1 BESTEMMELSER TIL REGULERINGSENDRING FOR KROKBEKKEN PANORAMA, PLAN 1924 2014 002, MÅLSELV KOMMUNE I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelser for det området som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. Ved siden av disse bestemmelsene gjelder også plan og bygningsloven og Teknisk forskrift til denne. II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende formål: Nr. I. BEBYGGELSE OG ANLEGG 1.1 1110 Boligbebyggelse i feltene B11 til B25 1.2 1440 Aktivitetsområde nærmiljøanlegg Nr. 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 2.1 2011 Kjøreveg med skulder og grøft 2.2 2012 Fortau/gangveg 2.3 2080 Parkering utfart Nr. 3. GRØNNSTRUKTUR 3.1 3040 Friområder m gangstier III I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: I. BEBYGGELSE OG ANLEGG: 1.1 Boligbebyggelse feltene B11 til B25: a) I feltene B11 til B25 skal det som hovedregel oppføres boliger med garasjer og uthus på individuelle tomteparseller. Det kan oppføres inntil to boliger/leiligheter med uthus pr. tomt. I feltene B11 til B25 kan det godkjennes alternativ tomtedeling for oppføring av firemannsboliger eller rekkehus. Bebyggelsen skal gis en harmonisk og helhetlig utforming innenfor hvert felt, og det må tilstrebes en sammenheng i byggeform mellom nærliggende felt. Møneretning skal være enten parallelt med eller vinkelrett på atkomstvegen. Bolighus kan oppføres i inntil 2 etasjer pluss sokkeletasje eller loft der terrenget ligger til rette for det. Maks mønehøyde/gesimshøyde over gjennomsnittlig opprinnelig terrengnivå skal ikke overstige 8,5 m. Bebyggelsen skal plasseres innenfor angitte byggegrenser som vist på plankartet. Garasjer og eventuelle uthus kan bygges i én etasje. Etasjeantall defineres etter Teknisk forskrift 4-1. b) Graden av utnytting BYA på tomtene skal ikke overstige de verdier som er angitt for hvert felt på plankartet, garasjer og uthus medregnet.
2 Garasje og gjesteparkering kan etableres individuelt eller på fellesareal med min. én garasje og ½ gjesteparkeringsplass pr. bolig/leilighet. Det avrundes oppover til nærmeste hele parkeringsplass. Avkjørsel til den enkelte tomt skal anlegges fra tilliggende boligveg som vist på plankartet og utføres med jevnt fall fra vegkant til 1 m utenfor regulert trafikkareal og skal, sammen med atkomstveg inne på tomta, ikke ha større stigning enn 1:7. Garasjer med innkjørsel vinkelrett på atkomstveg kan oppføres inntil 5 m fra regulert trafikkareal. Garasjer med innkjørsel parallelt med atkomstveg kan oppføres med tett vegg mot vegen inntil 2 m fra regulert trafikkareal. Ved byggesøknad skal det leveres situasjonsplan i m = 1:500 som i tillegg til boliger viser tomtedeling, atkomstenes plassering og utforming, garasjer og gjesteparkering, frittliggende uthus, uteplasser, gjerder og avfallsstativer. I byggesøknad skal hjørnene på bygninger koordinatfestes. Gjennomsnittlig opprinnelig terrenghøyde vises med koordinat og høyde. Dette skal også danne grunnlag for terrengsnitt i byggesøknaden. Bygninger skal tilpasses opprinnelig terreng. 1.2 Aktivitetsområde nærmiljøanlegg: a) I aktivitetsområdet kan det oppføres mindre bygninger og etableres anlegg som fremmer allmennhetens bruk av området. 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: 2.1 Kjøreveg med skulder og grøft: Kjøreveger med skulder og grøft skal opparbeides som vist på plankartet, med tilfredsstillende teknisk standard og i samsvar med opparbeidingsavtale samt tekniske planer godkjent av kommunen. Terrenginngrep i forbindelse med opparbeiding av veganlegg skal skje mest mulig skånsomt. Vegskjæringer og -fyllinger skal tilsåes eller behandles på annen tiltalende måte. Atkomst til bakenforliggende skogsareal skal til enhver tid sikres ved offentlig veg fram til reguleringsplanens grense. Gjenværende deler av eiendommene 54/12, 54/71 og 54/72 ovenfor planområdet sikres atkomst ved at det reguleres inn en skogsbilveg mellom feltene B22 og B23 i grensen mellom eiendommene 54/12 og 54/71. øvrige eiendommer sydvest for planområdet sikres også atkomst via vegnettet i planområdet og eksisterende skogsbilveg. Reguleringsplanens hovedvegnett kan til enhver tid benyttes til næringsvirksomhet i landbruket. 2.2 Fortau og gangveger: a) Fortau og gangveger skal opparbeides som vist på plankartet med tilfredsstillende teknisk standard og i samsvar med opparbeidingsavtale samt tekniske planer godkjent av kommunen. Terrenginngrep i forbindelse med opparbeiding av fortau- og gangveganlegg skal skje mest mulig skånsomt. Vegskjæringer og -fyllinger skal tilsåes eller behandles på annen tiltalende måte. 2.3 Parkeringsplasser for utfart: a) Det anlegges parkeringsplasser for utfart i friområdet i felt F15.
