RENTEKUTT I NORGE USA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RENTEKUTT I NORGE USA"

Transkript

1 RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17. september. Uroen i finansmarkedene og turbulens i Kina og andre fremvoksende økonomier gjør at de trolig vil velge å utsette rentehevingen et par måneder. I forbindelse med helgens G20 møte oppsummerte Christine Legard utsiktene for verdensøkonomien med: Growth is too low, productivity is too low, trade numbers are too low, investment is too low, infrastructure projects are too few and the only thing that is too high is unemployment. Med så usikre utsikter for verdensøkonomien vil en renteheving i USA nå kunne gi en ny runde med markedsuro. Kinas devaluering og det faktum at de nå ikke lenger er en kjøper av amerikanske statsobligasjoner er en stor risikofaktor i markedet. Normalt pleier ikke sentralbanken i USA å ta hensyn til andre land når de skal bestemme renten. Men, mer markedsuro vil gi en forsterket flukt av kapital inn til USA, med en påfølgende sterk valutakurs. En for sterk USD vil bremse inntjeningen i mange amerikanske bedrifter, og redusere prisene på importerte varer. Frykten for en enda sterkere USD vil trolig være utslagsgivende for at sentralbanken velger å vente med rentehevingen noen måneder til. Vi tror Norges Bank vil velge å kutte renten allerede på rentemøte den 24. september. Eneste argument for å vente er den overraskende sterke veksten i boligpriser, men det er strengt tatt heller et argument for endringer i skattesystemet. SSB nedjusterte sine prognoser forrige uke, og både bedrifter og husholdninger er bekymret for fremtiden. Usikkerhet vil dempe viljen til å investere og vil dempe husholdningenes låne- og kjøpelyst. Før rentemøte kommer det ny rapport fra Norges Banks regionale nettverk. Tallene vil trolig bekrefte at norsk økonomi bremser farten, og kan dermed bli utslagsgivende for at renten blir kuttet nå. Den viktigste grunnen til å kutte renten er å holde kronekursen svak. Valutamarkedet venter et rentekutt fra Norges Bank Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 KORREKSJON I AKSJEMARKEDET Forrige måned sendte Kina sjokkbølger gjennom markedet ved å la valutakursen svekke seg med 4% mot USD, noe som utløste et kraftig fall i det kinesiske aksjemarkedet, og førte til store svingninger i valutamarkedet. Kilden til uroen er usikkerhet om veksten i fremvoksende markeder og Kina i særdeleshet. Det kraftige aksjefallet i Kina blir sett på som en indikator på at tiden med gjeldsdrevet vekst er i ferd med å bremse opp, og et tegn på strukturelle utfordringer i Kina. Kina har nesten doblet totalgjelden i økonomien siden 2007, det har bygd seg opp bobler i eiendomsmarkedet. Fundamentalt sett er det en usikkerhet om Kina greier å vri økonomien fra å være avhengig av eksport og offentlige investeringer, til å bli en mer moden konsumdrevet økonomi. Børsen i Kina er ned rundt 60% siden toppen 12. juni, og er om lag tilbake der den startet året. Arbeidsmarkedstallene fra USA i august gjorde lite for å øke sannsynligheten for at sentralbanken i USA setter opp renten på neste rentemøte den 17. september. Det ble skapt nye jobber i august, og sysselsetningen i juni og juli ble oppjustert med til sammen jobber. Arbeidsledighetsraten falt til 5,1%, mens den viktige sysselsetningsgraden (labor force participation rate) var uendret på 62.6%. Timelønningene steg med 0.3% fra juli til august, og gir en årsvekst på 2.2%. Normalt pleier augusttallene å bli oppjustert, så de vil trolig nærme seg i senere revideringer. Det viktigste er at arbeidsledigheten fortsetter å falle og at timelønnen stiger. Arbeidsmarkedstallene var ikke alene sterke nok til å overbevise markedet om at sentralbanken vil heve renten i september. Hadde det ikke vært for uroligheten i finansmarkedet og særlig det kraftige fallet i det kinesiske aksjemarkedet og krisen i flere fremvoksende økonomier, hadde nok rentene blitt hevet på møtet. Nå er det noe mer usikkert, og markedet priser kun en sannsynlighet på mellom 30 og 40% for at renten blir hevet i september. En renteheving vil derfor gi store markedsutslag. Særlig siden den Europeiske sentralbanken antydet at de vil øke pengetrykkingen som følge av de svake utsiktene i Kina, så vil en renteheving i september kunne gi en ny runde med sterkere USD. Det er dårlig nytt for amerikanske eksportbedrifter, og det vil gi enda lavere energipriser og bidra til lavere prisvekst på importerte varer. Enten må sentralbanken i USA gi flere signaler slik at de får opp markedets forventning til at det faktisk blir en renteheving i september, eller så vil de utsette rentehevingene til senere i år. Vi tror de vil velge å vente, for ikke å risikere mer markedsuro. Samtidig vil de nok varsle at en renteheving er nært forestående. Renten på en 10 års statsobligasjon i USA har falt tilbake fra toppen på 2,5% i juni til 2,2%. Den lave oljeprisen bidrar til å holde inflasjonsforventningene i USA nede. Oljeprisen har falt på svakere utsikter for kinesisk økonomi, økt produksjon i USA og avtalen mellom Iran og USA. S&P 500 er ned nesten 7% så langt i år, etter et kraftig fall i etterkant av børsfallet i Kina. Som vi antydet i forrige rapport, så var aksjemarkedet modent for en korreksjon etter flere år med jevn stigning. I Europa varslet sentralbanken at de er bekymret for den lave veksten og lave inflasjonen, og at de er villige til å forlenge pengetrykkingene. Signalene førte til et umiddelbart fall i renter og euroen, og til oppgang på aksjemarkedene i Europa. Renten på en 10 års statsobligasjoner i Tyskland falt til 0,6%, mens renten på andre sør-europeiske lands obligasjonslån har falt til under 2,5%. Oslo Børs er ned nesten 14% siden toppen i april i år, og hele oppgangen på børsen i år er nå borte. Etter en nesten sammenhengende oppgang siden bunnen i 2009, har normale korreksjoner i aksjemarkedet latt vente på seg. På mange måter var denne korreksjonen derfor etterlengtet, selv om store bevegelser alltid skaper nervøsitet uro i markedet. Volatilitetsindeksen (VIX) i USA er nå rundt 28 etter å ha toppet på 40 i den verste stormen. Vi tror markedets fokus fortsatt vil være rettet mot Kina, og om når USA tør å heve rentene. Side 2 av september 2015

