Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?



Like dokumenter
Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hvordan lykkes med tilpasset undervisning?

"Hva er god matematikkundervisning?


Begynneropplæringen i matematikk trinn Dagsoversikt. Tallfølelse

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Foreldrene betyr all verden!

Telle med 0,3 fra 0,3

ADDISJON FRA A TIL Å

Misoppfatninger knyttet til tallregning

Presentasjon av Multi

"Hva er god matematikkundervisning?

Mona Røsseland Richard Skemp

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Forfatterne bak Multi:

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Hva er god matematikkundervising?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

KONGSVINGER NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

FORFATTERE Bjørnar Alseth Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte:

Moro med matematikk trinn 90 minutter

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Velkommen til presentasjon av Multi!

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Utstyr En kortstokk

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Telle med 120 fra 120

Moro med regning trinn 90 minutter

Gjett tre kort Mastermind Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Begrepsordliste. Hvordan vite hva de kan? Hvordan skape tilstrekkelig utfordringer for de høytpresterende elevene?

VELKOMMEN! Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Bjørnar Alseth Grete Normann Tofteberg Janneke Tangen

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

Tallregning Vi på vindusrekka

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner

Foreldrene betyr all verden

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

Utforskende matematikkundervisning

VELKOMMEN TIL FØRLANSERING. Bjørnar Alseth Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

De fire regningsartene

DIGITAL VURDERING. Kompetanse i addisjon MULIGHETER, FORDELER, UTFORDRINGER. Stort fokus på vurdering. To krav til god vurdering.

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Multi Smart Øving. Multiaden 2019

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Divisjon med desimaltall

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Desimaltall FRA A TIL Å

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Utforskende matematikkundervisning

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

VEILEDNING HALVÅRSPRØVE. Bjørnar Alseth Ann-Christin Arnås Henrik Kirkegaard Mona Røsseland INNHOLD

Sannsynlighet og kombinatorikk tips til bruk av Smart tavle

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Du betyr en forskjell!

Årsplan i matematikk 3.trinn

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

Plassverdisystemet for tosifrede tall

Dagens tall i mange varianter

VELKOMMEN! Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Bjørnar Alseth

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

Mal for vurderingsbidrag

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine?

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

Hva er god matematikkundervising?

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Vurdering for og av læring

Mal for vurderingsbidrag

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Lag det tallet. Mål. Gjennomføring. Utstyr: Kortstokk. Organisering: 3-4 elever spiller sammen. Spillets gang:

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Mal for vurderingsbidrag

Transkript:

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 1.-4.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke seg lengst mulig i et klasserom basert på felles undervisning? Parallellsesjonen kommer til å ha en praktisk vinkling der vi ser på og drøfter helt konkrete opplegg på hvordan vi møter denne utfordringen i klasserommet Multiaden 2013 Mona Røsseland Følg oss på Facebook: http://www.facebook.com/matematikkverketmulti Læreforutsetninger i matematikk Undervisningen er viktig, og den må gi elevene de nødvendige erfaringene steg for steg, og den må koble seg til elevenes liv utenfor skolen. Når det gjelder matem.vanskerhar forskere funnet ut at så mye som 90% av lærevanskene kan ha sammenheng med undervisningen i skolen. I skolen har vi tradisjonelt lagt stor vekt på algoritmedrilling og regning med de fire regneartene. Vi bør se mer på elevenes læringsforutsetninger; modning, evnemessige forutsetning, erfaringsgrunnlag, holdninger til seg selv, skolen og faget. Mulige årsaker Undervisningsmetoder/læreren Undervisningen kan hindre eleven til egen tekning. Mangle på tilpasset undervisning. Ensidige undervisningsmetoder med stor vekt på formidling. Spiralprinsippet; for raske skift mellom ulike emner. 1

Vellykket undervisning Formativ evaluering, med vekt på læringsprosesser Standarder for god undervisning (som inndeling av timen, med krav til hver del: Innledning, elevjobbing, oppsummering) Diskusjon i klasserommet Tydelig lærer (mål, forklaringer, eksempler) Positiv og støttende relasjon Lærer-Elev Hattie, Visible learning, 2009 Hva ligger i tilpasset opplæring? Kan skille mellom en smal og en vid forståelse av begrepet tilpasset opplæring: Den smale tilnærmingen er relatert til enkeltelever og vil innebære en individualisert undervisning for å gi eleven en god opplæring. Den vide tilnærmingen innebærer en mer overordnet strategi hvor hensikten er at alle elever skal få en så god opplæring som mulig. En vektlegger da fellesskapet og har fokus på læringsmiljøets betydning for elevens læringsutbytte. Bachmann og Haug (2006) 16-Sep-13 6 Reflekter over struktur på timen Hvilke forkunnskaper har elevene som vil være sentrale for å nå dagens kompetansemål? Hva er det viktigste elevene skal lære i denne timen? Henger 1. Hvordan de ulike fungerer aktivitetene den og tilpassa oppgavene undervisningen? sammen og sikter de 2. Får mot alle samme elevene mål? like høy grad av måloppnåelse? 3. Blir alle elevene utfordret tilstrekkelig? Er det avsatt nok tid slik at elevene har fått utviklet en viss forståelse for det som er det matematiske målet denne timen? 3 ulike tilnærminger til tilpasset opplæring Tredeling: 1. Tilpasning gjennom ulike presentasjonsformer 2. Tilpasning gjennom tall 3.Tilpasning gjennom ulike oppgaver, men mot samme kompetansemål, både forenkling og utviding. Gjør progresjonen i timen det lettere for elevene å bygge dypere forståelse? 16-Sep-13 7 2

