Styresak 20-2015 Høringssvar - utviklingsplan Helgelandssykehuset HF

Direktøren Styresak 20-2015 Høringssvar - utviklingsplan Helgelandssykehuset HF Saksbehandler: Barthold Vonen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/2469 Dato: 20.02.2015 Dokumenter i saken Trykt vedlegg: Rapport Helgelandssykehuset 29.10.14 Rapport fra arbeidsgruppe 4 Stabilisering og rekruttering Bakgrunn Helgelandssykehuset HF er et av fem helseforetak i Helse Nord RHF, og består av tre lokalsykehusenheter i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen som ble slått sammen i 2002 i forbindelse med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Alle tre enhetene har mottak av akutte og elektive somatiske pasienter, men sykehuset i Mosjøen har ikke akuttberedskap for kirurgi. I tillegg til somatiske enhetene har Helgelandssykehuset psykiatritilbud i Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. I oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til Helgelandssykehuset het det: Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning. I tråd med dette fikk Helgelandssykehuset HF følgende oppdrag fra Helse Nord RHF i april 2013: Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av de eksterne endringene som gjør seg gjeldende nå og framover. Arbeidet må gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av Helgelandssykehuset i tråd med: Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester lokalisert til Helgeland Demografisk og epidemiologisk utvikling Faglig og teknologisk utvikling Samhandling med primærhelsetjenesten Samhandling med de andre helseforetakene i Helse Nord Helse Nord RHFs strategi om mest mulig behandling nært der pasienten bor Endringer i pasientrollen md særlig fokus på økt brukermedvirkning. Utredningen skulle beskrive minimum tre ulike alternative modeller for organisering av spesialisthelsetjenester som ivaretar overnevnte kriterier: 1. Fremskrive nåværende modell (alternativ 1). 2. Utrede en modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt sengesykehus (alternativ 2). Styresak 20/15 Møtedato: 25. februar 2015 1

3. Utrede en modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet på nåværende sykehuslokalisasjoner og bygger et nytt sykehus (alternativ 3). Helgelandssykehuset utredningsrapport Arbeidsgruppene har i sine del-oppdrag beskrevet de ulike alternative modellene angitt i mandatet, i tillegg til 0-alternativet: Alternativ 0: Dagens eksisterende struktur og bygningsmasse uten tilbygg og kun nødvendig vedlikehold Alternativ 1: Dagens eksisterende struktur og bygningsmasse med tilbygg i tråd med arealog bemanningsbehov fremskrevet til 2025 Alternativ 2: Ett nytt sengesykehus og 3 klinikker (DMS er) lokalisert til nåværende sykehus Alternativ 3: Ett nytt samlet sykehus I vurderingen av de ulike alternativene er det gjort en kvalitativ evaluering av alternativene i forhold til: Mål for sykehusets kjernevirksomhet Mål for bygg- og eiendomsutvikling Transport Robust fagmiljø Øvrige samfunnsmessige forhold Denne evalueringen viser at alternativ 2 og 3 har klare fortrinn fremfor alternativene 1 og 0. En kvantitativ vurdering viser at 0-alternativet har på kort sikt lave investeringer, høye drifts- og lønnskostnader, og på lengre sikt betydelige investeringsbehov, som medfører at alternativet samlet sett får dårligere nåverdi enn alternativ 3. Alternativer 3 har betydelig høyere og bedre nåverdi enn alternativ 1. Dette til tross for at alternativ 3 har vesentlig høyere investeringsbehov (900 MNOK), men har lavere lønnskostnader, samt inntekter ved salg av eiendom og høyere driftsgevinster. Alternativ 2 kommer dårligst ut på grunn av høyt samlet investeringsbehov og høyere driftsutgifter. (tre desentrale spesialisthelsetjenester og nytt sengesykehus). Alternativ 3 krever 110 færre stillinger enn alternativene 0,1 og 2 som er beregnet å kreve omtrent like mange stillinger. På bakgrunn av en samlet vurdering