INDREFILETEN. 10. årgang No2/2008 I DØRA HOS ODD JAN PRIMA STORFE HOS LEIF ERIK OG REIDUN PRIMA KYLLING PRIMA FEVANG



Like dokumenter
Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

INDREFILETEN. 10. årgang No1/2008 I DØRA HOS ODD JAN HOS KURT OG BJØRG MARIT NYE PRODUSENTER FUGLESANG OM VÅREN KLASSIFISERING AV SLAKT

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Klikk for å redigere tittelstil

INDREFILETEN. 10. årgang/2008 No3/UKE 37 BESØK FELLES MÅL OM FØR VM

Klikk for å redigere tittelstil

INDREFILETEN. 10. årgang/2008 No4/UKE 48 HELLSTRØM MED PRIMA-AVTALE ERNST A. EIK KLAR PÅ NYÅRET GÅRDSBESØK HOS NILS ARE KUNDEBESØK: TOMA MAT

Klikk for å redigere tittelstil

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Bakgrunn: Meny ønsker å satse på Kje i 2017

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Indrefileten. Jæren Smak - fra jord til bord. Styrelederen trakk til Jæren Suksess for Jacobs Utvalgte. Heading SERVERER PRIMA JÆRENS BESTE BIFFER

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Er alle norske menn KJØTTHUER?

I N D R E F I L E T E N

Tre trinn til mental styrke

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvorfor knuser glass?

Indrefileten13. INFORMASJONSBLAD FRA PRIMA JÆREN

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig!

INDREFILETEN. 11. årgang/2009 No2/UKE 23. GÅRDSBESØK på KUNDEBESØK: STORFE

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

PRISER PÅ STORFE HØSTEN

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Eventyr og fabler Æsops fabler

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler?

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker

Hvor kommer maten vår fra?

Ordenes makt. Første kapittel

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Snake Expert Scratch PDF

Planlegging av arbeidet.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

«Stiftelsen Nytt Liv».

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Ny Giv Tjen penger på sau

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Stella får øye på noen kuer ute på et jorde. Hun trykker på alle knappene på bildøra, vinduet går ned.

KLUBBTUR EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KRYPENDE POST UKE 37

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

produktkatalog

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Hedres for godt fjøsstell

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

11. årgang/2009 INDREFILETEN. i butikk

Kjære farende venner!

HR analysen. Ny versjon Brukermal. Administratorer

Kjære Stavanger borger!!

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Medlemsorganisasjon andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Se meg i øynene og si at jeg ikke må bruke halve dagen på å fikse gravemaskinskuffen.

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Småfesesongen starter

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Dyrker fruktbare framtidsnæringer

Månedsbrev for Kongekrabbane/Sjøstjernene april 2014!

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

EIGENGRAU av Penelope Skinner

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

VIRVELNYTT. Utgave nr: 49. Infohefte for:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Lokale helter. Bare gode råvarer. Nofima 7. oktober 2009

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

Emilie 7 år og har Leddgikt

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Rapport nr. Å FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Transkript:

