Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi (PNL) Sluttrapport - prosjektfase 2005/2006

Transkript

1 Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi (PNL) Sluttrapport - prosjektfase 2005/2006 Foruten den betydning PNL har i seg selv, ser jeg at prosjektet kan ha en stor overføringsverdi for andre kommuner og regioner som står overfor tilsvarende utfordringer, sier fiskeri- og kystministerhelga Pedersen, og legger til at dette har vært et viktig hensyn når departementet har valgt å støtte prosjektet. Fra pressemelding gitt av fiskeri- og kystdepartementet

2 Forord Undertegnede som er prosjektansvarlig for Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi, oversender herved rapporten for PNL-prosjektet for perioden 2005/2006. Arbeidet har vært konsentrert om tre hovedsatsingsområder Tare Kråkeboller Sel Utarbeidelsen av rapporten har prosjektleder for PNL-prosjektet Jim Olav Hansen stått ansvarlig for, etter innspill fra de personer som har sittet på fagkompetansen i prosjektet. Dette har vært Hartvig Christie tare, Hans Kr. Strand kråkeboller og Geir Svensrud ansvarlig for organisering og utøvelsen av seljakta. Arbeidet med PNL-prosjektet gir i tillegg spinn-off effekter til andre deler av næringslivet i Porsanger. Fisketurisme ala Porsanger er et slikt prosjekt. Dette prosjektet er fortsatt i idéfasen og kan studeres nærmere ved å gå inn på nettportalen til Porsangerfjordprosjektet, så inn på delprosjektet Andre næringsaktører og videre til Reiseliv Turistfiske. Fisketurisme ala Porsanger ble i desember 2006 presentert i møte med bl.a. representanter fra Utenriksdepartementet og fikk en veldig positiv respons. Med vennlig hilsen Lakselv den Bjørn Søderholm Prosjektansvarlig PNL 2 av 41

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Oppsummering... 4 Bakgrunn... 7 Organisering Informasjon om Porsangerfjordprosjektet Informasjonshjulet Resultater Grunnundersøkelser Oppfôring av kråkeboller Transport og håndtering av kråkeboller beregnet på oppfôring Sel Undervisning Vedlegg 1: Rapport fra LJFF etter endt oppdrag Vedlegg 2: Synergieffekter av 41

4 Oppsummering Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi (PNL) er et prosjekt som har satt fokus på muligheter. Muligheter til selv å styre utviklingen mot mål som er til gangs for lokalsamfunnet, regionen og nasjonen som helhet. Stikkord er Initiativ Motivasjon Mot Ikke minst mot til å hente inn nasjonal kompetanse til å komplementere og kvalitetssikre egne ideer og prosjektskisser. Til sammen utgjør denne lokale og nasjonale nyskapningen det noen velger å kalle en trippel helix. Det vil si en organisasjon der forvaltning, forskning og næringsliv går sammen om å løse en utfordring ingen av disse nivåene kunne løst på egenhånd. Men la det være sagt med en gang: Organisasjonens hjerte ligger i Porsanger. Og det er et hjerte som banker for hele fjorden, og som om det får vokse seg stort og sterkt vil bringe livgivende blod til hver en krok der det bor mennesker. For dette er prosjektets oppriktige grunnpilar: Vi har ingen å miste! Og skal vi få folk til å bli, samt tiltrekke oss nye friske krefter, må det skapes meningsfulle arbeidsplasser der folk bor. Når vi ser oss rundt kan vi konstatere at vi bor langs vannkanten til en av landets største fjorder. Det er defor naturlig også å rette blikket utover vannet når vi spør oss hva vi skal leve av fremover. Fisk, skalldyr, forskning og turisme peker seg ut som naturlige satsningsområder. Men ting tar tid. Utålmodighet og kritikk er viktig fordi det skjerper kravene til gjennomføring, og kan bidra til å korrigere kursen, når det er nødvendig. Det må likevel ikke bli slik at bagatellene gis så mye næring at de vokser seg store som fjell og skygger for målene. For underveis har prosjektet ikke rygget tilbake for selv de største spørsmålene: Hvorfor har fisken forsvunnet? Og viktigere; hva kan vi gjøre for å få den tilbake? Men selv det å få fisken tilbake til fordums høyder er ikke nok. Vi må strekke oss lengre enn det. Utvikling av nye innovative næringer basert på fjordens ressurser har derfor vært en annen sentral målsetting i prosjektet. Med kunnskap, kapital og hardt arbeid skal problemer omskapes til verdifulle ressurser. Bruk av avansert teknologi skal blant annet transformere utsultede tomme kråkeboller til verdifulle delikatesser som kan eksporteres til Asia og Europa. Når kråkebollene er tilstrekkelig redusert i antall, vil nedbeitede tangbelter og tareskoger igjen få levelige kår. Disse produktive habitatene vil utvilsomt tilby mat og skjulesteder i stort omfang til tallrike og sultne stimer av fiskeyngel. Om tang og tarebelte også viser seg å være et nødvendig barndomshjem for fjordtorsk, steinbit og rødspette, kan det hende disse viktige fjordressursene igjen etablerer seg for fullt, og bidrar til lokal verdiskapning og rekreasjon for både fiskere, tilreisende og ikke minst de fastboende. Kanskje ligger det også uutnyttede muligheter i dressur av fisk og fisketurisme. Kanskje kan forskernes aktiviteter virvle opp spennende nye muligheter, og kanskje kan vi selv etter hvert produsere spennende forskningsresultater med kommersielle muligheter. Til dette siste trenger vi ikke minst hjelp fra våre engasjerte og nyskjerrige ungdommer. Det har derfor vært rettet en betydelig innsats mot å knytte elever fra Lakselv videregående skole til prosjektet. Ekskursjoner, elevoppgaver, 4 av 41

5 laboratorieforsøk og en rekke forelesninger om fjorden har forhåpentligvis sådd noen frø som elevene kan ta med seg ut for så å la spire i undervisnings- og forskningsinstitusjoner verden over. Om noen av disse unge menneskene etter hvert vender hjem til moderlandet Porsanger for å arbeide og sette bo, kan vi være på sporet av en modell som er vel så livskraftig som Porsangerelvenes laksestammer, der syklusen er evigvarende fordi de utvandrende lakseynglene husker smaken av sin barndomselv, og senere ikke har noe høyere ønske i livet en selv å komme tilbake til den samme elven for å bringe slekten videre. Har Porsangerfjordprosjektet en smak de unge reiselystne vil huske og etter hvert ønske å vende tilbake til? Det vil framtiden vise. Men det er i dag vi må skape det som etter hvert skal bli til de gode minnene. Vi kunne ikke bare sitte å vente på at noen andre skulle løse utfordringene for oss. Vi må ha tro på oss selv. På at vi kan få til ting. Porsangerfjorden tilbake til livet og Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi er to plattformer som samler lokal og nasjonal kompetanse og entusiasme til dyst for fjord og folk. Bjørn Søderholm, ordfører i Porsanger kommune. Fiskeri- og kystministeren oppsummerte prosjektet på følgende måte: Porsangerfjorden har vært frodig og fiskerik. I dag er fjorden nesten tom for fisk, tareskogen er nedbeitet og fjordbunnen fremstår som et nakent fjellandskap. Samtidig har kråkeboller, snegler og et økende antall kongekrabber funnet tilstrekkelig næring til at de opptrer i store mengder. Alt taler for at Porsangerfjorden er i økologisk ubalanse. Utviklingen har vært negativ, ikke minst for de som bor langs fjorden og som fortsatt ønsker å bo og livnære seg i distriktet. Porsangerprosjektet er et omfattende prosjekt der forskning, næringsliv og myndigheter samhandler for å gjenopprette den økologiske balansen og legge grunnlaget for lønnsom næringsvirksomhet, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. 5 av 41

