LAV RENTE ØKER BEHOV FOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LAV RENTE ØKER BEHOV FOR"

Transkript

1 LAV RENTE ØKER BEHOV FOR SKATTEREFORM I NORGE 5. oktober 2015 Som vi ventet kuttet Norges Bank renten i september, og varslet at det kan komme et rentekutt til. Norges Banks eget regionale nettverk viste bråbrems i norsk økonomi. Detaljhandelen peker mot et svakt privatkonsum, og dermed er det risiko for at norsk økonomi vil oppleve resesjon de kommende kvartaler. Rentekuttet kom overraskende på mange, og kronen svekket seg markert etter rentebeslutningen. Vi tror Norges Bank vil kutte renten minst en gang til å løpet av året. Høyere risikopremie i finansmarkedet vil dempe rentefallet for bedriftskunder, mens boliglånsrenten har falt under 2% i noen få banker. Boligmarkedet har fått en ny oppsving i særlig Oslo, noe som burde styrke motivasjonen for å få på plass en skattereform. Onsdag legger regjeringen frem statsbudsjettet og forslag til skattereform. Med svake utsikter for norsk økonomi vil det helt sikkert bli brukt mer oljepenger for å stimulere til aktivitet. Men, svak vekst er et strukturelt problem, som følge av aldrende befolkning, for høy gjeldsgrad og svak produktivitetsvekst. Å kun stimulere ved å øke offentlig forbruk og sysselsetning vil være å skyve problemene foran seg, og svekke velferdsstatens bærekraft. Det beste og raskeste hjelpemiddelet til å omstille norsk økonomi er en svak kronekurs. Å holde igjen på pengebruken over statsbudsjettet og tillate arbeidsledigheten å stige litt, vil hjelpe Norges Bank til å kutte renten videre og dermed sikre svak kronekurs. I tillegg er det et skrikende behov for skattereform, slik at mer av kapitalen i Norge blir brukt til å investere i næringslivet og mindre i eiendom. Tidspunktet burde være ideelt for å fjerne skattefradrag for gjeldsrenter og for å fjerne formuesskatt for arbeidende kapital. Vi får håpe vi slipper å gå gjennom en bolig- og bankkrise før vi får politisk samling om en fornuftig skattereform, slik resultatet ble i perioden fra første skatteutvalg ble nedsatt i 1980, til neste utvalg i 1988 og endelig skattereform vedtatt i Stortinget i Skattereformen bør støtter opp om produktiv investering i Norge. Formuesskatten treffer i dag bare eiere som bor i Norge, noe som over tid fører til at norskeide private bedrifter taper i konkurranse med utenlandskeide, og statlig eide selskaper. Over tid vil det føre til at vi får færre norskeide bedrifter og dermed lokalt norskeide arbeidsplasser. Det er Norge som nasjon ikke tjent med. Behov for å stimulere til investeringer i fastlandsindustrien Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 INGEN RENTEØKNING I USA I ÅR Svake arbeidsmarkedstall i USA skuffet markedet på fredag, og skyver forventningen om renteheving i USA ut til neste år. Det ble kun skapt jobber i september, langt under de vel som var ventet. I tillegg ble sysselsetningsveksten i august nedjustert fra til Arbeidsledigheten var uendret på 5,1%, men det skyldes at stadig flere trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Yrkesdeltagelsen er nå på det laveste nivå siden 1977, og andelen falt fra 62,6 til 62,4 bare i september. Det mest skuffende var at lønnsveksten i september var null, og dermed ligger årsveksten i lønninger fast på 2,2%. Det er såpass lavt at det indikerer at det fortsatt er ikke er behov for å by opp lønninger for å tiltrekke seg ansatte. Markedet priser nå inn en sannsynligheten for en renteheving innen mars neste år til kun å være 51%. Svakere utsikter for amerikansk vekst har lagt en demper på aksjemarkedet, og S&P 500 indeksen har falt 5% så langt i år, og vel 8% siden toppen fra i sommer. Det er usikkerhet rundt hvor stor effekt Kina får på verdensøkonomien, og hvor negativt den svake veksten vil slå ut for amerikansk økonomi. I tillegg har den sterke USD ført til lavere eksport for amerikanske selskaper, noe som legger en demper på forventet inntjening fremover. Renten på en 10 års statsobligasjon i USA har falt til 1,99%. De fleste venter nå at veksten i Kina blir på under 5% i år, og at det er risiko for betydelig lavere vekst enn det. Kinas devaluering i sommer har skapt et deflatorisk sjokk for andre fremvoksende økonomier, og samlet sett vil fremvoksende økonomier oppleve en netto kapitalutgangen for første gang siden 1980-tallet. Institutt for Internasjonal Finans (IIF) anslår at kapitalinngangen til fremvoksende økonomier vil bli på kun USD 548mrd i år, det laveste nivået siden I tillegg har flere fremvoksende økonomier opplevd en akselererende kapitalutgang fra egne innbyggere som søker å investere i modne økonomier. Den største kapitalutgangen fra fremvoksende økonomier er selskaper i disse landene som betaler ned på lån i utenlands valuta, typisk USD lån. Med sterkere USD har denne gjeldsbyrden blitt tyngre og tyngre. Bare det siste tiåret har gjelden til ikke-finansielle selskaper i fremvoksende økonomier femdoblet seg. De svakere vekstutsiktene har bidratt til at oljeprisen har falt videre til USD 48 pr fat. Oslo børs er opp kun 1% så langt i år, og ned hele 14% siden toppen i april i år. Kronekursen fikk seg en ny runde svakere etter at Norges Bank på nytt overrasket mange i markedet med et rentekutt. Kronen er nå på rekordsvake nivåer. Det meldes om stor skepsis til å investere i Norge og i råvareøkonomier for tiden, og det er derfor stor sannsynlighet for at kronen kan svekke seg videre fremover. Renten på en 10 år statsobligasjon har falt til 1,45% i Norge, og til 0,5% i Tyskland. Norge, USA og Euro: lavere inflasjonsforventninger EM: Valutakurssvekkelse siden 2013 Kilde: SpareBank1, PPR 3/15 og Macrobonds Side 2 av oktober 2015

