Gårdsdrift: Økologisk kyllingproduksjon Kyllingdrift i friluft I det fri: Uteområdet til kyllingene er inngjerdet, og kravet er fire kvadratmeter per kylling. Kjell har plantet pil og sådd ulike sorter korn, gras og urter, som etter hvert sk TISTEDAL/HALDEN: En av landets svært få økologiske kyllingproduksjoner finner vi hos Kjell og Anette Frøyland i Halden. De mener det må satses på et mer bærekraftig landbruk i tida framover. TEKST OG FOTO: Heidi Løkken Gården til Kjell og Anette Frøyland ligger midt i det frodige kulturlandskapet et steinkast utenfor Halden sentrum. Hattefjeld er Norturas eneste økologiske kyllingprodusent. Driftsbygningen på gården har blitt oppgradert i tråd med økologiske produksjonskrav. Her har det vært drevet konvensjonell kyllingproduksjon siden 1980-tallet, og de merker stor forskjell på dyrene etter omlegginga. Kyllingene er livligere og mer aktive, noe av gleden med økologisk drift, mener Kjell. Det er en helt annen opplevelse å komme inn i fjøset om morgenen. Når du har prøvd å drive økologisk, vil du ikke gå tilbake til konvensjonell drift. Det er i alle fall ikke aktuelt for meg. Fjøset vårt er dessuten for lite til at det ville lønne seg med dagens konsesjonsgrenser. Og dyrene utsettes ikke for det samme smittepresset. De har større plass og lever et mer naturlig liv. Dessuten er det en spennende produksjon med rom for eksperimentering, blant annet kan man bruke eget fôr og ressursene i naturen, forklarer Kjell. BÆREKRAFT OG MILJØ Til tross for at dyrene har gått i fjøset i seks uker, finnes det ikke antydning til stram lukt eller strøproblematikk. De spreke kyllingene hopper rundt på vaglene og buskene som er spredt rundt i fjøset. Hadde dette vært en konvensjonell kyllingbesetning, hadde de vært slaktet for lenge siden. Kjells kyllinger, som er av den saktevoksende typen Ross Rowan, er på gården i 70 dager, mer enn dobbelt så lenge som konvensjonelle kyllinger. De som er på gården nå, har vært i fjøset i rundt seks uker, og har fire uker igjen av sitt opphold før slakting. Slaktevekta er til gjengjeld høyere, rundt 2,7-3,0 kilo. Siden han tidligere drev konvensjonelt, og kjenner begge driftsformer, er ikke Kjell blant dem som maler fanden på veggen. Konvensjonell produksjon har fått et ufortjent 64 Norsk Landbruk nr 12/13 2015
al fungere som ly og mat for dyrene. dårlig rykte, det er ikke så ille som media vil ha det til. Bra nok er det heller ikke, for meg handler det om bærekraft og miljø, forklarer han. Han er utdannet kokk og har ingen utdanning eller tidligere erfaring innenfor landbruket. Anette, som riktignok vokste opp på gården, jobber i Bufetat. Heldigvis liker de å eksperimentere og lære nye ting. Vi har måttet lære underveis. Først og fremst ønsker vi å drive med dyr. Kyllingen har hovedprioritet, og vi håper å utvide produksjonen hvis det blir mulig, forteller de. Per i dag leverer familien rundt 9 000 kyllinger i året og har kun fire innsett i det lille fjøset. Til sammenligning leverer en gjennomsnittlig kyllingbonde 140 000 kyllinger til slakt i løpet av ett år. Nylig ble konsesjonsgrensen hevet til det dobbelte. KOSTBAR DRIFTSLØSNING Etter at de overtok gården, drev familien konvensjonell kyllingproduksjon i drøyt to år før de gikk over til økologisk drift i 2010. Nå er de produsenter for Stangekylling, som hovedsakelig eies av Rema 1000, men leverer til Norturas slakterier, som videreselger produktet til Stangekylling. Da de startet, var det Norturas egen økologiske satsing, Norgården, de skulle produsere for. Men Norgården-produktene solgte ikke som forventet, og prosjektet ble derfor avsluttet. I dag har Nortura kun én økologisk produsent, til tross for økende etterspørsel. Markedsføringa var ikke god nok, det var ikke satset nok på å vise folk hva som er spesielt med produktet. Vi er avhengige av å få kyllingen ut på det rette markedet, som den spesialproduksjonen det faktisk er. Det handler om å gi folk kunnskap om hva som gjør vår kylling så spesiell, forklarer Kjell. For øyeblikket er det bare kyllingenes uteområde som er økologisk, men de håper å legge om resten av gårdsdriften etter hvert. De har også seks ammekyr, Drifta på Hattefjeld Leverer årlig omkring 9 000 slaktekyllinger via Nortura til Stangekylling 12 ammekyr 235 dekar dyrka mark 300 dekar produktiv skog Tistedal nr 12/13 2015 Norsk Landbruk 65
