JUR 5512 Arbeidsrett den kollektive del Oversikt over hovedstrukturen i forelesningene For hver del (nummerert med romertall) er det nederst på første side angitt hvilke deler av hovedlitteraturen emnet knytte seg til. V 2009 Stein Evju
Prof. Stein Evju s. 1 I INTRODUKSJON TIL ARBEIDSRETTEN OG DEN KOLLEKTIVE DEL A Grunnleggende utgangspunkter Hva er arbeidsrett som fag/disiplin? Hvor hører kollektive arbeidsrett hjemme i dette bildet, og hva er kollektiv arbeidsrett? Hvorfor er muligheter for kollektiv handling viktig på arbeidsrettsområdet? Kollektive handlingsformer alternativer Kollektive forhandlinger typer av funksjoner Forutsetninger for avtaleregulering Tariffautonommi Rettslig anerkjennelse Tariffavtalen som rettsfigur på norsk /2 Del I favner kapittel 1 kapittel 3 i Fougner m.fl., Kollektiv arbeidsrett litt mer, litt mindre.
Prof. Stein Evju s. 2 B Rettsgenese og rettkildegrunnlag Kollektivisering og avtaleregulering 1880 1910 Lovgivningsutvikling Atvl. 1915, 1927, osv. Tjtvl. 1958 Lovgivningens rammekarakter, og det institusjonelle apparat Hovedkildegrunnlag: Lov Tariffavtaleregulering et mangfold Rettspraksis Arbeidsrettens praksis Internasjonale elementer EF/EØS-rett Distinksjonen mellom avgrenset direkte reguleringskompetanse og skranker som virker indirekte Viking, Laval, mm. Alminnelig folkerett EMK og ESP FN-SP og FN-ØSK ILO Ikke skarpe skiller mellom inkorporerte og ikke inkorporerte konvensjoner Rt. 2001.248, Rt. 2001.1413 HR-2008-2036-A 24. november 2008 ( tariffavgift )
Prof. Stein Evju s. 3 II TARIFFAVTALEN AVTALETYPE OG REGULERINGSINSTRUMENT Grunnleggende typekjennetegn Tariffavtalens grunnleggende rettsvirkninger Partsbundethet og medlemsbundethet Tilhørende virkninger av bundethet Ufravikelighet Fredsplikt Tariffavtalen som avtale relasjon til avtaleretten Avtalen som reguleringsinstrument Sammenhengen med bundethet - lovs - og rettskildefunksjonene forholdet til avtalefrihet og konkurranseregulering Tariffavtalebegrepet Typer av tariffavtaler - terminologi og former Tariffavtalens stilling i forhold til lovgivning Tariffautonomi, skranker og interaksjon Del II favner deler av kapittel 3, kapittel 5 og 7, og deler av kapitlene 9 og 10 hos Fougner m.fl.
Prof. Stein Evju s. 4 III TARIFFAVTALERS INNGÅELSE OG VARIGHET; TOLKNING AV TARIFFAVTALER Inngåelsesmåter oversikt Privatrett og offentlig rett (avgrensning mot almengjøring ) Parter og konstellasjoner fagforeningsbegrepene Forhandlingsrett? Forhandlingsregler Tariffavtalen er formbundet Preseptoriske regler ctr. deklaratoriske utfyllingsnormer Skriftlighetskravet grunnelementer Tariffavtalers varighet Avtaleperiode gyldighetstid Oppsigelseskrav eller prolongasjon ex lege Forlenget virkning efter utløp av oppsigelsestid tariffavtalens eftervirkning Fortolkning av tariffavtaler Partsrådighet og tolkningsmonopol Fortolkningsnormer Ordlyd og kontekstfortolkning Sammenhenger: i utvikling, og i reguleringer Praksis, formål men reelle hensyn? Del III favner mer eller mindre kapitlene 4, 6, 8 og 11 hos Fougner m.fl.