3 STATSBUDSJETTET & SKATTEREFORM Som vi ventet så satte Norges Bank ned renten på rentemøte 24. september som respons til den markerte oppbremsingen i norsk økonomi. I pressemeldingen fra rentemøtet peker Norges Bank på økt usikkerhet rundt Kina, og at renten i andre land har falt. De peker på at den lave renten har bidratt til høyere kredittvekst og høyere boligpriser, men valgte å kutte renten for å sikre en svak kronekurs. Norges Bank vil kutte renten videre med minst ett rentekutt til fremover, og vi tror det vil komme enten 5. november eller 17. desember. Onsdag denne uken legges statsbudsjettet for neste år frem, samtidig som regjeringen legger frem sitt forslag til skattereform. Vi tror regjeringen vil bruke mer oljepenger over statsbudsjettet for å stimulere til aktivitet og omstilling. Den viktigste kortsiktige hjelp til omstilling av norsk økonomi er en svak kronekurs, så det tilsier at pengebruken ikke øker så mye at den går ut over Norges Banks mulighet til å kutte renten videre. Den desidert viktigste hjelp til omstilling av norsk økonomi er en skattereform som kan bidra til å kanalisere mer kapital til investeringer i næringslivet, og ikke som i dag oppmuntre ensidig til gjeldsfinansiert eiendomsinvesteringer. En slik skattereform vil og være et viktig bidrag til finansiell stabilitet over tid. I dag øker gjelden raskere enn inntektene i husholdningene, mye takket være at skattesystemet oppmuntrer til gjeldsfinansierte boliginvesteringer. Utsikter for norsk økonomi som Norges Bank ser det I sin strategirapport anslår Norges Bank at norsk fastlandsøkonomi vil vokse med 1,25% i år og neste år, og øke til 2% i Det er privatkonsumet som skal holde veksten oppe, og Norges Bank anslår en økning i privatkonsumet på 2,5% i år, 1,75% neste år og hele 3% i Det til tross for 0 reallønnsvekst de neste årene siden både lønnsveksten og prisstigningen blir på rundt 2,75%. Arbeidsledigheten vil stige til en topp på 4,5%, en for optimistisk forventning etter vår vurdering. Oljeinvesteringene er ventet å falle 12,5% i år, 10% neste år og 5% i Den svake kronekursen vil øke eksporten av tradisjonelle varer med vel 5% i år, 3% neste år og 4% i Bare siden forrige strategirapport i juni har forventningene om fremtidig oljepris blitt redusert med USD pr fat de neste årene. Tilsvarende er renteforventningene blant våre handelspartnere blitt betydelig justert ned, og anslaget for pengemarkedsrenten i 2018 har falt med rundt 0,5 %-poeng siden juni. Det er betydelige nedjusterte anslag, og var nok medvirkende til at Norges Bank kuttet renten. Norge: lavere forventninger til oljeprisen Norge: renteforventninger blant handelspartnere Kilde: SpareBank1, PPR 3/15 og Macrobonds Risiko for resesjon i norsk økonomi øker Det er stor usikkerhet om utsiktene for den globale økonomi, og ikke minst Kina. Det er og stor usikkerhet om hvor store negative ringvirkninger nedgangen i oljeinvesteringene vil få for resten av norsk økonomi. Vi ser at mange lokalsamfunn er berørt, særlig gjelder dette vestlandskysten. Men, med svakere vekst og høyere prisvekst vil også en del handelsbedrifter og virksomheter med høy importandel bli berørt. Detaljhandelen i august falt med 0,4%, mens den brede varekonsumindeksen steg med kun 0,1% siden august i fjor. Fortsatt holder bilsalget seg høyt, men det kan være at mange velger å fremskynde kjøp av bil i påvente av at prisene vil stige fremover som følge av den svake kronekursen. Hvis privatkonsumet blir så svakt som varekonsumindeksen viser, så vil det kunne føre norsk økonomi inn i resesjon. En resesjon er definert som to Side 3 av oktober 2015

