Hva sier den nye rødlista?



Like dokumenter
Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen Ivar Myklebust. Hummeregg.

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Side 1 / 271

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

Vassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Miljøtilstanden i norske skoger

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Genetiske ressurser for vill flora og fauna,

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Artsdatabanken i undervisningen

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Skogforvaltning i Norge

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Stor mediainteresse. Veien fra Svartelista Hva har skjedd siden mai 2007 (forts.) Hva har skjedd siden mai 2007?

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Artsdatabanken hvilken bank er det? Seminar om naturmangfold og naturmangfoldloven Fylkesmannen i Buskerud, Kongsberg Nils Valland

Hva skjer med våre sjøfugler?

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

Artsdatabankens årsrapport for 2007

Bildet viser fuglefjell med lunde.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Universitetsmuséa og dataflyten

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

NOTAT. Naturmangfold (13) S w e co No r g e AS

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Artsforvaltning, prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Kristin Thorsrud Teien, MD Halvdagsseminar

Rødlista for arter Et innblikk i metode og resultat

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Gammelskog - myldrende liv!

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad

Muséa si rolle og oppgåver i dataflyten

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold

Grøntområder i Åsedalen

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

Noen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen?

Med blikk for levende liv

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Rødlister som redskap i forvaltningen av biologisk mangfold i skog

Den lille håndboka om HULE EIKER

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

Takk for oppmerksomheten!

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Norges vassdrags- og energidirektorat

Stadfesta informasjon om vasslevende arter. Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo Nils Valland

Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling av utvalgt naturtype

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Transkript:

Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum Foto: Einar Timdal Formelt etablert i 2004, operativ fra 2005 Tilhører Kunnskapsdepartementet Nasjonalt fellesforetak, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler Styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Administrativt knyttet til NTNU 12 fast ansatte pr. januar 2011.

En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper Gjøre kunnskapen tilgjengelig via en aktør som er uavhengig i forhold til forvaltningen St. meld.42 (2000-2001) Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning

Generelt om biologisk mangfold i skog Stor artsrikdom Stor økologisk variasjon Mange arter med særegne krav mange spesialister Skogeierne forvalter en stor del av mangfoldet i Norge Foto: Ken Olaf Storanet

Norsk rødliste for arter En rødliste er en prognose for arters risiko for å dø ut fra en region Vurderinger av hvilke arter som har levedyktige bestander, hvilke som er truet eller kan bli truet Vurderinger av årsaker til at arter kategoriseres som truet Vurderingene utføres av landets fremste eksperter på de ulike artsgruppene

En Rødliste etter IUCN sine kriterier er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å bli borte fra gjeldende område. En rødliste er ikke nødvendigvis en liste som i seg selv gir direkte forvaltningsmessige prioriteringer.

Det er tre hovedårsaker til at en art blir plassert på rødlista 1. Arten har en kraftig tilbakegang 2. Arten finnes på et lite område og går tilbake Myrflangre (EN) Foto: Arne Jakobsen 3. Arten er sjelden

Kategoriene Rødlistearter Truete arter Foto: Kjell Thowsen Bakkekløver (Trifolium montanum) (VU)

Arealene som er inkludert Foto: Rudolf Svensen UW-Photo Sjøtre (Paragorgia arborea) (NT)

Fordeling IUCN kategorier Fastlandsdelen av Norge med havområder Totalt 21 094 vurderte arter Inkluderer 4599 rødlistearter 2398 truete arter (11 %)

Antall arter Hvor finnes rødlisteartene? Antall truete og nær truete arter 1838 (50 %) av alle truete og nær truete arter finnes i skog Inkluderer arter der naturtypen er relevant for mer enn 20 % av populasjonen

Antall arter Rødlistearter i skog Antall truete og nær truete arter i skog

Rødlistearter i skogtyper

Fylkesfordeling skogarter Kjent nåværende forekomst Antatt nåværende forekomst basert på tidligere funn Oslo og Akershus 773 arter Telemark 649 arter Vestfold 605 arter Hedmark 444 Nord-Trøndelag 286 arter

Fylkesfordeling (alle arter) > 25 % av europeisk bestand Kjent nåværende forekomst og antatt nåværende forekomst basert på tidligere funn

Trusler fra skogbruket mot biologisk mangfold? Det finnes mange arter i skogen som er fåtallige i Norge finnes på et lite areal hos oss, som gjerne er fragmentert har eller har nylig hatt bestandsnedgang Mange av disse artene er knyttet til spesielle habitater, eks. død ved av spesielle tresorter/store dimensjoner. Endringer i artenes leveområder/livsmedium er antatt å være den største trusselen mot disse artene. Skogbruket operere på arealer som har en betydelig andel av de norske rødlisteartene.

Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter Utarbeidet for en bred målgruppe Påvirkningsfaktorer Miljøforhold 9 typer natur i Norge + Svalbard Hvert kapittel er skrevet av et tverrfaglig panel av forskere fra forskjellige institusjoner

Fordeling av type påvirkningsfaktor Arealendringer 87 % Forurensning 10 % Klimaendringer 3 % Høsting 1 % Fremmede arter 1 % Andre og ukjente

Arealendringer 3218 truete og nær truete arter (87 %)

Arealendringer Skog Foto: Ken Olaf Storaunet

Noen arter i skog har bedret situasjon: Lavere rødlistekategori eller arter tatt ut av Rødlista 2010: Enkelte østlige taiga-arter av sopp med betydelig økt verneareal i sine områder med fjellskog for eksempel Hedmark-Oppland Enkelte sopp arter knyttet til lauvtrær som osp og selje (habitatkvalitet økt, særlig i sør og vest) Alle hakkespetter er nå UTE av rødlista og hønsehauken er nedjustert fra VU (sårbar) til NT (nær truet)

Noen fugler i skogen Bedring i situasjonen Art Kategori 2010 Kategori 2006 Hønsehauk NT VU Dvergspett LC VU Hvitryggspett LC NT Tretåspett LC NT Gråspett LC NT Hvitryggspett (LC) Foto: Ivar Herfindal

Kunnskapsbehov Tilfang av bestemte habitat-typer (hotspot-habitater, habitat-kvantitet ): Arealutvikling av sjeldne skogtyper/hotspot-habitater Arealutvikling av flersjiktete (ikke-flatehogde), gamle (gran)skogbestand i hkl. V (som generelt ser ut til å ha gunstige habitatkvaliteter og relativ høy tetthet av rødlistearter) versus ensjiktet produksjonsskog. Regionalisering. Habitat-typer i ulike regioner med ulik tetthet av rødlistearter. Tilfang av bestemte habitat-kvaliteter/substrat-kvaliteter: Statistikk på spesielle habitat-kvaliteter (f. eks. gamle, hule eiker, gamle furugadder/gadd-læger ( kelo ), grove granlæger i rike skråninger/kløfter). Regionalisering. Habitat-kvaliteter i ulike regioner med ulik tetthet av rødlistearter. Grad av fragmentering av eldre skog, og habitat-kvaliteter i bestand/områder med ulik grad av fragmentering.

En rødliste og hva så? Dette er et spørsmål som de som har ansvar for arealbruk og arealforvaltning må besvare! Artsdatabanken fokuserer på følgende: Å tilrettelegg mest mulig av det som finnes av relevant kunnskap. Bedre kunnskap for rødlistevurderinger. Mer presis informasjon om habitatbruk. Mer presis informasjon om påvirkningsfaktorer. Mer kunnskap om geografisk fordeling.

Velkommen til lansering av Norsk Rødliste for naturtyper

Takk for oppmerksomheten! Xysticus luctator Foto: Glenn Halvor Morka

Populasjonsstørrelse Rødlista er ikke bare sjeldne arter Kriterium: A Vanlige arter (> 20 000 ind.) B,C D Relativt fåtallige arter (2 000-20 000 ind.) Svært sjeldne arter (< 2 000 ind.)

Bestandsnedgang Bestandsnedgang A2, A3 og A4 kriteriene: CR EN > 80 % bestandsnedgang 50-80 % bestandsnedgang VU 30-50 % bestandsnedgang NT 15-30 % bestandsnedgang

Populasjonsstørrelse De fåtallige D-kriteriet NT 1000-2000 reproduserende individ VU 250-1000 reproduserende individ EN CR 50-250 reproduserende individ < 50 reproduserende individ

Fordeling på kriterier Fastlandsdelen av Norge med havområder Inkludere 3682 arter