KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 18 MØTE NR.: TID: 20.09.2006 14:00 STED: RÅDHUSET FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 06/21 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 21.06.06 033 PS 06/22 REVISJON AV TELEFONREGLEMENT 2006 542 PS 06/23 LÆRLINGER - EN ORIENTERING 417

Side 2 av 18 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/69/10682/06 033 Monica Aarønes 15.09.2006 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Administrasjonsutvalget 20.09.2006 06/21 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 21.06.06 Protokoll fra ovennevnte møte følger vedlagt. Forslag til VEDTAK Administrasjonsutvalget godkjenner den vedlagte protokollen fra møte 21.06.06 slik den foreligger. Nils T. Walseth personalsjef Monica Aarønes personalkonsulent

Side 3 av 18 KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL UTVALG: ADMINISTRASJONSUTVALGET MØTENR.: 06/4 MØTEDATO: 21.06.2006 MØTESTED: RÅDHUSET, FORMANSKAPSSALEN FRA SAKNR.: PS 06/17 TIL SAKNR.: PS 06/20 AV UTVALGETS MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER MØTTE 5. FØLGENDE MEDLEMMER MØTTE : Merethe Frøseth, Geir Ole Kanestrøm, Runar Vestheim FØLGENDE VARAMEDLEMMER MØTTE : Per Einar Honstad, Einar Hjelle FRA ADMINISTRASJONEN MØTTE: Nils T. Walseth SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 06/17 GODKJENNE PROTOKOLL FRA MØTE 22.02.2006 033 PS 06/18 GODKJENNE PROTOKOLL FRA MØTE 26.04.2006 033 PS 06/19 ARBEIDET MED KOMPETANSE-/OPPLÆRINGSPLAN - EN ORIENTERING. 430 PS 06/20 SKRIV OG MELDINGER 033

Side 4 av 18 PS 06/17 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 22.02.06 Administrasjonsutvalget Saknr: PS 06/17 Saksbeh: Monica Aarønes Arkivsaknr: 06/69- Møtedato: 21.06.2006 Arkivkode: 033 Brev av: 08.05.2006 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 22.02.06 VEDTAK Administrasjonsutvalget godkjenner protokoll fra møte 22.02.06 PS 06/18 GODKJENNE PROTOKOLL FRA MØTE 26.04.2006 Administrasjonsutvalget Saknr: PS 06/18 Saksbeh: Monica Aarønes Arkivsaknr: 06/69- Møtedato: 21.06.2006 Arkivkode: 033 Brev av: 12.05.2006 GODKJENNE PROTOKOLL FRA MØTE 26.04.2006 VEDTAK Administrasjonsutvalget godkjenner protokoll fra møte 24.02.06 PS 06/19 ARBEIDET MED KOMPETANSE-/OPPLÆRINGSPLAN - EN ORIENTERING. Administrasjonsutvalget Saknr: PS 06/19 Saksbeh: Arne Fjellstad Arkivsaknr: 06/1183- Møtedato: 21.06.2006 Arkivkode: 430 Brev av: 26.05.2006 ARBEIDET MED KOMPETANSE-/OPPLÆRINGSPLAN - EN ORIENTERING. Personalsjef Nils T. Walseth orienterte om saken. VEDTAK Administrasjonsutvalget tar den framlagte orientering vedrørende arbeidet med kompetanse- /opplæringsplan til etterretning. PS 06/20 SKRIV OG MELDINGER TIL 21. JUNI 2006 Administrasjonsutvalget

Side 5 av 18 Saknr: PS 06/20 Saksbeh: Monica Aarønes Arkivsaknr: 05/1949- Møtedato: 21.06.2006 Arkivkode: 033 Brev av: 13.06.2006 SKRIV OG MELDINGER TIL MØTE 21. JUNI 2006 VEDTAK Administrasjonsutvalget tar skriv og meldinger til orientering. Rett uskrift Monica Aarønes personalkonsulent