3 FED TØR TROLIG IKKE Å SETTE OPP RENTEN NÅ Det viktigste spørsmålet i verdens finansmarkeder nå er om sentralbanken i USA (Fed) tør å sette opp renten på rentemøte den 17. september. Ser en på tall kun for den amerikanske økonomien så bør renten settes opp allerede nå. Men, vi tror sentralbanken er blitt skremt av uroen i Kina og andre fremvoksende økonomier, og vil derfor utsette rentehevingen nok en gang. Arbeidsmarkedet har og svakheter, i og med at andelen amerikanere som er i jobb som andel av hele befolkningen er på sitt laveste nivå siden Historisk har USAs sentralbank ikke tatt hensyn til hvordan deres pengepolitikk slår ut på andre økonomier. Nå er imidlertid amerikanske bedrifter mer avhengig av inntekter fra salg i andre land. En renteheving kan gi en betydelig sterkere USD, noe som vil være negativt for bedriftene. Vi tror det er 50/50 sjanse for en renteheving nå i september, og holder derfor døren åpen for turbulens i finansmarkedene om de faktisk skulle heve renten. 3 forhold avgjør om Fed setter opp renten Sentralbanken i USA har et todelt mandat, der de både skal sikre stabil inflasjon over tid, men i tillegg bidra til en lavest mulig arbeidsledighet. De siste månedene har arbeidsmarkedet bedret seg i en slik grad at sentralbanken kunne ha satt opp renten fra dagens rekordlave nivå. Men, ser en på inflasjonen så er tendensen en fallende prisvekst, mye takket være lavere energipriser og en sterk USD. På toppen har de siste ukers uro i finansmarkedene som følge av svak vekst i Kina og andre fremvoksende økonomier trolig fått sentralbanken til å heller velge å vente litt til med å heve renten. Utsikter til renteheving i USA var trolig en medvirkende årsak til at Kina devaluerte sin valuta med 4% mot USD. Den kinesiske valutaer har styrket seg gradvis målt ved en handelsvektet indeks over mange år, i takt med at USD har styrket seg. Kina har holdt en løs form for fastkurspolitikk mot USD. Utsikter til en enda sterkere USD ville bety en enda sterkere kinesisk valuta, og svekket konkurranseevne mot andre handelspartnere. Bra fart i amerikansk økonomi BNP veksten i USA steg med en årstakt på hele 3,7% i andre kvartal i år, langt over det første anslaget på bare 2,3%. Veksten er dermed nå på det sterkeste siden tredje kvartal i Veksten var bredt basert, og privatkonsumet steg med en årsrate på hele 3,1%, en solid økning fra første kvartal da veksten var på beskjedne 1,8%. Investeringer i privat sektor var på en årsrate på 5,2%, en solid vekst etter den meget sterke 8,6% økningen i første kvartal. Nivået på private investeringer i USA utgjør en årsrate på hele USD mrd i andre kvartal. Veksten i investeringer er altså sterkere enn veksten i økonomien, noe som vil være positivt siden investeringer vil gi positive ringvirkninger og bidra til å løfte produktivitetsveksten fremover. Eksport økte med en årsrate på 5,2% til tross for den sterke USD. Import økte med en årsrate på 2,8%. Handelsbalansen har dermed stabilisert seg på en noe mindre negativt nivå enn før krisen i Fra et rekordunderskudd på handelsbalansen i 2006 på USD 750 mrd, har underskuddet vært om lag USD 500 mrd de siste par årene. Offentlig konsum og investeringer steg med en årsrate på 2,6% i andre kvartal. Høyere skatteinngang har gjort at kommuner har mer å bruke på tjenestetilbud og investeringer etter mange år med innsparinger og utsatt vedlikehold. USA: BNP vekst og bedriftstillitsundersøkelse USA: profitt i bedriftene Side 3 av september 2015

