Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1.

Politisk Plattform

Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1.3 Enslige mindreårige asylsøkere... 2 1.1.4 Retur... 2 1.1.5 Papirløse migranter... 3 1.1.6 Internering og lukkede mottak... 3 1.2 Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten... 3 1.2.1 Norge, Schengen og Europa... 3 1.2.2 Menneskehandel... 4 1.2.3 Klima og Flukt... 4 2. Ung helse... 5 2.1 Ensomhet og utenforskap... 5 2.2 Diskriminering og ekskludering av minoriteter... 5 2.2 Selvmord... 6 2.3 Seksualitet, holdninger og seksuelt overførbare infeksjoner... 6 2.3.3. Kampen mot seksuelle overgrep... 6 2.3.2 Helhetlig seksualundervisning på skolen... 7 2.3.3 Tilgjengelige helsetilbud... 7 2.3.4 Hiv og aids... 8 3. Regler i krig... 8 3.1 Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt... 8 3.1.1 Økt respekt for krigens regler... 8 3.1.2 Humanitært handlingsrom... 9 3.1.3 Styrket opplæring i krigens regler... 9 3.1.4 Private kontraktører... 9 3.1.5 Barnesoldater... 9 3.2 Våpen... 10 3.2.1 Seksualisert vold som våpen i krig... 10 3.2.2 Klasebomber... 10 3.2.3 Forbud mot atomvåpen... 11 3.2.4 Bedre kontroll med håndvåpen... 11 3.2.5 Antipersonellminer og kjemiske våpen... 11 3.2.6 Ny krigføring... 11

3.2.7. Våpenhandel... 12 5 Unge og medvirkning... 12 6 Rett til å be om hjelp... 12

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Innledning Dette dokumentet er en samling av Røde Kors Ungdoms politiske mål, krav og holdninger. Røde Kors Ungdom velger ikke side basert på religiøs, ideologisk eller partipolitisk overbevisning. Røde Kors Ungdom er en nøytral humanitær organisasjon og Norges Røde Kors ungdomsorganisasjon og underlagt Røde Kors-bevegelsens prinsipper. Mennesker får hjelp av Røde Kors uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra og hva de tror på. Røde Kors Ungdom baserer alle sine krav og mål på humanitære behov og skal ved å være en stemme for sårbare grupper, arbeide samlet for å oppnå endring i samfunnet rundt oss i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Grunnlaget for våre krav er forankret i våre erfaringer gjennom aktivitet, faglig kunnskap, menneskerettighetene, internasjonal humanitær rett og internasjonalt anerkjente konvensjoner og bestemmelser. 1. Migrasjon 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge 1.1.1 Opphold på asylmottak Barn og unge som søker asyl er i en spesielt sårbar livssituasjon, og er derfor spesielt beskyttet i norsk og internasjonalt lovverk. Barnekonvensjonen pålegger norske myndigheter å ta hensyn til barnets beste i alle saker som berører barn. Barnekonvensjonens artikkel 31 sier at barn har rett til lek, hvile og fritid. Barn og unge som lever på asylmottak må sikres et godt tilbud om sosiale aktiviteter og bli ivaretatt på lik linje med andre barn. For å redusere usikkerhet og ustabilitet, er det viktig å gjøre ventetiden i asylmottak og ventetid før bosetting i norsk kommune så kort og god som mulig. - Den norske stat sikrer at barn og unge som bor på asylmottak får sin rett til lek, hvile og fritid ivaretatt. - Den norske stat prioriterer asylsaker som omfatter barn, og sørger for en kortest mulig behandlingstid. - Norske myndigheter sørger for at asylmottak som mottar barn og unge er spesielt tilrettelagt for dette gjennom blant annet god personaltetthet og nødvendig kompetanse blant de ansatte. - Norske myndigheter sikrer at alle forsvinninger fra mottak blir etterforsket og at forebyggende opplysningsarbeid blant beboerne gjennomføres. - Den norske stat og kommuner sikrer en rask bosetting av barn som kommer alene og familier med barn som har fått oppholdstillatelse i Norge. - Norske myndigheter sikrer at alle asylbarn får tilbud om gratis barnehageplass 1.1.2 Rettssikkerhet Asylsøkere i Norge er i en utsatt posisjon. Når en person søker asyl er det viktig med en rettssikker prosess der søknaden blir grundig behandlet. - Norske myndigheter sikrer at barn blir hørt og får tilrettelagt informasjon både i behandling av asylsaker og ved en eventuell klage på vedtak i asylsaker. - Den norske stat spesifiserer hva som menes med «barnets beste» og «innvandringsregulerende hensyn», og hvordan disse skal veies opp mot hverandre.