Side 6 av 18 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1407/8236/06 542 Arne Fjellstad 01.07.2006 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Administrasjonsutvalget 20.09.2006 06/22 REVISJON AV TELEFONREGLEMENT 2006 Vedlegg: 1: Retningslinjer for tilståing av telefongodtgjøring i Kristiansund kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget, møte 27.04.05 sak 05/16. 2: Forslag til nytt Telefonreglement for Kristiansund kommune. Bakgrunn for saken. Fra 01.01.2006 innførte Skattedirektoratet nye regler for beskatning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert informasjonsteknologisk kommunikasjon (telefon, mobiltelefon, ISDN/ADSL m.m., videre også kalt IKT). Regelendringene innebærer at arbeidstakere som i en eller annen form fra arbeidsgiver får dekket utgifter til telefon, mobiltelefon, ISDN/ADSL, IP-telefoni eller lignende kan bli beskattet for denne fordelen. Ut fra dette kan ansatte som kommer inn under slike ordninger bli skattlagt for eventuelle abonnements- og driftskostnader (tellerskritt eller lignende) som helt eller delvis betales eller godtgjøres av arbeidsgiver. Fordelsbeskatningen inntrer ikke dersom dekningen på årsbasis er kr. 1.000 eller lavere. Har den ansatte dekning for flere typer abonnement heves denne nedre grense til kr. 2.000. Øvre grense for inntektspåslag er henholdsvis kr. 4.000 og kr. 6.000. Reglene bygger på en sjablonmodell og er lettere å håndtere rent beløpsmessig og administrativt, men gir større utfordringer hva angår konsekvensene og hvordan disse må håndteres. De nye reglene berører særlig de forhold som knyttes til utgiftsdekning i de tilfelle arbeidstaker disponerer denne teknologien utenom arbeidstid. Nåværende retningslinjer forholdt seg til en skattefri dekning på ca. kr. 3.200 pr. år (statens ordning), samt et skjønnsmessig anslag for privat bruk dersom utgiftene oversteg nevnte beløp.

Side 7 av 18 For mobiltelefon ga dette reglement arbeidsgiver anledning til i stor grad å utvise et begrunnet skjønn ved anslag av ansattes private bruk av mobilen, kostnadsdekning og innberetningsplikt. De nye beskatningsreglene gir lite rom for utøvelse av skjønn i forhold til arbeidstakers disponering av elektroniske kommunikasjonstjenester (IKT) utenom arbeidstid og arbeidsgivers utgiftsdekning i den sammenheng. Den beskatningsmessige endring som er nevnt innledningsvis, samt den teknologiske utviklingen, medfører at det er behov for å revidere telefonreglementet og legge inn supplerende bestemmelser og retningslinjer, slik at det er tilpasset dagens situasjon og ivaretar de krav som stilles til løsninger og dokumentasjon. Fram til forrige revisjon av reglementet var mobiltelefoni i svært liten grad tatt opp. Dagens situasjon. For i noen grad å illustrere utviklingen og forholdet mellom de ulike IKT-ordningene legges fram følgende tall for dagens situasjon: Ordning Antall Fasttelefon 43 Mobiltelefoner 243 ISDN/ADSL 4 Den teknologiske utviklingen har også ført til markante endringer i verktøyets muligheter, praktisk bruk/anvendelse, særlig innenfor området mobiltelefoni. Dekning av kostnader knyttet til ISDN/ADSL har så langt vært forbeholdt ledergruppen. En gjennomført kartlegging avdekker også at vi for enkelte har løsninger som strider mot retningslinjenes bestemmelse om at det ikke skal gis godtgjørelse både for mobil- og for fasttelefon (pkt. 5.4.). Regelverket, endringene og konsekvenser. Godtgjøring etter retningslinjene for fasttelefon er relativt lett å håndtere, og vi har gode registreringer å gå ut fra på dette området. ISDN/ADSL berører få ansatte, og byr ikke på uklarheter omkring spørsmål vedrørende fordelsbeskatning. Tidligere har dette vært en IKT-løsning forbeholdt ledergruppen, men det gis i nytt reglement en anledning til å vurdere slik ordning også for andre ansatte i de tilfelle dette anses å være et viktig verktøy. Arbeidsgiverfinansert mobiltelefon er det området der regelfortolkinger etter nytt regime var ganske uklare i begynnelsen. Etter hvert har vi fått direktoratets syn på fortolkinger av reglene, og hvordan de kan/skal praktiseres, bedre på plass.

