Bruk av systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid. Konferanse i samarbeid mellom Bufdir, Fylkesmannen og RKBU/RBUP



Like dokumenter
Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset

Satsning på sped-og små i dialog med tjenestene. Kjersti Sandnes RKBU Midt-Norge

Levanger kommune. Barne- og familietjenesten. barneverntjenesten. Eli Bjøraas Weiseth

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Foredrag for overordnet samarbeidsorgan (OSO) barnevern Nord-Norge. Tromsø den Assisterende direktør Aud Lysenstøen

Barnevernet vil tettere på barnehagene

Hva innebærer. barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern. Ved direktør Mari Trommald i Bufdir

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Barnevernstjenesten, Karmøy kommune Statusrapport

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

Gjennomføre ulike tiltak som skal gi kompetanseheving og eventuelt endret praksis i HABU på følgende prioriterte områder:

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

Refleksjoner om sakkyndighet og sakkyndiges rolle basert på erfaringer fra praksis

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?

Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. Vedtekter program. for perioden Barnevernets utviklingssenter

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".

Private aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

FYLKESMANNENS JANUARMØTE OG KS` STRATEGIMØTE Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

BARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage

Regional handlingsplan for økt handlingskompetanse. Daglig leder Ingrid Horsgård

Årsplan Hvittingfoss barnehage

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Framtidens barnehage

Bruk av «Kvellomodellen» i barnevernets undersøkelse: - barnevernet som risikobarnevern eller som velferdsaktør -helsehjelp eller sosialt arbeid?

Mellom analyse og argumentasjon. Per Arne Rød

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Oppfølging av tilsyn - kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013

Fra observasjon til vurdering til beslutning

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK september 2014 ALHO

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst

Land Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder. v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

NTNU. Emnebeskrivelse MDV 6247 Påbygning til Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse. 15 studiepoeng

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette.

Modellkommuneforsøket

Velkomen til Mork barnehage

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

BRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE

Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Barnevernets målsetting og oppgaver

Nordisk konferanse i familieråd. Horsens

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè LTN Kommunestyret LTN. Arkiv: K1-234 Objekt:

Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor

Sjumilsstegserfaringer

Innhold. Turist og guide i eget og andres land Introduksjon... 15

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Statusrapport om barnevernets undersøkelsesarbeid høsten 2014

Undersøkelse om fedre i barnevernet

Barneblikk-satsingen Ålesund

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Barn som kommer alene

Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Fagdag om evaluering innen folkehelsearbeid i kommunene

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

Transkript:

Bruk av systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Konferanse i samarbeid mellom Bufdir, Fylkesmannen og RKBU/RBUP 1

Erfaringer med og meninger om bruk av systematiske metoder i barnevernets undersøkelsesarbeid Åse Bratterud RKBU Midt-Norge Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern Kunnskap til beste for barn og unge

Kort om RKBU/RBUP Regionale forsknings- og utviklingssenter som skal bidra til å øke kvaliteten på tjenestene rettet mot barn og unges psykiske helse og omsorg. Tidligere RBUP og BUS nå =RKBU Nord, Midt og Vest Fortsatt RBUP Øst/Sør Forskning, tjenestestøtte, opplæring/undervisning og formidling Kommunale helse- og barneverntjenester Spesialisthelsetjenesten og statlig barne- og familievern Barnehage og skole Tjeneste/arenaovergripende aktivitet Tilskudd og oppdrag fra Helsedir og Bufdir Langsiktige og korte konkrete oppdrag I tillegg eksterne forskningsmidler utvikle mer kompetanse om barn og unges psykiske helse, omsorg og barnevern 3

RKBU Midt-Norge Kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern Opprettet 2013 tidligere RBUP og BUS Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Ved Det medisinske fakultet ved NTNU Hovedkontor i Trondheim på Øya Ca. 50 ansatte, to i Ålesund og snart to i Levanger Flerfaglig miljø utvikler og formidler kompetanse Opplæring og videreutdanning master i barn og unges psykiske helse, temafordypning, kurs, konferanser, fagdager Samarbeider med de andre kompetansesentrene nasjonalt og regionalt BUP, Bufetat, Fylkesmann, Høgskoler, Kommuner 4

