StreetArt PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Transkript

1 PROSJEKTTITTEL StreetArt FORANKRING I RAMMEPLANEN I tråd med kap om medvirkning i rammeplanen, startet også dette prosjektet med at vi hadde sett en interesse for noe i barnegruppen som vi hadde lyst til å gripe tak i og spille videre på. Det var en gryende interesse for streetdance eller breakdance, som startet ideen til prosjektet. Underveis i prosessen ble dette et prosjekt om StreetArt fordi barn og personalet ble så engasjert i denne formen for skapende uttrykk. Rammeplanen sier videre i kap. om barnehagen som kulturarena at det skal være et vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet, noe som er gjeldende for ethvert prosjekt i barnehagen vår. Samtidig er vi i prosjektets innom alle rammeplanens fagområder, et eksempel: etikk; hva som er gatekunst og hva som er tagging? BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Kampen kunstbarnehage er en liten barnehage med til sammen 27 barn beliggende i småhusbebyggelsen på Kampen i Oslo. Barnehagens visjon : «Med kunst og kultur i ett med natur», er beskrivende for hvordan barnehagen jobber. Kampen Kunstbarnehage ligger i bydel Gamle Oslo og holder til i en gammel bygård fra 1880 tallet. Lokalene inne er lyse og luftige, og inkluderer Galleri Bastian som var et lite fotogalleri noen år tilbake i tid. Barnehagen har to avdelinger; Avd. Indigo har 14 barn i alderen 1 4 år, med en pedagogisk leder og to assistenter Avd. Umbra som har 13 barn i alderen 4 6 år med en pedagogisk leder, en assistent og en støttepedagog i 50 % stilling. I barnehagen har vi mange ansatte med ulik kunstfaglig bakgrunn. I løpet av prosjektperioden har vi hatt noen endringer i personalgruppen på begge avdelinger grunnet svangerskapspermisjoner m.m, og det gjør at den kunstfaglige kompetansen på avdelingen stadig er i endring. Vi er veldig opptatt av å utnytte den enkeltes kompetanse, og å gi barna et variert tilbud i barnehagen gjennom ulike kunstneriske uttrykk. Avdelingene samarbeider tett, og vi roterer gjerne på personalet hvis vi ser at det vil berike arbeidet på avdelingene. Barnehagens uteområde er i det store og hele en liten bakgård på ca 70m2, noe som tilsier at barnehagen må legge stor vekt på bruk av nærmiljø og utvidet turtilbud for å tilfredsstille barnas behov for utelek, fysisk aktivitet og motorisk utvikling. Barnehagen deler derfor en minibuss med en annen barnehage i nærmiljøet og avdeling Umbra disponerer minibussen til turer 2 dager pr. uke Dette prosjektet har inkludert alle aldersgrupper i barnehagen. Vi jobbet mye i små grupper som var aldersinndelt, men også i aldersblandede grupper. Siden hele barnehagen har hatt fokus på samme tema, har det skapt samhold og engasjement blant både barn og voksne. 1

2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I 2011 startet barnehagen prosjektarbeidet: StreetArt. Dette ble et prosjekt som engasjerte både barn og personalet så mye at prosjektperioden har strukket seg over en periode på 1,5 år. Hvorfor StreetArt?: Ideen til prosjektet kom fra flere hold. I personalgruppen hadde vi snakket om at det hadde vært spennende å kombinere kunst og musikk som overordnet tema ett år, siden vi hadde stor musikkompetanse i vår personalgruppe det barnehageåret. Samtidig var det flere barn, spesielt gutter, som var interessert i breakdance, Hip Hop og Rap. Prosjektet har også hentet inspirasjon gjennom en av våre ansattes deltagelse i nettverket kunst i barnehagen, hvor de fikk se og høre om førskolelærer studentene sitt Street Art prosjekt ved HIO vinter / vår Tilslutt endte