4 Kilde: SpareBank1 og Macrobonds En annen viktig nyhet fra BEA (Amerikansk statistisk sentralbyrå), viste en stadig forbedring i inntjening i bedrifter i USA. Figuren over viser bedrifter i USAs profitt etter skatt, og som figuren viser så er profitten på historisk høye nivåer, og opp hele 7,3% sammenlignet med året før. Til tross for rekordhøy profitt har den viktige ledende indikatoren ISM vist en fallende trend de siste månedene. ISM for servicebedrifter har imidlertid hatt en sterkt stigende trend, og servicesektoren i USA har langt flere ansatte enn industribedrifter. Stadig bedring i arbeidsmarkedet Sterke arbeidsmarkedstall fra USA i august økte sannsynligheten for at sentralbanken i USA setter opp renten på neste rentemøte den 17. september. Det ble skapt nye jobber i august, og sysselsetningen i juni og juli ble oppjustert med til sammen jobber. Arbeidsledighetsraten falt til 5,1%, mens den viktige sysselsetningsgraden (labor force participation rate) var uendret på rekordlave 62.6%. Timelønningene steg med 0.3% fra juli til august, og gir en årsvekst på 2.2%. Normalt pleier august tallene å bli oppjustert, så de vil trolig bli på minst i senere revideringer. Det viktigste er at arbeidsledigheten fortsetter å falle og at timelønnen stiger. Men, så lenge antall sysselsatte som andel av yrkesaktiv alder er det laveste siden 1978 er det et argument for sentralbanken til å avvente en renteheving. USA: arbeidsledighet og participation rate USA: estimert lønnsvekst - fulltid Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Som vi beskrev i månedsrapporten i juni, så er det som har betydd aller mest for verdensøkonomien de siste årene, det gjensidig positive forholdet mellom USA og Kina. Begge land har kunnet vokse ved hjelp av den andre. USA har kunnet vokse ved stadig økt privatkonsum, takket være billig import fra Kina og lave renter takket være kapitalinngang fra Kina. Kina har på sin side kunne vokse ved hjelp av stadig økende eksport til bl.a. USA. Denne symbiotiske vekstmodellen er nå i ferd med å endres. USAs privatkonsum bremser farten og spareraten øker. Kina forsøker å gjøre seg mindre avhengig av eksport som vekstmotor. Siden 2008 har Kina kompensert for fallende eksport ved å stimulere til økte investeringer i kommuner og delstater. Det har gitt en enorm økning i gjeld i selskaper eid av kommuner og delstater. I mai ble kinesiske banker pålagt å fortsette å låne ut til insolvente kommunalt eide prosjekter. Privatpersoner har blitt oppmuntret av myndighetene til å investere i aksjer, noe de har gjort i stor grad. Etter børsnedturen i sommer er det lite trolig at privatpersoner vil strømme tilbake til aksjemarkedet. Myndigheten i Kina har derfor kuttet renten, økt likviditeten til bankene og pålagt pensjonsfond å investere 30% av sine porteføljer i aksjer. Dermed skyver den kinesiske regjering problemene (og gjeldsberget) foran seg nok en gang. En videre endring i den vekstmodellen som Kina-USA har representert de siste årene vil kunne få store negative følger for verdensøkonomien og verdens finansmarkeder, med økende volatilitet og lavere råvarepriser. USA spender of last resort Etter erfaringene med depresjonen på 1930-tallet vedtok den amerikanske kongressen i 1946 The Full Employment Act, der det ble et overordnet mål i amerikansk politikk å sikre så høy sysselsetning som mulig. Måten å oppnå dette målet har vært å sikre så høy vekst i økonomien som mulig. Over tid har USA kunnet vokse ved at privatkonsum har blitt en stadig viktigere drivkraft for vekst i økonomien. Fra å utgjøre mellom 59-61% av BNP på tallet, steg andelen privatkonsumet utgjorde av BNP til 64% mot slutten av 1980-tallet. I 2011 utgjorde privatkonsum hele 69% av BNP, en rekord både for USA men også den høyeste Side 4 av september 2015

