NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL

NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL 2 2010 kreativ galskap verdiskaping for lokale matprodusenter levanger har fremtiden foran seg protesterer mot nedleggelse Livskraftige lokalsamfunn Fra idé til suksess

Leder lars mork gundersen Samarbeid gir suksess «En god idé er en nødvendig start på et vel lykket entreprenørskap.» Bli med meg på en liten reise. En reise som reflekterer rundt entreprenørskap og livskraftige lokalsamfunn. Hvilke ressurser finnes der du bor, og hvordan kan du selv bidra til entreprenørskap og verdiskaping? For Norges Vel er livskraftige lokalsamfunn både visjon og inspirasjon for vårt arbeid gjennom 200 år. Det vil nok variere noe hva den enkelte legger i betegnelsen, men du nærmer deg kjernen ved å besvare tre spørsmål: Hva utgjør et lokalsamfunn? Hvilke ressurser gjør et lokalsamfunn l ivsk raf t i g? Hvilke ressurser finnes i ditt lokalsamfunn? Svarene er kanskje tilsynelatende enkle å gi, litt avhengig av hvilket detaljnivå du velger. Det du reelt sett har kartlagt gjennom å besvare spørsmålene, er en geografisk avgrenset ressursoversikt i overensstemmelse med din egen identitet. Svarene du ga på de tre spørsmålene kan også belyse to ting. Har du det du trenger i ditt lokalsamfunn for å videreutvikle en spennende idé? Hvilken rolle kan du selv ha som medspiller for andres gode ideer i ditt lokalsamfunn? Lars Mork Gundersen Administrerende direktør En god idé er en nødvendig start på et vellykket entreprenørskap. Mange ser imidlertid ut til å tenke at dette er suksessformelen i seg selv man får en fantastisk og revolusjonerende idé som ingen andre har. Den realiseres og vips så er suksessen der. All erfaring viser at dette ikke er riktig. Suksess er minst like avhengig av idéskaperens evne til å knytte til seg personer og miljøer med relevant kunnskap og kompetanse, og stå «løpet ut». I dette ligger hardt og ofte ensomt arbeid. Da er det godt å ha folk rundt seg som kan heie og dytte. Stine Åsland, som du kan lese om på side 13, er gründer av natur. Selv om hun står alene bak sin bedrift har hun hatt familien til å heie på seg, og godvilje og drahjelp fra ordføreren i kommunen. På side 9 kan du lese om Levanger kommune som feirer 1 000 år i 2011. Store deler av lokalsamfunnet er engasjert i aktivitetene rundt feiringen, blant annet i oppsetningen av musikkteateret Raud Vinter. På Sortland har Nortura satt kroken på døren for slakteriet. Dette har fått mange av produsentene i området til å gå sammen om å etablere et samvirkebasert slakteri. Les mer om dette på side 11. Det finnes mange måter å bidra til livskraft i et lokalsamfunn, blant annet ved å legge til rette for samarbeid slik Geirmund Dvergsdal blant annet påpeker i sin kronikk på side 3. Dersom jeg skal holde meg innenfor Norges Vels virksomhet, så er natur- og kulturbasert næringsutvikling og samarbeidsløsninger i lokalsamfunn det vi kan, og det vi gjør. Jeg håper denne utgaven av Ny Næring kan gi deg inspirasjon. Vi hører gjerne fra deg! Norges Vel Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809, og er Norges eldste landsomfattende organ isasjon. Vi har hovedkontor på Hellerud gård i Skedsmo kommune, og lokalkontorer i Bergen og Levanger. Norges Vel har også kontorer i Kosovo, Makedonia og i Tanzania. H.M. Dronning Sonja er organisasjonens høye beskytter. Norges Vel jobber med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Vi mener at et velfungerende storsamfunn er avhengig av livskraftige lokalsamfunn. våre fagområder Mat, kultur og opplevelse Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering Norges Vel tildeler også Medaljen for lang og tro tjeneste. 2

tema livskraftige lokalsamfunn Kreativ galskap eit must for lokal utvikling Den som intet våger, intet vinner. Eit lokalsamfunn med mange gründerara er eit ope lokalsamfunn. Det at det er rom for kreativ galskap er ein positiv verdi i seg sjølv. Det at nokon tør og får lov å utfordre rammene for eit lokalsamfunn, gjer at overlevingsevna til lokalsamfunnet blir styrka. Det å gi rom, fysisk, økonomisk og sosialt for samfunnsentreprenøren, være på jakt etter eldsjelene og pushe ho eller han som er ute etter å tene pengar på ein god idé, er alfa og omega for lokalsamfunn som vil overleve. Eg ser mange etablerarar og etableringar, men få entreprenørar og entreprenørskap. kva er særmerkt ved aktive lokalsamfunn? Utvikling som fører til levande lokalsamfunn der folk trivast og samstundes fører til fleire arbeidsplassar og busetjing, er mål for både politikarar, byråkratar, eldsjeler og folk flest. Diagnosen som blir stilt og medisinen som blir føreskreve, er mykje lik frå lokalsamfunn til lokalsamfunn og frå region til region. Men utfallet er forskjellig. Kva er det då som gjer at tilsynelatande like lokalsamfunn responderar ulikt på medisinen, og at nokre merkjer seg ut med større livskraft enn andre? Dette var utgangspunktet for mitt casestudie av to lokalsamfunn i Sogn og Fjordane som har utmerkt seg positivt med høg entreprenøriell aktivitet. Kva type ressursar er det slike samfunn har meir av enn andre innhold Postboks 115, 2026 Skjetten Tlf.: + 47 64 83 20 00 e-post: norgesvel@norgesvel.no Ansvarlig redaktør: Lars Mork Gundersen Redaktør: Silvia Maria Suh I redaksjonen: Anne Tollerud og Stein Bjørnbekk Forsidebilde: Telemarksrøra AS Design og layout: Cox Oslo Trykk: Kampen Grafisk Opplag: 2 000 kreativ galskap 3 verdiskaping for lokale matprodusenter 6 levanger har fremtiden foran seg 9 protesterer mot nedleggelse 10 vaffelerobreren 13 medlemssider 18 3

