Nytt rentekutt i mai eller juni

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt rentekutt i mai eller juni"

Transkript

1 Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det er frykten for sterkere kronekurs som gjør at Norges Bank vil kutte renten videre. Sentralbanken i Europa trykker opp EUR 60 milliarder hver måned, og Sveits, Sverige og Danmark har negative renter. Unormalt lave renter, sammen med et skattesystem som har gjort det ekstra gunstig å investere i eiendom, har gitt en kraftig prisoppgang i de største byene. Finansministeren har derfor bedt Finanstilsynet om forslag til tiltak for å dempe gjelds- og boligprisveksten. Signaler om at det vil kunne komme innstramminger både i bankers utlånspraksis, og i beskatning av bolig som investeringsobjekt, har bidratt til å roe ned boligmarkedet i mars etter opphetet stemning på begynnelsen av året. Det er og vanskelig å få leid ut leiligheter i flere store byer. Bare i Oslo er det leiligheter til leie. I mars steg boligprisene mindre enn det som er normalt i den måneden, og årsveksten i boligprisene falt tilbake til 7,8%. Vi tror regjeringen vil signalisere tiltak for å bremse boligprisveksten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett den 12. mai. Innen den tid vil vi få vite om Norges Bank har satt ned renten på rentemøtet den 7. mai eller ikke. Hvorvidt Norges Bank setter ned renten i mai eller velger å vente til juni vil bli bestemt av kronekursen. Styrker kronen seg frem til rentemøtet den 7. mai, så vil trolig Norges Bank kutte renten på mai møtet for å unngå en for sterk kronekurs. Holder kronen seg relativt svak, vil de kunne avvente og kutte renten den 18. juni i stedet. Norsk økonomi vil bremse farten i år, men vil trolig oppleve noe bedring allerede neste år. Hvor høy ledigheten vil stige avhenger av nettoinnvandringen. Faller den, vil ledigheten trolig ikke bli høyere enn rundt 4%. Unormalt lave renter, lav oljepris og økte vekstutsikter i Europa og USA gir stadig nye børsrekorder. Vi tror på videre oppgang, også på Oslo Børs. Men, siden banker er blitt strengere regulert, har de også mindre mulighet til å ta risiko på egne bøker. Det øker volatiliteten i markedene. Signaler om økt skatt kan roe boligmarkedet Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 ENDA LAVERE RENTER GIR VIDERE AKSJEOPPTUR Aksjemarkedet har hatt en veldig god start på året. Oslo Børs har nådd en ny all time high notering, og er opp vel 13% så langt i år. Oppgangen kommer til tross for at oljeprisen er helt uendret fra årets start. Oppgang har det vært på alle de store børsene i år. I USA nådde den brede S&P 500-indeksen nesten en ny all time high forrige uke, og i Europa steg den brede Eurofirst 300 indeksen til det høyeste nivået siden oktober 2000, og er opp 23% så langt i år. Børsene i både Tyskland og England opplevde nye all time high noteringer. I Japan fosser Nikkei-indeksen frem, og steg i løpet av fredagen over for første gang siden Det er lave renter, pengetrykking fra sentralbankene i Europa og Japan, lave energipriser, og bedre utsikter for vekst som trekker opp børsene. I USA meldte General Electric at de vil selge ut sin aktivitet innen finans, og gi tilbake USD 90 mrd til aksjonærene gjennom gjenkjøp av aksjer og utbytte over en treårs periode. GE aksjen steg mer enn 10% fredag. Aksjemarkedet har dermed ristet av seg skuffelsen over svake arbeidsmarkedstall i USA i mars, da sysselsetningsveksten kun var på Mars var første gang på 12 måneder at sysselsetningen var under i en måned. USD har steget nesten 3% siste uke, og nærmer seg på ny sitt sterkeste nivå på 12 år. De svake arbeidsmarkedsdataene i mars overrasket markedet og førte til et kraftig fall i USD. Uttalelser fra to medlemmer av sentralbanken som begge sa at de ikke ville utelukke at den første rentehevingen i USA kan komme så tidlig som i juni har bidratt til å løfte USD igjen. Som følge av den sterke USD og lave energipriser tror vi imidlertid at rentehevingen vil bli skjøvet ut i tid til etter sommeren. Sentralbanken la i forbindelse med forrige rentemøte i mars (møtereferatet ble offentliggjort forrige onsdag) frem nye prognoser for vekst og inflasjon, som begge ble justert ned. Det taler for at sentralbanken har god tid på seg til å heve renten. Det har vært stor volatilitet i obligasjonsmarkedet i år. Renten på en 10 års statsobligasjon i USA har svingt fra en bunn på 1,64% til en topp på 2,26%, og endte fredag på 1,95. I Europa satte Sveits ny rekord da de fikk låne penger til en negativ rente på 10 års løpetid. Det er første gang noe land har kunne låne til negativ rente på så lang løpetid. I Tyskland er renten negativ for statslån med løpetid opp til rundt 8 år. Renten på 10 års statslån i Tyskland er nå 1,15%. Det er rentemøte i ECB på torsdag denne uken, og det blir spennende å høre hvordan sentralbanksjefen vurderer effekten av pengetrykkingen så langt. Det kan komme nye signaler om ECBs vurdering av Hellas. Hellas betalte som ventet avdrag på 450 millioner i forrige uke, men kassen er snart bunnskrapet. En ny avtale må på plass innen kort tid. De fleste venter at det kommer på plass. Hvis ikke blir det mislighold, og ut av euroen for Hellas. Det vil kunne gi noe markedsstøy, men burde være godt priset inn med en relativt høy sannsynlighet. Fordelen nå er at de fleste långivere til Hellas er offentlige institusjoner, og svært få private kreditorer. I Norge kommer det et rentekutt enten i mai, eller i juni. Vi tror kronekursen blir viktigste enkeltparameter å følge for å vurdere om det blir mai eller juni. På sikt kommer helt sikkert renten i Norge også til å bli presset lavere som følge av de kraftige pengepolitiske stimuli fra våre naboland. Rente på 2 års statslån Svært lave renteforventninger frem i tid Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Side 2 av april 2015