Om spørreundersøkelsen Alle barnevernledere i landet mottok et elektronisk spørreskjema 11. september 2014 317 barneverntjenester og i alt 217 svar. 68% Hva brukes av systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid? Erfaringer med systematikk i undersøkelsesarbeid Undersøkelsesmaler f.eks. Kvello Systematiske fagmetoder, f.eks. Familieråd, Undersøkelsesmøte Standardiserte kartleggingsverktøy, f.eks. ASQ, Abuse Index Meninger om styrker og svakheter Undersøkelsemaler 5

Hva ønsket vi info om? I hvor stor grad brukes systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid? Hva brukes? Hva brukes hvor? Regionsvise fordelinger Er det forskjell på store og små tjenester? Er det forskjell på hvordan tjenestene er organisert? Hva er positive og negative erfaringer? Meninger om bruk av undersøkelsesmal og standardiserte kartleggingsverktøy? 6

Bruker barneverntjenestene systematikk i undersøkelser? Skriftlige prosedyrer for å vurdere meldinger I alt 70 % har det Skriftlige prosedyrer for hvordan gjennomføre undersøkelse I alt 91 % har det Hvor mange bruker elektroniske fagprogram? I alt 99 % bruker elektronisk fagprogram 7

Bruker barneverntjenestene systematikk i undersøkelser? Hvor mange bruker undersøkelsesmal? I alt 94 % bruker en mal for undersøkelse Hvor mange bruker systematiske fagmetoder? I alt 86 % bruker en slik metode Hvor mange benytter selv eller innhenter fra andre info fra standardiserte kartleggingsverktøy? I alt omtrent 60 % benytter det selv eller innhenter 8

Hva brukes av barneverntjenestene nå? Fagprogram Familia ACOS Brukes ikke 1 % Annet 2 % 84 % 16 % Undersøkelsemal Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet Brukes ikke 6 % 60% 2 % 16 % 49 % 9

Hva er de egenutviklede modellene inspirert av? Bruker deler av Kvello-malen, men tilpasser til hver sak hvor omfattende vi kan/bør gjøre arbeidet. «Undersøkelsesmalen har tatt utgangspunkt i Kvellomalen, men med lokale justeringer, da spesielt sett opp mot undersøkelser i familier med annen lands bakgrunn.» Ramme for å sikre hovedelementer «Utgangspunkt i lovverk og Rutinehåndbok utgitt av BLD.» Standard mal i Familia Elementer fra ulike maler. «Inspirert av Kvello, Killèn, Haavik etc... Hovedinnholdet er bygget på samspill, risikofaktorer, observasjoner, samtaler med barn / foreldre.» Ulike hovedfokus. «Fokus på struktur, slik at det ikkje vert brukt for lang tid og vert gjort for omfattande.» «Fokus i undersøkelsen på bekymringer, ressurser og hva som skal skje videre. Fokus på å involvere foreldrene og barna i undersøkelsen.» Stoppunkter i undersøkelsesfasen Nettverksmodell 10

Bruker alle ved tjenesten undersøkelsesmal? Bruker alle saksbehandlerne mal? 79 % svarer ja Får alle nytilsatte saksbehandlere opplæring? Ja - svarer 87 % av lederne 11

I hvilke saker brukes undersøkelsesmal? Ja Nei Total Saksbehandlere kan selv avgjøre om de vil bruke den Malen skal brukes i alle saker 24 76 100% 75 25 100% Malen brukes kun i de mest alvorlige sakene 24 76 100% Innholdet i saken avgjør om undersøkelsesmal brukes 61 39 100% 12

Bruk av systematiske fagmetoder Systematiske fagmetoder Familieråd Flippover Systematiske barnesamtaler Undersøkelsesmøte Brukes ikke 14 % Annet 14 % 69% 24% 53% 54% 13

Hvilke andre systematiske fagmetoder er i bruk i undersøkelsarbeid? Den som ligger i Familia «Undersøkelsesmalen som var integrert i Familia før Kvellomalen.» Kvello «Kvello i de mest alvorlige sakene, ellers blir det for omfattende og tidkrevende. Tilpasset egen modell til Kvello.» Klemmetsrudmodellen i voldssaker En kombinasjon av Familia og Kvello «Da Kvellos kartleggingsmal ikke har flettefunksjon inn i undersøkelsesrapporten i Familia, har vi utarbeidet undersøkelsesrapporten lik som kartleggingsrapport.» Diverse Karen Hassel, Nettverkstilnærming, Genogram, Livssøyle, Undersøkelsesplan, Signs of safety Kun myndighetskravene 14