6 Foruten den betydning PNL har i seg selv, ser jeg at prosjektet kan ha en stor overføringsverdi for andre kommuner og regioner som står overfor tilsvarende utfordringer, sier Helga Pedersen, og legger til at dette har vært et viktig hensyn når departementet har valgt å støtte prosjektet. Innovasjon Norge har deltatt i arbeidet med PNL i styrings- og arbeidsgrupper, samt med finansiering av deler av aktivitetene. INs medvirkning har et vesentlig større omfang enn det som er vanlig fra INs side i prosjekter av denne typen. Grunnen til at IN har valgt å medvirke på denne måten er primært fordi Porsangerfjorden er et livsviktig grunnlag for næringsutvikling i dette området. En fjord "uten liv" vil på sikt være katastrofalt for bosettingen i kommunen. Innovasjon Norge er svært fornøyd med at prosjektet har greid å engasjere fagfolk og forskere på høyt nivå til å arbeide med prosjektet. Dette viser at det er gjort et godt forberedende arbeid arbeid og at problemstillingene er interessante og reelle. IN er inneforstått med et et prosjekt av denne typen innebærer langsiktig arbeid. Vi håper derfor at deltagende parter viser tålmodighet og engasjement over lengre tid og at prosjektet kan drives videre med minst samme trykk som hittil. Jan Vasskog, Spesialrådgiver i Innovasjon Norge I tillegg til egenfinansiering fra Porsanger kommune, fra Innovasjon Norge og Fiskeriog kystdepartementet, har også Landsdelsutvalget bidratt finansielt til prosjektet. 6 av 41

7 Bakgrunn Porsangerfjorden er en prinsesse. Med sine forrevne klipper, sjeldne blomster, frodige åser og karrige holmer er hun et Finnmark i miniatyr. Eller Norge på sitt aller vakreste. Men lykken varte ikke evig. En dag rundt ca stakk prinsessen seg på en torn. Deretter ble hun langsomt svakere, til hun for ti år siden sovnet helt hen. Tornen, eller rettere sagt piggen, tilhørte en kråkebolle, og det var ikke til å unngå at hun ble stukket, for overalt i fjorden var bunnen dekket med denne piggete skapningen. Kråkebollene spiste opp mesteparten av tang- og tarebeltet, og forvandlet den tidligere så frodige havbunnen til noe nær et marint månelandskap. Deretter ble fisken borte. Fra den tidligere så fiskerike fjorden forsvant i løpet av ti års tid steinbit, rødspette, sild, torsk og sei, for å nevne det viktigste. Eller var det ikke slik det foregikk? Kanskje var synderen heller selen som veltet seg innover i fjorden på 80-tallet, spiste opp en stor del av fisken og skremte bort resten? Eller kanskje var det fiskernes feil? Overgang til småmaskede garn kan ha tært mer på gytebestandene enn hva godt er, og hva har et til dels intenst snurrevadfiske betydd? Eller ligger problemet i måten vi forvalter fisket på: Kanskje medførte nye reguleringsregimer at det blir fisket uforholdsmessig hardt på fjordbestandene i deres felles beiteområder i utkanten av fjordsystemene? Utfordringene stod i kø for Porsangerfjorden, i likhet med en rekke andre fjordsystemer. Porsanger kommune ønsket å gjøre noe med dette. Porsanger kommune ville snu noe negativt til noe positivt. Skape noe med Porsangerfjorden som basis. Prosjektet; Porsangerfjorden tilbake til livet, forkortet PTL, ble iverksatt. PTL er et kommunalt initiert prosjekt med målsetning å: - Gjenskape den økologiske balansen i fjorden, - Få forholdene lagt til rette for å gjenvinne og utvikle de tradisjonelle fiskeriene, - Tilrettelegge med nødvendig infrastruktur 7 av 41

8 - Samt skape nye og innovative næringer gjennom forskning og næringsutvikling basert på det utviklingspotensialet som fjorden besitter. Resultatene og hvilke tiltak som er iverksatt i PTL-prosjektet, kan leses ut av vårt prosjekthjul på internett. (se også omtale nedenfor). En av målsettingene i PTL var å skape nye og innovative næringer gjennom forskning og næringsutvikling basert på det utviklingspotensialet som Porsangerfjorden besitter. Dette er grunnlaget for at underprosjektet; Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi (PNL), ble opprettet. Nasjonalt laboratorium for fjordøkologi Spørsmålene vedrørende den økologiske ubalansen i fjorden synes å utgjøre et fjell, mens de gode svarene foreløpig er så få at de kan få plass i navlen til en mygg. Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi er et unikt prosjekt der lokal forvaltning og forretningsliv har gått sammen med landets fremste forskningsekspertise på marine økosystemer. Målsettingen er å krympe fjellet av spørsmål, og gjøre svarene så mange og så gode at vi kan iverksette tiltak som på ny gir de ulike fiskeslagene gode levekår i fjorden. Underveis vil det også bli utviklet ny, spennende næringsvirksomhet basert på kråkeboller, som er en av de artene vi tror bidrar vesentlig til fjordens ubalanse. Således vil de glupske kråkebollene selv bli mat til japanske sushi-elskere. Vi er ikke sikre på hvorfor kråkebollene i løpet av en kort periode for omtrent tretti år siden plutselig steg voldsomt i antall fra Trøndelag og nordover. Men antallet økte så raskt at man fikk inntrykk av en invasjon. En populær folkelig hypotese, som riktignok står svakt i dag, har vært at sel, fiskere eller dykkere fanget for mye gråsteinbit, og at dette igjen førte til at det ikke var noen igjen som spiste kråkeboller. Sannsynligvis betyr dødeligheten på de tidligste livsstadiene mye mer for en bestand enn dødeligheten som finner sted når dyrene nærmer seg kjønnsmoden alder. Kanskje var det slik at kråkebollene fikk spesielt gode levekår da den enorme sildebestanden utenfor kysten brøt sammen mot slutten av 1960-tallet, og sildesnurperne jaktet etter den siste silda langt inne i de nordnorske fjordene. Sild er nemlig glupsk med hensyn til å fortære smådyr, og kråkebollene lever sine første leveuker som frittsvevende små matpakker for andre, før de slår seg ned på bunnen. Da silda nesten forsvant, ble levekårene for nyfødte kråkeboller plutselig overmåte gode. Kanskje var dette grunnen, eller kanskje var det klimaforandringer som bikket livsvilkårene over i kråkebollenes favør? Egentlig hadde vi hatt god bruk for en tidsmaskin, slik at vi kunne reise tilbake i tid for å studere fenomenet mens det utviklet seg. Fra rikt liv til steinørken Uansett hva årsaken var: I løpet av kort tid ble havbunnen forvandlet til en grå, steinete og naken bunn, overbefolket av kråkeboller der frodige vannplanter tidligere hadde duvet og sugd næringsstoffer ut av det livgivende vannet. Ja, som en omvendt kong Midas forvandlet kråkebollene alt de kom borti til gråstein. Og fjerner man plantene, fjerner man også det eneste leddet i næringskjeden som kan benytte 8 av 41

