Årsrapport 2013-2014 LÆRINGSSENTERT

Årsrapport 2013-2014 LÆRINGSSENTERT Sandefjord videregående skole, 9. juli 2014

Innledning I flere år har vi hatt problemer med ustabil statikktelling ved inngangsdørene. I år fungerer endelig telleprogrammet og statistikken viser til gode besøkstall. Tallene sier ingen ting om hva elevene gjør når de er i læringssenteret, men våre observasjoner av aktivitetene i lokalene er at de er av pedagogisk art. Vi nøler ikke med å påstå at læringssenteret er et populært sted å være for å lære! Bruken av lokalene er eksemplarisk, grupperommene er alltid i bruk og det er ro og orden i stilleavdelingen i annen etasje. Målsetting Læringssenterets målsetting bygger på skolens og fylkeskommunens styringsmål. Som resten av skolen, har avdelingen fokus på økt læringsutbytte og økt andel elever som fullfører og består Veiledning Veiledning i møte med elever og ansatte er en av avdelingens viktigste oppgaver. En god veiledningstjeneste er sammensatt av flere faktorer. En av faktorene er god tilgang til relevant informasjon, informasjon som fremmer og støtter opp om elevenes læring. Informasjonen må være lett å søke opp (gi gode treff i basene) og være tilgjengelig i hyllene i eget (eller samarbeidende) bibliotek eller på nettet. Veiledningsskranken må være betjent og den som veileder må ha tid nok til hver enkelt elev, lærer eller ansatt. Alle bibliotekarene har veiledningsvakter og avdelingen har som mål å ha en ordning med bakvakt. I perioder med stor pågang og i perioder hvor vi har tre skranker å betjene, kan det være vanskelig å gjennomføre bakvaktordningen. Da blir det køer og venting i skranken. SIDE 1

Statistikk over besøkende Månedlig besøke til IKT- og bibliotektjenesten i læringssenteret. I løpet av skoleåret har læringssenteret hatt 74.293 besøkende. Det mener vi er et godt besøkstall. Mange elever kommer for å jobbe i læringssenteret og blir der hele økta. Enten kommer elevene gruppevis sendt av lærer, eller en og en for å jobbe alene. Vi opplever at alle bord og stoler er opptatt og har søkt om midler til flere møbler. I tillegg til statistikken over kommer alle besøkende som har vært innom B033 for å hente eller levere skolebøker høst og vår. Disse tallene registreres ikke. Kurven viser et lavere besøkstall i læringssenteret i disse periodene. Samlingene For å kunne gi en god veiledningstjeneste og finne informasjon som er rett for den enkelte bruker, må læringssenterets samlinger være aktuell, ha høy kvalitet og speile skolens forskjellige fag. Samlingsutvikling er derfor en høyt prioritert oppgave, en oppgave som krever tid og kunnskap. Bak tallene for bestand og utlån av medier (se under) ligger bl.a. jobb med innkjøp, katalogisering, istandgjøring, kassering og ut- og innlevering. SIDE 2

BESTAND, TILVEKST OG AVGANG Papir Bestand Tilvekst Avgang 12/13 13/14 12/13 13/14 12/13 13/14 Faglitteratur 11.074 10.444 671 752 234 143 Skjønnlitteratur 11.062 11.328 1.115* 809 455 309 AV-medier 3.897 3.922 100 77 65 42 Skolebøker 20.651 19.366 2.549 4.578 2.344 6.584 Totalt 46.684 45.060 4.435 6.216 3.098 7.078 *Start på leseprosjekt med støtte fra Dysleksi Norge til innkjøp av ungdomsbøker Innkjøp av nye og kassering av gamle lærebøker har økt med henholdsvis 2.029 og 4.240 dette skoleåret. Det henger sammen med at mange av skolebøkene er slitt. Vi går systematisk gjennom alle øvrige samlinger og kasserer uaktuelle eksemplarer. Mange av bøkene leveres til Nasjonalbibliotekets depotavdeling i Mo i Rana. Elektronisk Bestand 2013 Bestand 2014 Bibliotekbøker (ebokbib) 0 519 Skolebøker digitale (Brettboka- Smartboka) 120 644 Skolebøker lisenser (Visjon 1+2) 150 150 Totalt 270 1.313 Tabellen viser en forsiktig innføring av digitale ressurser de to siste årene. SIDE 3

