Venstre med tiltakspakke for kultur og næring Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på og forfølge en idé. Det å forene kultur og næring betyr å satse på framtidige arbeidsplasser som ennå ikke er skapt. Det kulturbaserte næringslivet bygger det kreative Norge, og derfor lanserer Venstre denne konkrete tiltakspakken. Kunstnere er en mangfoldig gruppe. I kulturpolitikken er en av hovedutfordringene å legge til rette for at flest mulig skal kunne leve av sin kunst. Kulturpolitikken handler derfor også om en god næringspolitikk, spesielt rettet mot småbedrifter og enkeltmannsforetak innen kultursegmentet. Gjennom den generelle næringspolitikken vil Venstre legge til rette for at kunstnere får bedre muligheter og rammevilkår for å skape sin egen arbeidsplass Ærefullt å etablere arbeidsplasser - For Venstre er det minst like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Og det er ærefullt å tjene penger på å starte og drive sin egen bedrift også innenfor kulturfeltet. Derfor har vi et sterkt engasjement for å bedre de sosiale rettighetene for kulturgründere og selvstendig næringsdrivende. Vi må og skal ha flere kvinner som selvstendig næringsdrivende og gründere, og særlig innenfor kulturbasert næringsliv. Det kreative Norge - Der hvor andre partier er opptatt av kreativitet og skaperkraft som noe som er bra for en arbeidsgiver, bedriftseier eller for fellesskapet, er Venstres innfallsvinkel at det først og fremst er bra for den enkelte. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på og forfølge en idé. Det å forene kultur og næring betyr å satse på framtidige arbeidsplasser som ennå ikke er skapt. Det kulturbaserte næringslivet bygger det kreative Norge, sier Skei Grande. Lokal og nasjonal satsing - Mange av tiltakene som vi foreslår må vedtas av Stortinget, bl.a. skattevedtak og lovendringer, men også lokalpolitikerne kan legge til rette for kulturbasert næringsliv gjennom bl.a. støtteordninger i form av stipend, veiledningstjeneste og målrettet satsing på samarbeid mellom lokalpolitikere, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Dessuten er det viktig å nyttegjøre seg av det lokale kulturarbeidet som utgangspunkt for kunst- og kulturopplevelser og utvikling av disse som nye næringsveier
Ti tiltak Venstre vil prioritere følgende 10 tiltak for å bedre rammevilkårene for kulturgründere og det kulturbaserte næringslivet: 1. Bedre sosiale rettigheter for kulturgründere og selvstendig næringsdrivende ved sykdom under svangerskap, og ved omsorg for små barn. 2. Redusere skjemaveldet for kunstnere og kulturarbeidere, innføre en egen og forenklet aksjelov for små kulturbedrifter (bl.a. fjerne revisjonsplikt, størrelse på aksjekapital, gebyrstørrelse og rapportering til Brønnøysund) og gi rett til bunnfradrag på linje med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende. 3. Gjøre det enklere å ansette nummer to i en enkeltmannsbedrift, bl.a. gjennom endringer i arbeidsmiljøloven (tillate midlertidige ansettelser), redusert rapporteringsbyrde/-plikt, økte oppgavepliktsgrenser og ved skatte- og avgiftsstimuli. 4. Bedre regelverket for selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, for på denne måtenå stimulere til nytenkning og ta sjanser på usikre prosjekter. 5. Legge om merverdiavgiftssystemet innenfor kulturfeltet slik at også enkeltmannsforetak og selvstendig næringsdrivende kommer bedre ut enn i dag. 6. Dele Innovasjon Norge opp i en målrettet framtidsdel for kulturgründere/bedrifter som har gode bærekraftige idéer uavhengig av postadress og en del som har et mer distriktspreg for å sikre bosetting og eventuell bevaring, samt lage egne møteplasser og nettverk for gründere innen kulturbasert næring etter modell av British Business Angels Association. 