1 MÅLSETTINGER OG FOKUS FOR (WP 2) 2 2 OVERSIKT OVER RESSURSPERSONER 2 3 SJEKKLISTE VED GJENNOMGANG AV DE ULIKE NATURTYPENE 4. 6.

Innholdsfortegnelse 1 MÅLSETTINGER OG FOKUS FOR (WP 2) 2 2 OVERSIKT OVER RESSURSPERSONER 2 3 SJEKKLISTE VED GJENNOMGANG AV DE ULIKE NATURTYPENE 4 4 BEGREPSBRUK 5 5 VERNEOMRÅDENES DEKNING AV VIKTIGE NATURTYPER (RAPPORTSKISSE) 6 6 VERNEDATABASEN 7 6.1 Bakgrunn 7 6.2 Databasens innhold 7 6.3 Vernedatabasens begrensninger 8 6.4 Utvalg og presentasjon av naturtyper 9 6.5 Metodebeskrivelse for søk etter viktige naturtypelokaliteter innenfor verneområder 11 6.6 Overordnet statistikk for de 5695 naturtypene 12 7 PRESENTASJON AV HOVEDNATURTYPER 14 7.1 Hovednaturtype Myr 14 7.2 Hovednaturtype Rasmark, berg og kantkratt 17 7.3 Hovednaturtype Fjell 19 7.4 Hovednaturtype Kulturlandskap 21 7.5 Hovedtype Ferskvann/våtmark 25 7.6 Hovednaturtype Skog 28 7.7 Hovednaturtype Kyst og havstrand 31 7.8 Egenskaper for naturtyper utenfor verneområder (data fra naturbase, juni 09) 33 8 UTVELGELSE AV HVILKE NATURTYPER SOM SKAL VURDERES, (METODEKAP.) (ØYSTEIN RØSOK) 36

1 Målsettinger og fokus for (WP 2) Overordnet mål: Undersøke/vurdere i hvilken grad verneområdene fanger opp alle viktige naturtyper Spesifikke mål: Undersøke/vurdere verneområdenes dekning av viktige naturtyper knyttet til truete vegetasjonstyper, ansvarsnaturtyper, prioriterte naturtyper naturtyper med stort eller spesielt artsmangfold naturtyper med viktige økologiske funksjoner Utdrag fra prosjektskissen: Hvordan skal vi så bedømme om verneområdene fanger opp de aktuelle naturtypene? Formuleringen av dette målet kan tyde på at det viktigste er å undersøke om de aktuelle naturtypene overhode er representert i verneområdene. Dernest kan det være interessant å avklare om noen av de aktuelle naturtypene er tilfredsstillende eller forholdsvis svakt representert i verneområdene, bedømt mot forekomstene i resten av landet eller i forhold til typenes grad av truethet. Viktige naturtyper eller spesielt truete naturtyper bør trolig sikres en større andel i verneområdene enn i landet for øvrig. Siden kvantitative data for slike viktige (og ofte spesielle eller sjeldne) naturtyper i liten grad foreligger (jf gjennomgang av datagrunnlaget i kap. 4), vil graden av forekomst i verneområdene i stor grad måtte baseres på kvalitative vurderinger av eksperter. Et visst grunnlag for slike ekspertvurderinger kan finnes i Vernedatabasen (jf kap. 4) og i oversikten over kartlagte områder med verdifulle naturtyper (i hht DNs Håndbok 13), men disse dataene er verken konsistente for ulike områder og arealer eller kvantitative for verneområdene. 2 Oversikt over ressurspersoner Oversikt over ressurspersoner. Personer med hovedansvar for hele eller deler av typen er uthevet. Naturtyper NINA NTNU-VM BioFokus MU Fjell & tundra Alle typer S-Norge OE Stabbetorp Alle typer N-Norge KS Strann G Austrheim S Wehn Diverse Kommuner hvor MFU har gjor kartlegging G Gaarder Skog Myr Alle typer, særlig Øst- Norge, dels Trøndelag, N-Norge E Bendiksen TE Brandrud Alle typer, særlig løvskog, i vest PA Aarrestad Særlig N-Norge, muligens litt skjevt fokus på artsgrupper etc KB Strann Våtmark & ferskvann Alle typer, særlig S- Norge AK Schartau OT Sandlund BK Dervo B Walseng BM Larsen Særlig N-Norge KB Strann Kulturlandskap Alle typer, særlig S- Norge OE Stabbetorp PA Aarrestad A Moen D-I Øien Alle typer hele landet - vest TH Hofton JT Klepsland S Reiso Østlandet, naturtypekartl. + skogvernekartlegging i hele landet. T Blindheim m.fl. Alle typer, særlig østlandet KM Olsen S Reiso Fokus på vest, alle typer G Gaarder Diverse områder, naturtypekartl. G Gaarder Diverse områder BH Larsen D-I Øien G Austrheim S Wehn Alle typer, Østlandet, naturtypekartl. T Blindheim S Reiso Alle typer, hele landet G Gaarder BH Larsen Jordal Kyst Hele landet, særlig Alle typer, Svenske- Rogaland - Finnmark

Geologi fugl T Anker-Nilssen SH Lorentsen Særlig N-Norge + fugl KB Strann Særlig Oslofjorden OE Stabbetorp Hele landet L Erikstad grensa-kr. Sand KM Olsen T Blindheim m.fl. BH Larsen G Gaarder Jordal Inndeling i ansvarstyper og områder på fylkesnivå/regionnivå.

3 Sjekkliste ved gjennomgang av de ulike naturtypene 1. Metodiske/datatekniske svakheter Mangler kunnskap om verneområdene? Mangler kunnskap om naturtyper utenfor verneområdene? Er det endringer i naturtypemetodikken i seinere tid? Er det ufullstendig dekning av interessante/viktige typer/utforminger i naturtypesystemet? 2. Viktige trekk God dekning/hull i enkelte fylker God dekning/hull i klimaregioner God dekning/hull i prioriterte naturtyper God dekning/hull for ansvarsnaturtyper og truede vegetasjonstyper God dekning/hull for sentrale arter (indikatorer på stort/spesielt mangfold, viktige funksjoner) 3. Kildesjekk Ta kontakt med sentrale fagfolk som har arbeidet med verneplaner i miljøforvaltningen, eller som minimum, sjekk opp noen av de nyeste verneplanarbeidene (eksempel: Alv Ottar Folkestad for våtmarker og sjøfugl/kyst, edellauvskogsplanen for Sogn og Fjordane v/johannes Anonby med tilhørende problematisering av skjøtsel/urørthet. Geir Hardeng Oslofjordverneplanen + diverse grand old men hos flere FM)! De har faktisk brukt en del årsverk på dette arbeidet og tenkt litt de også. Eksisterende naturtypeinndeling og vegetasjonstyper skal i utgangspunktet benyttes, siden det er det vi har statistikk over, men det nye NiN systemet bør alltid gjennomgås for å sjekke om eksisterende systemer i tilstrekkelig grad fanger opp reell variasjonsbredde i naturforholdene! Og viktige hull skal problematiseres og vurderes i den grad det lar seg gjøre. Slike hull finnes, og vi bør være litt framsynte og påpeke dem alt nå ovenfor forvaltningen, det koster oss lite og styrker resultatene betydelig. Aksepter det som er av kjente svakheter ved gamle verneplanarbeider, men vær samtidig ærlige og kritiske omkring disse! Framhev og gå grundigst gjennom spesielt gode eller dårlige trekk ved de enkelte verneplanarbeidene! Gode eksempler er til for å etterfølges og skaper stolthet hos de som har stått for dem, dårlige eksempler skal en lære av og unngå i framtida. 4. Husk (tips fra Geir)! Grafer, tabeller og statistikk er bra og nødvendige å presentere, men bare i den grad de kan brukes til å fortelle noe om viktige generelle trekk i hvor godt vernet har fanget opp biologisk mangfold. Gjør de ikke det, så bør de heller fjernes eller anonymiseres størst mulig grad. Da er i stedet enkelteksempler bedre å trekke fram. Formålet med arbeidet vårt er ikke å briljere med store datamengder, men å komme med faglig begrunnede vurderinger av hvor godt dagens vern fanger opp det biologiske mangfoldet.

