NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?"

Transkript

1 NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv om det skinner gjennom at de verken tror det er særlig nyttig, og trolig ikke nødvendig. Effekten av å senke renten til null eller negativ er todelt; 1. svakere kronekurs 2. lavere pengemarkedsrente, og derigjennom lavere utlånsrenter til kunder Sentralbanken i Europa valgte på deres rentemøte å annonsere tiltak for å bedre bankers tilgang på lån, og betaler nå i realiteten banker for å låne ut til kunder. Vi tror Norges Bank kan ta lærdom fra ECB, og øke virkemidler for å bedre kredittgivning til bedrifter, heller enn å ensidig senke renten. Baksiden av å senke renten videre vil være å øke gjelds - og boligpriser enda mer. Det er uheldig. Det Norge trenger i en krevende omstillingsfase er risikovillig kapital til bedrifter og grundere som ønsker å satse. Enda lavere boliglånsrenter er ikke medisinen for det. Den største risikofaktoren for norsk økonomi er privatkonsumet, som står for 50% av BNP. Troen på norsk økonomi har ikke vært lavere enn siden krisen på tallet. Fortsetter denne trenden, vil privatkonsumet bli enda lavere, og norsk økonomi risikerer en bråstopp. Presset vi da øke for å bruke enda mer oljepenger over statsbudsjettet. Skulle regjeringen bli fristet til å øke pengebruken, bør den da i så fall kun gå til konkrete midlertidige tiltak, og tiltak som kan bidra til nyetableringer og aktivitet i de områder langs kysten som er hardest rammet. Utsiktene for vekst i USA ser bedre ut enn ved årets start. Bedriftene er mer positive, og flere melder seg ledige i tro på at det nytter å søke jobb. Et svært moderat inflasjonspress gjør at sentralbanken kan gi seg god tid med å heve rentene. Det har igjen svekket USD, noe som er positivt for amerikanske bedrifter. Utsikter til bra vekst i USA, og til kun en forsiktig renteoppgang de neste par årene er godt nytt for finansmarkedene. Norge: laveste tro på norsk økonomi siden krisen på 1990-tallet Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen elisabeth.holvik@sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 RENTEKUTT I NORGE OG EUROPA Både den Europeiske sentralbanken og Norges Bank kuttet renten til rekordlave nivå i mars. ECB kuttet renten på bankers innskudd i sentralbanken med 0,1 %-poeng til -0,4%. Samtidig lettet sentralbanken bankers tilgang på likviditet ved å tilby billig kortsiktig lån, og langsiktig funding (TLTRO) til negativ rente. Dermed betaler i realiteten sentralbanken private banker for å låne ut penger! ECB økte de månedlige kjøpene av obligasjoner fra EUR 60 til 80 mrd, og inkluderte obligasjonslån fra større industribedrifter. Norges Bank kuttet som ventet renten til 0,5% i mars, og la frem en ny rentebane som indikerte minst ett nytt rentekutt. Dermed holder Norges Bank døren åpen for nullrente. Vi tror det kan være vel så viktig også i Norge å diskutere målrettede tiltak for å sikre at risikovillig kapital kommer ut til små bedrifter, og til grundere. Selv om Norges Bank kutter renten, så stiger bankers og bedrifters kostnader knyttet til innlån i obligasjonsmarkeder. Dermed må bankene trolig vurdere å øke utlånsrenten til bedrifter, til tross for rentekutt. Boliglånsrenten har heller ikke blitt kuttet like mye som det sentralbanken kuttet renten, siden bankenes innlånskostander også for boliglån hentes i obligasjonsmarkedet. ECBs utvidede program for kjøp av obligasjoner i markedet kan ha en positiv smitteeffekt over på obligasjonsmarkedet for norske banker og bedrifter. Det vil da kunne senke bankenes innlånskostnader noe fremover. Fredag kom arbeidsmarkedsrapporten for USA, og den viste at det ble skapt nye jobber i mars. Arbeidsledighetsraten steg fra 4,9% til 5%, etter at flere meldte seg ledige. Det er et tegn på styrke at flere melder seg ledige i tro på at de kan få seg arbeid. Sysselsetningsgraden har dermed steget fra et bunnivå i september i fjor på kun 62,4 til 62,9. Fortsatt er det svært lavt sammenlignet med nivået før 2008, da sysselsetningsgraden var over 66%. Lønnsveksten steg med 0,3% i mars, og dermed har årsveksten i lønninger steget til 2,3%. Økt lønnsvekst bekrefter fremgang i økonomien. Den viktige ledende indikatoren, ISM, som er en spørreundersøkelse blant industribedrifter, viste et hopp i mars fra 49,5 til 51,8. Det er første gang siden august 2015 at indeksen har vært over 50. Basert på historiske sammenhenger indikerer det en vekst i BNP på rundt 2%. Sentralbanksjef Janet Yellen holdt en tale i forrige uke som ble tolket som at sentralbanken vil ta seg god tid med å heve renten. Det er kun priset inn en renteheving til i løpet av året. Den amerikanske dollaren har svekket seg vel 5% målt ved den handels vektede indeksen. Utsikter til færre rentehevinger og noe svakere USD har vært positivt for aksjemarkedet. Den brede aksjeindeksen S&P 500 har hentet inn hele fallet fra tidligere i år, og er nå oppe rundt 1,5% på året. I Europa har aksjemarkedet steget etter bunnivået i februar, men er fortsatt ned rundt 6,5% på året, målt ved den brede indeksen Eurofirst 300. Oljeprisen endte uken på 40 dollar fatet, og er dermed marginalt opp fra årets start, etter fallet til USD 28 pr fat den 20. januar. Børsen har hentet seg inn etter fallet på 15% i midten av januar, men er fortsatt ned 6,5% fra årets start. Det er fortsatt stor renteforskjell mellom tyske og amerikanske statsobligasjoner, selv om renten i USA har kommet noe ned den siste måneden. Norge: Oslo Børs og oljeprisen Rente på2 års statsrente USA og Tyskland Kilde: Macrobonds og SpareBank1 Side 2 av april 2016