BESTAND - FORDELING Bestand fordelt på bibliotek- og skolebøker 42 % 2 % 1 % 8 % 23 % 24 % Faglitteratur Skjønnlitteratur Av-medier E-bibliotekbøker Skolebøker E-skolebøker Diagrammet viser at skolebøkene utgjør 44 % av samlingene til læringssenteret. Fordeling mellom faglitteratur og skjønnlitteratur av bibliotekbøker er ganske lik. Antall AV-medier har sunket de senere årene, og utgjør nå kun 8 % av den totale mediebestanden. Digitale bøker (lærebøker og bibliotekbøker) utgjør til sammen 3 %. UTLÅNSVIRKSOMHET Utlån - utvikling over tre år 19204 19694 19604 7077 7736 6242 6254 5245 4286 4543 1970 120 1272 794 2011/12 2012/13 2013/14 Faglitteratur Skjønnlitteratur AV-medier skolebøker E-skolebøker Kolonne1 SIDE 4

Utlånstallene for alle medier utenom skolebøkene omfatter kun lån ut av læringssenteret (hjemlån). Statistikken dekker ikke bruken av medier inne i lokalene. Utlån fordelt på bibliotek- og skolebøker 2013-14 59 % 14 % 4 % 23 % Fagbøker Skjønnlitteratur Av-medier Skolebøker NOEN KOMMENTARER TIL FIGURENE OVER Faglitteratur For å nå målet om en samling som både er aktuell og har høy kvalitet, har vi det siste året jobbet systematisk med å kjøpe inn faglitteratur som støtter opp under kompetansemålene i de forskjellige fagene. Dette vil vi jobbe videre med. I år ser vi en liten utlånsøkning (257 utlån) etter flere år med fall i utlånstallene for fagbøkene. Det er litt tidlig å si, men det kan være at vi er på rett vei mht utvikling av fagboksamlingen. Skjønnlitteratur Her er det virkelig en positiv utvikling. Fra skoleåret 2011-12 og til i år har utlån av skjønnlitterære titler økt med hel 47,5 %. Også fra 2012-13 til 2013-14 har utlånet økt (9,3 %). Høstens leseperioden på Vg1 YF er hovedgrunnen til denne økningen. Vi vet at mange elevene scorer lavt på lesetestene ved skolestart. Økningen i utlån av skjønnlitteratur er derfor enda mer gledelig. SIDE 5

AV-medier CD-samlingen er så godt som ikke i bruk. I dag lastes eller strømmes musikken. Denne utviklingen har gått veldig raskt. Musikkavdelingen mener allikevel at vi fortsatt skal beholde samlingen slik den står i dag. Vi vil foreta nye vurderinger etter neste skoleår. DVD-samlingen er heller ikke like aktiv som tidligere, men det lånes fortsatt film på DVD. Elever ser oftere film på nettet og lærerne har i tillegg til nettet andre muligheter som betalingsbasen Filmrommet og skolens egen filmbase. Statistikken viser at det lånes rundt 1200 AV-medier, når vi ser bak tallene er disse i hovedsak DVD er. Vi kjøper kun inn film som støtter elevene faglig, bygger opp under generell kulturell dannelse og gir kunnskap om andre mennesker og samfunn. E-bøker For første gang i historien har læringssenteret lånt ut e-bøker på lik linje med papirbøker. Ordningen startet i slutten av april i år, og det er kjøpt inn i overkant av 500 e-bøker. Dette har vi ventet lenge på! Fra starten 23. april til 16. juni var det totale utlånet i fylket på 4.199 titler. Foreløpig er det ikke mulig å se hvor mange av disse e-bøken som er lånt ut via læringssentret på Sandefjord videregående skole. Skolebøker Diagrammene viser hvor stor del av virksomheten skolebøkene tar. Bestanden er 44 % av totalbestand, mens utlånet av skolebøker utgjør hele 59 % av alt utlån. Antall digitale lærerbøker har økt fra 270 til 1.313. Digitale lærebøker utgjør kun 2 % av den totale lærebokbestanden. Utlån av skolebøker holder seg på omtrent samme nivå. Det betyr at innkjøp av digitale lærebøkene ikke foreløpig gjør særlig utslag på statistikken. Formidling til elever og lærere Litteraturformidling og kurs innenfor informasjonssøking er to av bibliotekarenes prioriterte oppgaver. Vi har startet en prosess hvor vi er i gang med å utarbeide et tilbud om et informasjonskompetanseløp for Vg1-3. Det legges opp til et samarbeid med norsk- og samfunnsfagseksjonen om innholdet i dette treårige opplegget. SIDE 6