10. årgang No2/2008 INDREFILETEN STORFE KYLLING HOS LEIF ERIK OG REIDUN I DØRA HOS ODD JAN FEVANG

lederen STORFE «Lokalt jordbruksoppgjør» Dermed er vi klar med et nytt nummer av Indrefileten. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på forrige nummer, både når det gjelder form og innhold. Skulle det være andre saker som produsenter, kunder eller andre ønsker å få inn i bladet, er det bare å ta kontakt med oss. Årets jordbruksoppgjør er i havn og vi kan se tilbake på tidenes beste oppgjør, mener mange. Så får vi bare krysse fingrene for at den generelle kostnadsutviklingen stagnerer og at årets oppgjør fører til at det blir en reel inntektsøkning for landbruket på Jæren. Det skal i alle fall Prima Jæren være med å sørge for, gjennom «lokalt jordbruksoppgjør». Som dere vil se i annonsen i denne utgaven av Indrefileten har vi landets beste priser til bonden på alle typer slakt. Som jeg skrev i forrige nummer er vi godt fornøyd med året så langt. I første tertial omsatte vi for cirka 227 millioner kroner, som er godt over 20 prosent mer enn samme periode i fjor. Også resultatmessig er vi godt fornøyde. Tallene er tilfredsstillende sett i lys av at kampen aldri har vært tøffere på tilførselssiden. Når vi nå for alvor vurderer å sette i gang slakting og bearbeiding av kylling, er det for å styrke Prima Jæren ytterligere i markedet. Vi ser at kylling i stadig større omfang blir brukt som råvare hos vår eksisterende kundemasse og mener det er helt naturlig for Prima å satse på denne varegruppen. Økonomisk er vi helt overbevist om at denne satsingen vil gjøre oss enda mer robust og slagkraftig i framtiden. Til slutt en liten oppfordring til alle produsenter: Vi trenger mer slakt! Salget har det siste året økt mer enn tilførselen av slakt, så vi ønsker nye leverandører velkommen til samarbeid. Ikke nøl med å ta kontakt for å komme innom og ta et drøs! Ønsker med dette alle en riktig god sommer og ser fram til en spennende høst! Administrerende direktør Are Verås SOMMERBEITE: Kastratene som inngår i «bifforsøket» til Prima Jæren lever lykkelige dager på sommerbeite ved Bioforsk på Særheim. KASTRATSANG: Forsøket til Prima Jæren går for full musikk. 47 kastrater på Særheim Det er ikke bare i operaen at kastrater er ettertraktet vare. Ved Bioforsk på Særheim går 47 kastrater på sommerbeite, intetanende om at de er ledd i et storstilt forsøk på å finne den perfekte norske biffen. Forsøket ble startet opp i januar etter initiativ fra Prima Jæren. Norges forskningsråd dekker 80 prosent av de totale kostnadene på syv millioner kroner fordelt over fire år, mens Prima Jæren betaler resten. Målet med forsøket er å finne nøkkelen til en rendyrket kjøttproduksjon i Norge, der mørhet og smak skal stå i fokus. Det har aldri vært noen tradisjon for å drive med ren kjøttproduksjon av storfe i Norge. Ved de aller fleste gårder er det melkeproduksjon som er hovedinntekten, mens kjøttproduksjon er noe som kommer som en naturlig følge. Vi ønsker å få fram bedre økonomi ved å drive primært med kjøtt av storfe. Vi tror forbrukeren er villig til å betale for dette. Derfor har vi satt i gang dette forsøket for å se hvilke storfeslag som egner seg best med tanke på smak og kvalitet, forklarer Forskning har avdekket at kjøtt fra kastrater er mørere enn kalv og okse. Ved Bioforsk er derfor 47 kastrater under nøye overvåkning av de ansatte. Kastratene er av renraset NRF, krysning mellom NRF og angus, krysning mellom angus og jersey og ren jersey. Skal inn i Jæren Smak og akvakulturvitenskap på Ås og Høgskolen for landbruk og bygdenæringer har Prima Jæren engasjert krefter fra University of Florida i prosjektet. En delegasjon amerikanere kommer til Jæren i slutten av juli for å se forsøksdyrene med egne øyne. Dette er den høyeste kompetanse på biff som finnes i USA. De skal være med å sikre at vi får det beste resultatet også her i landet, kommer det fra Forsøket innbefatter faktorer som slakting av dyrene ved ulik alder, bestemte fôringsregimer og, som nevnt, forskjellige rasesammensetninger. Den kunnskapen vi får fra prosjektet vil danne grunnlag for oppbyggingen av storfeproduksjon innenfor konseptet Jæren Smak. Det er viktig at produsentene tenker på hele verdikjeden når de skal levere storfe til Jæren Smak. Vi har også kjørt i gang testing på NRF og holstein, som vi har stor tro på. Skal vi få opp kvaliteten på storfekjøtt, er det viktig at vi bygger opp ny kunnskap. Vi ønsker et stort antall storfebønder som er sertifisert til å levere storfe av ypperste kvalitet, konkluderer I tillegg til Matforsk på Ås, Institutt for husdyr- INDREFILETEN No 2-2008 2 3 INDREFILETEN No 2-2008