49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 - Norske myndigheter skal i asylsaker la hensynet til barnets beste gå foran innvandringsregulerende hensyn og vise hvordan man har vurdert barnets beste i vedtaket. - Den norske stat sikrer at asylsøkere møter beslutningstagerne personlig, både for å sikre god informasjonsinnhenting og en best mulig troverdighetsvurdering. - Norske myndigheter innfører en topartsprosess i behandlingen av klagesaker. - Norske myndigheter gir personer med fysiske eller psykiske skader etter tortur kvalifisert bistand til å dokumentere disse. - Norske myndigheter utarbeider konkrete standarder, med innspill fra relevante fagmiljøer, for vurdering av troverdighet i UDI og UNE. - Norske myndigheter sørger for at ansatte i asylmottak skal ha taushetsplikt ovenfor utlendingsmyndigheter. 1.1.3 Enslige mindreårige asylsøkere Barn og unge som kommer alene til Norge og søker om beskyttelse kommer i all hovedsak fra land preget av krig, konflikt og diktatur. Barn og unge asylsøkere som reiser alene er spesielt sårbare og det er viktig å ta vare på disse barna og ungdommene gjennom ekstra oppfølging. En liten andel av de som søker om asyl i Norge får livene satt på vent til de fyller 18 år, hvorpå norske myndigheter forventer at de returnerer til sine opprinnelsesland. - Den norske stat implementerer hele barnevernsreformen, og overfører omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet. - Norske myndigheter utarbeider krav til bemanningstetthet og barnefaglig kompetanse i asylmottak med enslige mindreårige beboere. - Den norske stat avvikler ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere. - Den norske stat unntar enslige mindreårige fra Dublin-forordningen. - Norske myndigheter skal kun bruke aldersundersøkelser som er basert på metoder med bred oppslutning i de relevante fagmiljøene slik at vi får en sikker vurdering av alder. - Norske myndigheter prioriterer enslige mindreårige asylsøkere ved bosetting i norske kommuner, slik at man når målet om bosetting innen 3 måneder. 1.1.4 Retur Staten har et ansvar for mennesker som returneres særlig når retursakene involverer barn. For å minimere de humanitære lidelsene må mennesker som ikke har krav på beskyttelse returneres på en så human måte som mulig. Røde Kors Ungdom krever at: - Den norske stat følger FNs anbefalinger om hvilke områder det er trygt å sende mennesker tilbake til. - Den norske stat ikke bruker Dublin -regelverket til å returnere mennesker til europeiske land der menneskerettighetene ikke følges. - Norske myndigheter innfører oppfølgingsplikt i situasjoner hvor de mottar informasjon om at en asylsøker kan ha blitt utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. - Den norske stat sikrer at ved retur av enslige mindreårige asylsøkere blir barnet

98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 returnert til familie eller et annet tilfredsstillende omsorgsapparat. 1.1.5 Papirløse migranter Papirløse migranter er mennesker som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse, også kalt irregulære migranter. Alle mennesker har rettigheter, og Norge har et ansvar for at alle på norsk jord får disse ivaretatt. Dette gjelder også papirløse. - Den norske stat ivaretar papirløse migranters grunnleggende rettigheter, som rett til mat, tak over hodet og nødvendig helsehjelp. - Den norske stat og kommuner sørger for at barn av papirløse migranter får ivaretatt sin rett til utdanning og helsehjelp etter Barnekonvensjonen. - Norske myndigheter sikrer at ansatte som kommer i kontakt med papirløse migranter kjenner til deres rettigheter og vet hvordan de på best mulig måte kan ivareta disse - Den norske stat foretar en ny, individuell og forsvarlig vurdering av de saker som berører lengeværende mindreårige barn, og legger vekt på hensynet til barnets beste i disse vurderingene. 1.1.6 Internering og lukkede mottak I følge menneskerettighetskonvensjoner, som Norge har forpliktet seg til, kan internering bare finne sted hvis det er nødvendig, proporsjonalt og rimelig. Hver internering må derfor vurderes individuelt på bakgrunn av disse reglene. En fluktsituasjon gjør det ofte nødvendig for en asylsøker å reise ved hjelp av smuglere, enten uten dokumenter eller med falskt pass. Røde Kors Ungdom krever at: - Den norske stat sikrer at asylsøkere i Norge har gode levekår mens de bor i asylmottak. En ordning hvor asylsøkere interneres i lukkede mottak sikrer ikke gode levekår. - Den norske stat forbyr internering av barn som søker asyl. - Norge innfører en lovbestemmelse om at asylsøkere ikke skal kunne interneres som straff for irregulær innreise eller såkalt «antatt grunnløs asylsøknad». 1.2 Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten 1.2.1 Norge, Schengen og Europa Daglig risikerer et økende antall mennesker livet når de blir tvunget på flukt for å komme i sikkerhet. De flykter fra krig, konflikt og fattigdom. Alene eller sammen med sine nærmeste legger de ut på sin farligste reise. De som overlever står fullstendig på bar bakke, og trenger all hjelp de kan få. Istedenfor hjelp blir mange møtt piggtråd, murer og batonger. Både fluktrutene og asylsystemet flyktninger møter i Europa blir stadig verre. Det er et økende behov for å møte flyktninger med medmenneskelighet istedenfor frykt. Røde Kors Ungdom krever at: - Schengenlandene verner om retten til å søke asyl. - Schengenlandene endrer ansvarfordeling blant asylsøkere innad i Europa. - Schengenlandene oppretter et mer humanitært asylsystem. - Norge ikke returnerer asylsøkere under Dublin forordningen tilbake til land hvor de blir behandlet inhumant.

