Lavere renter i frykt for sterk krone

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lavere renter i frykt for sterk krone"

Transkript

1 Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen til at sentralbanken vil signalisere lavere renter er frykt for økt kapitalinngang og kronestyrkelse etter at sentralbanken i Europa annonserte pengetrykking. I takt med fallende oljepris svekket kronen seg markert mot slutten av fjoråret. Men, etter at sentralbanken i Europa (ECB) varslet at de vil begynne å trykke opp 60 milliarder euro hver måned, har kronekursen styrket seg. Kronekursen er nå sterkere mot euro enn den var på forrige rentemøte, og risikoen er stor for en kraftig kronestyrkelse. Flere av våre naboland har senket renten på bankers innskudd i sentralbanken til negativ rente, for å bremse kapitalinngangen. Den norske kronen har trolig vært av mindre interesse for investorer så lenge oljeprisen har vært fallende. Skulle oljeprisen stige videre, øker risikoen for at investorer på ny vil fatte interesse for å investere i norske kroner. At Norges Bank kjøper 700 millioner kroner hver dag i februar, mens den Europeiske sentralbanken skal begynne å selge egen valuta, kan forsterke investorers interesse for å kjøpe NOK. Risikoen for at Norge kan bli en ny trygg havn for investorer vil gjøre at Norges Bank vil gi signaler om at renten vil bli senket også i Norge. Norsk eksportindustri har kunnet nyte godt av en svak kronekurs de siste månedene. Svak kronekurs er det viktigste virkemiddelet for å omstille norsk økonomi. Med pengetrykking fra ECB øker risikoen for at kronekursen skal styrke seg kraftig. Lavere renter for å bremse kronekursen, vil øke risikoen for økt kredittvekst og stigende boligpriser. Norges Bank har et ansvar for å sikre finansiell stabilitet. Virkemiddelene for å oppnå dette er det imidlertid regjeringen som rår over. Sentralbanksjefen vil derfor måtte be regjeringen om hjelp til å dempe veksten i kreditt og i boligpriser. Det kan gjøres enten ved å øke bankers kapitalkrav, bidra til enklere boligbygging i byer, eller ved å redusere de gunstige skattemotiv for å investere i bolig. Politikerne må lytte til sentralbanksjefen under talen på torsdag. Om de velger å følge rådene han da gir, vil tiden vise. Lavere renter i Norge når ECB begynner å trykke penger Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 VIL OLSEN SVEKKE KRONEKURSEN? Siden det ikke er rentemøte i Norges Bank før 19. mars, vil trolig Norges Bank bruke Årstalen på torsdag til å komme med nye signaler om renteutviklingen fremover. Med kraftig fall i oljepris og et ventet fall i oljeinvesteringer i år på rundt 15%, vil veksten i norsk økonomi bli betydelig svakere enn det vi har vært vant til de siste årene. På rentemøtet i desember kuttet Norges Bank renten og varslet at renten ville bli satt videre ned i mars, med en sannsynlighet på 50%. Etter at sentralbanken i Europa varslet at de vil begynne å trykke opp nye EUR 60mrd hver måned, har kronekursen styrket seg mot EUR, og er nå sterkere mot euroen enn ved forrige rentemøte. Risikoen for at Norge skal bli en trygg havn for investorer, og få en mye sterkere kronekurs, vil trolig gjøre at Norges Bank vil kutte renten i mars, og signalisere at renten vil bli kuttet videre. Svak kronekurs er mekanismen som skal hjelpe norsk økonomi til omstilling til en periode hvor vi er mindre avhengig av oljen. Det kan vise seg at perioden med svak kronekurs blir kortvarig. Da vil omstillingen av konkurranseutsatt næringsliv bli mye tøffere. Å stole på svak kronekurs er uansett en sårbar strategi. For sentralbanksjefen er det mye å være bekymret for, og bekymringer og advarsler blir det i Årstalen. Alltid. Uansett! Pengepolitikken i Europa smitter Den Europeiske sentralbanken vil i mars starte å trykke penger for på den måten å bidra til svakere euro, og dermed høyere aktivitet og prisvekst i Europa. Sentralbanken skal trykke opp EUR 60 mrd hver måned, helt til prisveksten er på god vei mot målet om en prisvekst på under, men nær 2%. Med fallende prisvekst i de fleste euroland vil sentralbanken trolig måtte trykke penger i lang tid for å få den ønskede effekten. Sentralbanken i Sveits valgte å gå bort fra sin fastkurspolitikk mot euroen, og heller senke renten til -0,75% for å bremse kapitalinngangen fra Europa. Både Sverige og Danmark har senket renten som banker betaler for å ha innskudd stående i sentralbanken til -0,75% (se figur på side 1). De lave rentene i våre naboland er en direkte respons på pengepolitikken i Europa. Renten på statsobligasjoner i Tyskland, Frankrike, Sverige og Danmark med flere er nå negativ. Det vil si at investorer betaler den tyske og franske stat for å få lov å låne dem penger. I Sveits er renten på en ettårig statsobligasjon -1%. Motivasjonen fra investorers side er å plassere pengene på et trygt sted. Med uro i Russland og Hellas har trolig en del flyttet sparepengene ut av landene og inn i tyske og sveitsiske banker. Med forventning om svakere euro som følge av pengetrykking har kapitalstrømmen gått ut av Europa og inn i trygge havner som Sveits, Sverige og Danmark. Norge kan bli det neste land hvor investorer flytter penger i så stort omfang at også Norges Bank blir presset til å senke renten kraftig. Enn så lenge har Norge en relativt høy rente sammenlignet med andre Europeiske land, og solide statsfinanser. Renten på en 3 års statsobligasjon er 0,7%, langt over renten i våre naboland. Renten har vært stabil i den siste måneden, samtidig som renten har falt kraftig i våre naboland. Trolig er det fordi alt av oljerelaterte aktiva har vært upopulært som følge av det kraftige fallet i oljeprisen. Sist det var krise i euroområdet, i 2012, steg kronekursen til rekordsterkt nivå. Skulle krisen bli dypere i Europa, med vedvarende svak vekst og deflasjon, vil vi kunne se en betydelig sterkere kronekurs. Skulle oljeprisen stige videre kan det bli en trigger for kraftig kapitalinngang til Norge, og en betydelig sterkere kronekurs. Europa: negative renter på statslån Norge: EUR/NOK, og gjennomsnitt siden 1995 Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Side 2 av 7 9. februar 2015