Bibliotekarene i klasserommet 2012-13 2013-14 Informasjonsøkter ved skolestart Alle Vg1-klasser Alle Vg1 klasser Kildevurdering/informasjonssøking 13 klasser 28 klasser Fordypningsoppgave i norsk 17 klasser 13 klasser Bokpresentasjoner 26 klasser 26 klasser Ved skolestart fikk alle Vg1 elever en økt i auditoriet hvor IKT og bibliotek sammen informerer elevene. Hensikten var at elevene skulle få en så god skolestart som mulig. De ble informert om regler for bruk av grupperom, stilleområder, elevkort, passord, skrivere mm. Tilbud om undervise i informasjonssøking ble sendt ut etter at leseperioden på Vg1 var avsluttet. I år har bibliotekarene hatt 15 flere undervisningsoppdrag i kildevurdering/informasjonssøking enn året før. Mange av disse oppdragene har vært rene kurs i opphavsrett. Det er positivt at bibliotekarenes kompetanse er med på å støtte opp om elevenes læring på dette viktige området. Pluss/minus fire grupper i forbindelse med fordypningsoppgaven i norsk er innenfor normalen. Vi har ønsket å orientere lærerne om kvalitetssikrede ressursene som er tilgjengelige via læringssenteret nettsider. Vi sendte ut tilbud til fagforumene i norsk, språk og samfunnsfag om opplæring i disse ressursene. Fagforumene hadde tett program og det ble vanskelig å finne tid til læringssenteret på deres møter. Et av fagforumene benyttet tilbudet. Arrangementer I år har vi hovedsakelig brukt miniscenen i læringssenteret til forfattertreff og foredrag. Forrige år hadde vi flere arrangement hvor elevene selv var medvirkende slik som «Fredagshalvtimen», et samarbeid med musikkavdelingen. Det har vi dessverre ikke klart å få til i år. Miniscenen i læringssenteret Foredrag med Mari Jonassen (for IB-elever) Foredrag med Håvard Rem (for IB-elever) Foredrag med Atle Næss (for IB-elever) Forfattertreff med Dag Solstad (for personalet) Forfattertreff med Harald Roselöw-Eeg 3 forestillinger (Den kulturelle skolesekken) (elever i leseprosjektet) Forfatterbesøk med Simon Stranger (Vg1 YF-elever) SIDE 7

Auditoriet Forfattertreff med Tore Renberg (Litteraturuka i Vestfold) (SF- og YF-elever) Prosjekter Digitale lærebøker på nettbrett I år ble ordningen utvidet med tre klasser (Vg1 SSSS og to Vg1 STE+F). Horten videregående skole ble også med i prosjektet, som dette året ble styrt fra IKT-avdelingen på fylkeshuset. Horten vgs trakk seg underveis i prosjektet. Læringssenteret har vært i kontakt med forlagene for å få digitalisert lærebøkene til nettbrettklassene. Det har skjedd en interessant utvikling i kommunikasjonen med forlagene. Fra en veldig lunken holdning for to til tre år tilbake, til nå hvor de prøver å skaffe det vi ønsker. I prosjektet har vi hatt som mål at papir- og digitalutgaver skal være identiske. E-bokutlån via ebokbib Våren 2014 gikk skolen inn i et konsortium for å start utlån av e-bøker fra sitt biblioteksystem Mikromarc. Vestfold fylkesbibliotek, alle folkebibliotekene i Vestfold pluss de videregående skolenes bibliotek/læringssentre er medlemmer i dette konsortiet. Det har vært forhandlet fram avtaler med forlagene, biblioteksystemene Bibliofil og Mikromarc og med Biblioteksentralen som er formidlingsleddet. Avdelingsleder for læringssenteret er medlem av styringsgruppa og en av bibliotekarene er medlem av innkjøpsgruppa for e-bøker. Det er i juni 2014 kjøpt inn i overkant av 500 e-bøker. Bøkene kan lånes og leses på ios og Android plattformer. Leseperioder på Vg1 For andre år på rad gjennomførte læringssenteret, i samarbeid med lærere og avdelingsledere, leseperiode for Vg1-elever. I tillegg til alle YF-klassene deltok også idretts- og en formgivingsklassene på Vg1 dette året. Leseperioden ble i år reduserte fra 6 til 8 uker. Elevene ble testet før og etter leseperioden. Resultatet fra testene viste litt dårligere resultat enn første året. Det kan skyldes at leseperioden ble redusert med to uker, eller at trykket i klasserommet ikke var like høyt som første året. Eller kanskje en kombinasjon av disse to faktorene. Lesetestene og analysen av disse er foretatt av Elevtjenester. Sett fra bibliotekarens synsvinkel er leseperioden for Vg1-elevene et stort løft med bare positive ringvirkninger. Elevene opplever leseglede, mestring og de blir bedre lesere. Vi som jobber i læringssenteret får god og tett kontakt med elevene i disse klassene. Særlig stas synes vi at der er når disse elevene ivrig anbefaler litteratur til andre elever - også elever som ikke er med i klassene med obligatorisk leseøkter da føler vi at vi har lyktes. SIDE 8