Prof. Stein Evju s. 5 IV BUNDETHET OG UFRAVIKELIGHET Innledning sammenhengen Partsbundethet og medlemsbundethet Et grunnleggende skille materielt og prosessuelt Den liggende H Partsbundethet alment Medlemsbundethet Utgangspunkter Hvem bindes? tariffavtalens anvendelsesområde Bundethet ved endringer Inn- og utmeldelse Identitetsendringer Virksomhetsoverdragelse arbeidsmiljøl. 16-2 Tariffavtalers ufravikelighet Begrep(er) og rettsgrunnlag Hovedrelasjoner: hva slags avtaler? ( subjektive grenser) Vertikale ctr. horisontale avtaleforhold Vertikale relasjoner Arbeidsavtaler lovgrunnlag, atvl. 3 nr. 3 Særavtaler rettspraksis og avtaleregulering Del IV favner og utdyper kapittel 10, med elementer fra andre kapitler, hos Fougner m.fl.
Prof. Stein Evju s. 6 Den vertikale utfyllingsnormen tariffbundet arbeidsgiver og utenforstående arbeidstagere Problemfeltet: Horisontale relasjoner Konkurrerende tariffavtaler - fra arbeidsgiverside - fra arbeidstagerside Omgåelsesspørsmål mellommenn og underentrepriser Hva slags avtaleinnhold ( objektive grenser)? Det grunnleggende: strid beror på fortolkning Den deklaratorisk utfyllingsnormen: In pejus men også in melius tariffretten ctr. arbeidervernlover (aml. 1-9 mv) Rettsvirkningsspørsmål Utgangspunkt: Ufravikelighet som pliktnorm Rettsgrunnlagets betydning Gjensidig avtalebundne ugyldighetsnormer Avtaler med utenforstående gyldighet og konflikt Rettsvirkningen i tid
Prof. Stein Evju s. 7 V ARBEIDSKAMP OG FREDSPLIKT Retten til arbeidskamp og plikten til arbeidsfred Fredspliktbegrepet og normenes rettsgrunnlag Arbeidskampbegrepet, alment Legaldefinisjoner En objektiv side handlinger og unnlatelser En subjektiv side adferdens formål Aksjoner utenfor eller i en tariffperiode Det grunnleggende skillet atvl. 6 nr. 3(1) Interessetvister ctr. rettstvister Hovedformene: Streik og lockout (atvl. 1 nr. 5 og 6) annen arbeidskamp Boikott boikottloven 5. desember 1947 nr. 1 (boil). Ulikheter til arbeidskamp ellers Relasjonen mellom arbeidstvistlover og boikottlov Rt. 2001.501 Interessetvister og arbeidskamp Grunnleggende utgangspunkter Arbeidskamp er et lovlig middel - men tids- og prosedyreregler setter begrensninger Del V favner kapitlene 12, 13, 14 og 16, samt a7.1, hos Fougner m.fl. Kapittel 15 hører også inn i sammenhengen, men drøfter meget spesielle spørsmål som vi ikke går inn på her.
Prof. Stein Evju s. 8 Grunnvilkår for lovlighet Forholdet til tariffavtale; oppsigelse og utløp Plassoppsigelse Melding til riksmeglingsmannen Megling, meglingsforløp og avslutninger Forlik og avstemninger Brudd plassfratredelse arbeidskamp Ad hoc tvungen voldgift (lønnsnevnd)? Fredsplikten Fredspliktens to dimensjoner: Rettstvister og interessetvister (atvl. 6 nr. 3(1)) uten tariffavtale; i tariffperioden Rettsgrunnlagene: Lov (atvl. 6 nr. 1 og 3; tjtvl. 20-22) Tariffavtale rettspraksis Fredsplikt, rettstvister og resignasjon ( resignasjonsplikt i tarifforhold) De alminnelige utgangspunktene: Fredsplikt i og utenfor tariffperioden Hvem påhviler fredsplikt? Lovbasert fredsplikt Fredsplikt som rettsvirkning av bundethet aksessorisk fredsplikt Utenforståendes stilling
Prof. Stein Evju s. 9 Fredspliktens relativitet Relativitet i tid men her: i sak Grunnlaget: Tariffavtaletilknytningen (atvl. 6 nr. 3(1)) Sympatiaksjoner Karakteristiki og former Relasjonen til lovenes fredspliktregler Tariffavtaleregulering materielle og prosedyremessige vilkår Demonstrasjonsaksjoner ( politisk streik ) Utgangspunkter om forholdet til fredsplikten Skranker i forhold til tariffavtale og styringsrett Forholdet til tariffoppgjør Varsler, varighet og virkninger ARD 2001.209; ARD 2001.88 proporsjonalitet Fellesspørsmål Vedtagelse og gjennomføring av arbeidskamp Hvem kan beslutte iverksettelse? Arbeidskampens omfang hvem kan delta Konfliktrammet arbeid Arbeidsplikt Streikebryterarbeid Arbeidskampens virkninger i det individuelle arbeidsforhold Lovlig arbeidskamp plassoppsigelsens virkninger Stillingen ved urettmessig arbeidskamp
Prof. Stein Evju s. 10 VI ERSTATNINGSANSVAR O.A. SANKSJONER VED TARIFFBRUDD Introduksjon tema og oversikt Tariffrettslige sanksjoner Tilbakeblikk Tariffbrudd atvl. 4 og ARD 1993.117 Betalingskrav efterbetaling Erstatning Betalingskrav Hvem er rettighetssubjekt? Tariffpart ctr. individuelle medlemmer Den prosessuelle dimensjonen atvl. 9(1) Pliktsubjekt(er) Fastsettelse ctr. fullbyrdelse atvl. 8(3) Kravs omfang Passivitet og foreldelse Forsinkelsesrenter? Erstatningsansvar en alternativ vei, men mer Pliktsubjekter og ansvarsgrunnlag Organisasjonsansvar Kontraktsbruddsansvar for eget forhold Kontraktshjelperansvar for medlemmers forhold betinget: Aktivitetsplikten Medlemsansvar for individer Et selvstendig ansvar nu atvl. 4 Kontraktsbrudd eller culpa Del VI favner det vesentlig av kapittel 18 hos Fougner m.fl.
Prof. Stein Evju s. 11 Ansvarets omfang, erstatningsutmåling Grunnvilkår og tapsfastsettelse Utmåling og lempning Lempning av organisasjonsansvar Lempning av individansvar pro rata-ansvar? Andre sanksjoner tariffavtalte reaksjoner Konvensjonalbot o.l. Info/drøftelser HA NHO LO/NHO YS 9-19 Tap av tillitsverv de samme 6-10; o.a.
Prof. Stein Evju s. 12 VII ARBEIDSRETTEN OG ARBEIDSTVISTPROSESS Domstolen. Organisasjon og kompetanse Bakgrunn hensyn sammensetning Arbeidsrettens saklige domsmyndighet Atvl. 7 nr. 2 jfr. 6 nr. 1 m.v., tjtvl. 24 Tariffavtale- og arbeidskampspørsmål Forholdet til lov Forholdet til individuelle krav ( 9(1)) Kompetansen er eksklusiv Utgangspunkter. Forholdet til lokal arbeidsrett ( 7 nr. 3-5) Forholdet til de alminnelige domstoler det dobbeltsporede system Grunnregelen: Generell rettskraft atvl. 9(2) Arbeidstvistprosess Arbeidstvistprosess er særprosess Søksmålskompetanse aktiv og passiv I hovedsak et organisasjonsmonopol Prosessforutsetninger og saksforberedelse Forhandlingskravet, atvl. 18 nr. 2 Behandlingsformer og avgjørelser Prosessrettslige detaljer Del VII favner tematisk kapittel 17.2 17.9 hos Fougner m.fl.
Prof. Stein Evju s. 13 VIII RETTSVALG I KOLLEKTIVARBEIDSRETTSLIGE SPØRSMÅL Den internasjonale privatrettens domene og karakter IP-grunnsetning: Partsautonomi men med begrensninger Avtaler om rettsvalg for tariffavtaler? For norske avtaler med anvendelse utenlands For avtaler med anvendelse i Norge Skranker i norsk preseptorisk rett, f.eks. lov- og forskriftsregulering om minimumsvilkår, som arbeidsmiljøregler, almengjørings forskrifter offentligrettslige regler Rettsvalg der intet er avtalt Tilknytningsnormen ( Irma Mignon ) Rettsvalg ved arbeidskamp Et alminnelig utgangspunkt: Lex loci actus men hvor er det? ARD 1995.214 Modifikasjoner lex loci damnum? Den danske Arbejdsrettens dom 31. august 2006 (sak nr. A2001.335), Torline Rome II-forordningen 864/2007/EF, artikkel 9 Offentligrettslige regler ARD 1995.214