KYLLING Spar fram kyllingplaner Med 30 av de 120 kyllingprodusentene i Rogaland med på laget vil Prima Jæren gå i gang å bygge nytt kyllingslakteri på nabotomta i Kviamarka. Prima Jæren vil tilby markedet en kylling som gir en høyere smaksopplevelse. Prima Jæren inviterte alle produsentene av slaktekylling i Rogaland til en samling 17. juni, der det ble informert om planene om et nytt slakteri i Kviamarka. Det var godt oppmøte, med 45 produsenter i lokalet. Hvis produsentene som driver med kylling ønsker et alternativ, er muligheten her nå, sier Ideen om å satse på produksjon av en eksklusiv kylling innenfor konseptet Jæren Smak har vært under planlegging i ett års tid. Det slakteriet vi nå planlegger vil ha en kapasitet på 7,5 millioner kyllinger i året, bare med ett skift. Medregnet hall for nedskjæring kommer hele anlegget på 75 millioner kroner, forklarer Anbjørn Øglend. Han står i spissen for prosjektet og har stor tro på at Prima Jæren vil bli en viktig leverandør også av hvitt kjøtt i framtiden. De opprinnelige planene våre var kun å satse på en kylling av en høyere kvalitet, kall det gjerne en «lørdagskylling». Når vi nå satser på et fullverdig anlegg, vil vi også inn på markedet for «hverdagskylling» rettet mot industrikunder vi har i dag. Av alt pølsesalg i Norge i dag utgjør kyllingpølse 10%. Fordelingen mellom de produsentene som skal levere under Jæren Smak og de som skal produsere en rimeligere kylling, blir antageligvis «fifty-fifty», skisserer Anbjørn Øglend opp. Høyere pris For å starte opp må Prima Jæren rekruttere 30 produsenter. Den videre veksten av kyllingslakteriet vil skje gjennom nye kyllinghus. De 30 vi får med oss er de vi skal satse på fra starten av. Vi må sørge for at vårt opplegg er økonomisk mer interessant for bonden. Det er vanskelig å gi garantier om at vi alltid vil være det, men hvis du ser på historien, er det vi som har gitt den beste økonomien til produsenten. Hvis du ser på markedet for kylling i Norge, så har det vært en eventyrlig vekst de siste årene. Likevel har kiloprisen knapt økt. Vi er helt sikre på at forbrukeren er villig til å betale mer for en kylling av en høyere kvalitet. Den prisveksten skal også bonden være med på, lover Det er smaken som står i fokus for Prima Jæren. Derfor vil vi innføre den samme sertifiseringsordningen for kylling, som vi allerede har gjort for gris, og nå holder på med for storfe. Konseptet for kylling vil bygge på mange av de erfaringene vi har gjort når det gjelder gris, trekker Anbjørn Øglend fram. Ti nye hus i året Avtalen med Hå rugeri AS garanterer produsentene til Prima Jæren leveranse av daggamle kyllinger. Prima Jæren har dessuten fått kontrakt på levering av kyllinger til ti nye hus i året fra og med 2009. Det er produsenter i Rogaland vi er på jakt etter. I de nye anleggene som vil bli bygget kommer Prima Jæren til å delta direkte i planleggingen og utformingen av byggene. Dette er for å skreddersy bygningene etter kriteriene til Jæren Smak, fortsetter Øglend. Tomten som Prima Jæren ønsker å kjøpe fra Hå kommune er på 25 mål og ligger like nord for dagens matfabrikk i Kviamarka. Vi ønsker å ta en beslutning om vi skal bygge eller ikke før sommeren. Hvis alt går etter planen, kan vi begynne å bygge til høsten. Vi regner ett års byggetid, så etter sommeren 2009 bør vi være i gang, tenker Anbjørn Øglend høyt. Satsingen på kylling vil medføre rundt 20 årsverk ekstra i Prima Jæren. Gode priser på kalv Prima Jæren ønsker mer kalv, fra ukesgamle og eldre. Ta kontakt med Odd Jan for mer informasjon og leveringsavtale. 51 79 86 00 932 35 222 INDREFILETEN No 2-2008 4 5 INDREFILETEN No 2-2008