her er det plass til en vignett som gjer dei til meir livskraftige lokalsamfunn, og kva kjenneteiknar sentrale aktørar i slike samfunn? nettverk som sterke og svake band I mine to case i Sogn og Fjordane fann eg, som i dei fleste andre lokalsamfunn, nettverk av aktørar som har sterke langvarige relasjonar. Desse er viktige i den første fasen då grunnlaget og initiativet for ut viklingsprosessane blir lagde. Personar som har samarbeidd på ulike andre arenaer gjennom lang tid, samlar energien sin og rettar den inn mot forsøket på å få noko til å skje. Vi kjenner vel alle til lokalsamfunn der det meste som skjer, skjer gjennom relasjonar og nettverk som har eksistert i lang tid. Dei same personane er ofte involvert, og dei pregar difor mykje av den lokale utviklinga. Det er ikkje noko gale i dette, men faren er tilstades for at slike nettverk kan bli lukka og innoverskuande. Difor er det viktig at slike sterke nettverk samstundes opprettar relasjonar utover til eksterne nettverk for å hente nye impulsar og res sursar, og gjerne invitere inn nye aktørar. At nye aktørar slepp lett inn i nettverket, sjølv om det har mange «innfødde» og «inngrodde» betyr at nettverket er sterkt og lokalt, men ikkje lukka og ekskluderande. ein for alle alle for ein Å stille opp for kvar andre på same tid som ein er konkurrentar, kan vere ein vanskeleg balansegang. Dette er likevel eit av suksesskritera eg fann i mitt studie av entreprenøriell aktivitet i utvikling av lokalsamfunn. Deling av kunnskap, samarbeid om marknadsføring og formidling av kundar er faktorar som har bidrege til suksessen. Fellesskap skapt gjennom nettverk, har resultert i ei felles oppfatning av at både samarbeid og konkurranse må til for å lukkast. opne for nye impulsar Verdien av å ha kontaktar ut til eksterne miljø nasjonalt og internasjonalt, har vore 4

tema livskraftige lokalsamfunn «Entreprenørskap handlar om å sjå inn i framtida og finne område der det er mogleg å sjå innovasjon og utvikling.» avgjerande i mange av dei prosjekta som deltok i mitt studie. Sjølv om dette ikkje kan gje grunnlag for generalisering, er likevel mitt inntrykk at i det globaliserte samfunnet vi alle er ein del av, er dette ein viktig føresetnad også for utvikling av levedyktige lokalsamfunn. Å vere open for nye impulsar og idear som kan utnyttast i ein lokal samanheng, er viktig for den entreprenørielle kapasiteten. Kunnskap må også tolkast, då er kulturforståing og aksept for andre kulturelle strukturar viktig for kunnskapsforståinga. Utvida kulturell forståing kjem gjennom aktiv deltaking, men også gjennom ytre påverknad. Lokalsamfunn med tradisjon for tilflyt av nytt tankegods, har mykje å seie for utviklinga av eit samfunn med stor takhøgd og aksept for nye idear. Eit anna perspektiv, er den positive på verkinga dette har i identiteskapande prosessar og påverknad på den yngre generasjonen. å skape den nye bygderytmen Kjende trekk frå mange periferisamfunn er sentralisering og nedlegging av infrastruktur, nedgong i folketal, lite nyskaping i form av nye arbeidsplassar og kanskje ei litt «døsig» og tilbakelent innstilling. Folk bur der fordi dei alltid har gjort det, lag og organisasjonar er det same som når folketalet var langt høgare, gamle konfliktar og motsetningar er «grodde» og godt forankra og blir sjeldan utfordra. I slike samfunn må det gjerne skje noko dramatisk eller uventa for at «bygderytmen» skal bli forstyrra. Gjerne av eksterne aktørar som kjem og truar det bygda oppfattar som eksistensgrunnlaget sitt, eller andre «dramatiske» hendingar som innflyttarar, asylmottak, tvist med nabobygda etc. Å bygge alliansar med eksisterande og nye organisasjonar, invitere til samarbeid for å utvikle forståing for ulike kulturar er ein fornuftig strategi for å auke den lokale handlingskrafta. Ei gjensidig forståing for «good for business good for community» er faktisk nødvendig for å styrke lokalsamfunna sin handlingskompetanse. kulturkollisjon mellom entreprenøren og tiltaksapparatet Livskraftige lokalsamfunn er avhengige av kreative og uredde enkeltindivid. Dei ekte entreprenørane har vid systemkunnskap og omfattande nettverk. Du finn dei sjeldan på etablerarkurs, og dei ligg som oftast langt føre det offentlege rettleiingsapparatet i å sjå mulegheitene i nye idear, produkt og tenester. Dei kan rett og slett vere ei stor utfordring for systemet der rammene ligg rimeleg fast for kva som er mogleg og ikkje mogleg. Men vi treng dei meir enn nokon gong, og lokalsamfunna er heilt avhengig av den kreative krafta dei innehar. I eit framtidsbilde vil det meste vere usikkert, faktorar som påverkar er berre i liten grad gjenstand for kontroll. Entreprenøren er handlingsorientert, han vil satse på «store steg» framfor systematisk stein på stein strategi. Paradokset er at kreativitet og individualisme er basale eigenskapar ved entreprenøren på den eine sida, samstundes som tilgang til størst mogleg kunnskapsbreidde på den andre sida ser ut til å vere avgjerande variablar for vekst og utvikling av lokalsamfunn. Entreprenørskap handlar om å sjå inn i framtida og finne område der det er mogleg å sjå innovasjon og utvikling. Slike evner er ulikt fordelt, men dei som innehar dei bør få høve til å utvikle dei og ikkje bli påtvinga eit konserverande handlingsmønster. «Livskraftige lokalsamfunn er avhengige av kreative og uredde enkeltindivid.» to viktige faktorar Entreprenørielle idear kan ofte virke urealistiske for andre enn entreprenøren. Avstanden mellom evna entreprenøren har til å sjå framover og sjå ideen som ferdig produkt, kan vere stor i høve til den som skal vurdere ideen på vegne av tiltaksapparatet og eit «instrumentelt» regeleverk. Kreativitet og struktur ser sjeldan ut til å vere kopla i same «sentral». Den kreative entreprenøren har i mindre grad anlegg for skjema og papir, difor finn vi få entreprenørar på etableringseller bedrifts utviklingskurs. Å kjenne til entreprenøren sin måte å tenkje og handle på, er avgjerande for å identifisere og bevare flest mogleg av dei. Utvikling er endring, og i mitt bilde handla det om positiv utvikling av lokalsamfunn. Utvikling av lokalsamfunn har ingen fasit. Dynamiske lokalsamfunn føreset tillit mellom aktørane. Tillit blir utvikla over tid og kan ikkje planleggast. Grunnlaget for tillit blir skapt gjennom å forstå meir av andre sin kultur og kunnskapsbase. Med auka kunnskap kjem auka forståing og vilje til å kompromisse. Difor er møteplassar der relevante og representative aktørar kan møtast viktige. Å unne kvar andre suksessar og vise merksemd også når det går godt, er med å legge grunnlaget for det opne og kreative samfunnet som må til for å skape den nye bygde rytmen. tekst og foto: geirmund dvergsdal Geirmund Dvergsdal er førstekonsulent hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Kronikken tek utgangspunkt i master - oppgåve ved Høgskulen i Volda i Samfunnsplanlegging og leiing: Lokalsamfunns utvikling frå dugnad til business? 5

tema livskraftige lokalsamfunn Verdiskaping for lokale matprodusenter Kobling mellom lokal mat og opplevelser kan gi store ringvirknin ger for lokal og regional næringsutvikling. Denne sommeren har Norges Vel utviklet og testet et konsept for lokalmat i sammenheng med familiefore stillingen Stubbefolkets Sommerteater 2010 på Tangen ved Strømsfoss sluser i Østfold. 6

