Voksnes læring Undervisning av voksne minoritetsspråklige deltakere. Antonia dos Santos

Transkript

1 Voksnes læring Undervisning av voksne minoritetsspråklige deltakere Antonia dos Santos

2 Skal innvandrere ha reelle muligheter til deltakelse og integrering i det norske samfunnet, er det avgjørende at opplæringen er utformet slik at innvandrerne utvikler grunnleggende ferdigheter i norsk, og at de skaffer seg kunnskaper i og forståelse av norske samfunnsordninger og verdier Norberg og Lyngsnes, 2008

3 Innvandrerne stiller med sin mangfoldige bagasje, myndighetene gir retningslinjer og utformer læreplaner for opplæringen, og pedagogene iverksetter den Norberg og Lyngsnes, 2008

4 Er det forskjell på barn og voksnes læring?

5 Pedagogikk «Pais» i pedagogikk er gresk for gutt Pedagogikk er læren om barns oppdragelse og undervisning Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling (Knowles, 2005 og Bø & Helle, 2003)

6 Voksenpedagogikk/Andragogikk «Andros» er gresk for mann/menneske Voksenpedagogikk er vitenskapen om pedagogisk virksomhet, der elevene er voksne (Breinholdt et al.1987)

7 Voksenpedagogikk/Andragogikk Særskilte læreforutsetninger hos voksne deltakere som skiller dem fra barn og ungdom Ikke umiddelbare forskjeller i organiseringen av læringsaktiviteter for voksne og barn (den didaktiske relasjonsmodellen) Erkjennelsen av den voksnes perspektivforskyvning

8 Andragogikk forts. Antakelser om forskjellen mellom barn/ungdom og voksne som har betydning for opplæringen 1. Selvforståelsen 2. Personens erfaringer kan bli en ressurs for læring 3. Personens læringsberedskap knyttes i økende grad til utviklingsoppgaver som berører sosiale roller 4. Personens læringsorientering blir mindre fagsentrert og stadig mer problemorientert (Knowles, 2005)

9 Utfordringer i opplæringen Voksne har ofte et mer ambivalent forhold til læring enn barn og ungdom Skolebakgrunn (skolesystem/læringsstrategier) Avlæring av eksisterende viten og handlingsmønstre «Tape ansikt» Motstand mot læring Kultur (interesser/verdier) Migrasjon Nytteperspektivet Motivasjon

10 Kultur Kultur stammer fra det latiniske ordet colere (å dyrke/ å kultivere) Kultur er den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart; hans/hennes kunnskaper, meninger, holdninger og verdier (Barth, 1994)

11 Majoritet og minoritet Noen innvandrere har forlatt en situasjon der deres kultur var en del av majoritetskulturen Andre innvandrere har tidligere erfaring med å leve i en minoritetssituasjon

12 Migrasjon En del deltakere med migrasjonsbakgrunn kommer fra områder med konflikt og krigsutsatte områder Noen er traumatiserte Noen bekymrer seg for familiemedlemmer i hjemlandet En del av deltakerne har hatt så store belastinger knyttet til migrasjon at de aldri forsvinner (Hægeland/Vox)

13 Migrasjon forts. Migrasjonsrelaterte opplevelser har varierende påvirkning i opplæringssammenheng Noen kan slite med konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer, depresjon og stress Mange deltakere opplever klasserommet som et trygt sted (Hægeland/Vox)

14 Erfaringsbakgrunn Voksnes erfaringer påvirker læringssituasjonen Voksne er sine erfaringer Voksne kan føle seg krenket dersom tidligere erfaringer blir ignorert Voksnes erfaringer er nært knyttet til selvbildet Voksnes erfaringer kan også virke hemmende for ny læring Dersom tidligere erfaringer er totalt forskjellige fra dem de møter i læringssituasjonen, kan de vegre seg for ny læring (Alver og Lahaug, 1999)

15 Frykt for å tape ansikt Voksne i en læringssituasjon kan: være sårbare oppleve utrygghet være redd for å tape kontroll få dårligere selvbilde (Stäffan Larsson, 1995)

16 Skolebakgrunn og pedagogisk tradisjon Noen innvandrere har aldri gått på skole, noen har lite utdanning, mens andre har høy utdanning fra hjemlandet Utdanningssystemer og pedagogiske tradisjoner kan være svært ulike i forskjellige deler av verden I Norge står det sosialkonstruktivistiske læringssynet sterkt (Norberg og Lyngsnes, 2008)