3 NORGES BANK MED RENTEKUTT I MAI ELLER JUNI Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned med 0,25 %-poeng innen juni (med 100% sannsynlighet) og deretter en liten sannsynlighet for videre rentekutt. Behovet for rentekutt kommer ene og alene fra frykt for sterkere kronekurs. Sett fra norsk økonomis side burde renten ha blitt holdt uendret i desember. I desember kuttet Norges Bank overraskende renten med begrunnelse av å være "føre var" i tilfelle norsk økonomi skulle oppleve bråbrems. Samtidig varslet Norges Bank at de ville kutte renten videre i mars. De kraftige signalene fra Norges Bank om lavere renter bidro til en kraftig svekkelse av kronekursen. Når det viste seg at norsk økonomi ikke tappet farten i særlig grad, og at rentekuttet førte til et kraftig oppsving i boligprisene, valgte Norges Bank å utsette det varslede rentekuttet i mars. Kronekursen styrket seg umiddelbart, men siden den i utgangspunktet var kraftig svekket, har den kun styrket seg til nivåer som må sies å være svært behagelig for eksportsektoren. Fremover vil kronekursen være den aller viktigste faktoren å følge med på når Norges Bank skal sette renten. Sterk krone frem til rentemøtet taler for rentekutt 7. mai. Videre relativt svak kronekurs gir rom for å avvente til juni. At den europeiske sentralbanken skal trykke opp EUR 60 milliarder hver måned, og mange av våre naboland har satt renten til negativt vil kunne lede en del kapital i retning norske kroner. Utsikter for svært lav renten i mange år øker presset på regjeringen for å få på plass andre virkemidler for å dempe risikoen for finansielle ubalanser på sikt. Nye tiltak, eller i det minste signaler, kan komme allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 12. mai. Utsikter for norsk økonomi Det kraftige fallet i oljeprisen har ført til en betydelig nedgang i aktivitet i oljerelaterte næringer. Både oljeselskaper og leverandørindustrien har redusert aktiviteten. Norge har verdens nest største offshore flåte, etter USA. I følge den siste konjunkturrapporten for bransjen ventes et kraftig omslag i år, fra en oppgang på 10% i fjor til en nedgang i aktivitet på 14%. Fall i aktivitet vil føre til permitteringer og økt ledighet. Fra ulike spørreundersøkelser og stemningsrapporter tyder det på at aktiviteten i mange bransjer vil falle videre fremover. Lyspunktet er at den svake kronekursen har bidratt til økt eksport. Norges Bank anslår i mars at veksten i BNP for fastlandsøkonomien vil bli 1,5% i år, og 2% i 2016 og Veksten i år bremses først og fremst av et fall i oljeinvesteringer på 15%, at privatkonsumet ventes å øke med kun 1,75% og at bruttoinvesteringer i fastlandsøkonomien kun blir på 1%. Eksporten fra fastlandsøkonomien ventes derimot å øke med hele 5% i år, takket være det sterke fallet i kronens verdi. Arbeidsledigheten ventes å øke til 4% i år, for så å flate ut på dette nivået de neste par årene. Høyere arbeidsledighet gir en beskjeden vekst i lønninger i år på rundt 3%. Norges Bank venter at lønnsveksten vil ta seg opp til 3,25% neste år og opp mot 4% i Vi tror aktiviteten i fastlandsøkonomien vil overraske positivt i år. Økningen i arbeidsledighet er ytterst beskjeden, og de aller fleste opplever å ha en relativt trygg arbeidssituasjon, selv om reallønnsveksten blir på rundt 0,5% i år. De lave rentene vil redusere renteutgiftene for alle med lån. Samtidig vil svak kronekurs kunne gi noe økt konsum av norske varer og tjenester. Kanskje vil noen flere feriere i Norge? Arbeidsledigheten kan imidlertid stige noe mer til neste år enn det Norges Bank legger til grunn, og dermed vil trolig lønnsveksten, privatkonsumet og dermed veksten de neste par årene bli noe svakere enn det Norges Bank legger til grunn. Fleksibelt arbeidsmarked Selv om norsk økonomi ventes å bremse farten, vil trolig ikke arbeidsledigheten stige kraftig av den grunn. Historisk har det vært langt mindre svingninger i arbeidsledigheten enn i svingninger i økonomisk aktivitet i Norge. Den viktigste grunnen til denne fleksibiliteten er arbeidstilbudet. Når det er stramt arbeidsmarked har vi tidligere sette at arbeidstilbudet øker, både ved at flere velger å droppe utdanning, stå lengre i jobb, og ved at arbeidsinnvandringen øker. I en analyse i den siste pengepolitiske rapport viser Norges Bank til at det er en tydelig sammenheng mellom BNP for fastlandsøkonomien og yrkesdeltagelse, målt som avvik fra en estimert trend (se figur under til venstre). En viktig årsak til den trenden er i følge Norges Bank at yngre aldersgrupper har valgt å studere fremfor å søke arbeid i perioder med lav etterspørsel etter arbeidskraft, og at antallet studieplasser har økt kraftig i nedgangsperioder. Antall søkere til studieplasser har avtatt markert i perioder med høy vekst. Norges Bank peker på at overgang til trygder og arbeidsmarkedstiltak også har bidratt til å holde arbeidsledigheten lav i nedgangsperioder. Side 3 av april 2015