5 andelen privatkonsum i noe land i verden. Det påfallende i denne perioden er at lønnsveksten i USA har vært svært beskjeden. Fra 2002 til 2011 steg lønningene justert for prisstigning med kun 8% for hele perioden. Amerikanske husholdninger kunne øke konsumet både takket være lavere importerte priser fra billig import fra Kina, men også fordi de sparte mindre og mindre, og gjelden økte. I 2011 hadde spareraten falt til rekordlave 2%, mens gjeldsgraden hadde økt til 132% av disponible inntekt. I makro var det underskudd på både statsbudsjettet, og på handelsbalansen med andre land. USA som nasjon levde med andre ord over evne, og lånte for å kunne øke konsumet. Husholdningene følte seg rike siden både aksjemarkedet og boligmarkedet steg, og lånerenten var rekordlav. Kina veksten bremser I Kina er det klare tegn til at veksten bremser farten. Som vi skrev om i junirapporten, så er den svakere veksten drevet av strukturelle problemer som følge av en aldrende befolkning, kraftig gjeldsvekst, overinvesteringer over mange år av offentlige infrastrukturprosjekter og eiendom, og svak produktivitetsvekst. Den viktige indikatoren for aktivitet i Kina, Caixin/Markit PMI indeksen har falt til 47,1, som er det laveste nivået siden 2008, og et klart tegn på at veksten avtar. For å berolige markedet publiserte kinesiske myndigheter foreløpige tall for noen viktige nøkkeltall for august. Det er svært uvanlig, og et tegn på bekymringen myndighetene har for markedsuroen. For de første 28 dagene i august viste elektrisitetsforbruket en økning på 3% fra juli. Transport ved hjelp av jernbane var om lag uendret i august, mens transport med containere økte noe fra måneden før. Både PMI, frakt og elektrisitetsstatistikk gjelder først og fremst industriproduksjon, som har hatt en fallende veksttakt de siste årene. Industrisektoren utgjør om lag 42% av BNP. Ser en på servicesektoren er den mye sterkere, og har vokst med en årlig rate på rundt 8% siden Privatkonsumet står for 50% av BNP, og målet til regjeringen er å øke denne andelen. Kina: detaljhandel og industriproduksjon Kina: antall nye biler registrert Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Som figuren over viser så har nybilregistreringen falt kraftig de siste årene, og er nå nær bunnen fra Fallende nybilsalg er både et resultat av svakere økonomiske utsikter, men og et resultat av regjeringens kamp mot korrupsjon og restriksjoner på å eie biler i enkelte store byer for å redusere trafikken. Kampen mot korrupsjon har drastisk redusert kjøp av biler fra statlige bedrifter og offentlige ansatte. Ser en nærmere på statistikken er det ifølge analyseselskapet BCA en økning i de dyrere bilene, så selv om antall nye biler går ned, så øker antall dyre biler. Det demper inntrykket av krise i den kinesiske økonomien. Hva gjør kinesiske myndigheter? Krisen i Kina har blitt møtt med rentekutt, lavere kapitalkrav overfor banker, økt likviditetstilførsel til banker, og økte offentlig pengebruk. I tillegg er banker blitt pålagt å låne ut til ikke-solide kunder, og pensjonsfond er blitt pålagt å investere 30% av sine sparebeholdninger i aksjer. Med en dobling av gjeldsgraden i hele økonomien i Kina de siste 7-8 årene, vil det bli krevende for myndighetene å hjelpe alle de som kan komme i problemer når veksten avtar. Det er derfor mye som taler for at myndighetene vil fortsette å presse banker og lokale myndigheter til å fortsette med stimuleringstiltak. Selv om de utmerket godt vet at de skyver problemene foran seg, så fortoner nok alternativet seg som verre; nemlig faren for sosial uro. Side 5 av september 2015

