver og arbeidstakere, alt etter barnehageeiers prioriteringer og kompetanseutviklingsplan. Det vise for øvrig til gjeldene permisjonsreglement. Prosess I forkant av utarbeidelsen av kommunens kompetanseutviklingsplan for barnehagene gjennomføres kartlegging ved den enkelte barnehage. Tilbakemeldinger blir diskutert i styrerkollegiet, der fagforeningene også blir involvert. I tillegg legges planen fram for arbeidstakerorganisasjonene til drøfting før den vedtas politisk Regnskap Regnskapsmessig bør det opprettes et eget prosjekt i Lyngen kommune for tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling i barnehagen. Side 37 9

38 Prosjektmidlene bør administreres og forvaltes av rådmannens stab i kommunen i nært samarbeid med barnehagene i Lyngen kommune. 10 Side 38