4 Begrepsbruk Dette kapittelet er myntet direkte på spørsmålene og svarmulighetene som er gitt i regnearket som er laget for hver naturtype. Svaralternativene for noen av spørsmålene er tolkbare og en presisering av noen av de er gitt under i håp om å få mer omforente vurderinger. Hvor godt er naturtypen fanget opp i vernebasen? Med spørsmålet ønsker vi å få klarhet i om de røde prikkene på kartene virkelig er dekkende eller om naturtypene er overrepresentert/underrepresentert. Dette er altså en test på hvor gode grunnlagsdata vi har. Er svart god vil data som er lagt frem om typen kunne brukes direkte i evalueringen uten for ekspertvurderinger. God=naturtypen er godt fanget opp i Vernebasen som gir et riktig bilde av naturtypens dekning. Middels=viser riktig utbredelse på fylkes/region nivå, men det er en del feil/mangler i materialet. Dårlig=Vernebasen gir et feilaktig bilde av naturtypens faktiske forekomst i vernebasen (Denne bør også brukes om naturtypen er representert i verneområder, men da svært marginalt). Hvor godt bilde av potensialet gir Naturbase (gule prikker på kart)? Med spørsmålet ønsker vi å kartlegge i hvilken grad registrerte naturtyper (gule prikker) gir et sannferdig bilde av naturtypens utbredelse og med det også potensialet i vernesammenheng. Naturbase gir et godt bilde av utbredelsen= Både fordelingen på fylker og regioner, samt mengden av forekomster gir et godt bilde av faktisk utbredelse (>70% kartlagt). Naturbase gir et middels godt bilde av utbredelsen= Utbredelsen av naturtypen på fylker og regioner er rimelig god men det er til dels store huller på fylkes nivå/kommune nivå (<50 % kartlagt). Naturbase gir et dårlig bilde av utbredelsen=både utbredelse på regioner og fylker stemmer dårlig og potensielle forekomster lokalt er dårlig fanget opp (<30% kartlagt). Er de mest verdifulle lokalitetene fanget opp? En rekke verneområder må sies å ha bommet når det gjelder å fange opp de viktigste naturtype/artsforekomstene som et fylke eller en region har å by på. Dette er altså en kvalitativ øvelse som kan være vanskelig å besvare med mindre man har inngående kunnskap om typen. Svarene nedenfor antas å være rimelig selvforklarende og utdypes ikke nærmere. De mest verdifulle lokalitetene er ikke vernet, en eller flere viktige lokaliteter er ikke vernet, de mest verdifulle lokalitetene er vernet. Er variasjonsbredden i fylket/landet dekket inn? De fleste naturtyper har ulike egenskaper med tanke på utforminger, geografisk beliggenhet, geologiske forhold m.m. Med denne variasjonen følger også variasjon i artssammensetningen. Det er et ønske å fange opp denne variasjonen i verneområdene. Variasjonsbredden er dårlig ivaretatt=naturlig variasjon innen typen er ikke fanget opp. Typen eller utforminger av typen mangler helt i enkelte regioner. Sjeldne typer har ikke noen større andel vernet enn vanligere typer. Variasjonsbredden er middels godt ivaretatt=typen og dens utforminger dekkes i stor grad inn, men det kan være mangler i enkelte regioner. Variasjonsbredden er godt ivaretatt=typen og dens utforminger er representert i en rekke verneområder i alle områder hvor den naturlig finnes.

Hvordan er naturtypen kvantitativt dekket inn i fylket? Ut fra teorier om spredning og langsiktig overlevelse, samt den store variasjonen som finnes mellom nesten alle naturområder bør vi angi om typen har en rimelig arealinndekning og spredning. Denne vurderingen bør sees i sammenheng med naturtypens antatte utbredelse og arealomfang. Sjeldne naturtyper/utforminger bør vurderes å være representert med en høyere andel vern enn vanligere typer. Høy inndekning i forhold til potensial: >5-15 % av naturtypen vurderes å være vernet og verneområdene dekker typens utbredelsesområde godt. Middels inndekning i forhold til potensial: 2-5% av naturtypen vurderes å være vernet, men fordelingen av disse følger hvertfall i noen områder ikke typens utbredelse. Liten inndekning i forhold til potensial: <2% av naturtypen vurderes å være vernet, svært klumpet fordeling i forhold til typens naturlige utbredelse. 5 Verneområdenes dekning av viktige naturtyper (Rapportskisse) 5.1 Forståelse av viktige naturtyper Prinsipiell avklaring av hvordan viktige naturtyper skal forstås og avgrensning av slike til det vi faktisk har muligheter til å vurdere ut fra datagrunnlaget (spesifisert i vedlegg 3) 5.2 Viktige naturtyper datakilder og vurderingsmetoder Datakilder: i hovedsak Vernedatabasen + ekspertvurderinger av dekning i landet som helhet Metoder: oversikt over fordeling av naturvariasjon og grove naturtyper + ekspertvurdering av de viktige naturtypene ut fra dette rammeverket 5.3 Viktige naturtyper i verneområdene Vurdering av om verneområdene (1) overhode dekker de viktige naturtypene og (2) om verneområdene dekker slike naturtyper i tilstrekkelig grad til å ivareta dem for ettertiden o Vurderes pr hovednaturtype: fjell, skog, myr, kulturlandskap, våtmark & ferskvann, kyst 5.4 Samlet vurdering Hovedmønstre i manglende dekning for verneområdene; hvor burde det vært vesentlig mer vernet areal for å dekke viktige naturtyper for de respektive hovednaturtypene