GÅRDSBESØK Prima Jæren har rundt 550 aktive produsenter, som vi er stolte over å ha med på laget. I hver t nummer av I ndrefileten vil vi avlegge én utvalgt produsent et besøk. FOR FRAMTIDEN: Leif-Erik og Reidun Nord-Varhaug er godt fornøyde med nytt grisehus bygget etter moderne prinsipper. KARUSELL: Bonden har satt opp en karusell som grisene kan kose seg med, bortsett fra når noen har lagt seg til å sove i traseen da. Produsent: Rinnå gård, Varhaug. Fyttigrisen, for et grisehus! Drives av: Ekteparet Reidun og Leif-Erik Nord-Varhaug. Aktuell: Har bygget nytt grisehus etter moderne prinsipper. Det kan man gjerne si når man kommer inn i det splitter nye Jæren Smakgrisehuset til Reidun og Leif-Erik Nord-Varhaug. Maken til grisehus finnes det nemlig ikke her i landet. Ekteparet fikk sitt første innsett i det nye grisehuset i slutten av mai. Da var det gått 34 dager siden elementene til bygget var satt opp. Det har gått utrolig fort. Vi må bare skryte av AH Bygg, Lobekk Bygg og Elektrofag Jæren som alle har gjort en kjempejobb. Det datastyrte systemet, med vekt som skiller ut de slakteklare grisene, er det Felleskjøpet som forhandler her i Norge. Dette er det første grisehuset i landet som er bygget og utviklet for akkurat dette systemet, forteller Leif- Erik Nord-Varhaug. Systemet er dansk og er patentert av fabrikken Domino. Det går ut på at grisene går fritt på mesteparten av arealet i enheten, og må gå gjennom en vekt som er koblet opp mot en datamaskin, for å komme til matfatet. Det er egentlig bare fantasien og behovet som setter begrensninger for hva du kan gjøre her, kommenterer bonden. Øker inntjening Gården til Reidun og Leif-Erik Nord-Varhaug er sertifisert som produsent til konseptet Jæren Smak. Derfor er det et stort poeng at grisene skal veie nøyaktig 130 kilo ved slakt. Når grisene i et innsett nærmer seg slaktevekt, stiller vi inn vekta slik at de grisene som er 130 kilo blir geleidet inn i en egen garde, med dør rett ut til slaktebilen. I et tradisjonelt grisehus, hvor du veier grisene manuelt, lå 39 prosent av grisene innenfor kravene til Jæren Smak. Med dette datastyrte systemet regner vi med å komme opp i rundt 95 prosent produksjon til Jæren Smak, opplyser Nord-Varhaug. Grisehuset er inndelt i tre innsett, med nøyaktig den samme organiseringen. Det er plass til rundt 250 griser i hver avdeling. Når det er over 80 griser som går i sammen, mister dyrene rangordningen i flokken. Her unngår vi en masse slåssing på grunn av det. Hvis jeg var gris, ville jeg ikke vært i tvil om hva slags fjøs jeg ville ha gått i, smiler røkteren. Mindre plasskrevende Reidun Nord-Varhaug er godt fornøyd med det nye systemet så langt. Hun synes det er kjekkere å komme inn i grisehuset nå. Grisene virker mer fornøyde. De er renere og velter seg ikke så mye i møkka. For dyrevelferden sin del er det ikke tvil om at dette er bedre. Vi kan også stille inn vekta slik at den sjalter ut dyr som legger på seg senere enn andre, og leder dem inn i en egen garde med ekstra fôr. Syke dyr kan vi sette en strek på ryggen av, og maskinen vil plassere dyret i en «sykebinge». To streker leser maskinen som at dyret er kommet til hektene igjen, forklarer Reidun Nord-Varhaug. Etter størrelsen på utsiden å bedømme, ville ingen som har greie på grisehold ha tippet at anlegget har en kapasitet på 2.500 griser. Prinsippet med at VEKT: Hver gris i en enhet vil passere over vekta når den skal inn for å spise. Dette blir utnyttet til å skaffe nøyaktig informasjon om hvert dyr. grisene går i større enheter, i stedet for i binger, er ikke bare bedre med tanke på dyrevelferd, det er også mindre plasskrevende. Dette er virkelig et bygg for framtiden. Derfor er det også en større kapasitet enn vi har bruk for i dag, konkluderer Leif-Erik Nord-Varhaug. FOTOGRAFBEIN: Det var ingen enkel oppgave å ta bilder inni grisehuset, med 30-40 griser som slåss om å bite fotografen i beinet. INDREFILETEN No 2-2008 6 7 INDREFILETEN No 2-2008