4 Norge: BNP vekst og søknad til studieplass. Norge: Nettoinnvandring Kilde: SpareBank1 og Macrobonds EU-utvidelsen fra 2004 innebar at Norge ble del av et betydelig større arbeidsmarked. Det har bidratt til en markert økning i arbeidsinnvandringen til Norge, og kan ha ført til et enda mer konjunkturfølsomt arbeidstilbud enn før. I høykonjunkturen fra 2005 økte nettoinnvandringen kraftig, som vist i figuren over til høyre. Ved utgangen av 2013 var det hele personer sysselsatte på korttidsopphold. Fordi disse trolig kun regner med å oppholde seg i Norge i mindre enn 6 måneder, kan det tenkes at mange av disse vil reise hjem om utsiktene for å få arbeid i Norge blir vanskeligere. Som figuren under til venstre viser, har sysselsetningsgraden, altså antall yrkesaktive eller aktivt søkende i % av antall personer i yrkesfør alder, falt de siste årene. Norge: sysselsatte og jobbsøkende i %, yrkesalder. Norge: Nettoinnvandring Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Fall i sysselsetningsgrad kan ha blitt påvirket av at store etterkrigskull nå har kommet i en alder der mange har mulighet til å ta ut tidligpensjon. Norges Bank peker i sin analyse på at det kan virke som om arbeidsinnvandrere som er i Norge har mindre tilbøyelighet til å studere om de blir arbeidsledige, trolig fordi de arbeider i bransjer hvor mer utdannelse ikke vil gi vesentlig høyere lønn. Språkbarrieren spiller naturligvis inn for muligheten for å studere for enkelte arbeidsinnvandrere. I etterkant av krisen i 2008 steg arbeidsledigheten blant innvandrere forholdsvis mye. Usikkerheten i adferd for både arbeidsinnvandring og vilje til å studere ved arbeidsledighet gjør det mer usikkert å anslå hvor sterk oppgangen i arbeidsledighet vil bli når norsk økonomi bremser farten. Skulle lavere arbeidsbehov i Norge medføre at arbeidsinnvandringen stopper opp, vil det være svært positivt. Da blir ledigheten lavere enn den ellers ville ha blitt, og det blir mindre utgifter over statsbudsjettet til trygder. Høyere vekstutsikter i Europa, i kombinasjon med høye boligpriser og et generelt høyt kostnadsnivå i Norge, kan bidra til å bremse arbeidsinnvandringen om sysselsetningsbehovet skulle bli mindre. Skulle nettoinnvandringen avta i betydelig grad vil det kunne ha stor betydning for den videre utviklingen også i boligpriser. Som figuren over Side 4 av april 2015