7. Endre forvaltningsloven slik at alle gründere og kulturarbeidere som henvender seg til kommunen de bor i har krav på svar innen tre uker i motsetning til slik det er nå når mange aldri får svar. 8. Gi kunst- og kulturstudenter som velger å starte for seg selv etter endt utdannelse rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre år, samt innføre etablererstipender i regi av kommuner og fylkeskommuner for etableringer innen kulturbasert næringsliv. 9. At ingen urettmessig skal tjene penger på andres åndsverk. Det er uholdbart når folk i hundretusener deler opphavsrettsvernet materiale med hverandre, mens artister, komponister og andre kunstnere ikke får betalt. Venstre vil gjøre fildeling lovlig under forutsetning av at det samtidig utvikles modeller som sørger for at opphavshavere får betalt for nedlastingen som skjer. 10. Følge opp utredningen om kunstneres levekår med sikte på en reform som bedrer kunstnernes lønn, arbeidsbetingelser og pensjonsordninger, samt oppjustere eksisterende stipendordninger for kunstnere. 2
3 Selvstendig næringsdrivende Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er ennå ikke skapt, og Venstre ønsker en politikk som støtter nyskapere og gründere. Forskning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på en idé. For Venstre er det minst like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Det er ærefult å tjene penger på å starte sin egen bedrift. Selvstendig næringsdrivende er ikke sjelden en startfase for nye fremtidsrettede bedrifter, som Venstre vil ha flere av. Derfor vil diskriminering av selvstendig næringsdrivende bremse opp fremtidsrettet innovasjon som er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling. Det vil kvele industrigründere som ellers ville ha vært sentrale pionerer i teknologisk nyvinningsarbeid mot et miljø- og klimavennlig samfunn. Forfordeling av skattebyrden og dårlige sosiale rettigheter motvirker blant annet støttetiltak for å få kvinnelige gründere i gang med egen virksomhet. I en tid da oljeinntekter trygger velstand og velferd, er det et paradoks at nettopp denne tilstanden synes å ha blitt gründernes og innovatørenes største fiende. Alle tar verdiskapningen for gitt, og realpolitikken fokuserer i all hovedsak på fordeling og bevilgninger. Forståelsen av at langsiktig sysselsetting og velferd er uadskillelig knyttet til verdiskapning og innovasjon, synes å ha liten gjennomslagskraft. Etablering av fremtidsrettet virksomhet kommer til å spille en helt avgjørende rolle for verdiskapning når oljen tar slutt. Dessverre er dette et område der Norge rangeres på et absolutt bunnivå i verdensmålestokk. Selvstendig næringsdrivende skaper sin egen arbeidsplass, bærer personlig den økonomiske risikoen for virksomheten og har hverken rett til sykepenger eller arbeidsledighetstrygd. Likevel betaler de selvstendig næringsdrivende vesentlig mer skatt enn «vanlige» arbeidstakere med samme inntekt. En beregning utført av Skattebetalerforeningen viser at en inntekt på 300 000 kroner gir 38 prosent høyere skatt i et EPF enn den samme inntekten som mottatt lønn. Denne forskjellen oppleves av mange som grovt urettferdig og svært diskriminerende. Selvstendig næringsdrivende kommer dårlig ut blant annet fordi de ikke har fått den samme økningen i fradrag som lønnsmottakerne, de får formuesskatt på aktiva, blir belønnet med høyere trygdeavgift og har ikke mulighet for regnskapsmessig fondsavsetning av overskudd. Selvstendig næringsdrivende eller enkeltpersonsforetak omfatter rundt 200 000 norske arbeidsplasser og utgjør rundt 50 prosent av alle norske foretak. På denne bakgrunn mener Venstre det er behov for en samlet gjennomgang av vilkårene for selvstendig næringsdrivende med sikte på forbedring på alle områder. Venstre vil først og fremst peke på følgende områder: Skattemessig likebehandling, Bedre sosiale rettigheter, Forenklinger i regelverk og reduksjon av skjemaveldet, Et målrettet statlig virkemiddelapparat/gode offentlige støtteordninger, Tilgang på kapital
