Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 Norsk pasientregister

Rapport IS-2189 Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 Norsk pasientregister 0

Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 Utgitt: 05/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2189 Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Illustrasjon: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2189 Mette Ertsgaard Julia Lützen Inger Nybrodahl May-Britt Aronsen Ola Kindseth Johnér Bildbyrå AB, Fotograf Corbis

INNHOLD INNHOLD 2 INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 8 1. AKTIVITETSDATA FOR SOMATISKE FAGOMRÅDER 10 1.1 Datagrunnlag 10 1.2 De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar 11 1.2.1 Estimat på total aktivitet hos avtalespesialister 11 1.2.2 Bruk av tjenester på regionalt nivå 13 1.2.3 Bruk av tjenester i helseforetaksområder 13 1.2.4 Bruk av tjenester innen fagområdet øyesykdommer 15 1.3 Aktiviteten i spesialistpraksis 17 1.3.1 Tilstandskoding 17 1.3.2 Variasjon i aktivitetsnivå 19 1.3.3 Kontakter og pasienter 20 1.3.4 Avtalespesialister tilknyttet ISF-ordningen 22 2. AKTIVITETSDATA FOR PSYKISK HELSEVERN 24 2.1 Datagrunnlag 24 2.2 De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar 25 2.2.1 Estimat på total aktivitet til avtalespesialister 25 2.2.2 Bruk av tjenester på regionalt nivå 25 2

2.2.3 Bruk av tjenester i helseforetaksområde 26 2.3 Aktiviteten i spesialistpraksis 28 2.3.1 Tilstandskoding 28 2.3.2 Variasjon i aktivitetsnivå 28 2.3.3 Kontakter og pasienter 29 2.3.4 Type kontakter hos spesialist 30 3. KVALITET OG KOMPLETTHET I RAPPORTERTE DATA 32 3.1 Kvalitetskontroll 32 3.2 Kontakttype ut fra takst 32 3.3 Estimering av aktivitetsnivå 33 3.4 Kompletthet for de somatiske fagområdene 33 3.5 Kompletthet for psykisk helsevern 36 VEDLEGG 38 Vedlegg innen somatiske fagområder, 2013. 38 Vedlegg 1: Rapporterte kontakter. Somatiske fagområder, 2012-2013 38 Vedlegg 2: Definisjon poliklinisk kontakt 39 Vedlegg 3: Estimert antall spesialistkontakter per fag og hjemmelstørrelse. Somatiske fagområder, 2013. 39 Vedlegg 4: Fordeling av driftshjemler i datagrunnlag og estimat fordelt på fagområder. Somatiske fagområder, 2013. 40 Vedlegg 5: Bruk av kontakter etter pasientens bostedsregion. Rate per 1000 innbyggere. Somatiske fagområder, 2012-2013. 40 3

Vedlegg 6: Gjennomsnittlig antall spesialistkontakter per hjemmelgruppe og fagområde. Antall spesialister i parentes. Somatiske fagområder, 2013. 41 Vedlegg 7: Nøkkeltall for avtalespesialister med 100 prosent driftshjemmel. Rapportert aktivitet. Somatiske fagområder, 2013. 41 Vedlegg 8: Antall hjemler fordelt på fagområde og hjemmelgruppe. Somatiske fagområder, 2013. 42 Vedlegg innen psykisk helsevern, 2013. 42 Vedlegg 9: Rapporterte kontakter. Psykisk helsevern, 2012-2013 42 Vedlegg 10: Estimert antall spesialistkontakter per fag og hjemmelstørrelse. Psykisk helsevern, 2013. 42 Vedlegg 11: Fordeling av driftshjemler i datagrunnlag og estimat. Fordelt på fagområde. Psykisk helsevern, 2013. 43 Vedlegg 12: Bruk av kontakter etter pasientens bostedsregion. Rate per 1000 innbyggere. Psykisk helsevern, 2012-2013. 43 Vedlegg 13: Gjennomsnittlig antall spesialistkontakter per hjemmelgruppe og fagområde. Rapportert aktivitet. Antall spesialister i parentes. Psykisk helsevern, 2013. 43 Vedlegg 14: Nøkkeltall for avtalespesialister med 100 prosent driftshjemler. Psykisk helsevern, 2013. 43 Vedlegg 15: Totalt antall driftshjemler fordelt på fagområde og hjemmelgruppe. Psykisk helsevern, 2013. 43 4

5

INNLEDNING Norsk pasientregister (NPR) er et sentralt helseregister som inneholder informasjon om behandlingsaktivitet og ventelister fra spesialisthelsetjenesten. Denne rapporten gjør rede for innhold og kvalitet i aktivitetsdata 2013 rapportert fra psykologer, psykiatere og leger innen somatiske fagområder med godkjent spesialistutdanning som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. Aktivitetsdata for avtalespesialister innen somatiske fagområder og psykisk helsevern presenteres separat. Dette gjøres slik fordi det er grunnleggende forskjeller når det gjelder pasientsammensetning, tjenester og behandlingsmetodikk. Avtalespesialistenes aktivitet presenteres ut fra to perspektiv; de regionale helseforetakenes sørge-for ansvar og avtalespesialistenes aktivitet i egen praksis. Med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven har de regionale helseforetakene (RHF) et samlet ansvar for at befolkningen får tilgang til spesialisthelsetjenester. I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) 1 påpekes det at avtalespesialistene er viktige bidragsytere i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og bidrar til økt tilgjengelighet til helsetjenesten. Avtalespesialistene er viktige som et alternativ og supplement til sykehusenes poliklinikker. Befolkningens bruk av avtalespesialister er sett i sammenheng med befolkningens bruk av poliklinikk og rapporten omfatter: Estimat på den totale aktiviteten som utføres av avtalespesialister Bruk av avtalespesialister på regionalt nivå Bruk av avtalespesialister sett i forhold til poliklinikk Variasjon i bruk av polikliniske tjenester innen utvalgte fagområder 1 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-16-20102011/6.html?id=639824) 6

INNLEDNING Vi presenterer også tall fra avtalespesialistenes virksomhet som gir et bilde av aktivitetsnivå og pasientsammensetning. Dette inkluderer: Kjennetegn ved pasientene hos avtalespesialister Variasjoner i gjennomsnittlig antall kontakter innen fagområdene Variasjoner i antall kontakter per pasient i avtalepraksis Rapporteringen til NPR er regulert av NPR-forskriften, og forskriften tydeliggjør rapporteringsplikten for behandlingssteder som gir helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I dette ligger krav om bruk av gjeldende kodeverk, rapporteringsformat, rutiner, frister samt behandlingsstedenes ansvar for sikring av kvalitet og kompletthet før oversending til NPR. Omtale av kvalitet og kompletthet i datamaterialet er en viktig del av rapporten og har betydning for bruk og tolkning av datamaterialet. Data som rapporteres til NPR brukes til en rekke formål, blant annet å danne grunnlag for styringsinformasjon til myndigheter, tjenesteytere og forskere. Statistikken skal videre gi grunnlag for regionale og nasjonale oversikter. Kvalitet og kompletthet i data er selvsagt viktig for brukerne. 7