9 lysenergi til å lage organisk materiale som karbohydrater, fett og proteiner. Sagt på en annen måte, så har kråkebollene gnagd over den navlesnoren som knytter lys og uorganiske næringsstoffer til planter, fisk og myriader av andre høytstående livsformer. Når tareskogen først er borte, forsvinner også de små dyrene som holder til der: Steinbityngel, rødspetteyngel, tanglopper etc. Alle disse kan også spise knøttsmå kråkeboller med god appetitt. Det er anslått at kråkebollene har beitet ned 2000 kvadratkilometer tareskog langs kysten av Nord-Norge. Tareskogen er omtrent like produktiv som de tropiske regnskogene. Litt mer vitenskapelig uttrykt, kan man si det produseres over tusen gram karbon per kvadratmeter per år i begge naturtypene. At nedbeiting av tareskogen ikke har fått samme oppmerksomhet som ødeleggelse av regnskogen, skyldes nok delvis at taren vokser under vann og derved ikke er så lett å få øye på, og delvis at det er kråkebollene som er synderen. Noen finner det formildende at kråkeboller i motsetning til bulldosere er naturlige, selv om resultatet av deres framferd ikke er helt ulikt. Kråkebollene har ikke tynnet jevnt i tareskogen i hele sitt utbredelsesområde. Hadde det bare vært så vel! De lever på grunt vann og liker bølger dårlig. De har derfor konsentrert innsatsen mellom holmer og skjær og inne i fjordene, og latt tareskogen ut mot havet stå temmelig intakt tilbake. Omfattende puslespill I prosjektet Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi er det formulert en hypotese om at fraværet av tareskog inne i fjordene er en vesentlig årsak til at torsk og andre fiskearter ikke lenger klarer å fullføre reproduksjonssyklusen her. Det har seg nemlig slik at torskelarver og yngel lever de første månedene av livet sitt rimelig frittsvevende i vannmassene. Når høsten kommer, søker imidlertid kysttorskyngelen ned mot bunnen for å finne mat og gjemmesteder, fra fjæresteinene og ned til meters dyp. Det er dette leveområdet som mange steder inne i fjordene i Nord-Norge nå er forvandlet til et månelandskap. Har kraftig reduserte tang- og tareforekomster med tilhørende myldrende smådyrfauna medført at ynglene finner mindre mat og mindre skjul for sine fiender, og derfor blir spist opp, sulter, eller svømmer ut av fjorden til områder hvor tang- og tarebeltet fremdeles er intakt? Puslespillet som har munnet ut i denne problemstillingen er satt sammen av kunnskapsbiter produsert både nasjonalt og internasjonalt, i grunnforskningsmiljøer og ved institutter for anvendt forskning. Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi er et prosjekt som har til hensikt å vekke prinsessen til liv igjen, før hundre år har gått! Først vil vi gå inn og ta ut så mange kråkeboller som mulig i et avgrenset område, og deretter dokumentere hva som skjer når tareskogen sannsynligvis vil komme tilbake. Det er forskernes oppgave, og deres tilstedeværelse og aktive bidrag er et av prosjektets vesentligste fortrinn. Kråkebollene som hentes ut går inn i et kommersialiseringsprosjekt, som har til hensikt å forvandle utsultede, verdiløse boller til rognfylte delikatesser som kan selges på det asiatiske markedet. Lykkes vi med dette, har vi skapt en selvfinansierende kråkebolleryddemaskin, som beveger seg sakte bortover bunnen og gjenoppretter den økologiske balansen på sin ferd. Nesten som en virkelig kong Midas. 9 av 41

10 Sel forsterker problemene Vi kommer ikke unna noen ord om selen. I Porsangerfjorden er det mange av dem, og det er også langt mer kontroversielt å redusere selbestanden enn kråkebollebestanden. Så la det være sagt med en gang: Vi tror ikke selen er hovedårsaken til den økologiske kollapsen. Den forsterker imidlertid problemene som allerede eksisterer, og vi insisterer derfor på en fornuftig forvaltning av også denne medspilleren i økosystemet. En slik forvaltning forutsetter at vi har kunnskap om hvor mange seler det finnes, hvilke arter vi snakker om, hvor lenge de er i fjorden, og ikke minst hva de spiser. Selv om det kanskje hadde vært edelt, er ikke hensikten med gjenopplivingen først og fremst å la Porsangerprinsessen henleve sine dager som gammel kammerjomfru. Nei, hun vil bli vekket opp og klargjort for den nye tid: Kunstig anlagte tareskoger med dressert torsk og andre fiskeslag har et formidabelt potensial for å tiltrekke seg kresne og opplevelseshungrige turister. Muligheter Ny molo og levendelagring av fisk gir oss mulighet til å fly ultraferske produkter fra Finnmark til verdens mest betalingsdyktige markeder ute i den store verden. Dette er bare begynnelsen. Moloen er ferdig prosjektert, men mangler finansiering til utbygging. Hva gjelder levendelagring, så er det en rekke aktører som nå ser på dette potensialet. Spesielt interessant er det hvis de aktører som prosjektledelsen har vært i kontakt med som ønsker å satse på flyfrakt. Den 21. mars 2006 landet verdens største serieproduserte fraktfly på Lakselv lufthavn - Banak. Det var det russiskbygde An-124 med en lastekapasitet på rundt 150T nyttelast i buken. Dette viser hvilke stort uutnyttet potensialet for næringslivet i Finnmark som ligger i en større utnyttelse av Lakselv lufthavn - Banak. Møteplass for kystforskere og havforskere Skal økosystembasert forvaltning ta spranget ut av festtalene og inn i det virkelige liv, er det viktig at det skapes arenaer hvor kystforskere og havforskere kan møtes for å studere alle leddene i næringskjeden. Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi har ambisjoner om å bli en slik arena. Noe liknende som det som nå skjer i Porsanger har ikke tidligere vært iverksatt i Finnmark. Ikke i Norge heller. Og kanskje ikke i hele verden. Kanskje er det en modell som har framtiden for seg. Prosjektet stiller enorme krav til gjennomføringsevnen. Ikke må vi se konturene av et akademisk elfenbeinstårn. Ikke av de grå dressene heller. Og ikke av en lokal særinteresseforening. En ny slagkraftig modell der akademia, forvaltning og næring sammen fungerer som et 10 av 41

