Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015
Vegnett - veglengder Veglengder 2014: Riksveger: Fylkesveger: Kommunal veg: Offentlig veg: 10 500 km 0 % grus 44 500 km 10 % grus 38 500 km 50 % grus 93 500 km Private veger: 124 000 km (inkl skogsveger) Forvaltningsreformen 2010: Riksveger: Fylkesveger: 27 000 km 27 000 km 50 % av trafikken foregår på riksvegnettet (11 %)
Trafikkarbeid
Vegens levetid og funksjonalitet En rekke faktorer påvirker levetiden og funksjonaliteten til en vegkonstruksjon Dette er ofte faktorer som samvirker og skaper komplekse utfordringer når det gjelder å forstå en vegkonstruksjons egenskaper og virkemåte Egenskapene vil også kunne endre seg mye fra en årstid til en annen
Påvirkningsfaktorer Viktige faktorer som vil kunne påvirke levetiden og funksjonen til en vegkonstruksjon er: Oppbygging/konstruksjon/grunnforhold: Materialegenskaper for de ulike lag i konstruksjonen Topografiske forhold Grunnforhold Dimensjoneringsmetoder Dreneringsforhold (åpen/lukket drenering) Tverrprofilutforming Ytre påvirkningsfaktorer: Trafikkbelastning Klimatiske forhold som nedbør og temperatur
Påvirkningsfaktorer En veg må være bygd opp slik at den tåler: Trafikkbelastninger - Totalvekt av kjøretøy - Aksellaster - Dekktrykk - Piggdekkslitasje Klimabelastninger - Vann - Frysing/tining - Sol, varme - Lave temperaturer
Håndbok N200 Vegbygging Statens vegvesen har egen håndbok som beskriver: Hvordan en veg skal bygges Hvilke materialer som kan benyttes i de enkelte lag
1960-tallet 1960: Slutt på bilrasjonaliseringen. Bil ble i løpet av få år allemannseie 11-12 % årlig vekst i biltrafikken på 60-tallet Stort behov for utbygging av vegnettet Vegnettets lengde økte med ca. 40% fra 1965 til 2000 Mekanisering av vegbyggingen, økt produktivitet Ønske om fast dekke til lav pris Oljegrus og Otta-dekke på lavtrafikkerte veger Asfaltgrusbetong mest brukt på høytrafikkerte veger Fortsatt mye grusveger
Mekanisering/Produktivitet
1970-tallet Piggdekk sliter hardt på asfaltdekkene Utvikling av mer slitesterke dekker og innføring av restriksjoner på bruk av piggdekk Stor aktivitet med dekkelegging, både pga overgang fra grus- til asfaltdekke, men også som følge av stor sporslitasje Behov for å øke bæreevnen
Tillatt ringtrykk 10 Tillatt lufttrykk (bar) 9 8 7 6 5 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 År Ikke lenger tillatt maksimalt ringtrykk på 9 bar?
Trafikkbelastning
Ringtrykk - Trafikkbelastning
Nedbrytning
1980-tallet Videre utvikling av asfaltdekker Miljøpigg introdusert Mykasfalt på lavtrafikkerte veger Oppjustering av tillatt aksellast på riksvegnettet Fra 8 tonn til 10 tonn med telerestriksjoner 9 tonnsveger oppskrives til 10 tonn
Tillatt aksellast Rv
1990-tallet Piggfrie vinterdekk med gode friksjonsegenskaper blir tatt i bruk Skjelettasfalt overtar for Asfaltbetong på høytrafikkerte veger Økt fokus på problemer med støy, svevestøv og friksjon Stort bæreevneprosjekt, BUAB, gjennomføres ved Veglaboratoriet Oppheving av telerestriksjoner i 1995 Systematisk registrering av tilstandsdata (spor og jevnhet) blir styrende for dekkevedlikeholdet
BUAB-prosjektet 1990-1994 Tillatt aksellast skrevet opp! Har ikke fulgt opp: Ringtrykk Hjulkonfigurasjon: Tvillingmonterte /enkeltmonterte hjul
Trafikkbelastning BUAB prosjektets (1994) konklusjon: Både aksellast og lufttrykk i dekkene bryter ned vegen: Mye av den nedbrytning som finner sted, og særlig i teleløsningen, er knyttet til svake bærelag. Det er først og fremst lufttrykket i dekkene som påkjenner bærelaget og for disse vegene er det derfor ikke helt logisk bare å håndheve aksellastrestriksjoner i teleløsningen. Begrensninger knyttet direkte til lufttrykket ville trolig ha vært minst like bra eller bedre, men administrativt kan dette være vanskelig å gjennomføre
2000-tallet Statens vegvesen regionaliseres og skiller ut produksjons-virksomheten i eget statseid entreprenørselskap, Mesta Stadig økende trafikkbelastning på vegnettet Framkommelighets- og miljøproblemer i stadig voksende byområder Forfall av eksisterende infrastruktur pga manglende fokus på vedlikehold
Trafikkøkning spesielt i byområder
Tungtrafikk på smale veger
Fra 2010 og fram til i dag Svevestøv blir et økende miljøproblem i stadig voksende byområder Restriksjoner på bilbruk diskuteres for de største byene Forfall av eksisterende infrastruktur pga manglende fokus på vedlikehold fortsetter Forvaltningsreformen fører mer vegansvar over fra stat til fylker
Utfordringer framover
Vegbredde og tungtrafikk ÅDT 0-1500 ÅDT 1500-4000
Trafikkbelastning Et vegdekke brytes ned av trafikklaster, klima og aldring. Trafikklastene står for 50-70% av den totale nedbrytningen. De viktigste faktorer for nedbrytningen av vegen er: Kjøretøyets akselkombinasjoner og aksellaster Ringtrykket i dekkene Last pr. hjul Fjæringssystem
10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 Modulvogntog Vegbredde [m] 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 Kjøretøy: Manøvreringsevne Fremkommelighet - vinterstid Infrastruktur: Tunnelsikkerhet Rekkverksstyrke Kantskader vegnett 2,00 Kurveradius [m]
Vogntoglengde og totalvekt LENGDE TOTALVEKT tonn Norsk vegnett 19,5 50 Tømmertransport 24 60 Modulvogntog 25,25 60 Utlandet i framtiden 32? 90? Norge i framtiden?? 12.03.2015
2003
2005
2006
Telehiv
Ringtrykksmåling 2010 Ringtrykksmåling 160 140 9 bar 120 Ringtrykk (psi) 100 80 60 40 Forhjul Drivhjul Boggi henger aks 1 henger aks 2 henger aks3 20 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Måling semitrailere med supersingel på tralle
Nedbrytning
Oppsummering God kunnskap om vegteknologi er viktig for å kunne gjøre riktige valg i planlegging, dimensjonering, bygging og forsterkning av veg! Viktig å bygge inn god nok kvalitet i vegen slik at denne, med normalt vedlikehold, fungerer i forutsatt levetid Med kvalitet menes kvalitet i alle ledd både i planlegging, bygging og i utførelsen
Økt kunnskap kombinert med Praktisering gir Økt kompetanse LYKKE TIL MED KURSET!