Gårdsdrift: Økologisk kyllingproduksjon Smitteveranda: Verandaen, som er på 105 kvadratmeter, fungerer som et uteområde hvor kyllingene har tilgang på frisk luft og dagslys, samtidig som de kan være beskyttet mot rovdyr og smitte. De holdes innenfor verandaen etter at den siste salmonellaprøven er tatt, og helt fram til slakting. Lukene nederst på veggen kan lukkes helt. Økning i økologisk kyllingproduskjon Økologisk kyllingproduksjon had de en stor økning fra 2013 til 2014, ifølge Landbruksdirektoratets rapport om produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Økningen på økologisk kyllingslakt var på over 70 prosent, mot omkring to prosent på konvensjonell kylling. Dette er likevel ikke store mengder. I 2014 utgjorde økologisk kylling- og kalkunproduksjon 0,2 prosent av totalproduksjonen i landet. Markedet for økologisk kylling er samtidig større enn det som produseres, og ifølge Landbruksdirektoratet er det vanskelig å anslå hvor høy etterspørselen egentlig er. Det rapporteres også om stor etterspørsel etter økologisk kylling i restaurantbransjen. og de skal nå utvide besetningen i håp om å sikre en god inntekt. For Kjell legger ikke skjul på at økologisk kyllingproduksjon, er en kostbar driftsløsning. Det er mange faktorer som spiller inn. Kravene til areal gjør at vi ikke kan produsere mye kjøtt om gangen, i tillegg til at dyrene vokser saktere. Fôret er dyrere, det gjelder også den daggamle kyllingen. Dessuten går det med en del flere arbeidstimer med tilrettelegging av uteareal. Alt dette er vel og bra, mener Kjell, men det gjør at økologisk kylling koster mer. Likevel har Stangekylling ingen problemer med å få solgt kyllingen de produserer, og han tror markedet har et mye større potensial enn de nå leverer. Mange kommer til meg og spør hvor de kan få kjøpt kyllingen vår. Problemet er at folk vil ha det billigste, med mindre de får en god grunn til å velge det beste. Når folk vet hvor produktet kommer fra, og hvordan kyllingen har hatt det, er de også villige til å betale hva det koster å produsere slikt kjøtt, mener Kjell. FRISK LUFT ER GOD DYREHELSE Han åpner dørene i fjøset, slik han gjør hver morgen fra dyrene er rundt tre uker gamle, og de strømmer mot åpningene. De fortsetter ivrig videre gjennom smitteverandaen og ut på jordet. Kyllinger er lettskremte dyr, og et fly i det fjerne kan sende flokken inn på verandaen i panikk. Derfor har Kjell plantet mange forskjellige vekster på kyllingenes uteområde, og liker å eksperimentere seg fram. Nå har han plantet et område med pil og har i tillegg sådd forskjellige høytvoksende urter. Rovfugl er et stort problem, og vi har jevnlig besøk av hauken. Derfor er det viktig at de har et sted å gjemme seg. Det ideelle hadde vært å ha fjøset i nærheten av et skogholt, slik at kyllingene får ly, og samtidig kan beite på det som vokser i skogen. Ett av kravene fra Nortura er en veranda med netting, hvor kyllingene kan stenges inne, men likevel ha tilgang til uteareal. Denne brukes blant annet i forbindelse med siste salmonellaprøve 16 dager før slakt. For å være sikker på at de ikke utsettes for smitte, lukkes dørene på verandaen den siste tida. Dørene til fjøset holdes åpne, slik at kyllingene har tilgang til uteareal hele døgnet. At dyrene får gå ute, er viktig for dyrehelsa, mener Kjell, og han undrer seg over skepsisen når det gjelder dette. Argumentet som brukes, er faren for salmonellasmitte, men det har ikke vært et eneste tilfelle av salmonella i økologisk kylling produksjon i Norge 66 Norsk Landbruk nr 12/13 2015