av alternativene skiller alternativene 2 og 3 seg ut som de beste alternativene, og det anbefales at begge alternativene tas med videre i neste fase for ytterligere utredning. Det er presisert at lokalisasjon for nytt sykehus i disse alternativene ikke er vurdert på dette trinnet i planprosessen. I den foreslåtte utviklingsplanen til Helgelandssykehuset er det gitt en oversikt over antall gjestepasienter fra Helgeland ved andre foretak i regionen og i Helse Midt. Gjestepasienter i Nordlandssykehuset utgjør 40-50 % av totalen for døgnopphold, liggedager, poliklinisk virksomhet og dagbehandling (tabell 1). Styresak 20/15 Møtedato: 25. februar 2015 2

Tabell 1. Oversikt gjestepasienter Sykehus Døgnopphold Liggedager Poliklinikk Dag UNN HF 1 154 7 218 4 477 430 NLSH HF 1 856 8 302 9 465 579 Helse Nord-Trøndelag HF 327 1 430 2 275 175 St. Olavs Hospital HF 553 3 086 3 039 129 Totalt 3 890 20 036 19 256 1 313 Forslaget til utviklingsplan skisserer at 70 % av den andelen gjestepasienter tilhørende Helgeland som ikke behandles ved et universitetssykehus vil være realistisk og kunne tilbakeføre til Helgelandssykehuset. Brutt ned på enkelt fag varierer samlet volumet mellom 15 % (nevrologi) til 90 % (ortopedi). Videre er det beregnet pasientfremskrivning for de ulike alternativene som legger til grunn at pasienter fra hele regionen bruker sykehuset og tilbakeføring av gjestepasienter. Beregningene for alternativ 3 viser at pasientveksten fra 2012 til 2025 er 19 %. Aktivitetsveksten for samme alternativ beregnes til en økning av poliklinikk med 22 %, dagbehandling med 44 % og en reduksjon i døgnbehandling med 9 % (forutsatt samme takt i dreining fra døgn til dag). Det legges derfor opp til en samlet økning innenfor poliklinikk og dagbehandling. Konsentrasjonen av fagmiljø i alternativ 2 og alternativ 3 gir potensial for aktivitet utover dagens nivå, der alternativ tre gir størst potensial. Eksempler på dette er fødeavdeling med barneleger i vakt, utvidet kreftbehandling med onkolog, utvidet endoskopi virksomhet etc. Aktivitet utover dagens nivå vil imidlertid for noen områder gripe inn i regional funksjonsfordeling, men dette er ikke kommentert ytterligere i foreliggende forslag. Nordlandssykehuset høringsuttalelse Det er viktig å se spesialisthelsetjenesten i Nordland fylke samlede behov, forbruk og kapasitet når vi skal vurdere Helgelandssykehuset forslag til utviklingsplan. Nordlandssykehuset støtter tanken om at lokalsykehuspasienter fra Salten behandles i Salten og lokalsykehuspasienter fra Helgeland behandles på Helgeland. Likevel erkjenner vi at det er diagnoser og behandlinger som ligger på et nivå mellom lokalsykehus og universitetssykehus. I tillegg er det noen grupper av pasienter som blir så små at det er tilstrekkelig med en sengepost og et vaktskift på et sted i fylket. Visjonene om et Helgelandssykehus må derfor kunne realiseres uten å undergrave de faglige og økonomiske strategiene som Helse Nord RHF har lagt til grunn ved vedtaket om den pågående utbyggingen i Nordlandssykehuset. 1. Forbruk av helsetjenester på Helgeland Ved en gjennomgang av aktuell dokumentasjon finner vi at omfanget av den faglige virksomheten ved Helgelandssykehuset til dels kan beskrives gjennom oversikt over poliklinikk, dagkirurgi og bruk av senger og personell. Dokumentasjonen av denne virksomheten tyder på at forbruket av helsetjenester i opptaksområdet til Helgelandssykehuset er høyere enn øvrig forbruk i regionen. a)poliklinikk Helgelandssykehuset har landets høyeste totalrate for polikliniske konsultasjoner i offentlige sykehus med ca. 1200 konsultasjoner per 1000 innbyggere. Når virksomheten til private spesialisthelsetjeneleverandører inkluderes (18 % av total) har opptaksområdet til foretaket landets nest høyeste forbruksrate med knapt 1500 konsultasjoner per 1000 innbyggere. Tilsvarende tall for NLSH er hhv ca. 900 og 1250 konsultasjoner per 1000 innbyggere (private 30 % av total). For enkeltsykehus har Mosjøen og Mo i Rana den høyeste forbruksraten i regionen med hhv. 1500 og 1450 konsultasjoner per 1000 innbyggere (inkludert private tjenester). For variasjon i poliklinikkrater etter klinisk område har boområdene til Helgelandssykehuset høyest forbruksrate i 10 av de 13 fagområdene som har mer enn 10 000 konsultasjoner i regionen per år. Selv i gruppen muskel-skjelett-bindevevssykdommer som er rimelig jevnt fordelt har befolkningen som sogner til sykehuset Mo i Rana 1,3 ganger høyere rate enn befolkningen som sogner til sykehuset med laveste rate i regionen. Blant de 17 vanligste DRGer genererer befolkningen som tilhører Styresak 20/15 Møtedato: 25. februar 2015 3

Helgelandssykehuset mest av alle boområdene med en variasjon fra 2 ganger mer til 35 ganger mer enn det sykehuset som genererer minst i regionen. For fagområdet hudsykdommer har befolkningen i opptaksområdet til Mosjøen fire ganger høyere forbruksrater enn befolkningen i sykehusområdet med lavest forbruk. Innen øre-nese-hals faget har Helgelandsbefolkningen blant de høyeste forbruksratene i regionen. Innen fagområdet hjerte-kar har befolkningen i Mosjøen høyest forbruksrate i regionen med 20x høyere rate for poliklinisk konsultasjon av høyt blodtrykk enn sykehusbefolkningen som har lavest rate. Innen svangerskapskontroller og nyresykdommer har Helgelandsbefolkningen også blant de høyeste forbruksratene i regionen. b) Dagkirurgi Blant de 12 hyppigste dagkirurgiske prosedyrene får befolkningen i Helgelandssykehusets opptaksområde nest høyest behandlingsrate i hele landet for hhv fjerning av halsmandler og innsetting av dren i øret. I øvrig ligger forbruksratene for de hyppigste dagkirurgiske prosedyrene spredt i forhold til gjennomsnittlig forbruk. c) Dagens tilgang på sykehussenger og personell Helgelandssykehuset hadde i 2013 2,9 senger per 1000 innbyggere mens NLSH hadde 2,4. Videre bruker Helgelandssykehuset i 2013 17.6 årsverk per 1000 innbyggere mens NLSH bruker 16,2. Helse Førde HF som har et sammenlignbart tjenestetilbud med NLSH HF har 16.1 årsverk per 1000 innbyggere. 2. Dimensjonering av nytt Helgelandssykehus og sykehusstruktur i Nordland fylke. Forbruket av helsetjenester for Helgeland danner basis for beregning av fremtidig aktivitet for befolkningen på Helgeland ved at epidemiologi samt forventet faglig/teknologisk utvikling ekstrapoleres fra dagens nivå. Alternativ 3 er på dette grunnlag beregnet til en nødvendig størrelse på 49 300 m 2 ut fra en forventet befolkning på knapt 80 000 mennesker. NLSH HF har i 2014 tatt i bruk nytt lokalsykehus i Stokmarknes. Det nye sykehuset er 15 000 m 2 og foreløpig er en sengepost/tun ikke tatt i bruk. Årsaken til dette er at faglig virksomhet i dag tilsier at det ikke er behov for disse sengene når flytting fra døgn til dag gjennomføres etter intensjonen. Opptaksområdet for Stokmarknes sykehus er ca. 30000 pasienter. Et lokalsykehus med tilsvarende tjenestetilbud (en rekke sentralsykehusfunksjoner gjennom vikarinnleie og ambulering) for Helgeland skulle etter denne dimensjonering tilsi et areal på knapt 40 000 m 2. En forklaring på dette betydelig økte arealbehovet kan være planene om å overta fra 50 % til 90 % av pasientene fra Helgeland som i dag behandles først og fremst på Nordlandssykehuset. Nordlandssykehuset Bodø er i dag det eneste sykehuset i Nord Norge som klassifiseres som «middels spesialisert sykehus» i Samdata-2013 oversikten over spesialisthelsetjenesten. De fleste sykehusene i denne kategori er de tidligere sentralsykehusene som for eksempel Stavanger Universitetssykehus, Helse Førde Førde, Vestre Viken Drammen, Telemarksykehuset Skien, Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Akershus Universitetssykehus. Helse Møre- og Romsdal Ålesund. Helgelandssykehusene er i dag alle kategorisert som lokalsykehus. Planen om at fra 50-90 % av gjestepasientene fra Helgeland skal tilbakeføres