3 KRISEN SPRER SEG RISIKO FOR NULLVEKST OG NEGATIVE RENTER I NORGE Den økonomiske krisen sprer seg, og arbeidsledigheten har steget til 4,8%, målt ved SSBs spørreundersøkelse. Norges Bank kuttet som ventet renten på forrige rentemøte til 0,5%, og varslet at de er klar til å senke renten videre. Den viktigste motivasjon for å senke renten er å holde kronekursen svak, og å bidra til lavere utlånsrenter fra bankene. Veksten i økonomien holdes nå oppe av et privatkonsum som holder seg greit oppe, av økt pengebruk i offentlig sektor, og av økte investeringer i bolig og infrastruktur. Den svake kronekursen gir gode tider for turistsektoren, og for eksport. Men, inntjening og ringvirkninger av annen industri er mye mindre enn det som var i oljesektoren. Vi tror veksten i norsk økonomi kan bli nær null i år, og at det vil øke trykket for å både kutte renten videre, og til å bruke enda mer penger over statsbudsjettet. Det kan bli negative renter også i Norge. Norges Bank omtaler temaet i siste strategirapport, men antyder at effekten av negative renter vil være begrenset. Vi tror det heller bør utarbeides mer målrettede tiltak for å hindre at små bedrifter og grundere opplever kapitaltørke fremover. Da unngår en å blåse videre opp gjeldsog boligprisene, og en får mer målrettede virkemidler for å hjelpe til med å omstille norsk økonomi. Den største risikoen for norsk økonomi er at privatkonsumet stopper opp. Detaljhandelen har vært svak, og spareraten økende. Svakere vekst i vente Etter at Norges Bank la frem sin strategirapport 17. mars, har nøkkeltall for norsk økonomi vist en svak utvikling. Spørreundersøkelser blant bedrifter viser nedgang, sist NIMA undersøkelsen blant innkjøpssjefer i industribedrifter. Den viste et fall til 46,8. Tall under 50 viser at det er flere bedrifter som venter lavere produksjon enn de som venter økt produksjon, og normalt vil et tall under 50 være en indikasjon på at arbeidsledigheten vil stige, og industriproduksjonen bli lavere. Indikatoren har vært svært volatil, men den bekrefter andre undersøkelser blant bedrifter, samt daglige medieomtale av bedrifter som skal nedbemanne og kutte kostnader på grunn av lav aktivitet. Norge: Bedriftsundersøkelse Norge: NHO spørreundersøkelse Kilde: Macrobonds, NHO, SpareBank1 Økt eksport som følge av svak krone Den svake kronekursen har bedret konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. Kronekursen har svekket seg med rundt 15% siden 2014, målt ved den handels-vektede indeksen TWI, som vist i figuren under til venstre. Som figuren under til høyre viser, så har den svake kronekursen bidratt til en betydelig bedring i konkurranseevnene. Side 3 av april 2016

