MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 13:15. Dato:

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 13:15 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. PS 31/15 Implementering av Nasjonale læringsmål innen praktiske prosedyrer/ferdigheter 2015/5088 OS 19/15 Rapporter fra eksamen medisin vår /4998 OS 20/15 Referat fra møte i Felles Utdanningsutvalg /5108 OS 21/15 Orientering om Studieplanseminaret 2016 OS 22/15 Orientering om NMFs grunnutdanningskonferanse november 2015 OS 23/15 Møtedatoer våren 2016 OS 24/15 Referat fra møte i Studieplanutvalget for medisin /144 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/5088/ESK004 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Programstyret for medisin /15 Implementering av Nasjonale læringsmål innen praktiske prosedyrer/ferdigheter Innstilling til vedtak: 1. Programstyret vedtar at Nasjonale læringsmål for praktiske prosedyrer/ferdigheter skal implementeres i studieplanen for profesjonsstudiet i medisin ved UiT innen utgangen av våren Programstyret vil gjøre en evaluering høsten 2018 av hvorvidt læringsmålene er implementert. 3. Simon Davis (ISM) koordinerer implementeringsarbeidet ved Helsefak og vil finansieres i 20% stilling av Fellesmedisin ut 2018 for dette arbeidet. Begrunnelse: Nasjonalt utdanningsmøte for medisin (undermøte for UHRs Dekanmøte i medisin) opprettet våren 2014 en arbeidsgruppe med følgende mandat: Det opprettes en gruppe for praktiske prosedyrer / ferdigheter, bestående av en vitenskapelig ansatt og en student fra hvert fakultet. Gruppen går gjennom alle ferdigheter som hvert fakultet har på sine lister i dag, samt andre slike lister fra utvalgte studiebeskrivelser og kompetansebeskrivelser. For hver ferdighet gjør gruppen en vurdering av om den hører hjemme på vår felles liste, og på hvilket nivå kompetansen skal være. Ferdighetene på den endelige listen skal undervises, og de ferdighetene som skal kunne utføres selvstendig skal trenes og kvalitetssikres i medisinstudiet. Gruppen leverte sin endelige rapport våren 2015 og gruppens medlemmer hadde da i forkant hatt listen ute på høring hos kolleger ved eget fakultet. Se vedlagt komplett rapport. Overordnede føringer for listen: Gjelde ved endt studium Opptil de ulike studiestedene å avgjøre innlæringsmetode av prosedyre og plassering i studiet To nivåer på ferdighetene Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Nivå 1: Studenten skal kunne utføre ferdigheten under veiledning fra mer erfaren lege. Studenten har selv utført ferdigheten minst en gang på modell, fantom eller pasient. Nivå 2: Studenten kan utføre ferdigheten selvstendig (Flere av prosedyrene med nivå 2 krav er forventet oppnådd ferdighet ved undervisning og trening på modell eller fantom, men forventes å måtte kunne utføres selvstendig på pasient i en akutt situasjon (som for eksempel hjertelungeredning) Hvert lærested kan tilføre prosedyrer og øke nivået på prosedyrene. Det er også opprettet en gruppe som skal jobbe med nasjonale læringsmål innen klinisk undersøkelsesmetodikk. Gruppa har representanter (vitenskapelig + student) fra hvert fakultet og ledes fra UiO. Veien videre for «Nasjonale læringsmål i praktiske prosedyrer/ferdigheter» ved UiT: Listen gjelde ved endt studium og for Helsefak må læringsmålene tas inn i delemnebeskrivelser fra år 1 til år 6, med hovedvekt på 4.-6.studieår. Prosedyrer som kun kan innlæres ved UNN, må innlæres innen utgangen av 4.studieår. Simon Davis, fast ansatt som lektor ved ISM har deltatt i arbeidsgruppen. Han har også inngående kjennskap til hvor i emner og delemner slike prosedyrer undervises i dag. Det vil være hensiktsmessig at han får oppgaven med å koordinere implementeringsarbeidet fremover. Han vil da måtte finansieres i delstilling av Fellesmedisin ut implementeringsperioden. Motivere til at læringsmålene tas inn i emne og delemnebeskrivelser Diskutere med lærere som har spørsmål eller innvendinger Samle opp redigeringsforslag til den nasjonale listen. Elin Skog utvalgssekretær elin.skog@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side4

5 PRAKTISKE FERDIGHETER FELLES NASJONAL LISTE MED LÆRINGSMÅL Mars 2015 På vegne av arbeidsgruppen Prodekan Ingrid Os og 1. amanuensis Anette Løken Eilertsen, UiO Side5