Side 8 av 18 Skattereglene sier bl.a. at den ansatte ikke skal fordelsbeskattes dersom mobiltelefonen kun er tilgjengelig i arbeidstiden. Etter en omfattende kartlegging viser det seg at vi har ca. 90 abonnement som må vurderes i forhold til spørsmål om fordelsbeskatning. I tillegg til selve reglementet er det laget rutiner og formularer som skal ivareta sentrale forutsetninger og krav til saksbehandling, vurdering oppfølging og nødvendig dokumentasjon. Fast ansatte og vikarer. Reglementet er i utgangspunktet rettet inn mot fast ansatte, og dersom vikarer skal disponere arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon må det inngås egne avtaler med tilhørende rutiner for bruk, kostnadsdekning, tilbakelevering av utstyr og eventuell skatteinnberetning for aktuell periode. Politikeres telefongodtgjørelse er ikke omhandlet i denne saken. Ordfører og varaordfører har dekning av alle kostnader ved bruk av mobiltelefon, og med endringen i skattereglene bør det foretas en gjennomgang både av ordningen og spørsmål om innberetning. Utgiftsdekning og fordelsbeskatning. Subsidiering. I de tilfelle der arbeidsgiver pålegger den ansatte å være tilgjengelig på mobiltelefon også utenom arbeidstid kan det virke urimelig at vedkommende selv fullt ut må bære den ekstra beskatning dette medfører. Andre som har arbeidet med dette spørsmålet har løst det ved å kompensere for ekstrakostnaden med å gi den ansatte et forholdsvis påslag i lønn. Etter vurdering av kostnadssiden og praktisk håndtering av en slik løsningen synes det ikke riktig å ta inn noe punkt om dette. Det er også viktig å understreke at den ansatte ved å dokumentere arbeidsrelatert bruk vil kunne få en godkjenning både for kostnadsdekning og redusert fordelsbeskatning. Utgiftsdekning og eventuelt tak. En annen problemstilling som enkelte kommuner har tatt opp er om arbeidsgiver skal fortsette en praksis der utgiftene særlig til mobiltelefon dekkes fullt ut. Noen har lagt inn at ansattes bruk av arbeidsgivers mobiltelefon bør ha en øvre grense for utgiftsdekning som en hovedregel, og at denne grensen kun kan fravikes/økes etter vurdering i de enkelte tilfelle. I det reviderte reglement foreslås en slik øvre grense ut fra ulike vurderingskriterier (jfr. pkt. 5.7 i det reviderte reglement). Denne øvre grensen blir fastsatt etter en gjennomgang av hvor gjennomsnittskostnaden for mobilbruk ligger, og den tas dermed ikke inn som konkret tall i reglementet.

Side 9 av 18 På grunn av de inntektsmessige konsekvenser med fordelsbeskatning, og eventuelt inntrekking av kostnader ut over en fastsatt øvre grense, vil det bli utarbeidet egne avtaler for dette med de ansatte som blir berørt. Det praktiske med håndteringen av reglementet blir avklart i samarbeid med økonomiseksjonen og lønnsavdelingen. Innføring av det reviderte reglementet må følges opp ved at arbeidsgiver (ledergruppen og virksomhetsledere) tar en total gjennomgang av dagens registreringer og praksis for å vurdere om disse er i overensstemmelse med reglementet, slik at eventuelle avvik kan justeres og bringes i samsvar med gjeldende regelverk. Forslag til VEDTAK Administrasjonsutvalget godkjenner det reviderte telefonreglement for Kristiansund kommune slik det framgår av vedlegget til denne saken. Nils T Walseth Personalsjef Arne Fjellstad

