Status og utviklingstrekk for det europeiske markedet Einar Westre



Like dokumenter
Markedsutvikling i Nord-Europa Trender. Einar Westre, Næringspolitisk direktør Nett og marked EBL

Markedsintegrasjon i Europa, utviklingstrekk og konsekvenser. Einar Westre, EBL

Energimarkedspakke nr. 3 fra EU konsekvenser og muligheter for norsk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Norges energidager 2008

Temadager Regional- sentralnettet

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN

Bente Hagem Chair of the Board of ENTSO-E Europadirektør i Statnett. Smartgridkonferansen, 13. September

Hvilken innvirkning kan endringer i rammebetingelsene ha for kraftsystemet

NVEs utfordringer. EBLs vinterkonferanse, 4. april Agnar Aas vassdrags- og energidirektør

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Akureyri-erklæringen" Et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske elmarkedet. Nordisk Ministerråd

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Utfordringer i nett og marked nasjonalt og internasjonalt. Einar Westre, EBL

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Temadager Regional- og sentralnettet Aktuelle problemstillinger. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Sikker deling av data for pan-europeiske nettberegninger. Gerard Doorman NVE Energidagene,

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

NORD POOL SPOT - DET FYSISKE KRAFTMARKEDET I NORDEN OG BALTIKUM NORD POOL SPOT. Ellen Charlotte Stavseth Trading Adviser

Fornybardirektivet et viktig redskap

HVA KAN VINTERPAKKEN BETY FOR NORSK SMÅKRAFT?

EUs nye klima og energipolitikk

KL- S A K. Financial Transmission Rights (FTR)

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

Integrering og/eller konkurranse mellom børser innen eneri. Hans Randen Senior Vice President Business Development

Fremtidens klimakrav - konsekvenser for Norge

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Finere tidsoppløsning

Engrosmarkedet ny virkelighet

Europeisk Nettutviklingsplan 2014

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Energilovgivning i EU og betydningen for norske kraftselskap

Energipolitikk i et europaperspektiv Energirikekonferansen 9. august 2011

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer -

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Intradag auksjoner. Kjell Arne Barmsnes, Statnett NVE,

Energiproduksjon - Status og utfordringer

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Intradaghandel kommentarer og forslag til videre diskusjon for et helhetlig markedsdesign

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Nettselskapenes muligheter for tjenesteutsetting EBLs syn. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvor går europeisk energipolitikk? - bredde og dybde i koordineringen på EU-nivå

EØS bakgrunn, prinsipper og perspektiver

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

Balansekraft barrierer og muligheter

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Gjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007

NOR/310R T OJ L 233/10, p. 1-6

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

Samspill i EUs politikk konsekvenser for EUs målsetning om 20% fornybar energi? Utfordringer for norske energiaktører

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Norsk Elektroteknisk Komite 1

Future Role of DSO Oppsummering av CEER høring

Forskningsrådets bruk av bibliometri

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

EBL-konferansen Amsterdam mars NVEs prioriteringer de kommende årene. Agnar Aas Vassdrags- og energidirektør

HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter?

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

EUs 3. markedspakken. Norsk bransjes bidrag til klimaløsningen stimulerer regulering til dette?

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EBL temadag om Småkraft og Nett Balansehåndtering og FoS

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Forseminar - PTK-2012 Elsertifikatordningen Marit Lundteigen Fossdal Avdelingsdirektør, NVE

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Energipolitikk og lovgivning i EØS og i denne sammenheng CIP Programmet

Norske og europeiske rammer for utøvelse DSO-rollen

Betydningen av elektrisitet for mer miljøvennlig transport EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

NORD POOL SPOT. Isidora Micic Senior Adviser

Arbeidsplasser som gir helse

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

The benefits and effects of cross-border transmissions

Hvordan direktivet vil påvirke Europa i praksis

Transkript:

Status og utviklingstrekk for det europeiske markedet Einar Westre EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Europeisk energipolitikk to retninger Innføring av liberaliserte markeder Directive 96/92, El. Directive (2003), Regulation Cross Border Trade (2003), Directive SoS (2005).. Miljø/klimaperspektivet Kyoto 1997, Directives EC: Renewable Energy (2001), Emission Trading (2003), Co-generation (2004), Energy Efficiency (2006). Stor utfordring å håndtere såvidt ulike perspektiver samtidig som en skal utvikle effektive markeder. EC: Utviklingen har ikke vært tilfredsstillende. Nye tiltak er nødvendig 3. energipakken høsten 2007/januar 2008

EUs reguleringslandskap (nett) IS Cost recovery Revenue Cap (CPI-X) Revenue Cap (CPI-DEA) IRL GB Norway DK Sweden Finland Estonia Latvia Lithuania Price-Cap Yardstick Yardstick (MNA) Portugal Spain France NL BE. CH Germany Italy Poland CR SZ AT HU SL CR BH SB MN. AL RO BG FYROM. Greece NB! Innmatings- og uttakstariffer håndteres ulikt. Mange land har 0-tariff for produsenter. egne retningslinjer (EC), ennå ikke godkjent KIlde: Per AGRELL - UCL/CORE - 2007

Europeiske elmarkeder Organiserte markeder / børser, en forutsetning for et effektivt europeisk elmarked EC (møteplass markeder) Florence Forum ERGEG Regional Markets EEX APX Piebalgs (vinter 2007): Europe only needs one Power Exchange PowernextX

Europeiske spotpriser risikobilde Utfordring Kontinentale børser har tidvis ekstreme prisutslag som er vanskelig å hedge innen delmarkeder, men særlig mellom delmarkedene/prisområdene. Ønsker derfor å kjøpe kapasitetsrettigheter på mellomriksforbindelser. Vanskeliggjør innføring av markedskopling via spotmarkedene.