3 3. GRØNNSTRUKTUR: 3.1 Friområder: Friområder F9 F15 vist på plankartet skal opparbeides som vist på reguleringskartet som del av feltutbyggingen etter kommunale retningslinjer og gjeldende forskrifter og etter planer godkjent av kommunen. Fremføring av el. kabler, teletekniske anlegg og vann- og avløpsledninger kan legges i friområdene. Ved slike anlegg skal mest mulig av eksisterende vegetasjon i de regulerte friområdene bevares. Skader på terrenget skal beplantes og tilsåes. Smale, grusede gangstier kan opparbeides i friområdene som vist på plankartet. De angitte traseer er retningsgivende og må tilpasses terrengforholdene og vegetasjonen på stedet. Ved opparbeidelse av friområdene skal det vurderes hvilke av de mest robuste trærne som kan bli stående. I regulerte friområder skal eksisterende vegetasjon i størst mulig grad bevares. I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gis følgende: REKKEFØLGEBESTEMMELSER: IV Boliger i feltene B11 B19 kan først påbegynnes bygget når 60 % av boligene i feltene Bl- B10 er tatt i bruk. Boligene i feltene B20 B25 kan først påbegynnes bygget nar 60% av boligene i feltene B11- B19 er tatt i bruk, og først gis brukstillatelse når friområder F9 F15 med gangstier er opparbeidet, og når gang- og sykkelveg til sentrum (ned til LHL), samt gangvegen langs Krokbekken øst for felt B2 ned til Krokbekkvegen er tilfredsstillende opparbeidet. Før boliger tas i bruk skal tilhørende tekniske anlegg som kjøreveger, gangveger og fortau som vist på plankartet, være opparbeidet til tilfredsstillende standart. Dette skal sikres i utbyggingsavtaler. Før boliger tas i bruk skal vannforsyning, avløp, slokkevann med nødvendig kapasitet, samt samfunnstjenester som el. forsyning og telekommunikasjon være etablert. Dette sikres i Kommunalteknisk plan. Fram til feltene B20 B25 åpnes i henhold til pkt. a) skal jord- og skoglov gjelde innen de ulike utbyggingsområdene, og skogsbilveg ti1 bakenforliggende områder stenges med låsbar bom. Etablering og drift av bommen avklares mellom kommunen, grunneier og utbygger. Ved fullt utbygd boligområde plasseres bom i plangrense mellom reguleringsområdet og LNF-R område. Alte tekniske planer for opparbeidelser skal godkjennes av Målselv kommune.
