Virus- og prionsykdommer. PBM233 Mikrobiologi 08.02.2005 Siri Mjaaland



Like dokumenter
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Virologi = læren om virus

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

Vinterens virusvarianter Hva visste vi? Hva vet vi? Regionmøte HSØ 5.mars 2018 Avdeling for smittevern, OUS Per Bjark

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Virus. Viroider. Prioner. PBM233-Mikrobiologi

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Influensaovervåking , uke 7

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

Til ansatte i Overhalla kommune

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Influensaovervåking , uke 6

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Undervisning om Hepatitt

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Influensa. Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema?

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Sesonginfluensa og influensavaksine. Marianne Bollestad Tjørhom, lege, infeksjonsavdelingen, SUS

Kapittel 20, introduksjon

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar Generell Immunologi

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Tuberkulose.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten

Virus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Medikamentell Behandling

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

MeldingsID: Innsendt dato: :01. Instrument: - Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg:

Virale luftveisinfeksjoner

Forord. Ahus, mai May Tove Furuseth

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

ILA-påvisninger i Norge

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Influensasituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Per Bjark, Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Regionalt smittevernmøte Oslo

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet på landsbasis. Om rapporten

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Genterapi ved HIV-infeksjon og andre virusinfeksjoner

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Naturfag for ungdomstrinnet

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Vaksineprinsipper og immunrespons

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa B- positive.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Transkript:

Virus- og prionsykdommer PBM233 Mikrobiologi 08.02.2005 Siri Mjaaland

Oppsummering Mange ulike virus 6000 arter enorm diversitet Virus parasitt på cellenivå avhengig av levende celler for replikasjon. Har også en ekstracellulær fase viktig for spredning Fleste fordelaktige for verten som kan være alle levende celler Noen få - sykdomsfremkallende

Oppsummering Klassifisering av virus: Vertsspekter Symmetri (ikosaedral /helikal) Type nukleinsyre (DNA/RNA, ss/ds, +/-) Kappe/nakne Replikasjonsstrategi

Virusklassifisering Vertspreferanse Morfologi Nukleinsyreegenskaper Genetisk slektskap Kappe versus nakne Virionets diameter Antall kapsomerer Immunologiske egenskaper Intracellulær lokalisering Frigjøringsmetode Hva slags sykdom som forårsakes av viruset

Oppsummering Replikasjonsstrategi: 1) Initiell fase» Adsorpsjon» Penetrasjon»Fusjon 2) Replikasjonsfase 3) Modning / frigjøringsfase

Sykdomsfremkallende virus De mest prevalente infeksiøse sykdommene særlig i u- land er virussykdommer (vanskelig å behandle) De fleste virussykdommer er akutte, selvbegrensende infeksjoner Noen er alvorlige i normale friske voksne

Virus-vert interaksjoner VERTEN (cellen): INTERFERON I (IFN) IFN I: antivirale cytokiner, induseres av virale replikasjonsprodukter (som dsrna) Binding av IFN I til spesifikke celleoverflate reseptorer trigger intracellulær IFN signalering Induserer uttrykk av et stort antall IFN-stimulerte gener Setter vertscellen i en antiviral, antiproliferativ og immunregulerende tilstand VIRUS: MOTSTRATEGI A) Blokkering av IFN induksjon/uttrykk B) Forstyrrer IFN I reseptorbinding via falske virale reseptorer C) Forstyrrelse av intracellulær IFN signalrute D) Direkte nedregulering av ekspresjonsnivå av anti-virusgener

Hepatitt C virus Samspill mellom IFN I og HCV HCV kodete NS5A og E2 proteiner: interagerer og hemmer funksjon av PKR NS5A : forstyrrer cross-talk mellom MAPK (mitogen aktivert protein kinase) og JAK- STAT rutene