6 Vernedatabasen Kapitlene: bakgrunn og databasens innhold nedenfor er hentet fra DN sin manual for vernedatabasen og gir bakgrunnen for opprettelsen av den og forklarer kort om innholdet. 6.1 Bakgrunn Miljøverndepartementet har Direktoratet for naturforvaltning om å igangsette en evaluering av det ferdigstilte områdevernet i Norge. Sentralt i dette arbeidet er en evaluering av hvordan ulike naturtyper og arter er fanget opp i vernearbeidet. Naturvernet utgjør pr 1.1.2007 over 2000 verneområder og dekker over 14 prosent av landarealet. Kunnskapen om verneområdene er i dag lagret i en mengde rapporter og tidskrifter. Dokumentasjonen er ikke samlet og systematisert på ett sted, men er spredt hos fylkesmenn, forskningsmiljøene, oppsyn, frivillige organisasjoner, DN, i diverse bibliotek og hos andre aktører som jobber med naturvern. Dette gjør at mye god dokumentasjon er vanskelig tilgjengelig for de analysene som en ønsker å gjennomføre. Emerald Network er en forpliktelse under Bernkonvensjonen der partene forventes å melde inn områder som er viktige for biologisk mangfold. Innmeldingen tar utgangspunkt i utvalgte arter og naturtyper iht. vedtatte lister. DN har gjennomført et pilotprosjekt (DN-rapport 2007-1), som rapporteres både nasjonalt og internasjonalt. Pilotprosjektet utreder spesifikt hva Norges ansvar vil være i et Pan-europeisk nettverk av beskyttede områder. Dette skal videre følges av en fase 2 der landene systematisk skal melde inn områder basert på kunnskap og dokumentasjon av biologisk mangfold etter en tilsvarende mal som for Natura 2000 i EU. Dette forutsetter et langt bedre og systematisk kunnskapsgrunnlag på arter og naturtyper i verneområdene enn hva vi har i dag. Dersom vi klarer å tilfredsstille kravene til innrapportering til Emerald (tilsvarende EU-nivå), vil vi ha tilstrekkelig grunnlag for å nå alle våre forpliktelser til rapportering internasjonalt. Med utgangspunkt i disse behovene har DN laget en base der det skal være mulig å få en systematisk oversikt over arter og naturtyper i verneområdene. Målet er å få fylt inn det vi har av data tilgjengelig og deretter sende den ut til Fylkesmennene for videre utfylling, kvalitetssikring og oppdatering. 6.2 Databasens innhold Mesteparten av informasjonen vi har for verneområdene ble samlet inn i forbindelse med opprettelsen av vernet. Dette medfører at de til dels vil være utdatert da mange av verneområdene er forholdsvis gamle. Det er allikevel et poeng at data som lå til grunn for vernet den gang området ble opprettet legges i basen, men med korrekt dato påført. Nyere og mer oppdaterte data legges inn der disse er lett tilgjengelige En har valgt å bruke naturtyper på utformingsnivå (etter DN-håndbok 13 og 19 (marint) samt internasjonale systemer) som naturklassifikasjonssystem i basen. Naturtypekartleggingen er den mest omfattende og heldekkende inventeringen av natur i Norge. For å kunne sammenligne vernet natur med all natur i Norge, er det naturlig å bruke naturtypene (definert som spesielt viktige for å ivareta biologisk mangfold) som enhet. Naturtypetankegangen går også igjen i internasjonale systemer for arealklassifisering.

Den opprinnelige kartleggingen av verneområdene er ikke gjort med hensyn til naturtypeinndelingen, og denne kunnskapen vil derfor være mangelfull for mange områder. Basen inneholder også en mulighet til å legge inn vegetasjonstyper etter Fremstad et als vegetasjonskartleggingsystem slik at registreringer gjort i hht denne også er tilgjengelig via basen. Basen har en egen tabell med arter som automatisk kommer opp ved innlegging. Disse er samlet fra forskjellige lister som for eksempel Rødlisten og lister brukt i naturbasen samt lister som vi fått oversendt fra Artsdatabanken (etter avtale med ekspertene som er ansvarlig for de forskjellige artsgruppene). Listen har feil og mangler og er kun en midlertidig løsning inntil artsdatabankens fullstendige artslister er klare. I utgangspunktet legges alle arter som er nevnt i litteraturen inn. Dersom det må prioriteres, skal en fokusere på arter som området har en økologisk funksjon for. Unngå kuriosa. Problemarter (introduksjoner) kan også legges inn, men må nevnes under inngrep dersom de er et problem. Det bør også nevnes i merknadsfeltet at det er snakk om introduserte arter. Det finnes tilsvarende en egen kodeliste for inngrep. Denne er basert på en europeisk liste som Norge også vil bli bedt om å rapportere i henhold til. Det kan være vanskelig å finne dekningsgraden for disse. Ikke bruk for mye tid på å finne frem dette. La det heller stå åpent. Alle kilder som brukes i basen skal legges inn i kildelisten. DN ønsker at opplysningene om verneområdet samles i et skyggearkiv slik at en kan gå direkte inn på områdene og sjekke opplysningene dersom det er nødvendig. 6.3 Vernedatabasens begrensninger Ved evaluering av verneområdene for naturtyper og arter er det en del forhold som det er viktig å være klar over. De viktigste av disse er listet nedenfor. Litteraturgjennomgang: I arbeidet med å legge inn data som har pågått fra 2007-2009 har det vært fokus på å finne frem til den litteratur som dokumenterer vernet. Dette er ofte gamle rapporter som er skrevet før første rødliste og før DN håndbok 13 var påtenkt. Det har derfor ofte vært vanskelig å klassifisere naturtyper eller areal av naturtyper. I denne tolkningsprosessen har DN lagt seg på en forsiktig linje hvor det ikke har vært ønskelig at innlegger skal gjette for mye verken på typer eller areal. Når det gjelder arter har fokuset her økt sterkt senere år og det foreligger ofte lite data om arter fra mange av grunnlagsrapportene for vernet. En del nyere litteratur er gått igjennom, men dette har langt i fra hvert en heldekkende øvelse. Arter: Arter har blitt hentet ut fra litteratur og nasjonale databaser. Det har blitt foretatt søk i herbariedatabasene for alle rødlistede sopp, lav, moser og karplanter. De ulike treffene for hvert verneområde har blitt kvalitetssikret ved gjennomgang av hvert enkelt område. Stedkvaliteten på herbariedataene kommer her inn som et stort usikkerhetsmoment. Forekomster som ligger koordinatfestet innenfor verneområder hører kanskje ikke hjemme der og arter som er plassert utenfor skulle kanskje vært innenfor. Stadig nye artsdata i basene og det faktum at det er tilkommet en rekke nye reservater etter at øvelsen ble gjort gjør at slike søk fort blir noe utdatert. For de nye områdene er det imidlertid ofte nyere bakgrunnsdokumentasjon (f. eks. faktaark for frivillig vern og Statskog undersøkelsene) som har fanget opp disse artene. Det er videre hentet arter fra DN sin Naturbase i både viltmodulen og naturtypemodulen. Her er det også huller da dette er baser som hele tiden oppdateres. Naturtyper: Naturtyper er hentet fra litteratur og fra Naturbase. Nøyaktigheten for disse dataene har de samme usikkerhetsfaktorene som for artene. I tillegg til at naturtypesystemet er nytt og ofte korresponderer dårlig med eldre litteratur har det innenfor dette systemet skjedd en del oppdateringer under veis. F. eks. på myr er det gjort en del forandringer som ikke alltid er oppdatert i Naturbase. Dette kan føre til at like myrtyper er tematisert ulikt. Det samme forholdet gjelder også for hovedtypen kulturlandskap hvor det har skjedd en del endringer. En annen viktig faktor når det gjelder naturtyper i verneområder et at de ofte ikke har vært prioritert i kartleggingen av naturtyper i kommunene. I den grad de har vært lagt inn i Naturbase er hele verneområdet lagt inn pga. av manglende dokumentasjon. Det er heller ikke noen verdiscore for naturtyper i vernebasen. Derfor vet vi lite om hvilke kvaliteter de enkelte naturtypeobjektene har. For noen fylker kan det også synes som om det ikke er