4 GENERELLE BESTEMMELSER: Dersom det i forbindelse med arbeider innenfor planområdet kommer frem levninger, gjenstander eller andre spor fra tidligere tider, må arbeidet stanses umiddelbart og melding gis til kulturminne-myndighetene, jfr. kulturminnelovens 8. Arbeidet kan først gjenopptas etter at kulturminne-myndighetene har gitt sitt samtykke. Alle bygg og anlegg skal utformes slik at tilgjengeligheten for funksjonshemmede på en tilfredsstillende måte blir ivaretatt etter prinsipper om best mulig tilgjengelighet for alle. Det er registrert høye verdier av radongass i denne delen av kommunen. Det må iverksettes tiltak i henhold til Teknisk forskrift for skjerming mot gassen. Disse tiltakene (tiltak eller måling) må dokumenteres i byggesøknad. Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er godkjent, kan det ikke gjennomføres privatrettslige avtaler som er i strid med planen eller dens bestemmelser. Eventuell bruk av tarnkraner innenfor planområdet skal sendes Avinor for radioteknisk godkjenning. Tiltakshaver må lage en beskrivelse av byggeprosessen, herunder bruk av tårnkraner. Beskrivelsen må vise endelig størrelse og plassering av tårnkranene. Det må foreligge positiv radioteknisk vurdering av byggeprosessen før det kan gis rammetillatelse av kommunen. Tromsø, 09.05.2014 KB
PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSENDRING KROKBEKKEN PANORAMA, MÅLSELV KOMMUNE, PLAN 1924 2014 002. DATO 09.05.2014 Reguleringsplanen omfatter øvre deler av reguleringsplan Krokbekken Panorama, plan 1924 2010 0063, vedtatt av kommunestyret 16.06.2010. Planområdet ligger i sin helhet innenfor det tidligere regulerte området. Alle grunnleggende forhold forbundet med planarbeidet er derfor avklart i det tidligere planarbeidet. Denne planbeskrivelsen bygger derfor også på planbeskrivelsen til den tidligere vedtatte planen, men noen endringer og tilføyelser. På tilstøtende arealer utenfor regulert område gjelder kommuneplanens arealdel av 13.12.2012. 1. OPPSTART AV PLANARBEIDET Forhåndsmerknader: Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i dagspressen den 6. mars 2014, jf vedlegg. Underretninger ble oversendt berørte parter i henhold til adresseliste fra Målselv kommune. Det ble også holdt et informasjons- og samrådsmøte med berørte parter den 11. mars 2014. Som følge av kunngjøring og underretning kom det inn følgende henvendelser, som vedlegges: Brev fra Statens vegvesen, datert 12.03.2014 E-post fra Troms fylkeskommune, Kulturetaten, datert 28.03.2014 Brev fra Fylkesmannen i Troms, datert 28.03.2014 E-post fra Målselv Beitelag, datert 30.03.2014 Brev fra Krokbekken Vel, datert 31.03.2014 Brev fra Avinor, datert 03.04.2014 Ingen av henvendelsene uttaler seg imot en endring av reguleringsplanen for området. Statens vegvesen har ingen merknader til planarbeidet. Troms fylkeskommune, kulturetaten har ingen innspill til planarbeidet. Fylkesmannen i Troms har ingen innspill til planarbeidet, men stiller seg til rådighet for spørsmål og drøftinger i den videre prosessen. Målselv Beitelag bemerker at planområdet grenser til beiteområde for sau. Økt boligbygging mot beiteområdet kan føre til konflikter mellom beitedyr og hus og hager. Dette spørsmålet antas imidlertid å være avklart i forbindelse med tidligere vedtatt reguleringsplan for området. Krokbekken Vel har innspill når det gjelder akebakker og lekeplasser, gang- og sykkelveger, interne gangstier, navn på veger, friområder, skilting og navnsetting og snødeponi. I den grad innspillene har direkte sammenheng med planarbeidet vil disse i hovedsak imøtekommes ved den foreslåtte reguleringsendringen. Avinor har et omfattende innspill til planarbeidet. Innspillet om etasjehøyde vil imidlertid ikke berøre planarbeidet i og med at planen ikke legger opp til at det skal oppføres bebyggelse som blir høyere enn 3 etasjer. Eventuell bruk av tårnkraner i planområdet må avgjøres av Avinor og behandles i medhold av reguleringsbestemmelsenes generelle bestemmelser pkt. e).