11 brennglass, og samler energi nok til å vekke en prinsesse ut av tornerosesøvnen, er det vi må prøve å få til. En modell der kreativitet, humor og pur arbeidsglede driver utviklingen framover. En utvikling mot et Finnmark der drømmer blir virkelighet! Organisering Prosjektet var opprinnelig satt opp med én styringsgruppe og to arbeidsgrupper. Prosjektet ble imidlertid ikke fullfinasiert og arbeidsgruppene ble ikke satt i funksjon som grupper, men benyttet individuelt, mens styringsgruppen ble styrket. Styringsgruppen er i dag sammensatt av følgende personer. 1. Bjørn Søderholm, ordfører, leder av styringsgruppen 2. Kjetil Hansen, varaordfører 3. Jim Olav Hansen, koordinator 4. Liss Lindal Jørgensen, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet 5. Ingar Haukenes, leder Smørfjord fiskarlag 6. Knut Sunnanå, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet 7. Hans Kristian Strand, daglig leder, Holmfjord AS 8. Jan Vasskog, Innovasjon Norge Arbeidsgruppe, forskning 9. Hartvig Christie (tare/plankton), NIVA 10. Knut Sivertsen (kråkeboller), HIF 11. Torstein Pedersen (rekruttering/yngel), SKN 12. Knut Sunnanå (fiskeri), HI 13. Jan Sundet (kongekrabbe), HI 14. Kjell T. Nilssen (sjøpattedyr), HI 15. Pål Arne Bjørn (Oppdrett), 16. Lis Lindall Jørgensen, HI 17 Jim Olav Hansen, Porsanger kommune (koordinator) Arbeidsgruppe, næring 18. Ingar Haukenes, Leder Smørfjord Fiskarlag (deleier i Finnmark kråkeboller as) 19. Jan Vasskog, Innovasjon Norge 20. Arvid Pedersen, Norut Finnmark 21. Kjetil Hansen, Porsanger kommune 22. Hans Kristian Strand, Holmfjord AS 23. Jim Olav Hansen, Porsanger kommune (koordinator) 11 av 41

12 Informasjon om Porsangerfjordprosjektet For å gi en best mulig informasjon om hvilke prosjekter Porsanger kommune arbeider med, knyttet til Porsangerfjorden, har vi utarbeidet en web-løsning. Bakgrunnen for å opprette denne prosjektportalen i tilknytning til fjordprosjektet, er det omfang og kompleksitet som PTL prosjektet etter hvert har utviklet seg til å bli. Det er ikke enkelt hverken for deltakere, aktører, politikere, finansiører eller for befolkningen i Porsanger å få tak i sammenhengen og helheten. For å forklare prosjektet på en mer lettfattelig måte har derfor kommunen fått utviklet et informasjonshjul som vi håper vil være til hjelp. Ved å manøvrere seg fra midten av hjulet og utover vil en finne informasjon om de ulike delprosjektene, ulike rapporter, bilder, video og prosjektarbeider som er utført i forbindelse med fjordprosjektet. Hovedprosjektet har vi kalt PTL, Porsangerfjorden tilbake til livet. PTL består igjen av fire delprosjekter: - PNL - Annen FoU - Andre aktører og - Infrastruktur. For å få nærmere informasjon om underprosjektene i PTL, klikk på et av delprosjektene i prosjekthjulet, og du vil få muligheten til å navigere deg videre mellom de individuelle aktivitetene i dette delprosjektet. Der finnes også en hurtigmeny med andre opplysninger. Informasjonshjulet gir også mulighet til å sjekke hvem som har fått tilskudd og lån i forbindelse med aktiviteter relatert til fjorden. Se 12 av 41

13 Informasjonshjulet 13 av 41

14 Resultater Grunnundersøkelser Kråkeboller, alger, bunndyr, fisk, tare; før og etter høsting. Hovedmålet med denne delen av prosjektet er å dokumentere i hvilken grad kråkebollehøsting kan bidra til å få gjenvekst av tareskog og derigjennom etablering av et tareskogs-økosystem med frodig dyreliv inkludert fisk. Gjennomføringen av denne delen av prosjektet startet sommeren 2005, og dette er en kort oppsummering av toktobservasjoner og resultater fra den innledende undersøkelsen. Undersøkelsen startet med en befaring i. juli, og en innsamlinger og registreringer ble gjennomført i august Befaringen foregikk fra Holmfjord og østover til Hamnholmen og videre til Sandholmen og Veineset. Videre gikk vi sørover mot Reinøya og gjorde observasjoner rundt flere holmer og skjær i dette området (Auskarholmen, Sjaaholmane) før retur til Holmfjord. Observasjoner viste relativt like forhold langs hele ruten; høye tettheter av kråkeboller forekom fra lavvannsmerket og videre nedover der det var hardbunn (fjell, stein), og særlig høye tettheter ble observert helt opp mot fjæra. Det var stort sett helt nedbeitet overalt, men på enkelte lokaliteter kunne man observere spredt algevegetasjon i den øverste meteren. Det var lite tare å se. I tidevannssonen kommer ikke kråkebollene til, og der var det tett vegetasjon med tang. 14 av 41

15 Disse observasjonene gav utgangspunkt for plassering av stasjonsnett for undersøkelser og høstestrategi. Vi har delt opp tre områder i hhv høsteområder (kalt H, se kartet) og kontrollområder (K) som skal bevares uten menneskelige inngrep. Alle områdene ble undersøkt for å få et utgangspunkt før høstingen skulle starte utover høsten Undersøkelsene ble utført med dykking og det ble gjort følgende: Telling av kråkeboller, tare/algevegetasjon, og bunndyr i 10 ruter på 50x50 cm på 0, 2, 5 og 10 m dyp (de fleste stasjonene flatet ut i sandbunn og 5 m dyp var da dypeste registrering). Det ble telt på tre plasser innen hvert H og K område. Innsamling av ca 100 kråkeboller for måling av størrelsesfordeling fra en stasjon innen hvert H og K område. Kråkebollene ble samlet på 2-3 m dyp. Det ble satt ut tau-feller for estimering av såkalt tareskogsfauna. Tre feller ble satt ut på 3-5 m dyp på en stasjon innen hvert H og K område. Disse ble samlet inn påfølgende dag. Vi har brukt slike feller tidligere og har god erfaring med å benytte denne metoden for å estimere fauna i tang og tare, og det er de samme dyrene som er viktige næringsdyr for fisk. 15 av 41

