Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen SFTs ekspertgruppe
Bakgrunn Evalueringen laget på anmodning av SFT Baserer seg på ekspertgruppens tidligere evalueringer og andre rapporter, primært BECPELAG Grunnlag for revisjon av overvåkingen
Tilstandsovervåkingen Mål: status for norske fiskeressurser mht mulig virkning fra utslipp fra petroleumsvirksomheten Analyser av kommersielt viktige fiskeslag i 10 sokkelregioner, hvorav 2 kontrollregioner Vevsanalyse av aktuelle utslippskomponenter (siste år også biomarkører) Gjøres hvert 3. år av Havforskningsinstituttet Betraktes som regelmessig kontroll av tilstand og kvalitet på norsk fisk Ikke egnet som grunnlag for utslippsreguleringer
Effektovervåkingen Mål: kartlegge nærsone-effekter i vannsøylen spesielt av produsertvann-utslipp Gjøres årlig ved ett utvalgt felt 1999 Ekofisk 2000 Sleipner 2003 Troll B 2004 Statfjord B 2006 Ekofisk Analyse av vevsbelastning og biomarkører i fisk og blåskjell i bur Evalueringen dreier seg mest om effektovervåkingen: Bruken av burforsøk Valg av organismer Burplassering Eksponeringsforhold Antall bur og organismer Følsomhet Relevans av biomarkør-responser
Bruken av burforsøk BECKPELAG sammenliknet målinger i frittlevende dyr og dyr i bur: Bare burforsøk gir tilstrekkelig homogent testmateriale og kontroll av eksponering til å kunne påvise effekter av et utslipp Bur gir kunstig høy eksponering og er et verstetilfelle Burforsøk er kun et biotestsystem Kan ikke si noe om hva som skjer med andre organismer i nærheten. Vi anser likevel burforsøk som eneste alternativ for å koble biologiske effekter til et bestemt utslipp
Valg av organismer Valget er basert på Tigjengelighet Toleranse for burforsøk Kunnskap om biomarkør-responser Torsk er god representant for viktig fisk Blåskjell ikke god representant for pelagiske evertebrater Bruk av fiskelarver er ønskelig, siden de ansees være sårbare, men ikke mulig.
Antall rigger og posisjonering Man ønsker å dekke en eksponeringsgradient. Utfordring: å sikre ønsket eksponering til PV å beskrive den reelle eksponeringen som har foregått Baseres på spredningsmodellering (DREAM) og ikke alltid vellykket Nærsonerigger har ikke blitt eksponert Kontrollrigger har blitt eksponert Tilfeldig spredningsmønster kan ikke overvinnes. For å maksimere treffsjansen må man: Gjøre best mulig modellering på basis av vind og strøm i aktuell periode og aktuelt sted Sette ut et tilstrekkelig antall rigger i flere retninger, gjerne enklere type enn i dag.
Estimat av reell eksponering Flere hjelpemidler er brukt: Direkte måling av hydrokarbongradienter (UV-fluorescence) Brukt med hell i BECPELAG, kan dette anvendes til kontinuerlig logging? Opptak i passive prøvetakere på burene SPMD, POCIS, DGT,m.m. gir tidsintegrert bilde Variabel suksess, kanskje ikke godt nok utviklet ennå men med potensiale Vevsnivå i burorganismene (PAH og PAH-metabolitter) Analogt med passive prøvetakere Vellykket i 2006 Kan kobles direkte til biologiske responser Løpende strømmålinger på/ved bur Anbefales for å styrke etterpå-modellering av spredningen
Replikater og statistisk styrke Stor varians preger biomarkørresultatene Naturlig variabilitet, analytisk variabilitet Bør bruke resultatene som finnes i en styrkeanalyse Hvor mange replikate analyser trengs for å detektere en gitt endring? Legge dette til grunn for antallet organismer i et bur Ekskludere responser med for stor variabilitet Ut av programmet Ut til variabiliteten er redusert (individuell før-etter sammenlikning) Det er neppe rom for å øke antallet bur mye, så potensialet ligger i å øke antallet organismer
Biomarkør-følsomhet Intrykket er at det finnes et sett av biomarkører som er sensitive nok til å vise gradienter Membranstabilitet i lysosomer Mikronukleus-dannelse PAH-nivå i vev CYP1A i torsk Lipofuchsin-akkumulering (men motsatt av forventet) Disse burde sikre at overvåkingen vil kunne avdekke negative effekter av betydning. Mangel på respons bekrefter egentlig det risikovurderingene sier: det er liten grunn til å forvente negative effekter i vannsøylen
Relevans av biomarkørresponser Noen biomarkører viser ikke skade, men tegn på kompenserende prosesser Skade skjer når kapasiteten for disse overskrides. Andre reflekterer fundamentale virkninger For eksempel genotoksiske responser (micronucleus-dannelse, DNA-addukter) Biomarkører er og blir et varselsignal
Fremtidig vannsøyleovervåking Tilstandsovervåkingen bør beholdes som den er Effektovervåkingen Velge ut de responsene som til nå har vist seg å fungere og som har tilstrekkelig statistisk styrke Ikke legge inn andre før de har oppfylt samme kriteriene Bruke 2 kombinerte bur med fisk og skjell (1 nært og 1 kontroll) Bruke et større antall bur bare med blåskjell Plassering i ring maksimalt 500-1000 m fra kilden Legge stor vekt på etter-dokumentasjon av eksponering Denne vil uansett være variabel og derfor gi en gradient Denne helsetilstands-overvåkingen bør kunne være langt mindre omfattende enn dagens opplegg Fortsatt behov for tett kobling til forskning og utvikling