BRÅBREMS I NORSK ØKONOMI

Transkript

1 BRÅBREMS I NORSK ØKONOMI GIR RENTEKUTT I SEPTEMBER 10. august 2015 Oljeprisen har falt med USD 17 pr. fat siden Norges Bank la frem forrige strategirapport. Svak vekst i Kina, avtale mellom Iran og USA, og sterk USD drevet av forventning om en snarlig renteøkning i USA, har senke oljeprisen. Vi tror renten kan bli satt opp i USA den 17. september, noe som kan gi en enda sterkere USD og lavere oljepris. Fallet i oljeprisen vil gi lavere aktivitet i oljerelaterte næringer utover høsten og vinteren. Ringvirkningene vil sakte men sikkert spre seg til hele landet, med risiko for en bråbrems for norsk økonomi. Vi tror Norges Bank vil velge å kutte renten allerede på neste rentemøte den 24. september. Før det blir BNP tall for Q2 publisert, samt ny rapport fra Norges Banks regionale nettverk. Tallene vil trolig bekrefte at norsk økonomi bremser farten. Det eneste som har holdt igjen Norges Bank fra å sette ned renten har vært stigende boligpriser og stigende gjeldsvekst. Skulle boligmarkedet roe seg videre ned etter en overraskende svak juli måned, venter vi et rentekutt i september. Regjeringens beste bidrag til norsk økonomi er å varsle at skattereglene skal justeres slik at det blir mindre skattemotivert gunstig å investere i sekundærboliger. De andre partier på stortinget kan hjelpe til med å gi sin støtte til en slik endring. Det Norge trenger nå er å skape nye arbeidsplasser. Et viktig bidrag er å sikre at grundere får tilgang på risikovillig kapital. Både IMF, OECD, Norges Bank, Scheelutvalget, og Produktivitetskommisjonen, samt en lang rekke fagøkonomer, anbefaler å fjerne dagens sterke skattemotiv for boliginvesteringer ut over egen primærbolig. Norge ligger allerede på bunn når det gjelder privateide bedrifter, og vi har sakket akterut når det gjelder nyetablering, innovasjon, forskning og utvikling i næringslivet. I tillegg er det en urovekkende trend at norske bedrifter selges ut av landet. Formuesskatten er en særskatt på norske eiere, og bidrar til den negative utviklingen. I tillegg har den bidratt til overinvestering i eiendom. Et tydelig signal om å gjøre det mindre gunstig å investere i sekundærbolig vil åpne for flere rentekutt fra Norges Bank. Svak kronekurs er nøkkelen for å omstille oss til å bli mindre oljeavhengige. Renteoppgang i USA kan gi sterkere USD og lavere oljepris Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen elisabeth.holvik@sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 RENTEHEVING I USA I SEPTEMBER? Sterke arbeidsmarkedstall fra USA i juli økte sannsynligheten for at sentralbanken i USA setter opp renten på neste rentemøte den 17. september. Det ble skapt nye jobber i juli, og arbeidsledigheten har falt til 5,3% av arbeidsstyrken. Juni tallene ble oppjustert med , og i gjennomsnitt de siste tre måneder har det blitt skapt nye jobber. Den gjennomsnittlige arbeidsuken steg i juli med 6 minutter til 34,6 timer. Til tross for økt sysselsetning og økt arbeidstid for de i jobb, steg lønningene med kun 0,2% fra juni til juli, noe som gir en årlig lønnsvekst på beskjedne 2,1%. Sysselsetningsgraden (participation ratio) holdt seg uendret på 62,6%. I pressemeldingen fra siste rentemøte uttale sentralbanken at de måtte se en videre forbedring i arbeidsmarkedet før de ville heve renten. To av de som stemmer på rentemøtet i september har allerede uttalt at de vil stemme for en renteheving i september, hvis ikke det kommer vesentlig dårligere nyheter om økonomien frem til septembermøtet. Særlig uttalensene til Dennis Lockhart fra Atlanta Fed blir sett på som viktig, siden han representerer en pragmatisk stemme i styret, og dermed er mer representativ for hele styret enn de som har mer fastlåste synspunkter. Ut fra rentemarkedet prises det nå inn at renten blir satt opp i september med en sannsynlighet på nesten 60%, mot rundt 50% dagen før