146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 1.2.2 Menneskehandel Menneskehandel er en form for illegal økonomi, og omfatter tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel. Kunnskap om problematikken er avgjørende i kampen for å bekjempe fenomenet, slik at ikke flere lures inn i menneskehandel eller kjøper varer og tjenester fra ofrene. Røde Kors Ungdom krever at: - Den norske stat får på plass tiltak som øker kunnskap om menneskehandel, som omfatter både tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel - Alle ansatte ved norske offentlige institusjoner som kan komme i kontakt med mennesker utsatt for menneskehandel, får opplæring i å identifisere personer som kan være et offer, og ha god kunnskap om ofrenes rettigheter deriblant kunnskap om refleksjonsperioden. - Den norske stat, gjennom Justis- og beredskapsdepartementet, må sørge for beskyttelse og et godt hjelpetilbud for ofre for menneskehandel. Kvinner er særlig utsatt, men den norske stat må også fokusere særlig på problematikken knyttet til barn og menn. - Kommuner må opprette egne lavterskeltilbud hvor mulige mindreårige ofre for menneskehandel kan henvende seg for å få hjelp. - Kommuner må sikre at barnevernstjenesten lokalt har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp bekymringsmeldinger som gjelder mulige mindreårige ofre for menneskehandel. - Den norske stat må prioritere å styrke etterforskning av menneskehandel i tett samarbeid med kommunene i Norge. 1.2.3 Klima og Flukt Klimaendringene og naturkatastrofer kan føre til at mennesker må flykte. På bakgrunn av dette må målet være en bærekraftig utvikling som innebærer reduksjon av klimagassutslipp og sikring av et solid livsgrunnlag for folk der de bor. Lokalsamfunns sårbarhet mot klimaendringer må reduseres gjennom økt kapasitetsbygging og motstandsdyktighet. De som drives på flukt må få bedre beskyttelse, både de som blir fordrevet internt i landet sitt, men også de som må dra til et annet land. - Stater gjennom internasjonal bistand bidrar til å redusere lokalsamfunns sårbarhet for klimaendringene. - Stater sikrer beskyttelse av internt fordrevne gjennom å implementere FNs anbefalinger i nasjonale lovverk, og øker den internasjonale bistanden rettet mot disse menneskene. - Stater gir beskyttelse til mennesker som blir fordrevet utover sin egen landegrense på grunn av plutselige naturkatastrofer. - Den norske stat åpner for å vurdere mennesker som er fordrevet grunnet naturkatastrofer og som ikke kan returneres, for beskyttelse i Norge. - Stater øker den humanitære bistanden til plutselige naturkatastrofer, og sikrer behovsrettede finansieringssystemer. - Verdens land reduserer sine klimagassutslipp slik at vi når målene anbefalt av FNs klimapanel.