Litt oppsummering Bruk av undersøkelsesmal og systematiske fagmetoder er utbredt i barneverntjenestens arbeid Det er Kvellommalen for undersøkelse som er den malen som flest benytter De fleste tjenester praktiserer at mal skal brukes i alle saker Familieråd, barnesamtaler og undersøkelsesmøte er systematiske fagmetoder flest tjenester benytter 15

Hva brukes hvor? Undersøkelsesmal - Brukes nå Region Benytter ikke mal Totalt 6% Nord Brukes ikke 10 % Midt Brukes ikke 4 % Vest Brukes ikke 8 % Øst Brukes ikke 3 % Sør Brukes ikke 5 % Kvello Totalt 60% Nygren Totalt 2% Fagtekst Totalt 16% Egenutviklet Totalt 49% 33-13 48 61 7 6 41 77-12 50 63-26 55 60 4 11 47 16

Hva brukes hvor? Systematiske fagmetoder Region Nord Brukes ikke 27 % Annet 5 % Midt Brukes ikke 14 % Annet 23 % Vest Brukes ikke 22 % Annet 13 % Øst Brukes ikke 2 % Annet 18 % Sør Brukes ikke 8 % Annet 15 % Familieråd Totalt 69% Flippover Totalt 24% Systematiske barnesamtaler Totalt 53 % Undersøkelses møte Totalt 54 % 54 19 43 57 73 27 41 59 60 15 49 44 80 30 64 48 77 28 59 67 17

Hva brukes av små og store tjenester? Undersøkelsesmal bruker nå Antall saksbehandlere som arbeider med undersøkelse Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet 1-4 saksbehandlere 58 2 14 43 5-9 saksbehandlere 60 2 12 52 10-14 saksbehandlere 57-25 71 15 eller flere 68-25 50 18

Hva brukes av små og store tjenester? Systematiske fagmetoder Antall saksbehandlere som arbeider med undersøkelsessaker Familieråd Flippover Systematiske barnesamtaler Undersøkelses møte 1-4 saksbehandlere 63 26 43 53 5-9 saksbehandlere 67 16 48 57 10-14 saksbehandlere 81 19 86 38 15 eller flere 88 40 76 52 19

Barneverntjenestens organisering Systematiske fagmetoder Generalist - spesialist Flippover Systematiske barnesamtaler Familieråd Undersøkelsemøte Generalist følger saken Brukes ikke 18 % Annet 10 % Spesialist kun undersøkelse Brukes ikke 2 % Annet 13 % Både generalist og spesialist Brukes ikke 13 % Annet 32% 65 20 46 46 81 29 68 65 68 29 58 58 20

Barneverntjenestens organisering Undersøkelsesmal Generalist - spesialist Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet Generalist følger saken 54-18 49 Spesialist kun undersøkelse 66 6 14 44 Både generalist og spesialist 73-12 64 21

Litt oppsummering igjen Kvellomalen brukes minst i Nord og mest i Vest Systematiske fagmetoder er godt utbredt i hele landet, men mest utbredt i Øst og Sør og minst i Nord og Vest. Familieråd brukes mest i Øst og minst i Nord Familieråd og systematiske barnesamtaler er mest utbredt i mellomstore og store tjenester Generalistene benytter Kvellomalen minst de som bruker både generalist og spesialistmodell benytter mest Kvellomal og egenutviklede maler. 22

Erfaringer med å benytte undersøkelsesmal Barnevernleder sin oppfatning om saksbehandlers holdning til bruk av undersøkelsesmal Hva er barnevernlederenes erfaringer om styrker ved bruk av mal? Hva er barnevernledernes erfaringer om mangler og utfordringer ved bruk av mal? 23

Erfaringer med bruk av undersøkelsesmal Barnevernleder sin oppfatning om saksbehandlers holdning til bruk av undersøkelsesmal Gode og nyttige verktøy? 47 % Både positive og negative forhold ved bruk av mal? 52 % Negative til å bruke mal? 0,5% Vet ikke 0,5 % 24

