Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og *lgjengeliggjorte privatarkiv i Norge DELPROSJEKT Privatarkiv Ressurser og frampek Bjørn Bering og Ellen Røsjø 1

Vi skal snakke om: Utviklingen av feltet kort (Bjørn) Hva? (Bjørn/Ellen) Hvor mye? (Ellen) Hvem tar vare på hva? (Ellen) Hvordan bli bedre? (Ellen) Kommentarer (Bjørn) 2

«Samfunnets arkiver» Samfunnets arkiver bør omfa2e alle sentrale arkiver som kan gi opplysninger om vårt samfunn uavhengig av om de er skapt av offentlige og private arkivskapere. De private arkivene er o=e en sammenvevet del av de offentlige arkivene hva angår informasjon og dokumentasjon. Arkiver e2er kjente personer, poliaske paraer, organisasjoner, bedri=er og andre typer private arkiver, kan ikke skilles ut fra det samlede kildegrunnlaget som er påkrevet for forskning og kulturhistorisk dokumentasjon. NOU 1987:35; Sam*dens arkiver frem*dens kildegrunnlag

Poli*kk for privatarkiv? NOU 1987:35; SamAdens arkiver fremadens kildegrunnlag St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder Al kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT- Ad St. meld. Nr. 45 (2002-2003) KulturpoliAkk fram mot 2014 St.meld. nr. 23 (2008-2009), Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital Ad St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St. meld. Nr. 49 (2008-2009) FramAdas museum, forvaltning, forskning, formidling fornying St. meld. 20 (2009 2010): Omorganisering av ABM- utvikling Melding )l Stor)nget nr. 7. (2012 2013): Arkiv NOU 2013: 4. Kulturutredningen 2014

Stø_eordningen 2010-2014 Arkivverket (Riksarkivet, statsarkiv, samisk arkiv) Øvrige arkivins)tusjoner (kommunale/ regionale, private) 12 31 Herunder byarkiv 14 Museum 62 Bibliotek 1 Andre (frivillige organisasjoner) 4

Stø_eordningen 2010-2014 BedriNsarkiv Herunder arkiv eoer industribedriner 67 36 Organisasjonsarkiv 19 Fotoarkiv 8 * Samlinger 17**

Hva er gjort? 1. Privatarkiv er bevart, stat/fylke/kommune/abm- ins*tusjoner bevarer og formidler privatarkiv 2. Lokale/regionale ins*tusjoner har gå_ i spiss 3. Landsdekkende struktur for samarbeid og *lgjengelighet 4. Privatarkivene ut i verden, i Arkivportalen, via Norvegiana - *l Europeana? 5. Hvor er manglene og hva gjør vi med dem?

Hva skal vi gjøre? Samla samfunnsdokumentasjon (SAMDOK) St. meld. 7 (2012 2013) Arkiv ein skal ta vare på og *lgjengeleggjere bevaringsverdige arkiv frå alle samfunnssektorar, slik at dei samla kan dokumentere samfunnet og samfunnsutviklinga på ein fullgod måte. Arkiva frå statleg, kommunal og privat sektor viser samfunnet frå ulike vinklar og ståstader, og dei ueyller kvarandre som kjelder *l eit heilskapleg bilete. Privat sektor - privatarkiv: i hovedsak arkiv e_er organisasjoner, bedrifer, enkeltpersoner. 8

The cri*cal act by archivists - appraisal: bevaringsvurdering Hva tas vare på? Terry Cook: Appraisal is the cri*cal act by archivists. Helen Samuels and Richard Cox have called it the archivist s first responsibility, upon which everything else depends. As archivists appraise records, they are determining what the future will know about its past: who will have a con*nuing voice and who will be silenced. Archivists thereby co- create the archive. (Cook, Terry (Ed.): Controlling the Past. Documen*ng Society and Ins*tu*ons. Essays in Honor of Helen Willa Samuels. SAA 2011) 9