17 Anerkjennende pedagogikk Anerkjennelse består av: Å lytte Å forstå den andre Å bekrefte den andre Å være åpen (Bae, 1996)

18 Dialogpedagogisk metode Dialog er preget av respekt og likeverd Dialog er ikke en diskusjon eller debatt der en skal overbevise eller vinne debatten Den Sokratiske metode: undervisning ved å stille spørsmål, som har til hensikt å lede mennesker til en dypere erkjennelse (majevtikk/ jordmorkunst) Samtale hvor deltakerne lærer gjennom samhandling med læreren og/eller andre elever Dialog er et redskap for kognitivt engasjement som kan føre til refleksjon og selvinnsikt.

19 Fagdidaktikk Undervisningslære Refleksjon over formålet med undervisningen Fagdidaktikk handler om: mål, innhold og midler - Hva det skal undervises i - Hvorfor en velger bestemte emner og arbeidsmåter -Hvordan undervisningen skal legges opp Læreplanen legger premissene og er grunnlaget for undervisningen

20 Den didaktiske relasjonsmodell

21 Den didaktiske relasjonsmodell forts. Mål: Retning for læringsprosessen- må fastsettes før økten. Uten mål kan man ikke evaluere i ettertid. Kan hentes fra læreplaner eller undervisningsplaner. Innhold: Blir valgt i tråd med læreplan og målene for læringsøkten. Prosess/metode: Arbeidsmåtene man velger for å nå målene for læringsøkten. Forskjellige arbeidsmåter er vesentlig for å nå målene. (Vox)

22 Den didaktiske relasjonsmodell forts. Deltakerforutsetninger: Deltakernes motivasjon, livssituasjon; kompetanse, interesser, ressurser, behov, erfaringer, kulturbakgrunn/-forskjeller og forventninger Indre rammer: Lærerkompetanse, hvilket klima ønsker man å bygge opp på kurset? Ytre rammer: tid, rom, gruppestørrelse, økonomiske begrensninger osv. (Vox)

23 Den didaktiske relasjonsmodell forts. Personlig væremåte: Lærerens fremtreden og væremåte preger opplæringen. Man må være bevisst på hvordan man framstår. Evaluering: Prosessen og resultatene blir vurdert i forhold til målene som er satt og man gir tilbakemeldinger på dette. Formålet er å motivere og gi mestringsglede. (Vox)

24 Aktive deltakere Deltakerne skal være aktive i egen læringsprosess Deltakerne skal nyttiggjøre seg kunnskap Deltakerne skal konstruere kunnskap i samspill med lærer og de andre deltakerne Deltakerne skal diskutere meninger og synspunkter i et sosialt fellesskap Deltakerne skal være subjekt i egen læring Deltakerne skal reflektere over egne læringsprosesser

25 «Kan du ikke uttrykke hva du har lært- har du heller ikke lært det» Carol Santa

26 Bakgrunnskunnskaper Kunnskapen må gjenskapes i eleven Den må bygge på det eleven kan fra før Den viktigste enkeltfaktoren for forståelse Styrker evnen til å gjøre inferenser og trekke slutninger (Mossige, 2012)

27 Hva tenker du på når jeg sier sjokolade?

28 Hva tenker du på når jeg sier sjokolade? mørk pris lørdag lys sukker Koble til egne erfaringer Fett

29 Kameratlæring Deltakerne lærer av hverandre Deltakerne støtter, utfordrer og utvikler hverandre Deltakerne reflekterer og argumenterer sammen Mindre stress og mer trygghet Deltakerne gir hverandre direkte tilbakemelding Konstruerer kunnskap med likeverdige læringspartnere Deltakerne samarbeider (Sjo, 2013)

30 Gjennom kameratlæring lærer deltakerne: Å utveksle kunnskap Å kommunisere Å lytte Å gi tilbakemelding Å støtte hverandre Å samarbeide (Sjo, 2013)

31 Yrkesetikk Normene og verdigrunnlaget som gjelder for en yrkesgruppe eller et fagområde Handler om å forstå hva som er riktig når man står i situasjoner som er vanlige for et yrke Bygger på verdigrunnlaget i samfunnet, på fagforeningens normer og regler og på aktuelle lover