I DØRA HOS ODD JAN Fra tilførselsansvarlig sommeren 2008 Hei igjen! Kylling ja to bein og vinger det skal vi satse på! Møte med inviterte eksisterende produsenter tirsdag 17. juni 45 møtte og god stemning. Hvis vi får tilbake 30 underskrevne intensjonsavtaler innen 30. juni, så er vi i gang! Har dere spørsmål, så ring Odd Jan, sa Anbjørn, takket for fremmøte og for tilbake på kontoret for en kjapp oppsummering av kvelden. Så er det i bilen i lav høyde sørover Jæren til Okka by, Egersund, mannen som bruker den 25. timen i døgnet til soving Anbjørn er jo ikke sann! Kylling au, tenker jeg!! Men spennende er det. «Høyt spill og stor risiko», uttaler styreformann Sveinung Svebestad i Nortura til Stavanger Aftenblad dagen etterpå. Han advarer produsenter mot å hoppe over til noe så usikkert som det de private holder på med, uten markedsregulering og mottaksplikt og lignende. Er dette galskap? Tenk hvis ting skulle gå galt? Anbjørn har gjennom godt lederskap og teft de siste 10 årene vist at sammen med flinke folk, så kan Prima Jæren få til det utroligste. Gode bonuser til produsent og sunn drift i et hurtig voksende selskap må være bevis nok for det. Prima Jæren Kylling kommer til å bli en suksess, så sant de som produserer kylling ønsker det skal være konkurranse, og vil levere kylling! Smågrishus Jeg har brukt en hel del tid på å få frem økonomi og finansieringsmodeller, samt sjekke ut prisnivå på nybygg. Dette har gitt meg en helt klart oppfatning av at med dagens økonomi i smågrisproduksjon og gjennomsnittlig inntjening de siste 5 årene, er det fullt mulig å forsvare et slikt tiltak, selv med dagens byggekostnader. Jeg vil påstå ut fra erfaring at det er mulig å få opp et effektivt og svært bra smågrisfjøs for mellom sju og åtte millioner kroner. Nytenkning og rasjonell drift er viktige stikkord. Dersom det er noen som går med en drøm om å bli smågrisprodusent, så ta kontakt! Mykoplasma Vi i Prima Jæren er stolte av å være først av alle slakteriene i Rogaland til å sjekke ut absolutt alle våre svineprodusenter for mykoplasma. Resultatet ble ingen andre enn de to positive besetningene vi fant tidlig dette året. Disse to har slaktet ned alt, sanert og satt inn ny og frisk gris igjen og er oppe og går som reine besetninger. Vi tar ekstraprøver av besetninger som er naboer, i tillegg til de som er naboer til nav og satellitter i Brekkå Purkering. Det gjenstår nå bare å få sanert én besetning hos Nortura. Der regner en å være i mål i slutten av juni. Er vi heldige og ingenting har slått feil, så kan vi kanskje si at Rogaland er fritt Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien. 51 79 86 00 NB! Husk individnummer av storfe. Returordning Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug. 51 43 02 16 Kontaktpersoner Harald Reime: 971 71 633 harald@prima.as Odd Jan Håland: 932 35 222 oddjan@prima.as - for mykoplasma etter dette. Vi vil følge opp med prøvetaking i minimum et år fremover før vi kan si oss sikre på dette. Gladmatfestivalen 23.- 26.juli 2008 Prima Jæren vil bli profilert i restauranten Hall Toll og i teltet hos Craig under Gladmatfestivalen dette året. Vi leverer råvarer til menyen som er satt opp på disse plassene under merkevaren Lokalt jordbruksoppgjør fra Prima Jæren Vi i Prima Jæren er svært opptatt av dyreomsorg og kvalitet. I praksis betyr det at dyrene som kommer til oss skal ha kort transporttid, og når de kommer møter de en bedrift med fokus på dyrehelse og velferd. Dermed ivaretar vi på en optimal måte den kvalitetsvaren du som produsent allerede har lagt mye arbeid, omtanke og omsorg ned i. Og i tett samarbeid skaper vi det gjennomførte kvalitetsproduktet kunden vil ha. Vi er også opptatt av at både gamle og nye produsenter skal møtes med åpne armer og solide oppgjør. For vi er ikke bare best på dyreomsorg og smak, men også på totaløkonomi. Vi har landets beste priser: Smågris 25 kg kr 993,- Slaktegris 90 kg kr 2323,- Storfe okser O+, 300 kg kr 13.341,- Kalv 120 kg kr 3990,- Lam R, 20 kg kr 994,- Næringsvegen 27, 4365 Nærbø. Tlf.: 51 79 86 00. Faks: 51 43 49 16. prima@prima.as vår Jæren Smak. Dere er hjertelig velkomne til å få dere en smaksprøve. Jeg eller noen fra Prima Jæren vil rullere mellom disse plassene fredag og lørdag ettermiddag. Ønsker dere en fin sommer! Hilsen Odd Jan, produsent- og tilførselsansvarlig. PS! Vi har fremdeles Norges beste bonuser! Se priseksempel i annonsen. Har du en nabo eller bekjent, så be han om å ringe til meg! God klauvhelse på storfe lønner seg! Ring Einar Nedrebø på Bryne på mobil 911 24 953 og be om tilbud. Tilbud til Prima Jærens produsenter Prima Jæren-kolleksjonen av arbeidsklær og verktøy er å få kjøpt hos Rogaland Verktøy AS, Håland Industriområde, Bryne. 40 00 59 38 Ved å oppgi navn og slaktenummer vil dere få gode priser på alle varer i butikken. INDREFILETEN No 2-2008 8 9 INDREFILETEN No 2-2008