SAMMENDRAG Avtalespesialistenes rolle i spesialisthelsetjenesten Avtalespesialistenes aktivitet utgjorde omtrent 28 prosent av den totale polikliniske aktiviteten innen somatiske fagområder og omtrent 24 prosent innen psykisk helsevern for voksne. Avtalespesialistene har en beskjeden rolle i psykisk helsevern for barn og unge, der de utførte ca. 4 prosent av den totale polikliniske aktiviteten. Fagområdet øyesykdommer er det største somatiske fagområdet i avtalepraksis Fagområdet øyesykdommer sto alene for 1/3 av den totale aktiviteten hos avtalespesialister innen somatiske fagområder. Andre store fagområder er Øre-nese-hals-sykdommer, Hud og veneriske sykdommer, Fødselshjelp og kvinnesykdommer samt Indremedisin. Sammenlignet med poliklinikk sto avtalespesialister innen øyesykdommer for 66 prosent av det nasjonale forbruket. Variasjoner i antall kontakter i behandlingen Antall kontakter per pasient varierer mellom fagområdene. I somatiske fagområder var det gjennomsnittlig 1,7 kontakter pr pasient, noe som har vært stabilt for perioden 2007-2013. Innen somatiske fagområder var det flest kontakter per pasient i fagområdene anestesiologi, fysikalsk medisin og hud og veneriske sykdommer. Dette kan i stor grad forklares ved at dette er pasientgrupper med kroniske tilstander. Innen psykisk helsevern var det gjennomsnittlig 12,5 kontakter pr pasient, men med store variasjoner mellom avtalespesialistene. Avtalespesialister tilknyttet ISF-ordningen Gjennom ISF-ordningen får de regionale helseforetakene refusjon for kjøp av dagkirurgisk behandling hos avtalespesialister. Ordningen har eksistert siden 2002 og tilknyttede avtalespesialister rapporterer sin behandlingsaktivitet til NPR. I 2013 hadde 10 spesialister en slik avtale med et regionalt helseforetak og utførte 1 454 dagkirurgiske konsultasjoner, 58 færre enn året før. Regionale forskjeller i bruken av avtalespesialister Det varierer mellom regionene hvor stor andel av pasientene som blir behandlet hos avtalespesialister. Befolkningen i Helse Sør-Øst brukte avtalespesialister i større grad enn de andre regionene. Forbruket hos avtalespesialister var lavest i Helse Nord. 8

SAMMENDRAG Rapportering av aktivitetsdata - kompletthet Innen psykisk helsevern har ca. 96 prosent av spesialistene rapportert sin aktivitet til NPR. Av spesialister innen somatiske fagområder var det omlag 86 prosent som rapporterte komplett for 2013. For somatiske fagområder er komplettheten fire prosentpoeng høyere enn i 2012, men det er fortsatt en betydelig andel avtalespesialister som ikke rapporterer sin aktivitet til Norsk pasientregister. Data som presenteres i denne rapporten er dermed ikke komplette nasjonale tall. Tidsbruk per kontakt innen psykisk helsevern Innrapporterte takstkoder gir en indikasjon på tidsbruk per kontakt. Innen psykisk helsevern har ca 2/3 av kontaktene en tidsbruk på 1 time eller mer. 9

1. AKTIVITETSDATA FOR SOMATISKE FAGOMRÅDER 1.1 Datagrunnlag Aktivitetsdata for avtalespesialistene er rapportert til Norsk pasientregister (NPR) per driftshjemmel og inkluderer alle praksissteder, juniorer og vikarer som sorterer under den enkelte driftsavtale. I 2013 var det 721 avtalespesialister innen somatiske fagområder, av disse hadde 17 fritak 2 for rapportering til NPR. Av 704 rapporteringspliktige spesialister har 603 levert all aktivitet gjennom hele året, tilsvarende 85,7 prosent, dette er en forbedring på 4 prosentpoeng fra 2012 (se tabell 12 i kapittel 3 og kommentaren til tabellen for detaljer). Det totale antallet rapporterte kontakter (m.a.o. polikliniske konsultasjoner) for 2013 var 2 058 661. Dette inkluderer et visst omfang av kontakter som ikke kan regnes som spesialistkontakter (se kapittel 3.2 og vedlegg 1 for flere detaljer). I og med at NPR skal beskrive aktiviteten i spesialisthelsetjenesten har vi i denne rapporten avgrenset datagrunnlaget til de rapporterte spesialistkontaktene. I rapporten sammenligner vi aktiviteten hos avtalespesialistene med den polikliniske aktiviteten i sykehusene. For å kunne sammenligne avtalespesialistene med aktivitet i sykehusene, tar vi utgangspunkt i definisjonen av poliklinisk kontakt fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus. Vi viser til rapportens vedlegg 2 for en beskrivelse av hvilke kontakter som er inkludert i sammenligningen. Antall rapporterte spesialistkontakter for 2013 var 1 799 794. Tabell 1 på neste side viser omfanget av avtalespesialisters rapporterte aktivitet både totalt og fordelt på fagområder. Fra 2012 til 2013 er det en økning på 11,5 prosent. 2 De regionale helseforetakene har blitt enige om felles kriterier for fritak fra rapportering til NPR. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 10

Tabell 1 viser også at nesten 900 000 pasienter er rapportert behandlet hos avtalespesialist i løpet av 2013. Fordelingen per fagområde gir et bilde på hvor mange besøk den enkelte pasient har. I fagområdene anestesiologi, fysikalsk medisin og hud og veneriske sykdommer er forskjellen stor på antall kontakter og antall pasienter, noe som tilsier at samme pasient har flere besøk i løpet av et år. Dette gis en nærmere beskrivelse i kapittel 1.3.3 og tabell 4. Tabell 1: Rapporterte spesialistkontakter og pasienter per fagområde. Somatiske fagområder 2012-2013 Spesialistkontakter Fag Antall 2013 Andel 2013 Endring (%) 2012 2013* Pasienter Antall 2013** Andel 2013 Øyesykdommer 552 021 31 4,2 335 645 33 Øre-nese-hals-sykdommer 355 013 20 21,5 194 762 19 Hud og veneriske sykdommer 291 509 16 24,0 106 152 10 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 223 427 12 16,8 165 590 16 Indremedisin 3 188 058 10 4,0 119 087 12 Barnesykdommer 63 912 4 3,0 28 988 3 Kirurgi 4 58 136 3 12,6 43 310 4 Revmatologi 24 404 1 20,1 12 202 1 Nevrologi 22 869 1-7,4 15 833 2 Anestesiologi 18 385 1-19,6 2 335 0 Fysikalsk medisin 1 520 0-45,9 900 0 Onkologi 540 0-19,3 181 0 Radiologi - - - - - Totalt 1 799 794 100 11,5 893 983 *De årlige endringene i rapportert aktivitet per fagområde kan også ha sammenheng med antall spesialister innen hvert fagområde og antall spesialister som rapporterte sine data innen hvert fagområde til NPR. **Noen pasienter har mottatt behandling i flere fagområder. Derfor stemmer ikke totalen med summen av fagområdene. 1.2 De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar I dette kapitlet presenteres data som illustrerer avtalespesialistenes rolle relatert til aktiviteten i poliklinikk innen somatiske fagområder. 1.2.1 Estimat på total aktivitet hos avtalespesialister Med utgangspunkt i rapporterte data har vi estimert aktiviteten hos spesialister som ikke har rapportert komplette data. Vi kan derved presentere et estimat på den totale aktiviteten hos avtalespesialistene. 3 Indremedisin inkluderer generell indremedisin, endokrinologi, gastroenterologi, kardiologi, nyre- og lungemedisin. 4 Kirurgi inkluderer generell kirurgi, ortopedi, urologi og plastisk kirurgi. 11 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