Hva er barnevernlederenes erfaringer om styrker ved bruk av mal? Helhet og oversikt «Det er med å rydde og systematisere i sakene. Det blir tydeligere hva vi mangler og som det må finnes mer ut om. Skaper oversikt og forutsigbarhet for både brukere og saksbehandlere.» Kvalitetssikring «Kvalitetssikre at alle vurderinger er tatt, og at vi tilbyr en enhetlig undersøkelse for alle barn.» «Sikrer at det gjøres en barnevernfaglig vurdering som kan etterprøves av andre.» Gir et godt og systematisk arbeid «Det gir både saksbehandler og avdelingsleder god mulighet til å planlegge og følge opp undersøkelsen. Innhentet informasjon sorteres på en hensiktsmessig måte som gir barneverntjenesten en god og systematisk oversikt over saken slik at kvaliteten på våre beslutninger blir gode.» Mer likhet i hvordan undersøkelser gjennomføres «Får fokus på barnet, beskyttelses og risikofaktorer. Alle barn/familier får "lik" behandling.» 25

Sikrer at relevante tema får fokus «Sikrer at alle sider ved saken er belyst. Fokuset er ikke bare på feil og mangler, men ressursene belyses også. Fokuset rettes ikke bare mot individer (foreldre/foresatte og barna) men også mot samfunnets forpliktelser når folk strever. Lettere å finne de "rette" tiltakene som kan endre/utvikle det som er kartlagte utfordringer.» Økt rettssikkerhet / lettere å forholde seg til for familiene «Skaper god og systematisk jobbing - lettere å opprettholde fristene - familien er kjent med hva en undersøkelse vil innebære - får et bevisst forhold til hva undersøkelsen innebærer.» Sikrer en grundig gjennomgang av saken Gir et nyansert grunnlag for beslutning. «Gir oss bedre og mere nyansert grunnlag før beslutning. Hjelper oss å finne fram til riktige hjelpetiltak. Gir godt grunnlag for evaluering av tiltak.» Fremmer fagligheten Gir økt fleksibilitet «Det blir en tydelig struktur, ingen automatikk i at alt skal gjøres i hver sak, men en vurdering i hvert enkelt tilfelle.» Effektivt, sikrer tidsfrister 26

Hva er barnevernledernes erfaringer om mangler og utfordringer ved bruk av mal? Tar tid «Det er en utfordring at vi starter opp for seint i mange saker, og at det arbeides etter et tidspress som påvirker kartleggingsmulighetene.» «Utfordringene vi møter på er at vi så langt ikke har fått muligheten til å bli gode nok på observasjonsdelen. Den tar veldig mye tid.» For omfattende «Saksbehandlerne blir lett litt fanget av malen, de har problemer med å sortere bort de deler av malen som har mindre relevans i den enkelte sak. Saksbehandlerne opplever at det blir mye (enda mer) skriving ved at det skrives notater fra de enkelte samtalene/besøkene før dette i neste omgang blir tatt inn i malen. Arbeidet med malen oppleves som overveldende og blir sjelden fullført.» Utfordrende med implementering/opplæring «Hyppig utskiftning av saksbehandlere og stort arbeidspress. Manglende opplæring. Tidkrevende å bruke malen før vi har lært det godt nok. Vanskelig å endre på rutiner.» 27

Fare for standardisering og lite rom for skjønn «Saksbehandlere kan bli for lite selvstendige til å tenke utover malen.» Endring av praksis gir usikkerhet «Utfordringene generelt er å bruke noe man ikke konsekvent bruker. Å endre yrkesutførelse og praksis. Kvello-malen er / har vært noe teknisk utfordrende og den er omfattende for mindre undersøkelser. Den er ikke dekkende for ungdom slik vi opplever det.» «Undersøkelsesplanen er for «vanlig» den dekker det meste man har på autopilot og kan oppleves som bare et ark å fylle ut for saksbehandler.» Fare for overdimensjonering av enkle saker «Kan opplevast som omfattande og rigid dersom den blir brukt i av mindre alvorlighetsgrad.» stor grad i saker Fletting, integrering av systemer Vanskelig å velge ut noen elementer fra malen, risiko for tilfeldigheter 28