6 Kina smitter naboland Som vi har pekt på gjentatte ganger så er fremvoksende økonomier svært sårbare for pengepolitikken i USA. Devalueringen i Kina har forverret situasjonen for dem. Devalueringen og forventning om renteheving i USA har utløst en kraftig kapitalutgang fra andre fremvoksende økonomier. Flere land som Vietnam og Kazakhstan har devaluert sine valutaer, mens fremvoksende land som har flytende valutakurser som Brasil, Sør Afrika, Tyrkia, Indonesia og Russland opplever en kraftig svekkelse av sine valutakurser. Krisen i fremvoksende økonomier er strukturelle, og kan derfor ikke møtes med andre tiltak enn strukturelle. Det handler om deregulering, liberalisering av arbeidsmarkedet, mindre statlig innblanding i økonomien, fjerning av korrupsjon, og ulike incentiv for å skape nye arbeidsplasser i privat sektor. De siste ti årene har fremvoksende økonomier surfet på en bølge av gode priser på eksportvarer, og sterk kapitalinngang. Handlingsrommet som økte skatteinntekter ga ble dessverre ikke brukt til produktive investeringer, men til å bygge ut velferdstilbud og til korrupsjon. Helt parallelt til landene i Sør-Europa som opplevde tilsvarende kapitalinngang etter eurosamarbeidet. Inntil det er politisk akseptabelt å innføre strukturelle reformer vil trolig andre fremvoksende økonomier forsøke seg med konkurrerende devalueringer. Det kan bli mange svake år i fremvoksende økonomier, og videre svekkelse av valutakursene. Kan krisen i Kina føre til høyere lange renter i USA? Kina har i mange år vært en av de største kjøperne av amerikansk statsgjeld. Med den siste tids utvikling i Kina, har Kina sluttet å kjøpe statsobligasjoner. Det kommer i tillegg til at sentralbanken i USA har sluttet å kjøpe statsobligasjoner for på den måten å presse ned lange renter. I følge BCA 1 sluttet Kina å kjøpe amerikanske statsobligasjoner for et år siden, og er i dag netto selger av amerikanske statsobligasjoner. Så langt har ikke Kinas salg av amerikanske statsobligasjoner hatt betydning for rentene i USA, ettersom tilbudet av statsobligasjoner er lite, og det har vært en generell flukt av kapital tilbake til USA i år. På litt sikt, hvis krisen i Kina fortsetter, og sentralbanken setter opp renten, kan det bli et større press oppover på lange renter i USA. Men, med turbulens i verdens finansmarkeder, og få trygge havner for enorme mengder likviditet som er trykt opp etter 2008, vil det trolig fortsatt være en solid kapitalinngang til USA som vil bidra til å holde rentene nede. Kina: valutareserver Fremvoksende økonomier: business survey Kilde: SpareBank1 og Macrobonds 1 Bank Credit Analyst Research. Side 6 av september 2015