4 kvartaler på rad med negativ vekst i BNP. Vi håper og tror at veksten vil bli høyere, men risikoen for resesjon er økende. Norges Banks eget regionale nettverk antyder den samme dystre utsikten. Som figuren under til venstre viser, så antyder nettverket en svakere utvikling, og et nivå som tidligere har indikert rundt nullvekst i BNP for fastlandsøkonomien. Skulle det regionale nettverket vise en enda svakere utvikling, vil det og være et argument for videre rentekutt. Norge: BNP vekst og regionalt nettverk Norge: husholdningene er pessimistiske Kilde: SpareBank1, PPR 3/15 og Macrobonds Hva kan gjøres for å hindre resesjon? Den økonomiske politikken er tredelt; pengepolitikk, finanspolitikk og strukturpolitikk. Innretningen av finansog pengepolitikk har lenge stimulert norsk økonomi. Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken svært ekspansiv i 2014 og 2015, med et underskudd i statsbudsjettet før overføringer fra oljefondet på hele 169 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,6% av oljefondet, og det er altså et betydelig rom for å øke oljepengebruken fremover siden en kan benytte opp mot 4% i en nedgangskonjunktur. Ser en på hvor stimulerende statsbudsjettet virker på økonomien, kan en måle det ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge fra år til år. Fra 2014 til 2015 økte denne indikatoren med 0,6 %-poeng. Norges Bank legger som en teknisk forutsetning i sin rapport til grunn at oljepengebruken vil øke i samme takt som den har gjort siden innføringen av handlingsregelen i Det har vært en gjennomsnittlig økning på 0,3 %-poeng, noe som vil gi en oljepengebruk neste år på 174 mrd. Vi tror regjeringen vil øke pengebruken noe mer enn dette, til rundt 180 mrd. Norge: Oljepengbruk over statsbudsjettet Norge: Kilde: SpareBank1, PPR 3/15 og Macrobonds Side 4 av oktober 2015

5 Hva er rett medisin for norsk økonomi nå? Norsk økonomi sakker farten. Det som nå rammer norsk økonomi er en lenge varslet strukturell endring i økonomien. Det er 4 forhold som nå bremser veksten; 1. Oljealderen på hell 2. Eldrebølgen 3. Lavere produktivtetsvekst 4. Lavere kredittvekst, etter mange år med kraftig gjeldsdrevet opptur i boligmarkedet Det er altså ikke snakk om et midlertidig tilbakeslag for norsk økonomi, men vedvarende endringer som vil påvirke norsk, og internasjonal, økonomi på lang sikt. Å kun møte strukturelle endringer med å øke pengebruken over statsbudsjettet vil være meget risikabelt. Det norsk økonomi trenger er tiltak for å hjelpe omstillingen av norsk økonomi bort fra oljeavhengigheten og gjeld, reformer for å dempe fremtidige utgifter til eldrebølgen, og stimulere til økt produktivitetsvekst. 1. Oljeproduksjon på vei ned Siden 2004 har oljeproduksjonen falt gradvis hvert år. Etterspørselen inn i fastlandsøkonomien har falt tilsvarende, men med etterslep siden oljeinvesteringene økte til rekordnivåer i perioden fra 2004 til Fallet i oljeprisen vil føre til lavere leteaktivitet og enkelte utbyggingsprosjekter vil bli utsatt. Samlet anslår Norges Bank i sin siste strategirapport at utgiftene til feltutbygging vil falle med 15 milliarder kroner i år og med ytterligere 10 milliarder fra 2015 til Nedgangen i oljeprisen vil bidra til å redusere leteaktiviteten betydelig fra 2014 til Etterspørselen fra oljesektoren inn til fastlandsøkonomien vil derfor gradvis bli mindre og mindre i årene fremover, målt som % av BNP for fastlandsøkonomien. Lavere oljeproduksjon og lavere oljepris gir lavere inntekter til staten fra oljesektoren fremover. Med en forventet oljepengebruk over statsbudsjettet neste år på rundt 180 mrd. vil det si at det ikke blir rare netto overføringene til oljefondet i årene fremover. Neste år kan bli første år regjeringen må ta av selve fondet, og ikke bare i realiteten overfør mindre til oljefondet. Statens inntekter fra oljevirksomheten er vist i figuren til høyre under. Fremover blir vi altså langt mer avhengig av å lykkes som kapitalforvalter for å øke fondet. Norge: etterspørselen fra oljesektoren Norge: statens inntekter fra oljesektoren Kilde: SpareBank1, Macrobonds, RNB Eldrebølgen på vei, rammer Norge hardt først om 10 år Hva skjer når befolkningen eldes? Fra økonomisk teori så drives økonomisk vekst av vekst i arbeidskraft og vekst i kapital, samt hvor produktivt vi greier å utnytte de to innsatsfaktorene. Gitt at en ikke endrer på pensjonsalderen så vil andelen av befolkningen i yrkesfør alder gå ned, og andelen av befolkningen som trenger å få overføringer fra det offentlige vil øke. I 1982 utgjorde de over 65 år kun 12% av befolkningen i den industrialiserte verden. I dag utgjør denne gruppen 16%, og den er ventet å stige til 25% i Grove anslag tyder på at to tredjedeler av alle finansaktivaer (aksjer og obligasjoner) er eid av folk over 50 år. Ser en på Japan, som har den høyeste andelen eldre i befolkningen, vil andelen av befolkningen over 80 år øke fra dagens 2,5% til 18% i 2060, samtidig som befolkningen vil falle fra dagens 127 millioner til kun vel 100 Side 5 av oktober 2015