FEVANG STORE MENGDER: Arne Løge, daglig leder i Prima Fevang, styrer stykning av 170.000 sau og lam i året. Nå ønsker bedriften å knytte til seg flere egne produsenter. BESØK: Trude Ordemann er daglig leder i Mattradisjon AS, som eies av Safari-kjeden, i Bergen. Her får hun og produksjonsansvarlig i Mattradisjon, Oddvar Vindehus (midten), omvisning hos Prima Fevang av driftssjef Martin Estep. Administrerende direktør i Prima Jæren, Are Verås, følger med. Nedskjæringsbedrift med suksess I Prima Fevang handler ikke nedskjæring om ansatte eller kostnader, men om sau og lam i lange baner. Faktisk er 25 prosent av all sau som blir stykket opp her i landet innom Vigrestad. Likevel trenger de mer. For noen er lammesesongen to måneder om høsten. For Prima Fevang er det sau og lam som gjelder hele året. En fjerdedel av alt sauekjøtt som blir skåret ned her i landet, har vært oppå en av benkene til Prima Fevang på Vigrestad. Bedriften ble kjøpt opp av Prima Jæren for to år siden og flyttet fra Drammen til det gamle anlegget til Prima Kjøtt i Stokkelandsmarka på Vigrestad i fjor sommer. Nå er vi fullt oppe og går med 15 ansatte størsteparten av året og rundt 20 personer og to skift i høysesongen. Vi har satt opp skjærelinjene og tilpasset anlegget til stykning av sau og lam. Det fungerer veldig bra, kommer det fra daglig leder i Prima Fevang, Arne Løge. Må vurdere pris Mens Prima Fevang skjærer ned hele 170.000 sau og lam i året, er det bare 6.000 individ som blir slaktet av Prima Jæren selv. Bedriften kjøper inn overskuddsslakt fra andre slakterier, i tillegg til en utstrakt import. Vi er helt avhengig av å importere fra New Zealand og Australia. Kontrollen med disse varene både fra Mattilsynet og våre egne folk er så grundig at vi føler oss helt sikre på at kjøttet holder en god kvalitet. Det er likevel lokale råvarer vi ønsker å satse på. Derfor ønsker vi oss mer slakt fra Sør- Rogaland og Sirdal i Vest-Agder, tenker Arne Løge høyt. Vil fordoble egenslakt Den daglige lederen i Prima Fevang ønsker også at flere produsenter satser på lemming tidligere om våren. På den måten vil høysesongen bli strekt ut over en lengre periode og tilgangen på ferskt fårekjøtt vil bli utvidet. Det henger i stor grad sammen med tradisjoner slik det er i dag. De som kan levere lam til slakt utenom høysesongen, får også bedre priser på kjøttet, peker Arne Løge på. Det er en bra utvikling også for Prima Fevang, med stadig flere kunder. Produktene herfra går i stor grad til produksjon av fenalår, lammestek, fårepølse og andre varer i neste ledd. Det er veldig godt salg av varene våre. Den største utfordringen er altså å få tak i nok råvarer. Målet i første omgang er å doble andelen av egenslakt, opplyser Arne Løge. w Flere av de ansatte ved anlegget har flyttet med fra Drammen til Jæren. Det er veldig flinke folk som holder en høy kvalitet. Vi er svært opptatt av å holde en høy standard på varene vi leverer ut. En del av våre varer blir videreforedlet til spekemat. Da er det ekstra strenge krav til hygiene, forklarer Arne Løge, som også er kvalitetsleder for hele konsernet. Prima Jæren har fra før vært mest kjent for gris og storfe, men vil nå forsøke å knytte til seg flere produsenter innen sau og lam. Vi har ikke vært aktive nok i forhold til produsentene med å få fram budskapet om at vi er meget konkurransedyktige og har de beste prisene også på sau og lam. Prima Jæren har alltid vært opptatt av at produsenten skal få bra betalt for varene sine, slår Arne Løge fast. INDREFILETEN No 2-2008 10 11 INDREFILETEN No 2-2008

Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk, og satser lokalt på å videreutvikle spesialisert mat av høy kvalitet. JÆREN En betydelig aktør innen kjøttbransjen med over 500 millioner kroner i omsetning og en markedsandel på 20 prosent i regionen. JÆREN SLAKT Slakt av gris, storfe og lam fra Jær-regionen JÆREN KJØTT Stykning av storfe og gris FEVANG Stykning av sau og lam INNOVASJON Rugekasse for spennende matideer av alle slag I NESTE NUMMER: MATTILSYNET HAR ORDET HØYSESONG FOR SAU OG LAM INTERVJU MED SLAKTERIANSATT Prima Jæren AS Næringsvegen 27 4365 Nærbø Tlf.: 51 79 86 00 Faks: 51 43 49 16 prima@prima.as www.prima.as