7 BEDRING I EUROPA - MEN BEHOV FOR SVAK EURO Med devaluering i Kina og kapitalutgang fra fremvoksende økonomier, har euroen styrket seg rundt 10% handelsvektet bare siden i vår. Sterkere valuta, og lavere råvarepriser gjør at inflasjonsforventningene faller i Europa. Derfor varslet sentralbanken i Europa i forrige uke at de er villige til å bruke enda sterkere virkemidler for å stimulere økonomien og svekke euroen. Sentralbanksjef Mario Draghi varslet at de var klare til å øke det eksisterende programmet for pengetrykking både i «size, composition and duration». Euroen svekket seg kraftig etter uttalelsene fra sentralbanken, og vi tror det kan komme flere tiltak utover høsten fra sentralbanken, noe som vil bidra til en enda svakere euro. Sterke signaler fra sentralbanken I forbindelse med rentemøtet i forrige uke ble anslaget for inflasjon justert ned til kun 0,1% for i år, og til 1,1% neste år. Anslaget ble laget med data fra før 12. august, og tar dermed ikke hensyn til de siste ukers tumulter i finansmarkedet. Tyskland har som kjent eksportert mye til Kina de siste årene, og vil være utsatt om nedturen i kina blir langvarig. Ulike undersøkelse fra bedriftene i Europa viser en beskjeden optimisme, og det har historisk vært en ledende indikator på at BNP veksten fremover kan falle noe tilbake. Sentralbanken fryktet også at uroen i fremvoksende økonomier skulle gi en varig uro i finansmarkedene, og dermed legge en demper på risikoviljen til både investorer og bedrifter. Med utsikter til fortsatt svak vekst, lite optimisme blant bedrifter og utsikter til svært lav prisvekst, er det forståelig at sentralbanken vurderer å øke virkemidlene for å hjelpe økonomien. Europa: BNP vekst og business confidence Europa: KPI, styringsrente og inflasjonsmålet Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Hva kan sentralbanken gjøre? Det sentralbanksjef Draghi sa var at det mest sannsynlig vil bli en utvidelse av dagens pengetrykking, og dermed en ny runde med QE etter at dagens program for å kjøpe opp obligasjoner for EUR mrd er ferdig. Det er som vi har ventet oss. Erfaringene fra andre land er at den totale rammen for pengetrykking pleier å ende opp med om lag det dobbelte av hva som først blir annonsert. Sentralbanksjefen hadde ikke noen konkrete forslag på plass enda, men det som er mest sannsynlig er at pengetrykkingen vil fortsette etter det som til nå har vært varslet som sluttpunktet, september I dag kjøper sentralbanken obligasjoner for EUR 60 mrd hver måned. Sentralbanken kan i grove trekk utvide programmet ved å; 1) fortsette å kjøpe obligasjoner for EUR 60 mrd hver måned også etter september neste år, 2) øke beløpet som blir kjøpt hver måned til mer enn EUR 60 mrd, eller 3) utvide listen over hvilke typer obligasjoner som kan inngå i programmet. Side 7 av september 2015