Herpes simplex virus Samspill mellom IFN I og HSV ICP0-proteinet blokkere JAK-STAT rute: nedregulerer direkte ekspresjonsnivå av ISG HSV-proteinet Us11 er en hemmer av PKR HSV kodet ICP34.5: forbigår effekt av PKR på translasjonskontroll, ved å rekruttere cellulær protein fosfatase 1α (PP1-α) til å defosforylere eif-2α HSV koder 2,5 -adenosin derivater for å blokkere 2,5 -oligo adenylat syntetase (OAS)-RNase L rute

Vaccinia virus Samspill mellom IFN og vaccinia virus (VV) koder for løselige IFN-reseptorer (B8R and B18R) - blokkerer binding av IFN E3L koder for dsrna-bindende protein: hemmer aktivering av PKR og blokkerer IFNresponser ved å ødelegge dsrna molekyler K3L-genet koder for en eukaryot initieringsfaktor 2, α subenhet (elf-2α) homolog som interferer med PKR ved å virke som et pseudosubstrat både K3L og E3L genproduktene blokkerer trolig IFN-indusert OAS antiviral rute VH1= viral fosfatase; forstyrrer IFN signalrute via defosforylering av STAT1

Samspill mellom IFN I og influensa virus influensavirus aktiverer P58 IPK mediert vertscelle stress-responsrute. Bruker denne mot vertscellen: dirigerer P58 IPK til å blokkere aktivering av PKR NS1 et dsrna-bindende protein, blokkerer dsrna- avhengige ruter inkludert indusjon av IFN I uttrykk NS1 samspiller også direkte med PKR og hemmer dets kinasefunksjon NS1 kan også interferere med med funksjonen av IRF (interferon regulerende faktorer)

Forkjølelse og influensa Influensa dobbelt så vanlig som alle andre infeksiøse sykdommer Forkjølelse - 15 x oftere enn alle andre infeksiøs sykdommer

Forkjølelse 75 % : rhinovirus ssrna picorna: vanligst. Minst 115 ulike serotyper 15 % : coronavirus ssrna 10 % : Adenovirus Coxsackievirus Respiratorisk syncytial virus (RSV) Orthomyxovirus

Influensa virus ssrna 8 gensegmenter HA og NA overflateglykoprotiener

-Kappevirus -HA og NA overflateproteiner (antigen drift) -ssrna -Segmentert genom (antigen shift)

Influensa Antigen drift Rask forandring (mutasjoner) av virus overflatemolekyler som et resultat av funksjonell seleksjon (for å unnslippe vertens nøytraliserende antistoffer) Antigen shift Ko-infeksjon av en enkelt celle med to ulike virus (1 and 2) Segmentene fra begge infiserende virus kan blandes (reassortering). Bare mulig for virus med et segmentert genom

Antigenic shift in influenza virus

Influensa virus reservoar Ville akvatiske fugler - opprinnelig reservoar for alle influensa både aviære og andre pattedyr Overføring mellom gris og menneske er påvist Mye tyder på overføring mellom ville ender og andre arter (mennesker, gris osv)

Fugleinfluensa Fugleinfluensa STOR variasjon av Influensa A virus i hos fugl, særlig andefugl Smitter SJELDEN over til andre dyreslag for eksempel pattedyr Influensa A generelt Kan deles inn i subtyper (HA og NA) 15 ulike HA 9 ulike NA Alle kombinasjoner av disse kan forekomme Fugleinfluensa Alle varianter forekommer Fuglene blir sjelden syke virus godt tilpasset verten virusene er stabile

Fugleinfluensa Smitte til andre, nye fuglearter Kraftigere sykdom Endret seleksjonspress: viruset forandrer seg eks.: høns /hønsepest: To subtyper, H5 og H7, spesiell evne til å endre egenskaper- på kort tid går de fra å være uskyldige til å bli dødelige Smitte til pattedyr Betydelig større overgang enn til høns Smitte skjer derfor meget sjelden Trodde: overgangen så vanskelig at virus måtte først tilpasses i en annen vert for eksempel gris Smitte direkte til menneske Første gang 1997 Hong Kong 18 tilfeller, 6 døde Smitte fra dødelig fugleinfluensa i høns fra Hong Kong