195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 2. Ung helse 2.1 Ensomhet og utenforskap Ungdom er gruppen som i størst grad føler seg plaget av ensomhet i Norge i dag. Forebygging av ensomhet og utenforskap må skje gjennom større åpenhet om temaene for å styrke den enkeltes mulighet til å endre sin egen livssituasjon. Vi erfarer at kompetent rådgivning for ungdom på ungdommens egne premisser ikke er godt nok utbygd i Norge. Det at ungdom står utenfor sosialt miljø, arbeidsliv, utdanning og politisk deltakelse er en utfordring. Røde Kors Ungdom arbeider for inkludering uansett etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering, alder, funksjonsevne, helse og livssyn, gjennom å skape møteplasser for all ungdom. - Kommuner og fylkeskommuner styrker ungdommenes helsetilbud og øker den sosiale kompetansen og fokuset på temaene ensomhet, mobbing og sosial ekskludering i skolen. - Mobbing tas på alvor i alle skoler og tilstrekkelige ressurser må brukes på den enkelte skole slik at mobbesaker kan løses der de forekommer. - Kommuner og fylkeskommuner sørger for et tilgjengelig rådgivningstilbud med kvalifiserte rådgivere på den enkelte skole. - Kommuner har tilbud om tilgjengelige sosiale møteplasser med aktiviteter gjennom hele året, også i ferier og høytider. - Kommuner tar ansvar for formidling av informasjon til ungdom om sosiale tilbud i nærmiljøet - Organisasjoner tar et større ansvar for å fremme inkludering av ungdom med ulik bakgrunn i alle organisasjonsledd. - Stat og kommune må sikre variert kompetanse i rådgivningstilbud for ungdom, som gir ungdom muligheten til å ta informerte valg om sin egen fremtid. - Norske myndigheter må lovfeste ungdommers tilgang på ungdomsklubber og møteplasser i deres fritid. - Ungdom- og videregående skoler ansetter kvalifiserte miljøarbeidere for å ivareta et godt psykososialt læringsmiljø. 2.2 Diskriminering og ekskludering av minoriteter Hatytringer mot minoriteter øker i Norge. Norge har fått skarp kritikk fra FN på manglende tiltak mot hatkriminalitet og rasisme rettet mot minoriteter. Røde Kors ungdom krever derfor at: - Kommuner og fylkeskommuner styrker fokus i skolen og er tydelige på konsekvenser knyttet til diskriminering og ekskludering av minoriteter i det offentlige og private rom. - Ekskludering og hatytringer i alle former bør være en del av agendaen til lærere slik at de er forberedt på å håndtere slike saker hvis det oppstår. - Det skal være et tydelig tilbud for avlastning og rådgivning for unge som opplever dette på skole eller arbeidsplass. - Norske myndigheter må opptre eksemplarisk for det norske samfunn i deres behandling av ulike grupper og mennesker i det norske samfunn. - Norske myndigheter bør møte standeren satt av FNs rasediskrimineringskomite

243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 2.2 Selvmord Årsakene til selvmord og selvmordsforsøk er sammensatte, derfor trenger vi forebygging på flere områder samtidig. I Norge er selvmord den vanligste dødsårsaken blant unge fra 15 til 30 år. Tilhørighet i et sosialt nettverk står sentralt i selvmordsforebygging. Vi kan alle gi sosial støtte til sårbare personer og sammen bidra til å styrke god psykisk helse blant unge. - Organisasjoner for ungdom utvider tilbud om sosiale, inkluderende møteplasser på ungdommens premisser, og hever kompetansen til ledere, ansatte og frivillige om selvmordsforebygging. - Staten, fylkeskommunene og kommunene styrker samspillet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste om psykologisk førstehjelp og oppfølging av unge personer som har forsøkt å ta sitt eget liv. - Den norske stat øker tilskudd til ansettelse av psykologer, helsesøstre, og sosionomer i kommunal helsestasjon- og skolehelsetjeneste for å satse på forebygging, tidlig intervensjon og forhindring av frafall i videregående opplæring. - Norske kommuner prioriterer å bruke tilskudd til styrking av forebyggende og helsefremmende psykisk helsearbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. - Utenriksdepartementet og internasjonale interesse- og rettighetsorganisasjoner i Norge styrker utdanningstilbud om psykiske lidelser og antidiskriminering for helsepersonell og befolkning i lavinntektsland. - Norske kommuner styrker tilbudet for etterlatte av selvmord. 2.3 Seksualitet, holdninger og seksuelt overførbare infeksjoner 2.3.1 Unge må tas med i beslutningene Ungdom er særlig sårbare for seksuelle krenkelser, tvang og enkelte seksuelt overførbare infeksjoner, som klamydia. For å kunne motarbeide seksuelle overgrep og spredning av alle typer seksuelt overførbare infeksjoner, må ungdom bli inkludert, hørt og tatt på alvor i myndighetenes arbeid med seksuell helse. - Kommuner, fylkeskommuner, den norske stat og organisasjoner tar ansvar for å inkludere ungdom der beslutninger som angår unges seksuelle helse tas. 2.3.1 Kampen mot seksuelle overgrep Seksuelle overgrep kan defineres som enhver seksuell handling som offeret ikke har samtykket i, eller har blitt presset eller manipulert til å ta del i. Opp mot 20 prosent av den kvinnelige befolkningen, og mellom 5 10 prosent av den mannlige, har vært utsatt for seksuelle overgrep fylte 18 år. Sannsynligheten for høye mørketall er stor. Røde Kors Ungdom krever derfor: - Norske myndigheter endrer definisjonen av voldtekt i norsk lov til å møte den internasjonale rettighetsstandarden. Per dags dato definerer kun norsk lov voldtekt som seksuell omgang med ved bruk av vold eller truende adferd, ikke ved manglende samtykke. - Norske myndigheter jobber for kortere behandlingstid i voldtektssaker og økt prioritet hos politi og rettsvesen. - Norske myndigheter skal sikre kompetanseøkning og sensitivisering av politi og rettsvesen gjennom holdnings-skapende arbeid for å redusere omfanget av