Formell notation er toppen av et isfjell Subtraksjon med flersifrete tall Planleggingsfase Hvilke forkunnskaper har de enkelte elevene? De som strever: - Hva hindrer deres forståelse for subtraksjon? - å være klar over typiske misoppfattelser. De som har forstått: -Hvor langt er de kommet i utviklingen? -Hva skal til for å utfordre dem tilstrekkelig? Vær oppmerksom på typiske misoppfatninger Subtraksjon er mye vanskeligere enn addisjon for elevene: - Subtraksjon brukes i to ulike situasjoner (ta bort og sammenligne), mens addisjon bare brukes i en (sette sammen). - De to tallene har ganske forskjellig rolle når vi subtraherer, mens i addisjon har begge tallene samme rolle. Kan elevene tabellkunnskapene i subtraksjon? Subtraksjon med hele tall avhenger av tabellkunnskap av ensifra tall og forståelse for posisjonssystemet. 3

Typiske misoppfattelser de blander sammen reglene for subtraksjon og addisjon de stiller opp tallene feil de subtraherer det minste sifferet fra det største uavhengig av hvilke tall det hører til. de lar umulige svar bli stående uten å reflektere over det. Alle disse feilene oppstår hvis en ser på prosessen som en abstrakt situasjon, uten å visualiserer det med konkreter eller å ta utg.pkt i en praktisk situasjon. Vær oppmerksom på typiske misoppfatninger Vi gjør ofte flere grunnleggende feil i undervisningen av subtraksjon: starter med oppstilt metode uten tierovergang. starter skriftlig subtraksjon for tidlig, i stedet for å gjøre aktiviteter med subtraksjon der elevene kan bruke konkretiseringsmateriell som penger og base 10 eller lignende. Læresamtale Aktivisere forkunnskaper. Diskusjon to og to: - hva de forstår med begrepet subtraksjon/minus? Oppstart av time Hva tenker dere på når jeg sier subtraksjon eller minus? 4

Tankekart subtraksjon Lag gjerne et tankekart på tavlen med utgangspunkt i elevenes innspill, som f.eks: Hvordan kan vi løse følgende regnestykke 462 127? Vis det med: penger base 10 hvordan vi kan skrive det på papir Smart tavle Oppstartsaktivitet Utstyr: Varekataloger, lekepenger. Hver elev eller hver gruppe får for eksempel 1000 kr. Noen elever kan bruke lekepenger, mens andre bare fører regnestykkene i boka. Det er viktig at de fører regnskap over alle kjøpene, og hvor mye penger de til enhver tid har igjen. Noen elever kan gjerne runde av prisene dersom det blir for vanskelig med de oppgitte prisene i katalogene. Vi kan også minke eller øke beløpet de får bruke. 5

Spill: Skyt bort sifrene Utstyr: lommeregner og eventuelt et registreringsskjema (Kopioriginal 3.5 i Kopiperm 1-4.) Spiller 1 skriver et tre- eller firesifret tall uten null i starttallkolonnen, og taster tallet inn på en lommeregner. Spiller 2 skal nå skyte bort ett av tallets sifre ved å trekke fra sifferets verdi. Eksempel: starttallet er 458, spiller 2 trekker fra 50 og sifferet 5 er borte (408). Noter i skjemaet tallet en tar bort. Spiller 1 fortsetter og tar bort et nytt siffer ved å trekke fra sifferets verdi. Når lommeregner viser 0 og alle sifrene er fjernet, er det spiller 2 sin tur til å finnet et nytt tresifret tall. For hvert skudd som er vellykket, får spilleren ett poeng. Fortsett spillet til skjemaet er fullt eller et bestemt antall ganger. Vinneren er den med flest poeng. Oppstart av time Arbeid med oppgaver Konkretisering Mer trening Oppgavebok Kopioriginaler fra perm Oppgavegeneratoren fra lærerrommet Nettoppgaver: 3b, kap 11 Elever som strever med minus: 2a, kap6, A 2b, kap10 3a, kap2 3b, kap9 Elever som trenger mer utfordringer: 4a, kap2 4a, kap3 4b, kap11 5a, kap1 6

16.09.2013 Mer utfordringer Når skal disse oppgavene komme? Arbeid med oppgaver Oppstart av time Problemløsning Spør og gi Øverst på et ark skriver hver spiller et hemmelig sekssifret tall (kan også bruke mindre tal), som ikke inneholder null eller noen like sifrer. Spillerne skjuler tallet sitt under hele spillet. Spilleren skal nå annenhver gang spørre og motta tall fra den andre. Det gjøres på følgende måte: Spiller 1 sier f.eks: Gi meg din 7 er! Hvis spiller 2 har et 7-tall, skal han nå oppgi tallet posisjonsverdi. Du får 70 000. Se eksempel under. Spiller 1 får da legge til 70 000 til sin sum, mens spiller 2 mister tilsvarende. Mer problemløsning 7