Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsframskrivingen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i perioden. 1
Næringsstruktur historisk statistikk 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning 2002 2011 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Figur 1: Historisk statistikk over næringsstruktur i Nordland målt i antall sysselsatte. Figur 1 viser at det er flest sysselsatte i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. I 2002 var det 45 218 sysselsatte i denne næringsgruppen, mens det i 2011 var 52 584 sysselsatte. Dette er en vekst på 16,3 %. Den største prosentvise veksten, dersom en ser bort fra råolje og naturgass, utvinning og rørtransport (økning fra 1 til 14 sysselsatte), finner vi derimot i bygge- og anleggsvirksomhet med 23,5 %. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning har også hatt en økning på henholdsvis 1 165 sysselsatte (6,8 %) og 79 sysselsatte (5,9 %). Jordbruk, skogbruk og fiske har derimot hatt en nedgang i antall sysselsatte på 17,2 %, eller 1 359 sysselsatte i samme periode. Også transport og kommunikasjon og industri- og bergverksdrift har hatt en nedgang fra 2002 til 2011 på henholdsvis 843 sysselsatte (8,9 %) og 469 sysselsatte (4,3 %). 2
Arbeidsstyrken Arbeidsstyrkespyramide for årene 2011 og 2030 Mann 2011 Kvinne 2011 Mann 2030 Kvinne 2030 70-74 år 65-69 år 60-64 år 55-59 år 50-54 år 45-49 år 40-44 år 35-39 år 30-34 år 25-29 år 20-24 år 15-19 år 10000 5000 0 5000 10000 Figur 2: Historisk statistikk og framskriving over arbeidsstyrken i Nordland fordelt på aldersgrupper og kjønn. I 2011 var arbeidsstyrken på 121 786 personer. Av disse var det 64 515 menn og 57 271 kvinner. Framskrivingen ved utgangen av 2030 tyder på at det vil bli en økning i arbeidsstyrken på kun 2 075 personer. Dette utgjør en vekst på 1,7 %, og er den laveste veksten blant fylkene som deltar i Fylkesprognoser.no. Årsaken til den lave veksten er alderssammensetningen. 3
Yrkesaktiv befolkning 300000 Befolkning og yrkesaktive i perioden 2002-2030 Yrkesaktive Ikke Yrkesaktive Befolkning 250000 200000 150000 100000 50000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Figur 3: Historisk statistikk og framskriving over fordelingen mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i Nordland. I 2002 var det 236 950 innbyggere i Nordland. Av disse var 47,5 % yrkesaktive, mens 52,5 % var ikke-yrkesaktive. For 2012 er det estimert at andelen yrkesaktive vil være like stor som andelen ikke-yrkesaktive. Dette vil også være tilfelle for 2013. Fra 2014 ser det ut som at andelen ikke-yrkesaktive øker igjen, og som framskrivingen i figur 3 tyder på, vil andelen yrkesaktive være redusert med 1 % i 2030 i forhold til i 2002. Den yrkesaktive delen av befolkningen vil være på 121 829 personer av en befolkning på 261 879 i 2030. 4
Årlig vekst i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden 2002-2030, i prosent Vekst i yrkesaktive Vekst i ikke yrkesaktive 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% -3,00% -4,00% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Figur 4: Historisk statistikk og framskriving over den årlige veksten i gruppene yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i Nordland. I figur 4 vises den årlige veksten i andelen yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i perioden 2002 2030. Figuren illustrerer bedre enn figur 3 endringene med hensyn til yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. 5