20 tiltak for en bedre og mer rettferdig politikk for selvstendig næringsdrivende: Skattemessig likebehandling: 1. Innføre rett til bunnfradrag/minstefradrag på linje med vanlige lønnstakere 2. Innføre en fondsordning etter svensk modell (mulighet til avsetning av overskudd til senere investeringer) 3. Innføre rett til skattefri etter- og videreutdanning 4. Gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats under SkatteFunn 5. Redusert trygdeavgift Bedre sosiale rettigheter: 6. Likestille sosiale rettigheter når det gjelder sykepenger og pleie- og omsorgspenger når det gjelder omsorg for egne små barn og sykdom under svangerskap. 7. Gradvis likestilling når det gjelder sykepenger ved egen sykdom. 8. Likestille regler om yrkesskade og yrkessykdom. 9. Øke grensene for pensjonsinnskudd tilsvarende grensene for obligatorisk tjenestepensjon (fra maksimalt 4 til 8 pst). 10. Gjøre det mulig å ansette seg selv tilsvarende regler som gjelder for NUF Forenklinger i regelverk og reduksjon av skjemaveldet: 11. Sette mål om en samlet reduksjon av næringslivets skjemavelde med 25 prosent innen 2015. 12. Etablere et norsk regelråd etter modell av svensk suksess 13. Redusere kravet til oppbevaring av regnskap og lignende fra 10 til 5 år. 14. Redusere etableringskostnadene for nye bedrifter bl.a. gjennom reduksjon av gebyrene til Brønnøysundregistrene Et målrettet statlig virkemiddelapparat/gode offentlige støtteordninger: 15. Omorganisere og fristille Innovasjon Norge slik at en del blir målrettet mot nyskaping for gründere og bedrifter i hele landet uavhengig av geografisk beliggenhet. 16. Legge til rette for møteplasser mellom forskningsmiljøer, gründermiljøer og kapitalmiljøer. 17. Innføre nettverk for gründere etter modellav British Business Angels Association, gründerteam, gründerkafeer etc. Tilgang på kapital: 18. Innføre ulike skatteinsentiver for å sikre økt tilgang på risikovillig kapital og investeringsvilje i norske bedrifter og næringsliv (KapitalFunn). 19. Målrette og endre virkemidlene i Innovasjon Norge slik at disse i større grad rettes mot gründere og selvstendig næringsdrivende i startfasen av bedrifter/innovasjoner som har et stort vekstpotensiale. 20. Gjøre det lettere å ansette de første ansatte i en nystartet bedrift, for eksempel gjennom fritak eller reduksjon i arbeidsgiveravgift i oppstartsfasen. Hva har Venstre gjort? Representantforslag i Stortinget: - Omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge (Dok 8:3 S (2009-2010)) - Etablering av eget Regelråd (Dok 8:61 S (2009-2010)) 4
- Helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak (Dok 8:85 S (2009-2010)) - Fastsette et mål om 25 pst reduksjon i næringslivets skjemavelde innen 2012 (Dok 8:174 S (2009-2010)) - Offentlige hjelpemidler i startsfasen for oppstartselskaper med stort vekstpotensiale (Dok 8:47 S (2010-2011)) - Heve beløpsgrensene for rett til en årlig mva-oppgavetermin (Dok 8:102 L (2010:2011)) - Ny grønn skattekommisjon (Dok 8:141 S (2010-2011)) Bedriftskampanjen, høsten 2010: - Besøkt 7-800 bedrifter Venstres alternative statsbudsjett 2011: Tiltak for næringsliv, gründere og småbedrifter: 5632,3 mill. kroner: - Skattelettelser overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn, økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, fjerne arveavgiften, minstefradrag for selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter etc. (2562,0 mill. kroner). - Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen (40,0 mill. kroner). - Næringsrettet forskning (150,0 mill. kroner). - Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter (277,4 mill. kroner). - Div. tiltak for å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto) 120,0 mill. kroner) - Mer fleksible permitteringsordninger (75,0 mill. kroner). - Norsk regelråd (40,0 mill. kroner). - Økt landsdekkende innovasjonslånordning > 200 mill (66,0 mill. kroner). - Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger mv (878,4 mill. kroner). - Økt reiselivssatsing (50,0 mill. kroner). - Jernbane-utbygging (1000,0 mill. kroner). - Forskning- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge (50, 0 mill. kroner). - 25 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene (95,5 mill. kroner). - Klimatek: Nytt investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere (145,0 mill. kroner). - Økning av støtteordningen for pilotanlegg mv miljø, klima, energi (83,0 mill. kroner). 5
6 Lokale virkemidler i næringspolitikken En aktivt lokal næringspolitikk er viktig av mange grunner, ikke minst for å sikre bosetting, en mangfoldig innbyggermasse, attraktive og utviklende kunnskapsmiljøer og gode lokalmiljøer. Kreativitet stimulerer ny kreativitet. I tillegg til grunnleggende rammevilkår som skattepolitikk, utdanningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk m.m. vil Venstre spesielt peke på to tiltak av nasjonal karakter som vil være avgjørende for å stimulere den lokale næringspolitikken. Det ene er gjeninnføring av kommunal selskapsskatt og det andre er omorganisering av Innovasjon Norge slik at innovasjon og gode ideer belønnes og støttes uavhengig av geografisk beliggenhet. Begge disse tiltakene vil være med på å stimulere lokal næringsutvikling og ikke minst støtte og belønne de kommunene som er villig til å satse og legge til rette for lokalt næringsliv. Lokal næringspolitikk nytter! Det som skjer i den enkelte kommune og region utgjør en forskjell for bedriftene. Summen av holdninger og handlinger overfor bedriftene spiller en rolle ikke minst når det gjelder bedriftenes ønsker om lokalisering og videre satsing. Ikke minst viser undersøkelser at bedrifter og bedriftseiere er spesielt opptatt av at kommunene og kommunenes politikere er lydhøre, åpne og inviterer til kontakt med bedriftene i sitt løpende arbeid. Venstres kandidater vil derfor forplikte seg på følgende 10 lokale tiltak og prinsipper: 1) Fostre kreativitet: Alle mennesker har noe kreativt i seg. Liberale kommuner stimulerer gjennom hele oppveksten skaperkraft og det å våge å prøve. I barnehager og skoler, elevog ungdomsbedrifter, og gjennom kulturskoler og frivillige foreninger dyrkes kreativitet og skaperglede, hånd i hånd med takhøyde og toleranse. Det skaper det gode næringsklimaet. 2) Uavhengighet og likebehandling: Venstres folkevalgte arbeider for våre innbyggere og knytter seg aldri til bestemte utbyggere eller næringsinteresser. Vi sier nei til alt som kan minne om personlige fordeler. Vi forsøker alltid å behandle like saker likt, og sørger for at flere bedrifter får anledning til å konkurrere om å levere de beste løsningene. 3) Utvikle attraktive plasser å leve: Flinke folk ser seg ikke bare om etter bra jobber, men gode steder å leve. Derfor satser Venstre på by- og stedsutvikling med mennesket i sentrum. Det skjer gjennom åpne planprosesser, i dialog med næringsliv og interessenter, der innbyggerne likevel har initiativ og styring. Når planen er ferdig, gjennomfører vi gjerne prosjektene som privat-offentlige partnerskap der private aktører velges etter konkurranser. 4) Servicekommuner: Rask og god saksbehandling er viktig for bedriftene. Plan- og byggesaksavdelinger må ha nok kapasitet og kompetanse til at saker blir ferdige innen rimelig tid, etter lovens frister og uten saksbehandlingsfeil. Det kan lages servicetorg som tar imot og følger bedriftens henvendelser gjennom administrasjonen. Alle kommunale søknadsprosesser skal i løpet av de kommende fire årene kunne foregå elektronisk. Liberale kommuner bryr seg om framtida og tar spesielt godt imot og gir veiledning til etablerere og andre med nye ideer til verdiskaping.
5) Lytte og teste: Noen bedrifter er flinke til å kontakte kommunen og noen er også store nok til at kommunen kontakter dem. Venstre sørger for at de små bedriftene, som ofte verken har tid eller ressurser til å påvirke kommunale rammevilkår, også blir hørt, gjennom åpne dialogmøter eller på andre måter. Gode kommuner tester forslag til regelverk på mange bedrifter og bruker responsen til å forenkle og forbedre før det blir vedtatt. 6) Fond som fødselshjelper: Et etablererstipend, et utviklingstilskudd og framfor alt tilgang på risikovillig kapital kan være avgjørende for om en god, kommersiell idé blir prøvd ut i praksis. Kommuner som har anledning til det, bør omplassere passiv kapital til næringseller utviklingsfond der avkastningen blir brukt til å støtte nyskaping. Alle kommuner bør legge til rette for privat investeringsvilje og sørge for at statens virkemidler er kjente og tilgjengelige i kommunen. 7) Samspill med universitet og høgskoler: Forskning er en hovedkilde til innovasjon og nye bedrifter, mens evne til å se kommersielt potensial ofte er mangelvare i akademiske institusjoner. Liberale kommuner arbeider aktivt for å skape møteplasser mellom næringsliv og akademia, stimulerer til etablering av nettverk og legger til rette for at gode ideer tas videre. 8) Åpen for det nye arbeidslivet: Kommunene bør gå gjennom innkjøpsreglement og andre regelverk for å sikre at mindre og nye virksomheter, enten de er enkeltpersonforetak, små aksjeselskaper eller organisert på annet vis, ikke utelukkes fra å delta i konkurranser om leveranser til det offentlige. Der det er mulig, bør kommunene sørge for at offentlige innkjøpskonkurranser kan deles opp slik at også mindre bedrifter kan gi tilbud. Der det offentlige driver virksomhet i konkurranse med private, skal vilkårene være like. 9) Forberedt på grønn framtid: Alle store, framtidsrettede bedrifter er godt i gang med å tilpasse seg strenge miljøkrav som må komme, og noen er enda bedre: De beste har funnet ut at de både kutter kostnader og tjener mer penger gjennom grønn omstilling og innovasjon. Enkelte kommuner forsinker omstilling i eget næringsliv ved ikke å stille grønne krav, mens liberale kommuner taler tydelig om hva som trengs for å være konkurransedyktig i framtida. En metode er å varsle at det om noen år fram i tid bare vil bli kjøpt inn varer og tjenester fra bedrifter som er Miljøfyrtårn eller har en annen form for enkel miljøsertifisering, samtidig som kommunen legger til rette for at det er lettest mulig for bedriftene å sertifisere seg. 10) God infrastruktur i bunnen: Tilgang på nye næringsarealer, godt vedlikeholdte veier, effektivt kollektivtilbud, rask og god bredbåndskapasitet og et oppgradert og klimatilpasset vann- og avløpsnett er eksempler på infrastruktur og tjenester som må være på plass for at en kommune skal være attraktiv for næringslivet. Dette er store oppgaver som alle kommuner vil måtte bruke mange år på å fullføre. Verdiskaping i framtiden krever derfor framsynte politikere og tilstrekkelige investeringer allerede i dag. Venstres næringspolitikk bør kjennetegnes av like stort fokus på det som må skapes som det som allerede er etablert. 7