fra NLSH til et nytt sykehus på Helgeland er basert på at dette tjenestetilbudet skal etableres i det nye sykehuset. Disse pasientene får i dag et tilbud fra NLSH HF gjennom det utvidede tilbudet som gjør at sykehuset i Bodø er karakterisert som «middels spesialisert». En slik flytting av oppgaver vil ha konsekvenser for den faglige virksomheten i Bodø. Adm. dir. ved Helgelandssykehuset anførte 10/2-15, under presentasjon av modellen for ledelsen ved NLSH HF at det ikke forelå planer om å overta eller å utvikle tjenestetilbud som NLSH HF i dag er alene om i fylket. I utredningen står det imidlertid at flytting av pasienter som planlagt fra Bodø til et nytt sykehus vil kunne komme i konflikt med gjeldende funksjonsfordeling og må drøftes med HN RHF. Dette indikerer en mer omfattende overføring av oppgaver enn det som ble forelagt ledelsen ved NLSH HF. Noen praktiske eksempler er at etablering av nye 24/7/365 vaktlinjer innen pediatri og ØNH samt overføring av nesten 900 liggedøgn innen svangerskap, fødsel, barsel og Styresak 20/15 Møtedato: 25. februar 2015 4

kvinnesykdommer innebærer at det for alle praktiske formål opprettes to «moderavdelinger» innen ØNH og Pediatri i fylket og at funksjonsfordelingen innen fødselsomsorg må endres. Fødselsomsorgen er regulert i nasjonale føringer. Det er ikke tydelig hvor mange fødsler som tenkes overført fra NLSH HF til Helgeland. En reduksjon i antallet «kvinneklinikk» fødsler er imidlertid utfordrende for en så vidt liten kvinneklinikk som den i NLSH Bodø. En redusert barneavdeling i Bodø vil få utfordringer både med rekruttering og kompetanse, spesielt innen nyfødtmedisin. Dersom i snitt ca. 70 % av tradisjonelle sentralsykehuspasienter fra en populasjon på ca. 80 000 fjernes fra Bodø kan dette rokke ved NLSH HF Bodø sin regionale rolle som et tydelig og kraftfullt nr. 2 sykehus i regionen. Dette vil kunne få konsekvenser for både spesialistutdanning, rekruttering og samlet tjenestetilbud for Nordland fylkes befolkning. To mindre fagmiljø vil innen flere fag ikke kunne erstatte ett samlet miljø med spisskompetanse. 3. Konsekvens av alternativ 3 for sårbare fagområder i Nordlandssykehuset 1. Øre-nese-hals (ØNH) Fagområdet øre-nese-hals har gjennom de senere årene på lik linje med flere «småfag» opplevd en utvikling med en kraftig dreining fra døgn til dag. Nordlandssykehuset ØNH-avdeling jf. Helse Nords Regionale plan for øre-nese-hals 2014-2025, er godkjent for gruppe II spesialisering for leger. For å kunne opprettholde gruppe II status er avdelingen helt avhengig av det pasientgrunnlaget de har i dag. Dersom fagområdet ØNH styrkes ved Helgelandssykehuset vil konsekvensene være at ØNH tilbudet i Nordlandssykehuset svekkes tilsvarende, noe som får konsekvenser for statusen som gruppe II sykehus. I NLSH har vi allerede sett konsekvensene av et økt ØNH tilbud ved Helgelanssykehuset, da mengden av enkle operasjoner har minket i NLSH. Ytterligere færre pasienter vil resultere i for få operasjonspasienter ved Nordlandssykehuset som igjen svekker utdannelsen av øre-nese-hals spesialister. Et svekket utdanningstilbud vil føre til dårligere rekruttering og svekke det til robuste fagmiljøet i Nordlandssykehuset. Nedbygging av fagmiljøet vil gå utover både befolkning og pasienter, da UNN vil være det eneste gruppe II (og I) sykehuset i regionen, og en lekkasje av pasienter sørover til Trøndelag vil måtte forventes. 