6 millioner rundt I Europa er fødselsratene fallende fra lave nivåer i de kriserammede landene i sør. Fødselsratene i flere land i Europa ligger rundt 1,2 1,4. Det trengs en fødselsrate på 2,2 for å reprodusere befolkningen. Bare siden 2008 har fødselsratene falt merkbart i Hellas, Spania og Irland. De lave fødselsratene i Europa kommer på toppen av en raskt aldrende befolkningssammensetning. Frem til 2007 steg andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder med 3% i Irland, 2% i Spania og 1% i Italia. I 2012 falt den tilsvarende med 1 til 2% på grunn av utvandring og aldring av befolkningen. En flytting internt i euroområdet er et godt tegn på at fri flyt av arbeidskraft fungerer, og det kan tenkes at om det bedres i hjemlandet så vil folk flytte hjem igjen, og at kvinner får barna de hadde tenkt på et senere tidspunkt. Men, om dette ikke skjer vil den demografiske trenden gjøre gjeldssituasjonen tyngre å bære for de som blir igjen. Tenk bare på Detroit i USA, som nå har gått konkurs. Når de ressurssterke flytter ut, reduseres muligheten for å skattlegge de som blir igjen. Kvaliteten på offentlige tjenester forvitrer, og utgiftene til kommunens utgifter til pensjon, trygd og helse stiger. Bare siden 2010 har Detroit hatt en nedgang på rundt 25% av de som er i yrkesfør alder. Selvsagt kan en til en viss grad kompensere for en aldrende befolkning ved å øke pensjonsalderen og yrkesdeltagelsen, men det skal mye til for å kompensere for fødselsrater på knappe 1% når det kreves 2,2% for å holde befolkningen stabil. I Norge har fødselsratene falt kraftig de siste 5 årene, fra nesten 2% til kun 1,76% i dag. Som følge av høy arbeidsinnvandring de siste ti årene har Norge hatt en positiv demografi. De største utgiftene knyttet til eldrebølgen kommer i Norge først om 10 år, når de store barnekullene fra etterkrigsårene passerer 80 år. Norge: Eldrebølgen gir langsiktige utfordringer for statsfinansene Kilde: SpareBank1, RNB 2015 Siden eldrebølgen kommer samtidig med at oljeinntektene blir mindre, vil det si at utgiftene til staten øker kraftig, samtidig som skatteinngangen blir lavere som følge av færre i arbeidsfør alder og lavere oljeaktivitet. For å illustrere at om en ikke begynner å begrense utgiftsveksten og iverksetter reformer, så vil det bli et betydelig underskudd på statsbudsjettet i 2060, illustrert i figuren under til venstre. Figuren viser at det vil bli et underskudd på rundt 5% av BNP for fastlands-norge i 2060, altså tilsvarende 126 mrd. kroner. Tallet fremkommer med svært urealistiske forutsetninger om at standarden i eldreomsorgen skal ha nøyaktig samme standard som i dag, og at vi skal jobbe like mange timer pr år frem til Trenden frem til i dag har vært at standarden i eldreomsorgen har økt år for år, og antall timer vi faktisk jobber pr år i snitt har blitt redusert år for år. Fremskriver en den gjennomsnittlige årlige reduksjon i antall arbeidstimer frem til 2060 vil vi i stedet for å jobbe i gjennomsnitt 665 timer pr år kun jobbe 585 timer pr år. Det tilsvarer en reduksjon fra 37,5 timer til 33 timer pr uke. Legger en til grunn at de to trendene vil fortsette, om enn i mer beskjeden grad enn det som har vært tilfelle frem til nå (ressursbruken innen aldersomsorg og helse har de siste tiårene økt med 1,5% årlig, utover det som følger av demografiske endringer), så øker inndekkingsbehovet til 15% av BNP for fastlandsøkonomien, altså rundt 380 mrd. pr år! Det som kan redusere inndekkingsbehovet vil være å øke sysselsetningen. Det må altså skapes flere jobber, og det må motiveres til øke yrkesdeltagelse. Side 6 av oktober 2015

7 Norge: Underskudd for statsfinansene Norge: andel på helserelaterte ytelser Kilde: SpareBank1, RNB 2015, Produktivitetskommisjonen Den beste medisinen for å øke arbeidslinja og sysselsetningen er å få flere til å stå lenger i arbeid. I dag er den effektive pensjonsalderen så vidt over 63 år. Pensjonsreformen hadde som mål at en kunne ta ut tidligpensjon og samtidig jobbe ved siden av uten at det førte til avkorting i pensjonen. Motsatsen er at de som tar ut tidligpensjon får noe mindre pensjon de resterende årene. Tanken var at det skulle motivere til å stå lenger i arbeid. Men, i 2014 tok over 50% ut tidligpensjon, og av de som tok ut tidligpensjon var 63% i arbeid. Dermed får disse både pensjon, og full lønn uten avkortning. For staten koster det ca. 15 mrd. ekstra pr år. Mange tidligpensjonister tenker trolig at det er best å ta ut maks når en er relativt ung og sprek. Ordningen med AFP og mulighet til å ta ut full tidligpensjon samtidig som en er i arbeid er en meget generøs ordning for en ressurssterk gruppe arbeidstakere. At kostnaden faller på fremtidens skattebetalere forklarer vel hvorfor det ikke er noen motstand mot ordningen. Å heve pensjonsalderen til 70 år og avvikle AFP hadde vært fornuftig, men er nok politisk umulig å få til før vi er i en dyp økonomisk krise ala Norge: utgifter til trygd og sykefravær i OECD Norge: høyeste sykefravær i OECD Kilde: SpareBank1, IMF rapport om Norge: https://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15250.pdf I en rapport fra SSB fra 2014 gikk det frem at blant personer i alderen år var trygdemottakere i 2010, men antallet reduseres til når vi justerer for at en person kan motta mer enn én ytelse. Dette svarer til 23,6% av befolkningen i alderen år. Når vi trekker fra de som var sysselsatt, ender vi opp med personer (15-66 år) som mottok ytelser og som var uten jobb. Det svarer til 15,5% av befolkningen i samme alder. Av disse var innvandrere, slik at 17,6% av innvandrerne mottok velferdsytelser uten å være sysselsatt. Med økt innvandring av ikke-vestlige innvandrere, vil det bli økt behov for å innføre generelle strengere regler for å oppmuntre flere til å velge jobb fremfor trygd, noe som også ble fremhevet av Brochmannutvalget i Hvis ikke vil økt innvandring føre til et enda større inndekkingsbehov i fremtiden. Jo tidligere en starter å justere velferdsgoder for å øke arbeidslinjen, jo mindre kraftig vil omstillingen bli i fremtiden. IMF anbefaler i en rapport fra september i år at det bør gjennomføres flere reformer i arbeidsmarkedet for å bedre arbeidslinjen, og for å sikre at ikke flere faller ut av arbeidsmarkedet. Se hele rapporten her: https://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15250.pdf. Som de påpeker i Side 7 av oktober 2015