5 til høyre viser, så har nettoinnvandringen til Norge falt noe tilbake fra toppårene i 2011 og 2012, da nettoinnvandringen var rundt personer pr år. I 2014 falt netto innvandringen til Ikke stort prispress tross svak kronekurs Prisveksten målt ved konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,3% fra februar til mars. Dermed ble årsveksten i KPI 2,0% i mars, opp fra 1,9% februar. Justert for avgifter og energi (KPI-JAE) var prisveksten 2,3 % siste tolv måneder, ned fra 2,4% i februar. Konsumprisveksten anslås å øke noe på kort sikt som følge av den svake kronekursen. Men, det er en midlertidig effekt, og med lavere lønnsvekst vil prisveksten mest sannsynlig komme ned i løpet av de neste par årene. Produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har vært om lag 1% det siste året, en god del lavere enn i årene før Norges Bank legger til grunn at produktivitetsveksten vil øke noe de neste par årene etter hvert som kapasitetsutnyttingen tar seg opp. Skulle produktivitetsveksten forbli lav, vil det dempe muligheten for økte lønninger. Over tid er det kun produktivitetsvekst som kan forsvare lønnsvekst ut over prisvekst. Arbeidsinnvandring ventes fortsatt å bidra til vekst i produksjonspotensialet de kommende årene, om enn i mindre grad i og med at nettoinnvandringen ventes å gå ned. Norge: økt ledighet bremser lønnsveksten Norge: årslønn, nominell og reallønn Kilde: SpareBank1 og Norges Banks PPR 1/15 Finansiell stabilitet Norges Bank har som kjent også et ansvar for å sikre finansiell stabilitet over tid. Norges Bank tar hensyn til finansiell stabilitet når de setter renten. Men, når den Europeiske Sentralbanken trykker EUR 60 mrd hver måned, og både Sveits, Sverige og Danmark har negative renter, er det begrenset rom for å holde vesentlig høyere renter i Norge enn i våre naboland. En annen måte å bremse kredittveksten er å pålegge banker å holde mer egenkapital. Norges Bank har fått ansvar for å legge frem et beslutningsgrunnlag, og skal gi råd til regjeringen om hvorvidt det er behov for å pålegge banker et ekstra kapitalkrav, det såkalte motsyklisk bufferkrav. I dag er det motsykliske bufferkravet på 1%, med full effekt fra 30. juni Norges Bank har formulert tre kriterier for en god motsyklisk bufferkapital: 1. bufferen skal bygges opp i gode tider, 2. bufferkravet må sees i lys av andre krav til bankene, og 3. tilbakeslag i det finansielle systemet bør lindres. Hovedutfordringen i Norge er at kredittveksten har fortsatt å øke etter krisen i Renten ble satt kraftig ned etter krisen i 2008, og har blitt holdt lav på grunn av pengepolitikken i våre naboland. Dermed har realrenten etter skatt i Norge vært mye lavere enn det som har vært riktig ut fra innenlandske forhold. Dette er et globalt problem som blant annet McKinsey & Company har satt søkelys på i sin rapport "Debt and (not much) deleveraging". Rentenivået globalt har blitt presset ned av pengepolitikken i de land som var i krise i For å unngå en for sterk valutakurs, har også land som ikke opplevde noe krise i egen realøkonomi i 2008, måtte sette ned renten kraftig. Det har ført til økt gjeldsopptak i husholdningssektoren i flere land, som Danmark, Sverige, Nederland, Australia, Canada, Sør-Korea, Frankrike og Finland. Den økte Side 5 av april 2015

