RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI

Transkript

1 RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI 11. mai 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mai, men signaliserte at om utviklingen i norsk økonomi går som forventet så vil de kutte renten i juni. Frykt for at et rentekutt ville gi ny fart i boligmarkedet gjorde at sentralbanken utsatte rentekutt. Dermed legger Norges Bank press på finansministeren for å iverksette andre tiltak for å dempe gjeldsveksten og redusere de skattemotiv som bidrar til overinvestering i bolig. Tirsdag legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett, og det kan da komme tiltak for å bremse den sterke boligpris og gjeldsveksten. Spenningen i budsjettet vil være knyttet til oppdaterte anslag, og hvor stor del av de reduserte skatteinntektene til kommunene som vil bli kompensert. I Europa nærmer vi oss sluttspill mellom Hellas og EU/IMF. Allerede tirsdag skal Hellas betale tilbake EUR 750 millioner, penger de trolig ikke har. Dermed bør de få til en avtale med eurosonens finansministere allerede på dagens toppmøte. IMF må trolig innta en streng rolle, i og med at de er under kritikk fra fremvoksende økonomier for deres allerede veldig generøse holdning overfor Hellas. Det kan derfor se ut som om risikoen for mislighold og grexit er stigende. Går Hellas ut av euroen kan det føre til markedsuro, særlig med tanke på den høye volatiliteten som har vært i obligasjonsmarkedet i Europa siste uke. Renten på statsobligasjoner i Europa steg kraftig forrige uke. Volatiliteten forsterkes av at banker er blitt strengere regulert, og at de dermed har mindre mulighet til å ta risiko på egne bøker. Dermed er det få som tør å gå imot korreksjoner i markedet, og risikoen skyves videre til bedrifter og investorer. På lang sikt vil rentene reflektere de fundamentale forhold mellom tilgang på kapital og hvilke sparebehov folk har, og hvilke investeringsbehov næringslivet har. Med en aldrende befolkning reduseres bedrifters investeringsbehov. Økt forventet levealder sammen med usikker pensjonssparing øker sparebehovet blant folk flest. Selv om lange renter kan stige noe på kort sikt, tror vi lange renter skal være lave i mange år som følge av eldrebølgen. Lav rente kan imidlertid gi feilinvesteringer, som overinvesteringer i eiendom i Norge. Feilinvesteringer vil bremser veksten i økonomien over tid, og kan være en medvirkende forklaring på den lave produktivitetsveksten. Sterkere kronekurs etter at Norges Bank utsatte rentekutt Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen elisabeth.holvik@sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 KRAFTIG RENTEOPPGANG I LANGE RENTER Rentemarkedet har opplevd den største volatiliteten siden høsten Renten på en 10 års tysk statsobligasjon nådde en bunn på 0,05% for 3 uker siden. Rentene steg i forrige uke kraftig i løpet av dagen, og nådde 0,8%, før den falt tilbake og endte uken på 0,54%. Renteoppgangen var trolig drevet av at mange investorer har ønsker å ta profitt etter en svært hyggelig reise de siste månedene. Uttalelser fra enkelte forvaltere om at det er en boble i obligasjonsmarkedet kan ha utløst profittagingen. Etter at ECB startet sitt program for å trykke penger, noe som innebærer at de vil kjøpe statsobligasjoner i markedet, har mange kjøpt obligasjoner i forkant i påvente av å selge dem til en høyere pris til sentralbanken. Signaler om noe bedre utsikter for europeisk økonomi, noe sterkere sysselsetning, og noe høyere prisvekst enn fryktet, reduserte risikoen for fallende prisvekst. Salget av europeiske obligasjoner i forrige uke falt sammen med økt emisjonstilbud av obligasjoner, noe som forsterket renteoppgangen. I juni og juli vil nettotilbudet av europeiske obligasjoner falle tilbake, noe som kan bidra til at rentene kan komme noe ned igjen. Aksjemarkedet i USA fortsatte å stige, godt hjulpet av gode sysselsettingstall på fredag, og at flere selskaper kjøper tilbake egne aksjer. S&P 500 indeksen i USA har steget tilbake til rekordnivået rundt 2 117, som ble satt for 2 uker siden. Det ble skapt nye jobber i april, og arbeidsledigheten falt til 