Hvorfor brukes IKKE undersøkelsesmal? Svarene kan sorteres i disse hovedgruppene: Mal er under utarbeidelse Vi ønsker den, men det er en tidkrevende implementering «For liten kapasitet i tjenesten for å implementere denne.» Ved å benytte mal blir undersøkelsen mer omfattende enn formålet tilsier Få ansatte, stor utskifting «Vi er en liten barneverntjeneste og har hatt stor utskifting av personale, både saksbehandlere og leder. Har ikke tilgang «Vi søkte i utgangspunktet om opplæring på Kvello-malen, men kom ikke med.» 29

Standardiserte kartleggingsverktøy - Det vanligste å benytte selv Ja benytter selv Innhenter fra andre Benyttes ikke Foreldrenes kompetanse i å forstå barnet sitt Foreldrenes evne til godt samspill med barnet Utøvelse av vold i familien 43 14 43 45 15 40 29 25 45 Barnets tilknytning 36 22 42 Barnets omsorgssituasjon 34 22 44 Barnets behov 30 24 46 Barnets livskvalitet 30 17 53 30

Standardiserte verktøy - Vanlig å innhente fra andre Ja benytter selv Innhenter fra andre Benyttes ikke Foreldrenes psykiske helse 20 40 41 Foreldrenes rusvaner 13 51 36 Barnets psykiske helse 16 53 31 Barnets fysiske helse 13 53 34 Barnets atferd og utvikling 19 49 32 Barnets sosiale fungering 22 44 34 31

De mest brukte standardiserte kartleggingsverktøy WMCI (Working Model for the Child Interview) Ja benytter selv Innhenter fra andre Benyttes ikke 16 10 74 ASQ 14 21 65 ASQ:SE (Ages & Stages Questionnaires) 10 18 72 ECBI 10 13 77 Crowell-prosedyren (samspill 1-5 år) 9 9 82 Døgnklokke 9 13 78 Fremmedromprosedyren 7 17 76 Tilknytningsdagbok 5 8 87 32

De mest brukte standardiserte kartleggingsverktøy WISC (Wechsler Intelligence Scale for Children) REYNELL (Språktest) Ja benytter selv Innhenter fra andre 2 57 41 1 43 56 CBCL 3 31 66 ASEBA 3 26 71 DAWBA (Develop and Well-Being Asessment) 1 11 88 Benyttes ikke 33

Et mangfold av verktøy benyttes ved undersøkelsessaker Oversikt over andre verktøy barnevernlederne listet opp: Nettverksmøter AAI intervju med foreldre Kari Killen Filming IA (Insightfulness Asessment) Globalt intervju AUDIT Nettverkskart Narrative metoder Livets tre Filmsnutter Livsformsintervjuer Livssøyle Musa Marius Genogram Anamneser 34

Et mangfold av verktøy benyttes ved undersøkelsessaker Barn og foreldres utviklingshistorie Tilknytningsintervju Kroppen min Hvordan har jeg det? Bamsekort Metodikk fra COS Klemetstrudmodellen Becs selvrapporteringsskjema knyttet til kartlegging av depresjon (BDI-C) og angst (BAI) Kartleggingsskjema for tilknytningsforstyrrelser IWMC COS P Trygg base Childrens play set / In my shoes Family dialog set 35

Mer erfaringsinnhenting! Hva mener du? Vi trenger også dine innspill! Konferansen inngår derfor også i erfaringsinnhenting. Hva er viktig å styrke i undersøkelsesarbeidet? Etter lunsj vil dere få utdelt et ark med 2 spørsmål vi ber dere svare på. Svarene samler vi inn. Vi vil også notere litt fra innspill som kommer fra innlederne fra kommunene og fra dere i plenum Svarene vil bearbeides og inngå i en rapport til Bufdir sammen med resultater fra spørreundersøkelsen til barnevernlederne 36

Avslutning «Vi er veldig opptatt av å ta i bruk systematiske metoder i arbeidet, for å heve kvaliteten. Verktøy tydeliggjør vårt arbeid og våre vurderinger overfor familier og samarbeidspartnere» «Ønsker mer bruk av verktøy, men må ikke overskygge faglig skjønn, vurderinger og samtaler» Takk for meg! RKBU Midt-Norge Kunnskap til beste for barn og unge 37