Det er estimert aktivitet for avtalespesialister som enten ikke har levert data, ikke har komplette data for hele året eller som hadde fritak for rapportering til NPR. Estimatet er beregnet ved å legge gjennomsnittlig antall spesialistkontakter innen det enkelte fagområde og hjemmelstørrelse til grunn (se kapittel 3, samt vedlegg 3 og 4 for detaljer). Grunnlaget for estimeringen er den rapporterte aktiviteten. Vi er kjent med at det kan forekomme feil i datauttrekket hos enkelte pasientadministrative systemer som vil gi utslag i enkelte fagområder. Estimerte tall må derfor brukes med varsomhet. Metoden som er benyttet er lik den som er benyttet i rapporter for tidligere år, men usikkerheten i estimatet er mindre grunnet mer komplett rapportering. Tabell 2: Antall spesialistkontakter per fag, estimert. Somatiske fagområder 2012 2013 Fag Antall 2013 Andel Endring (%) 2012-2013 Øyesykdommer 616 928 31 4 Øre- nese-hals-sykdommer 400 610 20 2 Hud og veneriske sykdommer 320 367 16 15 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 232 365 12 8 Indremedisin 217 801 11 5 Barnesykdommer 69 075 3 7 Kirurgi 64 271 3-1 Anestesiologi 37 130 2 16 Nevrologi 27 304 1-12 Revmatologi 26 899 1 29 Fysikalsk medisin 3 376 0-22 Radiologi 1 983 0 0 Onkologi 540 0-19 Totalt 2 018 649 100 6 For 2013 viser tabellen ovenfor at fem fagområder til sammen står for 90 prosent av alle spesialistkontakter i avtalepraksis. Fagområdet Øyesykdommer står alene for 31 prosent av den totale estimerte aktiviteten. Andre store fagområder er Øre-nese-hals-sykdommer og Hud og veneriske sykdommer samt Fødselshjelp og kvinnesykdommer og Indremedisin. Estimatet viser at det er en økning i aktiviteten på 6 prosent fra 2012 til 2013. Den estimerte aktiviteten tilsier at avtalespesialister innen somatiske fagområder totalt utførte omtrent 2 018 600 spesialistkontakter i 2013. Til sammenligning ble det registrert 5 203 650 kontakter i poliklinikker. Sammenlignet med 2012 var det en økning på 1,8 prosent i poliklinikk. 5 Dette innebærer at avtalespesialistenes produksjon utgjorde 28 prosent av den polikliniske aktiviteten i somatisk spesialisthelsetjeneste i 2013. 5 Helsedirektoratet: Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013. Norsk pasientregister. IS-2177. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 12

1.2.2 Bruk av tjenester på regionalt nivå Her presenteres forbruket av spesialisthelsetjenester for henholdsvis poliklinikk og avtalespesialister i forhold til regionenes innbyggertall. Poliklinikk Avtalespesialister 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 1: Forbruksrater av polikliniske tjenester fordelt etter pasientens bostedsregion. Rater per 1000 innbyggere. 2012-2013. Somatiske fagområder. Estimert aktivitet. På nasjonalt nivå var det i 2013 et totalt forbruk på 1 410 polikliniske kontakter per 1000 innbyggere. I 2013 stod avtalespesialistene for 393 kontakter per 1000 innbyggere (tilsvarer om lag 28 prosent av aktiviteten), mens tallet for poliklinikker var 1 017 kontakter per 1000 innbyggere. Økningen i polikliniske kontakter hos avtalespesialister fra 2012 til 2013 kan skyldes den nevnte forbedringen av datakvalitet. En større andel av pasientene er rapportert med gyldig bostedskommune, det er dermed en større andel som kan inngå i rateberegningene, (se vedlegg 5 for bakgrunnstall). Avtalespesialistenes betydning for befolkningens tilgang til tjenester varierer mellom regionene. Sammenlignet med andre regioner brukes avtalespesialister mye i Helse Sør-Øst. Avtalespesialistene i Helse Sør-Øst utførte drøyt 50 prosent flere spesialistkontakter per 1000 innbyggere enn i Helse Nord. Lavest forbruksrate (summen av poliklinikk og avtalespesialister) hadde befolkningen i Helse Vest. 1.2.3 Bruk av tjenester i helseforetaksområder For å kunne fremstille variasjoner i bruk av tjenester innen regionene har vi brukt helseforetaksområder (HF-områder). Dette tilsvarer det geografiske området (de kommunene) der helseforetaket har sørge for -ansvaret. 13 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

Figuren under viser befolkningens forbruk av tjenester innen helseforetaksområdene. Når tall skal presenteres med utgangspunkt i pasientens bosted innen en region er det vanskelig å inkludere ikke komplette data gjennom en estimering. Både konsultasjoner uten gyldig kommunenummer for bosted og ikke-komplette data rapportert fra avtalespesialistene gjør at tallene bak stolpene i figur 2 må tolkes med forsiktighet. Det faktiske forbruket er høyere enn det som presenteres i figur 2. I 2013 er det om lag 200 000 konsultasjoner hos spesialister som har rapportert ikke-komplette data. I tillegg er det om lag 70 000 konsultasjoner som ikke har gyldig bostedskommune. Disse konsultasjonene utgjør om lag 50 konsultasjoner per 1 000 innbyggere. Vi antar i dette avsnittet at disse er tilfeldig (stokastisk) fordelt på befolkningen i sykehusenes opptaksområder. Se kapittel 3 Kvalitet og kompletthet for nærmere beskrivelser. Figur 2: Forbruksrater av polikliniske tjenester per HF-område, rater per 1000 innbyggere. Somatiske fagområder, 2013. Rapporterte spesialistkontakter. Både det samlede forbruket og bruken av henholdsvis avtalespesialister og poliklinikk varierer mellom HF-områdene. Generelt er det en tendens til at lavt forbruk hos en av aktørene kompenseres med høyere forbruk hos den andre. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 14

Figur 2 viser at samlet bruk av polikliniske tjenester i Helse Sør-Øst var høyest for befolkningen på Sørlandet og i Vestfold. Lavest forbruk av polikliniske tjenester hadde befolkningen i Innlandet HF (Hedmark og Oppland). Østfold er et eksempel på at bruken av poliklinikk og avtalespesialister har en utjevnende effekt. Figuren viser at befolkningen i området har lavest forbruk av polikliniske tjenester i poliklinikk (916 kontakter per 1000 innbyggere), men dette kompenseres med at avtalespesialistene utfører relativt mange spesialistkontakter (463 kontakter per 1000 innbyggere). Det er tilsvarende en tendens til at avtalespesialister brukes mindre i områder med høy forbruksrate i poliklinikk, eksempler på dette er Telemark og Innlandet (Hedmark og Oppland). I Helse Vest var forbruksraten lavest i Stavanger HF-område mens den var høyest i Sogn og Fjordane. For Sogn og Fjordane er det først og fremst forbruket av poliklinikk som er relativt høyt. For avtalespesialistene var det høyest forbruk i Bergen HF-område. Aktiviteten hos avtalespesialister i Bergensområdet er med på å gjøre at det totale forbruket ligger på tilnærmet likt nivå med Fonna HF-område og er et eksempel på at bruken av poliklinikk og avtalespesialister har en utjevnende effekt. I Helse Midt-Norge var det befolkningen i St Olavs hospital HF-område som samlet sett hadde størst forbruksrate i 2013. Bruken av avtalespesialister var høyest i Nord-Trøndelag HF-område og kompenserer for et lavt forbruk i poliklinikk. Befolkningen i Møre og Romsdal HF-område hadde også et høyt forbruk av polikliniske tjenester samlet sett til tross for det nest laveste forbruket av avtalespesialister i landet. Figuren viser også at bruken av avtalespesialister i Helse Nord er forholdsvis lav sammenlignet med de øvrige regionene. Finnmark har den laveste forbruksraten for avtalespesialister i 2013. Figur 2 viser at det er I Finnmark og i Stavangerområdet at det er minst bruk av polikliniske helsetjenester i 2013. Forklaringene er trolig svært ulike. I Finnmark er det relativt få avtalespesialister og store avstander til sykehusenes poliklinikker. Dette gir relativt mange innleggelser i sykehus. Når det gjelder Stavangerområdet er imidlertid antallet avtalespesialister høyere, slik at forholdet mellom sykehus og avtalespesialister er forskjellig i disse 2 svært ulike deler av landet. 1.2.4 Bruk av tjenester innen fagområdet øyesykdommer Fagområdet øyesykdommer er det største fagområdet i avtalepraksis og står for nesten 1/3 av alle spesialistkontaktene (jf. tabell 2). Det er derfor interessant å se nærmere på aktiviteten hos avtalespesialister i relasjon til aktiviteten i poliklinikkene. I foregående avsnitt om bruk av tjenester fordelt på HF-områder valgte vi ikke å estimere for pasientenes bosted. Nedenfor har vi valgt å gjøre dette når bruken av tjenester innen et fagområde analyseres. Rapportert aktivitet viser at det er veldig liten pasientflyt mellom regionene, derfor settes bostedsområde til pasienten lik den geografiske plasseringen til avtalespesialisten ved estimering. Omfanget av øyekontakter i avtalepraksis tar utgangspunkt i estimerte data per fagområde (jf. tabell 2), og av 192 øyespesialister har NPR estimert aktiviteten for 27 spesialister. Det er noen flere øyespesialister som er med i datagrunnlaget for 15 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

2013 sammenlignet med 2012. Tall for poliklinikk er kontakter som er rapporterte med fagområde Øyesykdommer på episoden. Figuren nedenfor viser befolkningens forbruk av polikliniske tjenester innen fagområdet Øyesykdommer, i hhv poliklinikk og avtalepraksis. Poliklinikk Avtalespesialister 250 200 150 100 50 0 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 3. Forbruksrater av polikliniske tjenester innen øyefaget, per region. 2012 2013. Estimert aktivitet. På nasjonalt nivå var det i 2013 et forbruk på 182 kontakter per 1000 innbyggere innen behandling av sykdommer i øyet. Dette er en liten økning fra 2012. Avtalespesialistene sto for 66 prosent av denne aktiviteten (121 kontakter per 1000 innbyggere). Forbruksnivået ved øyepoliklinikkene er relativt stabilt i de fire helseregionene i 2012 og 2013. Aktivitetsnivået går litt opp på Østlandet/Sørlandet og i Nord-Norge. Det er stabilt på Vestlandet og går litt ned i Midt-Norge. På nasjonalt nivå er aktivitetsnivået stabilt. I likhet med figur 2 har vi her valgt ikke å estimere antall kontakter der det ikke er rapportert aktivitetsdata når vi presenterer rater etter HF-områder. Dette fordi det er betydelig usikkerhet om estimatets treffsikkerhet på et så lavt geografisk nivå, pasientstrømmer innenfor en region. Det faktiske forbruket er derfor høyere enn det som presenteres i figuren. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 16

Østfold HF-område Hovedstadsomr. samlet Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Vestfold HF-område Telemark HF-område Sørlandet HF-område Stavanger HF-område Fonna HF-område Bergen HF-område Sogn og Fjordane HF-område Møre og Romsdal HF-område St. Olavs hosp. HF-område Nord-Trøndelag HF-område Helgeland HF-område Nordland HF-område UNN HF-område Finnmark HF-område Poliklinikk Avtalespesialister 300 250 200 150 100 50 0 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 4: Forbruksrater av polikliniske tjenester innen øyefaget, per HF-område. 2013. Rapporterte spesialistkontakter. Nord-Trøndelag var også i 2013 det helseforetaksområdet i landet som hadde høyest samlet forbruksrate innen øyefaget, og avtalespesialistene utførte her nesten 2/3 av den totale aktiviteten innen fagområdet. Det er imidlertid en nedgang i raten for avtalespesialister i Nord- Trøndelag fra 2012 til 2013. Lavest samlet forbruksrate i 2013 hadde Stavanger og Finnmark HFområdene. Aktiviteten hos avtalespesialistene forklarer mye av forskjellene mellom helseforetaksområdene når det gjelder bruken av poliklinikk. Både i Stavanger og i Finnmark ligger forbruket i poliklinikk høyere enn det nasjonale snittet, men forbruket hos avtalespesialister er lavt og gjør at befolkningen i regionen totalt sett kommer ut med de laveste forbruksratene. Bergen HFområde har en lav rate ved poliklinikkene, men en høy rate hos avtalespesialistene gjør at området totalt ligger på landsgjennomsnittet for øyefaget. 1.3 Aktiviteten i spesialistpraksis 1.3.1 Tilstandskoding Avtalespesialister rapporterer pasientens hovedtilstand ved hjelp av diagnosekodeverket ICD-10, som er det gjeldende kodeverket for spesialisthelsetjenesten. Komplettheten i koding av hovedtilstand er god, gyldig diagnosekode manglet kun for 0,4 prosent av kontaktene. 17 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