6 Mandatet Det opprettes en gruppe for praktiske prosedyrer / ferdigheter, bestående av en vitenskapelig ansatt og en student fra hvert fakultet. Gruppen går gjennom alle ferdigheter som hvert fakultet har på sine lister i dag, samt andre slike lister fra utvalgte studiebeskrivelser og kompetansebeskrivelser. For hver ferdighet gjør gruppen en vurdering av om den hører hjemme på vår felles liste, og på hvilket nivå kompetansen skal være. Ferdighetene på den endelige listen skal undervises, og de ferdighetene som skal kunne utføres selvstendig skal trenes og kvalitetssikres i medisinstudiet. Side6

7 Arbeidsgruppen Bergen/UIB: 1. amanuensis Steinar Skrede og student Astrid Strandheim Trondheim/NTNU: Universitetslektor Børge Lillebo og student Sjur Hanssen Tveit Tromsø/USIT: Universitetslektor Simon Davis og student Eivind Lied Oslo/UIO: 1.amanuensis Anette Løken Eilertsen (leder av arbeidsgruppen) og student Hampus Erixon Side7

8 Metode- Utgangspunktet nokså ulikt Knyttet opp til ulike semester (UIO, USIT,NTNU) versus samlet ved UIB Inkludert ferdigheter som oppfattes som klinisk undersøkelsesteknikk (USIT,NTNU) Inkludert ferdigheter som er å betrakte som mer sammensatt klinisk kunnskap (USIT,NTNU) Ulike stadier i revisjonsprosess Rammen til listen fra UIB valgt som utgangspunkt Vurdert prosedyrelistene for de ulike medisinske spesialiteter og internasjonale nasjonale lister (Tomorrow's Doctors og Scottish Doctor) Side8

9 Overordnede føringer for listen Gjelde ved endt studium Opptil de ulike studiestedene å avgjøre innlæringsmetode av prosedyre og plassering i studiet Prosedyrer som oppfattes relevante for turnusleger på sykehus eller i allmennmedisin i distrikt Kategorisert etter fagkrets i tabellen Unngå dobbeltoppføringer Side9

10 Overordnede føringer for listen Klart avgrensede praktiske prosedyrer (både enkle og noe mer sammensatte) Diagnostiske og terapeutiske prosedyrer Gjelder praktiske kliniske ferdigheter og ikke klinisk undersøkelsesteknikk Side10

11 Praktiske kliniske ferdigheter omfatter ikke samtlige kliniske ferdigheter Begrenset til veldefinerte praktiske prosedyrer Liten del av den totale ferdighetsinnlæring Skiller seg fra andre kliniske ferdigheter mulig å fastsette et nivå for utførelse kan kontrolleres at ferdigheten er innlært på spesifisert nivå Side11

12 Overordnede føringer for listen - ekskludere Kliniske undersøkelsesmetoder Anamneseopptak og kommunikasjonsferdigheter, med innhenting av anamnestiske opplysninger og kliniske mål som danner grunnlag for ulike scoringsverktøy (eks MMS og Glascow Coma Scale). Enkelte unntak: APGAR-score Organisatoriske prosedyrer som skjema for rekvirering av blodprøver, tvangsinnleggelse og skrive resept Side12

13 Krav til innlæringsnivå - to nivå Nivå 1: Studenten skal kunne utføre ferdigheten under veiledning fra mer erfaren lege. Studenten har selv utført ferdigheten minst en gang på modell, fantom eller pasient. Nivå 2: Studenten kan utføre ferdigheten selvstendig Flere av prosedyrene med nivå 2 krav er forventet oppnådd ferdighet ved undervisning og trening på modell eller fantom, men forventes å måtte kunne utføres selvstendig på pasient i en akutt situasjon (som for eksempel hjertelungeredning) Side13

14 Demonstrerte prosedyrer og metoder En rekke prosedyrer som vi oppfatter viktige å ha mer enn teoretisk kjennskap til Observasjon eller trening i tilknytning til avdelingstjenester og praktiske perioder eller ved ferdighetssenter Flere forhold som gir plassering i denne listen, f.eks. Spesialisert (benmargsbiopsi) Høy risiko for komplikasjoner (angiografi med PCI) Sjelden prosedyre (perikardiocentese) Side14

15 Diskusjon listen er et nytt dokument Basis i eksisterende studieplaner Inkludert noen nye prosedyrer Strøket prosedyrer som ikke oppfattes tilstrekkelig relevant Tydeliggjøre noen satsningsområder Akutt medisinske prosedyrer Ultralyd Side15

16 Diskusjon - Avgrensinger i listen Få fagkretser, ikke egen liste for allmennmedisin, men merking av relevante prosedyrer Unngå dobbeltoppføringer, unntak pediatri Prosedyrene har en overordnet beskrivelse, som kan gå på bekostning av entydighet Intravenøs infusjon eller subkutan injeksjon er det ikke angitt i detalj type væske eller medikamenter osv Taking av mikrobielle prøver er det ikke angitt ulike steder eller typer prøver osv Side16

17 Praktisk prosedyre vs klinisk undersøkelse Flere prosedyrer i grensesnittet mellom en praktisk prosedyre og en klinisk undersøkelse Vanskelig å definere klare kriterier som skiller Side17