3 Hvorfor er det ikke nok å sette renten til null? Som vi har skrevet om lenge så er svak vekst en global trend. BNP-vekst drives av 3 forhold; befolkningsvekst, tilgang på kapital og hvor effektivt vi utnytter de to innsatsfaktorene. Med en aldrende befolkning bremses veksten. Strengere reguleringer av kreditt bremser tilgangen på kreditt. Produktivitetsveksten har vist seg å være svakere enn den historiske trenden. Vi må derfor trolig belage oss på en lengre periode med svak vekst globalt. Å sette renten til null og trykke penger var ment å være et midlertidig tiltak i påvente av at veksten skulle ta seg opp igjen. Når det viser seg at veksten vil forbli svak, vil ikke lave renter og pengetrykking ha særlig effekt. Den viktigste effekten vil være en svakere valutakurs. Men, det innebærer at ulempen med sterk valutakurs blir dyttet rundt fra land til land i et svarteperspill. Nå er det Europas tid til å ha svak valutakurs. For Norges del vil det at Europa nå aktivt skal svekke sin valutakurs innebære en risiko for at kronekursen vil styrke seg markert fremover. Altfor lett å trykke penger Å trykke penger koster ingenting for en sentralbank i dag. Når sentralbanken kjøper statsobligasjoner eller andre verdipapirer fra investorer eller banker, så godskrives beløpet på kjøpers konto. Det beløpet som godskrives er de nye pengene. Etter sammenbruddet av Bretton Woods valutasamarbeidet på begynnelsen av 1970-tallet har penger ikke lenger vært knyttet til fysiske verdier som gull lenger. Valutasamarbeidet Bretton Woods ble dannet mot slutten av andre verdenskrig som en viktig brikke i USAs plan for å sikre verdensfred. Nettopp handel med felles kjøreregler ble sett på som det viktigste middel for å oppnå fred. På 1930-tallet forsøkte land å beskytte egen industri og arbeidsplasser ved å svekke egen valuta og innføre handelsrestriksjoner. Etter krigen ble verdien av USD knyttet til gull, og andre lands valuta ble knyttet til USD i faste kurser. Økonomen John Maynard Keynes, som ledet den britiske delegasjonen under Bretton Woodsforhandlingene, ville ha en verdensreservevaluta, administrert av en global sentralbank. Både land med over- og underskudd på handelsbalansen ville da bli pålagt å endre kurs, for over tid få balanse i utenrikshandelen. Med andre ord skulle det være "orden i økonomien", og ingen skulle få bruke mer over tid enn de greide å produsere selv. Dette ble imidlertid nedstemt av USA. Fra gull til tillit Svakheten i Bretton Woods-avtalen viste seg gradvis. USAs store overskudd snudde til underskudd, som følge av politiske ambisjoner i form av kriger og dyre velferdsreformer. Budsjettunderskudd og høy inflasjon preget USA utover på 1960-tallet. I 1971 brøt valutasamarbeidet sammen, og den amerikanske valutakuren var ikke lenger knyttet til en bestemt verdi av gull. Pengers verdi har etter det vært knyttet til tillit til at du får beholde verdien av penger, gjennom at sentralbanker har holdt prisveksten i økonomien stabil. Dermed kan en få kjøpt omtrent den samme mengde varer i dag som i går. Blir inflasjonen høy, mister penger sin kjøpekraft over tid. Den økonomiske politikken i USA var veldig løssluppen i årene før presidentvalget i 1972, noe som skapte inflasjon og overskudd på penger i bank og finansmarkedene. Investorer i USA flyttet derfor penger til andre land for å oppnå en høyere avkastning på sine sparepenger. Det førte til at verdens finansmarkeder ble oversvømt med USD. Mye av den likviditeten gikk til fremvoksende økonomier. Økt aktivitet førte igjen til et hopp i oljeprisen, først i 1974, så i Inflasjonen steg i de fleste land. Fra slutten av 1970-tallet førte USA under sentralbanksjef Paul Volker en aktiv politikk for å dempe inflasjonen, både ved at renten ble satt kraftig opp, og at veksten i pengemengden ble holdt i sjakk. Strammere pengepolitikk, høyere renter i USA og sterkere USD førte til at kapitalen fløt tilbake til USA, og oljeprisen falt. Side 3 av 7 9. februar 2015