16 tetthet kråkeboller, ulike dyp Dyp Dyp Dyp Dyp Veineset Skarveskj Hamnhl antall pr kvadratmeter Figuren ovenfor viser gjennomsnittstetthet av kråkeboller på tre forskjellige steder (Veineset, Skarveskjær og Hamnholmen). Alle stedene viste meget høye tettheter av kråkeboller, og med mest kråkeboller opp mot fjæra. Forholdene på Veineset og Hamnholmen er de mest representative for hele det undersøkte området, mens tettheter på over 100 kråkeboller pr kvadratmeter kan forekomme, slik som funnet på Skarveskjæret. Med slike tettheter står kråkebollene så tett at de dekker det meste av bunnen. Kråkebollene hadde stort sett en gjennomsnittstørrelse på 3,5 til 4 cm (skalldiameter), og størrelsesfordeling er vist i figuren nedenfor. Figuren fra Hamnholmen er representativ for hva man finner i denne delen av Porsangerfjorden, mens Skarveskjær skiller seg ut med en overvekt av store kråkeboller på 5 cm eller større. Størrelsesfordeling av kråkebollene er av interesse for de som skal drive med kommersiell høsting, men er også interessant å følge med på for å få inntrykk av rekruttering og om populasjonene endrer seg over tid (med eller uten høsting). 16 av 41

17 Hamnholmen antall 15 Frequency størrelsesgrupper i mm Skarveskjær antall Frequency More størrelsesgrupper i mm Kråkebollenes beiting har medført at plante og dyrelivet er blitt borte eller kraftig redusert. I våre undersøkelser ble det kun funnet noe algevegetasjon (10-20 prosent dekning) bare på 0 m dyp på noen lokaliteter. Det ble også funnet noe dyreliv som snegler, rur og eremittkreps lengst oppe, men også dyrelivet var sterkt redusert. Enkelte O-skjell, kongsnegl og pyntekrabbe ble imidlertid observert nedover på 17 av 41

18 bunnen. Det ble ikke observert mye fisk, og tellingene som ble utført viste noen fåtalls torskeyngel helt opp mot tangvegetasjonen i fjæra på noen få plasser. Resultatene har vist at kråkebollene har beitet bort det meste av plante og dyrelivet, og det har også fått konsekvenser for forekomster av fisk. I fellene som skulle fange opp små dyr som utgjør en næring for bl a torskeyngel var det også lite dyr, sannsynligvis som en følge av nedbeiting. I gjennomsnitt var det ca 4 arter og 70 individer i hver felle, hvorav halvparten besto av små blåskjell-yngel og resten for det meste av små krepsdyr. Tilsvarende feller i både tareskog og taretrålte områder viste ca 40 arter og 500 dyr, og resultatene fra Porsanger understreker hvor fattig livet er blitt etter nedbeiting. Det er foreløpig ikke foretatt oppfølgende undersøkelser på de områdene der høsting av kråkeboller er påbegynt. Oppfôring av kråkeboller Det finnes en høstbar ressurs av kråkeboller som er anslått til ca tonn. Dersom man høster 10 % av denne mengden i året, vil det med dagens markedspriser generere inntekter på omtrent NOK 500 millioner i året, dersom rogna prosesseres fram til ferdig vare i Norge. Noen aktører opererer med et potensial på 20 % høstingsrate, og inntektene løper da opp i en milliard. Sistnevnte anslag er trolig i drøyeste laget. I Norge er det per i dag mindre en håndfull aktører som tjener penger på salg av kråkeboller. De dette gjelder er svært hardtarbeidende små foretak, som dykker etter boller med høyt nok rogninnhold til å selges direkte til markedet. De oppnår gode priser. Til Frankrike og Nederland ligger kiloprisen i området NOK ,-. Til fradrag går det ca NOK 15-25,- per kg i transport og pakkekostnader. I Japan betaler man i snitt NOK 75,- per kg. Transporten er imidlertid kostbar. A-frakt koster omtrent NOK 25,- per kg. Likevel, det er igjen NOK 50,- til eksportør, noe som i de fleste sammenhenger må anses som svært akseptabelt. Småaktørene, som det her er snakk om, konsentrerer seg naturlig nok om det europeiske markedet, og med de volumene de representerer ligger de i grenselandet til lønnsom drift. Det virkelig store markedet ligger i Asia, og fremst blant disse er Japan. Det er stor interesse i Japan for import av kråkeboller fra Norge. Det er imidlertid en forutsetning at kvaliteten er høy, volumene rimelig høye, og at man kan levere i henhold til langsiktige avtaler. Hoveddelen av kråkebollebestanden i Norge har for lavt rogninnhold til å kunne selges direkte til markedet. Det betyr at kråkebollene må fôres opp til rogninnholdet ligger mellom 15-og 20 % av kroppsvekten. Den gode nyheten er at det ved Fiskeriforskning i Tromsø er utviklet et fôr som kan gis til kråkebollene og som etter en tid vil resulterer i kråkeboller av høy kvalitet. I prosjektet Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi står nedfisking av kråkebollebestanden sentralt som et middel for å få til gjenvekst av tareskogen. Vi har samtidig som mål i prosjektet å endre kråkebollens status fra problem til ressurs. For å få det til har vi lansert et delprosjekt som består i å utvikle en fullskala oppfôringsmodul for produksjon av kråkeboller med høy kvalitet. 18 av 41

19 Vi har valgt en landbasert modell. Kråkebollens høye kilopris, og mulighet for effektiv arealutnyttelse forsvarer en slik tilnærming. I et landbasert anlegg vil man få god kontroll med kråkebollene. Døde kråkeboller kan fjernes raskt, fôringsnivåene kan overvåkes og optimaliseres, og den generelle kontrollen med dyrene blir god. I lansbaserte anlegg kan drive oppdrett ved kråkebollenes optimaltemperatur for vekst, som er 8-14 ºC, og dette gir rask turn over per enhet oppdrettsflate. Sjøtemperaturen i Finnmark, og ikke minst Porsangerfjorden, er slik at man store deler av året vil ha liten eller ingen tilvekst i et sjøbasert system. Finnmark er svært værhardt i vintermånedene, og vi tror en innendørsarbeidsplass framstår som betydelig mer attraktiv enn en ditto arbeidsplass ute. I tillegg vil isgang i fjorden vanskeliggjøre plassering av anlegg med strukturer i overflaten. Skal satsingen på oppfôring lykkes, er det nødvendig å utvikle en fullskala modul for oppfôring av kråkeboller. Det må utvikles en karteknologi der inn- og utlasting kan foregå effektivt og kråkebollene kan holdes ved høye tettheter. Ettersom kråkebollene er følsomme ovenfor avfallstoffer i vannet og kråkebollene ikke har gjellestrukturer eller liknende egnet til å vifte friskt vann over respirasjonsoverflaten, er det viktig at systemet fungerer slik at hver enkelt kråkebolle får tilført rent friskt vann i tilstrekkelige mengder. Oppdrett ved kråkebollens optimaltemperatur fordrer implementering av oppdatert teknologi for vannrensing. Dette vil derfor utgjøre en vesentlig del av arbeidsinnsatsen. I det norske farvann finnes fire forskjellige arter av kråkeboller (bilde 1). Den lille grønne kråkebolle (Strongylocnetrous droebachiensis) finnes i høyeste tetthet og er den arten som har størst kommersiell verdi. Det er også denne arten som må påta seg skylden for nedbeiting av tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Denne arten er utbredt i store deler av den nordlige halvkule og er regnet som en kaldtvannsart. Bilde 1. Viser bilde av de to mest vanlige kråkebollene vi har i langskysten av Nord-Norge ( til høyre rød kråkebolle (Echinus esculentus) og grønn kråkebolle (Strongylocnetrous droebachiensis)). Kråkebollerogn (gonade 1 ) (bilde 2) er et ettertraktet sjømatprodukt, og gitt riktig kvalitet et av verdens best betalte sjømatprodukter. Det er derfor utstrakte fiskerier på kråkeboller flere steder i verden. I 1995 ble det på verdensbasis høstet omkring tonn kråkeboller. De største fangstene ble levert til Chile (ca Betegnelsen gonade henviser her til kjønnskjertelen hos både hun- og hankråkebollen. Gonaden har dobbelfunksjon hos kråkeboller: Dels fungerer den som et energidepot for glykogen og dels i gametogenesen (dannelsen av kjønnsceller). Gonaden fra begge kjønn benyttes til konsum. 19 av 41

20 tonn), med USA og Japan på de neste plassene. På grunn av overfiske har fangstene på verdensbasis gått nedover siden toppåret Nedgangen i fangstene i de tradisjonelle fangstlandene stiller i så måte Norge i en gunstig posisjon som mulig produsentnasjon. Reduksjonen i mengden kråkebollerogn tilgjengelig for markedet har ført til en interesse for oppdrett av kråkeboller mange steder i verden. Både nasjonalt og internasjonalt jobbes det parallelt med to tilnærminger til kråkebolleoppdrett; den ene innebærer oppfôring av voksne villfangede individer. Den andre er oppdrett i klassisk forstand, og involverer hele dyrets livssyklus. Bilde 2. Viser en åpnet kråkebolle som er blitt oppfôret. For å kunne drive med oppdrett eller oppfôring av kråkeboller er det en rekke faktorer som må være på plass. Med det menes at vi kjenner til hvilke krav dyret stiller til miljøet rundt seg. Som eksempel kan nevnes: Hvilken temperatur trives og vokser dyret best under, kravet dyret har til vannkvalitet og hvilken tetthet trives dyrene under. En av de viktigste faktorene er fôr som gir høy rognkvalitet og overlevelse. I den videre presentasjon gis en kort oppsummering av forsøk som er blitt gjort ved Fiskeriforskning for å kartlegge kravene som kråkebollene stiller til oppdrettsmiljøet, samt de resultater som er oppnådd ved Holmfjord As under forsøkene på å kommersialisere forskningsresultatene. Temperatur Effekt av temperatur på vekst og fôrinntak. I naturen kan man finne den grønne kråkebollen i temperaturer fra -1Cº til +20Cº. Temperaturen er den viktigste vekstregulerende miljøfaktor for alle vekselvarme dyr, her under også kråkeboller. Generelt vil biokjemiske prosesser øke med en faktor på 2 ved en økning i temperaturen på 10 0 C opp til en viss øvre grense. På samme måte vil gonadeveksten hos kråkebolle øke ved økende temperatur opp til et temperaturoptimum, hvoretter veksten faller ved ytterligere økning i temperaturen. For å finne ut hvilken temperatur som er mest mulig optimal for vekst og fôrutnyttelse hos kråkeboller ble det satt opp et forsøk med forskjellige temperaturregimer. I forsøket ble tre størrelsesgrupper av kråkebollene fôret opp under 6 forskjellige konstante temperaturregimer (4, 6, 8, 10, 12 og 14 0 C) (figur 1). Fôr inntak (g for pr. dyr pr. dag) 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Temperature Små (4-5 cm) Medium (5-6 cm) Stor (6-7 cm) 20 av 41

21 Figur. 1. Gjennomsnitt( + S.D.) fôrinntak (gram fôr våtvekt /per kråkebolle per dag) hos tre størrelsesgrupper av kråkebolle ved forskjellige temperaturer (4, 6, 8, 10, 12 and 14 ºC). Dette forsøket viser at temperaturøkning fra 4 til 14 0 C fører til en dobling i fôrinntaket hos samtlige størrelsesgrupper av kråkeboller. Videre er det også sett om det er forskjeller i fôrinntak mellom sommer og vinter ved forskjellige temperaturer. Figur 2 viser fôrinntak til kråkebolle holdt ved forskjellige temperaturer og sesong. fôr inntak (g /dyr/dag) 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Sommer Vinter Temperatur (C) Figur. 2. Gjennomsnitt( + S.D.) fôrinntak (gram fôr våtvekt / per kråkebolle per dag) under sommer og vinter forhold ved forskjellige temperaturer (4, 6, 8, 10, 12 and 14ºC). Som det fremgår av figur 2 øker også fôrinntaket i takt med temperaturen også under vinterforhold. Men som figur 3 viser gir det ingen posetiv effekt på gonadeveksten som blir sterkt redusert ved høye temperaturer på vinteren. Som figur 3 viser ble høyest gonadeindeks funnet hos kråkeboller som var holdt på 10 og 12 0 C om sommeren mot 8 0 C under vinteren. Hos samtlige grupper er det en tendens til reduksjon i gonadevekst ved de høyeste temperaturregimene (12 og 14 0 C). Det er også en tendens til at den minste størrelsesgruppen av kråkeboller (4 til 5 cm) har en høyere temperaturoptimum sammenlignet med de store kråkebollene (6 til 7 cm). Gonade indeks (%) sommer vinter 0 start 4C 6C 8C 10C 12C 14C Grupper (temperatur) 21 av 41

22 Figur. 3. Gonade indeks ved forsøksslutt ( 60 dager) under sommer og vinter forhold ved forskjellige temperaturer (4, 6, 8, 10, 12 and 14 ºC). En sammenligning av fôrutnyttelse (dvs. hvor mange gram fôr trenges for å produsere ett gram rogn) ble også gjort. Det ble ikke funnet forskjeller i fôrutnyttelsen mellom de forskjellige størrelsesgruppene innenfor samme temperaturregime. Derimot viser en sammenligning av fôrutnyttelsen at den høyeste temperaturgruppen (14 0 C) hadde svært dårlig fôrutnyttelse på sommeren. Kråkeboller fôret på 10, 12 og 14 0 C på vinteren har dårligere fôrutnyttelse sammenlignet med samme størrelsesgrupper kråkeboller om sommeren. For å oppsummere litt av resultatene, har temperaturer over 8 0 C ingen positiv effekt på gonadevekst om vinteren sammenlignet med sommersituasjon hvor vi først ved 12 0 C begynner å se en nedgang i gonadevekst. Ut i fra disse resultatene er det lite hensiktsmessig å øke temperaturen over 8 0 C om vinteren, mens det om sommeren bør benyttes en høyere temperatur for å oppnå optimal gonadevekst. Sesongvariasjoner i fôrinntak For en oppdretter er det også viktig å kartlegge dyrets spisemønster gjennom de forskjellige årstider. En rekke forsøk har vist at kadltvannsarter på den nordlige og sørlige halvkule har sesong variasjoner i vekst og fôrinntak. Forsøk som er gjennomført ved Fiskeriforskning har vist at også kråkeboller har sesongvariasjoner i fôrinntak (Figur 4). Som vi ser av figuren så halveres fôrinntaket på vinteren sammenlignet med sommersituasjonen. Noe som for en oppdrettet betyr at utfôringen må reduseres tilsvarende på vinteren. 22 av 41

23 0,7 0,6 små medium stor 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Jul-00 Sep-00 Nov-00 Jan-01 Mar-01 For intak (g/kråkebolle/dag) May-01 Jul-01 Sep-01 Nov-01 Jan-02 Mar-02 May-02 Jul-02 Sep-02 Tid (måned/år) Figur 4. Viser fôrinntak til tre størrelsesgrupper (små= 3 cm, medium= 3,5cm og stor= 4,5 cm) av kråkebolle gjennom to år holdt under konstant temperatur og simulert naturlig lys. Fôr og rognkvalitet Den største FoU-innsatsen på fôr, både nasjonalt og internasjonalt, har så langt vært rettet mot å fremme rognvekst. Ved oppfôring av villfangede individer er dette det eneste man trenger, da disse individene på fangsttidspunktet allerede har en ønsket skallstørrelse. I tradisjonelt oppdrett vil behovet for et fôr som fremmer skallvekst være viktig gjennom store deler tilvekstfasen, mens et fôr som fremmer gonadevekst hovedsakelig vil være viktig i den siste delen av tilvekstfasen hvor individene har oppnådd ønsket skallstørrelse. I den vitenskapelige litteraturen er det i de senere år publisert en rekke formulerte fôr. Et av disse er norsk, utviklet ved Fiskeriforskning. På grunn av at kråkebolleoppdrett fremdeles er i sin spede begynnelse er det imidlertid kun et fåtall av de publiserte fôrene som per i dag produseres kommersielt. Mange av de fôrformularer som er publisert gir tilfredsstillende gonadevekst, med en % økning i gonadens størrelse over en periode på to måneder. Rognas størrelse er imidlertid bare et av flere viktige kvalitetskriterier. Skal god pris oppnås må også farge, smak og konsistens være tilfredsstillende. Gonaden skal ha en frisk gul/orange farge, smaken skal være av frisk sjø med en anelse søthet, og konsistensen skal være fast. Ved Fiskeriforskning arbeides det derfor nå med å undersøke sammenhengen mellom diett, biokjemisk sammensetning av gonaden og smak. Så langt ser det ut til at graden av bittersmak kan ha sammenheng med mengden av visse frie aminosyrer i gonaden. Mengden av disse frie aminosyrene ser igjen ut til å påvirkes av forholdet mellom proteiner og karbohydrater i fôret, men sammenhengene er fremdeles ikke helt klarlagt. På bakgrunn av disse oplysningene er det utviklet et helt nytt tørrfôr ved Fiskeriforskning som har gitt svært lovende resultater på rognkvaliteten. Dette fôret vil være komersielt tilgjengelig inne relativt kort tid (bilde 3). 23 av 41

24 Bilde 3. Viser det nyutviklede fôret til kråkeboller utviklet av Fiskeriforskning Opppdrettsmiljø Effekten av individtetthet på gonadevekst og overlevelse Kråkeboller lever i et todimensjonalt miljø, og trenger flater å feste seg på. I motsetning til fisk hvor man kan tenke volum, må man i utformingen av teknologi for kråkeboller tenke areal. Dette gjør at oppbevaringenheter brukt for fisk ikke uten videre kan anvendes. Optimal individtetthet er en nøkkelfaktor i oppdrett av kråkeboller. Med det menes den høyeste tettheten du kan ha kråkebolle uten at det fører til dødelighet eller redusert vekst. Det er derfor blitt gjennomført en rekke studier for å finne den optimale tettheten av kråkeboller. Det finnes i dag noen kommersielt tilgjengelige oppdrettsanlegg for oppfôring av kråkeboller. På alle fiskebruk langs norskekysten finnes et stort antall plastkar som brukes til salting og annen bearbeiding av fisk. Ved Fiskeriforskning ble det utviklet en innredning som gjør karene egnet til å oppbevare kråkeboller. Innredningen bestod av en kurv i plastbelagt netting (Bilde 4). Kråkebollene krever fast grunn å feste seg til. For å øke tilgjengelig feste areal ble derfor kurven inndelt i 12 kammer ved hjelp av vertikale glassfiber vegger (Bilde 5). Kurvene kan enkelt løftes ut av karene og flyttes. Bilde 4. Oppfôringsenhet i fugleperspektiv Bilde 5. kråkeboller som sitter på lamellene. 24 av 41

25 Vann ble tilført gjennom overrislingsrør. Karene ble utstyrt med en perforert falsk bunn med avløp under. Dyser, plassert under den falske bunnen, sørget for en kontinuerlig utspyling av ekskrementer. Det ble utviklet en ny type selvdrevet flo og fjære mekanisme som sørget for selvrensing. Bilde 6 viser et komplett karoppsettet. Bilde 6. Kartilpasset oppfôring av kråkebolle. Karene fungerte tilfredsstillende, med unntak av flo og fjære mekanismen. Mekanismen sjokktappet karet hvert tiende minutt. Det viste seg imidlertid at en del faeces ikke ble spylt ut under sjokktappingen. Det ble derfor gjennomført en manuell rensing av bunnen i karet hver fjortende dag. Det ble satt opp tre forsøk for å finne den optimale individtettheten i et slikt system. I alle forsøkene ble kråkeboller oppfôret i individuelle kammer brukt som referanse. I forsøkene ble det benyttet individtettheter på 3, 6, 8, 12, 14, 16 kg kråkeboller per m 2. Ved alle tettheter ble det benyttet kråkeboller i to størrelsesgrupper; små cm og store cm. For begge størreslesgrupper økte dødeligheten med økende individtetthet. Ved en individtetthet på 16 kg per m 2 ble det målt en dødelighet på 80%, men selv ved 8 kg kråkeboller per m 2 ble det registrert en dødelighet på over 30%. Ved den laveste tettheten ble det ikke registrert dødelighet hos de store kråkebollene, men de små kråkebollene hadde en dødelighet på 6%. Til sammenlikning ble det ikke registrert dødelighet hos store kråkeboller fôret individuelt. Hos små kråkeboller fôret individuelt var dødeligheten 12 %. Frekvensen av skader på overlevende individer økte med økende tetthet. Det ble ikke registrert skader hos individuelt oppfôrede individer. Gonadeveksten hos kråkeboller fôret i kar med den laveste tettheten (3 kg per m 2 ), var like høy som hos individuelt fôrede kråkeboller. Ved høyere tettheter var gonadeveksten hos kråkeboller fôret i kar lavere enn hos individuelt fôrede individer. Selv om det var litt forskjeller mellom størrelsegruppene, tegner det seg et mønster av redusert gonadevekst med økende individtetthet. 25 av 41

26 Det ble ikke funnet forskjell i fôrinntak mellom tetthetsgruppene, verken hos liten eller stor gruppe, mens fôrutnyttelsen ble dårligere i begge gruppene med økende individtetthet. Ved de to laveste individtetthetene var fôrutnyttelsen like høy som hos kråkeboller fôret individuelt. Våre resultater er ikke helt entydige. Men for å vær sikker bør man ikke komme over 3 kg kråkebolle per m 2 hvis man har kråkeboller i størrelses orden 4,5 til 5,5 cm.. Derimot ser det ut til at man kan øke individtettheten til 6 kg kråkebolle per m 2 hvis man har kråkeboller i størrelsesklasse cm. Dette utgjør ca. 36 kg kråkebolle per kar. Kommersiell produksjon forutsetter tettheter som langt overstiger det som er skissert i disse forsøkene. I Porsangerfjordprosjektet har det vært arbeidet med tettheter som ligger i størrelsesorden 5 til 20 kg per m 2. Ved den laveste tettheten vokser kråkebollene som forventet; dvs rogninnholdet kan økes fra 5-8 % av kroppsvekten til mer enn 20 % av kroppsvekten i løpet av 2 mnd. Ved de høyere tetthetene observerer vi god appetitt og lav dødelighet, men rognveksten uteble dessverre. Det arbeides derfor kontinuerlig med nye teknologiske løsninger, slik at kråkebollene skal oppleve tettheten som lavere enn den i virkeligheten er. Forsøkene viser imidlertid at det er mulig å drive oppdrett av kråkeboller i resirkulert vann. Det betyr at man kan drive oppfôringen ved kråkebollenes optimaltemperatur for vekst, i den mest energikonserverende anleggstypen. Mer om resirkulering Resirkulering av vann reduserer både vann- og energiforbruket, og er en velegnet metode som gjør at man kan: produsere flere oppdrettsorganismer på en gitt vannmengde øke temperaturen i vannet på en kostnadseffektiv måte kombinere parametrene vannsparing og temperaturøkning. Resirkulering av vann har historisk sett ikke alltid vært like problemfritt, og mange vegrer seg av denne grunn fremdeles fra å ta i bruk teknologien. Resirkuleringsteknologien er imidlertid i stadig utvikling, og i løpet av de siste årene er det publisert en rekke arbeider som har lagt grunnlaget for betydelig optimalisering av resirkuleringsprosessen. Holmfjord AS har tatt opp i seg disse nyvinningene, og har bygget opp et resirkuleringsanlegg av høy standard. I tillegg har bedriften utviklet egne løsninger som gjør anlegget rimeligere, mer driftssikkert og enklere å drive enn tradisjonelle løsninger. Om resirkulering, og ikke minst resirkulering i kaldt vann skal bli vellykket, må en del grunnleggende betingelser være oppfylte. I forbindelse med vårt oppfôringsprosjekt på kråkeboller, har vi i Holmfjord AS bygget et resirkuleringsanlegg av meget høy standard. Anlegget har tatt opp i seg utfordringene med resirkulering i kaldt (5-15 C) kontra varmt (20-30 C) vann. Ikke minst gjelder dette kravet til CO 2 -avlufting. CO 2 er mye mer løselig i vann enn oksygen og nitrogen, og luftere designet for å håndtere disse gassene har vanligvis i størrelsesorden 100 ganger for liten kapasitet til å lufte ut CO 2 effektivt. Hos laksefisk vil for eksempel et karbondioksidnivå på 20 mg/l 26 av 41

27 begynne å påvirke blodets bæreevne for oksygen, og enkelte publikasjoner mener øvre trygge grense for laksefisk bør ligge så lavt som ca 10 mg/l. kråkeboller er, som laks, følsomme for avfallstoffer i vannet, og det kan ofte være fornuftig å legge seg på de samme kvalitetskritriene som de som gjelder for laks. Basert på nyere publiserte forskningsarbeider og sammensetting av riktig teknologi, har vi bygget en høyeffektiv CO 2 -avlufter, med varmeveksling av luften, slik at vannet ikke kjøles ned om vinteren. Selve biofilterenheten, som omdanner giftig ammoniakk (NH 3 ) til ufarlig nitrat (NO 3 ), består av to fluidiserte sandfiltre. De fungerer på den måten at vannet introduseres oppover med omtrent samme hastighet som sandkornene faller nedover. Sandkornene holder seg på denne måten flytende (fluidisert) i vannet og vannutskiftingen rundt hvert sandkorn blir meget effektiv. Bakteriene som omdanner ammoniakk til nitrat er festet på overflaten til sandpartiklene. Filterets kapasitet til å omdanne ammoniakk til nitrat bestemmes således av overflatearealet i filteret. Overflaten på en kubikkmeter sand av den størrelsen vi bruker (ca 0,4 mm i diameter) er ca kvadratmeter. Alternativet, som er statiske biologiske filtre, har typisk rundt 300 kvadratmeter overflate per kubikkmeter. Det vil si at to kubikkmeter sand i et fluidisert filter omtrent tilsvarer overflaten i et statisk filter som måler ca 4x7x2,5 meter. Statiske filtre er således voluminøse, dyre og vanskelig å tilpasse eksisterende anlegg, ikke minst om det er begrenset areal tilgjengelig. I tillegg vil man i fluidiserte sandfiltre enkelt kunne øke kapasiteten ved å tilsette mer sand. Oppsummert er konseptet tilpasset resirkulering i kaldt vann, og det er også kompakt, slik at det enklere kan tilpasses eksisterende anleggsstrukturer enn statiske filtre kan. Vannnbehovet til kråkebolle Vann har en rekke viktige funksjoner hos akvatiske organismer. I forbindelse med akvakultur er det særlig to funksjoner som er viktig for oss å være bevisst på: Tilførsel av tilstrekkelig oksygen Fortynning og fjerning av avfallsstoffer Vannets evne til å løse opp oksygen avhenger av trykk, temperatur og salinitet. Det er viktig å merke seg at oppløseligheten for oksygen går ned ved økende temperatur både i ferskvann og sjøvann, og at oksygeninnholdet er lavere i sjøvann enn i ferskvann ved en gitt metning. Mengden av oksygen i vann kan angis på to måter, enten som metning eller som konsentrasjon. Oksygenmetning måles i prosent, og forteller hvor mange prosent oksygen vannet inneholder i forhold til hva det maksimalt kan inneholde (100% metning) ved en gitt temperatur og saltholdighet. Oksygenkonsentrasjon angir derimot det reelle (absolutte) oksygeninnhold i mg eller ml per liter vann. 27 av 41