Side 10 av 18 Vedlegg 1. Retningslinjer for tilståing av telefongodtgjøring i Kristiansund kommune (før revisjonen) 1. GENERELT Telefongodtgjørelse kan tilstås arbeidstakere når dette er nødvendig av hensyn til tjenesten i kommunen. 2. HVEM KAN TILSTÅS TJENESTETELEFON 2.1. Arbeidstakere som er pålagt vaktordninger hvor telefon er et nødvendig kommunikasjonsmiddel. 2.2. Arbeidstakere med et ansvars- og arbeidsområde der det er behov for telefon som kommunikasjonsmiddel utenom ordinær arbeidstid. 2.3 Rådmannen vil på bakgrunn av en begrunnet søknad godkjenne hver enkelt tildeling individuelt ut fra ovennevnte kriterier. Rådmannen godkjenner også godtgjøring/refusjon, jfr. pkt. 3 (3.1-3.4). 3. FORMER FOR GODTGJØRING. 3.1. Dekning av abonnementsavgift. 3.2. Dekning av abonnementsavgift med tillegg av 500 samtaler pr. år. 3.3. Dekning av abonnementsavgift med tillegg av 1.000 samtaler pr. år. 3.4. Arbeidstakere som dokumenterer at tjenestebruk av privat telefon overstiger den tilståtte godtgjøring kan søke om å få dekket overskytende utgifter. Dette gir pr. i dag: Gruppe I (3.1.) Gruppe II (3.2.) Gruppe III (3.3.) kr. 149 pr. mnd. Kr. 174 pr. mnd. kr. 196 pr. mnd. Ved dekning av faktiske utgifter etter pkt. 3.4 skal tjenestebruk legitimeres med spesifisert regning. Regningen må inneholde dato, klokkeslett samt oppringt nummer i minutter for hver samtale. Dersom foreskreven dokumentasjon ikke foreligger skal det foretas skattetrekk og beløpene skal innberettes som skattepliktig inntekt på den enkelte arbeidstaker. I tillegg skal det foretas beregning av arbeidsgiveravgift. 3.5. VEDRØRENDE LEDERGRUPPEN OG DEKNING AV ADSL. Rådmannen, sammen med leder i ADMU har besluttet at ledergruppen skal få dekning av følgende telefongodtgjørelser : - ADSL-abonnement - f.t. pris pr. måned kr. 450,- (inkl. internettabonnement) - "Gjør det selv pakke" installasjon (engangsutgift) f.t. kr. 495,- Det vil bare være skattefritak for den delen av utgiftene som faller på den tjenestelige bruken. Den skattepliktige fordelen settes til 50% hvis ikke arbeidstakeren kan dokumentere at den tjenestelige bruken er over 50%. Det skrives egne vedlegg til arbeidsavtale for ledergruppens medlemmer. 4. INSTALLASJON AV TELEFON. Godtgjøringen under punkt 3 forutsetter at arbeidstakeren eller vedkommendes ektefelle/samboer har privat telefon i sin bolig.

Side 11 av 18 Dersom dette ikke er tilfelle dekker arbeidsgiver installasjonskostnader for arbeidstakere som kommer inn under vurderingene i pkt. 2. Når arbeidstaker slutter i kommunen eller går over i annen tjeneste der behov for telefon i arbeidet opphører skal eventuell tilbakebetaling av arbeidsgivers kostnad ved installasjon avtales i det enkelte tilfelle. 4. MOBILTELEFON EIET AV ARBEIDSGIVER (Tjenestemobiltelefon) Dekning inntil kr. 777,- pr. kvartal + legitimerte tjenestesamtaler er skattefritt. Dekning ut over dette anses i utgangspunktet som skattepliktig fordel. Arbeidsgiver kan skjønnsmessig anslå privat andel på bakgrunn av en sannsynlighetsvurdering. 5.1. Generelt. Hovedregel er at arbeidsgivers mobiltelefon kan brukes av ansatte kun i tjenestetid/tjenestesammenheng. 5.2. Hvem kan tilstås tjenestemobiltelefon. Tildeling av tjenestemobiltelefon skjer med utgangspunkt i arbeidstakers funksjon og ut fra beredskapshensyn. Tildeling kan også skje ut fra sikkerhets-/risikohensyn på arbeidsplassen eller i tjenestesammenheng. Rådmannen vil på bakgrunn av en begrunnet søknad godkjenne hver enkelt tildeling individuelt. Mobiltelefonen er arbeidsgivers eiendom, og arbeidsgiver dekker kostnader til anskaffelse, abonnement og bruk. 5.3. Godtgjøring for bruk av privat mobiltelefon utenom tjenestetid. Godtgjørelse for bruk av arbeidstakers private mobiltelefon utenom tjenestetid innvilges kun i tilfeller der dette er vurdert som helt nødvendig av hensyn til spesielle forhold ved tjenesten, og der annen ordning ikke dekker behovet. Se for øvrig pkt. 1 og 2 i retningslinjene samt pkt. 5.2. Sak om godtgjørelse for bruk av privat mobiltelefon utenom tjenestetid tas opp og avgjøres i det enkelte tilfelle av rådmannen. 5.4. Godtgjøring etter flere bestemmelser i retningslinjene. Det gis ikke godtgjørelse for både fasttelefon og privat mobiltelefon til samme arbeidstaker. 6. REVISJON OG OPPDATERING AV REGLEMENT OG GODTGJØRING. 6.1. Etter at disse retningslinjer er vedtatt vurderes dekningsalternativene i pkt 3.1. - 3.3. administrativt én gang pr. år som rutine i sammenheng med årsavslutning i desember. 6.2. Dersom prisutviklingen avviker vesentlig fra grunnlaget for eksisterende beregning foretas en justering av beløpet administrativt v/rådmannen. Administrasjonsutvalg og Distriktsrevisjon samt berørt personale underrettes om justeringene 6.3. Tilsvarende gjennomgår virksomhetsleder og kommunalsjef årlig hvem som er tilstått tjenestetelefon/ mobiltjenestetelefon/godtgjøring, med sikte på evt. justeringer. Justeringer rapporteres til personalsjefen i forbindelse med årsavslutningen. 6.4. Justeringer som nevnt gjøres gjeldende fra og med 1. kvartalsregning i det påfølgende år. 7. AVGJØRELSESMYNDIGHET. 7.1. Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre hvilke arbeidstakere som kommer inn under ordningen i retningslinjenes pkt. 2 og pkt. 5. Endringer som foretas rapporteres til personalsjefen. 7.2. Endringer i retningslinjene ut over det som er nevnt i punkt 6 legges fram for administrasjonsutvalget til behandling og avgjørelse.

Side 12 av 18 Vedlegg 2: Telefonreglement for Kristiansund kommune (forslag til revidert reglement 2006) 1. GENERELT. Telefongodtgjørelse kan tilstås arbeidstakere når dette er nødvendig av hensyn til tjenesten i kommunen. 2. HVEM KAN TILSTÅS TJENESTETELEFON 2.1. Arbeidstakere som er pålagt vaktordninger hvor telefon er et nødvendig kommunikasjonsmiddel. 2.2. Arbeidstakere med et ansvars- og arbeidsområde der det er behov for telefon som kommunikasjonsmiddel utenom ordinær arbeidstid. 2.3. Rådmannen vil på bakgrunn av en begrunnet søknad godkjenne hver enkelt tildeling individuelt ut fra ovennevnte kriterier. Rådmannen godkjenner også godtgjøring/refusjon, jfr. pkt. 3 (3.1-3.4). 3. FORMER FOR GODTGJØRING AV FASTTELEFON. 3.1. Dekning av abonnementsavgift. 3.2. Dekning av abonnementsavgift med tillegg av 500 samtaler pr. år. 3.3. Dekning av abonnementsavgift med tillegg av 1.000 samtaler pr. år. 3.4. Arbeidstakere som dokumenterer at tjenestebruk av privat telefon overstiger den tilståtte godtgjøring kan søke om å få dekket overskytende utgifter. Godtgjørelsen etter disse bestemmelsene gir for inneværende år: Gruppe I (3.1.) Gruppe II (3.2.) Gruppe III (3.3.) kr. 149 pr. mnd. Kr. 174 pr. mnd. kr. 196 pr. mnd. Ved dekning av faktiske utgifter etter pkt. 3.4 skal tjenestebruk legitimeres med spesifisert regning. Regningen må inneholde dato, klokkeslett samt oppringt nummer i minutter for hver samtale. 4. INSTALLASJON AV TELEFON. Godtgjøringen under punkt 3 forutsetter at arbeidstakeren eller vedkommendes ektefelle/samboer har privat telefon i sin bolig. Dersom dette ikke er tilfelle dekker arbeidsgiver installasjonskostnader for arbeidstakere som kommer inn under vurderingene i pkt. 2. Når arbeidstaker slutter i kommunen eller går over i annen tjeneste der behov for telefon i arbeidet opphører skal eventuell tilbakebetaling av arbeidsgivers kostnad ved installasjon avtales i det enkelte tilfelle. 5. MOBILTELEFON EIET AV ARBEIDSGIVER (Tjenestemobiltelefon) 5.1. Hvem kan tilstås tjenestemobiltelefon. Tildeling av tjenestemobiltelefon skjer med utgangspunkt i arbeidstakers funksjon og ut fra beredskapshensyn. Tildeling kan også skje ut fra sikkerhets-/risikohensyn på arbeidsplassen eller i tjenestesammenheng. 5.2. Rådmannen vil på bakgrunn av en begrunnet søknad godkjenne hver enkelt tildeling individuelt. 5.3. Mobiltelefonen er arbeidsgivers eiendom, og arbeidsgiver dekker kostnader til anskaffelse, abonnement og bruk. 5.4. Generelt. Hovedregel er at arbeidsgivers mobiltelefon kan brukes av ansatte kun i tjenestetid/tjenestesammenheng.

Side 13 av 18 5.5. Krav til dokumentasjon. Ved virksomheten skal foreligge oppdatert liste over mobiltelefoner samt rutinebeskrivelser som dokumentasjon for ordning der arbeidstaker legger igjen mobiltelefonen (evt. vakttelefon). 5.6. Disponering av arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon utenom arbeidstid. Etter en vurdering ut fra bl.a. kriteriene i pkt. 5.1. kan arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon også gjøres disponibel utenom arbeidstid. En slik ordning medfører innberetning og fordelsbeskatning ut fra de til enhver tid gjeldende skatteregler. 5.7. Øvre grense for dekning: Det settes en øvre grense for utgiftsdekning som fastsettes ut fra - hvilke ordninger den ansatte får dekning etter, - en vurdering av totale kostnader og - det som anses for rimelig dekning i forhold til tjenestebruk. Beløpsgrensene evalueres årlig, og justeres i tilfelle det er endringer i kostnadsbildet for ordningene. Utgifter som arbeidsgiver dekker ut over disse beløpsgrensene trekkes av lønn fra den ansatte ut fra inngått avtale. 5.8. Godtgjøring for bruk av privat mobiltelefon utenom tjenestetid. Godtgjørelse for bruk av arbeidstakers private mobiltelefon utenom tjenestetid innvilges kun i tilfeller der dette er vurdert som helt nødvendig av hensyn til spesielle forhold ved tjenesten, og der annen ordning ikke dekker behovet eller vurderes som mindre hensiktsmessig. Sak om godtgjørelse for bruk av privat mobiltelefon utenom tjenestetid tas opp og avgjøres i det enkelte tilfelle av rådmannen. 5.9. Godtgjøring etter flere sammenfallende bestemmelser i retningslinjene. Det gis som hovedregel ikke godtgjørelse for flere IKT-løsninger til samme arbeidstaker, dersom ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet. Avvik fra denne hovedregel vurderes og avgjøres i det enkelte tilfelle av rådmann/kommunalsjef etter innstilling fra virksomhets-/seksjonsleder. 6. REVISJON OG OPPDATERING AV REGLEMENT OG GODTGJØRING. Dersom endringer i sentralt regelverk eller andre faktorer gjør at reglementet må tilpasses redaksjonelt i overensstemmelse med dette har Rådmannen myndighet til å foreta dette. Administrasjonsutvalget informeres om endringene. 6.1. Etter at reglement er vedtatt vurderes dekningsalternativene i pkt 3.1. - 3.3. administrativt én gang pr. år som rutine i sammenheng med årsavslutning i desember. 6.2. Dersom prisutviklingen avviker vesentlig fra grunnlaget for eksisterende beregning foretas en justering av beløpet administrativt v/rådmannen. Administrasjonsutvalg og Distriktsrevisjon samt berørt personale underrettes om justeringene. 6.3. Tilsvarende gjennomgår virksomhetsleder og kommunalsjef årlig hvem som er tilstått tjenestetelefon/ mobiltjenestetelefon/godtgjøring, med sikte på evt. justeringer. Justeringer rapporteres til personalsjefen i forbindelse med årsavslutningen. 6.4. Justeringer som nevnt gjøres gjeldende fra og med 1. kvartalsregning i det påfølgende år. 7. Mobiltelefon og rutiner når den ansatte slutter. Ved opphør av tilsettingsforholdet skal virksomhetsleder informere Personalsjefen, slik at abonnementet avsluttes, og at forholdet til det tekniske utstyret, godtgjøring og innberetning

bringes i orden. Side 14 av 18

Side 15 av 18 8. AVGJØRELSESMYNDIGHET. Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre hvilke arbeidstakere som kommer inn under ordningen i retningslinjenes pkt. 2 og pkt. 5. Endringer som foretas rapporteres til personalsjefen. Endringer i retningslinjene ut over det som er nevnt i punkt 6 legges fram for administrasjonsutvalget til behandling og avgjørelse.

Side 16 av 18 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1752/10577/06 417 Arne Fjellstad 13.09.2006 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Arbeidsmiljøutvalget 19.09.2006 06/21 Administrasjonsutvalget 20.09.2006 06/23 LÆRLINGER - EN ORIENTERING Bakgrunn. Lærlinger har vært tema så vel i forhold til lokal interesse som sentrale instansers fokusering på denne delen av utdanningssystemet. Siden Reform 94, da det bl.a. ble en omlegging av lærlingeordningen og nye fag som Omsorgsarbeider og Barne- og ungdomsarbeider ble lagt inn, har Kristiansund kommune hatt lærlinger inne på kontrakt. Kommunenes sentralforbund lanserte en målsetting med én lærling pr. 1.000 innbyggere, noe som for Kristiansunds del skulle tilsi 17 lærlinger. Dette antallet har vi ikke klart å oppfylle innenfor kommunal virksomhet, men det har vært en jevn aktivitet rundt ca. 8 lærlinger til enhver tid. Erfaringene er gode, og vi har etter hvert etablert kompetanse og rutiner ved flere virksomheter, slik at vi kan ivareta ansvaret for opplæring og oppfølging på en god måte innenfor flere fagområder. I tillegg til tidligere nevnte fag har vi godkjenning som lærebedrift innen områdene Institusjonskokk, Kontorfag og IKT-fag. Ansvaret med å ha lærlinger og å legge til rette for opplæring er krevende, slik at det i perioder har vært nødvendig å vurdere lærlingeinntak opp mot arbeidssituasjonen ved læreplassen (her har vi for eksempel hatt moment som ombygging av Felleskjøkkenet, omlegging av produksjonen, spesielle prosjekt som har vært krevende i perioder etc.). Situasjonen, registrert høsten 2006. Pr. i dag er forholdet slik (en linje for hver lærling): Periode: Oppmelding: Fagområde: 15/08/05-15/08/07 Meldes opp sommer 07 Barn/ungd 01/10/05-01/10/07 Meldes opp høst 07 Omsorg Ny start mai 2007 (avbrudd p.g.a. 22/08/05-22/08/07 svangerskap) Barn/ungd Inntak 2006: 15/05/06-15/05/08 Meldes opp våren 08 Omsorg