18 Tabell over spesifiserte krav til praktiske ferdigheter i diagnostiske og terapeutiske prosedyrer I tabellene er det angitt krav til innlæringsnivå, hvor det skilles mellom to nivå Nivå 1: Studenten skal kunne utføre ferdigheten under veiledning fra mer erfaren lege. Studenten har selv utført ferdigheten minst en gang på modell, fantom eller pasient Nivå 2: Studenten kan utføre ferdigheten selvstendig A-merking: relevante i allmennpraksis Side18

19 Medisinske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Intravenøs injeksjon 2 Intramuskulær injeksjon 2 A Subkutan injeksjon 2 A Kapillær blodprøve 2 A Venøs blodprøve 2 A Takning og tolking av arteriell blodprøve 2 Manuell blodtrykksmåling på armen 2 A Systolisk blodtrykksmåling på ankelen vha. Doppler 2 Taking og tolkning av 24 timers blodtrykksmåling 2 A Taking og tolkning av EKG 2 A Side19

20 Medisinske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Taking og tolkning av O2-metning, samt dosere oksygen 2 A Taking og tolkning av enkle spirometriske undersøkelser 2 A Transurethral blærekateterisering 2 A Urinmikroskopi 2 A Fremstille og tolke perifert blodutstryk 1 Bruke sug til å rense munn/nese/svelg 1 Spinalpunksjon og makroskopisk vurdering av spinalvæske 1 Kneleddspunksjon 1 Basal ekkokardiografi (orienterende undersøkelse) 1 Ultralyd abdomen (orienterende undersøkelse) 1 Side20

21 Kirurgiske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Kirurgisk håndvask og påkledning 2 Aseptisk teknikk og håndtering av skarpe/kontaminerte materialer 2 A Lokalanestesi (infiltrasjons-og ledningsanestesi hånd/fot) 2 A Revisjon og sutur av mindre sår 2 A Basal sårbehandling (valg av bandasje etc.) 2 A Insisjon og drenasje av abscesser 1 A Behandle inngrodd negl 1 A Stanse og eksisjonsbiopsi av overflatiske tumorer, samt håndtering av biopsi 2 A Støttebandasjere og tape ledd 2 A Gipsing av udislokert ekstremitetsbrudd 2 A Reponering av dislokert ekstremitetsbrudd (radius) 1 A Kompresjonsbandasje ved venøs insuffisiens 1 A Suprapubisk blærepunksjon 1 Anoskopi 1 A Side21

22 Akuttmedisinske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Etablere frie luftveier 2 A Munn-til-maske ventilasjon 2 A Bag-maske ventilasjon 2 A Innsetting av svelgtube 2 A Bruk av supraglottisk intubasjon/luftveisutstyr (larynxmaske) 2 Endotrakeal intubasjon 1 Nødtrakeotomi/kirurgisk luftvei (Cricotyrotomi) 1 A Perifert venekanyle 2 A Intravenøs infusjon 2 A Intraossøs infusjon 1 A Nåleavlasting av trykkpneumothorax 2 A Side22

23 Akuttmedisinske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennnpraksis Innlegging av thoraxdren 1 Basal HLR hos voksne 2 A Basal HLR hos barn og nyfødte 2 A Avansert HLR hos voksne 2 A Avansert HLR hos barn 2 A Traumesideleie 2 A Nakkekrage 2 A CPAP 2 BIPAP 1 Immobilisering av skadet pasient 2 A Fjerning av fremmedlegeme fra øvre luftveier 2 A Basal førstehjelp ved sårskader, blødninger og hypotermi 2 A Side23

24 Laboratorie prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Teste i kapillærprøve glukose, Hb 2 A Bruk av kommersielle hurtigtester for påvisning av mikrober og antistoffer 2 A Undersøke på blod i avføring 2 A Teste urin med stiks 2 A Fremstille og vurdere grampreparat 2 Taking og håndtering av mikrobiologiske prøver 2 A Taking og håndtering av venøs blodprøve til blodkultur 2 Side24

25 Gynekologi og obstetrikk Prosedyre Nivå Allmennpraksis Cytologisk og mikrobiologisk prøvetaking 2 A Innlegging og fjerning av spiral 2 A Assistere ved normal fødsel 1 A Registrere fosterlyd 2 A Svangerskapskontroll (bedømme livmorstørrelse og fosterleie) 2 A Fjerne tampong/fremmedlegemer fra vaginalkanalen 2 A Side25

26 Pediatriske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis APGAR scoring 2 Vekstkurve føring og tolkning 2 A Kapillær blodprøve 2 A Perifert venekanyle 1 A Sug av nese 2 Innleggelse av nasogastrisk sonde 1 Administrere medikamenter bruk av spray/kolbe/forstøver 2 A Side26

