OPPHAVSRETTEN TIL DATAPROGRAM
|
|
- Astri Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 CHRISTIAN ANDOLO, FINN KVAMME, DICK OLAUSSON OPPHAVSRETTEN TIL DATAPROGRAM INNLEDNING Denne artikkelen drøfter opphavsretten til dataprogram, og hvilke rettigheter programmereren har. Hvem har opphavsretten til et dataprogram når det utvikles i samarbeid? Hvilke rettigheter har programmereren til et dataprogram når han/hun er arbeidstaker? Vi vil også drøfte hvilken betydning åpen kildekode kan ha for opphavsretten til programvare. Vi vil først se på hva et dataprogram er. En definisjon kan vi lese i Upphovsrättsutredningens betänkande, SOU 1985:51 side 87: Som ett datorprogramverk anses utformningen av en serie instruktioner eller anvisningar, oberoende av den uttrycksform eller den anordning vari den är nedlagd, avsedd att förmå en dator att direkt eller indirekt ange eller utföra en speciell funktion eller uppgift att uppnå ett speciellt resultat. (Koktvedgaard, Levin 2006, s96) Et dataprogram er etter denne definisjonen utformingen av en serie instruksjoner laget for en datamaskin, der formålet er å få datamaskinen til å utføre en bestemt oppgave. Det er instruksjonene som er dataprogrammet. Instruksjonene kan utrykkes på forskjellige måter, som for eksempel som ren tekst. Ved utformingen av et dataprogram er det i dag også andre muligheter enn det å skrive det som tekst. Det finnes grafiske verktøy der programmereren ikke trenger å skrive instruksjoner som tekst, men bruker grafiske objekter, og ferdige definerte funksjoner. (Torvund, 1997) 1. HISTORIKK På grunn av utviklingen av boktrykkerkunsten på 1500-tallet, ble det større muligheter for å mangfoldiggjøre tekster. Retten til å reprodusere et verk medførte stor økonomisk interesse, og dette startet en prosess for å skape regler og lover. De første eksemplene på dette er det privilegium som forleggere fikk for å kunne produsere bøker. Dette privilegiet ble bestemt av den styrende herskeren i landet, og ble som regel gitt for et år av gangen. (Levin 2006, s26) Dokumentet Statute of Monopolies, skapt i England 1624, regnes som grunnlaget for vår tids patentrett. der runnlaget for opphavsretten kom til på begynnelsen av 1700-tallet. Reglene ble hentet fra dokumentet Common Law fra begynnelsen av 1600-tallet. (Koktvedgaard, Levin 2006, s27) Under industrialiseringen på 1800-tallet ble trykkekunsten forbedret og fikk et større omfang. Det ble derfor et større behov for en sterkere beskyttelse mot kopiering. På slutten av århundret hadde 1
2 de fleste industriland en fungerende lov om dette. Det er også på slutten av 1800-tallet at internasjonale drøftelser ble startet om dette, ved Pariskonvensjonen 1883, og ved Bernkonvensjonen (Koktvedgaard, Levin 2006, s27) Et nordisk samarbeid kom også etter hvert i gang. I 1939 samlet representanter seg fra Norge, Danmark, Sverige og Finland for å prøve å skape et felles verk om opphavsrett. Resultatet av dette arbeidet ble lagt frem for regjeringen i Norge i 1950, som resulterte i Åndsverksloven av 12.mai 1961 nr.2. De andre landene gjorde tilsvarende arbeid og i Sverige ble upphovrättslagen vedtatt samme år. Dette samarbeidet har fortsatt i nyere tid og spesielt i arbeidet mot EU, der de nordiske landene forsøker å skape enhet i forhold til EU s direktiver. (Ot.prp. nr ) 2. OPPHAVSRETTEN I DAG 2.1 Opphavsretten generelt Internasjonalt finnes det opprinnelig to hovedretninger angående opphavsrett. Den angloamerikanske copyright modellen, som først og fremst ivaretar den økonomiske retten. (Koktvedgaard, Levin 2006, s66) Den andre retning, droit d auteur eller på engelsk Author s right, har sitt opphav i Europa og fokuserer først og fremst på forfatterens ideelle rettigheter. De nordiske lovene har hentet deler fra begge disse retningene. Siden EU s inntreden og etter at medlemslandene har begynt å integrere EU s direktiver, har forskjellen mellom disse retningene etter hvert fått mindre betydning. Ved tvister mellom Amerikansk og Europeisk rett kan allikevel disse forskjellene vises. (Koktvedgaard, Levin 2006, s66-67) Vi vil i hovedsak se på hva norsk og svensk lov sier om opphavsrett. De nordiske landene har i stor grad samarbeidet om loven om opphavsrett. (Taubøl, s.531) og (Ot.prp. nr. 46) Dette innebærer at det er store likheter mellom disse lands lover på dette område. Opphavsretten gjelder nasjonalt, men i flere år har EU arbeidet med å samordne lovene, slik at de ulike lands lover gjensidig kan aksepteres mellom medlemslandene. (Andersson, 2010) 2.2 Opphavsretten til dataprogram Dataprogram som åndsverk Lov om opphavsrett til åndsverk gir rettigheter til den som skaper et åndsverk og denne rettigheten kalles for opphavsrett. Loven definerer hva som kan regnes som åndsverk. Med åndsverk forstås i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som 1) skrifter av alle slag, 12) datamaskinprogrammer. (Lov om opphavsrett til åndsverk, 1) Loven nevner forskjellige eksempler på hva som kan regnes som åndsverk. Datamaskinprogrammer kan omfattes av punk 1, ''skrifter av alle salg'', og er da beskyttet som et litterært verk. Dette går ikke frem direkte av loven, men av forarbeidene til loven gjort klart at 2