arbeidsmarkedstallene ble publisert. Renten på en 10 års statsobligasjon i USA har falt tilbake fra toppen på 2,5% i juni til 2,2%. Den lave oljeprisen bidrar til å holde inflasjonsforventningene i USA nede. Oljeprisen har falt på svakere utsikter for kinesisk økonomi, økt produksjon i USA og avtalen mellom Iran og USA. Som vi har pekt på i flere rapporter så vil en sterk USD bidra til lavere oljepris (se månedsrapporten fra 1. desember 2014). S&P 500 falt noe tilbake på de økte sannsynlighetene for renteheving i september. Så langt i år har S&P 500 svingt i et intervall på pluss minus et par prosenter, og er om lag uendret over året. Aksjemarkedet tynges av stigende renter, en sterk USD og lavere forventede inntjeningsestimater. Prisingen er høyere enn i 2008, og ut fra teknisk analyse vil det kunne komme en korreksjon i aksjemarkedet om ikke markedet blir overrasket over nye positive nyheter. Som vi advarte om i junirapporten lå aksjemarkedet i Kina an til å korrigere. Og korreksjonen kom i sommer. Aksjemarkedet i Kina, målt ved Shanghai indeksen, falt 30% siden toppen 12. juni i år, etter en oppgang på hele 230% på bare ett år siden sommeren I følge Goldman Sachs har kinesiske myndigheter brukt USD 144 mrd for å hindre et videre fall på aksjemarkedet. Goldman anslår at de statlige finansinstitusjonene har en kapitalbeholdning på hele USD 322mrd tilgjengelig for å støttekjøpe aksjer fremover. Det vil midlertidig legge en støtte under det kinesiske aksjemarkedet. USD har styrket seg til det sterkeste nivået siden 2003, målt ved handelsvektet indeks. USD har nå etablert en klart styrkende trend, og med utsikter til renteheving i USA og svake utsikter i mange andre deler av verdensøkonomien, kan vi fortsatt se en videre styrking i USD i lang tid. Historisk har perioder med styrkende USD ført til markedsuro i særlig råvaremarkeder og fremvoksende økonomier. Denne sammenhengen har vært tydelig også i år. Vi tror det kan bli økt volatilitet fremover i finansmarkedene. BIS advarte i sommer om faren ved en liquidity illusion i obligasjonsmarkedet. Når verdens obligasjonsbeholdning stort sett nå eies av store institusjonelle investorer, er det en risiko for at de vil bli rammet likt av et sjokk, og at de derfor vil handle likt. Det kan, hvis de ønsker å selge obligasjoner på likt, føre til et kraftig prisfall. Som vi har pekt på lenge, så kan ikke banker lenger fungere som en støtpute for markedsbevegelser, siden de ikke lenger har mulighet til å ta risiko. Som BIS oppsummerte Market liquidity seems to be ample in normal times, but vanishes quickly during market stress. I Norge har Oslo Børs steget 9,5% så langt i år, til tross for at oljeprisen har falt fra USD 68 pr fat i mai til under USD 49 pr fat i dag. Oslo Børs har riktignok falt nesten 5% siden toppen i april. Den norske kronen er svært svak, og har nok allerede priset inn et rentekutt, foruten å være trukket ned av en generell kapitalutgang fra valutaer som er knyttet til olje- og råvarer. Vi tror Norges Bank vil kutte renten i september som følge av svakere utsikter for norsk økonomi den siste tiden. Styringsrenten ligger fortsatt relativt høyt sammenlignet med våre naboland, og et noe roligere boligmarked og noe lavere kredittvekst gjør at Norges Bank mer fritt kan sette renten for å stimulere realøkonomien, og overlate ansvaret for boligmarkedet til regjeringen. Side 2 av august 2015