27 Øre, nese, hals- og øyeprosedyrer ØNH-prosedyre Nivå Allmennpraksis Fremre nesetamponade 1 A Bakre nesetamponade 1 Etsning av neseblødning 2 Øreskylling 2 A Fjerne fremmedlegeme fra øre 2 A Fjerne fremmedlegeme fra nese 2 A Øyeprosedyre Nivå Allmennpraksis Tonometri 2 A Fluorescein-farging 2 A Fjerning av fremmedlegeme fra cornea 1 A Øyeskylling 2 A Side27

28 Hud prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Stanse og eksisjonsbiopsi av overflatiske tumorer, samt håndtering av biopsi 2 A Currettage (skrapeskje) av seborroiske vorter 2 A Kryobehandling av vorter og keratoser 1 A Lokalbehandling av leggsår 2 A Mikrobiologisk prøvetaking og mikroskopi for seksuelt overførbar infeksjon 2 A Prøvetaking og mikroskopering av hud, hår, negler og fluor ved mistanke om sopp 1 A Side28

29 Demonstrerte prosedyrer/metoder Thoraxdren med sug (pleurasug) Epiduralanestesi Bronkoskopi Spinalanestesi Takning og tyding av arbeids-ekg Generell anestesi Innleggelse av pacemaker Respitatorbehandling Koronar angiografi Deltagelse ved kirurgiske inngrep Pericardiocentese Deltagelse på skadestue Legge nasogastrisk sonde Deltagelse på traumemottak Øvre endoskopi Assistere ved keisersnitt Kolonoskopi Episiotomi Rektosigmoidoskopi Spinalpunksjon på barn Ultralydveiledede punksjoner (pleuravæske/ascites) Allergologisk prikktest Enkel pleuradrenasje med tynn nål Aspirere peritonsillær absess Praktisk gjennomføring av cytostatikabehandling Punksjonscytologi og biopsitaking Beinmargsprøve (sternum/crista) Rentone audiometri Dialyse (hemodialyse/peritonealdialyse) Epikutantest Sentralt venekateter Intrakutantest Arteriekanyle CT og MR bildediagnostisering Side29

30 Konklusjon/uavklarte problemstillinger Detaljerte prosedyrebeskrivelser (Elæringsressurser) ligger utenfor det opprinnelige mandatet og oppfattes som svært ressurskrevende. Det foreslås utført lokalt og at man benytter tilgjengelige prosedyrebeskrivelser fra de ulike fagmiljøene. Prosedyrer som er relevante for allmennmedisin er listet i egen kolonne markert med A Høringsrunde utført ved UiO, UiB og UiT er justert i henhold til kommentarer nasjonal liste for alle, men liste kan utvides og kravnivå økes lokalt avhengig av behov Side30

31 Konklusjon/uavklarte problemstillinger Forslag om kvantifisering av antall prosedyrer defineres lokalt avhengig av ressurser og tilgjengelighet Viktig med realistisk ambisjonsnivå- revidert forslag er justert, behov for ytterligere justering? Side31

32 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/4998/ELI103 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Programstyret for medisin /15 Rapporter fra eksamen medisin vår 2015 Vedlagt følger rapporter fra eksamen medisin vår Vedlegg 1 Rapport fra eksamen MED-1501 Medisin og odontologi år 1 Vedlegg 2 Rapport fra eksamen MED-2501 Medisin år 2 Vedlegg 3 Rapport fra eksamen MED-2510 Medisin år 3 Vedlegg 4 Rapport fra eksamen MED-2521 Medisin år 4 vår Vedlegg 5 Rapport fra eksamen MED-3600 Medisin 6. studieår Elin Holm rådgiver elin.holm@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side32

33 Evaluering av arbeidet i eksamenskommisjonen for MED-1501, vår og høst ) Innhenting av forslag til eksamensoppgaver, sammensetting av oppgavesett og sensurarbeid. Medlemmer av eksamenskommisjonen: Karen S Sørensen (delemne 1.2), Ellen Aasum (delemne 1.4), Maria Perander (delemne 1.5), Tor Stuge (delemne 1.6) og Gaute Hansen (delemne 1.3 og leder), samt Professor Jan Øivind Moskaug (ekstern sensor). Kommisjonen har samarbeidet veldig bra, både med innhenting av oppgaver og evaluering av oppgavene i de ulike delemnene, og det påfølgende sensurarbeidet. Samarbeidet med ansvarlig for statistikkundervisningen fungerte også upåklagelig. Ellen B Pedersen var som alltid på tilbudssiden når det gjelder utarbeidelse av oppgaver innen overlappingen mellom HEL-FEL og PROFKOM, men for øvrig var det en utfordring å innhente oppgaver innen PROFKOM. Samarbeidet med det permanente eksamensutvalget (PEU) fungerte utmerket. 2) Sensur Til ordinær prøve møtte 144. Av disse ble 17 (11,8%) vurdert til ikke bestått. Til utsatt prøve møtte 13, hvorav 4 (3,1%) ble vurdert til ikke bestått. Totalt, etter ordinær og utsatt prøve var strykprosenten rundt 6%. 3) Forslag til forbedringer - Medlemmene i eksamenskommisjonen hadde i år lagt ned et betydelig arbeid med å standardisere og evaluere vanskelighetsgrad og viktighet til samtlige enkeltoppgaver, men det viste seg å være vanskelig å bruke dette i sensurarbeidet. Likevel er dette et viktig arbeid for å bevisstgjøre de enkelte innsendere av eksamensoppgaver om at deres oppgaver hentes fra sentrale, nedfelte læringsmål og at de er innenfor akseptabel vanskelighetsgrad. Dessverre ligger det an til at vi mister vår eksterne sensor, Jan Øivind Moskaug, i det framtidige kommisjonsarbeidet. Vi forsøker å finne en verdig erstatter fra det samme miljøet ved Universitetet i Oslo. På vegne av eksamenskommisjonen i MED-1501 Gaute M Hansen Side33