6 gjelden i husholdningssektoren henger tett sammen med økte boligpriser. Når boligprisene øker, øker gjeldsopptaket, og er det rikelig tilgang til kreditt så øker kredittopptaket ekstra mye. Som figuren under til høyre viser, så ligger Norge sammen med Danmark på topp i verden når det gjelder husholdningssektorens gjeld i % av inntekt. Global gjeld, vekst siden 2000 Husholdningssektorens gjeld i % av inntekt Kilde: McKinsey & Company, Den samlede gjelden for fastlandsøkonomien som andel av BNP for fastlands-økonomien har holdt seg relativt stabil etter 2008, men ligger på et mye høyere nivå enn før vår egen bankkrise på begynnelsen av 1990-tallet (se figuren under til venstre). Gjeldsveksten i husholdningssektoren vokser fortsatt høyere enn inntektsveksten, og den høye veksten i boligpriser på begynnelsen av året har nok bekymret både Norges Bank og Finanstilsynet. Norges Bank trekker, i likhet med Finanstilsynet, i siste pengepolitiske rapport frem at bankene har lettet på sin kredittpraksis når det gjelder utlån til bolig. Norge: samlet kreditt i fastlandsøkonomien Norge: husholdningenes gjeldsbelastning Kilde: SpareBank1 og Norges Banks PPR 1/15 Boligpriser og kredittvekst Prisveksten ble mer moderat i mars enn det Norges Bank hadde ventet. Sesongjustert steg boligprisene med kun 0,1%, ned fra 0,5% i februar og 0,6 % i januar. Sesongjustert vekst i boligprisene viser nå en klart avtakende tendens, og avmatningen har forsterket seg i løpet av første kvartal. I fjerde kvartal i fjor lå i gjennomsnitt månedlig sesongjustert boligprisvekst på 1,0 %. Prisveksten fra mars i fjor til mars i år var dermed 7,9%, en nedgang fra februar da tolvmånedersveksten var på 8,7%. I følge Norges Banks utlånsundersøkelse blant banker, venter de at etterspørselen etter lån fra bedrifter vil falle noe i første kvartal, samtidig som bankene vil bli noe mer tilbakeholdne med å låne ut til bedrifter grunnet økt risiko for tap når veksten bremser. Kredittveksten for husholdningene var uendret på 6,2% i februar, mens utlånsveksten til bedrifter steg med 3,2%, en nedgang fra 3,8% i januar. Både boligpriser og kredittvekst totalt ser dermed ut til å ha flatet ut. Hvis boligprisene skulle flate ut, vil det dempe kredittveksten for Side 6 av april 2015

7 husholdninger med noen måneders etterslep. Vi tror vi får en videre avkjøling av boligmarkedet, og boligprisene vil komme noe ned utover i år, slik at prisveksten for året blir rundt 4-5%. Norge: kredittvekst (K2) Norge: Boligprisvekst Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Signaler om innstramming i kredittpraksis vil trolig få bankene til å holde noe mer striks praksis. Samtidig vil signaler om økt beskatning av bolig ut over primærbolig bremse investeringer i bolig og eiendom som investeringsobjekt. Tall fra Finn.no viser at det er rekordmange leiligheter til leie i Oslo. På finn.no ligger det for salg boliger i Oslo, mens det er hele til leie. Det tyder på at det er mange som har investering i leilighet med tanke på å leie ut. I enkelte bydeler i Oslo er nesten 40% av leilighetene sekundærboliger. Finansavisen skrev i forrige uke om et tøft utleiemarked, der mange ikke får den pris de håper på. Det kan etter hvert gi et økt utbud av leiligheter i Oslo og trolig også Stavanger, der det er 600 boliger til leie, og 900 til salgs. Med lav rente vil det for de fleste lønne seg å kjøpe, noe som gjør at færre har behov for å leie. NRK viste for et par uker siden til at mange kunder av Sparebanken Sogn og Fjordane har tatt opp lån for å investere i "hytte" i byer. Mange godt voksne ønsker å bruke tid på barn og barnebarn som har flyttet til byer, og velger derfor å kjøpe seg bolig nr. 2 i den byen som barna bor i. I Sparebanken Sogn og Fjordane gikk nesten halvparten av utlånene til kunder som etablerer seg utenfor fylket. Dette er lønnsomt for banken og skaper arbeidsplasser i banken. Men, samtidig er denne praksisen med på å tappe distriktene for kapital. Skattesystemet gjør at de som kommer i formuesposisjon har sterke incentiver til å investere i lånefinansierte eiendomsinvesteringer, og særlig gunstig blir det da å investere i eiendom i byer. Det er ikke eiendomsskatt i de største byene, mens i 2014 hadde 341 av Norges 428 kommuner eiendomsskatt. Norsk økonomi relativt robust men trenger hjelp til omstilling Norsk økonomi vil vokse svakere de neste par årene som følge av lavere oljeinvesteringer og svakere privatkonsum. Med vedvarende lav oljepris er det behov for betydelig omstilling av norsk økonomi. For å få kanalisert kapital til nye prosjekter er det viktig å se på skattesystemet nå når aktiviteten i oljesektoren avtar. Norsk økonomi har tidligere vært svært omstillingsdyktig. En viktig hjelp til å omstille norsk økonomi er kronekursen. Svak kronekurs letter omstillingen. Vi tror Norges Bank vil måtte fortsette å senke renten. Om de velger å kutte rente i mai eller juni kommer helt an på valutakursen. Styrker kronen seg frem mot maimøtet, vil trolig Norges Bank kutte renten da. Holder kronekursen seg relativt svak, bør Norges Bank vente til juni med å kutte renten. Samtidig bør regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai gi signal om at det vil komme innstramming i hvor skattemessig gunstig det er å investere i eiendom ut over primærbolig. Vi tror en del arbeidsinnvandrere, nå som vi får et strammere arbeidsmarked, vil velge å reise til andre land. Lavere nettoinnvandring vil dempe oppgangen i arbeidsledigheten. Lønnsoppgjøret ble svært moderat i år, noe som vil hjelpe på konkurranseevnene i tillegg til den svake kronekursen. Alt i alt vil trolig norsk økonomi greie seg bedre enn en kunne frykte. At det blir en nedkjøling etter mange år med kraftig vekst er ikke bare Side 7 av april 2015