vi med planer om et prosjekt som skulle omfattet alle disse områdene, både musikk, dans og kunst. Prosjektet var tenkt som en del av et helt års temaarbeid på begge barnehagens avdelinger med musikk, dans og kunst, men med flere innfallsvinkler. Vi hadde planer om å starte med StreetArt, musikk og dans, så gå over til Klassisk kunst, musikk og dans og så ende opp med Folke musikk, dans og kunsthåndverk. Underveis i prosessen ble både barn og personalet så oppslukt i StreetArt delen av prosjektet, at det endte med et halvannet årlig prosjekt rundt dette temaet. Vi har i løpet av denne tiden selvfølgelig vært innom andre temaer og småprosjekter, men StreetArt prosjektet har gått igjen som en rød tråd i hele perioden. MÅLSETTING MED PROSJEKTET Gjennom prosjektet StreetArt ønsket vi at barna skulle få kjennskap til hva som er gatekunst, og få prøve seg som gatekunstnere ved å skape positive uttrykk, sette igjen spor etter seg i nærmiljøet vårt. I et bybilde er det mange visuelle inntrykk. Alt fra reklame, skilt og plakater til tagging, street art i ulike former som klistremerker, sjablonger etc. I og med at vi er en typisk bybarnehage og barna bor i nærmiljøet rundt barnehagen, syns vi det var viktig at barna kunne få lære litt mer om den formen for visuelle uttrykk som har en samlebetegnelse Street Art. Dette er noe barna møter i hverdagen, noe som ikke man trengte å gå inn i et museum for å oppdage. Litt på kanten, utradisjonelle, ut av museene, folkelige. Barnehagen har en veldig liten lekeplass, en liten bakgård, som overhode ikke tilfredsstiller barnas behov for utelek og utfoldelse. Vi er derfor mye ute på tur. Det var genialt å kombinere denne kunstformen med turer i nærmiljøet og ut i naturen. Vi ville utforske byen og lete etter ulike estetiske uttrykk som skjuler seg rundt omkring. På den måten ville barna lære seg å bruke øynene og virkelig se rundt seg i gatene etter spor. Street Art er ofte brudd på det normale i gatemiljøet og ved å oppdage disse kunne vi gjøre barna mer bevisst disse bruddene som er 2

3 med på å gjøre gatemiljøet vårt litt mer spennende. Vi ønsket å formidle forskjellen mellom hva som er gatekunst og positive spor i gatebildet og hva som ikke oppleves som dette f.ks tagging. Vi ønsket at barna skulle får lage sin egen gatekunst og sette igjen positive spor etter seg i eget nærmiljø. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Bevisstgjøring Den første bevisstgjøringen startet gjennom turer i nærmiljøet hvor gikk på oppdagelsesferd for å finne gatekunst i ulike former. Vi hadde med fotoapparat og tok bilder av skulpturer, ulike gatekunstverk på vegger etc. Vi så noen påkledde lyktestolper og rekkverk i nærmiljøet vårt. Vi kikket på tagging i nærmiljøet, det er spesielt mye av dette ved skateparken på Jordal som er i vårt nærmiljø. I den forbindelse forsøkte vi å formidle til barna forskjellen mellom positive og negative uttrykksformer i gatemiljøet, hvor vi har lagt vekt på at Street Art er forseggjorte, gjerne lovlige, positive spor i gatebildet, mens f.eks tagging er skriblerier, tilfeldig plassert, ulovlige spor som ikke gir noen positive signaler. Barna begynte raskt å kommentere når de så spor etter tagging, og kunne plukke ut taggeelementer i f.eks gatekunstbilder på husvegger. Vi printet ut bilder av ulike gatekunst som eksisterer rundt omkring i Oslo, og snakket med barna om disse. Flere av barna kom stadig til oss og fortalte om hvor de hadde sett et eller flere av disse. Til sist i bevisstgjøringsfasen brukte vi en dag til å reise rundt for å se på mange av kunstverkene vi hadde sett på bilder så langt. Kritt, vannmaling, ansiktsmaling og henna For at barna skulle få utfolde seg fritt brukte vi i starten utstyr som kritt, vannmaling, ansiktsmaling og henna. Dette er produkter som lett blir borte igjen, med en regnværsskur eller litt såpe og vann, en kan leke seg uten at det blir varige spor. Her kan barna få utfolde seg, raskt se resultater, og se hvilken effekt det kan ha i et miljø. Kritt er utstyr som brukes mye i barnehager generelt, men i forhold til dette temaet var det ekstra effektfullt. Ansiktsmaling og maling med henna på armer og hender var også eksperimenter som var verdifulle for å se effekter. Bruke naturelementer i bybildet Vi valgte å jobbe med organiske materialer, som leire, skjell, kastanjer og blader. Da ville ikke «installasjonene» etterlate seg spor over tid, men gå tilbake til naturen. Vi var ute på stranden og samlet med oss små steiner og skjell. Disse malte i mange forskjellige neonfager, og så var vi ute på turer i barnehagens nærmiljø, hvor vi la igjen disse som små fargerike spor etter oss. Småsteinene og skjellene ble til små fargeklatter mellom de ellers så grå småsteinene på lekeplassen på Jordal. Skjellene ble også malt utendørs på tur, og plassert rundt omkring i skulpturlekeplassen på Jordal. Vi har også samlet med oss kastanjer, som vi lagde dyr av og la igjen på turer rundt omkring. Fellesturer med kunst i gata En dag i uken gikk barnehagens 2-3 åringer på fellesturer med den store avdelingen. Disse dagene var temaet ofte kunst i gata. Da tok de med seg f.eks perler ut på tur og 3

4 lagd perlekjeder ute. På en tur til elefantparken i vårt nærmiljø bestemte barn og voksne sammen at elefantene måtte pyntes. Elefantstatuene i parken fikk derfor smykker på snabler, rundt halsen og rundt bena, og de så mye gladere ut da vi gikk derfra! Et annet gatekunstprosjekt med perler gikk ut på å pynte med perler i kumlokk i nærmiljøet. Kumlokkene kan være små kunstverk i seg selv, men ble enda finere med fargede perler. Gjenbruk av gamle stikke-, hekleprodukter og stoffrester som gatekunst Vi samlet inn gamle strikkeklær som var avlagte eller for små, hekleduker som støvet ned i skuffene hjemme, og brukte gamle klær og stoffrester. Barna tok med seg hjemmefra og personalet samlet i egne skuffer og skap. Med strikke- og hekleproduktene dekorerte vi lyktestolpene rett utenfor barnehagen. Det ble en spennende prosess, - det å bruke nål og tråd ble en aktivitet som barna ble veldig opptatt av og interessert i. De ville sy sammen lapper og noen ønsket å brodere navnet sitt. Så vi hadde nål og tråd i bruk både ute og inne i en lengre periode. Responsen fra forbipasserende startet umiddelbart; - de lurte på hva vi drev med, gav positive tilbakemeldinger og snakket og diskuterte med barna om hvor høyt opp vi kunne komme, hvordan vi skulle klare å feste lappene høyt opp på stolpen etc. Folk stoppet opp og tok bilde, og en dag fant vi bilde av den ene stolpen på en blogg til en ukjent dame De yngste barna var like ivrige i denne prosessen som de eldre, og de yngste dekorerte sine lyktestolper med strikkeprodukter eller bare med garn som de surret rundt stolpen hvor de festet små laminerte sitater fra de yngste barna om glede innimellom. Eks «jeg er glad i mamma n min» hilsen en 2 åring i Kampen Kunstbarnehage. Småbarnsavdelingen bruker friluftsområdet Jordal veldig aktivt på sine turer. På vei til Jordal står det en benk som barna er opptatt av, og gjerne vil stoppe ved og leke på. Ideen om å lage et varmt teppe på benken dukket opp på en tur, og det fenget barna. På neste tur tok avdelingen med seg gamle strikkeplagg som de laget et fint teppe av og sydde fast på benken. Iveren var stor og de snakket om hvor fint og varmt det ville bli for dem som satt på benken. Tilslutt festet de en laminert hilsen på teppet: «Unn deg en liten hvil! Hilsen barna i Kampen kunstbarnehage». For hver tur i tiden etterpå var barna kjempeopptatt av benken, og de ble selvfølgelig skuffet når teppet var blitt ødelagt. Samtalene gikk om hvilke dyr som hadde vært der og ødelagt teppet, kanskje var det en rev eller nei, det måtte være krokodiller Et par ganger reparerte de skadene og sydde det sammen igjen, men «dyrene» ville ikke gi seg så en dag var hele teppet borte. Smykkestunt De yngste barna lager i løpet av barnehagetiden mange perlekjeder. Som regel blir det gaver til mamma eller pappa, men plutselig kom ideen om å overraske noen med en liten smykkegave. De laget smykker som de puttet i en hjemmelaget konvolutt med en liten tekst utenpå: «Dette er et smykke laget av et barn i Kampen kunstbarnehage og er laget kun for å glede deg! Ha en fin dag!» Deretter gikk de ut på tur for å finne ut hvor de kunne legge smykket for at noen skulle finne det. Det ble lagt i noens postkasser, tilfeldig plassert 4

5 på en trapp og delt ut til forbipasserende på turen. Gleden var stor da barnehagen en dag fikk en mail fra en dame som takket for smykket hun hadde fått og skrev at det var et lyspunkt i dagen hennes! Ansikter Personalet som ankom barnehagen fra en side av huset hadde lenge snakket om at de kunne se at huset hadde øyne og smilte når de kom i mot barnehagen om morgenen. Dette ble en ting vi måtte finne ut av. En av de ansatte begynte å lage øyne til huset sammen med barna på småbarnsavdelingen, og de ble plassert i vinduene i galleridøren. Straks kom ideene om andre ting som kunne bli levende. Det ble ting inne i barnehagens hus, som f.eks klokke, brytere o.l., men også ting i utemiljøet ved barnehagen fikk liv. En søppelkasse utenfor barnehagen ble den første. I barnehagen hadde vi en bok om en søppelkasse som var levende og spiste all søpla som ble kastet opp i, og dette skapte assosiasjoner til vår egen levende søppelkasse. Lyktestolpene fikk øyne osv osv. Dette appellerte veldig til de yngste barna, som gjerne har en oppfatning om at alt er levende og tenkende som mennesker jfr. dyrene som ødela teppet på benken. Kunstnersamarbeid Utsmykning av barnehagen Underveis i prosjektet søkte vi kulturrådet om støtte til samarbeid med eksterne kunstnere, og fikk ,- prosjektstøtte til honorar til eksterne kunstnere. Vi valgte et samarbeid med en dansepedagog som hadde vært knyttet til den kulturelle skolesekken og hadde jobbet i aktivitetsskolen med barn og dans på en skole i nærmiljøet. Hun kunne komme til barnehagen og jobbe med dans i små grupper med barna. Hennes engasjement og glød for sitt arbeid smittet raskt over på barna, og de var veldig engasjerte og tilstede i dansetimene. De yngste barna deltok i egne grupper med iver og glede. Personalet var selvfølgelig med og kunne overta da dansepedagogen var ferdig. Det endte i danseoppvisning for foreldre på årets sommerfest. Et av prosjektets høydepunkter ble gjennomført i et samarbeid med profesjonelle StreetArt-kunstnere. Vi hadde begynt med dekorasjon av barnehagens bakgård, med selvlagde sjablonger og spraymaling. Men fikk ikke helt dreisen på det, og bestemte at vi ville samarbeide med noen som kunne dette bedre enn oss i utsmykning av barnehagen vår. Valget falt lett på de to kunstnerne i Frø production, da begge de to kunstnerne har pedagogisk bakgrunn eller utdannelse. Det var viktig for oss at barna fikk være deltagere i prosessen, og at deres uttrykk skulle brukes i utsmykningen. Det ble lagt opp til workshops i små grupper, hvor tema for utsmykningen ble bestemt og kunstneren jobbet mye med inspirasjon av barna. Temaet ble først dyr, så nærmere bestemt dyr i havet da kunstnerne syntes at det var det barna var aller mest opptatt av. De snakket om rokker, maneter og sjøuhyrer, men valget falt til sist på blåhvalen som hovedelement i utsmykningen. Det ble en spennende prosess over et par ukers tid, hvor barnehagen endret utseende og identitet. Kunstnerne var genuint opptatt av barnas medvirkning, og underveis i arbeidet fikk barna alltid komme til og se på utstyret deres, og teste ut hvordan det virket. Det var et 5

6 spennende utvalg av bokser med ulike farger spraymaling. Hvordan fungerte disse boksene? Hva var det kunstnerne hadde foran munnen mens de arbeidet? Hva var en sjablong? Hvordan forandret bildet på veggen seg fra dag til dag mens de arbeidet? De tok selv alltid tid til å vise og forklare for barna, og gjorde at alle fikk eierforhold til utsmykningen. Resultatet ble utsmykning av barnehagen både på utsiden av huset og inne i bakgården. Inne i bakgården hadde barna laget sjablongene selv og var med å bestemte fargevalget. Gjett om barna, foreldrene og personalet var stolte av barnehagen vår da arbeidet var ferdig. Responsen fra nærmiljøet var enorm, folk stoppet opp hver dag i prosessen og snakket om det som forgikk. Tilfeldige forbipasserende tok bilder og ble vist inn i bakgården for å beskue barnas kunst. Vi laget tilslutt en billed- og tekstdokumentasjon som ble hengt opp på veggen utenfor barnehagen for å fortelle interesserte forbipasserende om hvordan dette hadde blitt til. EVALUERING AV PROSJEKTET Prosjektet StreetArt er et av de prosjektene vi har holdt på med som har fenget både barn (i alle aldersgrupper) og voksne i aller mest. Hele barnehagen har vært deltagende, på de ulike aldersgruppene s premisser. StreetArt har gjort barnehagen synlig i nærmiljøet i en hel annen grad enn noe annet prosjekt, og det førte til at både barna og vi som personalgruppe har fått mye mer respons tilbake på arbeidet vi har gjort enn andre mer interne barnehageprosjekter. Dette i seg selv styrker fellesskapsfølelsen og samholdet i barnehagen, skaper en stolthet for barnehagen vår og skaper en følelse av glede og mestring hos både voksne og barn. For personalet er prosessen alltid viktigst, og et nyttig verktøy for oss er pedagogisk dokumentasjon. Både for å formidle til foreldrene hvordan vi jobber, hvordan et prosjekt utvikler seg fra en gryende ide til et langstrakt prosjekt, men også for å reflektere over barnas tilnærming, deres tanker, ideer og refleksjoner underveis, erfaringene de gjør seg som fører til økt kunnskap på mange ulike fagområder. StreetArt prosjektets fokus på å glede andre har også hatt betydning i forhold til barnehagens arbeid med sosial kompetanse. Barna har gjort seg noen erfaringer på både godt og vondt i forhold til responsen fra publikum, og det var mange ganger vanskelig å se det de hadde gjort var ødelagt neste gang vi var på tur. De yngste barna hadde oftest ingen tanke om at dette var gjort av noen andre mennesker, de trodde det hadde vært noen dyr som hadde vært på ferde. Mens de eldre barna reflekterte rundt dette med hærverk, tyveri, etc. Spesielt en gang de eldste hadde vært geriljagartnere og plantet blomster i parken før vi skulle ha sommeravslutning med foreldre, ble fortvilelsen stor da plantene var borte den dagen festen skulle være. En ting som i hvert fall er sikkert er at StreetArt en fortsatt vil blomstre i Kampen kunstbarnehage 6