34 Rapport til programstyret i medisin, Universitetet i Tromsø Ordinær eksamen om eksamen MED-2501 i 2015 Eksamenskommisjonen besto av 7 interne sensorer og 2 eksterne sensorer: Anne Hafstad, delemne 2.2 Vidar Isaksen, delemne 2.4, nestleder i eksamenskommisjonen Katrine Wennevold, delemne 2.7 Terje Christoffersen, delemne 2.6 Maja-Lisa Løchen, delemne 2.1 og emneleder, emneleder Tore Sørlie, delemne 2.8 Valeria Marton, delemne 2.2 og leder av eksamenskommisjonen Mona Rydningen, ekstern sensor, Gastrokirurgisk avdeling, UNN Anne Mari Elstad, ekstern sensor, Åsgård sykehus 1. Kommisjonen hadde ni møter i løpet av våren Det ble gjennomført et 45 minutters informasjonsmøte med studenter høsten Under eksamen gikk to fra eksamenskommisjonen to runder i eksamenssal. 4. Under sensurmøtet den 22. juni har kommisjonen gjort mindre justeringer av fasitsvar og/eller minimumsvar på følgende spørsmål: 2,7,14,19,20,21,22,26,28,30,36,51,67,71,73,76,77,85,88,89,93og Eksamenssettet inneholdt totalt 101 spørsmål, hvorav 51 (50 %) tilhørte basalfag, 26 (26 %) tilhørte samfunnsmedisin og 24 (24 %) tilhørte klinikk. 6. Kommisjonen har brukt Angoff standardsettingsmetode for å komme frem til grensen for bestått i henholdsvis basalfag, samfunnsmedisin, klinikk og det totale. Ved Angoff metoden går man inn på hvert spørsmål og estimerer hvor mange % av boarderlinestudentene som vil svare riktig på hvert spørsmål, deretter ut fra gjennomsnittet setter man grensen for bestått. Seks av kommisjonsmedlemmer deltok i standardsettingen og på bakgrunn av dette omfattende arbeidet har vi kommet frem til følgende: Ikke bestått: Basalfag: Under 60 % Samfunnsmedisin: Under 64 % Klinikk: Under 55 % Totalt: Under 60 % For å bestå ordinær eksamen MED-2501 måtte kandidaten ha bestått både basalfag og samfunnsmedisin. I tillegg må den totale andel rette svar være minst 60 %. Side34

35 Resultater: studenter har meldt seg opp til eksamen - 107studenter møtte til og fullførte eksamen - 20 studenter strøk - 13 studenter klaget - 2 studenter fikk medhold på klagen, endret til bestått Alle kandidatene, både de som besto og de som ikke besto eksamen fikk en skriftlig vurdering av sine besvarelser dagen etter sensurmøtet. De som ikke besto eksamen fikk tilbyd om muntlig gjennomgang av sine besvarelser sammen med en eller to av sensorene. Utsatt eksamen Eksamenskommisjonen besto av 4 interne sensorer og 2 eksterne sensorer. Anne Hafstad, delemne 2.2 Terje Christoffersen, delemne 2.6 Tore Sørlie, delemne 2.8 Valeria Marton, delemne 2.2 og leder av eksamenskommisjonen Eirin Nilsen, Avdeling for molekulærbiologi og patologi, UNN, ekstern sensor Siri Briskemyr, Medisinsk genetisk avdeling, UNN, ekstern sensor Bjarne Koster Jacobsen, ISM deltok på eksamenskommisjonsmøtet 1. Under eksamen gikk to fra eksamenskommisjonen hver sin runde i eksamenssal. 2. Eksamenssettet inneholdt totalt 106 spørsmål, hvorav 65 spørsmål (61 %) tilhørte basalfag, 25 spørsmål (24 %) tilhørte samfunnsmedisin og 16 spørsmål (15 %) tilhørte klinikk. 3. Kommisjonen har brukt Angoff standardsettingsmetode for å komme frem til grensen for bestått i henholdsvis basalfag, samfunnsmedisin, klinikk og det totale. Fire av kommisjonsmedlemmer deltok i standardsettingen og på bakgrunn av dette arbeidet har vi kommet frem til følgende: Ikke bestått: Basalfag: Under 59 % Samfunnsmedisin: Under 61 % Klinikk: Under 62 % Totalt: Under 60 % For å bestå utsatt eksamen MED-2501 må kandidaten ha bestått både basalfag og samfunnsmedisin. I tillegg må den totale andel rette svar være minst 60 %. Side35