8 rapporten så er det en høy skjult arbeidsledighet i Norge, i form av trygdeytelser og sykefravær. Som figuren over viser så har det gitt Norge de høyeste utgiftene til trygd og sykefravær i hele OECD området. 3. Lavere produktivitetsvekst Produktivitetsveksten i norsk økonomi har falt betydelig etter 2006, som vist i figuren under. Svakere produktivitetsvekst er et globalt fenomen. Det viktigste argumentet ifølge Robert Gordon, en amerikansk professor med produktivitet som spesialtema, er at den industrielle revolusjon var så eksepsjonell, og hadde så vidtrekkende ringvirkninger at det er utenkelig at det kan skje en tilsvarende teknologisk forbedring igjen. Den fulle effekt av den industrielle revolusjon tok nesten 100 år. Ringvirkningene har muliggjort at flere har kunnet flytte til byer og ta høyere utdanning. Ikke minst har det at en har fått en rekke tekniske hjelpemidler gjort det mulig for kvinner i økende grad å delta i arbeidslivet. Men, når kvinner først har gått ut i lønnet arbeid, så kan en ikke ta ut denne effekten en gang til. Dette poenget er noe som er svært aktuelt for Norge, siden vi allerede har en svært høy yrkesdeltagelse blant kvinner. Det er begrenset hvor stor effekt en kan få av å øke yrkesdeltagelsen ytterligere, og byene er allerede overfylte som det er. Den marginale nytten av at stadig flere skal ta høyere utdanning er avtagende. Et viktig matematisk argument er at verdens befolkning er mye større i dag enn den var for 100 eller 50 år siden, og vi er rikere enn vi var. Det innebærer at teknologiske innovasjoner i dag må gi langt større gevinster for å gi en vesentlig bedring i velferd pr. innbygger. Som vi har skrevet om i flere rapporter så er det langt lettere å få til produktivitetsforbedringer innen industri enn i service og i helse og omsorg. En gradvis dreining i forholdet mellom arbeidsplasser i industrien over mot service og helse og omsorg forklarer hvorfor produktivitetsveksten har dabbet av i de fleste modne økonomier de siste årene. Regjeringen har fått svar fra en egen produktivitetskommisjon, og både IMF og OECD har kommet med en rekke forslag som vil bedre norske økonomis virkemåte. Et viktig virkemiddel for å bedre produktivitetsveksten vil være å få på plass en skattereform som motiverer til at kapital går til produktive investeringer i næringslivet, og ikke som i dag motiveres av skattesystemet til investering i eiendom. Sammenlignet med andre OECD land ligger Norge på bunn når det gjelder investeringer i teknologi, forskning og utvikling i bedrifter, patenter etc. som vist i figuren under til høyre. Norge: svak produktivitetsvekst etter 2006 Norge: lave investeringer i næringslivet Kilde: SpareBank1, Macrobonds, RNB 2015, produktivitetskommisjonen 4. Mindre mulighet for kredittdrevet vekst Erfaringene fra 2008, og fra vår egen bolig og bankkrise på og 1990 tallet, viser problemet med for sterk gjeldsdrevet vekst. En rente som er kunstig lav vil stimulere til en for kraftig gjeldsvekst, og overinvesteringer i enkelte typer spareaktivaer, slik vi så i forkant av Nye bankreguleringer er innført for nettopp å forhindre denne typen kraftig gjeldsvekst. Når bankene må holde mer egenkapital bak hvert utlån, reduserer det muligheten for bankene til å øke utlånsveksten. I Norge har strengere bankreguleringene samlet sett bidratt til lavere kredittvekst, men utformingen av vektene i kapitalreglene gjør at kredittveksten til bolig fortsatt er høy, mens den er blitt redusert til bedrifter. Dermed opprettholdes i Norge det uheldige Side 8 av oktober 2015