4 Norge: Valutakurs (TWI) og eksport Norge: konkurranseevne Kilde: Macrobonds, NHO, SpareBank1 I Norges Banks siste strategirapport la de frem sine prognoser for norsk økonomi. Som figuren under viser, så tror Norges Bank at den svake kronekursen skal løfte eksporten vider de neste årene, og derigjennom presse frem behov og ønske om å øke investeringene i fastlandsøkonomien. Norges Banks prognoser for norsk økonomi Kilde: Norges Bank, SpareBank1 Som vi skrev i forrige rapport så er vi usikre på hvor sterk denne investeringsveksten vil bli de neste årene. For at eksportbedrifter skal øke investeringene, og nye bedrifter etableres, må de: For det første tro at den svake kronekursen vil vedvare. For det andre må de ha tro på sitt eget eksportmarked. For det tredje må de få tilgang til kapital for å investere. Alle disse tre faktorene er nå forbundet med usikkerhet. Mange bedrifter som har vært rettet mot oljesektoren går med underskudd, eller har ordre kun for en kortere periode, og de trenger tid for å finne nye markeder. Det er krevende å skulle legge om produksjon og finne nye markeder. Det krever typisk at du må få tilført penger for en periode og i tillegg er det ikke sikkert at du lykkes med omstillingen heller. Det som blir kritisk Side 4 av april 2016