Bærekraftig familie: Ekteparet Kjell og Anette Frøyland drømmer om å drive hele gården økologisk. Barna Kristoffer (12) og Synnøve (11) er også gjerne med og steller dyra på gården. Opp i høyden: Ett av kravene i økologisk kyllingdrift er vaglepinner. Kyllingene har også tilgang på dagslys gjennom hele sitt livsløp. noensinne. Det undrer meg at man ikke er villige til å ta denne minimale risikoen, når man tar de store fordelene i betraktning, som frisk luft, mindre press på strøet i kyllingfjøset og et sterkere immunforsvar. Skal vi tenke langsiktig og bærekraftig på miljø og dyrehelse, er jeg ikke i tvil. Og selv om det kanskje er som å banne i kirka, tror jeg ikke det er bra hvis miljøet i et fjøs blir for sterilt, understreker Kjell. HEMMELIGHETEN LIGGER I GROVFÓRET Kjell begynner å fôre kyllingene med ulike typer grovfór allerede fra de er 4-5 dager gamle, men det er viktig med en gradvis tilvenning, forklarer han. I dag er det blant annet lyng, urter, gras og løpstikke som står på menyen. I tillegg plukker dyrene raskt grankvistene rene for granbar. Bare fantasien setter grenser for hva kyllingene kan spise, og Kjell pleier å ta med seg det han finner på skogsturen. Det er viktig at de får grov sand til å ha i kråsen, slik at de har muligheter til å finknuse grovfóret, som ellers kan sette seg fast i fordøyelsessystemet. Kjell gir skjellsand i tillegg. Kalken i skjellsand styrker dyrenes beinbygning, og jeg synes jeg ser effekten av det. Jeg mener konvensjonell kylling burde hatt tilgang på både kråsstein og grovfór. Naturlig kosthold: Daglig serveres grovfôr også inne i fjøset, og Kjell begynner med tilvenning i små doser allerede når dyrene er noen dager gamle. I dag serveres lyng, gras og forskjellige urter, blant annet løpstikke. Grovfôr hemmer bakterievekst Et dansk forskningsprosjekt foretatt ved Videncentret for landbrug, viser at den økologiske kyllingen gjennom å få servert grovfôr, dobler størrelsen på kråsen, samtidig som ph-verdien i kråsen senkes med 0,5. Salmonella- og E. coli-bakterier er syrefølsomme, og dermed bremses veksten av disse bakteriene. Flere økologiske kyllingbønder i Danmark har med bakgrunn i dette, investert i utstyr til sine kyllingfjøs, som automatisk doserer ut grovfôr flere ganger daglig. Grovfôret senker riktignok veksthastigheten i forhold til kraftfôr, men dette er ikke noe problem i økologisk drift, hvor rask vekst ikke er ønskelig. I økologisk produksjon knuses i tillegg kraftfôret for at kyllingene ikke skal vokse for raskt. (Kilde: www.landbrugsinfo.dk) nr 12/13 2015 Norsk Landbruk 67
Gårdsdrift: Økologisk kyllingproduksjon Narasin og antibiotikaresistens I Europa er narasin klassifisert som et koksidiostatika, det vil si et tilsettingsstoff til bruk i fôrvarer, og ikke som et legemiddel. Det brukes for å forebygge parasittsykdommen koksidiose. Narasin har imidlertid også antibakteriell effekt og er klassifisert som antibiotika i blant annet USA. Mattilsynet er bekymret for utviklinga av antibiotikaresistens. En tverrfaglig ekspertgruppe fra Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet har konkludert med at det er behov for mer kunnskap. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om en risikovurdering av hvorvidt vår bruk av koksidiostatika i Norge kan føre til økt resistensutvikling. Det er ikke påvist at resistente bakterier i kyllingkjøtt kan smitte over til mennesker og gi sykdom. (Kilde: Mattilsynet, Animalia) Kyllingene til Kjell får samme vaksine som narasin frie besetninger i konvensjonell drift. Dette er et krav fra Nortura. Stangekylling bruker ikke denne vaksinen på sine øvrige besetninger, men har ikke større forekomst av sykdommer. Mens fagmiljøet forventer å oppleve økt antibiotikabruk som en følge av utfasinga av narasin i fóret i den konvensjonelle drifta, har Kjell positive erfaringer med å gå over til økologisk drift uten narasin. Dette bør være et tankekors, spesielt hvis vi vil unngå medisinbruk. Hva om forutsetningene for økologisk drift og bruk av grovfôr styrker fuglenes naturlige immunforsvar? Se til land som Danmark, som har forsket på helsegevinstene av å gi kyllingene grovfôr. ph-verdien i kråsen senkes, med det resultat at bakterier som E. coli og salmonella ikke får grobunn. Dermed blir det ikke et like stort behov for medisiner, mener Kjell. Landbruket begynner å bli klar over resistensproblematikken som har oppstått både i forbindelse med husdyr- og planteproduksjon, og Kjell er ikke i tvil om hva som er den mest bærekraftige produksjonsmetoden. Framtidsvisjonen er å bidra til produksjonen av et økologisk, kortreist kyllingfôr, gjerne i samarbeid med andre lokale bønder. De planlegger en studietur til Sverige, hvor de har kommet vesentlig lenger enn Norge på dette feltet. Målsettinga vår er at vi bør produsere minst 30 prosent av vårt eget fôr. Skal vi nærme oss et bærekraftig landbruk og matproduksjon, må vi tenke nytt og bli mer bevisste, både bønder og forbrukere, sier de engasjerte gårdbrukerne. Annonse 68 Norsk Landbruk nr 12/13 2015
Krav til økologisk kyllingdrift Utferdstrang: Når dørene åpnes om morgenen, strømmer kyllingene ivrige ut. Om natta holdes dyrene innendørs, med tanke på rovdyr. Tror flere vil trenge behandling Mange forbrukeres skepsis til konvensjonell slaktekyllingproduksjon skyldes at man i en årrekke har tilsatt narasin i kyllingfôret. I Norge velger bransjen nå å fase ut narasin, foreløpig som det eneste landet i Europa. Fagmiljøet forventer at flere dyr vil trenge behandling. Spesialveterinær i Helsetjenesten for fjørfe i Animalia, Thorbjørn Refsum, påpeker at det sannsynligvis er liten sammenheng mellom narasin og antibiotikaresistens. Når vi likevel velger å fjerne det fra fôret, er det ut fra omdømmehensyn og et føre-var-prinsipp, forklarer han. Vi kjenner ikke til noen studier som indikerer at narasin kan forårsake resistens. Narasin har vært brukt i stort omfang i EU og andre steder i flere tiår. Men vi kan foreløpig ikke utelukke at det kan ha opprettholdt allerede resistente bakterier, sier Refsum. Flere slakterier prøver for tiden ut produksjon uten narasin. Parallelt foregår et fireårig forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet for å finne fram til alternative driftsmetoder uten narasin. Erfaringene så langt er stort sett positive, men en må regne med noe lavere fôrutnyttelse, i tillegg til vaksinekostnader. Det gjenstår å se hvor mange flere som må behandles med antibiotika, men vi forventer en økning, sier Refsum. For noen år siden ble forskerne klar over den ESBL-produserende E. coli-bakterien, men dette hadde ingenting med narasin å gjøre, forklarer han. Det skyldtes antibiotika brukt på avlsdyr utenlands, og det førte blant annet til et fellesnordisk krav om stopp i slik behandling og levering av ESBL-frie rugeegg. Hos Nortura har en ikke påvist denne bakterien i import i 2014 eller 2015. Det viser at næringas handlingsplan har effekt, sier Refsum. Om økologisk drift er løsningen på problemet, vet han ikke. Thorbjørn Refsum Det er for få økologiske besetninger til at vi kan analysere dette. Men dyrene er importerte fra de samme utenlandske leverandørene, og forekomsten av ESBL er den samme. Vi vet at utstrakt bruk av antibiotika i utlandet, forårsaker antibiotikaresistente bakterier. Dette er medisinens svar på klimakrisen. Uten virksomme antibiotika kan en ikke utføre operasjoner, kreftbehandling og lignende. Uansett driftsform: Fôr av god kvalitet, god hygiene og godt stell er det viktigste, poengterer Refsum. Tilgang på dagslys gjennom hele livsløpet Tilgang på uteareal Tilgang på økologisk godkjent grovfór Økologisk kraftfôr Langsom vekst på 70 dagers livsløp (konvensjonell drift har rundt 30 dager) 21 kilo per m 2 i dyrerommet (konvensjonell drift opererer med opptil 36 kilo per m 2 ) 4 m 2 per kylling i uteareal Dobbelt så lang medisinell behandlingsfrist som konvensjonell kyllingproduksjon Maksimalt 1 600 m 2 samlet husareal Maksimalt 4 800 kyllinger i én flokk Økologisk kyllingproduksjon følger KSL-kravene, og hygienekravene i fjøset er like strenge her som i konvensjonell produksjon Debio oppgir følgende økologiske kyllingprodusenter: Holte Gård Drangedal AS, Økodrift Homlagarden AS, Monika Johansen (Solheim Gård) og Stange gårdsprodukter/nortura. Ingen av KLFs slakterier produserer økologisk kylling. Nortura selger sin økologiske kylling videre til Stangekylling, som hovedsakelig eies av Rema 1000. Stangekylling har fem produsenter med spesialproduksjoner, kun en av dem er økologisk. (Kilde: Debio) nr 12/13 2015 Norsk Landbruk 69