BYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING Kildekoder og Åndsverkloven Skrevet av Ole J. Schön, Alexander William Johansen og Christian Enghaug Andersen. Halden, 01.10.2010
Innledning Jobber man som IT-ansatt i en bedrift, så skaper man seg erfaring. I nesten alle tilfeller omfatter en del av denne erfaringen en eller annen form for sensitiv informasjon. Dette gjelder nesten uansett hvilke arbeidsoppgaver man har hatt i den tidligere bedriften. De kan sitte med sensitiv informasjon om IT-systemer, programmer og kildekoder fra bedriften. Dette kan ikke bare bli et etisk problem, men også et rettslig problem for den som er i besittelse av slik informasjon, når man bytter bedrift. Det er flere eksempler på dette, bl.a. var det en som tidligere hadde jobbet i Dagbladet, som ble beskyldt for å ha kopiert med seg kildekoder fra Blink til Nettby [1]. Dette er en av flere saker som går på kopiering av kildekoder, idéer, metoder og teknikker. Dette er et vanskelig dilemma for den som bytter bedrift. Det er derfor også et interessant tema, som har vært aktuelt de siste ti til femten årene. Vi har derfor valgt å ta for oss et ganske generelt problem i IT-verden. Alle bedrifter benytter en eller annen form for IT-systemer. Mange IT-ansatte i bedrifter er programmerere, designere etc. De danner seg erfaring og i flere tilfeller kildekoder. Hva skjer om en ansatt i Bedrift A begynner i Bedrift B? Hva slags erfaring har man lov til å praktisere i den nye bedriften? Hva kan man ta med seg av programkode, konsepter og ideer? Hvilke lover og regler må man forholde seg til? Dette er alle sentrale spørsmål i saker der det er snakk om IT og opphavsrett. Vi skal ta for oss flere saker og artikler innen for dette området. Opphavsrett, hvilke rettigheter har man? Det er svært enkelt å reprodusere en annens verk, gjerne å gjøre det helt identisk. En analog kopiering vil alltid føre til en eller annen form for generasjonstap, mens en digital kopiering vil bli akkurat identisk som originalen. Dette stiller til dilemmaet: hva om min kode er så å si identisk med en annens, hvem har da opphavsrett? Kan én av partene bli anklaget av den andre for å ha kopiert og tuklet med produktet? Dette er veldig forvirrende spørsmål. Mange lurer sikkert på hva som er rett og galt innen opphavsretten. Det som kan være årsaken til at det er så fritt fram i dag, er at det ikke finnes noen direkte lover mot for eksempel fildeling. Det loven sier er at opphavsretten opphører 70 år etter dødsfallet til personen(e), slik at det blir åpent for alle. Hvis dette ikke er tilfellet, bestemmer selv den som har åndsverket hvor vidt det skal tilgjengelig gjøres. 1
Overdragelse til annen arbeidsgiver. Arbeidskontrakten kan kreve at det ikke formidles sensitiv data eller kode til allmennheten, det kan også være en annen arbeidsgiver. Erfaring er en annen ting. Ingen kan nekte deg å medbringe erfaring fra en bedrift til en annen, men sensitiv informasjon kan beskyttes av taushetsplikt. Dette kan sammenliknes med en lege som ikke kan oppgi informasjon om sine pasienter til en person [2]. Teknisk ukeblad skriver at dataprogrammer går under det som heter litterære verk i åndsverkloven. Bakgrunnen for dette er at dataprogrammer blir skrevet med programmeringsspråk som danner kildekoder. Denne tolkningen kan føre til enkelte problemer når det kommer til tolking av enkelte paragrafer i loven. Den store forskjellen er at et dataprogram er skrevet ned i koder som tolkes av en datamaskin som igjen utfører handlingen bestemt av koden, og koden skal ikke bli vist til brukeren. Et litterært verk er en tekst der forfatteren har til hensikt å gjengi teksten, som den står skrevet, til brukeren [3]. En annen forskjell er at en som skriver en litterær tekst har mangfoldig av språk å velge mellom, mens en programmerer har vesentlig mindre språk muligheter å velge mellom når han skriver. Dette vil da si at det er en betydelig mindre språklig variasjonsbredde for en programmerer vs. en forfatter. Det skal derfor mye mindre til for at en programmerer beveger seg over på den gale siden av loven, enn en forfatter [ibid]. For at et datamaskinprogram skal kunne regnes som et åndsverk, må det foreligge en individuell skapende innsats av de som deltar i utviklingsarbeidet. Og resultatet må fremstå som noe mere enn vanlig rutinearbeid. Opphavsretten oppstår da når dataprogrammet er skapt og krever ingen registrering eller årsavgift. Det er