3 litterære verk også omfatter dataprogrammer. (Torvund, 2010) Forutsetningen er at programmet har tilstrekkelig verkshøyde. Verkshøyde er ikke definert i den norske åndsverksloven, men av forarbeid og praksis. Dette er ikke et kvalitetsbegrep, men en vurdering av om verket er preget av selvstendighet og/eller originalitet. (Giørtz 2010) Datamaskinprogrammer nevnes også som eget punkt 12 under 1 i lov om opphavsrett til åndsverk, og da er det ikke lenger tvil om at datamaskinprogrammer også regnes som åndsverk. I svensk lov ble det i 1989 spesifisert i loven om opphavsrett at loven også gjelder dataprogram, og det ble gitt krav om veksthøyde. Ett datorprogram skall skyddas om det är originellt i den meningen att det är upphovs-mannens egen intellektuella skapelse. Inga andra bedömningsgrunder skall tillämpas (proposisjon 1992/93:48 s113). (Koktvedgaard, Levin 2006, s96) Opphavsretten gir opphavsmannen enerett til å produsere eksemplarer/kopier av åndsverket, og det å kunne gjøre verket tilgjengelig for offentligheten. (Lov om opphavsrett til åndsverk, 2) Det gjøres allikevel visse unntak i lov om opphavsrett til åndsverk 39h og 39i, som ivaretar at den som har rett til å bruke et program får mulighet til å gjøre dette slik lisensavtalen sier. Oversettelser og bearbeidelser av et eksisterende åndsverk kan også få status som selvstendige åndsverk. Dette vil i stor grad også være aktuelt når det gjelder programvare, der det er naturlig å bygge videre på det andre har gjort. Opphavsmannen har heller ikke rett til å hindre andre å bruke hans åndsverk slik at nye åndsverk kan oppstå. (Lov om opphavsrett til åndsverk, 4) Programvare er beskyttet uansett hvilket medium det er lagret på, og uansett i hvilken form, enten det er som kildekode eller maskinkode som er lagret digitalt, eller om det er skrevet ned på et papir, eller om det for eksempel er grafisk beskrivelse. (Koktvedgaard, Levin 2006, s96) Programutvikling i samarbeid med andre Dersom det bare er en person som har utviklet et program, i alle deler av prosessen, er det klart at denne personen har opphavsretten til åndsverket i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk 1. Det er vanskeligere å avgjøre hvem som er opphavsmann dersom system er utviklet i samarbeid med andre. Hvem har bidratt på en slik måte at det kvalifiserer til opphavsrett. Noen kommer inn i prosessen og utnytter tidligere verk slik at nye og selvstendige programmer oppstår. De vil da ha selvstendig opphavsrett til det nye åndsverket. (Lov om opphavsrett til åndsverk 4 ) Det kan også tenkes at noen kommer inn og bearbeider andres verk, og dersom den bearbeidelsen har verkshøyde så vil de få rettigheter til det bearbeidede programmet. Når systemet utvikles i nært samarbeid med flere, så vil systemet bli et fellesverk, der alle, som har bidratt med skapende virksomhet, har opphavsretten. (Torvund, 1997), (Lov om opphavsrett til åndsverk 6) og (Koktvedgaard, Levin 2006, s114) I samarbeidet om systemutvikling vil flere aktører spille forskjellige roller, men det er bare de som har bidratt med skapende virksomhet som får del i opphavsretten til det ferdige produktet. I tradisjonell systemutvikling blir systemene utviklet i en vertikal prosess. Dette innebærer at forskjellige aktører bidrar på ulike stadier i prosessen, og gjør sin del ferdig før neste tar over. I nyere systemutvikling er det mer vanlig med en iterativ arbeidsmetode som innebærer en stadig 3
4 tilbakevendende prosess. Systembeskrivelsen vurderes kontinuerlig på bakgrunn av det programmeringsarbeidet som er gjort. Et programsystem som er utarbeidet i en slik iterativ prosess vil det ferdige åndsverket i stor grad være et felles verk, som vil gi dem alle en felles opphavsrett til verket. (Torvund, 1997) Som arbeidstaker Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt. (Lov om opphavsrett til åndsverk 39g) Når programmereren er arbeidstaker vil arbeidsgiver ha opphavsretten til det ferdige programmet, men mindre annet er avtalt. Det er fult mulig å inngå andre avtaler med arbeidsgiver, men dersom en slik avtale ikke foreligger, er det arbeidsgiver som har opphavsretten og mulighetene for å kunne utnytte programsystemet kommersielt. Dette innebærer at de rettigheter som opphavsmannen blir gitt i lov om opphavsrett til åndsverk, 2 blir overført til arbeidsgiver. Og i den svenske loven kan vi lese: Upphovsrätten till ett datorprogram, som skapas av en arbetstagare som ett led i hans arbets-uppgifter eller efter instruktioner av arbetsgivaren, övergår till arbetsgivaren, såvida inte något an nat har avtalats Lag (1992:1687). (Svensk lov om opphavsrett, 40 a) Før denne loven ble gjeldende var det praksis at arbeidsgiveren hadde rettigheten til det som de ansatte produserte og dette ble regulert i ansettelsesavtalen. (Koktvedgaard, Levin, s127) Selv om opphavsretten går over til arbeidsgiver i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk 39g, så har norsk lovgiving i 3 tatt forbehold for den ideelle retten. Dette betyr at opphavsmannen allikevel har rett til å bli navngitt i det ferdige programmet. Arbeidsgivers opphavsrett kan heller ikke anvendes på en måte som er krenkende for opphavsmannens eller åndsverkets egenart. (Lov om opphavsrett til åndsverk 3) Her har vi en klar forskjell mellom norsk og svensk lov. I den svenske loven om opphavsrett har arbeidsgiver alle rettigheter, der også den ideelle retten tilfaller arbeidsgiver. (Svensk lov om opphavsrett, 3) 3. ÅPEN KILDEKODE OG OPPHAVSRETT Hvordan programvare benyttes blir regulert av lisens, som er en avtale mellom opphavsmannen, og de som bruker programmet. Opphavsmannen kan utforme sin egen lisensavtale, eller han/hun kan benytte seg av eksisterende. Avtalen må bekreftes før programmet kan tas i bruk, og den setter rammen og begrensingene for hvordan programmet kan brukes. Lisens knyttes gjerne til pris, og vi bruker utrykket, ''å kjøpe en lisens''. Det betyr at vi kjøper en bruksrett til et program, der bruksretten forklares detaljert i avtaleteksten. Et program kan også være gratis, men kan allikevel ha en lisens som begrenser bruken av programmet. En lisensavtale kan derimot ikke være av en 4