9 fenomen at kredittveksten i husholdningssektoren fortsatt stiger raskere enn inntektsveksten. Dermed stiger gjeldsgraden fortsatt jevnt og trutt i Norge, og bidrar til å drive opp boligprisene enda høyere. Hva vi kan lære fra historien - Politikkfeil på 1970-tallet! Fra tidlig på 1970-tallet opplevde de vestlige økonomier en lang periode med svak vekst. Den årlige veksten i BNP i Vest-Europa ble nesten halvert sammenlignet med tiårsperioden før. I ettertid ser vi tydelig at det skyldtes et negativt skifte i produktivitetsvekst. På toppen ble det et kostnadssjokk som følge av oljekrisen i Konjunkturnedgangen på 70-tallet ble i mange land møtt av en kraftig motkonjunkturpolitikk. Til tross for prisregulering og stigende arbeidsledighet steg prisveksten sterkt. Dette var et tegn på at det hadde skjedd strukturelle skift i økonomien på 70 tallet. Dette var strukturelle skift som ikke ble oppdaget av datidens politiske og økonomiske miljø. Den økonomiske politikken var meget stimulerende, og bidro til en kraftig stigende inflasjon. Når en ble klar over at trendveksten var lavere? Det tok mange år før en forsto at det var produktivitetsveksten som hadde sviktet, og ikke bare etterspørselen. Resultatet var en kraftig stigning i inflasjonen. I USA endret sentralbanken politikk i 1979, og etter det ble renten holdt høyt for å få kontroll med inflasjonen. USA fikk gradvis kontroll med inflasjonen ved hjelp av høye renter. I Norge på 1980-tallet ble renten fortsatt bestemt av regjeringen. Og den ble satt lavt. Den renten som betyr noe for våre beslutninger om å investere, spare eller kjøpe bolig er realrenten etter skatt. Det er den renten vi må betale for boliglånet, minus skattefordel og minus prisstigning. Helt frem til 1984 var realrenten negativ etter skatt. Med så lav rente var det fristende å ta opp stadig nye lån. Bankene kunne øke sine utlån etter at den detaljregulerte kredittpolitikken på 1970-tallet ble forlatt. Og de kunne øke sine innlån fra utlandet. Siden oljeeventyret også hadde startet var det stor vilje til å låne ut til norske banker. Bankene fikk også lov til å benytte ansvarlig lånekapital i beregningen av egenkapital. Dermed kunne bankene øke utlånene ytterligere. Hovedproblemet var fri tilgang på kapital til en unormalt lav rente, der rente var bestemt av regjeringen. Norges Bank på sin side var pålagt å holde valutakursen stabil mot Europa, og å holde pengemarkedsrenten stabil. Ut over 1980-tallet steg optimismen, og utlånene fra bankene vokste kraftig. Utlånsveksten var på hele 27 % i 1984, 31 % i 1985 og 33 % i Ingen tok ansvar for å dempe veksten i kreditt. Tvert imot førte et kraftig fall i oljeprisen i 1986 til spekulasjon mot den norske kronen. For å holde valutakursen stabil måtte Norges Bank bruke valutareservene aktivt. I et normalt marked ville da renten ha steget. Men, siden Norges Bank var pålagt å holde en bestemt pengemarkedsrente, måtte Norges Bank stille penger til disposisjon for bankene. Som sentralbanksjefen på den tid, Hermod Skånland, forklarte i Sosialøkonomen i 1990: Bare ved å stille nødvendig likviditet til disposisjon til bankene, kunne man fastholde nivået på pengemarkedsrenten, slik det var politisk ønske om. Oppturen kulminerte i en solid nedtur, med kraftig fall i boligpriser og bankkonkurser. Renten ble på begynnelsen av 1990-tallet holdt høy til tross for den dype nedturen. Årsaken var at Norges Bank skulle forsvare valutakursen. Pengepolitikken forsterket dermed både oppturen på 1980-tallet og nedturen på begynnelsen av 1990-tallet. Strukturelle problemer må møtes med strukturelle tiltak Som historien fra 1970 og 1980 tallet viser så er det avgjørende å møte en strukturell endring i økonomien med strukturelle virkemidler. Det er også det råd Norge får fra fagmiljøer i IMF og OECD, Finanstilsynet og Norges Bank. Det viktigste på kort sikt er å få på plass en skattereform som er omfattende nok til å hjelpe til med å øke investeringene i norsk næringsliv, og til å øke forskning og utvikling. Med økt innvandring haster det også å gjøre endringer i ulike arbeidsmarkedstiltak og velferdsordninger for å hindre at flere fallet utenfor arbeidslivet. Side 9 av oktober 2015