heller ikke behov for å påføre en for at programmet skal være beskyttet, men det bør likevel påføres dersom programmet skal vises for allmennheten. Dokumentasjonen på opphavsretten kan oppnås ved dom i rettssystemet [ibid]. Det er viktig å være klar over at ikke hele dataprogrammet er beskyttet av opphavsretten. Det er selve kildekoden som er beskyttet, og deler av databasestrukturen. Det vil si at programmetsidé, metode, prinsipp eller teknikk ikke er beskyttet [ibid]. Det er mulig å beskytte idéen bak et dataprogram, og det gjøres ved å patentere. For at dette skal være en mulighet er det visse krav som må være innfridd. Det er de alminnelige vilkårene og at programmet er av en teknisk karakter. At programmet er av en teknisk karakter vil si at programmet fører til en ytterligere teknisk virkning eller forbedring mellom et program og en maskinvare. Det kan f.eks. være et dataprogram som gjøre det mulig å oversette språk på en raskere og mere effektiv måte [ibid]. Ulempen med patent kontra opphavsrett er at den varer i inntil 20 år etter mottatt søknad, mens opphavsretten varer i 70år etter opphavsmannens død. Det er også slik at du må betale en årsavgift for patent. Patentbeskyttelsen har likevel den klare fordel av at man mottar et bevis for retten [ibid]. Det fins også andre former for vern. Markedsføringsloven forbyr etterligning av produkter, samt forbyr handlinger i strid med god forretningsskikk. [5]. 2
5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte [4]. Dette kan være en interessant paragraf å tolke når det gjelder det å bytte bedrift å ta med seg deler av en programkode, og sette det inn i en større sammenheng bestående av kildekoder fra de andre deltagerne i programutviklingen, som de har tatt med seg fra sine tidligere bedrifter. Man kan si at hvis man setter sammen kildekoder fra flere ulike programmer, kan man ende opp med et program som man kan kalle et vitenskapelig samleverk. Man har dermed opphavsretten til det nye programmet, jf. 5 i åndsverkloven. Straffes hardt Det fins flere eksempler på hvor streng straffen kan være for å kopiere andres åndsverk. En kvinne fra USA måtte ut med 500.000,- kroner for hver av de 24 sangene hun hadde lastet ned. Man kan se hvor destruktivt dette er, bare ved det at hun ikke er i stand til å betale disse summene og at hun skylder på sin egen familie, blant annet barna sine [6]. I USA er strafferammen for kopiering av andres åndsverk skjerpet. Oftest blir det stilt et økonomisk krav til tiltalte [ibid]. 24 sanger er absolutt ikke det største lovbruddet man får høre om i avisene. Det begynner etter vår mening å gå for langt når for eksempel filmselskapene tjener mer på søksmål enn filmen selv. Filmen Hurt Locker har fått mye fokus i media de siste månedene. Den ble som utallige andre filmer lastet ned og spredt utover fildelingsnettverkene. Pr 31.mai 2010 har hele 5000 amerikanere fått krav om erstatning på om lag 16.000,- kroner hver seg. Dette er mer realistiske summer etter vår mening, men det gir et bilde på hvor skummelt det kan være å drive med nedlasting av åndsverk [7]. I Norge er det ikke mange som blir tatt. Det som gjør at man blir utsatt er om man legger ut filmer, særlig norske og sprer de utover nettverkene. En annen sak som har vært i mye oppstyr i media er Nettby-saken. Her er tidligere Dagbladet ansatt Fredrik Kristiansen anklaget for å ha tatt med seg kildekoden til sin nye arbeidsgiver VG, fra nettjenesten Blink som i utgangspunktet skal ha tilhørt Dagbladet over til Nettby, en tjeneste som eies av VG. Problemet her er at Dagbladet skal ha glemt å ta kopi av kildekoden, så de har ingen konkrete bevis på at kildekoden opprinnelig er deres. Det blir også i saken sammenliknet de forskjellige nettsidenes kildekoder; Blink har over 30.000 flere linjer i sin kode enn Nettby. Dette alene mener Fredrik er mer enn nok bevis for at han ikke skal ha brukt tidligere kildekode hos sin nye arbeidsgiver VG. Det blir i saken lagt frem et erstatningskrav på 413 millioner kroner mot VG. Bare her ser man igjen hvor enorme 3