Side 17 av 18 14/08/06-14/08/08 Meldes opp sommer 08 Barn/ungd 01/10/06-01/10/08 Meldes opp høst 2008 Kontor 01/10/06-01/09/07 Meldes opp høst 07 Barn/ungd Vi har i tillegg to lærlinger som avslutter sin opplæring og avlegger fagprøve nå i høst innenfor fagene Kontor og Barne- og ungdomsarbeider. Som tidligere nevnt er de læreplassene vi bruker godt kjent med ordningen, og vi har ikke hatt problemer med å stille veiledere/instruktører på de enkelte arbeidsplassene. Virksomheten ser klart fordeler med lærlingeordningen i form av lærlingen som tilleggsressurs og som utfordring på det faglige området, og stiller seg positivt til å ta i mot og å ta ansvar for å legge til rette for læring og faglig veiledning. Volum antall og inntak. Dagens situasjon betyr at vi har inne de lærlingene vi kan ha med hensyn til de økonomiske rammebetingelsene. Ut fra signalene har vi øket aktiviteten noe i siste halvår 2006, med et totalbudsjett i inneværende år på i underkant av kr. 600.000. For 2007 betyr en framskriving at budsjettet må ligge på ca. kr. 800.000 for en flat videreføring ingen økning av volumet. Rent praktisk vil vi kunne legge til rette for inntak av flere lærlinger, og utviklingen bestemmes i det alt vesentligste av hvilken budsjettkraft vi har til disposisjon. Inntaket av nye lærlinger skjer i hovedsak via oversendte lister fra Utdanningsavdelinga, der det er en oversikt vedrørende lærlinger i aktuelle fag (fag der vi er godkjent som lærebedrift). I tillegg mottar vi søknader fra enkelte lærlinger som søker seg spesielt til Kristiansund kommune, og vi ser disse i sammenheng med formidlingslistene. Uttaket skjer i samarbeid med den virksomheten som skal ta inn lærlingen, og det blir vurdert aktuelle kandidater for en samtale før kontrakt skrives med den som til slutt velges. Økonomi. En lærling gir det første året en netto lønnskostnad (uten sosiale kostnader etc.) på ca. kr. 80.000, og det andre året blir tilsvarende beløp ca. kr. 150.000. Basistilskuddet fra fylket utgjør for tiden ca. kr. 85.000 (for læretiden totalt) I tillegg gis et Kvalitetssikringstilskudd for lærlingen ved bestått fagprøve med kr. 15.000. Tilskuddene gis etterskuddsvis for hvert halvår, og dermed får vi et periodiseringsproblem rent regnskapsteknisk. Tilskuddene (både basistilskudd og kvalitetssikringstilskudd) for annet halvår 2006 vil ikke komme inn før i mars 2007. Videre arbeid. Dagens situasjon og framskriving for 2007 er det redegjort for tidligere i saken.

Side 18 av 18 Vi ser gjennom arbeidet med inntakene de siste år at det vil bli en utfordring å rekruttere ungdom til fag innenfor omsorgstjenestene. Dette gjelder så vel utdanningsinstitusjonene søkere til denne fagkretsen som lærebedriftene. Med innføring av det nye faget Helsefagarbeider fra høsten 2006 kan det være håp om økt rekruttering, men dette vil først bli synlig i lærlingeordningen fra 2008. Fram til den tid må vi forberede oss, og vurdere om det er behov for spesielle tiltak i forkant av den situasjonen vi nå står overfor. Saken legges fram til orientering, uten forslag til vedtak. Nils T Walseth Personalsjef Arne Fjellstad