Kompetanseutvikling i personalgruppa Vestfold fylkesbibliotek er et kompetansesenter for bibliotekarer i Vestfold. Syv av kursene i lista under er det fylkesbiblioteket som er arrangør av. Topp kvalitet, korte avstander og til budsjettvennlige priser - gjør at alle i avdelingen kan delta. Informasjonssikkerhet på nett Nettbrettkonferanse Dagskonferanse om skolebibliotek Universell utforming 23 digitale ting (fire kurs fordelt på fire bibliotekarer) Dataspill og læring Bokgilde voksenlitteratur Bokgilde - ungdomslitteratur Fagdag for bibliotekarer i regi av Høgskolen i Buskerud og Vestfold Alle har deltatt på interne datakurs på våren Nettsider Til skolestart var skolens nye nettsider klare for lansering. Ansvaret for arbeidet med skolens nettsider er lagt til læringssenteret. Til støtte i informasjonsjobben har vi oppnevnt en redaksjonsgruppe som har jevnlige halvtimesmøter for å sikre at informasjonen som legges ut er både riktig, aktuell og etter målsettingene. I tillegg til læringssenteret representerer redaksjonsgruppa begge studieområdene, servicekontoret og personalavdelingen. Vi har samarbeidet med elever på Trykk og foto og brukt ekstrahjelp fra Design og håndverk til å ta bilder. Nettsidene begynner å ta en form som vi mener den gir brukerne god tilgang til relevant informasjon, men det er fortsatt en del vi ønsker å videreutvikle. Blant annet venter vi på at leverandøren av webredigeringsverktøyet skal rette opp feil og mangler ved nettsidenes mobilvisning. Personalet Ordningen med gratis skolebøker genererer mye logistikkarbeid, tunge løft og betydelig planlegging. I tillegg kommer som nevnt tidligere i rapporten innkjøp, katalogisering, istandgjøring, veiledning og kassering av disse bøkene. Den samlede arbeidsmengden med lærebøkene står ikke i forhold til den ressursen ordningen ble styrket med da den ble innført. Det er ikke tvil om at ordningen går på bekostning av det pedagogiske og det bibliotekfaglige arbeidet bibliotekarene ønsker å bidra med inn i skolen. Juni 2013 fikk læringssenteret styrket sin bemanning med en 50 % bibliotekarstilling for bl.a. å kunne jobbe med skolens nettsider. I utlysningsteksten het det at det var muligheter for utvidelse på sikt. Erfaring har vist at redigering og vedlikehold av nettsidene krever mer enn den ressursen som er satt av. SIDE 9

I stilleavdelingen har vi brukt seniorlærer til å ha vakt fra høstferien og fram til heldagsprøver og eksamen starter. Det har vært svært vellykket og har vært med på å gjøre det mulig for bibliotekarene å gjennomføre flere informasjonsøkter enn tidligere år. Oppsummert Vi har lyktes med mye i vår avdeling og ser at læringssenteret har blitt et pulserende og lærende rom i skolen. Bruk av samlingene er økende innen fag- og skjønnlitteratur. Utvikling av Informasjonskompetanseløpet for Vg1-vg3 er i gang. Leseperiodene på Vg1 er med på å øke elevenes lesehastighet og leseforståelse. Vi begynner å bli fornøyd med nye nettsider og jobber med å videreutvikle disse. Skolebokordningen er personalressurskrevende. Bruk av seniorvakter er vellykket. Sandefjord videregående skole, 9. juli 2014 Grethe Fjelldalen Avdelingsleder, læringssenteret. SIDE 10