5,4%. Gjennomsnittlige lønnsvekst steg 0,1% fra mars til april, en svært moderat lønnsvekst, og et argument for at sentralbanken kan gi seg god tid før de setter opp rentene. Markedet priser kun inne at det kommer en renteheving i desember med vel 50% sannsynlighet. Dermed må utsiktene for amerikansk økonomi forbedres ytterligere før det kommer en renteøkning i løpet av året. Vi tror summen av sterk USD, lavere inntjening i bedriftene, svak lønnsvekst og moderat prisvekst vil gjøre at sentralbanken venter med å heve renten til neste år. Rentene på en amerikansk 10 års statsobligasjoner falt tilbake 0,05%-poeng etter arbeidsmarkedsrapporten, og renten endte fredag på 2,14%. Amerikanske statsobligasjonsrenter har steget noe i takt med det kraftige nedsalget i Europa, og steg i løpet av forrige uke til en topp på 2,3%. I Europa har FTSE Eurofirst 300 indeksen steget nesten 3% etter valget i England, og hjulpet av en svakere euro som er positivt særlig for den tyske børs som er dominert av eksportbedrifter. Uendrede renter fra Norges Bank sammen med en stigende oljepris har gitt sterkere krone. EUR/NOK har etablert en klar fallende trend, og skulle denne fortsette kommer det helt sikkert et rentekutt i juni. Som vi har advart om tidligere så har den strengere reguleringen av banker gjort at de ikke lenger kan fungere som en støtpute når det er markedsuro. Normalt ville store markedsbevegelser som frislippet av valutaen i Sveits og renteoppgangen i europeiske statsobligasjoner ha blitt møtt med at banker tok noe av denne risikoen på egne bøker. Dette er i dag i realiteten ikke mulig gitt de nye reguleringene. Dermed skyves risikoen videre til sluttbrukere, det vil si investorer, bedrifter, og enkeltkunder. Dette er en utilsiktet negativ effekt av strengere reguleringer, og vi må forvente økt volatilitet i markedet. Rente på 10 års statslån Oppgang i både oljepris og aksjer Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Side 2 av mai 2015

3 NORGES BANK VIL KUTTE RENTEN I JUNI Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mai, og sentralbanksjef Olsen uttalte på pressekonferansen etter møtet at sannsynligheten for et rentekutt på møtet i juni var svært høy (100% i følge rentebanen). Men, han ville ikke love å kutte renten, verden kan jo endre seg. Siden markedet hadde priset inn en høy sannsynlighet for rentekutt allerede i mai, så styrket kronen seg betydelig i etterkant av rentemøte. I etterkant har sentralbanksjefen uttalt at han er overrasket over at kronen styrket seg. Vi synes ikke det er det minste rart, i og med at våre naboland aktivt svekker egen valuta, og at Norge dermed skiller seg ut som et av få land i verden med relativt høye renter for tiden. Oljeprisen har da og steget rundt USD 20 siden bunnen i januar i år, da oljeprisen kom så lavt som USD 46 pr fat. Vi tror som vi skrev i forrige rapport at det nå er kronekursen som vil avgjøre om og når det kommer et nytt rentekutt. Fortsetter kronen å styrke seg frem mot junimøtet, så vil Norges Bank helt sikkert kutte renten. Ut fra behovet for å sikre arbeidsplasser i eksportsektoren og bidra til omstilling av norsk økonomi er det ønskelig med svakere kronekurs. Hvis det i tillegg kommer noen nye tiltak for å bremse kreditt- og boligprisveksten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på tirsdag, så øker det sannsynligheten for rentekutt i juni ytterligere. Signaler fra Norges Bank I forbindelse med rentemøtet så begrunner Norges Bank at renten ble holdt uendret med at utsiktene er om lag som de la til grunn i mars, men at oljeprisen har steget og boligprisene og gjeldsveksten har steget. Den viktigste begrunnelsen som Olsen prøvde å formulere på pressekonferansen er at den risikoen de så for seg i desember i fjor for et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi nå ikke er like stor. Norges Bank kuttet altså renten i desember som en forsikring mot en for brå nedtur i økonomien. Når denne kraftige nedturen ikke kom, så trenger en ikke å kutte renten før en blir presset til det av kronekursen. Ulempen med det overraskende rentekuttet i desember var at det bidro til et kraftig oppsving i boligmarkedet. Frykten for en videre økning i gjeldsgraden i husholdningssektoren, sammen med at kronekursen har vært behagelig svak i vinter, gjorde at de altså ikke kuttet renten verken i mars eller i mai. I pressemeldingen peker Norges Bank på at den økonomiske veksten hos våre handelspartnere så langt ser ut til har vært litt svakere enn anslått i den forrige strategirapporten i mars, mens utsiktene fremover er lite endret. Prisveksten er fortsatt svært lav hos de fleste av handelspartnerne. Styringsrentene er nær null eller negative. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene i andre land har falt noe, som figuren under til venstre viser. De stiplede linjene er forventningene i markedet i mars, mens de heltrukne er 4. mai. Markedets forventning til styringsrenter Kina: Boligpriser Norges Bank legger vekt på at oljeprisen har steget mer enn ventet, mens anslaget for kronekursen er om lag som ventet. De diskuterte utsiktene i Kina på rentemøtet, og som figuren over til høyre viser så er prisveksten for boliger fallende. Veksten i norsk økonomi ser ut til å være om lag som lagt til grunn i mars. En ringerunde til et mindre utvalg bedrifter i Regionalt nettverk indikerer at veksten og sysselsettingen har vært om lag som kontaktene så for seg i januar. Husholdningenes varekonsum har steget noe mer enn ventet, mens arbeidsledigheten har steget litt mer enn ventet. Arbeidsinnvandringen bremser opp som følge av økt ledighet. Side 3 av mai 2015

4 Norges Banks regionale nettverk Norge: Nettoinnvandring Så langt har utviklingen i norsk økonomi vært om lag som ventet. Konsumprisveksten er nær 2,5%. Lavere lønnsvekst svekker drivkreftene for inflasjonen lenger fram. På den andre siden holder etterspørselen fra husholdningene seg oppe, og oljeprisen har steget. Det er fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen i boligpriser og gjeld. Norge: Lønnsoppgjøret Norge: Inntekt og konsum i husholdningene Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Vi tror norsk økonomi vil bremse farten fremover, og at det i kombinasjon med en videre styrking av kronekursen vil gjøre at Norges Bank vil kutte renten i juni. Vi tror regjeringen vil kompensere kommunene, om ikke fullt ut, så ganske mye, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som legges frem tirsdag. I tillegg vil de kanskje øke bevilgningene til infrastrukturprosjekter noe som et motkonjunkturtiltak. Det kan og komme noen virkemidler for å bremse gjeldsveksten. Mest sannsynlig vil bankenes få pålegg om å stramme inn praksisen med utlån til bolig, og det kan tenkes at bankenes krav til motsyklisk bufferkrav vil bli varslet økt. Det vil kunne gjøre at bankene ikke vil prise boliglån like aggressivt. Vi tror fortsatt at kronekursen er den viktigste enkeltfaktoren som vil bestemme om det kommer et rentekutt i juni. Fortsetter kronen å styrke seg, vil Norges Bank måtte kutte renten. Skulle derimot kronen svekke seg av en eller annen grunn, samtidig som boligprisene og gjeldsveksten fortsetter å stige, kan Norges Bank holde renten uendret også i juni. Usikkerheten og kommunikasjonen rundt pengepolitikken er helt klart blitt mer usikker, kanskje som en følgeskade etter det litt premature rentekuttet i desember. Men så har vel kanskje usikkerheten rundt hva som egentlig skjer i økonomien og finansmarkedene også blitt noe større! Side 4 av mai 2015

5 HELLAS PÅ VEI UT AV EUROEN? Det er bare 6 uker til Hellas går tom for penger. Greier de ikke å bli enige med sine kreditorer innen den tid er det en reell risiko for at de misligholder gjelden og velger å gå ut av euroen. Hellas skulle etter planen ha et overskudd på statsbudsjettet før renter og avdrag på 3% av BNP i år. I realiteten ligger de an til å få et underskudd på 1,5%. Dermed vil statsgjelden fortsette å stige fra dagens 176% av BNP. Få tror at EU vil skrive ned gjelden allerede på dagens møte blant euroområdets finansministere. Men, allerede på tirsdag må Hellas betale et nytt stort avdrag på gjelden. Har de penger til det? Eller vil ECB tillate den greske stat å ta opp enda mer kortsiktig gjeld? Det vil løse det akutte likviditetsproblemet, men