2. PLANFAGLIGE VURDERINGER Naturgrunnlag: Det er ikke foretatt konkrete grunnundersøkelser i planområdet, men erfaringer fra nærliggende områder og visuelle observasjoner i området tyder på at grunnforholdene er godt egnet for den påtenkte utbyggingen. Terrenget i planområdet heller mot sørøst. Det er brattest langs grensen mot sørvest med en gjennomsnittlig helningsgrad på ca. 1:6. Noen partier er vesentlig brattere. I den midtre og nordlige delen av området mot dalslukta langs Krokbekken er det flere flatere partier. Gjennomsnittlig helningsgrad i den nordlige delen av planområdet er ca. 1:9. Hele planområdet, bortsett fra i aktivitetsområdet mot sør, er nokså tett skogbevokst med vanlig løvskog og innslag av plantefelter med gran, og enkelte store furutrær. Ved opparbeidelse av området bør det vurderes hvilke av de mest robuste enkelttrærne som kan bli stående. Topografien i området er nokså ensartet og lite dramatisk (bortsett fra den djupe og bratte dalslukta langs Krokbekken umiddelbart utenfor det aktuelle planområdet Lokaliseringsfaktorer: Fagerlidal skole ligger bare noen hundre meter nedenfor planområdet. Planornrådet er derfor godt dekket på grunnskolenivå, men bygningsmessige tiltak ved skolen kan bli aktuelle med stor tilflytting. Nærmeste barnehage ligger på Andslimoen. Andre servicetilbud dekkes i Andselv sentrum, på Andslimoen og på Moen. Virkning i landskapet: Den landskapsmessige fjernvirkning av utbyggingen i planområdet antas å bli beskjeden. Fra E6 nedenfor vil området være lite synlig. Hvis et minimum av naturlig vegetasjon i området beholdes, og ny beplantning kommer til, vil byggefeltet falle inn som en del av det store landskapet i området. På nært hold inne i planområdet vil det framstå som et vanlig småhusområde, litt avhengig av hvilken type bebyggelse som kommer. Det vil nok bygningsmessig bli mer variert enn det allerede utbygde området nedenfor. Reguleringsbestemmelsene stiller likevel kvav om harmoni og sammenheng i bebyggelsen for å få et virkemiddel for en viss styring av bebyggelsens utforming. Senterstruktur: Utbygging av planområdet vil styrke den eksisterende senterstrukturen i Andselvområdet. Flere bosatte gir bedre kundegrunnlag, og selve byggeprosessen skaper også økt
; etterspørsel etter varer og tjenester. Det er derfor viktig, som også påpekt av Krokbekken Vel, at forbindelsen for sykkel- og gangtrafikk til Andselv sentrum blir utbedret. Utbyggingsrekkefølge: Videre kan ubyggingen fortsette trinnvis etter hvert som det vil være praktisk og økonomisk hensiktsmessig å bygge ut vegnettet og annen infrastruktur. Rekkefølgebestemmelser til reguleringsplanen skal sikre at veg, vann og avløp, friområder og andre offentlige tjenestetilbud blir utbygget som ledd i feltutbyggingen før boliger kan oppføres og tas i bruk. JORDVERN- OG LANDBRUKSFAGLIGE VURDERINGER Landbruk: Planområdet ligger innenfor et lettdrevet og lett tilgjengelig landbruksområde, med god og produktiv skogsmark. Det er den produktive skogsmarka som utgjør den viktigste ressursen i planområdet. Arealavgangen til planområdet utgjør i imidlertid lite i forhold til eiendommenes totale areal. Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger ble foretatt da gjeldende reguleringsplan for området ble utarbeidet. Det lar seg enkelt gjøre å oppnå gode løsninger for bakenforliggende arealer ved at det legges vekt på dette i planforslaget. Det vil være av stor betydning at det i planen etableres gode skogsvegløsninger som ivaretar de funksjonene som eksisterende skogsveg har i dag. MILJØFAGLIGE VURDERINGER Sjeldne og truede arter: Forslagsstiller har ikke informasjon om at det fins sjeldne og sårbare arter av planter eller dyr innenfor planområdet, eller at det fins forekomster av kvartær- eller berggrunngeologisk interesse. Artsdatabanken og Naturbasen er sjekket i forbindelse med denne detaljreguleringen uten at det er funnet truede eller nær truede arter eller naturtyper innenfor planområdet eller i dets umiddelbare nærhet. Det er heller ikke fremkommet opplysninger fra kommunen eller andre som skulle tyde på at det kan befinne seg truede eller verdifulle arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Kunnskapsgrunnlaget i henhold til Naturmangfoldloven 8 anses dermed som tilstrekkelig. Føre-var-prinsippet i henhold til 9 kommer derfor heller ikke til anvendelse. 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er heller ikke aktuell i denne saken. 11 om at kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver kommer naturligvis til anvendelse dersom det, mot formodning, blir påvist at slik forringelse foreligger som følge av utbygging i området.