Kontinentale el-markeder - kjennetegn (1) Mange børser bygget mer eller mindre over samme lest nasjonalt perspektiv Aktiv handel over landegrensene, men tidvis betydelige flaskehalser Under stadig fokus: auksjonsprinsipper, nettselskapenes anvendelse av inntekter fra auksjon nettariffer - innmating (G), uttakstariffer (L) Engrosprisene har nærmet seg betydelig, men ulik/stor volatilitet i delmarkedene (særlig på timebasis) Euro som felles valuta har vært viktig for prissammenligning. Transparens: Tilgang til fundamental informasjon om markedene innad i landene og over grensene (tilgjengelig kapasitet på mellomriksforbindelser) har vært dårlig, men er i utvikling til det bedre

Kontinentale el-markeder - kjennetegn (2) Markedene under stadig påvirkning av sentrale organer/aktører Firensemøtet (el), Madridmøtet (gass) Sentrale premissleverandører: EC, ETSO, CEER/ERGEG I fremtiden EC, ENTSO, CEER og ACER Utfordring: Dominerende aktører i el-, men særlig i gassmarkedene. Et svakt fungerende gassmarked dominert av enkeltaktører kan utgjøre en trussel mot det fremtidige el-marked. Jfr. utfasing av kjerneenergi (Tyskland) og reduksjon av kullbasert el-produksjon gjennom introduksjon av gass som den sentrale primærenergikilde Tegn til bedring gjennom etablering av gassbørser, men det fundamentale problemet vil ligge i produksjonsoligopol Emisjonshandel / CO2

Handel sentrale punkter / utfordringer Auksjonsprinsipper på interconnectors / mellom markeder Implisitte (market splitting / market coupling) Eksplisitte Hybridløsninger Prissikring/hedging av basis risiko (prisområderisiko) langsiktige fysiske rettigheter disponert etter use-it-or-sell-it, eller likvide CfD / FTR (Financial Transmission Rights)? Børsene Harmonisering av gate closure absolutt nødvendig Ulike balansemarkeder Harmonisering er nødvendig Intraday handel innenfor et markedsområde mellom markedsområder (på interconnectors) elbas

EUs 3. energipakke - Kommisjonen foreslår følgende tiltak Effektivt skille mellom krafthandel/produksjon og nettvirksomhet. Endringer i Directive 2003/54/EC concerning common rules for the internal market in electricity. Videre harmonisering av myndighet og forsterket uavhengighet av nasjonale regulatorer. Endringer i Directive 2003/54/EC concerning common rules for the internal market in electricity. Etablere uavhengig mekanisme for samarbeide mellom nasjonale regulatorer - ACER. Ny forordning Regulation for establishing an Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER). Etablere en mekanisme for å forbedre TSO enes koordinering av nettdrift, nettsikkerhet og handel over grensene - ENTSO. Endringer i Regulation (EC) No 1228/2003 on conditions for access to the network for cross border exchanges in electricity.

3. Energipakke - Nytt og viktig for Norge Nye krav til nasjonale regulatorer - NRA. Nye krav til TSOer. Opprettelse av ACER og ENTSO. ENTSO får en tilsynelatende sterk posisjon, ACER virker relativt svak. Norges posisjon og rolle er uklar i disse organene. Viktig: Sikre Norge (som EEA land) god representasjon og påvirkningsmulighet.

Eldirektivet TSO-spørsmål (art. 8-12) Få endringer i oppgavene til de nasjonale TSO er. De nasjonale TSOer godkjennes og utnevnes av MS. TSO en skal være eiermessig skilt fra konkurranseutsatt virksomhet. ISO kan godkjennes under visse forutsetninger.

ACER oppgaver Sørge for et rammeverk for samarbeid mellom NRA. En generell rådgivende rolle. Begrenset individuell vedtaksmyndighet. Overvåkning generelt. (Spesielt ENTSO og det regionale samarbeide mellom TSO ene). Kan på forespørsel fra Kommisjonen eller på eget initiativ komme med synspunkter til Kommisjonen på alle saker som er av relevans for ACER. Utarbeide ikke-bindende guidelines.

ACER ift. ENTSO Gi uttalelse til Kommisjonen på foreslåtte statutter, liste over medlemmer og foreslåtte regler for prosesser. Overvåke hvordan ENTSO utfører sine oppgaver. Gi synspunkter til Kommisjonen når ENTSOs arbeidsprogram, investeringsplan eller tekniske- og markedsstandarder ikke sikrer ikke-diskriminering, effektiv konkurranse eller en effektiv fungering av markedet. Kan utforme synspunkter på ENTSOs utforming av tekniske standarder og markedsstandarder, på årlig arbeidsprogram og foreslått 10-års investeringsplan.

Konklusjoner Nasjonale regulatorer vesentlig styrket Organisatoriske utfordringer for OED og NVE. Avgrensningen til Konkurransetilsynet. Relativ sterk ENTSO, relativt svak ACER. Norges rolle i ENTSO og ACER usikker. Eiermessig skille viktig for fungering av markedet i EU, men løser ikke alle problemer. Investeringsproblemet er ikke løst!

Takk for oppmerksomheten!