3 NORGES BANK VIL KUTTE RENTEN I SEPTEMBER Norges Bank kuttet som ventet renten i juni. Som følge av en markert oppbremsing i norsk økonomi gjennom sommeren tror vi Norges Bank vil sette ned renten også på neste rentemøte 24. september. Siden forrige strategirapport har oljeprisen falt med rundt USD 15 pr fat, og er i skrivende stund under USD 49 pr fat. Det er et betydelig fall, og skulle oljeprisen holde seg på dette nivået vil det innebære nye kuttrunder i oljeselskapene. Ringvirkningene til resten av økonomien vil kunne bli betydelig større enn det Norges Bank la til grunn i forrige rapport. Bedriftene melder om svake utsikter. Norges Bank vil få ny informasjon om hvordan bedriftene ser på fremtiden i sitt eget regionale nettverk, som publiseres den 11. september. Innen rentemøte den 24. september vil vi også få BNP tall for Q2, KPI tall, detaljhandelstall og tall for både arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Vi tror alle disse dataene vil bekrefte at norsk økonomi er i ferd med å bremse farten faretruende mye. Norges Bank vil trolig nok en gang nedjustere sin rentebane og kutte renten. Kronekursen er rekordsvak, måle ved den importveide I-44 indeksen, noe som tyder på at valutamarkedet allerede har priset inn et rentekutt til fra Norges Bank. Norsk økonomi på vei inn i resesjon? Så langt i år har norsk økonomi vokst med en underliggende trendvekst på 1% årlig rate. Men, vi ser ikke bort fra at de neste to kvartalene kan bli mye svakere. Resesjon defineres som to kvartaler på rad med negativ vekst. Vi tror det er mest sannsynlig at veksten blir svakt positiv i de to neste kvartalene, men utelukker ikke at veksten kan bikke under nullstreken. Skulle norsk økonomi oppleve nullvekst eller negativ vekst, vil det nok bli både rentekutt og ekstratiltak fra regjeringen for å få fart på økonomien igjen! I forrige strategirapport ventet Norges Bank at den underliggende veksten i norsk økonomi vil ligge rundt 0,25% i kvartalet fremover, men at andre kvartal kunne bli noe svakere enn dette som følge av midlertidige forhold. Med svakere utvikling i bedriftene og lave investeringer i fastlandsøkonomien, samt en fortsatt forsiktig konsumvekst blant husholdningene, kan BNP for Q2 bli rundt 0%. Som begge figurer under viser, så er både bedriftene i det regionale nettverket, og husholdningene, på det mest pessimistiske siden kriseåret Skulle det regionale nettverke falle ytterligere (neste rapport publiseres 11. september) vil det trolig være utslagsgivende for at Norges Bank kutter renten 24. september. Norge: BNP vekst og regionalt nettverk Norge: consumer confidence og detaljhandel Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Industriproduksjonen i Norge falt med hele 2,1% i andre kvartal sammenlignet med første kvart. Det har vært en klar nedgang i produksjonen blant leverandører til olje- og gassindustrien, og særlig innen verftsindustrien. Produksjonen av skip og oljeplattformer falt med 11,3% i andre kvartal. Hvis oljeprisen blir liggende under USD 50 pr fat vil det kunne bli en ytterligere nedgang i aktivitet blant leverandørindustrien. Side 3 av august 2015

4 Norge: Industriproduksjon Norge: Arbeidsledighet, målt ved SSBs undersøkelse Kilde: SpareBank1, SSB og Macrobonds Arbeidsledigheten stiger Som figuren over til høyre viser så har det vært et hopp i antall arbeidsledige til nær 5,4% av arbeidsstyrken, målt ved SSBs undersøkelse; arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Det meldes fra Stavangerområdet om stor økning i antall voksne studenter, noe som tyder på at mange som har mistet jobben i oljesektoren velger å studere fremfor å melde seg ledig. Derfor er trolig SSBs undersøkelse et bedre mål på den reelle ledigheten enn NAVs tall som viser antall som er registrert ledige. Den registrerte ledigheten har også steget, men til kun 3,4% inkludert de som er på arbeidsmarkedstiltak. Tallene fra SSB vil også inkludere de som ønsker å jobbe, men som ikke registrerer seg ledig hos NAV siden de ikke kvalifiserer til arbeidsledighetspenger. Det gjelder både studenter, og de som har fått en pakke med seg fra arbeidsgiver. Oljeinvesteringer vil trolig bli nedjustert De siste oljetellingene viste et overraskende høyt anslag for neste år, med et fall på «bare» 14%. Få så vel for seg en oljepris på under USD 50 da investeringsplanene ble lagt. Mest trolig vil oljeinvesteringene bli justert ned utover året. Som figuren under til venstre viser, så har oljeinvesteringene vært den helt dominerende vekstimpuls i norsk økonomi de siste ti årene. Investeringer i resten av fastlandsindustrien har gått fra å være mellom 30% og 50% av oljeinvesteringene på 1990 tallet, til å være under 10% i Det vi si at mens det i 2014 ble investert 215 mrd i oljesektoren, ble det i resten av fastlandsindustrien investert kun 20 mrd. Skulle oljeinvesteringene falle vesentlig fremover, er det avgjørende for å hindre resesjon i norsk økonomi at en får økt investeringer i resten av økonomien. Norge: investeringer i olje vrs. fastlandet Norge: Investeringer etter næring Kilde: SpareBank1, Macrobonds og NHO For lave investeringer i norske bedrifter utenom olje og eiendom Som figurene over til høyre viser så har det i perioden etter 2002 vært en kraftig vekst i oljeinvesteringene og i boliginvesteringer. Figuren er hentet fra NHO som er bekymret for lave investeringer i fastlandsindustrien. Side 4 av august 2015

5 Norges Bank har tidligere pekt på at det nettopp har vært boliginvestering og oljeinvestering som har vært de desidert sterkeste vekstmotorene i norsk økonomi de siste årene. I perioden steg oljeinvesteringene i snitt med rundt 9%, mens boliginvesteringer steg i snitt med rundt 7%. Fremover vil oljeinvesteringene flate ut og falle. Norge: vekstimpulser til BNP Husholdningers netto finanseiendeler utenom bolig pr pers USD. Kilde: SpareBank1, Norges Bank 2014, OECD Tall fra Boligprodusentenes Forening viser at boligbyggingen i Norge tok seg kraftig opp i juni. Etter en lang periode med bra salg av nye boliger, har igangsettingen økt kraftig. Igangsettingen i første halvår økte med 35%. Det betyr at det er igangsatt nye boliger det siste året. Leiligheter står for hele økningen, mens eneboliger og småhus ligger på samme nivå som i fjor. Den største veksten i både i salg og igangsetting er i Oslo og Akershus. I markedet for næringseiendom har leieprisene falt en stund, noe som kan føre til at en del næringseiendommer vil bli gjort om til bolig. I tillegg til boliger vil trolig den svake kronekursen bidra til økt eksport. Privatkonsum vil trolig bli svakere fremover i og med at lønnsveksten er moderat, og høye importerte priser reduserer kjøpekraften. Regjeringen kan selvsagt bidra med motkonjunkturpolitikk, og sette i gang en del infrastrukturprosjekter. Det vil øke aktiviteten i norsk økonomi, men er kun et midlertidig virkemiddel. På kort sikt vil det bli vekstimpulser fra offentlige investeringsprosjekter, og fra boligbygging. Spørsmålet er hva som skal skape arbeidsplasser når boligene, skolene, veiene, kulturhusene og sykehusene står ferdig bygd? Motkonjunkturpolitikk kan forsterke sentraliseringen Som vi har pekt på tidligere så er det en del mekanismer i den økonomiske politikken som har forsterket sentraliseringen de siste årene. Sentralisering og urbanisering er en global trend. Men vi mener det er særlig 5 forhold som har forsterket den naturlige sentraliseringen i Norge. 1. Rask utvinning av olje og gass i Nordsjøen og høye lønninger i oljesektoren har trukket folk til oljebyene. 2. Høy oljepengebruk over statsbudsjettet har i stor grad gått til økt velferdsutbygging. Fylkeskommunen, statsadministrasjon, sykehus og kulturbygg lokaliseres sentralt. Det blir en selvforsterkende kraft med tilflytting og økt behov for investeringer og tjenester til de som flytter til byene. Oslo må som et eksempel bygge to nye klasserom pr uke for å møte det raskt økende antall skolebarn i hovedstaden. Med rask tilflytting og tregheter i boligbygging, har boligprisene steget kraftig de siste årene. 3. Norges Bank viste i sin strategirapport i mars at antall studenter øker kraftig i nedgangsperioder i Norge. Økt antall studieplasser i dårlige tider er jo en fin måte å slippe å la ungdom gå arbeidsledige. Men, de studieretningene som øker mest i nedgangstider er de "billige" akademiske studiene, hvor en lett kan få inn flere studenter pr. foreleser. Denne motkonjunkturpolitikken forsterker sentralisering. 4. Skattesystemet favoriserer sterkt investeringer i eiendom fremfor investeringer i næringsvirksomhet. Dermed lønner det seg for en som kommer i formuesposisjon i distrikts-norge, å investere i eiendomsprosjekter fremfor å hjelpe grundere lokalt. Investeres det i eiendom, så investeres det der prisene ventes å stige mest, og der det ikke er eiendomsskatt (les Oslo). 5. Ny regulering av banker gjør at de har incentiv til å øke utlån til bolig, siden det krever mindre kapital bak hvert utlån. Utlån til næringslivet krever mye mer kapital bak hvert utlån. Grundere har spesielt Side 5 av august 2015

6 vanskelig for å få lån i bank, og må betale en høy rente fordi bankene må sitte med svært mye egenkapital bak utlån med høy risiko. IMF anbefaler å endre skattesystemet i likhet med de aller fleste fagøkonomer I sin siste landrapport som ble offentliggjort 28. mai, anbefalte IMF Norge å endre skattesystemet for gjøre det mindre skattemessig gunstig å investere i bolig, og heller endre skattesystemet slik at det stimulerer til produktive investeringer i næringslivet. IMFs anbefaler: A reduction in the extent to which the tax system promotes housing rather than productive investment would help redeploy new investment toward tradable industries that will need to replace oil- and gas-related industries as an engine of growth. This could include less preferential tax treatment for residential properties. Vår motivasjon for å gjentatte ganger ta til orde for skatteendringer er ønske om at det også i fremtiden skal være lønnsomme privateide bedrifter i Norge, og at det skal lønne seg å investere og skape arbeidsplasser i hele landet. I dag har de som kommer i formueskattposisjon sterke incentiver til å investere i bolig, og til å ta opp gjeld. Formuesskatten er en særskatt på norsk privat eierskap, og tapper Norge for privat kapital. Dette går etter vår mening særlig utover distrikts-norge. Skattesystemet tapper privat kapitaleiere I Norge eier staten om lag 35% av bedriftene i Norge, mens utlendinger eier nesten 40%. Norske investorer eier altså kun rundt 25% av bedriftene. Av de norske private eierne er rundt 10% institusjonelle investorer, som pensjonskasser og livselskaper. Det gjør at kun 15% av bedriftene er eid av det en regner som private kapitaleiere. Det er et svært lavt antall sammenlignet med andre land. I en rapport fra Menon Business Economics fra 2012 peker de på at antall utenlandske eide selskaper i Norge har doblet seg fra 2003 til 2012, fra 800 til Menon peker blant annet på at formuesskatten i Norge virker som en hemsko på norske investorer, og kan være en medvirkende forklaring til at utlendinger kjøper opp norske bedrifter. Det hadde vært veldig interessant å se en oversikt over alle selskap som er blitt solgt de siste årene, og sett hva de norske eierne har investert salgssummen i. Vi blir ikke overrasket om en del har gått til eiendomsinvesteringer. Norge: Gradvis lavere privat eierskap av bedrifter Eierskap i ulike land Kilde: Menon i rapporten: Hvem eier Norge? og Produktivitetskommisjonen Lavere produktivitetsvekst i norsk økonomi Regjeringen satte ned en produktivitetskommisjon som ga sin innstilling tidligere i år. I den pekes det på at norsk næringsliv plasserer seg gjennomgående nær gjennomsnittet i internasjonal sammenheng når det gjelder innovasjons- og FoU-aktivitet, tilgangen til venture-kapital og investeringer i ulike former for bedriftsspesifikk kunnskapskapital. Investeringer i ulike former for bedriftsspesifikk kunnskapskapital (immaterielle verdier) er lavere i Norge enn i de fleste andre OECD-land. I flere andre land er slike investeringer nå viktigere for verdiskapingen enn tradisjonelle investeringer i fysisk kapital. Kunnskapsintensive, produktive bedrifter utvikles gjennom kunnskapsinvesteringer, og lave kunnskapsinvesteringer betyr at det blir færre og mindre slike bedrifter. Næringslivet trekker selv fram for høye kostnader og mangel på finansiering som forklaringer på lav innovasjonsaktivitet. Norge skiller seg fra Side 6 av august 2015

7 andre land ved at både privatpersoner, venturefond og en del institusjonelle investorer ser ut til å velge bort investeringer i nye, voksende bedrifter. Produktivitetskommisjonen konkluderer med at noe av dette skyldes skattefavoriseringen av eiendom. Investeringer i forskning i bedrifter Investeringer i immatriell kapital i bedrifter Kilde: SpareBank1 og Produktivitetskommisjonens rapport Skattereform nødvendig Vi har gjentatte ganger tatt til orde for en skattereform som fjerner den ensidig favorisering av boligsparing for de som kommer i formuesposisjon. Vi vet at private kapitaleiere rundt om i Norge gjør en fantastisk innsats for å skape arbeidsplasser lokalt. Mange er lokalpatrioter og tenker på lokalmiljøet når de investerer. Forskning bekrefter at det er en «home bias» blant investorer. De vil helst investere i det de kjenner, og i lokalmiljøet. Det kan bli en utfordring i fremtiden for bedrifter som har fått utenlandske eiere. Ideelt burde en likestille eierskap for norske og utenlandske eiere, og avviklet formuesskatten. Som Menon peker på, så har formuesskatten vært med å bidra til at det blir færre norske bedriftseiere, og at utlendinger kjøper opp norske bedrifter. Vi har og en lang rekke med eksempler på norske kapitaleiere og investorer som har flyttet til utlandet på grunn av formuesskatten. Argumentet om at formuesskatten er eneste mulighet til å hindre at en får nullskatteytere i Norge er et dårlig argument. Det er mange andre skatter en kan innføre, eller øke, som treffer de rikeste, og som har mindre uheldige effekter på verdiskaping og sysselsetning enn formuesskatten. Siden nesten ingen av våre naboland har formuesskatt, er det en klar ulempe for norske kapitaleiere. Som figuren over viser så er det få norske privateide bedrifter igjen. Skattesystemet bør heller oppmuntre til næringsinvesteringer, heller enn å ensidig stimulere til bolig og eiendomsinvesteringer. Skulle en velge å beholde formuesskatten kan en som Scheel-utvalget foreslå øke verdisatsen av sekundærbolig og næringseiendom til nær markedsverdi. Alternativt kan en få fratrekk i formuesskatten for arbeidende kapital, noe som vil være positivt for bedriftseiere. Risiko for boligboble og bankkrise på lengre sikt Den mest alvorlige risikoen med dagens skattepolitikk er at den i verste fall kan skape en boligboble og utløse en ny bankkrise en gang i fremtiden. Vi vet fra historien at unormalt lave renter pleier å skape feilinvesteringer og bobler i økonomien. Det er en slående parallell mellom dagens situasjon og utviklingen på slutten av tallet, som førte til overinvestering i bolig, kraftig gjeldsoppgang og boligboble som sprakk, og førte til bankkrise på tidlig 1990-tallet. Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen har, i en nylig utgitt bok om Finanskriser i Norge, uttalt at skattereformen som kom i 1992 burde ha kommet 10 år før, og at hadde skattereformen kommet 10 år tidligere hadde mye sett annerledes ut. Folk var ikke modne for en skattereform før uttalte Sigbjørn Johnsen. Da er det jo enda viktigere at politikere i dag bidrar til å opplyse folk om de langsiktige farene ved et skattesystem som i altfor stor grad motiverer til boligspekulasjon. Bobler skapes når en aktivaklasse blir svært populær, og historisk har det vært mange ulike ting som har blitt populære. I Nederland på 1600 tallet var det tulipanløker, i Norge var det bolig på slutten av 1800-tallet og på 1980-tallet. I USA hadde en dot.com og sub-prime. Et faretegn for om det er en boble under utvikling er når noe blir et svært populært investeringsobjekt. I dag er bolig utvilsomt et populært investeringsobjekt, som fremstår som svært attraktivt gitt dagens lave rente og sterke skattestimuli. Gjeldsgraden blant norske husholdninger er av Side 7 av august 2015

8 den høyeste i verden, og har økt til et høyere nivå i dag enn under boligboblen på 1980-tallet. I enkelte bydeler i Oslo er nå nesten 40% av boligene sekundærboliger. På finn.no ligger det for tiden ute nesten dobbelt så mange leiligheter til leie i Oslo som det som det pleier på denne tid av året. I Trondheim er det leiers marked, og i Stavanger må utleiere redusere prisene for å få leid ut. Står mange utleieleiligheter tomme når studentene er ferdig å finne seg bolig til studiestart kan vi se en nedgang i utleiepriser utover vinteren, og noen vil kanskje vurdere å selge. Det kan bidra til å roe ned boligmarkedet. Det vil i så fall være positivt! Ulempen for nasjonen er at en del av den kapital som har strømmet inn i boligmarkedet burde ha gått til investeringer i bedrifter og til å skape de arbeidsplassene Norge trenger i fremtiden. Signaler fra Norges Bank I forbindelse med forrige rentemøtet uttalte Norges Bank at renten kan bli satt ytterligere ned utover høsten, gitt slik verden så ut i juni. Etter juni har utsiktene blitt vesentlig svakere. Som følge av en kraftig svekkelse i kronekursen har den importerte prisveksten skutt i været. Som figuren under til venstre viser, så er den underliggende prisveksten godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. Norge: prisvekst og styringsrente Norge: lønnsvekst Kilde: SpareBank1 og Norges Bank Den høye prisveksten medfører at reallønnsveksten i år kan bli negativ. Lønnsveksten ligger an til å bli rundt 2,7%, mens prisveksten har vært oppe i over 3%. Kronesvekkelsen i sommer vil først slå inn i økte importpriser utover høsten. Den høye prisveksten gjør at også landets pensjonister får redusert kjøpekraft. Tall fra NAV viser en nedgang i kjøpekraft for alderspensjonister i første halvår i år sammenlignet med året før. Både et beskjedent trygdeoppgjør, som følge av levealdersjustering, og at mange velger tidliguttak av pensjon bidrar til negativ kjøpekraft for pensjonister. Med en gjennomsnittlig økning i pensjon på 1,7% i år, vil det si en realnedgang på 0,9% når en justerer for prisveksten. Reallønnsnedgangen kommer etter en økning i kjøpekraft for pensjonister på hele 30% i perioden 2006 til Ved utgangen av første halvår i år var det alderspensjonister. Det er flere enn for ett år siden av alderspensjonistene er i aldersgruppen år. Disse utgjør nå drøyt tre av ti i befolkningen i denne aldersgruppen. Eldrebølgen begynner med andre ord å merkes. Det at pensjonister får en reallønnsnedgang, etter mange år med økning, vil kunne bidra til å dempe privatkonsumet. Trolig vil privatkonsumet bli enda mer moderat enn de 2% Norges Bank har anslått for Behov for enda lavere renter for å holde kronekursen svak Svak kronekurs og skatteendringer er de to beste bidragene for å omstille norsk økonomi og skape nye arbeidsplasser. Stigende boligpriser og økende gjeldsgrad i husholdningssektoren har gjort at Norges Bank har holdt renten høyere enn de ellers hadde sett som optimalt. At boligprisene ser ut til å flate ut i store deler av Norge vil gjøre det lettere for Norges Bank å kutte renten i september. Signaler fra politikere i høstens valgkamp om at de vil gjøre endringer i skattesystemet for å gjøre det mindre lønnsomt å investere i sekundærboliger vil være en stor hjelp til Norges Bank. Det kan gi lavere rente, svakere kronekurs og bidra til at kapitalen går til produktive investeringer i næringslivet, slik at vi får skapt de arbeidsplassene vi så sårt kommer til å trenger fremover når oljeinvesteringene faller. Side 8 av august 2015

9 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 9 av august 2015