konsekvenser det kan bli med å benytte andres åndsverk, i dette tilfellet til økonomisk gevinst. Fredrik sier selv at det har vært en utmattende prosess, som har pågått helt siden 2006. Han sier at det er som å ha en gal eks-kjæreste løpende etter seg [8]. Dette med at kildekodene sammenliknes i denne saken kan også bety at det ikke alltid bør være kopiering. Fredrik skriver på sitt språk, og ut ifra sin erfaring så bygde han opp en ny webside på dette grunnlaget han hadde erfart. Det er dette som gjør det så vanskelig i denne saken, det er samme person som har bygd opp websidene begge steder [9]. Konklusjon Åndsverkloven inneholder paragrafer som ikke er spesifikke nok på områder som omhandler IT. Det tyder på at lovverket ikke er godt nok formulert til og anvendes i saker innenfor dette området. Det er slik at et av elementene som blir lagt til grunn under lovforarbeidet er rettspraksis. Det er nærliggende å tro at innenfor kategorien IT, er det mangel på rettspraksis. Dette fordi det er et relativt nytt felt innenfor lovverket. Mye av IT spørsmålene faller under det som heter litterære verk i Åndsverkloven. Dette begrunnes, som nevnt tidligere, med at dataprogrammer bygges ved hjelp av programmeringsspråk, som er skriftlig. Dette fører til at det åpnes for mange forskjellige muligheter å tolke hver enket paragraf på, og flere paragrafer kan også benyttes mot en annen dersom det blir anvendt innenfor IT. Når man skal bytte bedrift skal man være veldig klar over hva åndsverkloven sier. Det kan fort gli over på den ulovlige siden når du skal trå inn i en programmeringsprosess. Men det er likevel slik at du må kunne ta med deg erfaring fra tidligere arbeid. Det man må være forsiktig med er i hovedsak og ikke ta med seg kildekoder over i den nye bedriften. Utover dette er det lov til å ta med seg program-idéer, -metoder, -prinsipper og -teknikker, så sant ikke den tidligere bedriften har patent på programmet. Da er det ikke mye mere enn erfaringen fra prosessen man kan ta med seg. Det blir likevel vanskelig å vite hva man kan regne som erfaring og hva som ligger i begrepene idé, metode, prinsipp og teknikk. Man kan si at alle elementene er en del av erfaringen man tar med seg, og det er klart at de programmene man har vært med på å skape vil prege hvordan man ser for seg et nytt program. Det man da i prinsippet har lov til å ta med seg videre er erfaringen om arbeidsprosessen som har ført til ferdigstilte programmer. Det er vanskelig å sette et standard svar for alle tilfelle. I noen tilfeller er det snakk om å skape et program som er helt ulikt fra noe man har vært med på å skape tidligere. Da er det mye mindre sannsynlig at du kopierer kildekoder og idéer, siden dette ikke er relevant for det nye programmet. Kjangsen for at noen kommer til å se sammenhengen, hvis man likevel skulle benyttet seg av tidligere kildekoder, er mye mindre i et slikt tilfelle. 4
Andre tilfeller der det er snakk om å skape et program, som du har vært med på å skape tidligere, må man trå mye mere varsomt. De fleste av sakene som er opprettet er i nettopp slike situasjoner. F.eks. nettby-saken er et godt eksempel på et slikt tilfelle. Alle saker i rettssystemet som omhandler åndsverk og IT, er saker som det tar lang tid å komme fram til en konklusjon. Dette er et svært vanskelig område når det gjelder lovverket, og man kan være sikker på at det vil bli en utbedring på områder rundt IT. Inntil dette er en grunnleggende regel at man må være veldig forsiktig med hva man tar med seg fra tidligere bedrifter og prosjekter. Referanseliste: [1]Andersen, Tor Øyvind (2010). Forlik i Nettby-krig. URL: http://e24.no/media/article3776874.ece (Lesedato: 17.9.2010) [2] Torvund, Olav (2010). Overdragelse til arbeidsgiver URL:http://www.torvund.net/index.php?page=overdragelse-til-arbeidsgiver (Lesedato: 17.9.2010) [3]Toril M. Stene, Jette Robsahm, Magnus Hakvåg, Trude E. Gaare, Geirfinn Eide, Tommy Dahlen, Thomas A. Pine (2003). Opphavsrett - mer enn kunst, Opphavsrett til datamaskinprogrammer. URL: http://www.tu.no/jobb/bedriftshjelperen/article20338.ece http://www.tu.no/jobb/bedriftshjelperen/article20338.ece (Lesedato: 17.9.2010) [4]Åndsverkloven. Lov om opphavsrett til åndsverk mv. 05.12. 1961 [5]Markedsføringsloven. Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. 01.09. 2009 [6]Glesnes, Gjermund (2009). Fildeler må betale 500,000,- pr. sang. URL: http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=570041 [7] Neset, Tore (2010). Tjener mer på søksmål enn på filmen. URL: http://www.itavisen.no/843668/tjener-mer-paa-soksmaal-enn-paa-filmen 5
[8]Jørgenrud, Marius (2010). Blink glemte å ta kopi av kildekoden. URL: http://www.digi.no/836805/blink-glemte-aa-ta-kopi-av-kildekoden [9]Jørgenrud, Marius (2010). Han stjal ikke kildekoden. URL: http://www.digi.no/846427/han-stjal-ikke-kildekoden 6