2. Nevrologisk sengepost Per i dag er situasjonen i Nordland at kapasiteten innenfor nevrologisk poliklinisk virksomhet er under press. I utviklingsplanen til Helgelandssykehuset registrerer vi at det i Mosjøen allerede er utlyst en tredje stilling for nevrolog ved poliklinikken. Dette vil øke Helgelandssykehuset kapasitet innenfor poliklinisk nevrologi og avlaste Nordlandssykehuset. Dette er positivt tiltak for befolkningen i Nordland. Når det gjelder behandling i nevrologisk sengepost (døgnbehandling) er det beskrevet i utviklingsplanene at man skal «ta hjem» 15 % av gjestepasientene i fagområdet nevrologi. Dette er beregnet til å utgjøre 57 opphold med til sammen 257 liggedøgn. NLSH mener at et døgntilbud innen nevrologifeltet på Helgeland vil være for lite til å gi de ansvarlige nok praksiserfaring i nevrologifeltet og det reduserte behandlingsvolumet i Nordlandssykehuset vil svekke vår samlede plattform innen faget. Det bør derfor etter vårt syn fortsatt bare være en nevrologisk sengeavdeling i Nordland fylke. NLSH støtter altså den planlagte og snart iverksatte utvikling av nevrologisk poliklinikk ved Helgelandssykehuset, men fraråder planer om å etablere en nevrologisk sengepost. 3. Fødeavdeling og barnemedisin sengepost I forslaget til utviklingsplanen for Helgelandssykehuset foreslås det en endring til fødeavdeling med pediatere i vakt, og det sies at konsentrasjon av fagmiljø gir potensial for aktivitet utover dagens nivå: I forslag til utviklingsplan foreslås det å opprette et eget vaktlag av pediatere med minimum 6 pediatere i vakt. Styresak 20/15 Møtedato: 25. februar 2015 5

I forslag til utviklingsplanen beskrives det (i alternativ 3) et behov for 8 gynekologer, til sammenligning har Kvinneklinikken i Bodø 9 gynekologer. Barneavdelingen i Nordlandssykehuset er en middels stor barneavdeling i norsk sammenheng, som driver avansert nyfødtmedisin. Avdelingen er stor nok til at det er mulig å opprettholde sub - spesialisering som dekker de fleste fagområdene innenfor pediatrien. Med et mindre pasientgrunnlag enn dagens vil det være vanskelig å opprettholde et slikt kompetansenivå og flere pasienter må sendes ut av fylket for behandling. I 2007 ble det i et oppdrag fra Helse Nord opprettet en arbeidsgruppe for å se på tjenestetilbudet til barn i Nordland. Det ble i denne forbindelse utarbeidet en rapport utgitt 13.12.2007 Tjenestetilbudet til barn i Helse Nord 1. Rapporten fra konkluderte med at det ikke er ønskelig med to barneavdelinger i Nordland fylke. Vi setter spørsmål om det er en hensiktsmessig ressursbruk å opprette flere vakt team i fylket for spesialister i pediatri. For det første har det vist seg at de små barneavdelingene i Norge sliter med rekruttering og stor grad av vikarbruk. I Nordlandssykehuset har vi en avdeling med stor stabilitet og god rekruttering, noe som raskt kan endre seg hvis det blir en kamp om ressurser i fylket. For det andre argumenteres det i den foreslåtte utviklingsplanen med at pediatere i en vaktordning vil kunne gi potensiale for aktivitet utover dagens nivå med tanke på fødeavdelingen. Dette vil gripe inn i dagens funksjonsfordeling i Helse Nord når det gjelder fødepasienter, og vil medføre at færre kvinner blir selektert til å føde ved Nordlandssykehuset Bodø. En svekkelse av antall fødsler ved NLSH Bodø vil raskt kunne få store konsekvenser, ikke minst for nyfødtmedisinen i fylket. Hvis det tenkes at det skal opprettes et tilbud for Nyfødtintensiv, tilsvarende det som er i Hammerfest, vil det medføre at nyfødtintensiv tilbudet i Nordlandssykehuset totalt sett vil svekkes. Den velutviklede hentetjenesten ved NLSH med neonatalkompetanse vil også stå i fare. For at kvinneklinikken og barneavdelingen ved NLSH, fortsatt skal kunne gi et godt tilbud til barn og kvinner i Nordland, er vi avhengige av det pasientgrunnlaget vi har i dag. Vi har forståelse for at det er ønskelig med et bedre barnelegetilbud på Helgelandssykehuset, men vi mener at dette kan ivaretas med poliklinisk virksomhet og et tett samarbeid med barneavdelingen i Nordlandssykehuset Bodø. Vi mener derfor at de konklusjoner som ble lagt til grunn for utredningen i 2007 er riktige, og fortsatt gjeldende. 