5 fremover er tilgang på risikovillig kapital for å investere i omstilling, og nyetablering av bedrifter. Eksportsektoren selv gjør hva de kan for å redusere kostnader, og mange har vært villige til å kutte lønninger for å beholde arbeidsplasser. I Måløy, der jeg kommer fra, har det blitt etablert en del ny industri knyttet opp mot fiskeri og oppdrett. Tidligere i år ble en fiskemelsfabrikken etablert, etter investeringer på et par hundre millioner. Det er første gang siden andre verdenskrig at det er åpnet en ny fiskemelsfabrikk i Norge. Den er mer effektiv enn de gamle, men om en ser på skatteinngangen og lønnsevnene fra fabrikken, så er en langt unna det vi kjenner fra oljesektoren. Rundt 20 arbeidsplasser er blitt skapt, men til en langt lavere lønn. Ringvirkningene for lokalmiljøet er stort, med anløp av båter, forsyninger og vedlikehold. Slike investeringer vil en kunne få i mange lokalsamfunn rundt om i Norge om rentenivået og kronekursen holder seg på dagens nivåer i en god tid fremover. I følge bedriftene som er spurt i forbindelse med Norges Bank eget regionalt nettverk, planlegger de samlet sett en liten økning i investeringene den nærmeste tiden. Statistisk sentralbyrås investeringstelling tyder på en sterk oppgang i investeringene i eksportrelatert industri i I tillegg indikerer tellingen at kraftinvesteringene vil øke videre. Men, Norges Bank minner om at lav produksjonsvekst, svake vekstutsikter og usikkerhet om den økonomiske utviklingen vil begrense investeringsviljen. Samlet sett anslår Norges Bank en beskjeden vekst i investeringene. Norges Banks bidrag er først og fremst å sikre en så svak kronekurs som mulig. Dernest må de bidra til at ikke lånetilgangen til bedrifter stopper opp. Å sikre at banker får tilgang til rimelig funding var det viktigste virkemiddelet den europeiske sentralbanken tok i bruk nå i mars. Et virkemiddel Norges Bank kan benytte er å anbefale regjeringen å kutte i det motsykliske bufferkravet. Alternativt kan Norges Bank anbefale andre lempinger i reguleringer, eller andre tiltak som kan hindre at det strammes inn på bedriftslån. Største risikofaktor for norsk økonomi er privatkonsumet! Husholdningenes konsum har økt mindre i årene etter 2008 enn det Norges Bank har trodd. Tjenestekonsumet utviklet seg klart sterkere enn varekonsumet. Norges Bank trekker frem uro for fremtiden, dårligere tilgang på lån, høyere arbeidsledighet og lavere inntektsvekst som faktoren som har dempet etterspørselen. Forbrukertilliten, som har falt siden høsten 2014, har avtatt videre den siste tiden, se figurer under. Det er særlig svakere tiltro til landets økonomi som bidrar til den økte pessimismen, men også tilliten til egen økonomi har falt. En videre oppgang i arbeidsledigheten og lav lønnsvekst vil kunne dempe konsumveksten fremover. På den andre siden bidrar den lave renten til å holde kjøpekraften oppe. Norge: Finans Norges konsumentundersøkelse Norge: konsumentundersøkelse Kilde: Macrobonds, SpareBank1 Privatkonsum står for rundt 50% av BNP, og er således den desidert viktigste vekstkomponent i beregning av BNP. I takt med at utsiktene for norsk økonomi har forverret seg de senere år, har folk flest valgt å bruke mindre på konsum, og heller spare mer av inntekten. Spareraten har steget fra et bunnivå rundt 0% i 2008, Side 5 av april 2016

6 til nesten 10% i dag. Over tid følger konsumet inntektsveksten, og i snitt de siste 40 år har husholdningene spart rundt 4-5% av inntekten, og da altså konsumert vel 95%. Norges Bank har blitt overrasket over hvor liten effekt de mange rentekuttene etter 2008 har fått på privatkonsumet. I teorien skulle de mange rentekutt bidratt til å øke konsumandelen, ikke til å redusere den slik realiteten har vært siden Norge: Husholdningenes konsum følger inntekten Norge: konsumentundersøkelse Kilde: Norges Banks Staff Memo 4/2016, SpareBank1 I et eget Staff Memo, som ble publisert sammen med bakgrunnsinformasjonen til rentemøtet, analyseres husholdningenes konsumadferd. I notatet analyseres flere momenter for hvorfor sparingen har økt, til tross for lavere renter. Norge: Husholdningenes formue, gjeld over livsløpet. Andel innvandrere som andel av befolkningen Kilde: Norges Banks Staff Memo 4/2016, SpareBank1 Hvis husholdninger blir usikre på jobbene, så vil en øke sparingen. Denne type sparing kalles usikkerhetssparing (eller angstsparing), og ifølge undersøkelser referert i notatet kan jobbusikkerhet forklare noe av økningen i spareraten etter Høy gjeld forsterker usikkerhetssparing. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er nå på historisk høyt nivå, etter at gjelden har økt raskere enn inntekten siden slutten av 1990-tallet. Undersøkelser viser at husholdninger med høy gjeld har hatt høyere sparing enn snittet. Om husholdningene tror at dagens lave rentenivå er et forbigående fenomen så vil det være nok et argument for å øke sparingen, og nedbetaling av gjeld, nå når renten er lav. Økt levealder, pensjonsreform og lave renter øker behovet for sparing Den demografiske endringen med raskt aldrende befolkning som vet at de skal leve lenge, har også bidratt til økt sparing. Dette er et tema vi har skrevet mye om. Økt levealder har økt behovet for pensjonssparing, og Side 6 av april 2016