32 Lærerprofesjonens etiske plattform 4 grunnleggende verdier for pedagogisk arbeid i skoler og barnehager: Menneskeverd og menneskerettigheter Profesjonell integritet Respekt og likeverd Personvern (Utdanningsforbundet, 2012)

33 Menneskeverd og menneskerettigheter Arbeidet vårt bygger på verdiene/prinsippene som er nedfelte i universelle menneskerettigheter Menneskeverdet skal ikke krenkes Hvert enkeltindivid har frihet og behov for trygghet

34 Profesjonell integritet Etisk bevissthet og faglig dyktighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet Læreres frihet til å velge metoder gir dem et åpent ansvar om de faglige valgene de gjør Samfunnet skal ha tillit til at lærerne utøver yrket på en forsvarlig måte

35 Respekt og likeverd Alle deltakernes egenart skal respekteres Det skal ikke finne sted noen form for indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger Deltakerne har rett til medvirkning

36 Personvern Taushetsplikten skal overholdes Alle har rett til personvern Personopplysninger skal vernes om på en forsvarlig måte

37 Diskusjonsoppgave: Hvorfor er etisk refleksjon viktig i læreryrket?

38 Klasseledelse Skape en positiv læringskultur og et positivt læringsfelleskap Skape positiv relasjon mellom lærer og deltaker Skape positive relasjoner mellom deltakerne Skape trygge læringsrammer Ha tydelige positive forventninger til deltakernes faglige utvikling og støtte dem i læringsarbeidet Formidle til deltakerne hvilke regler og rutiner som er fastsatt ved skolen

39 Sosial støtte Omsorg eller hjelp av enhver art som en eller flere utviser en annen person i hjelpende, styrkende og /eller bekreftende hensikt og som den andre opplever i denne hensikten Bø (2003) sosial støtte opptrer i ulike former, der hver form har sin funksjon. 4 ulike former for sosial støtte; emosjonell støtte, instrumentell støtte, informasjonstøtte og vurderingsstøtte (Streobe, 2004)

40 To hoveddimensjoner i skolesammenheng Instrumentell/faglig støtte Viser til aspekter som a gi informasjon, ra d eller veiledning. Faglige tilbakemeldinger og feedback fra lærer vil være instrumentell/faglig støtte Emosjonell støtte Ulike typer av følelsesmessig støtte; omsorg, empati, anerkjennelse og respekt Lærere som lytter til elevene og responderer pa deres tanker og følelser, anerkjenner dem og gir dem trygghet Fyrand (2005) Bru et al. (1998)

41 Hvilken betydning har sosial støtte i skolesammenheng? Opplevelse av tilhørighet, verdsetting og trygghet i klassen og pa skolen er vesentlig for mental helse Lærere som gir god faglig støtte, øker elevenes interesse for skolearbeidet Elever som opplever læreren som emosjonelt støttende, viser høyere grad av konsentrasjon og innsats Emosjonell og faglig støtte er viktig for a redusere elevenes redsel for a mislykkes Sosial støtte fra lærer gir et tryggere klassemiljø (Oppedal og Døhlie, 1997)

42 Diskusjonsoppgave: Hvordan støtter du deltakerne i læringsprosessen?

43 Motivasjon Indre motivasjon- når deltakeren utfører handlinger som er selvbestemt og fri fra press fra andre eller seg selv Ytre motivasjon- når deltakeren utfører handlinger som følge av press fra andre eller seg selv (f.eks belønning/anerkjennelse)

44 Motiverende faktorer i læringsprosessen Faglig dyktig lærer Deltakerne føler seg medansvarlig i læringsprosessen Fokus på nytteverdi Veilede og støtte deltakerne Legge til rette for aktivitet og trygghet i undervisningssituasjonen Differensiert/tilpasset undervisning Et godt klassemiljø

45 Diskusjonsoppgave: Motivasjon i undervisningen hvor mye av ansvaret ligger på læreren? Som lærer er man sannsynligvis opptatt av å gjøre undervisningen interessant og motiverende for elevene, så de får lyst til å lære faget. Men hvor mye kan egentlig en lærer gjøre for å motivere en elev. I hvilken grad bør eleven også prøve å motivere seg selv?

46 Lærere sta r overfor mange og spennende utfordringer når opplæring for voksne innvandrere skal realiseres, og inspirerte lærere er den beste garantien for et godt opplæringsresultat Norberg og Lyngsnes, 2008