5 slik art at den forhindrer andre i å bruke programmet på en slik måte at nye systemer og åndsverk kan oppstå. (Lov om opphavsrett til åndsverk, 4) Vi skiller mellom åpen programvare og proprietær programvare. Dersom programmet lisensieres som proprietær programvare, beholder utvikler, eller selskap, sin eksklusiv rett til programmet. Det er gjerne strenge restriksjoner på hvordan programmet kan brukes, og kildekoden er som regel lukket. (Kielland, s407) Den eksklusive retten er ivaretatt i loven om opphavsrett til åndsverk 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. (Lov om opphavsrett til åndsverk 2) Åpen programvare innebærer at brukeren i stor grad både kan bruke programmet, gjøre forandringer og videreformidle programmet til andre uten begrensinger. Opphavsmannen sier da i fra seg en del av de eksklusive rettigheter som han har ifølge lov om opphavsrett til åndsverk 2. De tillatelsene som en slik lisens gir er fri anvendelse av programmet, fritt kunne lage flere eksemplarer, fritt kunne gi det videre til andre, fritt kunne bearbeide og kombinere det med annen programvare. Det gis også tilgang til kildekoden og frihet til å kunne bearbeide den. Lisensen sier at disse rettighetene som mottakerne av åpen kildekode får, kan det ikke tas betalt for. (Kielland, s409) Dersom vi sammenligner disse betingelsene med loven om opphavsrett til åndsverk 2 så vil en slik avtale innebære at opphavsmannen sier i fra seg den eksklusive retten som han ifølge den Norske lovparagrafen har. I de tilfeller et program er gitt ut som åpen kildekode, f.eks. ved bruk av General Public License (GPL), så er det ønsket at programutviklere bygger videre på det andre har gjort. Nye åndsverk vil da lettere kunne oppstå på fundamentet av andres, og har store muligheter for en raskere utvikling og bedre testing av kildekoden underveis, som vil gi en smidig og dynamisk prosess. (Kielland, s410) Lisensiering under åpen programvarelisens innebærer likevel ingen fullstendig oppgivelse av opphavsretten til programmet. Utnyttelse av tillatelsene forutsetter at lisenstaker oppfyller visse vilkår. (Kielland, s406) Et av vilkårene er at opphavsmannen til programmet blir navngitt på alle kopier av programmet. Et annet viktig vilkår som GPL lisensen har er det som betegnes som Copyleft. Dette innebærer at alle fremtidige utvidelser av programmet også må lisensieres med den samme lisensen. (Kielland, s415) Denne klausulen vil da følge alle fremtidige utvidelser som en utvikler måtte foreta. Dette ivaretar at fri programvare ikke blir utnyttet på tradisjonelt proprietær måte. Et selskap, som for eksempel. Microsoft, kan ikke ta en bit av åpen kildekode under GPL lisensen, bruke det i sitt program og deretter lukke kildekoden. En annen åpen lisens er Berkely Software Distribution (BSD) som ikke har betingelsen om Copyleft. Det er flere eksempler på selskaper har tatt i bruk kode som er lisensiert under BSD, tatt dette inn i sine systemer som er lukket for allmennheten. (Venn, 2010) 5
6 KONKLUSJON Når dataprogram er utviklet i samarbeid, kan det være vanskelig å avgjøre hvem som har opphavsretten til det ferdige produktet. Det avgjørende er hvem som har bidratt med skapende arbeid, der arbeidet også må tilfredsstille kravet om tilstrekkelig verkshøyde. Opphavsretten går over til arbeidsgiver når programmereren er i et ansettelses forhold. Her har vi funnet en forskjell mellom norsk og svensk lov, der også den ideelle delen av opphavsretten tilfaller arbeidsgiver. I norsk lov er det gjort unntak for dette slik at programmereren der beholder denne retten. Dersom programmereren ønsker å beholde opphavsretten, eller deler av opphavsretten, kan han/hun inngå egen avtale med arbeidsgiver. Når et program blir lisensiert som åpen kildekode betyr det at opphavsmannen gir fra seg opphavsretten slik den er definert i lov om opphavsrett til åndsverk, 2. Mottakerne av programmet får da de samme rettighetene som opphavsmannen hadde etter denne paragrafen. Den ideelle opphavsretten beholder allikevel opphavsmannen, som betyr at han/hun har rett til å bli navngitt på alle fremtidige kopier av programmet. 6
7 REFERANSER Andersson, Helena. Kommentar. URL: Besøkt: Giørtz, Pål (2010). Om opphavsrett og avtaler sentrale ord og begreper, URL: Kielland, Torger (2007). Rettslige problemstillinger ved åpen programvare i norsk rett. I: Lov og rett vol 46, 7, 2007, s Koktvedgaard, Mogens og Marianne Levin (2006). Lärobok i Immaterialrätt. Forlag: Nordstedts Juridik Lov om opphavsrett til åndsverk, LOV nr 02, URL: Besøkt Ot.prp nr. 46 ( ). Om lov om endringer i åndsverkloven m.m. URL: /2/5.html?id= Besøkt Svensk lov om opphavsrett, Lagen om upphovsrätt till litterära och konstnärliga verk. URL: Besøkt: Taubøl, Steinar (2006). Vilkårene for databasevern i åndsverksloven 43, I: Lov og rett, vol 45, 8-9, 2006, s Torvund, Olav. Opphavsrett til dataprogrammer utviklet i vertikalt samarbeid, URL: Besøkt Venn, Bjørn. URL: Besøkt Christian Andolo, Finn Kvamme, Dick Olausson Studenter på Bachelor Informatikk 2010, Høyskolen I Østfold 7
Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO RINF Hvem har opphavsrett? Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK
RINF 1200 Hvem har opphavsrett? Hvem har opphavsrett? Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket Opphavsretten oppstår hos den eller de som yter den skapende innsats Originær opphavsmann Andre
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerLyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele
Lyd, film og musikk på Internett Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Program for 5.11.2007 Teori og forelesning 17.15 19.00 Praktisk bruk av nedlastingsprogram fra 19.15 20.50 Oppsummering
DetaljerLov og rett på Internett for slektsforskere
Lov og rett på Internett for slektsforskere Tone Eli Moseid DIS-Nedre Romerike medlemsmøte Skedsmokorset 21. September 2010 1 Lov og rett på internett Hva er opphavsrett? Hva er et åndsverk? Opphavsmannens
DetaljerPrinsipp og regler for bruk av bilder. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com
Prinsipp og regler for bruk av bilder Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Opphavsrett Opphavsretten gir skaperen av et åndsverk en tids- begrenset enerett til å utnytte verket. Med å utnytte verket menes
DetaljerOpphavsmannens beføyelser
Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme
DetaljerRETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)
RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,
DetaljerImmaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?
Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012
Detaljerkapittel 3 offentlige dokumenter... 76
7 Innhold forord... 5 kapittel 1 innledning... 13 1.1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket... 13 1.2 Hvorfor opphavsrett?... 16 1.3 Litt historie marked, teknologi og opphavsrettens utvikling...
DetaljerOpphavsrett og beslektede rettigheter. Stine Helén Pettersen
Opphavsrett og beslektede rettigheter Stine Helén Pettersen shp@binghodneland.no Læringskrav Emnet tar for seg grunnleggende opphavsrett knyttet til digitale medier. Det omfatter hovedtrekk i hva som er
DetaljerNorwegian License for Open Government Data (NLOD) Bane NOR
Norwegian License for Open Government Data (NLOD) Bane NOR 1.0 Første utkast 18.01.2017 andpet Revisjon Revisjonen Sist lagret Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av gjelder Dato Tittel Antall sider:
DetaljerOpphavsmannens beføyelser
Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme
DetaljerBYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING
BYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING Kildekoder og Åndsverkloven Skrevet av Ole J. Schön, Alexander William Johansen og Christian Enghaug Andersen. Halden, 01.10.2010 Innledning Jobber man som IT-ansatt i
DetaljerNotat om lover og avtaler informatikere bør kjenne
IN1030 - Systemer, krav og konsekvenser Notat av Tone Bratteteig, Gisle Hannemyr og Jo Herstad Våren 2018 Notat om lover og avtaler informatikere bør kjenne Det finnes lover og avtaler i arbeidslivet som
DetaljerRettslige problemstillinger ved åpen programvare
Rettslige problemstillinger ved åpen programvare Torger Kielland Sammendrag Tradisjonelt har lisenser til datamaskinprogrammer bare gitt brukerne tillatelse til å bruke programmet ved å kjøre dette på
DetaljerMUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG. Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1
MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1 MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Norsk Musikkforleggerforening, Norsk Komponistforening og NOPA
Detaljerkapittel 3 offentlige dokumenter. åndsverk som ikke har opphavsrettslig vern... 82
Innhold forord... 5 kapittel 1 innledning... 15 1.1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver... 15 1.2 Hvorfor opphavsrett?... 18 1.2.1 Gi rettigheter og insentiver...
DetaljerNotat om lover og avtaler informatikere bør kjenne
IN1030 - Systemer, krav og konsekvenser Notat av Tone Bratteteig, Gisle Hannemyr og Jo Herstad Våren 2019 Notat om lover og avtaler informatikere bør kjenne Det finnes lover og avtaler i samfunnet som
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Notat Til Kulturdepartementet Dato: 10.06.2016 Saksnr..: 2016/4286 KRISSKA Utkast - Høringsuttalelse - ny åndsverklov 1. Innleding Universitetet i Oslo viser til Kulturdepartementets
DetaljerDigital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad
Digital konsumpsjon Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14 Professor Ole-Andreas Rognstad Konsumpsjonsprinsippet: Bakgrunn Norsk rett: Ragnar Knophs «selvfølgelighetsforklaring» «det er klart
DetaljerJuridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv
Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur
DetaljerINNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN
1 INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN ved Eva Sevaldson Denne artikkelen er en innføring i de mest grunnleggende begrepene i åndsverkloven. Den gir en kortfattet redegjørelse for de viktigste prinsippene og hvordan
DetaljerHovedregelen!bør!derfor!være!at!utøver!bak!framføringen!og!opphaveren!til!verket!skal!krediteres! når!verket!gjengis.!