Man regner også med at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12, vil bli anvendt ved utbyggingen av området. Friluftsinteresser: Terrenget ovenfor planområdet er mye benyttet som rekreasjons- og friluftsområde, og adgangen til dette vil ikke forringes for allmennheten ved utbyggingen. Det vil derfor være viktig å opprettholde gangforbindelser gjennom planområdet, fortrinnsvis lokalisert til regulerte grøntdrag og friområder. Viltinteresser: Det er en god del utmark på de gjenværende deler av de berørte eiendommene som inngår i arealet for elgvaldet "Fagerlidal". Reindrift: I forbindelse med kunngjøring av oppstart av planarbeidet i 2008 ble reindriftsnæringa tilskrevet. Det ikke kommet inn merknader til etablering av et boligfelt i planområdet fra reindriftsnæringa. 5. VANNFORSYNING OG AVLØPSFORHOLD Vannforsyning: Krokbekken boligfelt har sin vannforsyning fra Bardufoss Vannverk ved Andsvatnet som ligger på kote +160. Bebyggelsen langs øvre Krokbekkvegen ligger helt opp til kote +115. Dette medfører at bebyggelsen her har et vanntrykk ned mot 3 kg. For vannforsyning av boligfelt Krokbekken Panorama som ligger mellom kote +115 og +190, er det utbygd en trykkøkningsstasjon på kote +120 (vest av Krokbekkvegen) som forsyner byggetrinn 1 opp til ca. kote +160. Ved å skifte ut pumpene i trykkøkningsstasjonen på kote +120, vil hele Krokbekken Panorama kunne forsynes herfra. Nødvendige trykkreduksjoner må etableres fortløpende. Med litt ombygging av det gamle ledningsnettet i øvre Krokbekkvegen, fører dette til at eksisterende bebyggelse over kote +100 kan få sin vannforsyning via trykkøkningsstasjonen. Avlopsforhold: Avløp fra Krokbekken Panorama utbygges som separatsystem. Nedre del av feltet får sitt avløp tilknyttet eksisterende avløpsledning som går ned sentralt
gjennom Krokbekken boligfelt. For øvre del av feltet vil avløpet følge hovedadkomstvegen ned til eksisterende avløpsnett i Krokbekkvegen vest. En fordeling av avløpsmengden fra feltet er en fordel, da eksisterende ledningsnett da vil ha bedre kapasitet til å ta i mot denne økningen. Overvann må tilsvarende fordeles på de to overvannstrasene som går ned gjennom Krokbekken boligfelt. En del overflatevann kan med fordel ledes direkte ut i Krokbekken. Alternativt må en vurdere å føre avløp og overvann ned langs den nye adkomstvegen ned til gamle E6, hvor eksisterende ledningsnett ble rehabilitert i 2004. Forurensing: Planområdet er ikke utsatt for luftforurensing av noe slag, og den planlagte utbyggingen vil heller ikke medføre luftforurensning ut over det som er vanlig i slike områder. Området ligger i støysone 1 ved Bardufoss Lufthavn, og vil være eksponert for en del støy fra aktivitet ved lufthavna, men i mindre grad enn andre boligfelter i Andselvområdet, som til dels ligger vesentlig nærmere flyplassen. KULTURLANDSKAP OG KULTURMINNER Kulturlandskap: Det fins bare naturlandskap i planområdet. Området har ikke vært oppdyrket og kan ikke karakteriseres som kulturlandskap. Det har imidlertid blitt nyttet til beite og til uttak av brensel. Kulturminner: Verken fylkeskommunens kulturetat eller Sametinget mener at det fins automatisk freda kulturminner i planområdet. Begge etater tar imidlertid forbehold om at dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet så har tiltakshaver plikt til å melde fra til kulturvernmyndighetene om dette i henhold til kulturminneloven. Dette er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene til planen. Bevaringsverdige bygninger og miljø: Planområdet er ubebygget, og det fins derfor ingen bevaringsverdige bygninger der. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Naturbasert sårbarhet: Det er ingen fare for verken stein- jord- leire- eller snøras i de deler av planområdet som er foreslått bebygget. Etter utbygging vil overvannssystemet ta seg av eventuelt flomvann om våren.