naturtypedefinisjoner etter DN håndbok 13 som er lagt til grunn. Videre er dekningen av naturtyper i Naturbase svært dårlig for mange kommuner og fylker. Hele Østfold og hele Finnmark er svært mangelfullt dekket. Spredt i hele landet er kommuner som ikke har noen data lagt inn i naturbase. Evalueringen av naturtypekartleggingen (Gaarder 2008-9?) viser også at andelen kartlagte naturtypeobjekter i de kommunene som er kartlagt ofte er lav. 6.4 Utvalg og presentasjon av naturtyper Det er produsert prikkart som viser utbredelsen av hver enkelt naturtype som er forekommende i et verneområde. Utvalget er gjort på naturtypenivå som vist i tabell xx. For i underkant av 2000 naturtypelokaliteter i venebasen finnes informasjon om utforming. En analyse på hver enkelt av disse ville gjort analysejobben 3-5 ganger så stor og siden det ville ført til at mengden data for hver type hadde blitt veldig liten for mange utforminger. For å kunne sjekke opp utformingenes utbredelse er disse er presentert i en egen exelfil. Ved bruk av pivot tabell funksjonen kan ulike utforminger velges for visning på fylkesnivå. Ved å klikke på tallet for totalsummen lages nytt regneark som lister valgt type. Vernebasen har en naturtypemodul og en vegetasjonstypemodul. I naturtypemodulen legges naturtyper inn med dekningsgrad der det finnes mål for areal. I vegetasjonsmodulen scores kun fravær forekomst. Dette faktum og det faktum at arealtallene for mange naturtyper er svært usikre har vi valgt og ikke operere med andel av hver naturtype i verneområdene. For mange mindre verneområder som rikmyrer og edelløvskoger kunne man trolig estimert areal uten for store feilmarginer. Dersom slike utregninger er nødvendige kan de gjennomføres for hver enkelt type når vi i etterkant av ekspert gjennomgangen har fått et bedre bilde på naturtypenes utbredelse i verneområdene. Tabell xx nedenfor viser hvilke søkekriterier som er bruk i naturtypemodulen, vegetasjonstypemodulen og hvilke tekstsøk som er foretatt i verneområdets områdebeskrivelse og verneformålets tekst. Tabell 1: Viser hvilke søk som er gjort i vernebasen for å få frem hvilke verneområder hver enkelt naturtype er representert i. Naturtype Søkekriterium Kode Palsmyr A04 + Palsmyr i Områdebeskrivelse og Verneformål A04 Rikmyr A05 + Rikmyr i Områdebeskrivelse og Verneformål A05 Kilder og kildebekker A06 + Kilde og kildebekk under skoggrensen i Områdebeskrivelse og Verneformål A06 Intakt lavlandsmyr i innlandet A07 + Intakt lavlandsmyr i innlandet i Områdebeskrivelse og Verneformål A07 A08 + kystmyr i Områdebeskrivelse og Verneformål (alle områder fanget opp ved kode) Kystmyr A08 Sørvendte berg og rasmarker B01 + 'Sørvendte berg og rasmarker i Områdebeskrivelse og Verneformål B01 Kantkratt B02 + kantkratt i Områdebeskrivelse og Verneformål B02 Ultrabasisk og tungmetallrik mark i lavlandet B03 B03 Nordvendte kystberg og blokkmark B04 B04 Grotte/gruve B05 + grotter i Områdebeskrivelse og Verneformål B05 Barlind i Områdebeskrivelse og Verneformål og samtidig barlind i Vernetema Barlind Kalkrike områder i fjellet C01 + kalkrike områder i fjellet i Områdebeskrivelse og Verneformål C01 Slåttemark D01 + slåttemark i Områdebeskrivelse og Verneformål D01 Slåtte- og beitemyr D02 + slåttemyr og beitemyr i Områdebeskrivelse og Verneformål D02 Artsrik veikant D03 + artsrike veikanter i Områdebeskrivelse og Verneformål D03 Barlind

Naturbeitemark D04 + naturbeitemark i Områdebeskrivelse og Verneformål D04 Hagemark D05 + hagemark i Områdebeskrivelse og Verneformål D05 Beiteskog D06 + beiteskog i Områdebeskrivelse og Verneformål D06 Kystlynghei D07 + kystlynghei i Områdebeskrivelse og Verneformål D07 Småbiotoper D11 + åkerholme i Områdebeskrivelse og Verneformål D11 Store gamle trær D12 + Verneform: NM, Vernetema: botanikk gir bedre treff enn søk på styvet/styvingstre/trær, hult tre, gammelt/ganle trær, ettersom dette kan være elementer i andre naturtyper. Men enkelte objekter er ikke gamle trær. D12 Parklandskap D13 + kirkegård, parklandskap, parkanlegg, allè, hageanlegg i Områdebeskrivelse og Verneformål. Merk: Park kan ikke brukes alene fordi det gir treff på nasjonalparker. D13 Erstatningsbioto per D14 + sandtak eller grustak i Områdebeskrivelse og Verneformål D14 Skrotemark D15 + ballast, slagghaug, kalkbrudd, industritomt, mølletomt, eller gårdsplass i Områdebeskrivelse og Verneformål D15 Grotter/gruver D16 + grotte eller gruve i Områdebeskrivelse og Verneformål D16 Lauveng D17 Ingen treff i tekst. D17 Høstingsskog D18 + høstingsskog i Områdebeskrivelse og Verneformål D18 Deltaområde E01 + delta i Områdebeskrivelse og Verneformål E01 Mudderbank E02 + mudderbank i Områdebeskrivelse og Verneformål E02 Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti E03 + kroksjø, flomdam eller meandrerende i Områdebeskrivelse og Verneformål E03 Stor elveør E04 + stor elveør i Områdebeskrivelse og Verneformål E04 Fossesprøytsone E05 + fossesprøyt i Områdebeskrivelse og Verneformål E05 Viktig bekkedrag E06. Kan ikke søke på viktige bekkedrag i tekst, ettersom det gir irrelevante treff. E06 Kalksjø E07 + kalksjø i Områdebeskrivelse og Verneformål E07 Rik kulturlandskapss jø E08 + kulturlandskapssjø i Områdebeskrivelse og Verneformål E08 E09 + gårdsdam eller isdam (kan ikke bruke fisketomme, eller dam alene) i Områdebeskrivelse og Verneformål Dam E09 Naturlig fisketomme innsjøer og tjern E10. Ingen treff på "fisketom", irrelevante treff på innsjøer. E10 Ikke forsuret restområde E11. Ikke mulig å søke på tekstord - gir irrelevante treff. E11 Evjer, bukter og viker E12 + evjer, bukter eller viker i Områdebeskrivelse og Verneformål E12 Rik edellauvskog F01 + vegetasjonstypekodene (D2-D6) i vegetasjonstypefeltet F01 Gammel fattig edellauvskog F02 + vegetasjonstypekoden (D1) i vegetasjonstypefeltet F02 Kalkskog F03 + kalkskog i teksfeltet på Områdebeskrivelse og Verneformål F03 Bjørkeskog med høgstauder F04 + bjørk + høgstaude i Områdebeskrivelse og Verneformål F04 Gråorheggeskog Rik sumpskog Gammel lauvskog F05 + gråor-heggeskog i Områdebeskrivelse og Verneformål + kode C3a, C3b eller C3c i felt for vegetasjonstype F06 + kodene E2a, E2b, E3a, E3b, E4, E5 eller E6 i felt for vegetasjonstype F07. ospeholt, bjørkesuksesjoner eller gammel lauvskog i Områdebeskrivelse og Verneformål F08 + Vernetema: barskog. En del av verneområdene innen dette vernetemaet vil trolig ikke oppfylle kravet til viktig naturtype i dag, men de fleste vil klare det med tiden. Gammel barskog F08 Bekkekløft og bergvegg F09 + bekkekløft i Områdebeskrivelse og Verneformål F09 F05 F06 F07