4 USA: vekst i pengemengde og oljepris fra Kilde: SpareBank1 og Macrobonds I den lange oppgangsperioden som preget verden fra 1980-tallet, har den globale gjelden vokst kraftig. Mange av landene som tapte i den globaliserte økonomien kunne utsette omstillinger ved å bygge ut en sjenerøs velferdsstat. Dagens pengesystem har gjort det lett å finansiere politiske løfter ved å øke statsgjelden. Gjeldsdrevet oppgang i verdensøkonomien Frem til 2008 var veksten i verdensøkonomien så sterk at den løftet stadig flere ut av fattigdom. Men, veksten var delvis drevet av økende gjeld. Etter 2008 har medisinen for å holde økonomien flytende, vært enda lavere renter. Det "lønner seg" å låne, mens de som sparer i trygge plasseringer gradvis mister kjøpekraften sin på grunn av inflasjon og skatt på sparing. Men, ved å manipulere verdien av penger, rokkes grunnmuren i kapitalismen. Keynes advarte mot dette da han sa: "Det er ingen enklere måte å undergrave et samfunns verdier enn å redusere pengers verdi. Prosessen med å redusere verdien av penger rører ved selve fundamentet ved økonomiske mekanismer, og er svært vanskelig å gjennomskue.". Er bunnen nådd i oljeprisen? En viktig vurdering for Norges Bank er hvorvidt oljeprisbunnen er nådd, og hvilke ringvirkninger fallet i oljeprisen får på norsk økonomi. Etter at oljeprisen nådde en bunn rundt USD 46 pr fat i januar, har oljeprisen steget til rundt 58 per fat. Det er imidlertid for tidlig å slå fast at vi har passert bunnen i oljeprisen. Tilbudet av olje vil gradvis bli redusert når prisen er lav. Mange oljebrønner i USA har blitt stengt ned den siste tiden. Det har økt interessen for å spekulere i at oljeprisen skal stige videre. Vi tror oljeprisen vil holde seg på et lavt nivå i en stund fremover, og at vi ikke kan utelukke at prisen på nytt skal ned og teste gjennomsnittsnivået fra 1970-tallet rundt 43 dollar pr fat. Skulle oljeprisen fortsette å stige, vil det potensielt kunne bli en stor utfordring for Norges Bank, i og med at kronekursen da trolig vil styrke seg kraftig. Side 4 av 7 9. februar 2015