36 Resultater: - 20 studenter har meldt seg opp til eksamen - 19 studenter møtte til og fullførte eksamen - 5 studenter strøk - 5 studenter klaget - Ingen fikk medhold på klagen Alle kandidatene, både de som besto og de som ikke besto eksamen fikk en skriftlig vurdering av sine besvarelser dagen etter sensurmøtet. De som ikke besto eksamen fikk tilbyd om muntlig gjennomgang av sine besvarelser sammen med en eller to av sensorene. Kommentarer/forslag til forbedring: - Eksamenskommisjonen har fungert bra, det er en stor fordel at representanter fra hvert delemne deltar regelmessig på møtene. - Vi bruker særskilt mye tid til utarbeiding av oppgaver som er ment å teste studentenes kunnskaper om kliniske problemstillinger tett knyttet til basalfagene. Vi kan forbedre oss i å lage gode MC spørsmål, dette er et felt vi trenger å øve oss mer i. - Det er første gang vi har brukt Angoff standardsettingsmetode, dette var både lærerikt og ga oss et tryggere grunnlag for å vurdere hvor grensen for bestått/ikke bestått skal være. - De muntlige tilbakemeldingene til studentene som ikke besto eksamen har fungert veldig bra. Dette arbeidet synes vi er veldig viktig og vi har tilstrebet å være to fra kommisjonen som er tilstedet ved slike tilbakemeldinger. Valeria Marton Leder av eksamenskommisjonen Tromsø, Side36

37 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/4998 ELI103 Dato: Vedlegg 3 Rapport fra eksamen MED-2510 Eksamen MED-2510 Medisin år 3 ble gjennomført for første gang våren Eksamenskommisjonsleder Truls Myrmel har sendt inn følgende kommentarer til eksamensrapporten: Arbeid med eksamen På vanlig måte; vanskelig å få inn oppgaver fra kurslederne. Ellers var oppgavene ikke helt i harmoni med beskrivelsen av rammen for eksamen (Utfyllende bestemmelser fra Programstyret ) i det de fikk noe flere delspørsmål enn skissert i bestemmelsene (ca 75 i stedet for 50). Dette skyltes få og korte «prosaoppgaver». PEU har gjentatte ganger påpekt at omfanget av Med 2510 (3. året) har vært for lite, og utvalget skrøt av den siste eksamen. Men, en student klaget og denne klagen er nå hos klagenemda sentralt på UiT. Utfordringer Ny studieplan vil kunne endre måten eksamen legges opp på. Nytt PEU har sikkert andre prioriteter enn det gamle. Vi skal ha ny leder for Med 2510 som må forholde seg til disse elementene, Statistikk for ordinær eksamen: Antall oppmeldt: 90 Antall møtt: 89 Antall bestått: 79 Antall stryk: 11 Statistikk for kontinuasjonseksamen: Antall oppmeldt: 9 Antall møtt: 9 Antall bestått: 7 Antall stryk: 2 Elin Holm rådgiver elin.holm@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side37

38 Eksamenskommisjon MED2521, ved Knut Fredriksen IKM, her Tromsø, Programstyret Rapport fra eksamen MED MED-2521 omfatter delemnene i allmennmedisin/samfunnsmedisin, akuttmedisin og psykiatri i vårsemesteret på fjerde studieår. Eksamenskommisjonen har bestått av: Knut Fredriksen (leder), Fred Andersen og Terje Øiesvold. Eksterne sensorer har vært Tommy Thorsen og Kari Øystese. Det gikk forholdsvis greit å skaffe oppgaveforslag fra foreleserne, men PEU påpekte at vi hadde fått samme oppgaver i epidemiologi som andreårets kandidater, og ville ikke godta dette. Nye oppgaver i epidemiologi måtte bli laget kort før eksamen. Ordinær eksamen var 4. juni, 96 kandidater var oppmeldt og møtte til eksamen. 11 strøk, hvorav 4 etter det vi har fått opplyst strøk for 3. eller 4. gang. 7 klagde på sensuren, og en fikk medhold i klagekommisjonen. Til ny prøve møtte 7 kandidater, og alle fikk bestått. Det ble levert inn en klage på formelle feil etter ordinær prøve, og kommisjonen har ikke mottatt kopi av svar på denne. I vår uttalelse til klagen påpekte vi at klagen dels gikk på faglig uenighet om fasit mellom klagerne og kommisjonen. Dessuten ble det klaget på at det ble praktisert en grense på 65 % korrekte svar for å bestå (som er i tråd med reglementet), samt at det ble muntlig rettet opp en feil i en oppgavetekst i eksamenslokalet. Klagerne hevdet at det kunne ha forvirret kandidater, slik at de svarte feil. Ut fra en helhetsvurdering ble grensen til bestått satt til 65 % på begge eksamenssettene. Vi erfarte at begge oppgavesettene var lettere å sensurere enn tidligere år, dels pga bruk av single best answer- og MCQ-oppgaver, men også fordi spørsmålene gikk mer på fakta enn tidligere. Eksamenssettene var kanskje litt lettere enn tidligere år. Vi tror imidlertid at bedre formulerte oppgaver også har bidratt til bedre besvarelser og derved høyere andel bestått enn de foregående årene. Med vennlig hilsen for eksamenskommisjonen, Knut Fredriksen (leder) Side38