Tabell 3 viser hyppigste registrerte kategorier av hovedtilstander, som er rapportert til NPR, innen de fem største fagområdene. Prosentandelen angir hyppighet i forhold til alle spesialistkontakter innen fagområdet. Tabell 3: Hyppigst registrerte tilstandskoder, hovedtilstand, i de fem største fagområdene. Somatiske fagområder, 2013. Øyesykdommer Antall Andel H40 Glaukom (grønn stær) 111 440 20,2 H25 Aldersbetinget grå stær 74 333 13,5 Z96 Kontakt med helsetjenesten ved status med andre funksjonelle implantater 49 812 9,0 H52 Brytningsforstyrrelser og akkommodasjonsforstyrrelser 43 471 7,9 H35 Andre sykdommer i netthinne (retina) 35 451 6,4 Øre-nese-hals-sykdommer H90 Mekanisk og nevrogent hørselstap 61 249 17,3 J30 Vasomotorisk og allergisk rinitt 32 524 9,2 H65 Ikke-purulent mellomørebetennelse 31 369 8,8 H91 Annet hørselstap 30 396 8,6 H61 Andre sykdommer i ytre øre 19 814 5,6 Hud og veneriske sykdommer L40 Psoriasis 77 759 26,7 L20 Atopisk dermatitt 27 286 9,4 L30 Annen dermatitt 21 200 7,3 L57 Hudforandringer som skyldes kronisk eksplosjon for ikke-ioniserende stråling 20 191 6,9 C44 Andre ondartete svulster i hud 18 664 6,4 Fødselshjelp og kvinnesykdommer Målrettede undersøkelser og utredninger av person uten symptom eller Z01 registrert diagnose 28 159 12,6 Z30 Prevensjonstiltak 23 536 10,5 N95 Forstyrrelser i klimakterium og senere 21 055 9,4 N97 Infertilitet hos kvinne 14 076 6,3 N92 Kraftig, hyppig og uregelmessig menstruasjon 10 658 4,8 Indremedisin Antall Andel J45 Astma 19 450 9,7 I10 Essensiell (primær) hypertensjon 12 621 6,3 Z03 Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og tilstander 10 149 5,0 I25 Kronisk iskemisk hjertesykdom 9 150 4,5 R07 Smerte i svelg og bryst 8 352 4,1 Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 18

Tabellene viser at det særlig innen fagområdene Øyesykdommer og Hud og veneriske sykdommer er enkeltdiagnoser som dekker store deler av pasientpopulasjonen. Kontakter med grønn (glaukom) eller grå stær utgjør mer enn 1/3 av alle kontaktene i avtalepraksis innen fagområdet øyesykdommer. Den største gruppen med pasienter som ble behandlet hos en avtalespesialist innen fagområdet hud og veneriske sykdommer hadde diagnosen psoriasis. Sammenlignet med tallene for foregående år er det for disse fagområdene få endringer i hvilke tilstandskoder som er benyttet mest og hvor stor andel disse utgjør. Over en femårsperiode synes det derfor å være liten endring i pasientgruppene. 1.3.2 Variasjon i aktivitetsnivå I dette avsnittet viser vi variasjon i antall kontakter innen fagområdene og i hvilken grad aktivitetsnivået varierer mellom avtalespesialistene. I figur 5 nedenfor er den enkelte spesialist med 100 prosent driftshjemmel representert ved en søyle som viser antall kontakter for hver enkelt spesialist, den røde linjen markerer median for 2013 innen fagområdet. På grunn av ekstremverdier vil median her gi et bedre bilde på hvor mange kontakter det er vanlig å ha enn å bruke gjennomsnitt. Den norske legeforening og de regionale helseforetakene har etablert normtall for normalaktivitet per år i form av antall kontakter per spesialist 6. Normtallet for de enkelte fagområdene er markert med en grønn linje i figuren. Figur 5: Antall spesialistkontakter per spesialist med 100 prosent driftshjemmel. Rapportert hele året. 2013. Somatiske fagområder. Rød linje viser median, grønn linje viser normtall. 6 Vedlegg til rammeavtalen protokoll for omforente normtall (http://legeforeningen.no/emner/andreemner/avtaler/avtalearkiv/naringsdrivende/avtalespesialister/) 19 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

Innen alle fagområdene observeres store forskjeller i antall kontakter. Avtalespesialister med svært lave verdier har mangler i rapportert aktivitet. For fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer var det en variasjon fra 477 til 4 362 kontakter for de 76 avtalespesialistene med fullt driftstilskudd. Med median på 2 652 var det nesten 50 prosent av spesialistene med aktivitet som oversteg normtallet på 2 700 kontakter. For avtalespesialister innen øyefaget lå median på 3 577 med variasjon i antall kontakter fra 442 til 8 204. Figuren viser at 60 prosent av spesialistene hadde en aktivitet som oversteg normtallet på 3 300 kontakter. For de spesialistene som har 1000 kontakter eller færre kan det se ut som om uttrekket fra det pasientadministrative systemet ikke har fått med all aktiviteten da dette antallet er betydelig lavere for den enkelte spesialist sammenlignet med tidligere år. Antallet kontakter varierte fra 1 038 til 7 575 mellom avtalespesialistene innen øre-nese-halssykdommer med median på 4 186. Godt over 60 prosent hadde en aktivitet som var høyere enn normtallet på 3 500. Det er innen fagområde hud og veneriske sykdommer det er størst variasjon i antall spesialistkontakter fra 159 til 19 378 med median på 4 888. I figuren ser vi at en ekstremverdi utmerker seg, årsaken til dette er et stort omfang av lysbehandling. 71 prosent av spesialistene hadde flere kontakter enn normtallet på 3 200 kontakter. 1.3.3 Kontakter og pasienter I foregående avsnitt viste vi omfanget av aktivitet hos avtalespesialister innen de største fagområdene. Tabell 4 nedenfor viser gjennomsnittlig antall kontakter per pasient innen det enkelte fagområde. Videre vil vi se på hvor stor spredning det er med hensyn til antall kontakter per pasient mellom avtalespesialister innen de fire største fagområdene. Tallene som presenteres er rapporterte spesialistkontakter fra avtalespesialister som har levert komplette data og har 100 prosent hjemmel. Tabell 4: Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient. Somatiske fagområder, 2012-2013.* Kontakter per pasient Fag 2012 2013 Anestesiologi 4,9 5,3 Fysikalsk medisin 4,2 3,4 Hud og veneriske sykdommer 2,4 2,7 Barnesykdommer 2,1 2,1 Revmatologi 2,1 2,1 Øre-nese-hals-sykdommer 1,8 1,8 Øyesykdommer 1,6 1,6 Indremedisin 1,6 1,5 Nevrologi 1,7 1,5 Kirurgi 1,4 1,4 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 1,3 1,3 Totalt 1,7 1,7 *Tabellen viser ikke gjennomsnittlig antall kontakter per pasient innen fagområdene onkologi og radiologi fordi hjemmelstørrelsen for spesialistene innen disse to fag er under 100 prosent. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 20

Antall kontakter per pasient varierer mellom de ulike fagområdene, og variasjonen kan langt på vei forklares ut fra hvilke type pasienter de behandler. Fagområdene anestesiologi, fysikalsk medisin og hud og veneriske sykdommer har flest kontakter per pasient. De behandler bl.a. pasientgrupper med kroniske tilstander som behandles bl.a. med smertelindring (anestesiologi) og lysbehandlinger (hud og veneriske sykdommer). For hud og veneriske sykdommer kan dette ses i sammenheng med tabell 3 som viser at 26,7 prosent av de satte hoveddiagnosene er psoriasis. Variasjonen i gjennomsnittlig antall kontakter per pasient per spesialist i de fire største fagområdene fremstilles i figuren under. Hver søyle representerer en spesialist og median for fagområdet er markert med en rød linje. Figur 6. Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient per spesialist. Utvalgte somatiske fagområder, 2013. Rød linje viser median. 97 prosent av avtalespesialister innen fødselshjelp og kvinnesykdommer hadde mellom 1 og 2 kontakter per pasient i løpet av driftsåret 2013. Dette kan ses i sammenheng med pasientsammensetningen vi presenterte i kapittel 1.3.1 hvor de fem hyppigst registrerte hovedtilstandene utgjorde 44 prosent av totalt antall spesialistkontakter og tilstander som gynekologisk undersøkelse, forstyrrelser i klimakterium (overgangsalder) og prevensjonstiltak (innsetting og kontroll av spiral). Innen øyefaget lå median på 1,6 kontakter per pasient og variasjonen mellom avtalespesialistene var fra 1 til 2,5. For fagområdet øre-nese-hals-sykdommer ligger median på 1,7 kontakter per pasient og varierer fra 1 til 2,6 kontakter per pasient. 21 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

Innen fagområdet hud og veneriske sykdommer viser figuren at det er store variasjoner i antall kontakter per pasient med median på 2,5 og spredning fra 1 til 5,6. Årsaken til dette er ulikheter i behandlingstilbudet den enkelte spesialisten har. De spesialistene som tilbyr lysbehandling har et høyere antall kontakter per pasient. 1.3.4 Avtalespesialister tilknyttet ISF-ordningen Gjennom ISF-ordningen får RHF ene refusjon for kjøp av dagkirurgisk behandling hos avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus. Ordningen har eksistert siden 2002 og tilknyttede avtalespesialister rapporterer sin behandlingsaktivitet tertialvis til NPR. I 2013 hadde 10 spesialister en slik avtale med et RHF. Seks av spesialistene hadde avtale med Helse Sør-Øst RHF, tre hadde avtale med Helse Vest RHF og en spesialist hadde avtale med Helse Nord RHF. I løpet av 2013 ble det utført 1 454 kontakter hos avtalespesialister med ISF-avtale. Det var 58 færre kontakter enn året før. Nedgangen var størst for pasienter bosatt i Helse Sør-Øst og ortopedi. Det var også en nedgang innenfor øyekirurgi. Til tross for nedgangen har pasienter bosatt i Vest fortsatt flest kontakter hos avtalespesialist med ISF-avtale i 2013, etterfulgt av pasienter fra Sør-Øst. Svært få pasienter bosatt i Nord og Midt-Norge fikk dagkirurgisk behandling hos avtalespesialist. Tabell 5. Antall kontakter (ISF) utført av avtalespesialist etter pasientens bostedsregion og spesialistens fagområde. 2012 og 2013. Endring. Bostedsregion Fagområde 2012 2013 Endring Helse Sør-Øst Alle fagområder 629 594-35 Ortopedi 200 140-60 Urologi 345 367 22 ØNH 83 87 4 Øyesykdommer 1-1 Helse Vest Alle fagområder 842 817-25 Ortopedi 2-2 Urologi 164 170 6 ØNH 676 647-29 Helse Midt-Norge Alle fagområder 2 2 0 Urologi 2 2 0 Helse Nord Alle fagområder 39 41 2 Urologi 2 3 1 Øyesykdommer 37 38 1 Totalt Alle fagområder 1 512 1 454-58 Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 22

23 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

2. AKTIVITETSDATA FOR PSYKISK HELSEVERN 2.1 Datagrunnlag Aktivitetsdata for avtalespesialister innen psykisk helsevern er rapportert til Norsk pasientregister per driftshjemmel. Alle praksissteder, juniorer og bruk av vikarer som sorterer under den enkelte driftsavtale er inkludert. For driftsåret 2013 var det totalt 754 avtalespesialister innen psykisk helsevern, og av disse hadde 11 fritak 7 for rapportering til NPR. Antall hjemler har gått ned med 24 fra 2012 (se vedlegg 11 for fordeling av driftshjemler). Av de 743 rapporteringspliktige avtalespesialistene leverte 712 komplette data. Det komplette datagrunnlaget som anvendes i rapporten dekker dermed 94,4 prosent av alle avtalespesialister innen psykisk helsevern. Rapporterte data inkluderer et visst omfang av kontakter som ikke er definert som spesialistkontakter. (se vedlegg 9 og kapitel 3 for detaljer). Innen psykiatri er 88 prosent av kontaktene registrert som spesialistkontakter, innen psykologi omfatter spesialistkontaktene 96 prosent av aktiviteten. For nærmere detaljer, se vedlegg 9. Tabell 6 viser antall spesialistkontakter og antall pasienter per fagområde. Tabell 6: Rapporterte spesialistkontakter og pasienter per fagområde. Psykisk helsevern 2012-2013. Fag Antall Spesialistkontakter Andel Endring (%) 2012-2013 Antall* Pasienter Andel Psykiatri 185 207 30 0 17 422 33 Psykologi 431 711 70-2 36 426 69 Totalt 616 918 100-1 52 838 *Noen pasienter har mottatt behandling i flere fagområder. Derfor stemmer ikke totalen med summen av fagområdene. 7 De regionale helseforetakene har blitt enige om felles kriterier for fritak fra rapportering til NPR. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 24

Antall rapporterte spesialistkontakter har vært relativt stabilt innen både psykologi og psykiatri. I 2013 er det en reduksjon på 1 prosent sammenlignet med 2012. Omtrent 17 400 pasienter er rapportert behandlet innen fagområde Psykiatri og tilsvarende innen Psykologi er ca. 36 400 pasienter. 2.2 De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar I denne delen presenteres data som illustrerer avtalespesialistenes rolle relatert til aktiviteten i poliklinikk innen psykisk helsevern. 2.2.1 Estimat på total aktivitet til avtalespesialister Med utgangspunkt i rapporterte data har vi estimert total aktivitet for avtalespesialister for driftsåret 2013. Det er estimert aktivitet for avtalespesialister som ikke har levert data, ikke har komplette data for hele året eller som hadde fritak for rapportering til NPR. Aktiviteten er estimert ved å legge gjennomsnittlig antall spesialistkontakter innen det enkelte fagområde og hjemmelsstørrelse til grunn. (Se kapittel 3, samt vedlegg 10 og 11 for detaljer). Tabell 7: Antall spesialistkontakter per fag, estimert. Psykisk helsevern 2013. 2013 Fag Antall Andel Endring (%) 2012-2013 Psykiatri 197 056 30,5-3,1 Psykologi 449 287 69,5-2,5 Totalt 646 343 100,0-2,7 Tabellen viser at det er en nedgang i aktiviteten for avtalespesialister innen psykisk helsevern i 2013 på om lag 2,7 prosent. I samme periode har gjennomsnittlig hjemmelsstørrelse, på alle rapporteringspliktige, økt fra 78 prosent til 80 prosent. Til tross for nedgang i antall hjemler øker hjemmelsstørrelsen på de rapporteringspliktige som fortsatt har avtale med et regionalt helseforetak. 2.2.2 Bruk av tjenester på regionalt nivå Her presenteres hvordan det totale polikliniske spesialisthelsetjenestetilbudet innen psykisk helsevern fordeler seg både geografisk og mellom avtalespesialister og poliklinikker. Fordi pasienter under 18 år utgjør svært liten del av aktiviteten hos avtalespesialistene (4,3 prosent), er dette sett i forhold til befolkningen over 18 år. Omfanget av spesialistkontakter i avtalepraksis tar utgangspunkt i estimerte data per region for befolkningen over 18 år. Figuren nedenfor viser den voksne befolkningens forbruk av polikliniske tjenester innen psykisk helsevern, i hhv poliklinikk og avtalepraksis. 25 Aktivitetsdata for psykisk helsevern

Poliklinikk PHV Avtalespesialister 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 7: Forbruksrater av polikliniske tjenester fordelt etter pasientens bostedsregion. Rater per 1000 innbyggere. Psykisk helsevern, 2012-2013. Estimert aktivitet. På landsbasis var det et samlet forbruk på 645 polikliniske kontakter per 1 000 innbyggere over 18 år. Avtalespesialistene sto for 154 kontakter per 1 000 innbyggere (tilsvarer 24 prosent av aktiviteten i 2013) mens tallet for poliklinikker var 491 kontakter per 1 000 innbyggere. Den samlede økningen i polikliniske kontakter skyldes økning i poliklinikk. Forskjellene mellom regionene var betydelige både når det gjelder rate og spesialistenes andel av totalt antall kontakter innen psykisk helsevern. (Se vedlegg 12 for tallgrunnlag). Høyest forbruk samlet sett var det i Helse Sør-Øst hvor forbruksraten var 9 prosent over landssnittet, mens Helse Nord hadde laveste forbruksrate med 25 prosent under landssnittet. 2.2.3 Bruk av tjenester i helseforetaksområde I forrige avsnitt ble det presentert variasjoner mellom regionale helseforetak. For å kunne fremstille variasjoner i bruk av tjenestene innen regionene har vi brukt helseforetaksområde (HF-område) Dette tilsvarer det geografiske området der helseforetaket har «sørge-for»- ansvaret. For å vise tilgangen til tjenesten i ulike deler av landet, har vi i figuren nedenfor vist forbruksratene innen helseforetaksområdene. Vi bruker her all rapportert aktivitet og ikke den estimerte aktiviteten. Dette fordi det er betydelig usikkerhet om estimatets treffsikkerhet på et Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 26

så lavt geografisk nivå. Det faktiske forbruket vil derfor være noe høyere for avtalespesialistene enn det som presenteres i figuren. Figur 8: Forbruksrater av polikliniske tjenester per HF-områder, rater per 1 000 innbyggere. Psykisk helsevern, 2013. Rapporterte spesialistkontakter. Det samlede forbruket av polikliniske tjenester innen psykisk helsevern for voksne varierer betydelig mellom HF-områdene også innen samme helseregion. Forbruket hos avtalespesialister kan si noe om tilgangen til tjenesten. I de større byene er det flere spesialister og enklere tilgang kan bidra til økt aktivitet. I Helse Sør-Øst var det store forskjeller mellom helseforetaksområdene. Befolkningen i hovedstadsområdet brukte flest tjenester (781), disse hadde også det høyeste forbruket i landet både samlet og hos avtalespesialistene. Lavest samlet forbruk av polikliniske tjenester innen psykisk helsevern i regionen var i Østfold HF-område (536). I Helse Vest var det i Bergen HF-område høyest forbruk hos avtalespesialistene, mens forbruket totalt i regionen var høyest i Stavanger. Mellom foretakene i Helse Midt-Norge er det en liten forskjell i forbruket av polikliniske tjenester. 27 Aktivitetsdata for psykisk helsevern

I Helse Nord var det befolkningen i opptaksområdene til UNN og Helgelandsykehuset som hadde de høyeste forbruksratene totalt i regionen. I likhet med Helse Midt-Norge er bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern forholdsvis lav i region Nord. Finnmark HF-område har lavest forbruk av avtalespesialister i hele landet. 2.3 Aktiviteten i spesialistpraksis 2.3.1 Tilstandskoding Avtalespesialistene registrerer og rapporterer pasientenes hovedtilstand ved hjelp av diagnosekodeverket ICD-10. Tabellen under viser de fem hyppigst registrerte tilstandskodene for hovedtilstand per pasient, siste konsultasjon, per spesialist. Tabell 8: Hyppigst registrerte tilstandskoder, hovedtilstand. Psykisk helsevern, 2013. Psykiatri Antall Andel F32 Depressiv episode 26 806 14,5 F41 Andre angstlidelser 26 162 14,1 F43 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning 24 855 13,4 F33 Tilbakevendende depressiv episode 24 045 13,0 F31 Bipolar affektiv lidelse 13 810 7,5 Psykologi Antall Andel F43 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning 92 632 21,5 F41 Andre angstlidelser 67 559 15,6 F32 Depressiv episode 66 540 15,6 F33 Tilbakevendende depressiv episode 43 228 10,0 F60 Spesifikke personlighetsforstyrrelser 15 495 3,6 Tabellene viser at de hyppigst registrerte hovedtilstandene er nesten de samme innen psykiatri og psykologi, men fordelingen er noe ulik. Tilstandskodingen er relativt komplett. Innen psykiatri manglet 2,9 prosent av spesialistkontaktene hovedtilstand, mens tilsvarende andel for psykologi var 4,0 prosent. Tallene for 2012 var henholdsvis 3,4 (psykiatri) og 3,6 (psykologi), det er med andre ord relativt stabile tall. 2.3.2 Variasjon i aktivitetsnivå I dette avsnittet presenterer vi variasjon i antall kontakter innen fagområdene og i hvilken grad dette varierer mellom avtalespesialistene. Figurene under viser antall kontakter per spesialist med fulltidshjemmel. Hver søyle representerer en avtalespesialist og den røde linjen markerer medianen. På grunn av ekstremverdier vil median her gi et bedre bilde på hvor mange kontakter det er vanlig å ha enn å bruke gjennomsnittet. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 28

Det er komplett rapportering, 100 prosent hjemler og aktiv hele året (ikke startet eller sluttet praksis i året) som ligger til grunn. Den norske legeforening, Den norske psykologforening og de regionale helseforetakene har etablert normtall for normalaktivitet per år i form av antall kontakter per spesialist 8. Normtall for fagområdene er markert med grønn linje. Figur 9: Spesialistkontakter for spesialister med 100 prosent driftshjemmel. Psykisk helsevern,2013. Rød linje viser median, grønn linje viser normtall. For avtalespesialister innen psykiatri varierer antall spesialistkontakter fra 284 til 4 049. Det nasjonale gjennomsnittet ligger på 1 069 spesialistkontakter, og er litt høyere enn normtallet som er 1 050. Medianen for psykiatrien ligger på 1 001 spesialistkontakter, og er noe lavere enn gjennomsnittet. Innen psykologi varierer antall spesialistkontakter fra 94 til 4 386. Psykologspesialistene har et gjennomsnitt (1 046) som tilsvarer normtallet (1 050). Medianen for psykologspesialistene ligger på 990 som også er noe lavere enn gjennomsnittet. 2.3.3 Kontakter og pasienter I foregående avsnitt viste vi omfanget av aktiviteten hos avtalespesialister innen psykologi og psykiatri. I tabellen nedenfor viser vi gjennomsnittlig antall spesialistkontakter per pasient innen det enkelte fagområdet. Tallene som presenteres er spesialistkontakter fra avtalespesialister som har levert komplette data for 2013 og har 100 prosent hjemmel. Tabell 9: Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient. Psykisk helsevern, 2013. Kontakter per pasient Fag 2012 2013 Psykiatri 12,4 12,4 Psykologi 13,1 12,6 Totalt 12,9 12,5 8 Vedlegg til rammeavtalen protokoll for omforente normtall (http://legeforeningen.no/emner/andreemner/avtaler/avtalearkiv/naringsdrivende/avtalespesialister/) 29 Aktivitetsdata for psykisk helsevern

Tabellen viser at antall spesialistkontakter per pasient per spesialist har et nasjonalt gjennomsnitt på 12,5 i 2013 og at forskjellen mellom fagområdene er liten. For å ta høyde for ekstremverdier i datagrunnlaget vises medianen i figuren nedenfor og er markert med rød linje. I figur 10 representerer hver spesialist en søyle og medianen vises på antall kontakter per 100 prosent hjemmel per pasient for driftsåret 2013. Figur 10. Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient per spesialist. Psykisk helsevern, 2013. Rød linje viser median. For begge fagområdene er det store variasjoner i antall kontakter per pasient. Innen psykiatri varierer gjennomsnittet per pasient fra 2 til 58 kontakter og 59 prosent av spesialistene ligger over gjennomsnittet i 2013 som er 12,4 kontakter per pasient (se tabell 9). Medianen for psykiatri ligger på 14,2. Innen psykologi varierer gjennomsnittet per pasient fra 1 til 62 og her er det 64 prosent av spesialistene som har flere kontakter per pasient enn gjennomsnittet på 12,6 i 2013. Her ligger medianen på 14,8 som også det er noe over gjennomsnittet. 2.3.4 Type kontakter hos spesialist Hvilke takster som er rapportert på spesialistkontakten kan gi et bilde av tidsbruk samt vise likheter og ulikheter i behandlingsmetode. Tabellene nedenfor viser de takstene som er hyppigst registrert. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 30

Tabell 10: Hyppigst brukte takster innen psykiatri. Prosent er ut i fra totalt innrapporterte spesialistkontakter. 2013 Hyppigst brukte takster, psykiatri Antall Andel 624b Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri eller barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk arbeid, per gang (for behandling ut over 0,5 time) 148 042 79,9 621b Psykoterapi, minst 1 time 132 055 71,3 622b Gruppeterapi, tillegg per person 15 741 8,5 621c Psykoterapi, minst 1 1/2 timer 11 120 6,0 625b Senere personlighetsvurdering hos spesialist i psykiatri 9 686 5,2 621a Psykoterapi, minst 1/2 time 6 686 3,6 617 Bruk av anerkjent skjema for kartlegging av psykiatrisk eller/og nevrologisk sykdom ved mistanke om alkoholmisbruk og ved ulike kroniske hodepinetilstander 6 375 3,4 626 Tillegg for psykoterapi med barn under 18 år 5 054 2,7 625a Grundig personlighetsvurdering 4 987 2,7 621d Psykoterapi minst 2 timer 4 702 2,5 Tabell 11: Hyppigst brukte takster innen psykologi. Prosent er ut i fra totalt innrapporterte spesialistkontakter. 2013 Hyppigst brukte takster, psykologi Antall Andel 22a Psykoterapi, minst 1 time 201 774 46,7 27 Tillegg for de 6 første konsultasjonene for nye pasienter 52 059 12,1 10a Utredende undersøkelse/samtale, minst 1 time 45 358 10,5 18 Personlighetsvurdering 41 392 9,6 13 Miljøvurdering 25 498 5,9 10b Utredende undersøkelse/samtale, minst 1/2 time 24 513 5,7 22b Psykoterapi, minst 1/2 time 24 152 5,6 12 Spesielle funksjonsundersøkelser 22 649 5,2 22e Psykoterapi, minst 1 1/2 time 12 445 2,9 24b Tillegg per deltaker (Gruppeterapi, minst 2 timer, inntil 8 deltaker) 12 408 2,9 Andel takster er utfra antall rapporterte spesialistkontakter. Takstene viser at en stor andel av avtalespesialistene innen psykiatri og psykologi bruker minst 1 time på hver kontakt. Tabellene viser også at psykoterapi, minst 1 time er den dominerende behandlingsformen innen begge fagområdene, forskjellene er at innen psykiatri står den for 71 prosent av kontaktene mens innen psykologi for nesten 47 prosent. 31 Aktivitetsdata for psykisk helsevern

3. KVALITET OG KOMPLETTHET I RAPPORTERTE DATA 3.1 Kvalitetskontroll Norsk pasientregister (NPR) foretar en omfattende kvalitetskontroll av rapporterte data fra avtalespesialistene. Etter gjennomførte kvalitetskontroller sender NPR et tilbakemeldingsdokument til den enkelte spesialist. Dokumentet inneholder oversikt over behandlingsaktiviteten, samt feil og mangler som er avdekket i kvalitetskontrollen. Dette gir avtalespesialisten mulighet til å kontrollere at rapporterte data stemmer overens med den faktiske aktiviteten. Spesialisten bes rette opp feil eller mangler, samt å ta kontakt med sin leverandør av pasientadministrative systemer for å få rettet opp eventuelle tekniske feil. Spesialister som har driftsavtale med regionale helseforetak(rhf) har plikt til å rapportere virksomhetsdata til NPR. NPR rapporterer rutinemessig til RHF hvilke spesialister som ikke har rapportert i henhold til rapporteringsplikten, samt relativt detaljerte opplysninger om rapporteringen fra den enkelte spesialist som har levert. Samarbeidet med de regionale helseforetakene er viktig, og NPR ser at oppfølging fra RHF bidrar til bedre kompletthet og kvalitet i data. Korrekt koding og registrering av data er vesentlig for datakvaliteten. I 2011 ble det utarbeidet en registreringsveileder for avtalespesialister som skal bidra til en enhetlig forståelse av hvilke opplysninger som skal registreres, samt hvordan hver enkelt opplysning skal forstås. Veilederen blir oppdatert ved endringer i rapporteringskrav. NPR har videre en god dialog med systemleverandørene i arbeidet med å sikre et best mulig grunnlag for riktig registrering og rapportering av data til NPR. 3.2 Kontakttype ut fra takst Rapportert kontakttype stemmer ikke alltid med tilsvarende takst satt på kontaktene. For eksempel en kontakt er rapportert med kontakttype «behandling» mens eneste takst viser en «enkel kontakt, forespørsel, rådgiving ved brev eller telefon». Ut fra hvilke takster som er registrert på den enkelte kontakt blir derfor kontakten klassifisert som spesialistkontakt eller ikke. Siden avtalespesialistene er en del av spesialisthelsetjenesten ser vi i rapporten kun på spesialistkontaktene. Aktivitetsdata for avtalespesialister 2013 32