8 negativt. Det gir bedre muligheter for andre deler av norsk økonomi enn oljerelaterte næringer til å blomstre og til å tiltrekke seg både arbeidskraft og kapital. For folk flest vil relativ lav arbeidsledighet og litt reallønnsvekst gi en stabil utvikling i kjøpekraft. Lave renter lenge vil være positivt for de med lån, selv om de som har penger på bok vil miste renteinntekter. Det vil kunne lokke en del til å ta høyere risiko på sine sparepenger. Vi vil minne om at årsaken til aksjeoppgang er at rentene er unormalt lave, og dermed er aksjemarkedet også indirekte drevet unormalt høyt. Så selv om vi er positive til aksjer generelt og tror på fortsatt opptur i aksjemarkedet, så har altså risikoen for korreksjoner også økt. At banker er blitt strengere regulert har gjort at de ikke lenger har samme mulighet som før til å fungere som støtpute ved korreksjoner i aksje, obligasjons, og valutamarkedet. Det så vi tydelig i forbindelse med at Sveits forlot fastkurspolitikken. Svingningen i valutakursen ble mye kraftigere enn den ville ha blitt før, på grunn av at banker ikke lenger har mulighet til å gå imot slike kraftige bevegelser ved å ta noe risiko på egne bøker. Dermed fører økt regulering av banker til at risikoen skyves ned til sluttbruker, altså bedrifter og investorer og pensjonsfond. Side 8 av april 2015

9 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 9 av april 2015

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI 11. mai 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mai, men signaliserte at om utviklingen i norsk økonomi går som forventet så vil de kutte renten i juni. Frykt

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

LAV RENTE ØKER BEHOV FOR

LAV RENTE ØKER BEHOV FOR LAV RENTE ØKER BEHOV FOR SKATTEREFORM I NORGE 5. oktober 2015 Som vi ventet kuttet Norges Bank renten i september, og varslet at det kan komme et rentekutt til. Norges Banks eget regionale nettverk viste

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS

Global Eiendom Vekst 2007 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetaling 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 41 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.5, etter at VIX sliter med å falle under 22, og OSEBX P/B er over

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Potent i USA slappere i Norge

Potent i USA slappere i Norge Potent i USA slappere i Norge 3. juni 2013 Realøkonomien er svakere enn forventet i de fleste land til tross for ekstreme stimuleringstiltak fra sentralbankene. Selv i USA, der veksten i privat sektor

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016 Markedssyn «Summer is coming» 1. NBBLs prisstatistikk NBBLs prisstatistikk for borettslagsboliger viser en prisoppgang på 1,6 prosent i årets

Detaljer

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008 UKENS HOLBERgRAF 14. mars 2008 Norges Bank holdt renten uendret på 5,25 men løftet rentetoppen 0,25 prosentpoeng Norges Bank besluttet på rentemøtet i går å holde folioinnskuddsrenten uendret på 5,25-poeng.

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015 Markedssyn 2016 Boligprisene «flater» ikke ut, men stiger om lag 5% 1. NBBLs prisstatistikk NBBL anslår at boligprisene vil stige om lag 5% i

Detaljer

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Nøkkeltall for Norge Folketall 5 223 256 Forventet BNP-utvikling 0,8 % Inflasjonsstakt 3,2 % Arbetsledighetsrate 4,6 % Styringsrente 0,50% Gjeld/disponibel

Detaljer