Målet er på sikt å kunne utvikle lisensprodukter for lønnsom omsetning gjennom lisens- og samarbeidsavtaler mellom Fantasi-Fabrikken og produsentene, sier seniorrådgiver Carl Fredrik Pedersen. (Bilde t.v.) Her foran Stubbemors krambod sammen med Ann-Kristin Andreassen, Lill-Ann Gundersen, Trine Ulsrød og Anne Grete Stabekk. «I samarbeid med Fantasi-Fabrikken har Norges Vel og lokale matprodusenter i Østfold vært med på å utvikle produkter og egen meny til forestillingene.» Erfaringene fra i sommer er gjennomgått og pilotprosjektet for Stubbefolkmat er evaluert. Deltakerne er enige om at det er verdt å satse videre på dette konseptet. For å lykkes er det imidlertid nødvendig med tilpasning og ytterligere utvikling av produktene, sier seniorrådgiver i Norges Vel Carl Fredrik Pedersen fornøyd. I samarbeid med Fantasi-Fabrikken har Norges Vel og lokale matprodusenter i Østfold vært med på å utvikle produkter og egen meny til forestillingene. Konseptet er et ledd i satsingen på reiseliv og opplevelse i området, og målet er å oppnå verdiskaping for lokale produsenter. lokale produsenter og reisemål Oppdragsgiver for pilotprosjektet er Fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold som lenge har arbeidet med å fremme utvikling av gode produkter med basis i landbruket og utvikling av grønt reiseliv, gjennom initiativ som blant annet Regional Matkultur, Ille Gøy, og Med Kurs for Østfold. Et samarbeid med Fantasi-Fabrikken om utvikling av et Stubbefolkmarked som selger Stubbefolkmat var derfor naturlig. Østfold settes på kartet med Stubbefolket og Stubbefolkmat. Vi har brukt ressurser fra skog, jakt og fiske og byr på annen mat enn andre festivaler. I tillegg ville vi bevisstgjøre barn og voksne på sunn og naturlig mat, sier Ann-Kristin Andreassen. Hun er ildsjel bak prosjektet og prosjektleder hos Fylkesmannen i Østfold. Gjennom Stubbefolket og den lille traktoren Gråtass bidrar Fantasi-Fabrikken til underholdning som gir barn og voksne kunnskap om naturlig og sunn mat. sunn og naturlig lokalmat Norges Vel har lang erfaring fra lignende matarrangementer, og her kobles mat med andre typer opplevelser. På noen få måneder fra april til juni organiserte rådgiverne fra Norges Vel et nettverk av 15 store og små lokale produsenter og utarbeidet et felles totalkonsept for Stubbematen i tråd med Fantasi-Fabrikkens konsept for Stubbefolket. Stubbefolket er et naturfolk og de spiser naturligvis sunn og god mat fra lokale leverandører. Stubbematen består av sunne og naturlige produkter fra lokale leverandører. Det er benyttet naturlige søtningsmidler som granskuddsirup, som drikke får barna jorbærmost i stedet for brus, og gjeddekakene er selvfølgelig laget av lokal fisk som serveres i grove hamburger brød laget av økologisk mel, sier Carl Fredrik Pedersen i Norges Vel. på vei til bærekraftig drift Serveringsboden «Den stolte stubbe» gikk svært bra med spennende retter som Stubbefars gjeddeburger, Vandres Hjorteburger og Lille Barks Stubbepølse. Jane Fosser (Lysthuset i Ørje) som drev serveringsboden har fått flere cateringoppdrag i nærområdet som direkte følge av Stubbefolket, sier Pedersen. I Stubbemors krambod kunne gjestene kjøpe en rekke forskjellige spiselige produkter, men utvalget var for bredt til å oppnå lønnsomhet. Trine Ulsrød (Vestre Bøen gård og Bakstearven) som drev Stubbemors krambod kunne derfor vært fristet til å gi seg. Produkter som kan konsumeres på stedet eller på vei hjem, er de som har hatt størst salgsmessig suksess. Reduksjon av antall produkter og foredling av disse vil kunne gi bærekraftig drift av en slik salgsbod i fortsettelsen, sier Pedersen. Målet er på sikt å kunne utvikle lisensprodukter for lønnsom omsetning gjennom lisens- og samarbeidsavtaler mellom Fantasi-Fabrikken AS og produsentene, sier seniorrådgiver Carl Fredrik Pedersen, og nevner Gråtassbrødet som et vellykket eksempel på et tidligere konsept fra Fantasi-Fabrikken. organisering er alfa og omega Pedersen ser et stort potensial i Stubbefolket som reiselivsattraksjon, og Stubbefolkmat som også kan lages og selges andre steder i området og dermed oppnå større ringvirkninger. Prosjektet har lykkes meget bra med å få på plass leverandører, produkter, drivere og infrastruktur slik at mat kunne selges på området. Men i ettertid er det lett å se at en bedre samkjørt planlegging og bedre dialog mellom aktørene, kunne gitt et mer helhetlig produkt i forbindelse med markedet, både gjennom flere utsalg og flere aktiviteter. En slik organisering lå ikke i mandatet vårt, sier Pedersen, som kun har hatt med matkonseptet å gjøre. For å sikre målrettet arbeid og koordinering av alle elementer anbefaler vi derfor at videre utvikling av matkonsept og opplevelses/reiselivs relaterte aktiviteter og tjenester håndteres av en prosjektleder med ansvar for mat og marked som en helhet, avslutter Pedersen. tekst og foto: anne tollerud 7

tema livskraftige lokalsamfunn Stubbemors krambod fikk skryt for utvalg og priser, men Stubbemor i Trine Ulsrøds skikkelse kommer til å stramme opp utvalget for å sikre lønnsomheten for neste sesong. Sunn mat fra barne-tv til butikk Stubbefolket er underholdning som gir kunnskap om naturlig mat. Fantasi-Fabrikken som står bak Stubbefolket, har også skapt den populære serien med den lille traktoren Gråtass. Gråtass har resultert i en rekke lisensprodukter som selges i butikk, blant annet har Gråtassbrødet blitt en suksess som selges i dagligvarebutikkene. I sommer gikk Stubbefolket som familie teater i Østfold, og deretter som barne-tv i august. Det er meningen at stubbe landsbyen og folket med de grønne luene skal bli en fast attraksjon, og at de sunne matproduktene som tas frem oppnår lønnsom omsetning i matbutikker rundt om i landet. Vi skaper et helhetlig norsk alternativ innen underholdning for barnefamilier. Sammen med Fylkesmannen i Østfold ønsker vi gjennom dette prosjektet å bidra med kunnskap om tradisjoner og bruk av råvarer fra naturen. I dag er det mange voksne og barn som ikke vet hva de kan spise fra naturen, sier Anne Thowsen i Fantasi-Fabrikken. tekst og foto: anne tollerud 8

tema livskraftige lokalsamfunn Levanger har fremtiden foran seg Kultursjef I 2011 kan Levanger by og kommune feire 1 000 år. Kultursjef Odd Håpnes tror at jubileumsåret vil være med på å forsterke inntrykket av Levanger som en livskraftig kommune. Odd Håpnes tror at feiringen av Levanger 1 000 år vil være med på å forsterke inntrykket av Levanger som en livskraftig kommune. Kultursjef Odd Håpnes beskriver Levanger som følger: «Et sted med et stort potensial for gode opplevelser og næringsutvikling og som landbrukskommune i tilknytning til matproduksjon». Da er det kanskje ikke så rart at han trives som kultursjef, særlig nå som feiringen av Levanger 1 000 år står på trappene. Det er veldig fint og interessant fordi mange av de kvaliteter vi har her i Levanger forsterkes og blir tydeliggjort gjennom 2011. I tillegg skal vi gjennomføre en del større arrangementer som gjør at vi får en flott feiring, sier Håpnes. ivareta de gode kvalitetene i samfunnet En av bærebjelkene i Levanger 1 000 år er en nyoppsetning av musikkteateret Raud Vinter av Torvald Sund. Oppsetningen er et godt eksempel på hvordan man kombinerer lokalt engasjement, kultur og næringsliv, historikk og stolthet. Det vil være 120 mennesker på scenen i tillegg til et stort kor og en stab rundt produksjonen. Stykket foregår på Levanger torg, og byen blir dermed en del av scenen og scenografien. Dette gir også økt næringsvirksomhet for hotell og serveringssteder og annen næring, sier Håpnes. Raud Vinter baserer seg på Levangeroppgjøret i 1851 og handler om arbeidsfolk som på grunn av fattigdom gjør opprør mot embetsverket. Opprøret var en del av innledningen til det moderne og demokratiske Norge, og det minner oss om at vi må ivareta de gode kvalitetene i samfunnet, sier Håpnes, som understreker at resultatet må bli bra. Det satses på kvalitet i alle ledd. Levanger kommune samarbeider med Norges Vel om prosjektledelsen og bruker kompetanse gjennom to personer som har jobbet med større arrangementer og er vant til samarbeid mellom det offentlige og næringsliv. ingen livskraft uten gode kulturtilbud Håpnes er ikke i tvil om at det finnes godt med livskraft i Levanger. Livskraft er virksomhet som binder innbyggerne sammen. Det kan være ulike arrangementer, tilgang på kortreist mat, og gjerne et næringsliv som gir arbeid til folk, sier han. Levanger er også rikt på lokalt engasjement En nyoppsetning av musikkteateret Raud Vinter er en av bærebjelkene i jubileumsfeiringen, og er et godt eksempel på hvordan man kombinerer lokalt engasjement, kultur og næringsliv, historikk og stolthet. Her fra felles oppvarming under prøvene ved førstgangsoppsetningen i 2007. 9

tema livskraftige lokalsamfunn med mange lag og foreninger. Det er mange som ser dette i sammenheng med livskraft sammen med kulturtilbud, næring og skole, sier Håpnes. Han mener også at mindre kommuner og byer kan hente inspirasjon fra mer urbane deler av Norge. Et livskraftig lokalsamfunn må legge til rette for toleranse og nyskaping. Dette er nok en styrke i de mer urbane delene av landet der man er vant til flere miljøer, ulike hudfarger og klesdrakter. satser på barn og unge Håpnes mener det er viktig å satse på barn og unge. Det er ytterst viktig fordi det gir barn, for eksempel gjennom kulturskolen, anledning til å utvikle sine evner, bidrar til fysisk aktivitet og kunnskap om verden, sier han. Med god barnehagedekning over hele landet er det nå tilgang på arbeid og gode kulturtilbud som blir trukket frem som de viktigste kriteriene for bolyst, og noen setter kulturtilbud aller først. Vi har sett eksempler på byer og lokalsamfunn som tiltrekker seg familier fordi det finnes et godt kulturtilbud på stedet, men som reiser til en annen kommune for å gå på jobb, forteller Håpnes. bedrifter må bidra Han synes det er på sin plass at store bedrifter tar et større samfunnsansvar når de etablerer seg på mindre plasser. For eksempel ved å være med på å bygge skole, svømmehall eller kulturhus. Her har vi litt å gå på i Norge, mener Håpnes. Han er særlig glad for utviklingen med at til og med små kommuner bygger store kulturhus. Man ønsker å skape et sted der ulike generasjoner kan møtes, oppleve noe og lære noe, sier Håpnes, som tror at feiringen av Levanger 1 000 år vil bidra til økt stolthet for ung og gammel i kommunen. En spesiell begivenhet som dette setter fokus på alt det bra vi har i kommunen og fungerer nesten som en vekker. Det bringer også kunnskap om Levanger, og man kan oppleve byen og kommunen på en ny måte, avslutter Håpnes. tekst: silvia maria suh foto: levanger kommune Protesterer mot Nedleggelsen av Norturaslakteriet på Sortland har møtt sterk motstand blant produsentene i regionen. Vi mister alle tilknytningspunkter rundt oss og det blir ingenting igjen av kontaktflaten som gjør det greit å drive gård der vi bor, sier sauebonden Knut Ivar Finjord. Da vedtaket om nedleggelse kom tok det ikke lang tid før det blant produsentene ble tatt initiativ til et møte. På møtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på muligheter for videre drift av slakteriet. Ambisjonen da arbeidsgruppen ble nedsatt var at vi innen februar 2010 skulle ha startet et selskap i form av et samvirke. Det ble holdt stiftelsesmøte den 20. februar, forteller Knut Ivar Finjord. Han er, sammen med saue- og hønsebonde Tor Jensen aktiv i arbeidsgruppen. På stiftelsesmøtet var det over 60 produsenter som tegnet andeler i selskapet, sier Tor Jensen. konkurrere med nortura Sortland kommune er nå i forhandlinger med Nortura om å kjøpe anlegget. Dersom dette skjer ønsker produsentene å ta over 10

tema livskraftige lokalsamfunn Dette er saken: Nortura vedtok høsten 2009 å legge ned slakteri drift på anlegg på Sortland med virkning fra sommeren 2010 Blant produsentene i regionen er det stor frustrasjon over vedtaket. Produsentene mister en viktig kontakt flate, samt at dyrene vil utsettes for en mye lengre transport En arbeidsgruppe nedsatt av produsentene vil se på muligheter for videre drift av et samvirke basert slakteri på Sortland etter at Nortura har trukket seg ut. Arbeidsgruppen mottar rådgivning fra Norges Vel nedleggelse Sauebøndene Knut Ivar Finjord (t.h) og Tor Jensen ønsker å overta fabrikkanlegget til Nortura for å drive et samvirkebasert slakteri. driften i form av et samvirkebasert slakteri. Vi satser på å starte med antall ansatte på 10 årsverk og få etablert produksjon og foredling og etter hvert nærme oss 20 årsverk, sier Finjord. uenig i politikk For at landbruket i Norge skal kunne overleve kan vi ikke ha en politikk som kun tenker profitt, sier Jensen. Situasjonen er todelt, på den ene siden har vi mistet tillit til Nortura. I tillegg mister vi alle tilknytningspunkter rundt oss, samt det kollegiale. På Sortland er Nortura og Felleskjøpet i samme bygg, forklarer Finjord. lang dags ferd mot natt Med nedleggelsen av slakteriet må dyrene i stedet fraktes til slakteriet i Målselv i Bardufoss. Dette fører til at transporttiden for slaktedyr vil øke kraftig og ligger tett opptil Mattilsynets regler for maksimal transporttid. For å veie opp mot dette vil Nortura tilby produsentene samkjøring av dyrene. Jeg er ikke fornøyd med tilbud om samkjøring. Fra jeg laster mine dyr hjemme hos meg og frakter de til stedet der Nortura vil ha oppsamling vil det ta tre timer før dyrene i det hele tatt har forlatt Sortland. Jeg vil derfor ikke fortsette med å levere til Nortura, sier Finjord. trenger kapital Det eneste som i første omgang kan begrense samvirket er tilgangen til kapital. Jeg håper vi bønder klarer å skaffe nok, sier Finjord. Per i dag har samvirket støtte fra rundt 100 leverandører, men Finjord og Jensen er sikre på at dette vil komme opp i 200 med en gang driften er i gang. Vi har satt oss en deadline i 2011. Dersom vi ikke har kommet i gang med drift innen da får alle igjen 90 prosent av innebetalt andelskapital, forteller Finjord. Å sørge for fremdrift er krevende og tar tid, men Finjord og Jensen lar seg ikke stanse. Når jeg er engasjert teller verken tid eller penger, avslutter Jensen. tekst: silvia maria suh foto: silvia maria suh og sortland kommune 11

tema livskraftige lokalsamfunn Tre om nedleggelsen bjørn antonsen (57) Arbeidsleder henge hall og fryseri, ansatt gjennom 30 år Om nedleggelsen: Jeg synes det er trist at de er nødt til å legge ned her. Det jeg kommer til å savne mest er arbeidsmiljøet og kolleger. Om veien videre: Jeg har gått på datakortkurs, men er usikker på hva jeg skal gjøre nå. Mulig jeg blir i Nortura. Det er heller ikke lenge igjen til jeg kan gå av med AFP. sigrunn davidsen (57) Sagarbeider hengehall og fryseri, ansatt gjennom 25 år Hoved fokus er å motivere og backe opp, og sørge for at flest mulig kommer seg over i ny jobb, sier fabrikksjef Sigurd Jacobsen om nedleg gelsen av Norturaslakteriet på Sortland. Om nedleggelsen: Jeg synes det er trasig at det legges ned, og har vanskelig med å forstå at det er grunnlag for det. Jeg vil først og fremt savne folkene man har jobbet i lag med, og det gode arbeidsmiljøet. Vi har jobbet sammen i mange år. Om veien videre: Jeg har tatt datakurs, og skal muligens gå et kurs til med noe annet. Veien videre er veldig usikker, jeg har søkt på kurs til barne- og ungdomsarbeider, men vil ikke bestemme meg riktig ennå. Jeg ser det ikke som skummelt å begynne på nytt, er bare usikker på hva jeg vil gjøre. dagfinn jakobsen (55 år) Slakter og kjøttskjærer, ansatt gjenn om 30 år Folk på slakteriet er ettertraktet arbeidskraft Sigurd Jacobsen er fabrikksjef på slakteriet. Jacobsen er komfortabel med måten de ansatte er ivaretatt på. Hovedfokus er å motivere og backe opp, og sørge for at flest mulig kommer seg over i ny jobb, sier han. Om nedleggelsen: Jeg kommer til å savne og jobbe her, gode kompiser, gode kolleger. Om veien videre: Jeg er ikke sikker på veien videre og har ikke noen plan foreløpig. Jeg synes jeg må gjøre meg ferdig med denne boken først. Jeg har tatt et sikkerhetskurs på havet, og er tidligere sjømann, så eventuelt er det dette jeg har å falle tilbake på. Jacobsen er selv en av de som skal over i ny jobb etter å ha vært fabrikksjef på slakteriet siden 1997. Det som er sårest er å miste nærheten til kollegene. Mange har allerede tatt ulike typer kurs, og i tillegg er det noen som har fått tilbud om jobb ved slakteriet i Målselv, forteller han. Slakteriet på Sortland hadde frem mot nedleggelsen 33 ansatte. Nortura begrunner nedleggelsen med betydelig overkapasitet på slakting. Det har vært lite støy rundt nedleggelsen. Alle ansatte har hatt en omstillingstid på minimum seks måneder med mulighet for å ta kurs eller omskolere seg for inntil 105 000 kroner. De kan også praktisere ved en annen bedrift eller velge sluttpakke. I tillegg kommer etterlønn, sier Jacobsen. 12

Portrettet Stine Åsland Vaffelerobreren Med en enkel filosofi om at alle liker vafler og vaffelfabrikken Telemarks røa AS, vant Stine Åsland (28 år) gründerprisen Start knappen for 2010. Stine Åsland er opprinnelig fra Kragerø, har bodd i Costa Rica, vært mye i Afrika og Mellom- Amerika, bor nå i Oslo og Åsgårdstrand og har vaffelfabrikk i Stokke i Vestfold. Rotløs? Overhodet ikke. Jeg tror kanskje det har vært med på å gi meg et større perspektiv på ting, særlig i møte med andre mennesker og dette med å ha respekt for ulikheter, noe jeg føler at jeg har, sier Åsland. har gått livets skole Å være rastløs er nok noe hun kjenner bedre til. Å sitte på skolebenken var ikke veien å gå. I stedet jobbet Åsland på en bensinstasjon på Ullern i Oslo, og tok over driften som 21-åring. Uoffisielle kilder vil ha det til at hun var landets yngste, kvinnelige bensinstasjonsforhandler. Det var en bratt læringskurve, og jeg har gått livets skole og gjort alle de feil man kan gjøre. Men jeg er av den typen som synes at den som gir seg er en dritt! Jeg gir aldri opp, understreker Åsland. Noe riktig må hun tross alt ha gjort, for Åsland gikk ikke konkurs. Hun solgte vafler for 450 000 kr i året. Jeg så andre rundt meg forsøke dette, og skjønte ikke hvorfor de ikke fikk det til. Etter hvert så jeg jo hva de gjorde galt, men hva det var vil jeg ikke si bort. skreddersyr konsepter Bensinstasjonen ble etter hvert solgt. Å gå tilbake til skolebenken var ikke noe alternativ. Åsland satset friskt på noe så traust som vafler. Vafler er jo i utgangspunktet et ganske traust produkt, men det er så mye man kan gjøre. Det er viktig med tradisjonelle verdier, selv om jeg kanskje ikke er så tradisjonell av meg, og aller helst vil gjøre ting litt mer sprekt. Jeg har tro på at Ola Nordmann tør å være litt mer vågal, at han ikke er så 13

Portrettet Stine Åsland «Den eneste grunnen til at verden spiser belgiske vafler er fordi de ikke har smakt vafler fra Telemarksrøra.» traust likevel, sier hun. Resultatet ble Telemarksrøra AS som ble etablert i februar 2008 og som skreddersyr vaffelkonsepter til ulike kunder og kjeder, blant annet Shell og 7-eleven og til festivaler og storkjøkken. Det er stor forskjell på kundene og kjedene som alle har en egen identitet. Det handler om å forstå hvor man er, hvem som er kunder og hva man skal tilby, mener Åsland. Med en oppvekst preget av oppskrifter og hele familien samlet på kjøkkenet, ut vikler Åsland stort sett vaffeloppskriftene selv. Råvaresammensetningen er viktig og jeg bruker kun rene råvarer og naturlige ingredienser. Det tror jeg på, sier hun. Åsland har også fått til et samarbeid med Bama og Hennig-Olsen Is lokalt om produktutviklingen. Jeg brenner for det jeg gjør og har aldri tvilt på at Telemarksrøra ville få suksess. Jeg er dessuten en veldig heldig person som treffer de riktige menneskene ofte helt tilfeldig. Jeg har også lyst til å si takk til ordføreren i Stokke som har gitt meg støtte hele veien og som var til stede på åpningen. skill klinten fra hveten Det hele kan rett og slett virke som en solskinnshistorie, men Åsland avviser at det kun har vært enkelt. Jeg har et veldig godt samarbeid med Innovasjon Norge. Dette er mer enn en pengesekk. De sitter også på mye kompetanse og erfaring. NAV derimot, fungerer ikke. Jeg opplevde å ikke bli hørt, og ble stadig sendt til nye saksbehandlere, forteller hun. Åsland lærte raskt å skille mellom relevant og ikke relevant informasjon om gründerskap. Man må selv være flink til å skille klinten fra hveten man må selv vite hva man trenger av informasjon, og plukke ut det som er viktig, påpeker hun. vær unik Den 5. mai 2010 ble Stine Åsland tildelt Startknappen, magasinet HENNEs pris til unge, kvinnelige gründere bak selskaper med livets rett. I juryens begrunnelse står det blant annet: «Få tenker over at noe så enkelt som vafler kan generere penger. Hun har vist teft og har utviklet en sterk og original forretningsidé.». Ikke bare har Åsland tatt tak i en ganske enkel idé, hun har også brukt et produkt som er kjent og kjært for de aller fleste i Norges land. Det er mange eksisterende produkter man kan ta tak i, men man må finne sin egen nisje. Konkurranse er sunt, og dersom man rendyrker sin egen forretningsidé er forutsetningen for å lykkes god. Jeg anbefaler ikke kun nye produkter. Man kan også finne på nye ting innenfor noe som allerede eksisterer, men det gjelder å finne det som gjør deg unik, sier Åsland. Tildelingen av Startknappen har hjulpet Åsland til å bli tydeligere. For meg personlig får jeg en anledning til å snakke med andre gründere og til å hjelpe de. Jeg tror på entreprenørskap, gründere og mennesker, og da er det fint at jeg får være med å mene noe som kan ha innvirkning på andre. Man blir jo stolt! Når man sitter og lager vaffelrøre hele dagen så er det motiverende at noen ser deg. Det å være gründer er en livsstil, og er ikke for hvem som helst. Det er ikke en jobb, men en del av deg og det kan være ensomt, påpeker Åsland. Hun mener det bør være lettere å få hjelp og råd i den ofte kritiske vekst- og driftsfasen. Det finnes masse starthjelp for gründere i etableringsfasen, men når år to og tre kommer, og det kanskje begynner å skjære seg, det er da man virkelig trenger noen. verden + vafler = sant Telemarksrøra AS har tatt store investeringer de første driftsårene, og kalkulerer med positive driftsresultater i 2011. I og med at målet om å bli landsdekkende ble nådd fire måneder etter åpning, går Åsland med en drøm om å legge verden for sine føtter med norske vafler. Jeg pleier å si at den eneste grunnen til at verden spiser belgiske vafler er fordi de ikke har smakt vafler fra Telemarksrøra. Jeg vil fortsette å rendyrke slik at jeg blir stor og sterk, og satse på å gi kundene den servicen de skal ha. Det er bare når man ivaretar kunden at man kan vokse. Ellers blir vel veien til mens man går. tekst: silvia maria suh foto: telemarksrøra as Om startknappen: Startknappen ble delt ut for første gang i 2007 og er magasinet HENNEs pris til unge, kvinnelige gründere bak selskaper med livets rett. Prisen ble den 5. mai 2010 tildelt Stine Åsland for forretningskonseptet «Alle liker vafler» og bedriften Telemarksrøra AS. Juryens begrunnelse: «Stine Åsland har med Telemarksrøra AS skapt et foretak tuftet på en unik idé til rett tid. Med den enkle filosofien om at alle liker vafler har hun kommet seg raskt inn på kiosk, bensinstasjon og servicemarkedet. Gjennom tidligere arbeidserfaring så hun at det kunne være penger å tjene i dette markedet. Få tenker over at noe så enkelt som vafler kan generere penger. Hun har vist teft og har utviklet en sterk og original forretningsidé.» Stines fem råd til gründere: Skriv en forretningsplan Vær tro mot forretningsideen og identiteten din Spør andre om råd og hjelp det finnes alltid noen som har gode råd og erfaring som er til nytte for deg Stol på egen magefølelse Unn andre suksess vær raus 14

15

LITT AV HVERT Makedonia ett skritt nærmere EU Gjennom det treårige utdanningsprosjektet Vocational education a step forward for a better economy, vil Norges Vel bidra til bedre sikkerhet i landbruket i Makedonia. Ved yrkesskolen Kiro Burnaz i Kumanova, Makedonia utvikler Norges Vel undervisningsmoduler i samarbeid med skolen, den lokale organisasjonen Fagricom og Vocational Education Training Centre. Gjennom en spørreundersøkelse gjort i fem kommuner i Kumanova regionen vedrørende hvilke kurstilbud/moduler som var ønskelig, kom kurs i mekanisering i landbruket høyt på dagsorden. Dette ønsket må sees i sammenheng med de mange ulykkene i landbruket grunnet manglende kunnskap og oppmerksomhet rundt farer knyttet til bruk av maskiner, vedlikehold, verneutstyr, kjemikalier og liknende. Antall ulykker kan lett reduseres ved å lære om sikkerhet i landbruket, sier Jorunn Tønnesen, seniorrådgiver i Norges Vel. Makedonia, som er kandidatland til EU, vil gjerne tilnærme seg EU så mye som mulig. Per i dag finnes det ikke kurs om sikkerhet i landbruket i Makedonia som møter EUs krav på dette området. Gjennom prosjektet som Norges Vel leder vil nå fire lærere ved yrkesskolen delta på kurs om sikkerhet i landbruket i EU-landet Slovenia, forklarer Tønnesen. Etter bestått kurs vil lærerne, som de første i Makedonia, kunne undervise i sikkerhet i landbruket ved yrkesskolen, noe som vil være med på å styrke landbrukssektoren. Kursmateri alet vil også oversettes til albansk og vil på den måten være tilgjengelige for begge språkgrupper i Makedonia. Utdannings prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet. Tekst: Silvia Maria Suh Foto: Jorunn Tønnesen Landbruket i Makedonia er preget av mange ulykker. Ved å lære om sikkerhet i landbruket kan antall ulykker lett reduseres. 16

Vil starte egen bedrift Lisa Solvang (40) fra Bleik på Andøya går på etablererkurs «Start opp Vesterålen» i regi av Kunnskapsparken Vesterålen, VINN og Norges Vel. Målet er å starte bedriften Flikk Flakk. Solvang ønsker å utvikle taktile og kinestetiske læremidler til undervisningsinstitusjoner, alt fra barnehage til universitet. Med 15 års erfaring fra skole ser jeg at det er et behov for å tilrettelegge undervisningen bedre som en måte å redusere antall som dropper ut, sier Solvang. Hun påpeker at 60 prosent av alle mennesker lærer best ved bevegelse ved bruk av hendene (taktile), eller ved bruk av kroppen, (kinestetiske). Over 90 prosent av de som dropper ut av skolen er taktile kinestetiske, men får ikke lære på sin måte. Jeg har nå utviklet fem typer læremidler og er i gang med den sjette. Blant annet har Solvang utviklet et digert Europakart som kan legges på gulvet med tilhørende lapper med navn på landene. I stedet for at elevene pugger landene ved å se på kartet i en bok, må de fysisk plassere lappene på landene de tilhører. Solvang har jobbet med utvikling av læremidlene i halvannet år, og har fått prosjektstøtte fra Innovasjon Norge. På Norges Vels kurs jobber hun med Norges Vel hjelper gründere videre utvikling av forretningsideen sin. Det er så mye å sette seg inn i når man starter bedrift, men det visste jeg fra mannen min som har drevet egen bedrift siden han var 22 år. Etablererkurset har så langt har vært veldig givende, og jeg har fått bekreftet at jeg er på rett vei, sier Solvang. Tekst: Silvia Maria Suh Foto: Bjørnar Sellevold Trenger du starthjelp til egen bedrift, eller har du en forretningsidé du vil videreutvikle? Da er Norges Vels etablereropplæring noe for deg. Målet er å bidra til å skape nye livskraftige virksomheter i bygd og by. Flere hundre deltakere har til nå gjennomført etablererkurs i Norges Vels regi. Norges Vel har hatt kursledelse på etablereropplæring på vegne av blant andre Innovasjon Norge, NAV og ulike næringshager Hvert kurs går over tre til fire måneder med fem samlinger over to dager Kursene tar opp en rekke tema innen økonomi, markedsføring, produktutvikling og regelverk Norges Vel hjelper også deltakerne til å formulere en tydelig forretningsidé, samt en visjon frem til ferdig forretningsplan På en typisk kurssamling brukes om lag to tredeler av tiden til undervisning, mens resten er gruppearbeid. Mellom samlingene arbeider deltakerne med sin egen forretningsplan I januar 2010 inngikk Norges Vel en avtale med VINN om samarbeid rundt etablereropplæring, jobbskaping og omstillingsprosesser For mer informasjon, se: /nyskaping Lisa Solvang (40) går på etablererkurs som er tilrettelagt av Norges Vel. Målet er å starte bedriften Flikk Flakk og utvikle taktile og kinestetiske læremidler. LITT AV HVERT Fikk årets bygdeutviklingspris Regional Matkultur har mottatt Innovasjon Norges bygdeutviklingspris 2010 i Oslo og Akershus. Prisen synliggjør gode resultater fra landbruksrelatert næringsutvikling. Norges Vels seniorrådgiver Lill-Ann Gundersen har vært prosjektleder for nettverket i tre år. Regional Matkultur var den best kvalifiserte kandidaten ut fra kriteriene for å kåre en vinner. Foreningen favner over et stort spekter av bedrifter som tar frem det beste i det lokale miljøet og skaper arbeidsplasser og et bærekraftig næringsliv i regionen. Spesielt er det også at Regional Matkultur favner over tre fylker, de samme vi har ansvar for i vår avdeling av Innovasjon Norge, sier styreleder Ivar G. Karlsen i Innovasjon Norge, Akershus og Østfold. Norges Vel har bidratt betydelig til at Regional Matkultur har kommet dit de er i dag, og sekretariatet ved Lill-Ann Gundersen gjør et godt stykke arbeid for at nettverket skal nå målet om økt synlighet for lokal mat i regionen, sier Karlsen. Prisen ble blant annet tildelt for Regional Matkulturs arbeid med å øke omsetning, tilgjengelighet og synlighet for lokal mat. I tillegg til aktiviteten i de 90 medlemsbedriftene, gir virksomheten også store ringvirkninger regionalt. Regional Matkultur Østfold, Oslo og Akershus ble tildelt prisen tirsdag 26. oktober 2010, samme dag som nettverket ble omdannet fra prosjekt til forening. Les mer om Regional Matkultur på Tekst: Anne Tollerud Foto: Innovasjon Norge Styreleder Ivar G. Karlsen i Innovasjon Norge, Akershus og Østfold overrakte prisen til nyvalgt styreleder i Regional Matkultur John Einar Bakketun (t.h.). Tilstede var også Ingeborg Knevelsrud, fra Innovasjon Norge (t. v.) og Lill-Ann Gundersen, seniorrådgiver i Norges Vel. 17

medlemssider Livskraftige lokalsamfunn bjørn iversen p r e s e s Norges Vels visjon er å bidra til livskraftige lokalsamfunn. Det er en samfunnsoppgave som er vel verdt å engasjere seg i, og det er inspirerende å delta i en organisasjon med et slikt fokus. Sjøl blir jeg aldri lei av å framheve hvilke verdier og kvaliteter som er knyttet til lokalsamfunnet. Og det paradoksale er at dette blir mer og mer viktig jo mer globalisert hverdagen blir. Som enkeltmennesker og forbrukere møter vi varer, nyheter og kulturpåvirkning fra alle verdenshjørner hver eneste dag. Dette er slett ingen ulempe. Faktisk er det slik at kunnskap om mennesker, utvikling og levekår i alle deler av verden er en grunnleggende forutsetning for å forstå og løse de problemer som er et felles ansvar for hele verdenssamfunnet. Det er nok å nevne klimatrusselen og fattigdomsproblemene. Samtidig trenger vi en annen forankring. Vi trenger nærhet, trygghet og kulturelt rotfeste. Jeg er nokså overbevist om at livskraftige lokalsamfunn er den beste rammen for disse verdiene. Gode bo- og oppvekstvilkår, tilgang på arbeidsplasser, aktivitetstilbud og kultur i et oversiktlig geografisk perspektiv skaper tilhørighet og livskvalitet. Det er også viktig å forstå utfordringene knyttet til dette ut fra den tida vi nå lever i. Da jeg vokste opp på Toten, begynte jeg å nærme meg konfirmasjonsalderen før jeg hadde besiktiget Hovedstaden 12 mil unna. Dagens unge har hele verden som tumleplass allerede fra tenårene av. Den lokale forankringen er under et sterkt press. Å motvirke dette handler delvis om politikk, men det handler nesten enda mer om holdninger og sjøltillit i småsamfunnene. Jeg har stor tro på de kreftene som bor i enkeltmennesket. Vi ser gang på gang hvordan enkeltmenneskers kreativitet og virketrang skaper positive ringvirkninger i et lokalsamfunn. Det handler ofte om å utvikle arbeidsplasser i nærmiljøet. Men det handler i stor grad også om ildsjeler som går foran i aktivitetsskapende arbeid der de bor, enten det dreier seg om idrettslag, lekeplasser eller integrering av nye landsmenn. Faktisk har disse kreftene ofte bedre vilkår der forholdene er oversiktlige enn i store befolkningskonsentrasjoner. Mange snakker om bygdedyret. Vi begynner å få svært mange eksempler på at det ikke kan stoppe de som vil noe. Jeg tror det er i ferd med å dø helt ut. Lokalsamfunnet er dessuten i ferd med å komme på moten. Alle vil framheve sitt særpreg, og rundt om i kommunene kjøres det omdømmeprosjekter for å trekke til seg bedrifter og folk. Dette er viktig nok, men lokalsamfunnet trenger ikke først og fremst ny logo. Det vi trenger er flere lokale bygdeutviklingsprogram, mer tettstedsutvikling, mer barne- og ungdomsarbeid og mer næringssatsing. Hvis samfunnet klarer å legge til rette for dette, er det nok av motiverte personer som vil fylle det med innhold. «Vi trenger nærhet, trygghet og kulturelt rotfeste. Jeg er nokså overbevist om at livskraftige lokalsamfunn er den beste rammen for disse verdiene.» Direksjonen i Norges Vel. Foran fra venstre: José Luis Ramos, Siv Merethe Gederaas Belbo, Unn Aarrestad og Bjørn Iversen. Bak fra venstre: Svein Sundsbø, Bernt Skarstad, Laura Kvamme, Marit Halvorsen og Thorvald Hillestad. 18

Se for deg det høytidelige øye blikket i 1888, da Anne Kristine Knudsdatter etter 46 år som tjenestepike ved Nedre Klækken gård mottar historiens første Medalje for lang og tro tjeneste. Det må ha vært veldig spesielt for henne og familien hennes. Tenk hva denne hederen betyr for dagens mottakere, mer enn 120 år etter, sier Anne Tollerud i Norges Vel. medaljen Verdifull heder med lange tradisjoner produktene ble ofte premiert med medaljer og priser gjennom konkurranser. Norges Vel tildelte allerede medaljer innenfor områder som landbruk og husflid og ble oppfordret til også å belønne «lang og tro tjeneste» i arbeidslivet, dermed var Medaljen et faktum. Siden den tid har nesten 200 000 blitt tildelt denne hederen via sine arbeidsgivere, sier Tollerud. Tekst og foto: Silvia Maria Suh Følg Medaljen på facebook Når Det Kongelige Selskap for Norges Vel i dag tildeler Medaljen for lang og tro tjeneste, er det en verdifull heder med lange tradisjoner. Og nettopp den historiske bakgrunnen og det at Medaljen har eksistert så lenge, gjør at den får ekstra stor betydning og verdi for de som mottar den. Medaljen er det håndfaste beviset på heder og anerkjennelse av en persons arbeidsinnsats gjennom mange år. Når arbeidsgiver søker om Medaljen på vegne av en medarbeider betyr det mer enn en gave. Sammen med Medaljen får mottakeren en lang tradisjon, det er en varig utmerkelse som ikke faller i verdi, kanskje snarere tvert i mot, sier Tollerud. en del av norges historie Norges Vel har en 200-årig historie som samfunnsbygger og nyskaper, og har vært med på å bygge landet på ulike arenaer. Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888 i en tid preget av endringer. Industri ble startet og nye produkter så dagens lys, og de beste Medaljen er det håndfaste beviset på heder og anerkjennelse av en persons arbeidsinnsats gjennom mange år. Når arbeidsgiver søker om Medaljen på vegne av en medarbeider betyr det mer enn en gave, sier Anne Tollerud, senior kommunikasjonsrådgiver i Norges Vel. Direksjonen etter 7. juni 2010 Direksjonen er styret i Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Direksjonen består etter representantskapsmøtet 7. juni 2010 av: Bjørn Iversen, preses/styreleder Laura Kvamme, visepreses/nestleder Bernt Skarstad Siv Merethe Gederaas Belbo Svein Sundsbø Marit Halvorsen, ansattvalgt José Luis Ramos, ansattvalgt Unn Aarrestad, 1. varamedlem Thorvald Hillestad, ordfører i representantskapet protokoll fra representantskaps - møtet 2010 Protokollen kan lastes ned fra Norges Vels nettsider: /medlem Klikk på «Representantskap 2010» i det blå menyfeltet til venstre. Du kan også bestille protokollen ved å sende en melding til norgesvel@norgesvel.no eller ringe 64 83 20 00. Tekst og foto: Anne Tollerud Følg oss på facebook. Siden heter det samme som vår visjon: Livskraftige Lokalsamfunn 19

Returadresse: Det Kongelige Selskap for Norges Vel Postboks 115, 2026 Skjetten Norges Vel fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Et velfungerende storsamfunn er avhengig av livskraftige lokalsamfunn. Postboks 115, 2026 Skjetten Tlf.: + 47 64 83 20 00 e-post: norgesvel@norgesvel.no