39 Rapport fra Eksamenskommisjonen, med 3600, vår 2015 Medlemmer av kommisjonen: Ellen B Pedersen (leder), Aileen Carvalho, Geir Clausen, Katrine Wennevold, Erling Bjordal, Knut Tore Lappegård og Rolf Jorde A: Skriftlig eksamen: 1: Innhenting av forslag til eksamensoppgaver og sammensetting av oppgavesett: Det har vært svært utfordrende å få inn tilstrekkelig med oppgaveforslag. Noen faglærere er eksemplariske og lager oppgaver til hver eneste eksamen, med gode veiledende besvarelser, er alltid tidlig ute og leverer kvalitet. Dette bør vi på en eller annen måte fremheve, for her er det utført så mye bra arbeid, at det fortjener oppmerksomhet. Bodø-miljøet var meget delaktige i vinter. I tillegg har pediatri, retts-medisin, onkologi og trygdemedisin levert, uten at det trengtes purring. Men dette ble ikke nok til å sette sammen et helt oppgavesett, hvilket medførte nye forespørsler og mer tidsbruk, enn det som egentlig var avsatt av tid.- Det medførte igjen at PEU fikk for dårlig tid til sin jobb, hvorfor det til slutt ble en svært anstrengt innsats fra flere aktører, for å få et godt eksamens-sett Til selve formuleringen av spørsmål brukte vi i år 2 nylig uteksaminerte kolleger til å lese med «studentøyne», for å sikre en spørsmålsstilling, som studentene kan forstå, uten for mye tanke-kors. Dette opplevde vi som meget nyttig. Tilbakemelding fra studentene etter skriftlig eksamen var også tydelig: Oppgavesettet var veldig bredt og godt sammensatt, med gode spørsmåls-stillinger. Dette tolker vi dithen, at det er nyttig å bruke de «ferskeste«kollegene til et slikt arbeid. 2: Gjennomføring av eksamen: Kommisjonsleder møtte opp i eksamenslokalet kort tid etter oppstart av eksamen, og var tilbake 2 ganger i løpet av dagen, for å svare på spørsmål om uklarheter / forståelse mm.- Studentene ga uttrykk for at de opplevde de gjentatte besøkene som betryggende. Side39

40 3: sensurarbeid: Studieadministrasjonen er uhyre raske med utsending av besvarelsene til sensorene, slik at alle får ganske god tid til sensurering. Dette gikk helt uten problem ved vårens skriftlig-eksamen.- Det er lite sprik i vurderingen, sensorene seg i mellom, hvilket styrker oss i tanken på at forarbeidet er gjort grundig.. 4: Forslag til forbedringer: Fakultetet bør vurdere en felles utforming av en veiledning med «oppdrag» til alle faglærere, der ansvaret for å lage eksamensoppgaveforslag er helt entydig som en del av undervisningsoppdraget. En slik oppdragsformulering bør gjentas minst hvert 2.år. B: Muntlig eksamen : Gjennomføringen gikk i vår uten store utfordringer. Det var gjort et svært godt planarbeid fra studiekonsulentens side, hvilket betyr enormt mye for gjennomføringen av eksamen. C: Samlet sensurarbeid : Den utvidede kommisjonen gjennomførte sensurering uten store utfordringer. D: Oppfølging av studenter som stryker: Ordningen med tilbud om samtale med hver enkelt kandidat som stryker, benyttes i stor grad. Det er kun et fåtall som takker nei til dette tilbudet. - Kommisjonens medlemmer fordeler dette arbeidet internt, slik at arbeidsmengden på hver enkelt medlem ikke blir stort. E: Statisikk Oppmeldt: 88 Bestått: 77 Stryk: 11 Tromsø Ellen B. Pedersen Side40

41 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/3620 ESK004 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Felles utdanningsutvalg UNN/Helsefak Mari Skaalvik / Elin Skog Møtedato: 25.september 2015 Til stede: Forfall: Fra UNN; Tordis Høifødt, Hege R. Persson, Eva Hanne Hansen, Arthur Revhaug. Fra Helsefak; Mari Skaalvik, Elin Skog, Nina Emaus, Bertil Bjerkan. Student Kim Remy Sandvær Gry Andersen (UNN) & Inger Njølstad(UiT) Referat fra møte 29.mai 2015; referatet er godkjent og ingen skulle drøftes videre i møte. Det var ikke meldt inn noen oppfølgingspunkter fra Felles ledermøte UNN/Helsefak. Saksnr Forretningsorden for FUU Notatet ble gjennomgått og positivt mottatt. Det ble fremmet ønske om annen tittel «Arbeidsform for Felles Utdanningsutvalg UNN/Helsefak» samt noen mindre justeringer. Revidert notat følger referatet. Saksnr Status for nye master studieretninger ABIKO Instituttleder ved IHO, Nina Emaus, gav en redegjørelse for arbeidet med omforming av videreutdanningene innen ABIKO til mastergradsutdanninger. Saken oversendes UiT sentralt for endelig besluttning i Universitetsstyrets møte i desember Eventuell oppstart av masterutdanningene blir høsten Kommentarer fra FUU; - Alle involverte parter fikk ros for utviklingsarbeidet. - Det er viktig at kapasiteten opprettholdes til tross for at det blir en lengre utdanning med opptak hvert 4.semester (mot hvert 3.semester i dag). Saksnr Videre arbeid med kommunikasjonslinjer for medisinstudiet, UNN/Helsefak Hege Persson gav en presentasjon (presentasjon vedlagt referatet) som viste hvilke grep og diskusjoner FUU har hatt gjennom de to siste år innenfor dette tema. Tema har vært belyst fra flere sider og flere sentrale personer i UNN og Helsefak har vært involvert å utarbeide løsninger. FUU ser at løsningen må komme gjennom direkte arbeid innad i UNN og Helsefak mellom de to institusjoner. Mellomledernivå i institusjonene må ansvarlig gjøres for å finne de rette løsninger og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side42

42 deretter sette løsningene i drift. FUU som strategisk rådgivende organ ser ikke at vi kan bidra ytterligere til løsning. Neste møte i FUU blir 4.desember 2015 Elin Skog Seskjonsleder/utvalgssekretær elin.skog@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side43

43

44

45

46 OS21/15OrienteringomStudieplanseminaret2016/ OS22/15OrienteringomNMFsgrunnutdanningskonferansenovember2015/ OS23/15Møtedatoervåren2016/ Side47

47 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/ ENI001 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Torsten Risør / Eilif J Nilssen Møtedato: 20.oktober 2015 Til stede: Torsten Risør, studieplansjef, leder av SPU Eilif J Nilssen, prosjektkoordinator Elin Skog, studieadministrativ representant, (Leder Seksjon for utdanningstjenester) Maria Perander, vikar emneleder, MED-1501 Medisin og odontologi år 1 (IMB) Vinjar Fønnebø, vikar Maja-Lisa Løchen, emneleder MED-2501 Medisin år 2, (ISM) Jan-Magnus Kvamme, emneleder MED-2510 Medisin år 3, (IKM) Trond Flægstad, MED-2520 International semester, (IKM) Rolv-Ole Lindsetmo, emneleder MED-350x Sykehuspraksis Henrik Schirmer, emneleder MED-3600, Medisin år 6, (IKM Tromsø) Finn Egil Skjeldestad, Vitenskapelig kompetanse (IKM) Forfall: Louise Carlsen, studentrepresentant May-Lill Johansen, MED-2521 Medisin år 4. vår, (ISM) Unni Ringberg, Profesjonell kompetanse (ISM) Kristin Øvrejord, ressursperson caseutvikling, (ISM) Siv Kvernmo, ressursperson tema minoritetshelse, (IKM) Katrine Wennevold, ressursperson Legevaktprosjektet, (ISM) (permisjon) SPU Læringsmål (11/ ) På bakgrunn av at flere emneledere i tidligere møter har signalisert at de fant det vanskelig å forstå læringsmålene på emnenivå, ble dette tatt opp som egen sak. Emnelederne ble utfordret til å presentere utfordringene på sitt emne. Det var ikke fremmet forslag til vedtak i saken. Torsten innledet med å gå gjennom bakgrunnen for hvorfor læringsmålene hadde blitt slik de er. Etter en del diskusjon ble en enige om at hver enkelt emnekomité diskuterer og formulerer læringsmål for sitt emne. Studieplansjefen deltar på disse møtene dersom det er ønskelig. SPU Eventuelt Ingen saker ble meldt. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Eilif J Nilssen Prosjektkoordinator Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side48