8 NORGES BANK VIL KUTTE RENTEN Vi tror Norges Bank vil sette ned renten på rentemøte 24. september som respons til den markerte oppbremsingen i norsk økonomi. Siden forrige strategirapport har oljeprisen falt med USD 15 pr fat, og er nå USD 49 pr fat. Det er et betydelig fall, og skulle oljeprisen holde seg på dette nivået vil det innebære nye kuttrunder i oljeselskapene. Ringvirkningene til resten av økonomien vil bli betydelig større enn det Norges Bank la til grunn i forrige rapport. SSB nedjusterte sine prognoser for norsk økonomi kraftig i deres siste konjunkturrapport som ble lagt frem i forrige uke. SSB venter at ledigheten kun vil stige marginalt fremover, noe vi tror er altfor optimistisk. Den beste hjelp norsk økonomi kan få til å omstille seg og skape nye arbeidsplasser er en svak kronekurs. Da trenger vi et nytt rentekutt og signaler om at det kan kommer flere. Norsk økonomi på vei inn i resesjon? I følge SSBs siste analyser nedjusteres prognosene for norsk økonomi betydelig. SSB legger til grunn at oljeprisen vil holde seg lav framover, men gradvis øke til rundt 60 dollar per fat i Den lave oljeprisen innebærer at få potensielle nye utbyggingsprosjekter er lønnsomme, mens investeringsprosjekter knyttet til eksisterende felt kan bidra til å dempe fallet i investeringene. SSB venter at investeringene vil falle med knappe 12% i år, og et samlet fall i oljeinvesteringene på 33% fra 2013 til Innretningen av finans- og pengepolitikk har lenge stimulert norsk økonomi. Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken svært ekspansiv i 2014, og like ekspansiv i år. Med utsikter for enda svakere vekst fremover legger SSB til grunn at innretningen av finanspolitikken i 2016 blir enda mer ekspansiv enn i de to foregående årene. SSB venter at Norges Bank setter ned renten med 0,25 prosentpoeng i løpet av høsten, for deretter å bli liggende urørt ut Lavere renter vil gi en videre nedgang i boliglånsrentene. Lavere rente vil også bidra til å holde kronekursen svak, noe som vil bidra til økt eksport og redusert import og dermed økt aktivitet i Norge. SSB venter at lønnsveksten i år og de neste tre årene vil ligge i underkant av fjorårets 3,1%. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) trekkes i år opp av kronesvekkelsen, mens reduserte energipriser trekker ned. Samlet venter SSB at KPI i år vil bli rundt 2,1%. Reallønningene vil da stige med 0,7% i år. Til neste år vil tidsforsinkede effekter fra kronesvekkelsen fortsatt trekke inflasjonen opp, og en må regne med klart høyere elektrisitetspriser. Veksten i KPI antas å komme opp i 2,9%, noe som kan resultere i at det ikke blir noen vekst i reallønningene i I de to årene deretter venter vi at inflasjonen kommer ned til rundt 2 prosent og at reallønnsveksten da blir om lag 1 prosent. Med økende arbeidsledighet og svak reallønnsvekst vil trolig husholdningenes konsum bli beskjedent. Økt usikkerhet vil kunne legge en demper på den kraftige boligprisveksten, og SSB tror prisveksten i år blir på 6%, men falle ned mot konsumprisveksten de neste årene. Samlet sett så venter SSB at veksten i BNP i Fastlands-Norge vil vokse med et årsgjennomsnitt på 1,3% i år, og 1,8% i 2016, mens trendveksten er anslått til 2 ¼ %. Arbeidsledigheten har allerede økt til 4,5%. Til tross for utsikter til svak vekst fremover venter SSB at ledigheten kun vil nå en topp på 4,6% målt som årsgjennomsnitt neste år. Det tror vi er alt for optimistisk. Det er tregheter i hvordan nedgangen i oljeaktivitet smitter rundt om i landet, og kommuner vil oppleve nedgang i skatteinngang fremover. Vi ser heller for oss en arbeidsledighetstopp på 5%, og at ledigheten vil kunne bite seg fast over en noe lengre periode. Norges Banks vurderinger SSBs rapport vil være en veldig viktig input for Norges Bank. På fredag kommer deres eget regionale nettverk med sine vurderinger av utsiktene for norsk næringsliv. Vi tror de vil tegne et ganske dystert bilde av utsiktene. Arbeidsledigheten har allerede steget godt over Norges Banks anslag for ledigheten for hele året på 4,25%, og vi tror den vil stige til 5% neste år. Side 8 av september 2015