Pendling historisk statistikk 6000 4000 2000 0-2000 -4000-6000 -8000 Inn-og utpendling i perioden 2002-2011 Innpendling Utpendling Nettopendling -10000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 5: Historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling i Nordland. Figur 5 illustrerer historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling i Nordland. I forhold til i 2002 er utpendlingen fra fylket blitt redusert med 700 personer fra 2002 til 2011. I samme periode har nettopendlingen økt med 350 personer. Som det fremgår av figuren er Nordland fortsatt et fylke med netto utpendling selv om denne er noe redusert i perioden. 6
500 0 Nettopendling -500-1000 -1500-2000 Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sokkelen og Svaldbard -2500 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 6: Historisk nettopendling mellom Nordland og øvrige regioner i Norge. Figur 6 illustrerer til hvilke regioner nordlendingene pendler og årlige endringer i perioden 2002 til 2011. Det som er mest iøynefallende er nedgangen i nettopendlingen mellom Nordland og Oslo - Akershus på 1 000 personer i perioden. Pendlingen til Midt-Norge er redusert med 300 personer i perioden, mens pendlingen til sokkelen og Svalbard har økt tilsvarende i antall personer. 7
Tabell 1: Arbeidsstyrke og andel av arbeidsstyrken i prosent av befolkningen - regioner og kommuner Nordland. 2011 2030 Arbeidsstyrken i prosent Arbeidsstyrke av befolkningen 18 Nordland 121786 123860 51,1 47,3 Sør-Helgeland 6581 6279 50,1 45,4 1811 Bindal 695 377 44,5 36,6 1812 Sømna 1029 928 50,5 46,0 1813 Brønnøy 3951 4223 50,8 46,2 1815 Vega 643 453 51,2 45,9 1816 Vevelstad 263 299 51,5 46,5 Helgeland 14142 13148 51,1 46,5 1818 Herøy 862 1031 50,4 47,4 1820 Alstahaug 3790 3456 51,4 45,9 1822 Leirfjord 1041 920 49,4 43,4 1824 Vefsn 6820 6041 51,4 46,6 1827 Dønna 703 564 49,1 43,7 1835 Træna 258 420 51,9 53,5 1836 Rødøy 668 715 50,6 49,9 Indre Helgeland 18520 18600 50,2 46,6 1825 Grane 693 676 47,6 44,6 1826 Hattfjelldal 729 633 50,1 48,2 1828 Nesna 857 1065 47,3 46,5 1832 Hemnes 2190 2388 47,8 44,6 1833 Rana 13077 12970 51,0 47,1 1834 Lurøy 974 869 50,3 46,1 Salten 41863 45706 53,1 49,1 1804 Bodø 26675 32374 55,1 51,0 1837 Meløy 3318 2760 49,8 45,5 1838 Gildeskål 983 947 49,2 47,7 1839 Beiarn 545 482 49,7 44,9 1840 Saltdal 2366 2006 50,2 43,2 1841 Fauske 4843 4286 50,9 45,4 1845 Sørfold 944 892 47,1 44,4 1848 Steigen 1286 1005 49,3 44,0 1849 Hamarøy 903 954 50,6 48,0 Ofoten 12619 11686 49,1 44,4 1805 Narvik 9379 8912 50,8 45,9 1850 Tysfjord 894 615 45,7 38,6 1852 Tjeldsund 587 486 45,7 41,5 1853 Evenes 607 583 44,7 41,9 1854 Ballangen 1152 1090 44,0 39,4 Lofoten 12068 12377 50,8 47,8 1856 Røst 315 218 52,9 46,3 1857 Værøy 404 386 53,8 51,2 1859 Flakstad 680 638 49,2 47,6 1860 Vestvågøy 5415 5427 49,9 46,8 1865 Vågan 4687 5010 51,6 47,9 1874 Moskenes 567 698 50,8 53,8 Vesterålen 15993 16064 49,5 46,4 1851 Lødingen 1017 989 46,7 43,8 1866 Hadsel 4010 4158 50,5 46,8 1867 Bø 1169 913 43,0 40,4 1868 Øksnes 2252 2257 50,4 48,0 1870 Sortland 5137 5422 51,5 47,6 1871 Andøy 2408 2325 47,9 45,4 8