4. Kreftbehandling Nordlandssykehuset har gjennom år utviklet en Avdeling for kreft og lindrende behandling med bred kompetanse til et middels spesialisert sykehus å være. Pasienten er avhengig av god samarbeid mellom sykehus og foretak for å sikre best mulige pasientforløp både når det gjelder utredning og behandling. Nordlandssykehuset arrangerer nå velfungerende MDT-møte innen lungekreft, brystkreft og mage-tarmkreft. I tillegg er vi godt i gang med MDT-møte innen urologisk kreft. På alle disse møtene er det anledning for alle lokalisasjonene i Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset til å delta, samt melde inn pasienter til diskusjon. Avd. for kreft og lindrende behandling har fast ukentlig telemøte med kreftpoliklinikkene i Mo i Rana og Sandnessjøen. Vi har etter hvert utviklet gode erfaringer med slike møter, men ser også at det krever mye legeressurser fra de faggruppene som er involvert i alle slike møter, det vil si radiologi, patologi og onkologi. Det planlegges videre i 2015 å etablere flere slike møter i takt med innføringen av flere pakkeforløp for kreft. Vi håper at disse møtene bidrar til at en får fram flere aspekter ved utredning og behandling, og at det er med på å sette fokus på at pasientene skal delta i beslutningene som så tas i senere legekonsultasjon. Planen om utvidet kreftbehandling med onkolog på Helgeland vil potensielt ha negative konsekvenser for rekruttering og kompetanse i Nordlandssykehuset. I regional kreftplan er det foreslått å øke med en onkologstilling ved Nordlandssykehuset for å kunne drive ambulerende 1 Tjenestetilbudet til barn i Helse Nord (http://www.helse- nord.no/getfile.php/rhf%20inter/rapporter%20og%20h%c3%98ringer/rapportarbeidsgruppepediatrihn-final- 13%2012%202007.pdf) Styresak 20/15 Møtedato: 25. februar 2015 6

virksomhet internt i Nordlandssykehuset og til Helgelandssykehuset. Vi mener dette er en riktigere utvikling med tanke på kompetanse, fagmiljø og rekruttering. Direktørens vurdering Direktøren finner utredningen om nytt Helgelandssykehus grundig og lett tilgjengelig. Forslaget om ett nytt sykehus på Helgeland (alternativ 3) synes å være det langt mest fornuftige og kostnadseffektive alternativet. Befolkningsgrunnlaget på Helgeland er tilstrekkelig til kun ett sykehus med døgnkontinuerlig operativ beredskap slik signalene fra arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan er. Slik beredskap vil være avgjørende for å kunne bygge opp et samlet levedyktig fagmiljø innen kirurgi, ortopedi, indremedisin, fødselshjelp og anestesi. Direktøren konstaterer at det ikke foreligger anbefalinger om endelig lokalisering og ser at plassering i en av de tre byene med sykehus i dag kan bli en utfordring kommunikasjonsmessig. Lokalisering forstås som et av planens mest usikre områder. Forslaget til dimensjonering av nytt sykehus etter alternativ 3 er imidlertid vesentlig mer omfattende enn befolkningsgrunnlaget for et lokalsykehus skulle tilsi. Planen skisserer omfattende overføring av det som er «middels spesialiserte sykehustjenester» (sentralsykehusfunksjoner) fra NLSH Bodø til Helgeland. Dette kan etter direktørens oppfatning føre til en kritisk svekkelse av det samlede spissede tjenestetilbudet ved NLSH Bodø. En slik svekkelse vil ikke bare påvirke de aktuelle fag som er omtalt i saken her men også andre fagområder i foretaket. Årsaken til dette er at en overføring som planlagt vil medføre en tilsvarende nedbygging av NLSH sine budsjetter og føre til nedbemanning. Slik nedbemanning vil først og fremst måtte gjøres blant fagpersonell ved NLSH HF. Direktøren vil advare mot en slik utvikling da dette og annen sentraliseringskraft kan føre til at befolkningen i Nordland fylke blir uten tjenester fra et middels spesialisert sykehus i eget boområde. Innstilling til vedtak: 1. Styret ved NLSH HF støtter etablering av et nytt lokalsykehus på Helgeland 2. Styret ved NLSH HF vil fraråde at et nytt Helgelandssykehus bygges opp til et middels spesialisert sykehus 3. Styret ved NLSH HF mener at de foreliggende planer for nytt Helgelandssykehus, alternativ 3, er dimensjonert minst 20 % for stort. Styresak 20/15 Møtedato: 25. februar 2015 7