10 Behov for skattereform Et svært viktig virkemiddel for å hjelpe norsk økonomi å omstille seg er å få på plass en skattereform. En skattereform bør gjøre det mer attraktivt for de som har sparekapital i Norge å bruke den til produktive investeringer i næringslivet. Ikke som i dag, der skattereglene motiverer til å investere i eiendom. Aller helst burde en fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Dette er tidligere blitt avvist av Finansdepartementet som vanskelig i praksis. Men, fordi om noe er vanskelig, så bør ikke det stoppe oss fra å gjøre det som er riktig. Forslaget er ikke avvist fordi det ikke er riktig å gjøre, men fordi en ikke har klart å finne praktiske måter å definere arbeidende kapital på. Da blir vårt svar at for å gjøre det riktige, må en da enten gjøre et forsøk på å definere arbeidende kapital og prøve seg frem med. Eller så må en fjerne hele formuesskatten. Den rammer norske bedriftseiere slik at de over tid må ta kapital ut av selskapet i gode tider for å betale formuesskatten. En utenlandsk eier slipper dette. Særlig i nedgangstider svekker formuesskatten mulighetene til å investere. Formuesskatten vil derfor forsterke nedturen vi når står foran. Skatten stimulerer til at det private norske eierskapet av bedrifter blir mindre over tid, og til at det lønner seg mer å investere i eiendom heller enn i bedrifter. Som følge av økt skattekonkurranse i andre land, så er det behov for å justere ned selskapsskatten (som er skatt på selskapers overskudd) noe i Norge. Scheel-utvalget ble satt ned for å isolert se på nettopp selskapsskatten. De forslår at selskapsskatten bør senkes fra dagens 27% helt til 20%, og at det bør være symmetri med personskatten. Det er etter vår mening ikke behov for verken å senke selskapsskatten så lavt, eller å ha full symmetri med personskatten. Av våre naboland er det få som har full symmetri. Det er etter vår vurdering bedre å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, eller øke bunnfradraget i formuesskatten kraftig, eller fjerne den helt. Formuesskatten må betales også i år med underskudd. Skatten på overskudd er lettere å bære fordi den bare betales når bedriften går med overskudd. Derfor er det viktigere å fjerne formuesskatten på bedrifter nå når mange bedrifter vil gå tøffere tider i møte. Vi trenger nye investeringer, og kan i tillegg justere skattesystemet for å spesielt fremme det grønne skiftet i næringslivet. Det er trukket frem at selskapsskatten vil være et viktigere virkemiddel for å øke investeringene i norsk økonomi. Det er fordi vi allerede har et stort utenlandsk og statlig eierskap og et beskjedent norsk privat eierskap. Kutt i selskapsskatten kommer alle til gode og dermed øker investeringene mer. Men her gjelder det å ha to tanker i hodet. Den lojale kapitalen i Distrikts-Norge er norsk. Derfor er lavere formuesskatt særlig viktig for distriktene. Det er også velkjent fra forskning at investorer har et «home bias», det vil si at de investerer lokalt der de er kjent. Derfor er det svært uheldig at vi har et skattesystem som motiverer de med store formuer til å flytte ut av Norge. Over tid vil det føre til at kapital som er bygget opp i Norge kan forsvinne til prosjekter i andre land. Det er et tankekors at en har en skatt som rammer kun en type bedrifter de som er eid av nordmenn bosatt i Norge. Disse eierne blir tvunget til å ta ut midler av bedriften for å betale formuesskatten, noe verken statlige eller utenlandskeide bedrifter må. Statlige og utenlandskeide bedrifter kan derfor betale mer for en bedrift i Norge enn en norskeid bedrift kan. En norskeid bedrift kunne som et alternativ til å betale utbytte for å dekke formuesskatten, ha behold kapitalen i bedriften og investering i ny teknologi og forskning for å gjøre bedriften mer konkurransedyktig mot utenlandskeide bedrifter. Dagens formuesskatt vil gjøre at en over tid vil redusere antallet norske privateide bedrifter ytterligere. Selv om det har vært lett å tiltrekke seg investorer til oljesektoren i de årene vi har hatt bak oss, betyr ikke at det vil være like lett å tiltrekke seg kapital fremover. Da burde det være lurer å ta godt vare på den kapitalen vi har lokalt, og gi kapitaleiere incentiver til å invester i næringslivet og sikre arbeidsplasser, heller enn i eiendom. Å sikre fordelingsprofilen i skattesystemet bør komme i andre rekke. Det er fullt mulig å finne andre måter å beskatte de rikeste på, uten at en samtidig rammer hele underskogen av norskeide små og mellomstore bedrifter. Med de enorme utfordringene vi står foran med tanke på velferdsstatens bærekraft, er det å sakte men sikker sage over den greinen som etablerer arbeidsplasser og skatteinntekter rundt om i hele Norge. Side 10 av oktober 2015

11 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 11 av oktober 2015

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

It s the credit stupid

It s the credit stupid It s the credit stupid 2. september 2013 Den svake veksten vi ser tegn til i norsk økonomi og i boligmarkedet er i stor grad et resultat av fallende kredittvekst. Sterk kredittvekst har bidratt til vekst

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010 Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009 Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

De syv magre år. TBU desember Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen

De syv magre år. TBU desember Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen De syv magre år TBU desember 2015 Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen 1) Inspirasjon og premisser A) teknologi B) demografi C) kredittbølger D) norsk info 2) De syv magre år m SSB https://twitter.com/makroblogger

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett, men først om noen år

Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett, men først om noen år Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett, men først om noen år 6. oktober 2014 Oljeinvesteringene har økt i gjennomsnitt med nesten 9% hvert år de siste tre årene, og er en viktig forklaring

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

BRÅBREMS I NORSK ØKONOMI

BRÅBREMS I NORSK ØKONOMI BRÅBREMS I NORSK ØKONOMI GIR RENTEKUTT I SEPTEMBER 10. august 2015 Oljeprisen har falt med USD 17 pr. fat siden Norges Bank la frem forrige strategirapport. Svak vekst i Kina, avtale mellom Iran og USA,

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 4. april 217 Agenda Oljeprisfallet har bremset veksten Konjunkturene snur hjemme og ute? Hvor langt er omstillingen kommet?

Detaljer

Markedsrapport 2. kvartal 2016

Markedsrapport 2. kvartal 2016 Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen Nasjonalbudsjettet 212 Knut Moum, Økonomiavdelingen 1 Hva er vi opptatt av i finanspolitikken? Hovedhensyn: Stabilitet i den økonomiske utviklingen utjevning av konjunkturene hensynet til konkurranseutsatt

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI 11. mai 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mai, men signaliserte at om utviklingen i norsk økonomi går som forventet så vil de kutte renten i juni. Frykt

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer