Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.



Like dokumenter
En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Hvorfor dør hver femte oppdrettslaks?

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Kapittel 7; Appendix til rapport i prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; «TALFS»

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Tap av Laksefisk i Sjø. Rapport fra Mattilsynet

RAPPORT Regionalt tilsynsprosjekt 2011 PROSJEKT OVERLEVELSE FISK

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Forebygging av sykdommer

Forord. Foreløpig statistikk

Helse- velferdsplan Dato

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Marine Harvest, Storstrompan

FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE. Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda. Åkerblå. FoMas AS 37 % VFH AS 100 % Fiske-Liv AS 100 %

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

Statistikk for akvakultur Definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Screening, rett for noen hvem har rett?

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Om statistikken Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Biologi virus, bakterier og sånn

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Lakselusrapport sommeren 2017

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

ILA-påvisninger i Norge

Ny bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

NRS Triploid-Prosjekt

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Lakselusrapport våren 2017

Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?

NRS Triploid-Prosjekt

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

NRS Triploid-Prosjekt

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 2015

LOV , FOR , FOR

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Økonomisk analyse av landbasert oppdrett av laks

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Høringsnotat. Høringsnotat om transport av levende fisk

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Rapport. Sammendrag av epidemiologiske rapporter om utbrudd av ILA i Norge Trude M. Lyngstad Edgar Brun Peder A. Jansen Berit Tafjord Heier

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø og Øksnes kommune, Nordland.

Transkript:

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF

Innhold: Bakgrunn og formål Pilotprosjektet og dets indikasjoner Organisering Prosjektbeskrivelse og mål Praktisk gjennomføring Analyser som gjennomføres Status og fremdrift Indiksasjoner Oppsummering

Bakgrunn, pilotprojekt: Mattilsynets hovedkontor: Det dør for mye fisk i produksjonen. Ca 20 % og svakt økende. Prosjektgruppa mener dårlig smolt kan være årsak til mye av dødeligheten. Peter Gullestad til kyst.no: Tap av 22 % av all oppdrettslaks i sjøen (2008G) - Trøndelagsfylkene 14-18 % - Opp mot ca 30 % på Vestlandet Mattilsynets rolle - Dyrevelferdsloven og dyrs egenverdi

Gjennomføring Alle matfiskanlegg med laks Vår og høst 2009 i Trøndelag og Møre og Romsdal Dødelighetsprosent fra utsett til slakting antall satt ut og antall slaktet Fordele dødeligheten på ulike dødsårsaker Hvilke(t) settefiskanlegg kom smolten fra Ett skjema per smoltgruppe - Definisjon: Fisk fra samme settefiskanlegg

Innsamlet data 61 matfiskanlegg 55 settefiskanlegg (6 stk blandet utsett) 127 smoltgrupper 65,6 millioner fisk satt ut 55,1 millioner fisk slaktet 16,1 % gjennomsnittlig dødelighet - 10,6 millioner døde fisk

Resultater - feilkilder Ja - Feilrapportering - Dødelighetsårsak - Feiltelling - Prosenter og ikke absolutte tall brukt - Tilpasning av data TRENDER!!! - Prosjektets mål - Mattilsynets rolle

Årsakssammenheng % 40 35 30 25 20 15 10 5 0 23,5 38,0 37,5 Smitte i sjø Settefisk Håndtering

Gruppering dødelighetsårsaker Settefisknivå - IPN 21,3 % - Tapersyndrom 12,3 % - Mangelfull smoltifisering 4,1 % - Yersiniose (knyttet til settefiskanlegg) 0,3 % Smitte i sjø matfisknivå - HSMB 13,8 % - CMS 6,4 % - PD 2,1 % - Pseudomonas 1,2 % Lokalitet, håndtering og liknende - Håndtering, direkte relatert til lusebehandling, transportskade 12,4 % - Uhell, uspesifikk 17,3 % - Sår 6,4 % - Predatorer 1,4 % - Gjellesykdom 1,0 % *

Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) Nasjonalt prosjekt Etter initiativ fra næringen! Fiskeri og havbruksnæringens Forskningsfond & Mattilsynet

Prosjektbeskrivelse og mål: Resultatmål: Kartlegge hovedårsaker til svinn i sjøfasen H2010g, V2011g H2011G Periodisere i tre bolker Utsett til 3 mnd 4 10 mnd 11 - utslakt Delmål: Omfatte >90% av generasjonene Svinn knyttet til: Settefisk, smittsom sykdom, håndtering og «alt annet»

Gjennomføring: Mattilsynets organisasjon involvert på alle plan: -5 Regionkontor fra Agder grense Russland -30 Distriktskontor -I overkant av 60 personer internt i Mattilsynet -De store grupperingene foretar innhenting selv Lerøy, Marine Harvest og Salmar -Svært positive tilbakemeldinger fra næringen, velvillige! -Godt for omdømmet -Organisasjonene er positive (FHL, NSL) -Tilbakemeldinger fra pr ca 200 prosjekt/utsett pr i dag 11

Skjema: Skjema til innfylling i Mattilsynets FHF-prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø Det fylles inn ett dokumnet per anlegg og ett ark/side per merd/fiskegruppe definert fra utsett Skjema og data som oppgis er ikke tilgjengelig for utenforstående, da informasjonen tilhører et forskningsprosjekt. Data lagres på egne dataområder Informasjon som oppgis kan ikke brukes til forvaltningsmessige tiltak fra Mattilsynets side. All informasjon innhentes retrospektivt etter at fisk er utslaktet. Firmanavn: Lokalitet, navn: Lokalitetsnummer: Merd/gruppe-identifikasjon: Rogntype (kryss av): AquaGen (standard) AquaGen QTL Salmo Breed (standard) Salmo Breed QTL Annet (spesifiser) Generasjon (kryss av): h2010g Vaksinetype (kryss av en eller flere): v2011g Alpha Ject 6-2 h2011g Alpha Ject 4000 Alpha Ject 3000 Utsettsdatoer til gruppen: Alpha Ject Micro 6 Alpha Ject Micro 5-3 Antall fisk satt ut i gruppen: Novax Copmpact PD Novax Minova 4 WD NovaxMinova 6 Smoltopphav, settefiskanlegg: Anleggsnavn: Pentium Forte PLUS Anleggsnummer: Pentium Forte PLUS ILA Lipogen Duo Yersinia (tilleggsvaksine): Annet (spesifiser) Samlet dødelighet og svinn i antall fisk i periodene: 0-3. måned 4. -10. måned 11. måned - slakt Svinn fordelt på antatte årsaker fisk fordelt på de samme periodene (fyll inn antall): Settefiskkvalitet: Mangelfull smoltifisering: Tapere fra settefiskanlegget: Gjellesykdom ved utsett Annet (beskriv): Mekanisk påvirkning: Skade under transport frem til merd: Mekanisk skade i merd (hopping, hudskader, klemskader etc): Fysisk skade ved avlusing: Fysisk skade ved annen håndtering (splitting/sortering/flytting): Predatorskader (sel, oter, fugl, fisk etc) Annet (beskriv): Infeksjonssykdommer: IPN HSMB PD CMS ILA Sår med infskjon (eksempelvis vintersår): AGD Gjelleamøber Gjellebetennelser: Annet (beskriv): Miljørelatert dødelighet: Oksygensvikt: Ekstrem strøm: Gassbobling: Alger i sjø: Annet (beskriv): Diverse: Uten diagnose (ingen kliniske tegn): Mangelfull registrering: Kjønnsmodning: Aktiv destruksjon (eksempelvis ved sortering): Rømt fisk: Fisk tatt ut til prøver (kvalitet/helse): Annet (beskriv): Slakting: Døde etter henting fra anlegget (om tall tilgjengelig) Fisk destruert på slaktelinjen (utkast, om tall tilgjengelig): Slaktet antall fisk (godkjent til konsum, superior, ordinær og produksjonsfisk):

Opparbeiding av data: Samarbeid med NVH, epidemiologi Kjøper kompetanse til å analysere datasettet med epidemiologisk dataverktøy (STATA) Ingen andre en prosjektleder og assistent får se taushetsbelagte data Mattilsynet eier dataene Kan ikke brukes til annet en prosjektet Når prosjektet avsluttes «lukkes» datasettet Resultatene kan tilbakeføres til spesifikt anlegg Eksempelvis «breddegrad intervall» ikke eksakt posisjon

Opparbeiding av data: Sammenhengen mellom svinn og eksempelvis: Geografi (fylke, region eller breddegradsintervall) Smoltopphav (ikke navngitte leverandører) Rogn QTL ikke QTL Størrelse på utsett Tidspunkt for svinn (måned) Spesifikke sykdommer Håndtering Annet

Status: Mangler en del data enda, kommer stadig inn mer Flinkest der det er mest svinn! Også de store firmaene er svært flinke! Ikke for sent! Purrer nå, haster litt nå. Viktig for kvaliteten at datamengden er tilstrekkelig! Starter dataanalyser i slutten av november Analysearbeidet medio desember Data må inn før midten av november. Indikasjoner?

Indikasjoner: Mye er svært bra! Opptil 96% overlevelse Store ulikheter Settefisk trolig fortsatt en avgjørende variabel Infeksjoner ikke ensbetydende med dødelighet.. Endring over mange år Lite rømming observert (sansynliggjort)

Oppsummering: Pilotprosjekt gjennomført i på 2009G Besluttet å iverksatte et nasjonalt prosjekt i 2013 Kartlegge tap i form av dødelighet Tre «halvgenerasjoner» ; h2010g, v2011g og h2011g) Landsomfattende Periodisert (x3) fra utsett Utføres retrospektivt i 2013 Analyseres under ett i desember Forbedringer over tid er trenden!