291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 stigmatiserende og beskyldende spørsmål overfor den utsatte for å øke sannsynligheten for å anmelde seksuelle overgrep. - Norske myndigheter jobber for å redusere tabu og stigmatisering rundt seksuelle overgrep for å redusere terskelen for å anmelde hendelsen. - Norske myndigheter legger til rette for bedre ettervern for voldsutsatte gjennom lovfesting av overgrepsmottak. - Fylkeskommunene legger til rette flere krisesentre og økte ressurser til de krisesentrene som eksisterer i dag. - Alle kommuner etablerer en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. - Norske myndigheter sikrer en helhetlig og normkritisk seksualundervisning i skolen, der samtykke, kjønn, respekt for hverandres grenser, verdier og holdninger tematiseres. 2.3.2 Helhetlig seksualundervisning på skolen Seksualundervisningen i norsk skole er fragmentert og mangelfull. Seksualitet skal være en positiv ressurs i en ung persons liv. Unge må tidlig gis et språk for seksualitet, en forståelse av hva sex er, lyst, hva man kan gjøre og ikke skal gjøre. Å kunne kjenne igjen og prate om sex, og hva du har lyst til, ikke vil være med på, hvordan du føler det, og hva du tenker, henger sammen med en sunn seksuell utvikling. Ungdom trenger å lære om og reflektere over seksualitet og roller, forventninger, holdninger og handlingsmuligheter. Skolen har ansvaret for å gi elever en helhetlig seksualundervisning. - Den norske stat, fylkeskommunen og kommunene må sikre en utvidet seksualundervisning som starter tidligere i grunnskolen og fortsetter inn i den videregående opplæringen. - Den norske stat sikrer at kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell utvikling gis til studenter i lærerutdanningen, slik at lærere blir i stand til å undervise på en trygg, objektiv og inkluderende måte. - Offentlige læresteder videreutvikler tilbud om etterutdanning i seksualundervisning og sexologi for lærere. - Seksualundervisningen er normkritisk med tanke på både kjønnsroller og identitet. 2.3.3 Tilgjengelige helsetilbud Helsetilbudet for ungdom er varierende i kvalitet og tilgjengelighet. Flere steder opplever ungdom at helsestasjon- og skolehelsetjenesten ikke er tilgjengelig når de trenger det. Skolehelsetjenesten er ofte presset på tid, og får ikke alltid tatt den viktige samtalen med den enkelte ungdom eller drevet forebyggende og helsefremmende arbeid i klasserommet. Ressursene til skolehelse- og helsestasjonstjenester blir for ofte gjenstand for budsjettkutt, samtidig øker andelen unge som sliter med psykiske helseplager. - Kommuner prioriterer et godt helsestasjonstilbud for ungdom, med utvidet tilgjengelighet og åpningstider tilpasset brukernes behov. - Kommuner sikrer informasjon om og tilgang til gratis prevensjon, testing og behandling for alle seksuelt overførbare infeksjoner på helsestasjoner for ungdom. - Kommuner sikrer at alle grunnskoler og videregående skoler har en skolehelsetjeneste som har bedre kapasitet, tilgjengelighet og kompetanse til å drive forebyggende, helsefremmende og rådgivende virksomhet.

340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 2.3.4 Hiv og aids Fremskritt i medisinsk forskning, bedre behandlingsdekning og testtilbud til tross er hiv fortsatt et omfattende helseproblem på verdensbasis. Globalt lever over 33 millioner mennesker med hiv, og antallet personer som lever med hiv i Norge fortsetter å øke og har oversteget 5000 personer. Behovet for kunnskapsheving om hiv i den generelle befolkning er stort. Ungdom må ha økt kunnskap om forekomst, smitteveier, risikoatferd, forebygging og prevensjon, rettigheter, og livskvalitet hos personer som lever med hiv. Holdningsskapende arbeid for større åpenhet og mot diskriminering er et sentralt innsatsområde i kampen mot hiv i Norge og internasjonalt. - Den norske stat og interesse- og rettighetsorganisasjoner formidler helhetlig kunnskap til helsepersonell om å leve med hiv, for å motvirke fordommer i helsevesenet. - Den norske stat støtter og følger UNAIDS anbefalinger om kriminalisering av smitteoverføring, slik at personer som lever med hiv ikke kriminaliseres, verken nasjonalt eller internasjonalt. - Den norske stat og interesse- og rettighetsorganisasjoner tar ansvar for at befolkningen i Norge får økt kunnskap om alle aspekter av å leve med hiv. 3. Regler i krig 3.1 Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt 3.1.1 Økt respekt for krigens regler Internasjonal humanitær rett skal begrense de menneskelige lidelsene i krig og konflikt gjennom å beskytte stridende og sivile som ikke deltar direkte i fiendtlighetene og begrense metoder og midler brukt i krigen. - Den norske stat alltid fordømmer brudd på krigens regler, uavhengig av hvem som bryter dem, og samtidig oppfordrer andre lands regjeringer til å gjøre det samme. - Den norske stat utøver et sterkere press på det internasjonale samfunnet for å sikre at aktører som begår brudd på krigens regler og forbrytelse mot menneskeheten blir etterforsket og straffeforfulgt. 3.1.2 Ivaretakelse av de uskyldige ofrene i krig og konflikt Lokalbefolkningene i konfliktområder opplever ikke bare skader og tap av liv, i tillegg preges hverdagen av svekkede helsetilbud, fravær av medisiner, ødelagte vannforsyninger, manglende infrastruktur, redusert sikkerhet og økt arbeidsledighet. Dette fører igjen til fattigdom, underernæring og store helseproblemer der de er. Av de som flykter oppholder de seg i konfliktområder og i nabolandene. Av de som kommer til Norge lever mange passive og isolerte liv samtidig som de sliter med psykiske lidelser etter traumatiske opplevelser. - Norske myndigheter hjelper sivilbefolkningen, de uskyldige ofrene, i krig og konflikt der de er og ivaretar deres rett til å søke asyl og leve verdige liv i norske lokalsamfunn.

388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 3.1.2 Humanitært handlingsrom Hjelpearbeidere og medisinsk personell blir utsatt for målrettede angrep idet de forsøker å hjelpe andre, noe som er i strid med de mest fundamentale prinsippene i internasjonal humanitærrett. - Den norske stat jobber for et tydeligere skille mellom rollene til militære, humanitære og andre aktører som arbeider i konfliktsoner. Den norske stat må gjennom sitt internasjonale arbeid oppfordre andre stater til å gjøre det samme. - Den norske stat jobber for at alt medisinsk personell og utstyr som deltar i væpnet konflikt får den nødvendige beskyttelsen de har krav på gjennom korrekt bruk av emblemer. - Den norske stat jobber for å styrke det internasjonale regelverket med mål om å sikre humanitær tilgang i situasjoner som er preget av ekstrem vold, men som ikke går under definisjonen av væpnet konflikt. - Stater eller krigførende parter sørger for at humanitære organisasjoner har mulighet til å nå frem til de som trenger hjelp og assistanse. 3.1.3 Styrket opplæring i krigens regler Selv om Genèvekonvensjonene virker fjernt fra mange nordmenns virkelighet, er det viktig at alle har kunnskap om krigens regler. Bare da kan man protestere når man ser de bli brutt. I tillegg må norske soldater, både vernepliktige og vervede, ha grundig kjennskap til krigens regler. - Den norske stat inkluderer Internasjonal Humanitær Rett i læreplanen for ungdomsskolen og videregående skole. - Den norske stat utvider opplæringstilbudet i regler i krig på universitets- og høyskolenivå. - Den norske stat kvalitetssikrer utdanningen av militært personell og tar ansvar for at soldater i førstegangstjeneste og i annen militær utdanning har tilstrekkelig kunnskap om krigens regler. 3.1.4 Private kontraktører De senere årene har det vært en kraftig økning i bruken av private kontraktører i væpnet konflikt, blant annet leiesoldater. Rekruttering, bruk, finansiering og trening av leiesoldater i væpnede konflikter må bli straffbart. Krigshandlinger skal bare kunne utføres av partenes væpnede styrker. - Den norske stat vedtar en bestemmelse i norsk lov som begrenser oppgavene private kontraktører kan utføre, herunder forbud mot deltakelse i direkte kamphandlinger i tråd med Genèvekonvensjonene. Norge må øve et internasjonalt press for å få andre land til å gjøre det samme. - Den norske stat ratifiserer FNs Leiesoldatkonvensjon av 4. desember 1989, og jobber for en bredere folkerettslig definisjon av leiesoldater. 3.1.5 Barnesoldater Det finnes flere hundre tusen personer under 18 år som på en eller annen måte er i tjeneste i væpnede styrker eller grupper i dag. Personer under 18 år skal uansett situasjon bli ansett som