Til 5 Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Kunstnernettverket*foreslår*følgende*endring:* *5*første*ledd*endres*som*følger:** Vedfremstillingaveksemplaravåndsverkognårverketgjørestilgjengeligforallmennheten,
DetaljerLovens betegnelse på innehaver av opphavsrett bør derfor endres til «opphavsperson».
Angående høring om forslag til ny åndsverklov Det vises til høringsnotat om forslag til ny lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven), med høringsfrist 1.9.2016. De undertegnede, som er vitenskapelig
DetaljerPROP.(104(L(( )(LOV(OM(OPPHAVSRETT(TIL(ÅNDSVERK(MV.((ÅNDSVERKLOVEN)(
Familie'ogkulturkomiteen Stortinget Oslo19.03.2018 PROP.104L2016 2017)LOVOMOPPHAVSRETTTILÅNDSVERKMV.ÅNDSVERKLOVEN) Kunstnernettverketsendermeddetteoverkonkreteforslagtilendringeriendellovparagrafer.Vi
DetaljerReglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold
Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Bakgrunn Med grunnlag i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav (e) er alle utdanningsinstitusjonene
DetaljerUtvikling av læremidler
Utvikling av læremidler Erfaringer fra AITeL: - Når trengs egne læremidler? - Hvordan få det til? - Rettighetsproblematikk? - Spredning/Deling/Copyrigths Litt historikk Utvikling av læremidler ved AITeL
DetaljerLov og rett i systemutviklingen
Lov og rett i systemutviklingen Gjesteforelesning INF112 19.2.2004 Magne Bergland IT-seksjonen HF / Seksjon for humanistisk informatikk Magne.Bergland@ithf.uib.no Utgangspunkt Innfallsvinkler Systemutvikling
DetaljerHøringsuttalelse fra Universitets- og høgskolerådet forslag til ny åndsverklov
Høringsuttalelse fra Universitets- og høgskolerådet forslag til ny åndsverklov Universitets- og høgskolerådet (UHR) har mottatt høringsbrev fra Kulturdepartementet (KUD) med forslag til ny åndsverklov,
Detaljeroffentleglova eller annen lovgivning som gir allmennheten rett til innsyn i offentlig
Norsk lisens for offentlige data (NLOD) Lisensavtalens innledning Denne lisensen gir deg rett til å kopiere, bruke og tilgjengeliggjøre informasjon gitt at du navngir bidragsyterne og oppfyller de vilkår
DetaljerEn liten rød bok om opphavsretten
Dette skal du vite ved bestilling av et fotografisk arbeid En liten rød bok om opphavsretten Fotografiet er beskyttet i åndsverkloven Unngå problemer, gjør skriftlig avtale! Definisjoner Fotografiet er
Detaljer!"#!$%&'%$$('&)*!'!#+,%*-./%0%#%,.#1(*1!##%*& (2&3*()4,.5(0.%06%#&.('&+,,%&%*&'%)$%'&!"&0#(&
!#!$%&'%$$('&)*!'!#+,%*-./%0%#%,.#1(*1!##%*& (2&3*()4,.5(0.%06%#&.('&+,,%&%*&'%)$%'&!&0#(& 1) AVTALENS PARTNERE Dette er en avtale mellom (dramatiker/scenetekstforfatter/e) og.. (produksjonsenhet v/ produsent)
DetaljerFrist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse
Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens
DetaljerNORGES FOTOGRAFFORBUND PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2019 NORGES FOTOGRAFFORBUND
NORGES FOTOGRAFFORBUND 2019 PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2019 NORGES FOTOGRAFFORBUND PRISUNDERSØKELSEN 2019 Denne prisundersøkelsen utgis av Norges Fotografforbund, landets største organisasjon
DetaljerFremtidens biblioteksystem
Fremtidens biblioteksystem Magnus Enger Libriotech Sarpsborg, 24. april 2017 Om Libriotech Startet av Magnus Enger i 2009 Kunder i Norge, Sverige og Danmark Sentraldrift for 30+ kunder Migreringer fra
DetaljerBusiness Communications Manager 2.5
COPYRIGHT 2004 NORTEL NETWORKS All informasjonen på denne CD-ROM-en er beskyttet av en samlet opphavsrett i USA og andre land. I tillegg har andre instanser opphavsrett til visse deler av informasjonen.
DetaljerRettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser
Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Debbie Rønning Dro@patentstyret.no 24. april 2009 Patentstyret Arbeidstakeroppfinnelse Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av
DetaljerLISENSAVTALE OM DISPOSISJONSRETT TIL DATAPROGRAMMET BUDDY
Lisensavtale Buddy LISENSAVTALE OM DISPOSISJONSRETT TIL DATAPROGRAMMET BUDDY BUDDYSAMARBEIDET: mellom Navn: Samarbeidet Buddysamarbeidet Adresse: Telefon: Telefaks: Kontaktperson: Telefon: e-post: og BUDDYMEDLEM:
DetaljerRetningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole
Retningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole Godkjent av Samisk høgskoles styre i møte 16-17.12.2014, sak S-37/14. 1. Innledning Retningslinjene har som formål å sikre tilsattes og studenters
DetaljerOpphavsrettens begrunnelse
Opphavsrettens begrunnelse Høste frukter av det man selv har skapt Ikke snylte på andres innsats Incitament til å gjøre verk tilgjengelig Tre hovedgrunner Forholdet mellom opphavsmannen og dennes verk:
DetaljerNORGES FOTOGRAFFORBUND PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2017 NORGES FOTOGRAFFORBUND
NORGES FOTOGRAFFORBUND 2017 PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2017 NORGES FOTOGRAFFORBUND INNHOLD INNHOLD 3 PRISUNDERSØKELSEN 2017 5 DEFINISJON AV BEGREPER 6 FOTOGRAFERING FOR PRIVATMARKEDET 8 STANDARDVILKÅR
DetaljerAVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
AVTALE mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater INNHOLD 1 HOVEDREGLER... 2 2 ARBEIDSTAKERE
DetaljerARBEIDSTAKERS OPPHAVSRETT. John S. Gulbrandsen advokat
ARBEIDSTAKERS OPPHAVSRETT John S. Gulbrandsen advokat UTGANGSPUNKTET FOR EIERSKAPET Åndsverksloven 1 Den som skaper et åndsverk Designloven 1 Den som har frembrakt en design Patentloven 1 Den som har gjort
DetaljerGJENNOMGANG AV NOEN ULIKE LISENSTYPER - MED HOVEDVEKT PÅ GPL/LGPL. Advokatfirmaet Rohde Garder DA, Oslo. a) Hva fri programvare er, og ikke er
FRIE PROGRAMVARELISENSER GJENNOMGANG AV NOEN ULIKE LISENSTYPER - MED HOVEDVEKT PÅ GPL/LGPL Advokat Kristian Foss, Advokatfirmaet Rohde Garder DA, Oslo (k.foss@rgarder.no) 1. INNLEDNING Foredragets hoveddeler:
DetaljerRetningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH
Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene
DetaljerNOTAT. Til. Norges forskningsråd v/stein Øberg. Fra. Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen. Dato 5. februar 2003
NOTAT Til Fra Norges forskningsråd v/stein Øberg Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen Dato 5. februar 2003,00$7(5,(//(5(77,*+(7(55(777,/3526-(.75(68/7$7(5 )256.1,1*65c'(76.2175$.769,/.c5 6DPPHQIDWQLQJ±IRUVODJWLOQ\IRUPXOHULQJDYSNWLJHQHUHOOH
DetaljerFra p til e nye avtaler i bokbransjen
Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Opphavsrettsforeningen 24. april 2014 Forfatteren og leder i Den norske Forfatterforening Sigmund Løvåsen, Advokat i Den norske Forleggerforening Mathias Lilleengen
DetaljerLisensavtale for NPK (Norsk pasientklassifisering)
Lisensavtale for NPK (Norsk pasientklassifisering) Versjonslogg Versjon Versjondato Kommentar 1.0 28.4.2015 Første versjon. Følger første utprøvningsversjon av «Nye NPK». Lisensavtalen er utviklet med
DetaljerDIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012
DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 INNFØRING I IMMATERIELLE RETTIGHETER (IPR) Hva er immaterielle rettigheter (IPR)? IPR er en forkortelse
DetaljerSTANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO
STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO Avtale om informasjonsdeling (heretter Avtalen) er inngått mellom: Forbrukerrådet ved finansportalen.no (heretter kalt Lisensgiver) og (heretter
DetaljerVeiledende bilag til SSA-K Kjøpsavtalen versjon 2015
Kjøpsavtalen versjon 2015 Innhold: Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon... 2 Bilag 2: Leverandørens beskrivelse av leveransen... 3 Bilag 3: Kundens tekniske plattform... 4 Bilag 4: Leveringstidspunkt og
DetaljerOPPHAVSRETT HØST 2010
OPPHAVSRETT HØST 2010 Hvilke rettigheter har opphavsmannen? -økonomisk råderett Advokat Rune Opdahl OPPHAVSRETT Rett til å råde over åndsverk Immateriell rett Økonomisk og ideell rett Maskeblomstfamilien
DetaljerDel I Innledning... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Del I Innledning........................................... 13 1 Hva er opphavsrett?........................................ 15 2 Historikk. Hensyn bak opphavsrettsbeskyttelsen................
DetaljerFornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Høringsnotat. Norsk lisens for offentlige data (NLOD)
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Høringsnotat Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 11.04.2011 INNHOLD 1. Innledning og sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Norsk lisens for offentlige
DetaljerDT *D kr *D kr *DT *H *HKL
VEDLEGG 1 OVERSIKT OVER GJELDENDE GODKJENTE FUNKSJONER VED SKOGBRUKSPLANLEGGING BESTANDSVOLUMFUNKSJONER Funksjoner basert på relaskoptakst: Gran, hele landet uten Vestlandet (Næsset): V = 0,6031*G 0,9905
DetaljerLisensavtale for NPK (Norsk pasientklassifisering)
Lisensavtale for NPK (Norsk pasientklassifisering) Versjonslogg Versjon Versjondato Kommentar Første versjon. Følger første utprøvningsversjon av «Nye NPK». Lisensavtalen er utviklet med inspirasjon fra
DetaljerRettslige problemstillinger ved åpen programvare i norsk rett 1)
LOV OG RETT, vol. 46, 7, 2007, s. 406 422 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Rettslige problemstillinger ved åpen programvare i norsk rett 1) Av dommerfullmektig Torger Kielland Tradisjonelt har
DetaljerUniversitetsansatte og opphavsrett
Universitetsansatte og opphavsrett Kunnskap er fri Og kunnskap skal alltid være fri! Måten kunnskap presenteres på kan være vernet Min fortelling om historien om Norge kan være vernet, men historien om
DetaljerKildekritikk & Kildevern
Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre
DetaljerAVTALE OM BRUKSRETT OG VEDLIKEHOLD FOR BRUKER AV PaperLess Dokumentsenter
AVTALE OM BRUKSRETT OG VEDLIKEHOLD FOR BRUKER AV PaperLess Dokumentsenter 1 BAKGRUNN OG INNGÅELSE AV AVTALEN Denne avtalen om bruksrett og vedlikehold av programvare for brukere ("Avtalen") er inngått
DetaljerBAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok
BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette
DetaljerDEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR
DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR 1. DEFINISJONER I Lisensavtalen med tilhørende lisensvilkår skal begreper som opplistet under forstås slik: Avtalen: Brukere: Brukerstøtteavtale: Dokumentasjon:
DetaljerTillitsvalgtkonferansen 2015
Tillitsvalgtkonferansen 2015 Virksomhetsoverdragelse, arbeidsgiveransvar, tillitsvalgtes medvirkning og påvirkningsmuligheter Advokat Johan Holmen Virksomhetsoverdragelse Definisjon av virksomhetsoverdragelse
DetaljerOpphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov
Opphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov Forum for rettsinformatikk, 8. september 2016 Professor Ole-Andreas Rognstad Temaer 1. Høringsutkastets formål. Forholdet
DetaljerVILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING
VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,
DetaljerUtkast til forskrift om anvendelse av konkurranseloven 10 tredje ledd på grupper av teknologioverføringsavtaler
Utkast til forskrift om anvendelse av konkurranseloven 10 tredje ledd på grupper av teknologioverføringsavtaler Fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2006 med hjemmel i lov 5. mars 2004
DetaljerForelesninger H-14 Dag 2: Vilkår for vern av åndsverk
Forelesninger H-14 Dag 2: Vilkår for vern av åndsverk Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Åndsverkloven 1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
DetaljerRetningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH
Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene
DetaljerEleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier.
Mål KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. HOVEDOMRÅDE: REDAKSJONELT ARBEID [...] Bruk av regler for opphavsrett, kildebruk og personvern
DetaljerKultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo
Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR
Detaljer14-9. Midlertidig ansettelse
14-9. Midlertidig ansettelse Kommentarer til arbeidsmiljøloven 14-9. Midlertidig ansettelse Første ledd Bestemmelsen slår innledningsvis fast arbeidsmiljølovens hovedregel: Ansettelser skal som den klare
DetaljerOversikt BLOGG I ENGELSKUNDERVISNING
Oversikt BLOGG I ENGELSKUNDERVISNING Blogg og LK06 Digital dømmekraft: Opphavsrett og personvern Hva er en blogg? Forskning om blogg i undervisning Praktisk Sette opp blogg Noen ideer om bruk av blogg
DetaljerNEPSY-II. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2014 NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt!
NEPSY-II Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0 Copyright 2014 NCS Pearson, Inc. Art.nr: 224650 All kopiering forbudt! Programvarelisens for NEPSY-II PROGRAMVAREN er beskyttet av opphavsrettsbestemmelser
DetaljerOPPHAVSRETT OG PROGRAMVARE
OPPHAVSRETT OG PROGRAMVARE OPPHAVSRETT OG PROGRAMVARE INNLEDNING De fleste hjem i Norge har i dag en eller flere datamaskiner, og avanserte mobiltelefoner gjør at man kan ta i mot samtaler, surfe på nettet,
DetaljerBærbar harddisk USB 2.0 Brukerveiledning
Bærbar harddisk USB 2.0 Brukerveiledning Norsk Innhold Innledning 3 Koble til bærbar harddisk 3 Lagre og overføre data 4 Koble fra bærbar harddisk 5 Teknisk støtte 6 Vilkår for begrenset garanti 7 Rettigheter
DetaljerArtsdatabanken og åpen datadeling
Artsdatabanken og åpen datadeling Artsdatabanken vil dele data under åpne lisenser, med mindre sterke motargumenter kan dokumenteres for å gjøre unntak. En fremtidsrettet strategi for åpenhet og åpen lisensiering
DetaljerFotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde
Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Kirkenes 3. desember 2013 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Motivbeskyttelse - Retten til eget
DetaljerRettigheter til ny teknologi og informasjon i tilvirkningskontrakter (NTK15/NF15) Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik
Rettigheter til ny teknologi og informasjon i tilvirkningskontrakter (NTK15/NF15) Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik Tema Kontraktenes modell for å fordele rettigheter Hva er immaterialrettigheter? Kontraktstolkning
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
DetaljerNORMALKONTRAKT. for oversettelser
NORMALKONTRAKT for oversettelser I henhold til omstående avtale om normalkontrakt mellom Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på den ene side og Den norske Forleggerforening
DetaljerProp. 104 L ( ) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)
Torggt. 5 A, 4. etg. Postboks 8793 St. Olavs plass, 0028 Oslo Tlf. 22 05 39 50 nj@nj.no Org. nr. 938 429 596 Familie- og kulturkomiteen 09.05.2017 Prop. 104 L (2016-2017) Lov om opphavsrett til åndsverk
DetaljerKonkurransegrunnlag Del C utkast til kontrakt for levering av tjenester. AVTALE OM LEVERING AV Landmålingstjenester. Mellom. [Fyll inn leverandør]
Konkurransegrunnlag Del C utkast til kontrakt for levering av tjenester AVTALE OM LEVERING AV Landmålingstjenester Mellom [Fyll inn leverandør] Leverandør og Statens vegvesen Region sør Oppdragsgiver Dokumentets
DetaljerVisma Reconciliation 9.1.0.0 NYHETER OG FORBEDRINGER
Visma Reconciliation 9.1.0.0 NYHETER OG FORBEDRINGER Oslo, desenber 2014 1. opplag All informasjon i denne dokumentasjonen vil kunne forandres uten varsel og representerer ikke en forpliktelse fra produsenten.
Detaljer1.2 Brukervilkårene («Brukervilkårene») er et vedlegg til avtalen om bestilling av abonnement (heretter samlebetegnelsen «Avtalen»).
Generelle vilkår og betingelser 1. Generelt 1.1 Orkesterplass AS («Selskapet») yter en abonnementsbasert online læringsplattform på www.orkesterplass.no ( «Nettstedet»), med det innhold (tekst, bilder,
DetaljerPolitikk for IPR ved HiST. Vedtatt av Høgskolestyret 19.06.2008, HS-sak HS-V-29/2008 Side 3
Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 1. HiSTs IPR-politikk omfatter: a) I henhold til lovverk: Patenterbare oppfinnelser ( Lov om retten til oppfinnelser gjort
DetaljerHans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing. Norsk skribentrett. Universitetsforlaget
Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing Norsk skribentrett Universitetsforlaget Innhold Forord 7 Kapittel 1 Forlagsavtalen i fugleperspektiv 15 1.1 Forlagsavtalens rettslige grunnlag 15 1.1.1 Opprinnelsen
DetaljerLisensavtale for iknowbase
Lisensavtale for iknowbase Innholdsfortegnelse 1. Avtale... 3 1.1. Definisjoner... 3 1.2. Bruksrett... 3 1.3. Opphavsrett og restriksjoner... 3 1.4. Ansvar, Ansvarsbegrensninger og Rettigheter... 4 1.5.
DetaljerLISENSAVTALE FOR SLUTTBRUKERE
LISENSAVTALE FOR SLUTTBRUKERE Les følgende lisensavtale nøye før du bruker dette programmet. Ved å akseptere avtalen samtykker du i bli bruker eller lisenshaver og gir ditt fulle samtykke i alle vilkår
DetaljerForelesninger H-14 Dag 5: Oversikt over enerettsbeføyelsene
Forelesninger H-14 Dag 5: Oversikt over enerettsbeføyelsene Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Eksemplarfremstilling Tilgjengeliggjøring for allmennheten Opphavsrett- økonomiske rettigheter Eneretten
DetaljerForelesninger H-14, dag 4 Eneretten: Vernets rekkevidde - krenkelsesspørsmål
Forelesninger H-14, dag 4 Eneretten: Vernets rekkevidde - krenkelsesspørsmål Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Eneretten til «å råde over verket»/ prestasjonen Positiv rett (utnytte) ENERETT Negativ
DetaljerAVTALE OM LEVERING AV Arkeologiske undersøkelser Forprosjekt. mellom XXXX. Statens vegvesen Vegdirektoratet
Konkurransegrunnlag Del C utkast til kontrakt for levering av tjenester AVTALE OM LEVERING AV Arkeologiske undersøkelser Forprosjekt mellom XXXX ( Tilbyder ) og Statens vegvesen Vegdirektoratet ( Oppdragsgiver
DetaljerVelkommen til BoKloks nettsted. Disse vilkårene gjelder for nettstedet, og vi ber deg om å lese dem grundig.
Side 1 (7) Vilkår for bruk Velkommen til BoKloks nettsted. Disse vilkårene gjelder for nettstedet, og vi ber deg om å lese dem grundig. Vilkårene inneholder informasjon om hvordan du kan bruke innholdet
DetaljerRetningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive)
Retningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive) Fastsatt av styret 20. oktober 2006 1. Mål TEORA er Høgskolen i Telemarks (HiTs) åpne institusjonelle arkiv og er gratis tilgjengelig på internett.
DetaljerKonkurransegrunnlag Del C utkast til kontrakt for levering av tjenester
Konkurransegrunnlag Del C utkast til kontrakt for levering av tjenester AVTALE OM LEVERING AV Måling av støvproduksjon ved bruk av ulike pigger i vinterdekk mellom [Fyll inn leverandør] ( Leverandør )
DetaljerUtvikling av læremidler
Utvikling av læremidler Erfaringer fra AITeL: - Når trengs egne læremidler? - Hvordan få det til? - Rettighetsproblematikk? - Spredning/Deling/Copyrigths -Innledning til diskusjon i ledermøte fra side
DetaljerTradisjonshåndverk rettigheter og muligheter
Tradisjonshåndverk rettigheter og muligheter 24. november 2016 Advokat Astri M. Lund Åndsverkloven (Åvl.) 1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
DetaljerRetningslinjer for kommersialisering ved UMB
Retningslinjer for kommersialisering ved UMB Fastsatt av: Universitetsstyret (sak 27/2011) Gjelder fra: 01.06.2011 Ansvar for vedlikehold og oppdatering: Forskningsdirektøren Ansvar for gjennomføring:
DetaljerSensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011
Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som
DetaljerKLASSEREGLER FOR IF-BÅTEN 1997
Norsk IF-Båt Klubb KLASSEREGLER FOR IF-BÅTEN 1997 1 INNHOLD side Norske tillegg 3 Del A - Grunnleggende regler 3 Del B - Organisasjon 4 Andre regler 5 Nordiska IFRA Klasseregler 1997 med tegninger 6 Måleskjema
Detaljer