Målinger av radongass viser at i Andselvområdet er mer enn 20 % av målingene over tiltaksgrensen på 200 Bq/m2. I reguleringsbestemmelsene er det derfor tatt inn krav om dokumentasjon av skjermingstiltak mot radongass ved byggesøknader i planområdet. Jf. også vedlagte ROS-analyse. Infrastruktur: Vegtrafikk og transportnett representerer ingen spesiell risiko i planområdet da dette ligger i god avstand fra hovedtransportårer. Det interne vegsystemet er søkt løst på en rimelig trafikksikker måte for å minimalisere risiko for trafikkuhell. Bardufoss lufthavn utgjør ingen risiko for planområdet, og utbyggingen av planområdet vil ikke medføre noen risiko for flytrafikken. BARNS OG UNGES, FUNKSJONSHEMMEDES OG ELDRES INTERESSER Leke og oppholdsarealer: De minste barna kan få lekearealer på eneboligtomtenes uteoppholdsarealer og/eller på felles lekearealer for flere boliger etablert gjennom utbyggingen av boligfeltene. En sentral lekeplass er etablert i den nedre delen av boligfeltet Krokbekken Panorama. Gangvegene og stier lagt i grøntdragene sørger for god kontakt til denne lekeplassen, og mellom lekeplassen og områder utenfor planområdet. Lekeplassen og de øvrige friområdene kan egne seg for opphold og rekreasjon både for voksne og barn. Via det interne kjørevegnettet er leke- og oppholdsarealene tilgjengelige også for funksjonshemmede. Aktivitetsområdet helt i utkanten av området mot sydvest er godt egnet for vinteraktiviteter med skibakker og mulighet for belysning. Aktivitetsområdet vil som i dag være et aktivitetsområde av stor verdi også for barn og unge fra andre deler av Andselvområdet. VEG- OG TRAFIKKTEKNISKE FORHOLD / TRAFIKKSIKKERHET Vegutforming: Utbygging i planområdet vil føre til økt transport på det lokale vegnettet. Det er derfor bygget en ny, separat fasadefri adkomstveg til området fra krysset ved gamle E6. I nedre del av Krokbekken Panorama er det lagt opp til et differensiert vegnett med en sentral, fasadefri samleveg, og lokale boligveger som grener seg ut fra denne. Avkjørsler til boligtomter legges konsekvent fra boligvegene. I øvre del området som omfattes av reguleringsendringen er allke vegene klassifisert som boligveger, men fortauet på en side langs samlevegen nedenfor videreføres helt opp til krysset mellom boligfeltene B15 og B16. Fortauet legges fortrinnsvis som opphøyd fortau. Det er ellers planlagt gangveger i Qn(3
området for å legge til rette for at sykkel- og gangtrafikk i stor grad skal kunne finne sted utenom bilvegene. Gangvegsystemet suppleres med gruslagte gangstier i friområdene som, i alle fall i barmarksperioden, vil tilby snarveger for fotgjengere. Stiene letter også adkomsten til lekeplass og utendørs oppholdsarealer. Det er lagt opp til at skolevegene for barna skal bli mest mulig direkte og adskilt fra biltrafikken. I et boligområde som dette er det imidlertid ikke til å unngå at fotgjengertrafikk vil finne sted i kjørebanen langs boligvegene. Fartsdempende tiltak kan derfor bli nødvendig. Byggegrenser langs den siden av vegen som har fortau er lagt 13 m fra vegmidte. Byggegrenser langs boligveger er ellers lagt 9 m fra vegmidte og langs gangveger 7 m. Det er lagt opp til at snø som ryddes fra vegnettet kan plasseres i grøfter lang vegene, at snø kan deponeres langs Krokbekken og i grøntområder ellers der det vurderes som ønskelig (lekemulighet) og forsvarlig. Tromsø, 09.05.2014 KB
CD KOMMUNE MALSELV