438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 sivile og skal i så liten grad som mulig måtte bringe deres barndom i krigens og voldens tjeneste. Alle personer under 18 år som har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper har behov for individuell oppfølging i rehabilitering og re-integreringsprosessen. Handlinger begått av personer under 18 år som deltagere i væpnede styrker eller grupper, skal ikke være negativt utslagsgivende i behandling av asylsøknaden. - Den norske stat tar initiativ til et internasjonalt totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år til væpnede styrker og grupper. - Den norske stat legger press på de landene som ennå ikke har signert og ratifisert Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barns deltakelse i væpnet konflikt av 2000, i tråd med FNs målsettinger. - Stater sikrer at i konflikter der personer under 18 år har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper skal det tas et særlig hensyn til rehabilitering og reintegrering av disse i forbindelse med fredsforhandlingene. Den norske stat må ta ansvar for å ivareta dette i konflikter der den deltar i slike forhandlinger - Den norske stat foretar en grundig vurdering av hvilke asylsøkende barn som har vært deltakende i væpnet konflikt, og sørger for rehabilitering og sosial integrering av disse barna. 3.2 Våpen 3.2.1 Seksualisert vold som våpen i krig Voldtekt av sivile forekommer i krigføring i flere konflikter verden over. Ingen skal måtte oppleve å bli offer for den type vold og alle overgripere må stilles til ansvar. Samtidig må ofrene for denne type vold få profesjonell og tilstrekkelig oppfølging. Gjennom opplæring i krigens regler skal norske soldater og befolkningen vite at bruk av seksualisert vold er et brudd på regler i krig. - Den norske stat legger press på det internasjonale samfunnet slik at forebygging av seksualisert vold mot både kvinner og menn i væpnet konflikt får økt fokus og at parter som begår slike overgrep i en væpnet konflikt uten unntak straffeforfølges. - Den norske stat jobber for å styrke tiltak for å hjelpe ofre for seksualisert vold i væpnet konflikt tilbake til et verdig liv. - Den norske stat arbeider med holdningsskapende arbeid som sikrer at de som har blitt utsatt for seksualisert vold får en human behandling i sine lokalsamfunn også etter konflikten. 3.2.2 Klasebomber Klasebomber rammer blindt, og fører til store lidelser for sivilbefolkningen, både under krigen og i lang tid etterpå. I 2008 ble klasebombekonvensjonen signert i Oslo, men ikke alle land har ratifisert avtalen. - Den norske stat følger opp sine forpliktelser overfor andre land i henhold til klasebombekonvensjonen, og legger press på stater som ennå ikke har underskrevet og ratifisert avtalen.

486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 3.2.3 Forbud mot atomvåpen Atomvåpen skiller seg fra andre våpen, da bruken av dem har konsekvenser for hele menneskeheten og livsmiljøet på jorden. Bruk av atomvåpen er være i strid med reglene i krig, da dette våpenet ikke skiller mellom sivile og stridende og fører til unødvendig store lidelser. Et internasjonalt totalforbud mot atomvåpen må også innebære et forbud mot anskaffelse og oppbevaring fordi dette behovet er uløselig knyttet til en reell trussel om bruk av våpenet. Ikke-spredningsavtalen fra 1970 har bidratt til å begrense spredningen av atomvåpen, men ikke til målet om full nedrustning. Antall land med atomvåpen har fordoblet seg siden ikke spredningsavtalen ble vedtatt, og ikke statlige aktører presenterer en økt risiko for at våpenet blir tatt i bruk. - Den norske stat går i front og kjemper for et internasjonalt totalforbud mot enhver investering, produksjon, lagring og bruk av atomvåpen. - Den norske stat skal støtte FNs resolusjoner for kjernefysisk nedrustning. 3.2.4 Bedre kontroll med håndvåpen Håndvåpen er et våpen som ramme sivile hardt. Ved å redusere antallet og begrense tilgjengeligheten, vil de humanitære konsekvensene bli mindre. - Den norske stat jobber for en internasjonal våpenhandelsavtale som regulerer utvikling, produksjon, salg og bruk av alle typer våpen, inkludert håndvåpen og ammunisjon, slik at all handel kommer med sluttbrukererklæring og er i overensstemmelse med reglene i krig. - Den norske stat støtter lokale og regionale tiltak for nedrustning og demobilisering av soldater, innsamling og destruksjon av overskuddsvåpen for å hindre ukontrollert spredning av våpen. 3.2.5 Antipersonellminer og kjemiske våpen Til tross for forbudet mot miner og kjemiske våpen brukes disse våpnene fortsatt i dag. Slike våpen fører i de fleste tilfeller til unødig lidelse, og strider således med Genèvekonvensjonene - Den norske stat legger press på de stater som ennå ikke har signert og ratifisert kjemivåpenkonvensjonen (1993) og minekonvensjonen (1997), slik at statene slutter å bruke disse våpnene. 3.2.6 Ny krigføring Verdens konfliktbilde og måten en fører krig på er i stadig endring hvor både nye våpen og nye former for krigføring blir anvendt. Dette gjør at det er behov for loververk som regulerer nye former for krigføring. - Den norske stat arbeider for at det gjennomføres studier om hvilken effekt bruken av droner har på sivilbefolkningen i væpnet konflikt. - Den norske stat arbeider for at det blir vedtatt ytterligere reguleringer av hvilke midler og metoder som kan brukes i tettbefolkede områder.

535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 3.2.7. Våpenhandel Våpenhandel er en av verdens største industrier. Handelen trengs å reguleres slik at våpen ikke selges til aktører som bryter eller kommer til å bryte folkeretten. - Alle verdens stater både ratifiserer og implementerer arms trade treaty (ATT) - Den norske stat styrker den norske eksportkontrolloven slik at den har uttrykkelige forbud mot å eksportere våpen til land som bryter folkeretten og til private kontraktører. 4 Opplæring i førstehjelp Hvert år reddes mange menneskeliv grunnet økt kompetanse i førstehjelp, inkludert psykososial førstehjelp hos befolkningen. Med grunnleggende kunnskap om førstehjelp og psykososial førstehjelp blir befolkningen i bedre stand til å handle riktig i en nødsituasjon der menneskets liv står i fare ved akutt skade og/eller sykdom Røde Kors ungdom krever derfor at: - Den norske stat sørger for at grunnleggende førstehjelp og psykososial førstehjelp blir obligatorisk del av opplæringen for skolen. - Den norske stat sørger for at grunnleggende førstehjelp og psykososial førstehjelp blir en obligatorisk del av opplæringen for skolen. - Den norske stat sørger for at skolen får grunnleggende økonomisk støtt for tilpassing til barn og unge i skolen. - Den norske stat sørger for at det blir tilrettelagt for repetisjon i den videre skolegang 5 Unge og medvirkning Ungdomsorganisasjoner er en viktig grunnpilar i arbeidet for et demokrati som involverer ungdom i beslutningsprosesser, i form av å være talerør for ungdoms meninger, men også som en opplæringsarena i demokrati, samarbeid og som en arena for sosial inklusjon. - Den norske stat styrker finansieringen av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og andre land. - Organisasjoner, foreninger, kommuner, fylkeskommuner og den norske stat lytter til barn og unge i politiske prosesser som er av betydning for barn og ungdom. Det må legges til rette for at ungdom selv skal ha mulighet til å definere hvilke saker dette gjelder. 6 Rett til å be om hjelp Det er en økning i antall arbeidssøkende og fattige tilreisende til Norge. Europas fattigdom har kommet til våre gater, og flere ser seg nødt til å tigge, også i Norge. Mennesker som tigger lever vanskelige liv uavhengig av hva årsakene er til at man har havnet i en slik situasjon. Røde Kors Ungdom anerkjenner at det å tigge er en måte å be andre mennesker om hjelp på, og mener at alle mennesker, uavhengig av livssituasjon, skal behandles med verdighet og respekt. Det å be om hjelp må sees som en grunnleggende del av ytringsfriheten. - Norske myndigheter anerkjenner at alle mennesker har rett til å be om hjelp. - Lovreguleringer eller forbud som hindrer enkeltmenneskets mulighet til å be om hjelp må ikke innføres.

584 585 586 - Norske myndigheter avskaffer muligheten for norske kommuner til å innføre kommunale tiggeforbud.