5 USD og oljeprisen, gjennomsnitt siden 1970 Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Fallende oljepris og sviktende investeringer svekker veksten i norsk økonomi Hvor store negative ringvirkninger fallet i oljeinvesteringer får for norsk økonomi er usikkert. Anslag varierer fra kun en beskjeden negativ effekt, til at det vil få store følger for sysselsetning, med et påfølgende prisfall på boliger. Siden husholdningene har så høy gjeld, vil mindre jobbsikkerhet kunne føre til at flere øker sparingen, selv om de har jobb. Gjelden i husholdningssektoren er rundt 200% av disponibel inntekt. Den høye gjeldsgraden kan føre til at selv om renten er fallende, så vil husholdningene trolig fortsette å øke sparingen. Lavere rente vil bidra til å løfte boligprisene videre de neste par årene, til tross for økende arbeidsledighet. I tillegg til lave renter vil lav avkastning på banksparing, og fortsatt skattemotiv for å investere i bolig bidra til å drive boligprisene opp. Arbeidsledigheten vil trolig øke til en topp rundt 4% i 2016, mens lønnsveksten vil ligge rundt 3% de neste par årene. Oljens virkning på norsk økonomi Det er i hovedsak fire kanaler oljeprisen påvirker norsk økonomi: 1. oljeinvesteringer 2. statens oljeinntekter og oljebruk over statsbudsjettet 3. påvirkning gjennom arbeidsmarked og lønnsdannelse 4. Kronekursen Investeringer I en analyse fra SSB 1 viser det til at en tredjedel av veksten i fastlandsøkonomien i 2013 kan tilskrives økte oljeinvesteringer. Antall felt som bidrar til den samlede oljeproduksjon har steget fra 43 i 2004 til dagens 68. Dermed har antall mennesker som jobber på feltene økt, det må bygges mer og vedlikeholdes mer. I tillegg har antall personer som jobber med byråkratiet knyttet til oljeproduksjonen, økt kraftig. Til tross for et økende aktivitetsnivå, har ikke driftsmarginene i bedriftene som produserer og leverer til oljeselskapene holdt følge. Når oljeprisen faller, må kostnadene justeres, og investeringer kuttes. Både oljeselskaper og leverandørindustrien er i ferd med å rasjonalisere driften og kutte kostnader. Ringvirkningene av at kostnader kuttes merkes mest på Vestlandet, og spesielt i Stavangerregionen. Statens oljeinntekter og oljebruk over statsbudsjettet Med kraftig økning i oljeprisen de siste årene, har oljefondet vokst betydelig. Fallet i oljeprisen har gjort at den samlede skatteinngang fra oljeselskaper har falt betydelig. Med lavere produksjon og lavere pris på olje vil inntektene til staten bli lavere fremover, og oppbyggingen av oljefondet vil bremse. Samtidig vil 1 "Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen", av Cappelen, Eika og Prestmo. Økonomisk Analyser 3/2014 Side 5 av 7 9. februar 2015