9 Som begge figurer på neste side viser, så er både bedriftene i det regionale nettverket, og husholdningene, på det mest pessimistiske siden kriseåret Skulle det regionale nettverke falle ytterligere, noe vi tror, vil det nok bli utslagsgivende for at Norges Bank kutter renten 24. september. Norge: BNP vekst og regionalt nettverk Norge: consumer confidence og detaljhandel Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Signaler fra Norges Bank I forbindelse med forrige rentemøtet uttalte Norges Bank at renten kan bli satt ytterligere ned utover høsten, gitt slik verden så ut i juni. Etter juni har utsiktene blitt vesentlig svakere. Som følge av en kraftig svekkelse i kronekursen har den importerte prisveksten skutt i været. Som figuren under til venstre viser, så er den underliggende prisveksten nær Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. Norge: prisvekst og styringsrente Norge: kronekurs Kilde: SpareBank1 og Norges Bank Behov for enda lavere renter for å holde kronekursen svak Svak kronekurs, og skatteendringer for å stimulere næringslivet til å investere og skape nye arbeidsplasser, er de to beste bidragene for å omstille norsk økonomi. Vi tror Norges Bank vil kutte renten på rentemøtet 24. september for å holde kronekursen svak. Trolig vil de i tillegg legge frem en ny rentebane der de antyder at renten kan bli satt videre ned fremover. Det vil være nok et virkemiddel for å holde kronekursen svak. Side 9 av september 2015

10 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 10 av september 2015

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. Februar 2017 Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2017

Makrokommentar. Mai 2017 Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED

VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED RENTEKUTT I JUNI KINA STØRSTE RISIKO 8. juni 2015 Norges Bank pleier å legge stor vekt på signaler fra det regionale nettverket. I siste rapport var bedriftene mer pessimistiske til fremtiden, og usikkerheten

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Allokeringsmodellens score ligger på 1,2, og er en av flere grunner til at vi ikke tror på en kraftig korreksjon nå

Allokeringsmodellens score ligger på 1,2, og er en av flere grunner til at vi ikke tror på en kraftig korreksjon nå Boreanytt Uke 32 Uken som gikk Allokeringsmodellens score ligger på 1,2, og er en av flere grunner til at vi ikke tror på en kraftig korreksjon nå Makrosentimentet er i bedring, og i mange land og regioner,

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

It s the credit stupid

It s the credit stupid It s the credit stupid 2. september 2013 Den svake veksten vi ser tegn til i norsk økonomi og i boligmarkedet er i stor grad et resultat av fallende kredittvekst. Sterk kredittvekst har bidratt til vekst

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Markedsrapport 2. kvartal 2016

Markedsrapport 2. kvartal 2016 Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2016

Makrokommentar. Februar 2016 Makrokommentar Februar 2016 Volatilt også i februar 2 Stemningen i de internasjonale finansmarkedene ble betydelig bedre mot slutten av februar, selv om markedsvolatiliteten holdt seg på høye nivåer. Første

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Eiendom Utbetaling 2008 AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetaling 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Potent i USA slappere i Norge

Potent i USA slappere i Norge Potent i USA slappere i Norge 3. juni 2013 Realøkonomien er svakere enn forventet i de fleste land til tross for ekstreme stimuleringstiltak fra sentralbankene. Selv i USA, der veksten i privat sektor

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2017

Makrokommentar. Mars 2017 Makrokommentar Mars 2017 Marsoppgang i Europa Økonomiske nøkkeltall som har kommet hittil i 2017 har i stor grad overrasket positivt og bidratt til god stemning i finansmarkedene. Spesielt har det vært

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer