MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER



Like dokumenter
Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Norsk forskrivning i fht andre land? Hvordan skal ASP løse oppgavene gitt i handlingsplanen mot fastleger og mot sykehjem?

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

SVEIN GJELSTAD FØRSTEAMANUENSIS VED AVDELING FOR ALLMENNMEDISIN

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Hvordan skal vi diskutere rapportene om fastlegenes forskrivning? Presentasjon for RIKTIG ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNEN-RAK 2016

Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE GRUPPEMØTE 1

Arbeidet mot antibiotikaresistens, en statusrapport fra primærmedisin! RASK OG RAK etter 2020

Antibiotikaresistens hva påvirker utviklingen av resistens og hva kan vi gjøre? SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt

To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret

Antibiotikastyring i hus og heim

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

RASK. Riktigere antibiotikabruk i sykehjem i kommunene

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens

Antibiotika og resistens

Antibiotikastyring i hus og heim

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

ASP`s rolle i handlingsplanen! Strategi mot fastleger og sykehjem!

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Presentasjon AFA

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN

Kan intervensjoner ovenfor sykehjem og fastleger redusere antibiotikabruk?

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

Om antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Resistensrapport for Ahus

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens?

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt

Antibiotikabruk og resistens

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

ASP`s rolle i handlingsplanen!

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

RASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek.

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014

Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Gonoré. Noen kasus. Harald Moi Olafiaklinikken. Venus. Olafiaklinikken, Universitetet i Oslo

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Reseptregisteret. Årsmøtekurs i samfunnsmedisin, 6. juni Kari Husabø, seniorrådgiver

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Klamydia i Norge 2012

Transkript:

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt Norske retningslinjer for antibiotikabruk Indikatorer for antibiotikabruk i Norge Prøvetakning i allmennpraksis Spesialisthelsetjenestens påvirkning MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER

Disposisjon Perspektiver på antibiotikaresistens lokalt og globalt Hvorfor øker resistensen? Norske retningslinjer Hva kan vi lære av Sverige STRAMA Høye: 30% reduksjon fram til 2020 Hva skal vi gjøre i Norge NORA! Prøvetakning i allmennpraksis Spesialisthelsetjenestens valg hvordan påvirker det fastleger og sykehjemsleger 2

Helhetlig perspektiv Moderne medisin basert på virksom antibiotika, a societal drug Skape et politisk press på mange områder One health perspektiv mat, veterinærsektor, søppel/kloakk, vann, miljø Påvirke befolkningen, skoler. E-bug All moderne medisin er basert på virksom antibiotika

Økologiske samspill: mulighet for utvikling og spredning av AMR

Et lite antibiotikakurs

Et lite antibiotikakurs Allmennmedisin/legevakt/sykehjem Ca 90% av AB-salg Smalspektret AB brukes for å forkorte/ lindre symptomer Innsats overfor pasient: øke egenomsorg ca60% av reseptene er for luftveisinfeksjoner Ca 20% for urinveisinfeksjoner Ca 15% for hud og bløtdelsinfeksjoner

Et lite antibiotikakurs Sykehus 7% av AB-salg Bredspektret AB brukes for å redde liv/ hindre komplikasjoner Innsats overfor pasient: øke compliance

Kjønn, alder og antibiotika i Norge

Befolkning i nord bruker 10-15% mindre antibiotika enn i sør, antall personer med minst en antibiotikaresept pr år

Antibiotikabruk i Europa 2010

Andel av smalspektret penicillin i ulike land i verden

Sammenheng mellom penicillinbruk og resistens 12

NORSK OVERVÅKINGSSYSTEM FOR RESISTENTE MIKROBER - NORM UVI LVI Costelloe et al. BMJ 2010:349;c2096

Aftenposten 12. mars 2013 - Antibiotikaresistens like stor trussel som terrorisme Det skriver britenes helsedirektør i sin nyeste rapport. Helsedirektør Sally Davies i Storbritannia mener at dagens store bruk av antibiotika er en «tikkende bombe» og bør oppføres i det nasjonale risikoregisteret på lik linje med terrorisme og klimatrusselen, skriver Independent. Unngå infeksjoner Det britiske helsevesenet risikerer å ta et stort skritt tilbake dersom ikke den «katastrofale trusselen» med antibiotikaresistens blir tatt hånd om på en ordentlig måte, mener hun. I en rapport forfattet av helsedirektøren, skriver hun at problemet bør likestilles med terrorisme og klimaendringer på listen over de største truslene mot nasjonen. I rapporten understreker hun også viktigheten av å unngå infeksjoner og at man kun bør skrive ut antibiotika når dette er høyst nødvendig. 20 år tilbake i tid Davies etterlyser blant annet økte restriksjoner for fastlegene for å skrive ut medisinen. - Rutineoperasjoner som for eksempel en hofteoperasjon kan bli fatale om under bare 20 år, hvis vi mister evnen til å kjempe i kampen mot infeksjonene, sier hun til Telegraph.

E. coli i blod ciprofloxacin-resistens

MRSA

Forekomst av antibiotikaresistente bakterier i menneskers tarmflora øker

Travel-associated faecal colonization with ESBL-prod. Enterobacteriaceae: incidence and risk factors (JAC 2013, Sverige) Of 262 enrolled individuals, 2.4% were colonized before travel. Among 226 evaluable participants, ESBL-PE was detected in the post-travel samples from 68 (30%) travellers. (dvs x 10) The most important risk factor in the final model was the geographic area visited: Indian subcontinent (OR 24.8, P,0.001), Asia (OR 8.63, P,0.001)and Africa north of the equator (OR 4.94, P¼0.002).

Mål for retningslinjene Retningslinjene skal bidra til å opprettholde, og på sikt minske det lave antibiotikaforbruket i Norge. Kan reduseres med ca 30% (Nederlands nivå). Stabilt forbruk siden 2006 Helseministeren har satt opp dette som mål for human bruk innen 2020. Et annet mål er å opprettholde og styrke bruken av smalspektret antibiotika. Nå utgjør pcv ca 40% av all antibiotika for luftveis-infeksjoner, bør økes til 80%,særlig hos barn

Revisjon av retningslinjene Utgitt 1. gang i 2008. Oppbygd forfatternettverk med 30 forfattere. Revidert utgave i 2013. Nytt; barnekapittel, tannhelse, endring klamydia, iv behandling på sykehjem Utgitt som bok, kortversjon, elektronisk versjoner Tannlegeretningslinjer utsendt som hefte Samarbeid i fht sykehusretningslinjene Mer om implementering

Hvor finner jeg retningslinjene? helsedirektoratet.no Som app (Iphone/Androids) Som en del av NEL På helsebiblioteket.no

Akutte luftveisinfeksjoner Hovedspørsmål: hvem trenger antibiotika og hvem ikke Stor grad av overforskrivning, kan reduseres kanskje til det halve? Mange virale eller selvbegrensende bakterielle. Særlig akutt sinusitt, akutt otitt, akutt tonsilitt, akutt bronkitt Penicillin V første valg. Vurdere vent og se resept.

Hvem forskriver mest antibiotika (JAC 2012)? Svein Gjelstads studie på 450 fastleger med ½ million pasienter: Travle leger med flest konsultasjoner Forskriver nesten dobbelt så hyppig antibiotika ved luftveisinfeksjoner Forskriver mer enn dobbelt så ofte bredspektret antibiotika Mulig å redusere mye på infeksjoner i øre, bihuler, hals og bronkier Leger på LV forskriver mer antibiotika enn fastleger 40% vs 33%. 24

URTI: 15%, Tons: 75%, bronkitt 60%, sinusitt 75%, otitt 39%, totalt 33% 25

Variation in prescription rate (baseline 440 GPs) Mean: 33.5%

Variation in non-pcv proportion (baseline 440 GPs) Mean: 58.8%

Vent-og se resept Typisk fast-lege strategi Gi med resept, vente i 3 dager før den utløses Sigurd Høye phd: 50% henter resepten 12% i KTV-studien var VoS resept Viktig ikke å bli sovepute for å bli mer liberal med forskrivning

Behandling av akutte urinveisinfeksjoner Ukomplisert cystitt (damer 18-60). 3 dagers behandling Trimetoprim, mecillinam, nitrofurantoin Komplisert cystitt (alle andre) Samme i 5-7 dager Pyelonefritt TMS, Selexid (400 mg)? I 7-10 dager Unngå bruk av ciprofloxacin 30

Hudinfeksjoner Impetigo: Fusidin og penicillin ut. Antiseptika og dikloksacillin inn. Fucidinresistens sannsynlig klonal, nå på vei ned Erysipelas: Opprettholder penicillin, men anbefaler x 4.

Genitale infeksjoner Screening av klamydia Behandling av klamydia: Doxylin 100x2 i 7 dager. 2. hånds middel Azitromycin 1 dose (compliance) Grunn: Ikke øke resistens hos samtidig mycoplasma Hva med Mycoplasma genitalium azitromycin 500 mg x 1 dag 1, 250 mg x 1 dag 2-5 Screening? Omstridt, ikke på asymptomatiske, men tas ved symptomer på uretritt.

Seksuelt overførbar uretritt hos menn Etiologi Chlamydia trachomatis 25 40 % Mycoplasma genitalium 10-20 % Ureaplasma urealyticum 10 20 % Neisseria gonorrhoeae < 1 % Neisseria meningitides < 1 % Haemophilus species < 1 % Herpes genitalis 2-3 % Trichomonas vaginalis uretritt er sjelden i Norge

Intervensjoner nytter (BMJ 2013) Gjelstads intervensjonsstudie på 450 fastleger gav reduksjon i antibiotikabruk: Redusert totalforskrivning med 9% relativt Økt forskrivning av smalspektret antibiotika med 20% relativt Effekten knyttes til gjennomgang av egen forskrivning som ble diskutert i kollegagrupper med ny rapport et år etter Nytt prosjekt i større målestokk er planlagt i kommuner med høy forskrivning 34