Brannfelt F10 + brannflate eller brannfelt i Områdebeskrivelse og Verneformål F10 F12 + kystfuruskog i Områdebeskrivelse og Verneformål og kodene A3c, B1b i felt for vegetasjonstyper F12 Kystfuruskog Rik blandingsskog i F13 + boreonemoral skog eller sørboreal skog i Områdebeskrivelse og lavlandet Verneformål F13 Fuglefjell i Områdebeskrivelse og verneformål. NB: Runde fanges ikke Fuglefj Fuglefjell opp. ell Sanddyne G03 + sanddyne i Områdebeskrivelse og Verneformål G03 Sand- og G04 + tangvoll, saltpanne, sandstrand i Områdebeskrivelse og grusstrand Verneformål G04 Strandeng og G05 + strandeng, strandsump eller forsand i Områdebeskrivelse og strandsump Verneformål G05 Tangvoll G06 + tangvolleller driftvoll i Områdebeskrivelse og Verneformål G06 Brakkvannsdelta G07 + (delta + brakk) i Områdebeskrivelse og Verneformål G07 Rikt strandberg G09 + (rikt strandberg) i Områdebeskrivelse og Verneformål G09 Kristtorn i Områdebeskrivelse og Verneformål og samtidig kristtorn i Kristtor Kristtorn vernetema n Rasteo Rasteområer for mråder fugl raste i Områdebeskrivelse og Verneformål for fugl Villreinområder Villrein i Områdebeskrivelse og Verneformål Villrein områd er 6.5 Metodebeskrivelse for søk etter viktige naturtypelokaliteter innenfor verneområder Utgangspunktet for søkene var en vernedatabase tilrettelagt for søk etter egenskaper representert i flere verneområder (i motsetning til internettversjonen, der det kun er mulig å søke opp ett verneområde av gangen). Hvert område var representert kun en gang i databasen. I søkene ble det kun benyttet informasjon som allerede var lagt inn i vernedatabasen. Hvert søk genererte lister med verneområder som inneholdt relevante søkeord i aktuelle felter. De viktige naturtypene kan i hovedsak deles inn i to typer: A: DNs naturtyper beskrevet i DN-håndbok 13. B: Viktige naturtyper ikke beskrevet i DN-håndbok 13. Forekomst av DN-typene i verneområdene er i stor grad lagt inn som koder i vernedatabasen. Det var dermed enkelt å gjennomføre søk i habitatfeltet etter områder med aktuell kode. Som en kontroll, ble det rutinemessig søkt i feltene for områdebeskrivelse og verneformål etter navnet på DN-typene. Slike søk viste seg å generere relevante treff på områder som ikke hadde fått lagt inn naturtypen som aktuell kode. Søk etter naturtyper basert på søkeord i tekstfelt er forholdsvis greit for naturtyper med korte, entydige og godt innarbeidete navn som rikmyr, kantkratt, grotte, kalksjø og kalkskog. For naturtyper med navn sammensatt av flere ord, eller med mange utforminger, gjerne med alternative navn, eller med mindre innarbeidete navn, var det verre å velge søkeord som var tilstrekkelig entydige til at det ikke genererte irrelevante treff. Eksempler er viktige bekkedrag, kystmyr, ultrabasisk og tungmetallrik mark i lavlandet og ikke forsurede restområder. For enkelte naturtyper er utformingene for eksempel i form av vegetasjonstyper, så entydige og godt innarbeidede at det var mulig å søke på disse utformingene i tekstfeltene for områdebeskrivelse og verneformål. Eksempler på godt innarbeidede utforminger er vegetasjonstyper som alm-lindeskog, gråor-heggeskog, kystfuruskog, samt isdam. For naturtypen gammel barskog, vet vi at terskelen for å legge naturtypen inn som kode i vernedatabasen var høy fordi det i mange tilfeller ikke var kjent om skogen var tilstrekkelig gammel. Vi har imidlertid i evalueringssammenheng valgt å inkludere alle barskogreservater, dvs. vernet etter vernetema barskog. Listene med verneområder som inneholder de enkelte viktige naturtypene er summen av områder som gir treff på aktuell kode og områder som gir treff på relevante søkeord i området områdebeskrivelse og verneformål.

I tillegg til denne søkeprosedyren har vi ved hjelp av Gis verktøy gjort en kobling av naturtyper i Naturbase per juni 2009 og alle de verneobjektene som er med i evalueringsprosjektet. Dette ble gjort for å fange opp naturtyper som er blitt lagt inn i naturbase etter at vernebasen er blitt oppdatert og for å fange opp naturtyper i de foreslåtte verneområdene som enda ikke er lagt inn i naturbase. Øvelsen dekket også opp huller i venebasen, bl.a. på landskapsvernområder som har vært lavt prioritert ved innleggelse i vernebasen. 4419 naturtypeobjekter som definert i tabell xx fordelt på 1976 verneområder ble hentet ut av naturbase. Ved gjennomgang av Naturbase på nytt ble antallet naturtypeobjekter hevet til 5695, dvs. en økning på 1276 lokaliteter. Totalt 2222 av de 2600 verneområdene som inngår i evalueringen er med dette representert med en eller flere naturtyper. I forbindelse med nevnte Gis øvelse finnes da også en del arealtall på naturtyper innenfor verneområder. 6.6 Overordnet statistikk for de 5695 naturtypene Nedenfor sees en grov oversikt over egenskapene til naturtyper som finnes innenfor verneområdene. Fordeling av antall naturtyper på region 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Midt Nord Vest Øst Figur 1. Fordeling av antall naturtyper fra Naturbase og vernebase på regioner. Fordeling av antall naturtyper på fylker 700 600 500 400 300 200 100 0 Ak Bu Fi He Ho MR No NT Op Os Ro SF ST Te Tr VA Vf Øf AA Figur 2. Figuren viser fordeling av antall naturtyper fra Naturbase og vernebase på fylker. Grensereservater er fjernet fra materialet.

Antall av hovednaturtyper 2500 2178 2000 1500 1000 773 584 769 716 500 0 Myr Rasmark 191 Fjell 89 Kultur Ferskvann Skog Kyst Andre 99 Kristtorn 45 4 Isbreer Figur 3. Fordelingen av hovednaturtyper innenfor verneområder. Forekomst-data fra Naturbase og Vernedatabasen.

7 Presentasjon av hovednaturtyper Nedenfor følger en presentasjon av hver hovednaturtype. Presentasjonen er forsøkt oppbygd på samme måte for hver type: innledende bemerkninger, kodeliste med naturtyper og utforminger, tabelloversikt som viser antall reservater hvor en naturtype forekommer i et fylke og til slutt en figur som viser fordelingen av naturtypelokaliteter beliggende utenfor verneområder. 7.1 Hovednaturtype Myr Statistikk fra vernebasen Antall reservater med hovednaturtypen myr: 773 Naturtyper i til sammen 526 verneområder. 25 naturtypelokaliteter er knyttet til 20 foreslåtte områder. Antall naturtypelokaliteter i hvert verneområde varierer fra 1 til 4. 281 verneområder har myr som vernetema i vernebasen. Arealet med myr i disse områdene er 511 km 2. Dette er en svært liten andel sammenlignet med myrarealet som er vernet utenfor spesielle myrfokuserte verneområder. Totalt 3347km 2 myr er i følge N50 kart vernet totalt sett innenfor områdene som inngår i evalueringen. Dette utgjør 5% av det samlede verneareal og at myrvernet kun utgjør 15% av det samlet vernede myrareal. Det er utvilsomt nasjonalparker, landskapsvernområder og store barskogsreservater som trekker opp, mens mer spesialiserte typer som rikmyrer og høymyrer i lavereliggende områder i hovedsak er dekket inn i av myrreservatplanene. Areal myr som er registrert i naturtypesammenheng er 635 km 2 fordelt på 2441 områder, se statistikk for naturtyper utenfor verneområde i eget kapittel. Det kan være interessant å sammenligne disse tallene med tall for naturtyper som ligger utenfor verneområdene. Se egen Exelfil for denne øvelsen. - hvordan fanges gradientene fra myr til fastmark opp innenfor verneområdene? Er laggen og rike sumpskogsmiljøer inkludert der det er naturlig? - Revisjonen av naturtypehåndboka i 2006/2007 skapte en del omrokkering i myrtypene. Dette er en utfordring for bruk av statistikk og en feilkilde som kort bør problematiseres/vurderes. - Det finnes trolig enkelte litt påfallende geografiske dekningshull. Skyldes dette fravær av myr/verdifull myr, eller kan det være at visse typer/områder ikke har blitt dekt opp i tilstrekkelig grad (for eksempel ingen myrreservat i Ottadalen i Oppland). - Er egentlig kilder og kildebekker fanget systematisk opp i myrplanene? Hvis ikke, kan de i tilstrekkelig grad være fanget opp mer tilfeldig i vernesammenheng? - Intermediære mjukmatte-/lausbotnmyrer har blitt rødlistet som type, men er ofte lite framme i naturtypesammenheng og vernesammenheng. Hvor godt er de egentlig fanget opp? - Høgmyrer og terrengdekkende myrer har til dels vært svært truet i lavlandet. Kan det være viktige områder som har falt ut som følge av konfliktnivå og som fortsatt inneholder vesentlige verneverdier? - Hvorfor er det vernet så lite palsmyr i Finnmark, rikmyr og lavlandsmyr i Buskerud, ingen kilder i Nordland, lite lavlandsmyr i Oppland, samt generelt lite myr i Troms og Finnmark? Noe kan forklares når en sammenligner med statistikk for naturtyper utenfor reservat, mens andre deler ikke gjør det. Tabell 2. Kodeliste for hovedtype myr. Typer med rød skrift er fra første versjon av håndboka. Disse er overført til nye typer i 2007 versjonen av håndboka. Se nyeste håndbok 13 for konvertering. Gamle koder henger imidlertid igjen i Naturbase og Vernebase. Kode Naturtype Kode Utforming Kode Utforming A01 Intakte A0101 Urørte myrer og mindre påvirkede myrer i nemoral A0601 Lavlandskilde lavlandsmyrer og boreonemoral sone A02 Intakte høgmyrer A0102 Øvrige myrer i lavlandet med stort arealpress A0602 Kilder i fjellet A03 Terrengdekkende A0201 Konsentriske høgmyrer A0603 Kilde over sørboreal myrer A04 Palsmyr A0202 Eksentriske høgmyrer A0701 Velutviklet høgmyr A05 Rikmyr A0203 Atlantisk høgmyr med flere kupler i et myrlandskap A0702 Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr A06 Kilder og kildebekker A0501 Rik skog- og krattbevokst myr A0703 Flatmyr

Kode Naturtype Kode Utforming Kode Utforming A07 Intakt lavlandsmyr i A0502 Middelsrik fastmattemyr A0801 Velutviklet terrengdekkende myr innlandet A08 Kystmyr A0503 Ekstremrik fastmattemyr A0802 Atlantisk høgmyr A0504 Rik mykmatte/løsbunnmyr A0803 Jordvannsmyr A0505 Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet A0804 Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr A0506 Ekstremrik myr i høyereliggende områder Tabell xx: Fordeling av myrtyper på fylker og regioner. I fylkesoversikten er grensereservater fjernet for enkelthets skyld, mens regionoversikten er fullstendig. Fylke Palsmyr Rikmyr Kilde Lavlandsmyr Kystmyr Totalt Ak 8 25 33 Bu 9 1 7 2 19 Fi 2 3 3 8 He 4 17 7 38 66 Ho 4 1 11 16 MR 19 1 29 31 80 No 26 1 28 55 NT 1 23 1 26 17 68 Op 4 37 3 3 1 48 Os 5 2 3 10 Ro 12 5 36 53 SF 7 29 18 54 ST 2 34 8 29 6 79 Te 5 19 12 36 Tr 2 15 3 2 2 24 VA 2 7 13 22 Vf 1 16 1 18 Øf 2 19 4 25 AA 2 1 14 3 20 Totalt 15 231 27 273 188 734 Region Palsmyr Rikmyr Kilde Lavlandsmyr Kystmyr Totalt Midt 3 57 9 55 23 147 Nord 4 44 3 3 33 87 Vest 44 1 63 100 208 Øst 13 102 15 163 38 331 Totalt 20 247 28 241 165 773 Lavlandsmyr (Intakt lavlandsmyr i innlandet) inneholder utformingene: Flatmyr, blandingsmyr mellom nedbørsmyr og jordvassmyr, samt velutviklet høymyr.

400 350 300 250 200 150 A08 A07 A06 A05 A04 A03 A02 A01 100 50 0 Ak Bu Fi He Ho Mr No Nt Op Os Ro Sf Te Tr Va Ve Øs Aa Figur xx. Fordelig av 2441 myrlokaliteter utenfor verneområder.

7.2 Hovednaturtype Rasmark, berg og kantkratt Hovedtype som trolig inneholder mange huller innenfor typene ultrabasisk og tungmetallrik mark i lavlandet, nordvendte kystberg og blokkmark, grotte/gruve. Typene inngår svært sannsynlig i mange eksisterende reservater. Det blir viktig å avklare om det er enkelte typer og særlig viktige områder som vi kjenner til og som vi ikke kjenner til er vernet. - dette er svært heterogene miljøer og nærmest en sekkepost i naturtypesammenheng. Det medfører at det kan være lite konstruktivt å behandle dem i særlig grad samlet, og at en i stedet bør fokusere relativt mye på de enkelte typene ved gjennomgangen. - Arbeidet vanskeliggjøres trolig som følge av at mange små forekomster av typene her er skult under andre hovednaturtyper (de er kanskje oppført, men dekker et såpass begrenset areal at de nevnes bare under mosaikk). Dette bør vurderes kritisk og diskuteres. - En del typer kan være helt eller delvis kulturbetinget, noe som bør trekkes fram. Andre kan reagere positivt på visse former for skjøtsel. Samtidig er flere typer tilfluktssteder for arter som tidligere hadde større utbredelse i rene kulturlandskap. - Ikke glem insektene som en sentral organismegruppe innenfor hovednaturtyper (særlig innenfor rasmark og kantkratt), der for eksempel deler av Vestlandet har spesielle kvaliteter knyttet til disse miljøene. - Nordvendte kystberg har en diffus overgang mot skog (regnskog) og fjell /fuktig fjellhei. Tilsvarende gjelder for overganger mellom kantkratt og strandbrerg/deltaer. Dette bør trolig problematiseres. - Hvorfor er det bare vernet ett område med ultrabasis berggrunn i Norge?! Dette er jo en svært spesiell naturtype. - Hvorfor har SF så lite vernet sørvendt berg og rasmark? Det finnes en del i fylket og dels med betydelige verdier. - Svært lite kantkratt er vernet vest for Telemark. Hvorfor? - Ingen nordvendte kystberg er vernet i SF. Er det virkelig reelt? - Er det overhode vernet noen naturlige kystgrotter, eller hva skjuler seg bak tallene her? Tabell 3. Kodeliste for hovedtype Rasmark, berg og kantkratt. Kode Naturtype Kode Utforming Kode Utforming B01 Sørvendte berg og B0101 Kalkrik og/eller sørvendt B0301 Ultrabasisk utforming rasmarker bergvegg B02 Kantkratt B0102 Bergknaus og -flate B0302 Tungmetallrik utforming B03 Ultrabasisk og B0103 Rasmark B0401 Lavrik utforming tungmetallrik mark i lavlandet B04 Nordvendte kystberg og B0104 Fuktig, overrislet bergflate B0402 Sørlig, oseanisk moseutforming blokkmark B05 Grotte/gruve B0105 Ustabil rasmark med kalkrikt B0403 Moserik fjellheiutforming finmateriale B0106 Stabil utforming på moserik, B0501 Karstgrotte grovsteinet blokkmark B0201 Slåpetorn-hagtorn-utforming B0502 Brenningshule B0202 Einer-rose-utforming B0503 Uoppvarmet del av gammelt forsvarsanlegg B0203 Tindved-utforming B0504 Gruve B0204 Urterik kant Tabell xx: Fordeling av hovednaturtypen Rasmark, berg og kantkratt på fylker og regioner. I fylkesoversikten er grensereservater fjernet for enkelthets skyld, mens regionoversikten er fullstendig. Fylkenavn B01 B02 B03 B04 B05 Total Ak 3 5 8 Bu 12 6 5 23 Fi 2 2 He 15 15

Ho 2 1 2 5 MR 24 3 1 5 33 No 7 4 11 NT 3 3 1 7 Op 16 1 3 20 Os 2 4 6 Ro 2 2 4 8 SF 3 3 ST 3 1 4 Te 11 7 18 Tr 2 2 VA 2 2 4 Vf 5 5 Øf 2 2 4 Total 111 42 1 11 13 178 Region B01 B02 B03 B04 B05 Total Midt 6 4 1 11 Nord 11 4 15 Vest 30 5 1 11 47 Øst 76 33 1 8 118 Grand Total 123 42 2 11 13 191 140 120 100 80 60 B05 B04 B03 B02 B01 40 20 0 Ak Bu Fi He Ho Mr No Nt Op Os Ro Sf Te Tr Va Ve Øs Aa

7.3 Hovednaturtype Fjell Denne hovednaturtypen inneholder kalkrike områder i fjellet og fem utforminger under denne hovedtypen. Dette er områder som i liten grad er systematisk kartlagt, men som det også finnes en del eldre informasjon om. Stor områder av Dovrefjell med flere store fjellområder er vernet. Det bør for denne typen trolig være fokus på mindre spesialområder som er særlig artsrike/inneholde sjeldne arter eller utforminger. Forslag som er kjent bør fylles inn i exeltabellen. Svært få av utformingene som finnes i Naturbase er lagt inn i vernebasen. Tabell xx nedenfor lister alle forekomstene av utforminger som finnes i vernebasen. Totalt finnes 89 naturtyper av kalkrike områder i fjellet. Mange av disse utgjør svært store arealer. - Generelt blir statistikken på hva som er fanget opp innenfor verneområdene her svært grov og sier lite. Det er ganske sikkert nødvendig å gå dypere inn i tallene, samt angripe denne hovednaturtypen fra andre vinkler for å få fram viktige resultater - husk å sjekke opp mot NiN om det kan være viktige utforminger/typer som mangler i systemet - husk geografisk fordeling, bl.a. humide kystfjell - husk insekter og moser, ikke minst i forhold til viktige miljøer i Nord-Norge (reinroseheier og høgstaudeenger mv for insekter, kalkrike og dels fuktige fjellheier for moser) - sikrer forvaltningen verneverdiene? Hva med konflikter i forhold til utsetting av fisk samt garnfiske på dykkende ender? Hva med arealkrevende arter som samtidig kan være konfliktfylte forvaltningsmessig (som jerv) Tabell xx: Fordeling av hovednaturtypen Fjell på fylker og regioner. I fylkesoversikten er grensereservater fjernet for enkelthets skyld, mens regionoversikten er fullstendig. Fylkenavn C01 Total He 2 2 Ho 2 2 MR 13 13 No 13 13 NT 2 2 Op 12 12 Ro 4 4 SF 6 6 ST 7 7 Tr 4 4 Grand Total 65 65 Region C01 Grand Total Midt 9 9 Nord 17 17 Vest 25 25 Øst 38 38 Grand Total 89 89 IID Utforming FY Region Utforming beskrivelse Verneområde NINA_ID VV00000597 C0101 He,ST Øst Rabbe Forollhogna 2881 VV00000252 C0101 No Nord Rabbe Junkerdal 2732 VV00000879 C0101 Op Øst Rabbe Grimsdalsmyrene 2622 VV00001869 C0101 Op,SF Øst Rabbe Jotunheimen 2053 VV00000597 C0103 He,ST Øst Snøleie Forollhogna 2881

C01 120 100 80 60 C01 40 20 0 Bu Fi He Ho Mr No Nt Op Ro Sf Tr Va Aa VV00000252 C0103 No Nord Snøleie Junkerdal 2732 VV00002339 C0104 Ho Vest Bergknaus og rasmark Folgefonna 2345 VV00002222 C0104 MR Vest Bergknaus og rasmark Brøskjalia 2544 VV00002331 C0104 MR Øst Bergknaus og rasmark Geiranger-Herdalen 2547 VV00001869 C0104 Op,SF Øst Bergknaus og rasmark Jotunheimen 2053 VV00002233 C0105 He,Op Øst Ultrabasisk og tungmetallrik utforming Grimsdalen 2606 VV00001446 C0105 ST Midt Ultrabasisk og tungmetallrik utforming Nedalen 2785 VV00002271 C0105 Tr Nord Ultrabasisk og tungmetallrik utforming Lyngsalpan 2186 Figur 5. Fordelingen av naturtypen kalkrikt fjell på fylker. 471 lokaliteter utenfor verneområder.

7.4 Hovednaturtype Kulturlandskap Viktig hovedavklaring her vil være om det trengs mer areal av en gitt type i et fylke eller om det er bedre forvaltning av kulturbetingede verdier i eksisterende verneområder som er det viktigste tiltaket for å fange opp naturtyper og arter knyttet til kulturmarkstyper. Det bør vurderes å ta begge aspekter inn i evalueringen. En gjennomgang av hvor mye og hvilken fordeling naturtypene har er viktig. Det er viktig å finne ut noe om kvaliteten til de vernede områdene både på typenivå og innenfor typer. Dersom en type eller alle typer er godt representert er det kanskje aller viktigst å vurdere skjøtselsstatus for de vernede områdene. Det bør gjøres noen ekspertvurderinger på utformingsnivå som utgjør et betydelig antall for denne hovedtypen. I arbeidet med vernedatabasen er det gjort et dårligere arbeid på landskapsvernområder enn for naturreservater. Dette skyldes at det har vært dårlig med data tilgjengelig å at slike områder ikke har blitt prioritert av ressursårsaker. For kulturlandskap er det derfor viktig å oppdatere kart og tabeller før man gjør slutninger om status. Figur xx under viser et meget stort sprik mellom det som er kartlagt av naturtyper utenfor verneområdene og det som er inni. Det er f. eks. kartlagt ca. 700 lokaliteter med naturbeitemark utenfor verneområder, mens det kun er registrert 14 lokaliteter innenfor. For slåttemark er tallene henholdsvis 256 utenfor og 3 innenfor. Disse tallene gjenspeiler trolig ikke virkeligheten. - er det verneområder som virkelig inneholder vesentlige kulturlandskapsverdier (for eksempel seterdaler, kystlyngheier) - kan enkelte verneområder/vernetyper inneholde en del kulturbetingede verdier som er undervurdert/underkommunisert i vernesammenhengen (kystlynghei og lignende i sjøfuglreservat, strandenger avhengig av beite eller slått, skogsbeiter og setervoller i skoglandskapet innenfor barskogsreservat)? - Forholdet kulturlandskap og edellauvskog bør vurderes kritisk og problematiseres (overganger mellom høstingsskog/lauveng og rik/gammel edellauvskog). Er grensesettingen mellom edellauvskogsreservat som bør skjøttes som kulturlandskap eller bevares mest mulig urørt gjennomtenkt og blir evt skjøtselsbehov fulgt opp bl.a. i forvaltningsplaner? - Hvordan blir forholdet mellom skjøtsel og urørthet ivaretatt generelt sett innenfor verneområder? Ikke minst der konflikter kan oppstå (rovdyr-husdyr) (NB! Temaet er klart i grenseland for hva vi skal befatte oss med nå, og det bør derfor ikke brukes for mye tid på det, primært konstatering av faktisk situasjon(?) - Er det viktige kulturbetingede naturtyper som ganske enkelt kan forvaltes innenfor et strengt vern og er det andre som dette er vanskeligere/relativt ressurskrevende å bevare slik (tematisk på grensa for hva vi skal jobbe med her, og bør i liten grad vektlegges i arbeidet men kanskje tas kort på et litt overordnet/innledende nivå under presentasjon av hovednaturtypen) - Hvorfor har Ak og MR så mange lokaliteter, sammenlignet med de fleste andre fylker? - Hvorfor så få kystlyngheier i ST? - Hvorfor så mange slåtteenger i Ak og Os? - Hvorfor så lite naturbeitemark i Bu og Te? - Hvorfor generelt så lite hagemark og lauvenger på Vestlandet? Kodeoversikt for hovedtype kulturlandskap: D01 Slåttemark D02 Slåtte- og beitemyr D03 Artsrik veikant D04 Naturbeitemark D05 Hagemark D06 Beiteskog D07 Kystlynghei D08 Kalkrike enger D09 Fuktenger D0101 Fuktig fattigeng D0102 Blåtopp-eng D0103 Sølvbunke-eng D0104 Frisk fattigeng D0105 Finnskjegg-eng/sauesvingel-eng D0106 Tørr, meget baserik eng i lavlandet D0107 Frisk/tørr, middels baserik eng D0108 Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå D0109 Frisk/tørr, middels baserik eng i nordlige, kontinentale strøk

D11 Småbiotoper D0110 Frisk baserik eng D12 Store gamle trær D0111 Vekselfuktig, baserik eng D13 Parklandskap D0112 Våt/fuktig, middels næringsrik eng D14 Erstatningsbiotoper D0113 Frisk næringsrik "natureng" D15 Skrotemark D0114 Frisk næringsrik "gammeleng" D16 Grotter/gruver D0401 Fuktig fattigeng D17 Lauveng D0402 Blåtopp-eng D0403 Sølvbunke-eng D0404 Frisk fattigeng D0405 Finnskjegg-eng/sauesvingel-eng D0406 Tørr, meget baserik eng i lavlandet D0407 Frisk/tørr, middels baserik eng D0408 Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå D0409 Frisk/tørr, middels baserik eng i nordlige, kontinentale strøk D0410 Frisk baserik eng D0411 Vekselfuktig, baserik eng D0412 Våt/fuktig, middels næringsrik eng D0413 Frisk næringsrik "natureng" D0414 Frisk næringsrik "gammeleng" D0501 Bjørkehage D0502 Einerhage/einerbakke D0503 Eikehage D0504 Frisk-fuktig blandingstype D0505 Lauveng D0506 Askehage D0507 Orehage D0508 Seljehage D0509 Hasselhage D0601 Beiteskog D0602 Høstingsskog D0701 Tørr lynghei D0702 Tørr gras-urterik hei D0703 Fuktig lynghei D0704 Røsslyng-bjønnkamhei D0705 Kystfjellhei D0706 Purpurlynghei D0801 Tørr kalkrik eng i lavlandet D0802 Hestehavre-eng D0803 Vekselfuktig baserik eng D0804 Annen baserik engvegetasjon D0901 Bekkeblom-utforming D0902 Engkarse-krypsoleie-utforming D0903 Mjødurt-utforming D1101 Åkerholmer D1102 Åkerreiner D1103 Steinrøyser og gjerder D1104 Bergknauser D1105 Skogholt med engpartier D1106 Kantsamfunn D1107 Steinrøys D1108 Steingjerde D1201 Ikke-skjøttet D1202 Skjøttet/styvet

D1203 Hult tre D1204 Gammelt tre D1301 Kirkegårder D1302 Parker D1303 Alléer D1401 Sand- og grustak D1402 Bygningsstrukturer med spesiell flora eller fauna D1501 Ballastplass D1502 Slagghaug fra gruveindustri D1503 Kalkbrudd D1504 Industritomt D1505 Mølletomt D1506 Vei- og jernbaneutfylling D1507 Tun og gårdsplass D1601 Karstgrotter D1602 Brenningshuler D1603 Uoppvarmede deler av gamle forsvarsanlegg D1604 Gruver D1701 Frisk, frodig lauveng med edellauvtrær i nemoral-sørboreal sone Tørr, varmekjær lauveng med hengebjørk i boreonemoral-sørboreal D1702 sone Tørr-fuktig lauveng med dunbjørk eller fjellbjørk i mellomborealnordboreal sone D1703 Varmekrevende, frisk, næringsrik høstingsskog med styvingstrær av D1801 edellauvtrær (alm, ask, lind) Varmekrevende, tørr, næringsfattig høstingsskog med styvingstrær D1802 av eik D1803 Varmekrevende, tørr høstingsskog med stubbelauvet hassel D1804 Frisk-fuktig høstingsskog med stubbelauvet gråor D1805 Frodig høstingsskog med stubbelauvet fjellbjørk 1400 1200 1000 800 600 400 D18 D17 D16 D15 D14 D13 D12 D11 D09 D08 D07 D06 D05 D04 D03 D02 D01 200 0 Ak Bu Fi He Ho Mr No Nt Op Os Ro Sf Te Tr Va Ve Øs Aa Figur xx. Fordelingen av naturtyper innenfor hovedtype kulturlandskap på antall av hver type i hvert fylke. Lokaliteter som ligger utenfor verneområder.

Tabell xx: Fordeling av hovednaturtypen Kulturlandskap på fylker og regioner. I fylkesoversikten er grensereservater fjernet for enkelthets skyld, mens regionoversikten er fullstendig. Fylkenavn D01 D02 D03 D04 D05 D06 D07 D08 D09 D11 D12 D13 D14 D15 D16 D17 D18 Total Ak 34 1 3 9 5 1 2 2 3 1 61 Bu 4 1 2 4 1 4 2 1 2 1 1 3 26 Fi 3 2 1 6 He 4 2 8 1 1 1 2 1 1 1 1 23 Ho 2 4 3 1 10 2 1 23 MR 4 1 35 3 1 20 2 1 1 68 No 6 3 7 1 13 2 4 6 1 43 NT 1 5 1 5 2 10 2 1 1 28 Op 3 1 3 14 1 2 1 2 27 Os 12 2 4 5 1 2 5 2 33 Ro 1 13 4 1 24 3 1 3 50 SF 4 3 11 3 12 1 2 1 1 38 ST 2 6 6 1 6 2 2 1 2 28 Te 3 1 4 2 1 1 1 2 15 Tr 1 1 3 5 VA 1 2 9 1 6 1 2 22 Vf 1 5 3 3 2 3 2 1 1 21 Øf 1 10 4 1 1 5 4 4 30 AA 1 7 1 9 Grand Total 87 30 11 145 39 14 102 16 12 18 18 21 12 14 11 2 4 556 Region D01 D02 D03 D04 D05 D06 D07 D08 D09 D11 D12 D13 D14 D15 D16 D17 D18 Total Midt 3 11 1 11 3 16 2 1 2 2 1 2 1 56 Nord 10 3 7 1 13 3 2 1 7 6 1 54 Vest 9 4 1 65 14 6 66 1 3 1 5 2 1 1 4 183 Øst 67 17 6 79 26 10 7 10 8 13 13 18 2 12 3 291 Grand Total 89 32 11 162 41 19 102 16 12 18 18 21 12 14 11 2 4 584