Fugleinfluensa Hong Kong 1997 H5N1 H9N2 H5N1 H9N2

Fugleinfluensa Siste utbrudd: svært alvorlig H5N1-utbrudd Startet i 2003 Stor sykelighet og dødelighet i hønsebestander Januar 2004: mennesker smittet - 23 av 34 døde!! Blusset opp igjen i juli 2004 Nye dødsfall blant mennesker fra august Slutten av desember 2004: økende antall sykdomstilfeller og dødsfall Viruset har IKKE så langt utviklet evne til å smitte LETT mellom mennesker

Influensa pandemi Fugleinfluensavirus er lite smittsomt mellom mennesker Det nåværende H5N1 gir trolig ikke et nytt verdensomspennende utbrudd (pandemi) Influensavirus forandrer seg Smittes et menneske av både fugleinfluensavirus og vanlig influensa samtidig: cellene i kroppen KAN produsere en krysning reassortant Kan gi et NYTT virus som INGEN har immunitet mot Tidligere influensa pandemier 1918-19: Spanskesyken 1957: Asiasyken 1968: Hong-Kong syken

Antigenic shift in influenza virus

Hvorfor er det vanskelig å behandle virussykdommer?

Virus gener i drift Acellulære enheter med genom innesluttet i en proteinkappe (av og til med membran) Inneholder RNA eller DNA, ikke begge Reproduserer bare innen levende celler forårsaker derfor store medisinske problemer Det er vanskelig å forhindre at et antiviralt middel ikke skader cellen Til tross for dette er enkelte antivirale agens blitt utviklet

Kontroll av virusinfeksjoner Vektor kontroll (gul feber, dengue) Immunisering / vaksinering Aktivering av vertsresistens (IFN I-stim) Medikamenter

Kontroll av virussykdommer ved vaksinering Flere alvorlige virale sykdommer som rabies og kopper er kontrollert via immunisering Barnesykdommer: MMR-vaksine:» Meslinger (paramyxovirus) - ssrna» Kusma (paramyxovirus) - ssrna» Rubella (Togavirus) ssrna» Attenuerte virusvaksiner

Influensavirus vaksine Må lages mot hver enkelt virusvariant Må derfor vaksineres på nytt hver høst for å være beskyttet

Infeksjoner - immunresponser

Kontroll av virusinfeksjoner Medikamenter Selektiv toksisitet Blokkering av viral replikasjon Inhibering av viral DNA / RNA syntese Inhibering av modning / frigjøring av virus

TAMIFLU

Neuraminidase hemmere Zanamivir og oseltamivir (Tamiflu) - designet utfra 3D-strukturen på neuraminidasens aktive sete hemmer replikasjon av både influensa A og B Prodrug oseltamivir phosphate (Tamiflu) (GS 4104) omdannes hovedsakelig av hepatiske esteraser til oseltamivir carboxylate (GS 4071) Reduserer varighet og omfang av influensa ved tidlig bruk

Neuraminidase-hemmer

Influensa hemmere Amantadine Rimantadine -hemmer uncoating av virus -kan også hemme virus assembly

TAMIFLU

Stor gruppe komplekse dsdna virus -Forkjølelsessår -Genitale sår -Vanlig med latente infeksjoner

Acyclovir Hemming av herpesvirus DNA polymerisering

Effekt av Acyclovir på HSV

Forkjølelse -behandling - de fleste antivirale midler er ineffektive Nye antivirale medisiner designes basert på informasjon avledet fra 3D-strukturer - Eks.: antirhinoviruswin 52084 - Binder seg til virus forandrer 3D-struktur av virusoverflaten; forstyrrer cellulært bindingssete forhindrer dermed infeksjon - Er også effektivt som behandling forhindrer at forkjølelse påbegynnes IFN-alfa