Bedre overvåkning av forskrivning Reseptregistret registrerer alle norske resepter fra apotek Systemet bør forbedres Lettere tilgang til egen forskrivning via registeret, bør kunne logge seg inn og få ut egne data Diagnosekode på antibiotikaresepter for å få bedre oversikt for den enkelte og nasjonalt Bør vi skjerpe kravene til norske fastleger? Krav til spesialiteten at de skal ha gjennomgått en rapport med antibiotikabruk sammen med kolleger? 35

36

Hva kan vi lære av Sverige? Langvarig arbeid over mange år som startet rundt 1995 Opprettet STRAMA i 2006. Opprettet lokale STRAMA-grupper i hvert fylke som arbeider ut mot alle vårdsentraler, basert på egen statistikk. Har redusert sitt antibiotikaforbruk med ca 15% totalt siden 2006, særlig for små barn Har utviklet indikatorer

Antibiotikabruk i Sverige 1987-2013

Hva gjør vi: NORA Norsk Organisasjon for Rasjonell Antibiotikabruk Målsetning 30% reduksjon fram til 2020. Mål og handlingsplan fram til jul 2015 Omfattende arbeid i gang via HOD, FHI, involverer smittevern, fylkesleger, ASP, KAS etc Organisere lokale grupper som i Sverige utredning av aktuell modell Aktuelle indikatorer for Norge

Total forskrivning reduseres Antall antibiotikaresepter pr 1000 innbyggere/år i Norge er nå på ca 400 resepter pr år. En reduksjon på 30% vil bety reduksjon på 120 pr år, dvs til 280 resepter pr år.

Antall forskrivning pr 1000 innbyggere pr år i kommuner (HS Blix, reseptreg)

Utvikling i Sverige 2006-2012

Andel pcv av alle luftveisantibiotika for barn Siste år utgjør pcv ca 50 % av alle luftveisantibiotika (sum pcv, makrolider, amoxicillin, doxycyklin) Sveriges mål er 80% av alle luftveisantibiotika skal være pcv Norsk studie (Guro H Fossum) viste at de minste barna har et høyt forbruk av bredspektret, særlig makrolider og amoxicillin. En årsak kan være vond smak

Andel pcv av alle luftveisantibiotika for barn

Utvikling i Sverige 2006-2012

Andel pcv av alle luftveisantibiotika for voksne Andel pcv i luftveisinfeksjoner i befolkningen før intervensjon i 2006 var 40%, etter intervensjon 50% Målsetning å øke til 60% av alle luftveisinfeksjoner Problem: mistanke om atypisk pneumoni (mycoplasma og klamydia)

Andel pcv av alle luftveisantibiotika for 10-79 år

Andel kinoloner av alle urinveisantibiotika hos kvinner 18-79 Her ligger vi bedre an enn Sverige. I Norge har bruken av kinoloner i fht alle urinveisantibiotika (mecillinam, furadantin, trimetoprim (+sulfa) og kinoloner) ligget på rundt 10% Mål å opprettholde lavt forbruk og redusere til 8% av alle. Skal reserveres for bruk i sykehus, så lite som mulig i PHT. Fagan tiltak i Arendal LV.

Andel kinoloner av alle urinveisantibiotika hos kvinner 18-79

Incidence of Mycoplasma Pneumonia in Norway National data based on PCR and serology

Results: Prescription of antibiotics 47,6 % of MP+ got AB at first consultation. vs 26,7% in control group. (p<0.001) Another 45,8% got antibiotic after test result, giving a total of 93,4% of MP+ got antibiotics. Total prescription of 35,3% in control group (p<0,001). 53

Hvordan påvirker 2. linjetjenesten forskrivning i 1. linje (sykehjem + KAD) Ciprofloxacin skal holdes nede både på sykehus og utenfor, sterkt resistensdrivende, brukes mye, obs smitte effekt Bruk av Penicillin G er 1. håndsmiddel ved mange luftveisinfeksjoner. Problem med empirisk behandling før kjent agens. Karbapenemer, 3. gen cephalosporiner Utfordring med iv. Behandling sykehjem og KAD, som regel empirisk, mye cephalosporiner i 3iv undersøkelsen

Takk for oppmerksomheten!

Ibux eller selexid mot ukomplisert uvi 4 sentra i Danmark, Sverige og Norge 400 pasienter randomisert, dobbelt blind Støttet av NFR Basert på pilot i Tyskland som viste like raskt smertefri i begge grupper (n=60) Har rekruttert 350 pasienter til nå, 57

Unngå ciprofloxacin ved uvi Sterkt resistensdrivende Skal forbeholdes 2.linjetjenesten Mark Fagan: Enkel intervensjon med informasjon og ta ut fra skapet på LV: Lavt forbruk 4-5 % av alle uvi på LV, signifikant reduksjon på LV i Arendal 58

Samhandling: Bruk av intravenøs væske og antibiotika på sykehjem 30 sykehjem i Vestfold med ca 1400 pas Cluster-randomisert intervensjon med opplæring av alle ansatte. Stepped wedge Foreløpig resultat: Signifikant reduksjon i antall sykehusinnleggelser Data på 1200 infeksjoner med po beh. Stort potensiale for endring. Resistens? Stort etikkprosjekt med SME