6 lavere oljepris bidra positivt på veksten i verdensøkonomien, og være positivt for aksjemarkedet. Det vil kunne gi økt avkastning på oljefondet. Siden oljefondet er investert i andre land, vil en svak kronekurs løfte verdien av fondet. I henhold til handlingsregelen kan en i perioder bruke mer enn 4% av fondet. I 2015 la regjeringen opp til å kun bruke 3% av fondet. Det er dermed betydelig rom for å stimulere økonomien på kort sikt om det skulle bli behov for det. Arbeidsmarked og lønnsdannelse Oljesektoren ligger i den delen av arbeidsmarkedet som forhandler om lønn først, og som legger rammen for lønnsveksten i resten av økonomien. Med en nedkjøling av oljesektoren vil lønnsveksten bli mer moderat fremover. I 2014 ble trolig lønnsveksten på 3,5%. Med en prisvekst på 2% tilsier det en reallønnsvekst på 1,5%. I 2015 vil prisveksten komme midlertidig opp som følge av høyere importerte priser når kronekursen er svak. Det vil kunne gi en mer beskjeden reallønnsvekst i år (rundt 0,5%). Arbeidsledigheten vil øke, men vil trolig ikke komme opp i mer enn 4% over de neste par årene. Arbeidsmarkedet i Norge er fleksibelt i den forstand at det har vært høy arbeidsinnvandring i de gode tidene som ligger bak oss. Når det blir økende ledighet, vil en del av de som har pendlet til Norge velge å ta arbeid i andre land. Dempet vekst gir mulighet for å bedre konkurranseevnen Svakere vekst vil dempe lønns- og prispresset i norsk økonomi, og bidra til en svakere kronekurs. Det er viktig for eksportbedriftene. Svak kronekurs bidrar til høyere prisvekst i Norge, siden om lag en tredjedel av det vi konsumerer er importerte varer og tjenester. Dermed blir reallønnsveksten mer moderat fremover enn det som har vært tilfellet de siste årene. Det vil bidra til en ytterligere nedkjøling av økonomien, men samtidig til å bedre konkurranseevnen. Lavere rente og svak kronekurs hjelper norsk økonomi til omstilling Svakere kronekurs er den mekanismen som skal hjelpe oss til å omstille norsk næringsliv til en periode med mindre oljeaktivitet. Svak kronekurs gjør alle eksportbedrifter mer konkurransedyktige. Lavere aktivitet i oljesektoren gjør det lettere for andre deler av norsk næringsliv å få tak i godt kvalifisert arbeidskraft. Norges Bank har varslet at med lavere oljeaktivitet vil rentene bli satt videre ned fra dagens 1,25%. Vi venter et rentekutt allerede i mars, og at renten vil bli senket til 0,75% ved utgangen av året, og videre ned til 0,5% i løpet av et par år. Risiko for full bråbrems om kronekursen skulle styrker seg Skulle oljeprisen fortsette å stige, kan det gi et signal til internasjonale investorer om å øke investeringer i oljerelaterte aktiva, herunder den norske krone. Norges Bank kjøper norske kroner i markedet siden overføringer av oljeinntekter i norske kroner ikke dekker opp det beløpet som tas fra oljefondet og overføres til statsbudsjettet. I februar kjøper Norges Bank 700 millioner kroner hver dag. Risikoen er stor for norske kroner kan bli populært blant investorer, og at kronekursen vil styrke seg markert. Mer uro i Europa vil kunne forsterke kapitalinngangen til Norge. Da må trolig Norges Bank kutte renten ned mot 0%, slik sentralbankene i våre naboland har måttet. I så fall bør regjeringen ha en klar strategi for hvordan de skal hindre en videre oppgang i kredittvekst, og i at boligprisene skyter ytterligere fart. Vi utelukker ikke at sentralbanksjefen vil varsle allerede på torsdag at Norges Bank vil anbefale regjeringen å ta i bruk andre virkemidler for å dempe risikoen for finansiell ubalanse over tid. Norges Bank gir råd om kapitalkrav overfor bankene i forbindelse med hvert rentemøte. I tillegg kan Norges Bank anbefale at også andre virkemidler tas i bruk, herunder endret beskatning som gjør det mindre gunstig å investere i bolig. Politikerne må lytte til sentralbanksjefen under årstalen på torsdag. Om de velger å følge rådene han da gir vil tiden vise. Side 6 av 7 9. februar 2015

7 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2000 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2000 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 7 av 7 9. februar 2015

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. Februar 2017 Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4

Detaljer

Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2016

Makrokommentar. Februar 2016 Makrokommentar Februar 2016 Volatilt også i februar 2 Stemningen i de internasjonale finansmarkedene ble betydelig bedre mot slutten av februar, selv om markedsvolatiliteten holdt seg på høye nivåer. Første

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedsrapport 2. kvartal 2016

Markedsrapport 2. kvartal 2016 Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2017

Makrokommentar. Mai 2017 Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2017

Makrokommentar. Mars 2017 Makrokommentar Mars 2017 Marsoppgang i Europa Økonomiske nøkkeltall som har kommet hittil i 2017 har i stor grad overrasket positivt og bidratt til god stemning i finansmarkedene. Spesielt har det vært

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2016

Makrokommentar. Oktober 2016 Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

It s the credit stupid

It s the credit stupid It s the credit stupid 2. september 2013 Den svake veksten vi ser tegn til i norsk økonomi og i boligmarkedet er i stor grad et resultat av fallende kredittvekst. Sterk kredittvekst har bidratt til vekst

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Holberggrafene. 20. mars 2015

Holberggrafene. 20. mars 2015 1 Holberggrafene 20. mars 2015 QE(r) i USA, Japan og Europa preger finansmarkedene - Høyere aksjepriser, lave renter og store valutabevegelser ECBs plan for kjøp av obligasjoner (Volum pr. mnd. inntil

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett, men først om noen år

Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett, men først om noen år Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett, men først om noen år 6. oktober 2014 Oljeinvesteringene har økt i gjennomsnitt med nesten 9% hvert år de siste tre årene, og er en viktig forklaring

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Nye tider. Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Nye tider. Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Nye tider Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 Landet vokser, ikke mediemarkedet, sier statistikkene IRM. Swedbank 3 A big swinger Reklame

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

SE OPP RENTENE STIGER UTE

SE OPP RENTENE STIGER UTE SE OPP RENTENE STIGER UTE 6. mars 2017 Denne måneden er det rentemøte både i Norge og i USA. Sentralbanken i USA den 15. mars, og Norges Bank den 16. mars. Vi venter at renten i USA vil bli satt opp til

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer