BRÅBREMS I NORSK ØKONOMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRÅBREMS I NORSK ØKONOMI"

Transkript

1 BRÅBREMS I NORSK ØKONOMI GIR RENTEKUTT I SEPTEMBER 10. august 2015 Oljeprisen har falt med USD 17 pr. fat siden Norges Bank la frem forrige strategirapport. Svak vekst i Kina, avtale mellom Iran og USA, og sterk USD drevet av forventning om en snarlig renteøkning i USA, har senke oljeprisen. Vi tror renten kan bli satt opp i USA den 17. september, noe som kan gi en enda sterkere USD og lavere oljepris. Fallet i oljeprisen vil gi lavere aktivitet i oljerelaterte næringer utover høsten og vinteren. Ringvirkningene vil sakte men sikkert spre seg til hele landet, med risiko for en bråbrems for norsk økonomi. Vi tror Norges Bank vil velge å kutte renten allerede på neste rentemøte den 24. september. Før det blir BNP tall for Q2 publisert, samt ny rapport fra Norges Banks regionale nettverk. Tallene vil trolig bekrefte at norsk økonomi bremser farten. Det eneste som har holdt igjen Norges Bank fra å sette ned renten har vært stigende boligpriser og stigende gjeldsvekst. Skulle boligmarkedet roe seg videre ned etter en overraskende svak juli måned, venter vi et rentekutt i september. Regjeringens beste bidrag til norsk økonomi er å varsle at skattereglene skal justeres slik at det blir mindre skattemotivert gunstig å investere i sekundærboliger. De andre partier på stortinget kan hjelpe til med å gi sin støtte til en slik endring. Det Norge trenger nå er å skape nye arbeidsplasser. Et viktig bidrag er å sikre at grundere får tilgang på risikovillig kapital. Både IMF, OECD, Norges Bank, Scheelutvalget, og Produktivitetskommisjonen, samt en lang rekke fagøkonomer, anbefaler å fjerne dagens sterke skattemotiv for boliginvesteringer ut over egen primærbolig. Norge ligger allerede på bunn når det gjelder privateide bedrifter, og vi har sakket akterut når det gjelder nyetablering, innovasjon, forskning og utvikling i næringslivet. I tillegg er det en urovekkende trend at norske bedrifter selges ut av landet. Formuesskatten er en særskatt på norske eiere, og bidrar til den negative utviklingen. I tillegg har den bidratt til overinvestering i eiendom. Et tydelig signal om å gjøre det mindre gunstig å investere i sekundærbolig vil åpne for flere rentekutt fra Norges Bank. Svak kronekurs er nøkkelen for å omstille oss til å bli mindre oljeavhengige. Renteoppgang i USA kan gi sterkere USD og lavere oljepris Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 RENTEHEVING I USA I SEPTEMBER? Sterke arbeidsmarkedstall fra USA i juli økte sannsynligheten for at sentralbanken i USA setter opp renten på neste rentemøte den 17. september. Det ble skapt nye jobber i juli, og arbeidsledigheten har falt til 5,3% av arbeidsstyrken. Juni tallene ble oppjustert med , og i gjennomsnitt de siste tre måneder har det blitt skapt nye jobber. Den gjennomsnittlige arbeidsuken steg i juli med 6 minutter til 34,6 timer. Til tross for økt sysselsetning og økt arbeidstid for de i jobb, steg lønningene med kun 0,2% fra juni til juli, noe som gir en årlig lønnsvekst på beskjedne 2,1%. Sysselsetningsgraden (participation ratio) holdt seg uendret på 62,6%. I pressemeldingen fra siste rentemøte uttale sentralbanken at de måtte se en videre forbedring i arbeidsmarkedet før de ville heve renten. To av de som stemmer på rentemøtet i september har allerede uttalt at de vil stemme for en renteheving i september, hvis ikke det kommer vesentlig dårligere nyheter om økonomien frem til septembermøtet. Særlig uttalensene til Dennis Lockhart fra Atlanta Fed blir sett på som viktig, siden han representerer en pragmatisk stemme i styret, og dermed er mer representativ for hele styret enn de som har mer fastlåste synspunkter. Ut fra rentemarkedet prises det nå inn at renten blir satt opp i september med en sannsynlighet på nesten 60%, mot rundt 50% dagen før arbeidsmarkedstallene ble publisert. Renten på en 10 års statsobligasjon i USA har falt tilbake fra toppen på 2,5% i juni til 2,2%. Den lave oljeprisen bidrar til å holde inflasjonsforventningene i USA nede. Oljeprisen har falt på svakere utsikter for kinesisk økonomi, økt produksjon i USA og avtalen mellom Iran og USA. Som vi har pekt på i flere rapporter så vil en sterk USD bidra til lavere oljepris (se månedsrapporten fra 1. desember 2014). S&P 500 falt noe tilbake på de økte sannsynlighetene for renteheving i september. Så langt i år har S&P 500 svingt i et intervall på pluss minus et par prosenter, og er om lag uendret over året. Aksjemarkedet tynges av stigende renter, en sterk USD og lavere forventede inntjeningsestimater. Prisingen er høyere enn i 2008, og ut fra teknisk analyse vil det kunne komme en korreksjon i aksjemarkedet om ikke markedet blir overrasket over nye positive nyheter. Som vi advarte om i junirapporten lå aksjemarkedet i Kina an til å korrigere. Og korreksjonen kom i sommer. Aksjemarkedet i Kina, målt ved Shanghai indeksen, falt 30% siden toppen 12. juni i år, etter en oppgang på hele 230% på bare ett år siden sommeren I følge Goldman Sachs har kinesiske myndigheter brukt USD 144 mrd for å hindre et videre fall på aksjemarkedet. Goldman anslår at de statlige finansinstitusjonene har en kapitalbeholdning på hele USD 322mrd tilgjengelig for å støttekjøpe aksjer fremover. Det vil midlertidig legge en støtte under det kinesiske aksjemarkedet. USD har styrket seg til det sterkeste nivået siden 2003, målt ved handelsvektet indeks. USD har nå etablert en klart styrkende trend, og med utsikter til renteheving i USA og svake utsikter i mange andre deler av verdensøkonomien, kan vi fortsatt se en videre styrking i USD i lang tid. Historisk har perioder med styrkende USD ført til markedsuro i særlig råvaremarkeder og fremvoksende økonomier. Denne sammenhengen har vært tydelig også i år. Vi tror det kan bli økt volatilitet fremover i finansmarkedene. BIS advarte i sommer om faren ved en liquidity illusion i obligasjonsmarkedet. Når verdens obligasjonsbeholdning stort sett nå eies av store institusjonelle investorer, er det en risiko for at de vil bli rammet likt av et sjokk, og at de derfor vil handle likt. Det kan, hvis de ønsker å selge obligasjoner på likt, føre til et kraftig prisfall. Som vi har pekt på lenge, så kan ikke banker lenger fungere som en støtpute for markedsbevegelser, siden de ikke lenger har mulighet til å ta risiko. Som BIS oppsummerte Market liquidity seems to be ample in normal times, but vanishes quickly during market stress. I Norge har Oslo Børs steget 9,5% så langt i år, til tross for at oljeprisen har falt fra USD 68 pr fat i mai til under USD 49 pr fat i dag. Oslo Børs har riktignok falt nesten 5% siden toppen i april. Den norske kronen er svært svak, og har nok allerede priset inn et rentekutt, foruten å være trukket ned av en generell kapitalutgang fra valutaer som er knyttet til olje- og råvarer. Vi tror Norges Bank vil kutte renten i september som følge av svakere utsikter for norsk økonomi den siste tiden. Styringsrenten ligger fortsatt relativt høyt sammenlignet med våre naboland, og et noe roligere boligmarked og noe lavere kredittvekst gjør at Norges Bank mer fritt kan sette renten for å stimulere realøkonomien, og overlate ansvaret for boligmarkedet til regjeringen. Side 2 av august 2015

3 NORGES BANK VIL KUTTE RENTEN I SEPTEMBER Norges Bank kuttet som ventet renten i juni. Som følge av en markert oppbremsing i norsk økonomi gjennom sommeren tror vi Norges Bank vil sette ned renten også på neste rentemøte 24. september. Siden forrige strategirapport har oljeprisen falt med rundt USD 15 pr fat, og er i skrivende stund under USD 49 pr fat. Det er et betydelig fall, og skulle oljeprisen holde seg på dette nivået vil det innebære nye kuttrunder i oljeselskapene. Ringvirkningene til resten av økonomien vil kunne bli betydelig større enn det Norges Bank la til grunn i forrige rapport. Bedriftene melder om svake utsikter. Norges Bank vil få ny informasjon om hvordan bedriftene ser på fremtiden i sitt eget regionale nettverk, som publiseres den 11. september. Innen rentemøte den 24. september vil vi også få BNP tall for Q2, KPI tall, detaljhandelstall og tall for både arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Vi tror alle disse dataene vil bekrefte at norsk økonomi er i ferd med å bremse farten faretruende mye. Norges Bank vil trolig nok en gang nedjustere sin rentebane og kutte renten. Kronekursen er rekordsvak, måle ved den importveide I-44 indeksen, noe som tyder på at valutamarkedet allerede har priset inn et rentekutt til fra Norges Bank. Norsk økonomi på vei inn i resesjon? Så langt i år har norsk økonomi vokst med en underliggende trendvekst på 1% årlig rate. Men, vi ser ikke bort fra at de neste to kvartalene kan bli mye svakere. Resesjon defineres som to kvartaler på rad med negativ vekst. Vi tror det er mest sannsynlig at veksten blir svakt positiv i de to neste kvartalene, men utelukker ikke at veksten kan bikke under nullstreken. Skulle norsk økonomi oppleve nullvekst eller negativ vekst, vil det nok bli både rentekutt og ekstratiltak fra regjeringen for å få fart på økonomien igjen! I forrige strategirapport ventet Norges Bank at den underliggende veksten i norsk økonomi vil ligge rundt 0,25% i kvartalet fremover, men at andre kvartal kunne bli noe svakere enn dette som følge av midlertidige forhold. Med svakere utvikling i bedriftene og lave investeringer i fastlandsøkonomien, samt en fortsatt forsiktig konsumvekst blant husholdningene, kan BNP for Q2 bli rundt 0%. Som begge figurer under viser, så er både bedriftene i det regionale nettverket, og husholdningene, på det mest pessimistiske siden kriseåret Skulle det regionale nettverke falle ytterligere (neste rapport publiseres 11. september) vil det trolig være utslagsgivende for at Norges Bank kutter renten 24. september. Norge: BNP vekst og regionalt nettverk Norge: consumer confidence og detaljhandel Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Industriproduksjonen i Norge falt med hele 2,1% i andre kvartal sammenlignet med første kvart. Det har vært en klar nedgang i produksjonen blant leverandører til olje- og gassindustrien, og særlig innen verftsindustrien. Produksjonen av skip og oljeplattformer falt med 11,3% i andre kvartal. Hvis oljeprisen blir liggende under USD 50 pr fat vil det kunne bli en ytterligere nedgang i aktivitet blant leverandørindustrien. Side 3 av august 2015

4 Norge: Industriproduksjon Norge: Arbeidsledighet, målt ved SSBs undersøkelse Kilde: SpareBank1, SSB og Macrobonds Arbeidsledigheten stiger Som figuren over til høyre viser så har det vært et hopp i antall arbeidsledige til nær 5,4% av arbeidsstyrken, målt ved SSBs undersøkelse; arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Det meldes fra Stavangerområdet om stor økning i antall voksne studenter, noe som tyder på at mange som har mistet jobben i oljesektoren velger å studere fremfor å melde seg ledig. Derfor er trolig SSBs undersøkelse et bedre mål på den reelle ledigheten enn NAVs tall som viser antall som er registrert ledige. Den registrerte ledigheten har også steget, men til kun 3,4% inkludert de som er på arbeidsmarkedstiltak. Tallene fra SSB vil også inkludere de som ønsker å jobbe, men som ikke registrerer seg ledig hos NAV siden de ikke kvalifiserer til arbeidsledighetspenger. Det gjelder både studenter, og de som har fått en pakke med seg fra arbeidsgiver. Oljeinvesteringer vil trolig bli nedjustert De siste oljetellingene viste et overraskende høyt anslag for neste år, med et fall på «bare» 14%. Få så vel for seg en oljepris på under USD 50 da investeringsplanene ble lagt. Mest trolig vil oljeinvesteringene bli justert ned utover året. Som figuren under til venstre viser, så har oljeinvesteringene vært den helt dominerende vekstimpuls i norsk økonomi de siste ti årene. Investeringer i resten av fastlandsindustrien har gått fra å være mellom 30% og 50% av oljeinvesteringene på 1990 tallet, til å være under 10% i Det vi si at mens det i 2014 ble investert 215 mrd i oljesektoren, ble det i resten av fastlandsindustrien investert kun 20 mrd. Skulle oljeinvesteringene falle vesentlig fremover, er det avgjørende for å hindre resesjon i norsk økonomi at en får økt investeringer i resten av økonomien. Norge: investeringer i olje vrs. fastlandet Norge: Investeringer etter næring Kilde: SpareBank1, Macrobonds og NHO For lave investeringer i norske bedrifter utenom olje og eiendom Som figurene over til høyre viser så har det i perioden etter 2002 vært en kraftig vekst i oljeinvesteringene og i boliginvesteringer. Figuren er hentet fra NHO som er bekymret for lave investeringer i fastlandsindustrien. Side 4 av august 2015

5 Norges Bank har tidligere pekt på at det nettopp har vært boliginvestering og oljeinvestering som har vært de desidert sterkeste vekstmotorene i norsk økonomi de siste årene. I perioden steg oljeinvesteringene i snitt med rundt 9%, mens boliginvesteringer steg i snitt med rundt 7%. Fremover vil oljeinvesteringene flate ut og falle. Norge: vekstimpulser til BNP Husholdningers netto finanseiendeler utenom bolig pr pers USD. Kilde: SpareBank1, Norges Bank 2014, OECD Tall fra Boligprodusentenes Forening viser at boligbyggingen i Norge tok seg kraftig opp i juni. Etter en lang periode med bra salg av nye boliger, har igangsettingen økt kraftig. Igangsettingen i første halvår økte med 35%. Det betyr at det er igangsatt nye boliger det siste året. Leiligheter står for hele økningen, mens eneboliger og småhus ligger på samme nivå som i fjor. Den største veksten i både i salg og igangsetting er i Oslo og Akershus. I markedet for næringseiendom har leieprisene falt en stund, noe som kan føre til at en del næringseiendommer vil bli gjort om til bolig. I tillegg til boliger vil trolig den svake kronekursen bidra til økt eksport. Privatkonsum vil trolig bli svakere fremover i og med at lønnsveksten er moderat, og høye importerte priser reduserer kjøpekraften. Regjeringen kan selvsagt bidra med motkonjunkturpolitikk, og sette i gang en del infrastrukturprosjekter. Det vil øke aktiviteten i norsk økonomi, men er kun et midlertidig virkemiddel. På kort sikt vil det bli vekstimpulser fra offentlige investeringsprosjekter, og fra boligbygging. Spørsmålet er hva som skal skape arbeidsplasser når boligene, skolene, veiene, kulturhusene og sykehusene står ferdig bygd? Motkonjunkturpolitikk kan forsterke sentraliseringen Som vi har pekt på tidligere så er det en del mekanismer i den økonomiske politikken som har forsterket sentraliseringen de siste årene. Sentralisering og urbanisering er en global trend. Men vi mener det er særlig 5 forhold som har forsterket den naturlige sentraliseringen i Norge. 1. Rask utvinning av olje og gass i Nordsjøen og høye lønninger i oljesektoren har trukket folk til oljebyene. 2. Høy oljepengebruk over statsbudsjettet har i stor grad gått til økt velferdsutbygging. Fylkeskommunen, statsadministrasjon, sykehus og kulturbygg lokaliseres sentralt. Det blir en selvforsterkende kraft med tilflytting og økt behov for investeringer og tjenester til de som flytter til byene. Oslo må som et eksempel bygge to nye klasserom pr uke for å møte det raskt økende antall skolebarn i hovedstaden. Med rask tilflytting og tregheter i boligbygging, har boligprisene steget kraftig de siste årene. 3. Norges Bank viste i sin strategirapport i mars at antall studenter øker kraftig i nedgangsperioder i Norge. Økt antall studieplasser i dårlige tider er jo en fin måte å slippe å la ungdom gå arbeidsledige. Men, de studieretningene som øker mest i nedgangstider er de "billige" akademiske studiene, hvor en lett kan få inn flere studenter pr. foreleser. Denne motkonjunkturpolitikken forsterker sentralisering. 4. Skattesystemet favoriserer sterkt investeringer i eiendom fremfor investeringer i næringsvirksomhet. Dermed lønner det seg for en som kommer i formuesposisjon i distrikts-norge, å investere i eiendomsprosjekter fremfor å hjelpe grundere lokalt. Investeres det i eiendom, så investeres det der prisene ventes å stige mest, og der det ikke er eiendomsskatt (les Oslo). 5. Ny regulering av banker gjør at de har incentiv til å øke utlån til bolig, siden det krever mindre kapital bak hvert utlån. Utlån til næringslivet krever mye mer kapital bak hvert utlån. Grundere har spesielt Side 5 av august 2015

6 vanskelig for å få lån i bank, og må betale en høy rente fordi bankene må sitte med svært mye egenkapital bak utlån med høy risiko. IMF anbefaler å endre skattesystemet i likhet med de aller fleste fagøkonomer I sin siste landrapport som ble offentliggjort 28. mai, anbefalte IMF Norge å endre skattesystemet for gjøre det mindre skattemessig gunstig å investere i bolig, og heller endre skattesystemet slik at det stimulerer til produktive investeringer i næringslivet. IMFs anbefaler: A reduction in the extent to which the tax system promotes housing rather than productive investment would help redeploy new investment toward tradable industries that will need to replace oil- and gas-related industries as an engine of growth. This could include less preferential tax treatment for residential properties. Vår motivasjon for å gjentatte ganger ta til orde for skatteendringer er ønske om at det også i fremtiden skal være lønnsomme privateide bedrifter i Norge, og at det skal lønne seg å investere og skape arbeidsplasser i hele landet. I dag har de som kommer i formueskattposisjon sterke incentiver til å investere i bolig, og til å ta opp gjeld. Formuesskatten er en særskatt på norsk privat eierskap, og tapper Norge for privat kapital. Dette går etter vår mening særlig utover distrikts-norge. Skattesystemet tapper privat kapitaleiere I Norge eier staten om lag 35% av bedriftene i Norge, mens utlendinger eier nesten 40%. Norske investorer eier altså kun rundt 25% av bedriftene. Av de norske private eierne er rundt 10% institusjonelle investorer, som pensjonskasser og livselskaper. Det gjør at kun 15% av bedriftene er eid av det en regner som private kapitaleiere. Det er et svært lavt antall sammenlignet med andre land. I en rapport fra Menon Business Economics fra 2012 peker de på at antall utenlandske eide selskaper i Norge har doblet seg fra 2003 til 2012, fra 800 til Menon peker blant annet på at formuesskatten i Norge virker som en hemsko på norske investorer, og kan være en medvirkende forklaring til at utlendinger kjøper opp norske bedrifter. Det hadde vært veldig interessant å se en oversikt over alle selskap som er blitt solgt de siste årene, og sett hva de norske eierne har investert salgssummen i. Vi blir ikke overrasket om en del har gått til eiendomsinvesteringer. Norge: Gradvis lavere privat eierskap av bedrifter Eierskap i ulike land Kilde: Menon i rapporten: Hvem eier Norge? og Produktivitetskommisjonen Lavere produktivitetsvekst i norsk økonomi Regjeringen satte ned en produktivitetskommisjon som ga sin innstilling tidligere i år. I den pekes det på at norsk næringsliv plasserer seg gjennomgående nær gjennomsnittet i internasjonal sammenheng når det gjelder innovasjons- og FoU-aktivitet, tilgangen til venture-kapital og investeringer i ulike former for bedriftsspesifikk kunnskapskapital. Investeringer i ulike former for bedriftsspesifikk kunnskapskapital (immaterielle verdier) er lavere i Norge enn i de fleste andre OECD-land. I flere andre land er slike investeringer nå viktigere for verdiskapingen enn tradisjonelle investeringer i fysisk kapital. Kunnskapsintensive, produktive bedrifter utvikles gjennom kunnskapsinvesteringer, og lave kunnskapsinvesteringer betyr at det blir færre og mindre slike bedrifter. Næringslivet trekker selv fram for høye kostnader og mangel på finansiering som forklaringer på lav innovasjonsaktivitet. Norge skiller seg fra Side 6 av august 2015

7 andre land ved at både privatpersoner, venturefond og en del institusjonelle investorer ser ut til å velge bort investeringer i nye, voksende bedrifter. Produktivitetskommisjonen konkluderer med at noe av dette skyldes skattefavoriseringen av eiendom. Investeringer i forskning i bedrifter Investeringer i immatriell kapital i bedrifter Kilde: SpareBank1 og Produktivitetskommisjonens rapport Skattereform nødvendig Vi har gjentatte ganger tatt til orde for en skattereform som fjerner den ensidig favorisering av boligsparing for de som kommer i formuesposisjon. Vi vet at private kapitaleiere rundt om i Norge gjør en fantastisk innsats for å skape arbeidsplasser lokalt. Mange er lokalpatrioter og tenker på lokalmiljøet når de investerer. Forskning bekrefter at det er en «home bias» blant investorer. De vil helst investere i det de kjenner, og i lokalmiljøet. Det kan bli en utfordring i fremtiden for bedrifter som har fått utenlandske eiere. Ideelt burde en likestille eierskap for norske og utenlandske eiere, og avviklet formuesskatten. Som Menon peker på, så har formuesskatten vært med å bidra til at det blir færre norske bedriftseiere, og at utlendinger kjøper opp norske bedrifter. Vi har og en lang rekke med eksempler på norske kapitaleiere og investorer som har flyttet til utlandet på grunn av formuesskatten. Argumentet om at formuesskatten er eneste mulighet til å hindre at en får nullskatteytere i Norge er et dårlig argument. Det er mange andre skatter en kan innføre, eller øke, som treffer de rikeste, og som har mindre uheldige effekter på verdiskaping og sysselsetning enn formuesskatten. Siden nesten ingen av våre naboland har formuesskatt, er det en klar ulempe for norske kapitaleiere. Som figuren over viser så er det få norske privateide bedrifter igjen. Skattesystemet bør heller oppmuntre til næringsinvesteringer, heller enn å ensidig stimulere til bolig og eiendomsinvesteringer. Skulle en velge å beholde formuesskatten kan en som Scheel-utvalget foreslå øke verdisatsen av sekundærbolig og næringseiendom til nær markedsverdi. Alternativt kan en få fratrekk i formuesskatten for arbeidende kapital, noe som vil være positivt for bedriftseiere. Risiko for boligboble og bankkrise på lengre sikt Den mest alvorlige risikoen med dagens skattepolitikk er at den i verste fall kan skape en boligboble og utløse en ny bankkrise en gang i fremtiden. Vi vet fra historien at unormalt lave renter pleier å skape feilinvesteringer og bobler i økonomien. Det er en slående parallell mellom dagens situasjon og utviklingen på slutten av tallet, som førte til overinvestering i bolig, kraftig gjeldsoppgang og boligboble som sprakk, og førte til bankkrise på tidlig 1990-tallet. Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen har, i en nylig utgitt bok om Finanskriser i Norge, uttalt at skattereformen som kom i 1992 burde ha kommet 10 år før, og at hadde skattereformen kommet 10 år tidligere hadde mye sett annerledes ut. Folk var ikke modne for en skattereform før uttalte Sigbjørn Johnsen. Da er det jo enda viktigere at politikere i dag bidrar til å opplyse folk om de langsiktige farene ved et skattesystem som i altfor stor grad motiverer til boligspekulasjon. Bobler skapes når en aktivaklasse blir svært populær, og historisk har det vært mange ulike ting som har blitt populære. I Nederland på 1600 tallet var det tulipanløker, i Norge var det bolig på slutten av 1800-tallet og på 1980-tallet. I USA hadde en dot.com og sub-prime. Et faretegn for om det er en boble under utvikling er når noe blir et svært populært investeringsobjekt. I dag er bolig utvilsomt et populært investeringsobjekt, som fremstår som svært attraktivt gitt dagens lave rente og sterke skattestimuli. Gjeldsgraden blant norske husholdninger er av Side 7 av august 2015

8 den høyeste i verden, og har økt til et høyere nivå i dag enn under boligboblen på 1980-tallet. I enkelte bydeler i Oslo er nå nesten 40% av boligene sekundærboliger. På finn.no ligger det for tiden ute nesten dobbelt så mange leiligheter til leie i Oslo som det som det pleier på denne tid av året. I Trondheim er det leiers marked, og i Stavanger må utleiere redusere prisene for å få leid ut. Står mange utleieleiligheter tomme når studentene er ferdig å finne seg bolig til studiestart kan vi se en nedgang i utleiepriser utover vinteren, og noen vil kanskje vurdere å selge. Det kan bidra til å roe ned boligmarkedet. Det vil i så fall være positivt! Ulempen for nasjonen er at en del av den kapital som har strømmet inn i boligmarkedet burde ha gått til investeringer i bedrifter og til å skape de arbeidsplassene Norge trenger i fremtiden. Signaler fra Norges Bank I forbindelse med forrige rentemøtet uttalte Norges Bank at renten kan bli satt ytterligere ned utover høsten, gitt slik verden så ut i juni. Etter juni har utsiktene blitt vesentlig svakere. Som følge av en kraftig svekkelse i kronekursen har den importerte prisveksten skutt i været. Som figuren under til venstre viser, så er den underliggende prisveksten godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. Norge: prisvekst og styringsrente Norge: lønnsvekst Kilde: SpareBank1 og Norges Bank Den høye prisveksten medfører at reallønnsveksten i år kan bli negativ. Lønnsveksten ligger an til å bli rundt 2,7%, mens prisveksten har vært oppe i over 3%. Kronesvekkelsen i sommer vil først slå inn i økte importpriser utover høsten. Den høye prisveksten gjør at også landets pensjonister får redusert kjøpekraft. Tall fra NAV viser en nedgang i kjøpekraft for alderspensjonister i første halvår i år sammenlignet med året før. Både et beskjedent trygdeoppgjør, som følge av levealdersjustering, og at mange velger tidliguttak av pensjon bidrar til negativ kjøpekraft for pensjonister. Med en gjennomsnittlig økning i pensjon på 1,7% i år, vil det si en realnedgang på 0,9% når en justerer for prisveksten. Reallønnsnedgangen kommer etter en økning i kjøpekraft for pensjonister på hele 30% i perioden 2006 til Ved utgangen av første halvår i år var det alderspensjonister. Det er flere enn for ett år siden av alderspensjonistene er i aldersgruppen år. Disse utgjør nå drøyt tre av ti i befolkningen i denne aldersgruppen. Eldrebølgen begynner med andre ord å merkes. Det at pensjonister får en reallønnsnedgang, etter mange år med økning, vil kunne bidra til å dempe privatkonsumet. Trolig vil privatkonsumet bli enda mer moderat enn de 2% Norges Bank har anslått for Behov for enda lavere renter for å holde kronekursen svak Svak kronekurs og skatteendringer er de to beste bidragene for å omstille norsk økonomi og skape nye arbeidsplasser. Stigende boligpriser og økende gjeldsgrad i husholdningssektoren har gjort at Norges Bank har holdt renten høyere enn de ellers hadde sett som optimalt. At boligprisene ser ut til å flate ut i store deler av Norge vil gjøre det lettere for Norges Bank å kutte renten i september. Signaler fra politikere i høstens valgkamp om at de vil gjøre endringer i skattesystemet for å gjøre det mindre lønnsomt å investere i sekundærboliger vil være en stor hjelp til Norges Bank. Det kan gi lavere rente, svakere kronekurs og bidra til at kapitalen går til produktive investeringer i næringslivet, slik at vi får skapt de arbeidsplassene vi så sårt kommer til å trenger fremover når oljeinvesteringene faller. Side 8 av august 2015

9 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 9 av august 2015

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

LAV RENTE ØKER BEHOV FOR

LAV RENTE ØKER BEHOV FOR LAV RENTE ØKER BEHOV FOR SKATTEREFORM I NORGE 5. oktober 2015 Som vi ventet kuttet Norges Bank renten i september, og varslet at det kan komme et rentekutt til. Norges Banks eget regionale nettverk viste

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 7. januar 2016 Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går bedre i Europa dette motvirker

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom

What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom UK: handlekraftig regjering skaper ro Theresa May effektiv og nådeløs ny statsminister Omfattende omorganisering i regjeringen Inkludering av Boris Johnson

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Hovedstyremøte. 27. september BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert, annualisert vekst fra forrige halvår. Prosent.

Hovedstyremøte. 27. september BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert, annualisert vekst fra forrige halvår. Prosent. Hovedstyremøte 7. september BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert vekst fra forrige halvår. Prosent. Med kraft Uten kraft - -. halvår. halvår. halvår. halvår Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk

Detaljer

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI 11. mai 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mai, men signaliserte at om utviklingen i norsk økonomi går som forventet så vil de kutte renten i juni. Frykt

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. Februar 2017 Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedsrapport 2. kvartal 2016

Markedsrapport 2. kvartal 2016 Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO Økonomisk utvikling aktuell politikk Dag Aarnes, NHO NHOs markedsindeks svakere forventinger Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover. 35 Markedssituasjonen Markedsutsikter

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet

Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet Oppdatering April 216 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Hovedpunkter Nokså stabil utvikling samlet sett Våren har vært noe mindre krevende enn høsten - bedring

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED

VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED RENTEKUTT I JUNI KINA STØRSTE RISIKO 8. juni 2015 Norges Bank pleier å legge stor vekt på signaler fra det regionale nettverket. I siste rapport var bedriftene mer pessimistiske til fremtiden, og usikkerheten

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Hovedstyremøte. 30. mai Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 7. anslag mai 6

Hovedstyremøte. 30. mai Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 7. anslag mai 6 Hovedstyremøte. mai Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før 9 anslag april anslag april anslag mai anslag mai Japan Asia uten Japan Japan Asia uten Japan Verden Nord- Vest- Amerika

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5 .. Hovedstyremøte. februar Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. -dagers glidende gjennomsnitt. juni. februar, mnd USA mndeuro mnd Storbritannia mnd Norge, mnd

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika Økonomisk utsyn over 2011 134 sider med tall, analyser prognoser og vurderinger Utsynet: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201201/oa2012-1.pdf Pressemelding siste konjunkturrapport:

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN 1 UTSIKTER FOR VERDENSØKONOMIEN Det forventes solid økonomisk vekst globalt, til

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport juni 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport juni 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport juni 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet 7 Markedskommentar

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Hovedstyremøte. 17. desember Vekstanslag for 2009 Gitt av IMF ved ulike tidspunkt i April November 2008

Hovedstyremøte. 17. desember Vekstanslag for 2009 Gitt av IMF ved ulike tidspunkt i April November 2008 Hovedstyremøte. desember - Vekstanslag for Gitt av IMF ved ulike tidspunkt i April Oktober November Verden Industriland Fremvoksende økonomier og utviklingsland ) - ) IMF har uttalt at det i lys av den

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer