Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro!
Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering, RMP, matproduksjon i fremtiden Spørsmål og diskusjon (15 min)
Bakgrunn og utgangspunkt EUs rammedirektiv for vann et av de viktigste miljødirektivene i Europa Tatt inn i EØS avtalen gjeldene fra 1. mai 2009 Vanndirektivet har som formål at alt grunnvann og overflatevann (både ferskvann og marint kystvann) skal ha "god tilstand" innen utgangen av 2015. Dette skal oppnås gjennom en helhetlig og koordinert forvaltning, ikke bare på nasjonalt nivå, men også gjennom internasjonalt samarbeid.
Bakgrunn og utgangspunkt I 2007 ble arbeidet med Vanndirektivet i Norge delt inn i to planfaser. I den første fasen fra 2007-2009 er det etablert forvaltningsplan for 29 utvalgte vannområder, ca 20 % av landets vannforekomster. Inkludert er forekomstene med de største miljøutfordringene og grensevassdrag hvor samordning med våre naboland er viktig. I den andre planfasen skal det etableres en forvaltningsplan for de resterende vannforekomstene innen 2015. Samtidig skal forvaltningsplanene fra første fase settes i verk.
Bakgrunn og utgangspunkt Hovedaktiviteter: Karakterisering av alle vannforekomster. Karakterisering av en vannforekomst omfatter i tillegg til en beskrivelse av alle relevante egenskaper og belastninger (f.eks. jordbruk, tettsteder, lokal forurensning), en vurdering av forekomstens tilstand og av risikoen for at forekomsten ikke kan oppnå en "god tilstand". Overvåking av vannforekomster i henhold til forekomstens type og tilstand.. Tiltak knyttet til en vannforekomst for å snu trender som går i feil retning med hensyn til kvalitet eller vannmengde. Slike tiltak kan omfatte fjerning av forurensningskilder, både lokalt og langt unna. Koordinering av forvaltningsprosesser både i et helt vassdrag, i flere vassdrag (vannregion) og internasjonalt
Utgangspunkt for Akershus Flere vannområder i første planperiode - Haldenvassdraget (156 vannforekomster) - Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) (66 vannforekomster) - Leira/ Nitelva (102 vannforekomster) - Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) (32 vannforekomster) - Lysaker-/Sørkedalsvassdraget (53 vannforekomster)
Utgangspunkt for Akershus Akershus er et område preget av ensidig korndyrking Samtlige av våre vassdragene i første planperiode med unntak av Bekkelagsbassenget har forurensing fra landbruk som hovedutfordring for vannkvaliteten i vannområdene. Alle vannområdene er organisert med egne prosjektledere
Finansiering De administrative kostnader som faller på det offentlige blir dekket over ordinære budsjetter. Det samme gjelder kostnader til basisovervåkning. For overvåkning av effekter av diffuse avrenninger (avrenning fra arealer) er det klarlagt at jordbruket ikke skal dekke slike kostnader. (Jordbruksavtalen 2010) Kostnader for tiltak for å begrense forurensningene skal bæres av den som forurenser i samsvar med «forurenseren skal betale» prinsippet. (Jordbruksavtalen 2010) Så å si alle midlene i RMP for Akershus brukes til vannrelatert arbeid (88%). Potten for RMP har vært 52 900 000 kr. de siste 3 årene, skal dekke lovpålagte miljøtiltak og frivillige miljøtiltak. Potten ser ikke ut til å øke selv om flere arealer legges inn under lovpålagte tiltak. Vannområdene har i liten grad vært interessert i å betale møtegodtgjørelser for landbrukets representanter. Vi jobber med dette og det begynner å løse seg i flere vannområder.
Finansiering De endelige satsene i RMP blir ikke fastsatt før man vet hvor mange som søker.. Med andre ord, dersom mange er flinke og driver miljøvennlig blir det mindre penger på hver enkelt - ikke motiverende for økt miljøinnsats. Stort behov for å spisse miljøtilskuddene og kravene Gjøre tiltak der det er nødvendig og ikke ellers. F. eks er avrenning fra erosjonsrisikoklasse 1 lav og da bør man ikke bruke RMP penger på at disse arealene skal ligge urørt om høsten.
Finansiering Bondelaget skrev i høringen om regionale vannforvaltningsplaner i 2007 Av hveten som produseres i Norge blir ca 45 % høstsådd. Høstsådd hvete har større avlingspotensial og er viktig for å øke Norges matproduksjon. I forvaltningsplanen for Glomma er det i flere vannområder forslag om å forby jordarbeiding om høsten, som i praksis betyr stans i produksjonen av høsthvete. Dette vil få konsekvenser for det nasjonale målet om økt egenproduksjon av norsk mat. Resultat: Haldenvassdraget og Morsa 40-60 % regel og jordarbeidingsforbud i kl. 3 og 4 ønske om å innføre det samme i Leira/Nitelva og Pura fra 2015
Organisering Vannforskriften har ingen bestemmelser om hvordan vannområdene skal være organisert. I prinspippet skal alle relevante myndigheter og interessenter kunne delta, men dette er opp til kommunene hvordan de ønsker å organisere arbeidet Dette medfører stor variasjon i hvordan bondelaget er representert. Noen steder i faggruppe landbruk, noen steder i styringsgruppe (som observatør), noen steder begge, noen steder bare i ressursgruppe. Det må legges ned stort arbeid og initiativ fra bondelagene for å komme med på de riktige plassene Vår erfaring er at styringsgrupper og faggrupper er viktige å delta i, og her har man muligheter for påvirkning. Ressursgrupper er åpne for alle og her møter det folk med forskjellig bakgrunn
Organisering Fylkeskommunen er vannregionmyndighet og vedtar vannforvaltningsplaner De finansierer ikke tiltakene Spørsmål ved om kunnskapen ang. konsekvenser og kryssende målsetninger er god nok hos politikerne.
Miljøforskrifter Bondelaget har vært opptatt av at man skal prøve frivillighet før tvang. Vannområdene er ivrige på å innføre miljøforskrifter for landbruket. Fokuset er kun rent vann lite bekymret for matproduksjon selv om en del uttaler at det er behov for mer midler for å minske den økonomiske belastningen for bonden. Gratis miljøråd bør utvikles og videreføres til en forpliktende miljøplan for det enkelt bruk.
MYE ARBEID! Mange vannområder å forholde seg til Forskjellig organisering i alle vannområder Stort fokus på rent vann lite fokus på kryssende målsetninger. Stor iver for å innføre miljøkrav, liten bekymring hvordan dette skal finansieres.
Miljøkrav og kryssende målsetninger Landbruksmeldingen legger opp til 1 % årlig økt produksjon av mat de neste 20 årene. Lar dette seg kombinere med Mye areal som ikke skal jordarbeides om høsten Store arealer som ligger som buffersoner, grasdekte vannveier Økt behov for sprøytemidler Redusert gjødsling Det er viktig at man gjør tiltak der man må gjøre tiltak og hvor tiltakene har effekt. Og at man kan dyrke effektivt og uhindret på arealer hvor tiltak har liten effekt.
Resultater og effekter Ca 70 % av det totale vårkornarealet ligger i stubb om høsten (ca. 400 000 daa) 88 % av RMP pengene brukes til forurensingstiltak. 34,6 millioner brukes på ingen jordarbeiding om høsten.
Samarbeid med myndigheter og vannområder Godt samarbeid med landbruksavdelingen hos Fylkesmannen om miljøprogram Godt samarbeid i en del vannområder En del frustrasjon hos bønder som ikke får drive som de ønsker.
Fremtiden 1. planperiode har vist at dette er mye arbeid for bondelagene. I alle fall i områder med utfordringer med avrenning av næringsstoffer til vann I Akershus har vi jobbet med 4 vannområder i planperiode 1 i planperiode 2 er det totalt 11 vannområder.
Kan man se forbedringer i vannkvalitet? I det store og hele nei Resultatene varierer veldig fra år til år, og kan blant annet bli maskert av store nedbørsmengder. Man vet at det kan ta mange år før man ser resultater av tiltakene som blir iverksatt. Lite sannsynlig at man vil oppnå målet om god tilstand i vassdragene i 2015/2021