Hvor mye? Økt privatarkivmengde, men St.meld. 7 (2012 2013) Arkiv: påpeker at privat sektor er klart underrepresentert i forhold *l de to andre: Ein samla samfunnsdokumentasjon set som vilkår at arkiva både frå statleg, kommunal og privat sektor blir bevarte og *lgjengeleggjorde. Det er bevart langt færre privatarkiv enn offentlege arkiv, og det som er bevart, er samla se_ mindre *lgjengeleg på grunn av manglande ordning og katalogisering. 10

tallenes tale Tilfanget av bevarte privatarkiv har økt, men fremdeles står svært mye igjen før vi er på et nivå der samfunnet er sikra et allsidig og relevant utvalg privatarkiv som gir oss en helhetlig samfunnsdokumentasjon. Type ins)tusjon Hm. tot. (off.&priv.) Herav hm. pr.ark Andel av bevarte pr.ark. Sum Arkivverket 259 512 29 179 28,4 % Andre arkivinst. (m/nasj.bibl) 193 240 46 035 44,8 % Museer 30 000 24 000 23,3 % Folke- fagbibliotek 10 000 3 600 3,5 % Totalt bev. arkivmateriale 492 000 102 814 100 % privatarkivandel 20,9 % (Arkivsta*s*kken 2013) 1987: ca. 5 % 2007: 13,5 % 2010: ca. 17 % 11

Skjevheter Fortsa2 for store skjevheter i bevart materiale, både geografisk og mht typer av privatarkiv. Fortsa2 for liten bredde i bevarte arkiv e2er vikage «nøkkelbedri=er». Nye næringer, slik som service-, informasjons-, markedsførings- og kunnskapsbedri=er Deler av det frivillige organisasjonslivet er svakt dekket Bl a er det bevart relaavt lite arkivmateriale e2er: lokale idre2sorganisasjoner nyere Ads ne2verkspreget organisasjonsliv Bevaring av digitalt skapte privatarkiv, er helt ubetydelig Privatarkiv med re`ghetsdokumentasjon er i liten grad sikra Rapport, Kulturrådet 1. juli 2013 12

Store forskjeller Mange ins*tusjoner jobber med privatarkiv - 164, stadig flere som en integrert del av annen arkivbevaring for stat, kommune og/eller fylke. Riksarkivet - Arkiv e_er nasjonale organisasjoner som ikke faller inn under sfæren *l Arbark og Nasjonalbiblioteket. Poli*ske par*. Større industriarkiv. Krigs*dsarkiv. Fylkesarkiv, byarkiv, IKAer og enkelte museer - Privatarkiv med regional og lokal *lknytning samt folkemusikkarkiv, fotoarkiv, filmarkiv, lydarkiv, stadnamnarkiv Særegne privatarkivins*tusjoner: Arbark, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Misjonsarkivet Opplandsarkivet Kun 48 arkivins*tusjoner har bevart en bestand av privatarkiv på 400 hyllemeter eller mer. 13

Uhøy*delige fylkesforskjeller bevaring privatarkiv hm ca pr. innbygger Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og uordane Hordaland Rogaland Vest- Agder Aust- Agder Telemark Veseold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Øseold hm ca pr. innbygger 0 0,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 14

De 15 største (2013) Ins*tusjon bestand bedrifsarkiv hm. Riksarkivet 15 263 hm 5000 Bergen byarkiv (med LAB) 9 145 hm svar ventes Arbark 7 572 hm ubetydelig Statsarkivet i Stavanger 5 316 hm 3890 Arkiv i Nordland 4 718 hm svar ventes Øseoldmuseene 4 330 hm 630 Aust- Agder kulturhist. senter 3 313 hm 2000 Nasjonalbiblioteket 3 300 hm ikke svart Statsarkivet i Kris*ansand 2 516 hm svar ventes Opplandsarkivet Maihaugen 2 400 hm 1000 Statsarkivet i Trondheim 2 200 hm 1000 Veseoldmus.,Veseoldarkivet 2 128 hm 1642 Oslo byarkiv 2 000 hm 807 Gudbrandsdalsmusea 1 725 hm (2012) Statsarkivet i Tromsø 1 710 hm Sum ca 50 årsverk? Tot. 80-100? 15

Hvem tar vare på hva? Noen ins*tusjoner har ansvar for sektorer : Arbark - Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo Norsk olje- og gassarkiv (prøveprosjekt, SA Stavanger) Samisk arkiv, Kautokeino (696 hm.) Misjonsarkivet, Stavanger (1692 hm.) Mange andre har en spesialinnrewng 16

Eksterne midler bidrar *l bevaring Ressurser/midler fra Kulturrådet (stø_eordningen for privatarkiv, utviklingsmidler og Kulturfondet) brukt Egne midler fra bedrifer, organisasjoner Midler fra Fri_ Ord, s*felser + Vårt eget engasjement! 17

Hvordan bli bedre? Frampek Alle depo*ns*tusjoner bruker Asta og publiserer på Arkivportalen (le_er analyser og avdekker svakheter) de facto Samkatalog (arkivloven) Bevaringsplaner fylkesvis (og for enkelte sektorer i samspill med regionale ins*tusjoner) Midler *l forsknings- og utredningsarbeid vil gi bedre grunnlag for et planmessig bevaringsarbeid Økte ressurser (stø_eordning, utviklingsressurser fra staten + spleiselag drif statlig, fylkes- /kommunal, privat sektor). F eks. stø_e *l en regional organisering av arbeidet (fylkeskoordinerende ledd), avklarte oppgaver. (frts. neste side) 18

Frampek frts. Depowlbud for større bedrifsarkiv. Privat (med)finansiering i RA, i flere SA/regionale ins*tusjoner, egen ins*tusjon? Elektroniske / digitale privatarkiv Veiledninger *l arkivskapere Metode for elektronisk avlevering Sikker lagring for små organisasjoner og lignende Færre ins*tusjoner vil kunne håndtere de_e *lfredss*llende Samarbeidsløsninger digitale depot, digitalisering, digital *lgjengeliggjøring og formidling Gjerne regionale arkivsentra innre_a på bevaring og formidling på tvers av forvaltnings*lhørighet le_er målet om samla samfunnsdokumentasjon samfinansiering, drif ellers slå_ sammen? Revidert arkivlov og forskrif, div. andre lover - så vernet for privatarkiv er styrket. 19

Oppsummert Bedre samordning og systema*sering av arbeidet Tilførsel av flere ressurser samlet se_ fra stat, fylker, kommuner og næringsliv, gir en posi*v utvikling Vi arkivarer og ins*tusjonene oms*ller oss tenker helhetlig samfunnsdokumentasjon, ikke forvaltnings*lknytning. Første stopp på veien: Oppdraget fra arkivmeldinga om å konkre*sere nivået for privatarkivarbeidet en utredning i samarbeid med andre aktører i SAMDOK- arbeidet ulike veivalg og anbefalinger. Planlagt: 31.12. På bakgrunn av de_e vil Riksarkivaren utvikle en ny strategi for privatarkivfeltet. Utviklingsmidler og stø_eordning fra staten er avgjørende Vil forhåpentligvis utløse mer midler fra stat, fylke- /kommune, private 20

Fem *ltak som har manglet Hva med Samdok? 1. Evaluering/resultatvurdering av poli*kk og virkemidler; for styrking, omlegging, avvikling eller innføring av ny_ 2. Poli*kk og lovarbeid for arbeidsdeling og samhandling mellom forvaltningsnivåene, jfr. museum, bibliotek og kulturminnevern? 3. Privatarkivins*tusjoner med drifsmidler på statsbudsje_et - fra *lfeldigheter *l konsekvent og målre_et 4. Ins*tusjonsutvikling med kobling av ressurser på tvers av og ut av? forvaltnings*lknytningen 5. Store grep for store felles oppgaver (eksempel: nasjonal ins*tusjon for store bedrifsarkiver, innenfor eller utenfor Arkivverket? mm)