Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden



Like dokumenter
KOR Klient og resultatstyrt praksis

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Om å høyre meir enn dei fleste

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

BRUKARUNDERSØKING MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

Psykologisk førstehjelp i skulen

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

Motivasjon for læring og meistring. Volda Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy ivar.orstavik@heroy.kommune.

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Informasjonshefte Tuv barnehage

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?

Til deg som bur i fosterheim år

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Metodiske verktøy ved kursleiing

Den nye seksjon for applikasjonar

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Informasjon til pasientar og pårørande

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune.

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Frå novelle til teikneserie

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt kl Davik Oppvekst

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

mmm...med SMAK på timeplanen

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Handlingsrettleiar BTI

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Dokument nr. Omb 1 Dato: (oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

på vegne av barn og unge

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

Kvalitetsplan mot mobbing

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Frå: til 19.30

Ny strategiplan for Høgskulen

Du må tru det for å sjå det

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/ Ane Gjerde 11. desember 2013

BARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Gjennomføring av foreldresamtale klasse

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte.

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson.

Transkript:

Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden Ønske om at me kan dele erfaringar frå bruken av metoden Problemstillingar Kvifor bruke reflekterande team? Kva er reflekterande team? Korleis få til reflekterande team? Dømer på saker til reflekterande team

Kvifor bruke reflekterande team?

Kommunal førstelinjeteneste I Øygarden: Organisert som eit Familiens Hus Målsetjingar: Samhandling/samarbeid på tvers av avdelingar Koordinerte og saumlause tenester Høg fagleg kvalitet Tidleg identifikasjon/ intervensjon Felles: Fremje god psykisk helse Førebyggje skeivutvikling!

Befolkninga Psykiske lidingar er vanleg 50% har ei psykisk liding i løpet av livet I Øygarden: 2100 stk 10% har alvorlege psykiske problemer i løpet av eitt år I Øygarden: 420 stk

Befolkninga Det er samanheng mellom risikofaktorar og utvikling av psykiske lidingar Viktigaste risikofaktorar: Omsorgssvikt Fysiske og seksuelle overgrep (særleg i barndommen) Dårleg sosioøkonomisk status (økonomi, jobb, buforhold, status) Samlivsproblemer og samlivsbrot Einsemd, sosial isolasjon og manglande sosial støtte Å ha foreldre med psykiske lidingar/rusmisbruk Genetisk sårbarhet

Kommunalt førstelinjearbeid Utfordringar: Korleis fange opp dei som har behov for hjelp? Korleis avgjere kva hjelp dei treng? Korleis bruke den tverrfaglege kompetansen direkte i møte med brukarar? Korleis få brukarane sjølv til å medverke i å motta hjelp? Fasit Tverrfagleg gruppe med reflekterande team som metode

Kva er reflekterande team?

Teoretisk bakgrunn Reflekterande team som arbeidsmetode i terapeutisk arbeid vart utvikla av Tom Andersen i 1980-årene Vart raskt populært i familieterapeutisk miljø Bringer rettleiing inn i terapirommet Tar utgangspunkt i at det berre er systemet sjølv som veit kva dei treng for å endre seg, og som derfor sjølv må velje kva innspel som er nyttige

Teoretisk bakgrunn Viktige elementer: Intervju: En intervjuer hjelper klienten til å tydeliggjøre hva det er han eller hun vil ha hjelp til, gjennom å stille åpnende spørsmål. Refleksjon fra teamet: Målet er at et mangfold av ideer skal komme frem. Intervju: Terapeuten kommer med reaksjoner på det han/hun har hørt. Åpen dialog dialog: Metakommunikasjon om det deltagerne har snakket om

Presentasjon av problem Kva er vanskeleg? Kven gjeld det? Kva er gjort? Kva trur ein sjølv må til? Kva ressursar har ein sjølv/familie /nettverk? Kva lurer ein på?

Oppklarande spørsmål: Noko som er uklart? Få alle relevante fakta på bordet

Refleksjon over problemet Positive formulering omkring det som er kome fram Ros, støtte, validering Spørsmål, tankar,råd

Oppsummering Korleis har dette vore? Kva tenkjer du sjølv at du vil gjere? Kva skal me avtale for vegen vidare? Kven gjer kva?

Korleis lukkast med reflekterande team?

Korleis lukkast? Gode rutiner for å sikre oppmøte God informasjon ut til brukarar, skular og barnehagar God rekruttering Frå skule/bh Frå den enkelte fagtilsette Enkle prosedyrer for korleis gjennomføre Høg fagleg kompetanse til dei enkelte fagpersonane Køyrereglar for kommunikasjonen Mestringsperspektiv < > problemorientering Mange alternativ < > éin fasit Tydelighet < > vage, diffuse ytringar

Prosedyre Tverrfagleg gruppe Kva problemstillingar er aktuelle? Er det born/ungdom du er bekymra over, så kan Tverrfagleg gruppe vere eit godt alternativ for å få saka vurdert Dømer kan vere når born/unge syner: Atferd som vekkjer bekymring Svak sosial fungering Teikn på tristhet, angst, søvnvanskar, vekttap, etc

Prosedyre Tverrfagleg gruppe Målet med Tverrfagleg gruppe: Å seinke terskelen for at brukarar kan få kontakt med (heile) hjelpeapparatet Å tilby eit tverrfagleg blikk på dei aktuelle problemstillingane Å gje råd og rettleiing om kva som kan vere til hjelp Å sikre tidleg, rett, effektiv og samordna hjelp

Prosedyre Tverrfagleg gruppe Kven er med i gruppa? Kvar avdeling ved Familiens Hus (helsestasjon, PPT, avdeling psykisk helse, familiesenter og barnevern) skal alltid stille med ein fagperson kvar. Representant(ar) frå skule, barnehage, NAV, lege, eller BUP, i saker som vedkjem desse. Brukar(ar), når dette er aktuelt og føremålstenleg.

Prosedyre Tverrfagleg gruppe Saksgang Ikkje henvisning Brukarar, skule/barnehage, andre hjelpeinstansar (t.d. NAV, lege, BUP), eller ein fagperson ved Familiens Hus kan avtale tid i Tverrfagleg gruppe med koordinator Hjelparen med primærkontakt med brukar, fører journal frå møtet. Skule/barnehage er oppmoda til normalt å prøve å få foreldre med på møtet, men kan også drøfte saker anonymt. Viktig med anonymisering Ved anonyme saker er skule/barnehage oppmoda til å stille med to personar

Prosedyre Tverrfagleg gruppe Innhald i møtet Først blir alle som har møtt opp presentert, og det vert gjeve kort informasjon om metoden som vil blir brukt i møtet, nemleg reflekterande team. Metoden inneber at ein fagperson ved Familiens Hus først intervjuar rådsøkjarane, dernest tenkjer det reflekterande teamet høgt omkring det dei har høyrt og skriv ned momenter på tavla. Avslutningsvis vert det ei friare drøfting, og evt blir vidare avtaler gjort. Det reflekterande teamet kan be om time out, dvs at rådsøkjarane går ut ein kort periode før dei kjem inn att.

Prosedyre Tverrfagleg gruppe Tidspunkt for møter: Tidspunktene framgår av eigen møteplan for Tverrfagleg gruppe Me prøver å begrense oss til 1 time, anten frå kl 13 til 14 eller frå kl 14 til15.

Dømer på saker til reflekterande team

Dømer på saker Barn med skulevegring Vanskelig klassemiljø Familie med fleire atferdsvanskelege barn Bekymra mor som lurer på om ho bør vere bekymra Vill og ustyrleg gutt i barnehagen. Alvorleg psykisk sjuk mor, forholdet til eigne foreldre, pga involvert som fosterfamilie

Kva oppnår ein? Lågare terskel for å motta hjelp f.eks frå barnevernet Raskare igangsetjing av tilta får starta opp kontakt med aktuell avdeling umiddelbart Meir oversikt over ulike handlingsalternativ Får fram kompleksiteten i vanskane Får fram mestringsperspektivet Vågar å vise eigen sårbarhet utan å bli ydmyka; møtt med respekt Mange uttrykker at dei føler seg forstått Har fått bekreftelse på at dei ikkje er heilt på jordet Hittil kun positive tilbakemeldingar

Avslutning Reflekterande team er ein uvurderlig metode i saker kor ein står fast, som er særleg kompliserte, eller kor brukarar/skular/barnehagar lurer på kor ein skal begynne Viktig med forståing for den sårbare situasjonen brukarar vert sett i, og å ha gode køyrereglar Familiens Hus som organisering gir ei god ramme for metoden, pga stiller visse krav til samkøyrthet i gruppa