7 behovet har i tillegg økt med fallende rentenivå. De fleste i privat sektor er nå flyttet over på innskuddspensjon, med usikkerhet rundt hvor mye hver enkelt får i pensjon, og hvor lenge de er sikret. Med rekordlave renter får de som sparer i trygge plasseringer mindre avkastning. Skatt både på kapitalavkastning og formuesskatt øker behovet for økt sparing ytterligere. Økt innvandring gir lavere konsum i Norge. I følge notatet så har innvandrere samlet en høyere sparerate enn gjennomsnittet i Norge. Det finnes ikke data på hvor stor andel av inntekten innvandrere sparer, men ifølge en undersøkelse gjort blant polakker i Oslo i 2006 (Friberg og Tyldum, 2007) var det mange som overførte penger til hjemlandet eller reiste tilbake med oppsparte midler etter endt arbeidsoppdrag. Til tross for et relativt lavt inntektsnivå, oppga 80 prosent av respondentene at de hadde spart penger mens de var i Norge. Om lag halvparten av respondentene i en tilsvarende undersøkelse fra 2010 (Friberg og Eldring, 2011) overførte penger til hjemlandet. Enkle beregninger indikerer at om lag 40 prosent av inntekten til arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa spares. Det kan forklare opptil 1 prosentenhet av økningen i spareraten i 2014 og et tilsvarende fall i konsumandelen. Renten virker annerledes nå! Det er positiv at sentralbanken undersøker hvordan renten virker i praksis og tar inn over seg de demografiske endringene som skjer i Norge. Som vi har pekt på lenge, så vil ikke enda lavere renter gi så mye høyere konsum når verden er usikker, og gjelden er høy. Denne erkjennelsen kan det se ut som om sentralbanken er i ferd med å få, og det kan gjøre at de vil velge å ikke kutte renten til negativ. Baksiden av så lave renter er, slik vi har sett i andre land, en klar risiko for at gjeldsveksten og boligpriser som fortsetter å stige urovekkende. Norges Bank styrer kun den korte renten bankers innlån avhenger av globale forhold Renter på lån som er regnet som trygge har falt til rekordlave nivåer. Du må som et eksempel betale den tyske stat for å få lov til å låne den penger. Renten på lån som er gitt til risikoprosjekter derimot stiger. Selv om Norges Bank kuttet renten i mars, så har ikke bankene kuttet renten til boliglån og til bedrifter like mye. Norge: bankers innlånskostnad. Norge: lånekostnader for bedrifter Kilde: Norges Banks Staff Memo 4/2016, SpareBank1 I Norge er det staten som har den største sparekontoen. Statens sparepenger blir stort sett investert i utlandet, via oljefondet. Norske husholdninger sparer i bolig, og så har de en liten buffer i banksparing, og litt aksjer og pensjonssparing. Innskudd i banker i Norge dekker opp mindre enn halvparten av de utlån som norske banker gir. Pensjonsfond i Norge låner ut noe penger til bankene, men resten av utlånene må bankene låne i utlandet. Norske banker har til nå ikke hatt noe problem med å få låne penger i andre land. Unntaket var høsten 2008, da lånemarkedet stoppet helt opp, og norske banker ikke fikk låne noen ting. Det ble en akutt likviditetskrise, som ble avverget med det berømte gullkortet. I dag opplever norske banker, og norske Side 7 av april 2016

8 selskaper som får låne direkte i obligasjonsmarkedet at risikoviljen er lav, og dermed må de betale mer for å få lån. Det betyr at innlånskostnaden for norske banker stiger. At ECB utvidet kjøp av obligasjoner har bidratt til lavere risikopremier i det europeiske obligasjonsmarkedet, og det kan virke positivt inn også for norske banker og bedrifters mulighet til å hente penger. Arbeidsledigheten stiger fare for høy ungdomsledighet Arbeidsledigheten har steget til 4,8%. Avtalen mellom partene i arbeidslivet kom i havn etter at regjeringen godtok å utvide permitteringsperioden fra dagens 30 uker til 52 uker. Det er et viktig virkemiddel for å holde på kjernekompetansen i bedrifter som nå har lav aktivitet, men som venter økt aktivitet fremover. Så det var flott at regjeringen kom partene i arbeidslivet i møte her. Rammen for årets lønnsvekst blir 2,4%, som er den laveste lønnsveksten siden 1930-tallet. Den lave lønnsveksten reflekterer en raskt stigende arbeidsledighet. Særlig bekymringsfullt er den kraftige stigningen i ungdomsledighet. For menn under 25 år er ledigheten nå over 12%. For kvinner er den under 11%. Normalt er det norske arbeidsmarkedet svært fleksibelt, og i nedgangstider har ungdom valgt å ta lengre utdanning heller enn å gå ledige. Med høy innvandring kan denne sammenhengen bli svekket, og det kan forklare noe av den kraftige økningen i ledighet blant ungdom. De som ikke har kommet inn i arbeidslivet vil heller ikke nyte godt av de utvidede permitteringsreglene. Her må en tenke på flere virkemidler av mer strukturell art for å skape flere arbeidsplasser. Som figuren under til venstre viser, så har sysselsetningsgraden falt fra et toppnivå i 2008 og har flat jevnt og trutt siden. Dette er en utvikling som regjeringen og partene i arbeidslivet må ha høyt på agendaen når virkemidler skal prioriteres. Norge: arbeidsledighet og sysselsetningsgrad Norge: ledighet for ungdom Kilde: Norges Banks Staff Memo 4/2016, SpareBank1 Side 8 av april 2016

9 ECB MED NYE VIRKEMIDLER Den Europeiske sentralbanken annonserte en lang rekke tiltak for å hjelpe økonomien og løfte inflasjonsforventningene i mars. De viktigste tiltakene var: 1. rentekutt 2. økt volum i de månedlige kjøp av obligasjoner i markedet 3. billigere og mer langsiktig funding til bankene 4. bedre tilgang til kortsiktig likvidite til bankene Sentralbankens kuttet renten på bankers innskudd i sentralbanken med 0,1 %-poeng, til minus 0,4%. Samtidig lettet sentralbanken bankers tilgang på likviditet ved å tilby billig kortsiktig lån, og langsiktig funding (TLTRO) til negativ rente. Sentralbanksjefen sa på pressekonferansen at renten ville bli holdt lav for en «extended period», og holdt døren åpen for videre rentekutt. Men, han uttrykte skepsis til hvor effektivt der er å kutte renten til negativ, med begrunnelse i at det er negativt for bankene. Når banker må betale for å deponere overskuddslikviditet i sentralbanken er dette det samme som å pålegge dem en skatt. Dermed øker kostnadene for banker. Som han uttrykte det på pressekonferansen til spørsmål om hvor lave rentene kan bli: «Does it mean we can go as low as we want without having any consequences for the banking system? The answear is no» Dermed har ECB dreid sine virkemidler fra å ha hovedvekten på å svekke valutakursen, til nå å i større grad å bedre bankenes utlånsmulighet. Både via direkte lån til bankene, og ved at de utvider de månedlige kjøp av obligasjoner fra dagens EUR 60 mrd til EUR 80 mrd pr måned, og utvidet hvilke type obligasjoner de kan kjøpe til også å gjelde bedriftsobligasjoner. Bankhjelp For å hjelpe bankene vil sentralbanken tilby dem langsiktig funding, kalt Targeted Long Term Refinancing Operations (TLTRO) med en rente på opp til minus 0,4%. Dermed betaler i realiteten sentralbanken private banker for å låne ut penger! Lånene vil bli auksjonert ut i 4 årlige auksjoner, en hvert kvartal fra juni 2016 til mars Bankene kan by på lån for til sammen opp mot 30% av deres totale utlånsportefølje. Det meste de må betale for lånene er 0%, og hvis de øker utlånene vil ECB betale dem opp til 0,4% av lånet (når ECV krever minusrente så betyr det at de betaler bankene for å låne). Virkemiddelet er drastisk, men nødvendig. Til tross for rekordlave renter har kredittveksten til bedrifter i euroområdet stagnert rundt 0%. Kredittveksten til husholdninger er rundt 2%. Begge deler er for lite til å skape særlig aktivitet i Europa. Spørreundersøkelse blant banker i Europa viser at det er svake utsikter for økt utlån fra bankene. Sånn sett er innretningene på virkemidlene som ble annonsert fra ECB i mars positive. Euroområdet: bankers utlånsundersøkelse Euroområdet: kredittvekst Kilde: Macrobonds, SpareBank1 Side 9 av april 2016

10 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2006 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 10 av april 2016

NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018

NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018 NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN 2021 20. september 2018 Norges Bank hevet som ventet renten på dagens rentemøte til 0,75%, og varsler at renten skal heves igjen i første kvartal neste år, trolig

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Boreanytt Uke 20. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 20. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 20 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har fortsatt en score på 1,2. Markedet og VIX er volatil, og i USA er det veldig

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2019

Makrokommentar. Februar 2019 Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,

Detaljer

Makrokommentar. April 2019

Makrokommentar. April 2019 Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. Februar 2017 Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2019

Makrokommentar. Juni 2019 Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt

Detaljer

Makrokommentar. September 2018

Makrokommentar. September 2018 Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2018

Makrokommentar. Juni 2018 Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2019

Makrokommentar. Januar 2019 Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2018

Makrokommentar. Juli 2018 Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2019

Makrokommentar. Mars 2019 Makrokommentar Mars 2019 «Brexit» utsettes Etter to måneder med sterk oppgang i aksjemarkedene verden over, var det i mars noe roligere markeder. Noen unntak fra dette var India og Kina, hvor aksjer steg

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2018

Makrokommentar. Mai 2018 Makrokommentar Mai 2018 Italiensk uro preget markedene i mai Den politiske uroen i Italia påvirket de europeiske finansmarkedene negativt i mai, og det italienske aksjemarkedet falt hele 9 prosent i løpet

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2018

Makrokommentar. Oktober 2018 Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene

Detaljer

Makrokommentar. August 2019

Makrokommentar. August 2019 Makrokommentar August 2019 Svake august-markeder Det ble en dårlig start på måneden da det 1. august, via Twitter, kom nyheter om eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina. Markedsvolatiliteten økte,

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2018

Makrokommentar. Mars 2018 Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2019

Makrokommentar. Mai 2019 Makrokommentar Mai 2019 Fallende markeder i mai Finansmarkedene hadde en svak måned i mai, og aksjemarkedene falt 6-7 prosent både i USA, Europa og Kina. I Italia var børsfallet på over 9 prosent, mens

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

Makrokommentar. November 2018

Makrokommentar. November 2018 Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2018

Makrokommentar. Januar 2018 Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.

Detaljer

Markedsrapport 2. kvartal 2016

Markedsrapport 2. kvartal 2016 Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2017

Makrokommentar. Juli 2017 Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. November 2017

Makrokommentar. November 2017 Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Potent i USA slappere i Norge

Potent i USA slappere i Norge Potent i USA slappere i Norge 3. juni 2013 Realøkonomien er svakere enn forventet i de fleste land til tross for ekstreme stimuleringstiltak fra sentralbankene. Selv i USA, der veksten i privat sektor

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2016

Makrokommentar. Oktober 2016 Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Svak vekst i Norge og høyere rente?

Svak vekst i Norge og høyere rente? Svak vekst i Norge og høyere rente? 2. desember 2013 Norges Bank skal torsdag sette styringsrenten, presentere ny renteprognose og gi et råd om bankene skal pålegges nok et kapitalkrav. Som figuren under

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi

Utsiktene for norsk økonomi Utsiktene for norsk økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Trondheim 8. oktober Tung vei ut av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter..

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 7. januar 2016 Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går bedre i Europa dette motvirker

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer