Gjorde skulevegen til jungelgym



Like dokumenter
MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Rapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober

Kapittel 11 Setninger

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Periodeevaluering 2014

Verdien av minnelige avtaler

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Refleksjonsnotat for Mai.


Et lite svev av hjernens lek

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Fra frustrert tvillingmor til New York Maraton. Cecilie Josefsen da Silva 2014 ISBN

Opp nord Europas lengste trapp og tur til Kjerag

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Konsekvenser for barn og unges oppvekst vilkår:

En amerikansk drøm i Spydeberg

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Lisa besøker pappa i fengsel

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Mann 21, Stian ukodet

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Mindre endring av reguleringsplan for Osestadstrand

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

REGULERINGSPLAN FOR SELVIKÅSEN - MINDRE VESENTLIG ENDRING - GANGVEI

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Menigheten kalles til oktober

Kristin Lind Utid Noveller

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Egengodkjenning av "Detaljplan for Epleveien 23 ", Røren Hokksund. Saksordfører: Brit-Tove Krekling

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Mamma er et annet sted

To forslag til Kreativ meditasjon

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Refleksjonsnotat Januar

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

1 Innledning Prosess og besvarelser Oppsummering og konklusjon 7-8


Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Dette er Tigergjengen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

LINDERUDLIA HUSEIERFORENING

Sjømannskirkens ARBEID

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Askeladden som kappåt med trollet

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Egengodkjenning av "Detaljplan for Epleveien 23 ", Røren Hokksund. Saksordfører: Brit-Tove Krekling

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Tilrettelegging for ferdsel

KRYPENDE POST UKE 37

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

Du er nok på tur, Snurr!!

Hva er bærekraftig utvikling?

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

MIN SKAL I BARNEHAGEN

SANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Transkript:

Gjorde skulevegen til jungelgym Å planlegge for BARN I BEVEGELSE, 20.11.2014 Egil Bru Overaa

Agenda Hva motiverer barn til å gå og ta veivalg? Prosjekt Jungelsti fra Råvarden til Skeie skole et vellykket prosjekt Prosjekt Snarveien fra Holtaåsen til Skeie store utfordringer Hvordan forvalter vi snarveier, stier ved fortetning og byutvikling. Er samfunnsverdiene snarveier og stier representerer godt nok sikret og forvaltet? Eksempel fra reguleringsplan på Sørås hvor blir det av alle snarveiene. Verken de som reguleres inne eller de som ikke reguleres inn blir bygget.

Hva motiverer barn til å gå? Noen påstander fra meg: Barn tenker ikke på veien som en avstand til målet. For barn er veien bokstavlig talt målet. Veien er mer målet dess yngre barnet er. Barn med mye livlig fantasi har dette i seg lang opp mot voksen alder. Kanskje det er noe av dette vi bør etterstreve, som voksne, om vi vil holde oss unge til sinns? Barn tenker på en vei som en serie med interessante steder, minner og utordringer. Dess flere slike spesielle utfordringer dess gøyere vei. Voksne klarer å få frem de samme følelsene på Rallarvegen, Fløyen og lignende, men ikke på vei til bussen. Særlig ikke i en stresset og hektisk hverdag.

Hva motiverer barn til å gå? Denne typen events eller spesielle ting på veien kan være så mangt: En bratt skrent de kan gå, og kutte en sving. Et tre de kan holde i. En mur de kan ballansere litt på. En trapp det er mulig å skli på. Noen steiner en kan hoppe mellom. En stubbe. Jo mer utfordrene og mer sentrert på veien - desto bedre.

Hva er det verste på en vei - sett med barnas øyne? Det verste, i barnas øyne, er fortau. Særlig av den typen hvor man er sperret inne mellom et autovern og en fjellside eller et gjerde. Grunnen er at det er kjedelig og virker som en liten evighet for barn å gå i så monotone omgivelser. Denne typen fortau føler barn som en lang kjedelig inne sperring. Nesten som å være i bur. I tillegg er nærheten til biler i stor fart til dels skremmende, støyende og truende. Når jeg var barn og gikk fra Holtaåsen til Skjold Skole, hadde ikke byfortettningen nådd Sørås. Vi kunne velge mellom 4-5 skoleveier alle var mellom 2 og 2,5 km lange. De fleste gikk over private eiendommer som nå er bebygd. Vi valgte nesten aldri den korteste. Den korteste innebar et 7-800m langt fortau, av den typen jeg nevnte over. Det virket som en evighet. Vi gikk og gikk på disse 800 meterne og tenkte på når variasjonen kom. Endelig der var bekkalokket, nå er vi nesten halveis. Bare 400 meter igjen. Der er sprekken i asfalten. Nå er vi snart fredig med det kjedelige fortauet. Snart er vi fremme ved den bratte bakken hvor vi løper ned

En liten historie for å illustrere. Når jeg fortalte om dette til en annen på jobben kom han med en litt artig historie. Når sønnen hans var 8-9 år begynte det etter hvert å ta ham ekstremt lang tid å gå hjem fra skolen. De kunne ikke forstå hvorfor det plutselig tok så lang tid. En dag fulgte de ham på ruten og så alle snarveiene. De gikk på kryss og tvers og innom alle interessante ting langs veien.

Hva motiverer barn og voksne til å gå? Selv om barn kan velge en litt lenger vei for å unngå en kjedelig etappe, er kort vei selvfølgelig den viktigste suksessfaktoren for både voksne og barn. At veien er kort og effektiv er den beste belønningen man kan få. Det er ingen ting som er så demotiverende for barn som å måtte gå motsatt vei. Veier som følger bilveier går ofte motsatt vei av dit man skal til tider. Snarveiene våre er, etter min mening en viktig resurs som det blir stadig viktigere å ta vare på. Konklusjon Barn syns det er gøy å gå om: Veien er rask (snarveier) Veien er interessant Det er motiverende avbrekk som ikke skaper unødig hindring eller avstikkere

Jungelsti fra Råvarden til Skeie skole I Råvarden huseierlag hadde vi ønske om aktive barn. I styret satte vi oss et konkret mål om at alle (ca. 70) barna i de 45 husene skulle gå til skolen hver dag. Først fant vi en mulig trase for en bilfri snarvei. En av beboerne ga fra seg litt hage. Vi kontaktet grunneier som var positiv. Vi kontaktet byggesaksavdelingen som var positiv. Vi samlet inn penger og bygget på dugnad. Råvarden huseierlag består av småbarnsforeldre og det ble lett enighet.

Snarveien fra Holtaåsen til Skeie Store utfordringer! Byplanleggere, tidligere grunneiere og utbygger har samarbeidet om gode reguleringsplaner. Denne konkrete planen inneholder to lekeplasser og tre gangveier. MEN, ingen av disse er bygget. Samtidig blir området fortettet og alle andre gamle stier forsvinner. Ett av lekearealene er gitt dispensasjon til å bygge hus. Grunneierne som bor andre steder ønsker ikke at gangveiene/gangstiene/snarveiene opparbeides. Beboerne er i ulik alder og det er vanskeligere å bli enige om viktigheten av kort skolevei og gode snarveier. Grønn etat, byplanleggere er positive, men byggesak kan ikke bidra med noe. Hvem skal betale. Dette er ikke et huseierlag. Det er ikke organisert noen resursforvaltning. Så lenge grunneieren fremdeles eier området, gir ikke loven noen forvaltningsrett over området selv om det er regulert inn som gangvei eller gangsti.

0 av tre gangveier er bygget. 1 av to lekeplasser er bygget. 1 lekeplass har blitt gitt dispensasjon til hustomt.

Prosjektkart -Gangveien er tegnet inn -Beboerne ønsker den og vil gjerne bygge -Planavdelingen i kommunen trodde den var der. Den er på kartet. -Grønn Etat er positiv. Og deres jurist har vært på befaring -Byggesaks avdelingen sier de ikke har noen hjemmel til å godkjenne opparbeiding -Privat grunneier eier grunnen -Gangveien vil bli benyttet av mange og forenkle hverdagen. -Godt helse og miljø tiltak.

Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven 1 1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Har fellesskapet redskapene til dette når vi ikke har hjemmel til å få bygget en gangsti som er i en gyldig reguleringsplan. Jeg vil påstå at ved byplanlegging er eksisterende reguleringsplaner viktigere enn nye. Har planprosessen gode nok snarveier for å rette problemer og mangler i eksisterende reguleringsplaner. Er ikke det vel så viktig som regide systemer for nye planer. Har samfunnet sikret seg disse verdiene godt nok. Arealet til en tenkt gangvei eller lekeplass i London kan ha en verdi på 100 MNOK. Verdien av et slikt areal i Fana kan være 1-2M NOK. Er det riktig at grunneiere og utbyggere skal ha denne verdien og mulighet til å få dispensasjon til annen bruk? Når det er regulert og bestemt hva formålet skal være? Innen for 1 km fra de nevnte gangveien og i området for denne reguleringsplanen kommer det to bybanestopp. Det er vedtatt fortetning. Snarveiene her ville blitt benyttet av mange mennesker. Både skolebarn, kollektivpassasjerer, de som ønsker å gå til butikken, turgåere etc. Gangveiene og gangstiene er tegnet inn for å dekke et behov. Det er forsvunnet mange stier som tidligere dekket dette behovet. Bør grønn etat fokusere mer på stiene i områder med fortetning?

Lokalkunnskap for å forbedre kommunikasjon På Sørås går det en gammel sti mellom skolen og de nye tett befolkede boligområdene. Hvorfor blir ikke denne brukt som trase for gangvei? Den har en undergang under Flyplassveien. Den har en undergang under Grimseidveien. Ingen av disse benyttes i dag til noe. To ubrukte underganger! Hvorfor er det slik?

Underganger som ikke er i bruk Samtidig har det vært flere Ad-hoc aksjoner for å bedre gangveien her. Man har til og med laget fotgjengerovergang over den ene tunellen. Dette viser, etter min mening, at lokal detaljkunnskap er viktigere enn rigide prosesser.

Vis litt i kartet.

Det er billig og fremtidsrettet og satse på gode stier og snarveier! Om man ser for eksempel på Skeie er det nesten ingen retning man har gode skoleveier. Dette til tross for at skolen nå er svært stor og dekker store områder. Dette fører til unødig mye kjøring med alt det negative det fører med seg. Trondheim bruker i disse dager 150 MNOK på å finne og sikre snarveien sine. Kan Bergen gjøre noe lignende? Vi bør satse særlig på områdene rundt skolene og bybanestoppene. http://www.nrk.no/trondelag/bruker-150-millionar-pasnarvegar-1.11763051

Takk for meg