ikke noe mer enn det. Det optimale ville være at Hellas gjennomførte de nødvendige strukturreformer og at EU og IMF gir gjeldslettelse som monner. Men, det virker ikke å være spiselig for noen av partene. IMF er under press fra fremvoksende økonomier siden de har vært langt snillere mot Hellas enn de normalt pleier å være overfor land i økonomisk krise. Hellas må gjennomføre kraftige kutt, øke momsen, redusere pensjoner og liberalisere arbeidsmarkedet. Realistisk må en plan med de konkrete innstramningsforslagene være klar innen utgangen av mai for at den skal rekke å bli godkjent. Dermed kan det se ut som om vi sakte men sikkert går mot at Hellas misligholder gjelden og gå ut av euroen. Som vi har skrevet mange ganger før så vil det presse Hellas til å ta fullt ansvar for egen økonomi, og med egen valuta så vil de kunne omstille økonomien i mer bærekraftig retning. Ingen flere venner igjen for Hellas I følge Financial Times så har ikke Hellas lenger noen som støtter dem i EU. Tidligere har den franske finansministeren Michel Sapin sympatisert med Hellas og ivret for mindre strenge regler og oppfordret andre land i eurosonen om å komme til et kompromiss med Hellas. Ikke så rart, siden Frankrike selv hadde problemer med å nå budsjettmålene. Men, nå har også den franske finansministeren mistet tålmodigheten med Hellas. Etter at Hellas den 20. februar fikk forlengelse av krisepakken på EUR 172 mrd til juni har den franske finansministeren blitt mer og mer utålmodig med Hellas, og den stadig forsinkelsen med hensyn til faktisk handling fra Hellas side, og til utsettelse på grunn av diskusjoner om hvor møter skal finne sted og hvem som skal være tilstede. Lite taktisk var det av den greske finansministeren å peke på at han syntes den italienske statsgjelden ikke var bærekraftig. Dermed svarte den italienske finansministeren med å si at nå må Hellas følge de samme spillereglene som alle andre land i euroområdet. Hellas: mindre optimisme blant bedrifter Europa: Statsgjeld i % av BNP Enda en ny krisepakke nødvendig Selv om Hellas leverer en lang liste med konkrete kuttforslag og reformer, så vil det kun føre til at den neste transjen av lån på EUR 7.2 mrd bli overført til Hellas. Men, det vil trolig ikke være mer enn nok til å dekke utgifter og låneforfall ut juni måned. Hellas trenger derfor enda mer lån! I følge den spanske finansministeren vil Hellas trenge en tredje redningspakke på minst EUR 30-50mrd. Og det er anslag gjort før den siste tids nedjustering av utsiktene for gresk økonomi. Hellas håper nok at EU er så redd for finansiell uro ved en gresk exit fra euroen, at de vil ettergi gjeld og gi dem nye lån. Vi er ikke så sikre på det, og tror det for Hellas sin del vil være en fordel at de slås konkurs og trer ut av euroen. Vi får trolig svaret i løpet av relativt kort tid! Side 5 av mai 2015

6 LAVE RENTER OG LAV PRODUKTIVITETSVEKST Renter er prisen på penger. Det er en kompensasjon du får for å utsette forbruket ditt i dag, og heller spare. Er renten høy, så vil det normalt gjøre at flere velger å spare. Det er et tegn på knapphet på kapital, og at det finnes mange gode investeringsmuligheter som byr opp prisen på sparekapital. På kort sikt kan sentralbanken styre renten, og i dag holdes renten kunstig lav. Men, på lang sikt vil renten være en funksjon av hvor mange som jobber og tjener penger, og hvilke valg vi alle gjør med hensyn til konsum i dag versus sparing. Forventet levealder har økt kraftig, og fortsetter å øke som følge av sunnere livsstil og bedre medisiner. Forventninger om økt levealder, med bedre helse, er en viktig grunn til de endringer vi ser i makro. Jo mer bevisst vi blir på at vi kommer til å leve lenger, jo mer tilbøyelige blir vi for å spare. I Norge har de aller fleste i privat sektor en innskuddspensjon som kun gir en inntektssikring i en begrenset periode som pensjonist. Hvor mye vi får i pensjon vil avhenge av hvilken avkastning pensjonsfondet bedriften vi jobber i har valgt greier å oppnå. Med lav rente vil avkastningen bli lavere, og vi får mindre pensjon. Når levealderen øker vil altså sparingen øke når renten går ned, for å kompensere for lav avkastning. Andelen eldre i samfunnet øker Norge: forventet levealder, menn og kvinner Realrenten etter skatt påvirker sparingen Når en skal vurdere konsum i dag opp mot sparing så er det realrenten etter skatt som er avgjørende. Er inflasjonen veldig høy, mens nominell rente lav, blir realrenten svært lav. Det motiverer til konsum i dag, ettersom inflasjonen spiser opp kjøpekraft over tid. Det er en viktig grunn til at sentralbanker har lav inflasjon som et viktig mål for pengepolitikken. I perioder hvor realrenten etter skatt har vært unormalt lav, som på 1980-tallet i Norge, førte det til lav sparing, et høyt låneopptak og overinvesteringer. I tillegg hadde en på 1980-tallet i Norge en veldig gunstig beskatning av gjeldsfinansiert investering i eiendom. Dermed ble realrenten etter skatt kraftig negativ i Norge på 1980-tallet, og bidro til kraftig gjeldsopptak og boligprisoppgang. Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen har uttalt at skattereformen som kom i 1992 kom 10 år for sent. Hadde den kommet 10 år tidligere hadde en trolig ikke i fått den samme kraftige lånefinansierte boblen i boligmarkedet. Det er et tankekors når en nå skal forsøke å komme til enighet om å endre skattesystemet for å gjøre det mindre skattemotivert gunstig å investere i bolig og heller gjøre det mer lønnsomt å bidra til nyetableringer og verdiskaping. Vi tror lange renter vil holde seg lave lenge som følge av en aldrende befolkning som forventer å leve lenger som friske og raske pensjonister. I tillegg virker den høye gjelden som en brems på veksten. Høy studiegjeld i USA vil trolig gjøre studentene mindre risikovillige og dermed hemme innovasjon. Fortsetter produktivitetsveksten å utvikle seg svakt vil det kunne gi økende inflasjon og raskere renteoppgang. Side 6 av mai 2015

7 Sparerate i verden, anslag fra IMF Norge: sparerate En rivende utvikling når det gjelder forskning på å bremse aldring gjør at vi kan forvente at 50% av de som blir født i dag vil bli 100 år, og da kanskje med en like sprek kropp som dagens 50 åringer? Utvikling av reservedeler og bedre kosthold og trening vil kanskje i fremtiden kunne stoppe aldringen rundt 50 års alderen, i følge forskere ved Universitetet i Leeds som har fått 50 millioner pund for å forske på hvordan aldring kan stoppes ved 50 års alderen. Manipulerte lave renter Rentene i dag manipulert kunstig lavt. Grunnen til dette er den høye statsgjelden i mange modne økonomier. Når veksten svikter, og en ikke kan redusere gjelden ved inflasjon, så kan en bruke tvangssparing som metode for å redusere gjelden (Financial Repression). Ved tvangssparing pålegges banker og pensjonsfond å investere i statslån, samtidig som renten blir presset så lavt som mulig. Tvangssparing ble brukt i mange land etter andre verdenskrig for å få kontroll med den store statsgjelden. Konsekvensene for oss som enkeltpersoner er at vi får lavere avkastning på våre pensjonssparinger. I tillegg vil kombinasjonen av lav rente og gunstige skatteordninger for å investere i belånte boliger gjøre at det blir investert for mye i bolig, og for lite av samfunnets ressurser går til produktive investeringer i realøkonomien. Lave renter bra for aksjer? De lave rentene er ment å tvinge frem en høyere risikovilje blant investorer, slik at det blir økt investering i realøkonomien og i aksjer. Normalt vil verdien av en aksje stige når rentene faller, siden de fremtidige inntektene blir neddiskonterer med en lavere rente. Men, i dag blir altså renten manipulert lavere som følge av forventninger om lav vekst. Dermed burde kanskje også forventinger til fremtidig inntjening reduseres også? Men, så lenge en mister kjøpekraft ved å bli sittende i rentepapirer eller bankinnskudd, så vil en del flytte penger over i aksjer og dermed presse opp prisen. I tillegg har det i de siste årene blitt en betydelig økt tilbakekjøp av egne aksjer i bedrifter, i mangel på gode investeringsmuligheter. I en analyse av Credit Suisse, viser de at det har vært en klar sammenheng for de 20 største økonomier over det siste århundre at perioder med lav rente blir etterfulgt av en periode med lav avkastning på aksjer. Lave renter er altså en klar indikasjon på svake vekstforventninger. En annen måte å tenke på hva resultatet av lave renter kan bli er å tenke at lave renter bidrar til økt gjeldsoppbygging, som vil fungere som en brems på veksten i årene fremover. I tillegg vet vi fra historien at lave renter gir overinvestering, og at ikke alle investeringene er like produktive. I dag har det lave realrentenivået etter skatt ført til en overinvestering i eiendom, som jo ikke bidrar til produktivitetsvekst i økonomien. Hva med produktivitetsveksten? Produktivitetsveksten har falt i alle de modne økonomier de siste årene, som vist i figuren under til venstre. Produktivitetsveksten fikk en knekk rundt 1974, etter å ha vokst sterkt i hele etterkrigsperioden. Både økt handel, og kopiering av teknologi fra land til land bidro til økt produktivitetsvekst. Fallet i produktivitetsvekst ble i 1974 ikke oppfattet, og en trodde at fallet i BNP veksten var et vanlig konjunkturtilbakeslag. Nedturen ble derfor møtt med motkonjunkturpolitikk som, når det viste seg at veksten ikke tok seg opp igjen som håpet, la grunnlaget for kraftig inflasjon i årene etter. I dag ser vi litt av den samme utfordringen med Side 7 av mai 2015

8 fallende produktivitetsvekst. I USA falt produktivitetsveksten med neste 2% i første kvartal, etter at BNPveksten var nær null, samtidig som det ble nye arbeidere som bidra i produksjonen. Dermed falt altså BNP pr time i første kvartal med nesten 2%. Produktivitetsvekst OECD land Norge: sparerate En analyse fra sentralbanken i San Francisco viser at det var et oppsving i produktivitetsveksten i USA i perioden fra 1995 til 2003, mye takket være internett og IT. Produktivitetsveksten doblet seg i denne perioden, til en årlig vekst på 3%. Etter 2003 har USA opplevd svak produktivitetsvekst, i likhet med andre modne økonomier som Japan, UK og Europa. Det er ingen som har et enkelt svar på hva den svake trenden i produktivitetsvekst skyldes, men trolig har en tatt ut mye av potensiale for rasjonalisering knyttet til IT. Som vi har kommentert tidligere så er det noe med at om en finner opp en ny måte å gjøre ting på, eller et nytt produkt, så må gevinsten av innovasjonen i dag deles på langt flere mennesker enn for noen tiår siden, siden vi blir flere og rikere år for år. Da kreves det enda mer av verdi av innovasjonen for å løfte produktivitetsveksten for hele økonomien. En viktig forklaring er at det i dag investeres mindre enn før. I USA har det vært en langvarig nedadgående trend i investeringer i økonomien som % av BNP. En forklaring på dette er at med høy gjeld, må statene bruker mer av skatteinntektene på å betjene gjeld, og mindre kan nyttes til produktive investeringer. Den raske veksten i studiegjeld gjør at nyutdannede starter yrkeslivet med rekordhøy gjeld. Det kan føre til en mer trygghetssøkende adferd, og færre som tør å starte egne bedrifter. Svak produktivitetsvekst kan gi tidligere renteøkning Fortsetter produktivitetsveksten å utvikle seg svakt, vil det kunne føre til at bedriftene må velte høyere lønninger over på utsalgsprisene fremover, noe som kan føre til tiltagende inflasjon. Dermed må sentralbanken heve renten tidligere enn det som ellers ville vært nødvendig. Vi tror veksten vil ta seg opp i USA, men ikke raskere enn at sentralbanken kan gi seg god tid når de skal begynne å heve renten. Trolig vil de ikke heve før tidligst i september. Men, skulle lønnsveksten begynne å stige vil de reagere raskt. Over tid er det produktivitetsveksten som kan forsvare at vi kan ta ut økte lønninger. Hvis ikke må bedriftene velte høyere lønnskostnader over i prisene, og en får en uheldig pris- og lønnsspiral. Greier en derimot å bli mer effektive, altså øke produktivitetsveksten, kan en øke lønninger uten at bedriftene trenger å velte de økte lønnskostnadene over i økte priser. Produktivitetsvekst er med andre ord nøkkelen til økt lønninger og velstand i årene fremover. Kanskje ikke så rart at regjeringen har det som sitt viktigste mål å løfte produktivitetsveksten i norsk økonomi Side 8 av mai 2015

9 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 9 av mai 2015